Håndtering av mulig ulovlige forhold i UNEs saker

Transkript

1 Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En IR godkjennes og revideres av UNEs direktør etter forberedelse av avdeling for faglig støtte og analyse (fagavdelingen). Saksnr. (360º) : 15/00567 Dato : Versjon : 02 Ansvarlig : Direktøren Saksbehandler : LFO Nummer : IR-09 Håndtering av mulig ulovlige forhold i UNEs saker Formål Gi føringer for når og hvordan UNE bør reagere når det avdekkes brudd på utlendingsloven, statsborgerloven eller annen lovgivning, samt legge til rette for en samordnet og effektiv oppfølgning av slike brudd..

2 Innhold 1 Innledning Sentrale utgangspunkter Hva er ulovlige forhold? Hva er de aktuelle reaksjonsformene? I hovedtrekk skal UNE håndtere ulovlige forhold slik: Forholdet til taushetsplikten Avgrensninger mot forhold som er regulert i andre styringsdokumenter mv Generelt Varslingsrutiner mv. som dekkes i andre interne retningslinjer eller rutiner Kommunikasjon med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Rapportering til departementet Bekymringsmelding til barnevernet Når klageren har brutt utlendingsloven Generelt Forhold UNE skal varsle UDI om Klageren har arbeidet ulovlig Klageren har fremlagt falske/forfalskede dokumenter Klageren har avgitt uriktig/falsk forklaring Forhold UNE ikke skal varsle UDI om Andre tilfeller der klageren har brutt utlendingsloven Når klageren har brutt andre lover Generelt Plikt eller adgang? Når skal UNE selv anmelde klageren til politiet? Plikt til anmeldelse i tilfeller som nevnt i strl (2005) 196 (strl ) Foreldelse Andre straffbare forhold Uriktig forklaring eller fremleggelse av falskt dokument overfor domstolen Anmeldelse i andre tilfeller Varsling til andre kontrollmyndigheter Generelt Forholdet til taushetsplikten Momenter ved vurderingen To særtilfeller Hva som skal fremgå av varselet Ulovlige forhold begått av tredjeperson/enhet Generelt En arbeidsgiver har en utlending uten gyldig arbeidstillatelse i sin tjeneste Herboende har avgitt uriktig forklaring eller fremlagt falske dokumenter Falsk forklaring eller fremleggelse av falskt dokument overfor domstolen Overtredelser av annen lovgivning Overtredelser av regelverk om trygd og sosiale ytelser Menneskehandel Andre overtredelser av utlendingsloven 108 begått av tredjeperson/enhet Særlig om brudd på statsborgerloven Prosessuelle rutiner Rutiner ved varsling til UDI Side 2 av 15

3 9.2 Rutiner når opplysninger skal gis kontrollmyndigheter eller ved anmeldelse til politiet Opplysninger til kontrollmyndigheter Anmeldelse til politiet Felles Side 3 av 15

4 1 Innledning 1.1 Sentrale utgangspunkter Det vises til pkt. 2.5 i IR-01 Saksbehandlingen i UNE. Når UNE gjennom saksbehandlingen blir kjent med ulovlige forhold, må vi vurdere om de kan og bør følges opp. Vurderingen vil bl.a. bero på om det å gi opplysninger om forholdet er forenlig med reglene om taushetsplikt etter forvaltningsloven (fvl) 13 flg. I så fall må UNE bl.a. se hen til hva slags ulovlig forhold det er tale om, hvor alvorlig forholdet er, om det ligger langt tilbake i tid, bevissituasjonen, om forholdet er kjent for andre og om disse ev. er nærmere til å reagere mv. Når det gjelder brudd på utlendingsloven, kan det være problematisk hvis UNE fremstår som det organet som har initiert sak om utvisning, tilbakekall eller andre reaksjoner overfor en utlending. Når UDIs avgjørelser påklages til UNE, vil det kunne reises spørsmål om habilitet og rollekonflikt. Når UNE varsler UDI om et forhold, må vi derfor være tydelige på at det ikke er tatt stilling til om f.eks. vilkårene for utvisning er til stede, og få frem at vi kun viser til at det foreligger et faktisk forhold. Det må også være tydelig at UNE ikke instruerer om en bestemt fremgangsmåte eller et bestemt resultat. Det er for øvrig viktig at ulovlige forhold ikke håndteres uformelt, f.eks. gjennom direkte kontakt mellom saksbehandler og personer i politiet eller UDI. 1.2 Hva er ulovlige forhold? Det kan i hovedsak skilles mellom to typer ulovlige forhold: Brudd på utlendingsloven eller statsborgerloven, dvs. regelverk som forvaltes av UNE (uavhengig av om bruddet også kan rammes av f.eks. straffeloven (strl)) Brudd på annen lovgivning, dvs. regelverk som forvaltes av andre organer eller etater Videre kan det skilles mellom ulovlige forhold begått av klageren, og ulovlige forhold begått av en tredjeperson/enhet. Når denne veilederen jf. IR-01 Saksbehandlingen i UNE pkt. 2.5 omtaler ulovlige forhold eller lovbrudd mv., betyr ikke det at det er tatt stilling til om det aktuelle forholdet gir grunnlag for straffereaksjoner eller forvaltningsmessige reaksjoner. Med «ulovlige forhold mv.» siktes det til forhold hvor det etter UNEs vurdering fremstår som om en lovregel objektivt sett er overtrådt. 1.3 Hva er de aktuelle reaksjonsformene? Dersom UNE velger å følge opp, er det tre aktuelle reaksjonsformer: Forvaltningsmessige reaksjoner, dvs. at forholdet følges opp i utlendingssaken, f.eks. gjennom å gjøre UDI oppmerksom på forholdet slik at UDI kan vurdere om det er grunnlag for utvisning eller tilbakekall av en tillatelse. UNE kan også vurdere om forholdet skal gi grunnlag for ikke å ta en klage til følge fordi det foreligger et forhold som nevnt i utl 59, selv om de øvrige vilkår for rett til tillatelsen er oppfylt. Gi opplysninger til andre forvaltningsorganer, normalt det organet som forvalter det aktuelle regelverket. Deretter blir det opp til dette andre forvaltningsorganet å vurdere om og ev. hvordan de vil følge opp. Anmelde forholdet til politiet, og la politi og påtalemyndighet vurdere om det ev. er grunnlag for reaksjoner. Side 4 av 15

5 Den første reaksjonsformen vil primært være aktuell når det ulovlige forholdet vil kunne ha betydning for den enkelte klagerens sak. Det kan også tenkes at UNE blir kjent med ulovlige forhold begått av andre utlendinger, og hvor det ulovlige forholdet vil kunne ha betydning for deres utlendingssak. De to øvrige reaksjonsformene vil kunne være aktuelle i begge tilfeller. Trolig vil det ofte dreie seg om ulovlige forhold knyttet til andre regelverk enn utlendingsloven (og statsborgerloven). 2 I hovedtrekk skal UNE håndtere ulovlige forhold slik: Når parten selv har begått lovbrudd: UNE skal varsle UDI om o ulovlig arbeid, jf. pkt o falske/forfalskede dokumenter, jf. pkt o bevisst uriktig/falsk forklaring, jf. pkt o andre tilfeller etter en konkret vurdering, jf. pkt. 5.4 UNE skal ikke varsle UDI om o ulovlig innreise eller opphold, oversittet utreisefrist og unndragelse fra effektuering, jf. pkt. 5.3 UNE skal anmelde til politiet o forhold som omfattes av avvergingsplikten, jf. strl (strl ), jf. pkt Tvangsekteskap, vold i nære relasjoner og kjønnslemlestelse er typetilfeller hvor dette kan være aktuelt. o falsk forklaring/fremleggelse av falske dokumenter for en domstol, jf. pkt o Andre tilfeller etter en konkret vurdering, jf. pkt UNE skal varsle andre kontrollmyndigheter om o utlendinger som har hatt opphold eller tillatelse under uriktig identitet, eller fremlagt falskt pass, jf. pkt. 6.3 (meldes til Skatt Øst) o andre tilfeller etter en konkret vurdering, jf. pkt. 6.3 Når en tredjeperson mv. har begått lovbrudd: UNE skal anmelde til politiet o bruk av arbeidere uten gyldig arbeidstillatelse, jf. pkt. 7.2 o tredjeperson som avgir falsk forklaring eller fremlegger falske dokumenter for en domstol, jf. pkt. 7.4 o forhold som omfattes av avvergingsplikten, jf. strl (strl ), jf. pkt. 7.5 o tilfeller av mistanke om menneskehandel, jf. pkt UNE skal varsle UDI om o herboende som avgir falsk forklaring eller fremlegger falske dokumenter, jf. pkt. 7.3 o andre tilfeller etter en konkret vurdering, jf. pkt. 7.6 Varsel til andre kontrollmyndigheter o Konkret vurdering av varsel til NAV, jf. pkt Side 5 av 15

6 Særlig om brudd på statsborgerloven (stbl): Konkret vurdering av anmeldelse for brudd på stbl 33, jf. pkt. 8 UNE skal varsle UDI om forhold som kan gi grunnlag for tilbakekall etter stbl 27, jf. pkt. 8 3 Forholdet til taushetsplikten Taushetsplikten vil normalt ikke være til hinder for å gjøre UDI oppmerksom på ulovlige forhold knyttet til en utlending. Når det kan være aktuelt å melde fra om et ulovlig forhold til andre offentlige etater, må UNE vurdere nærmere om reglene om taushetsplikt i fvl 13 flg. er til hinder for å utlevere opplysningene. Fvl 13b første ledd nr. 6 sier at taushetsplikten ikke er til hinder for at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger (jfr. også nr. 5) om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig av allmenne omsyn eller forfølgning av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver. Denne bestemmelsen vil være den mest relevante dersom det er ønskelig å anmelde et forhold til politiet eller gi opplysninger til andre kontrollorganer. Se mer om dette i FV-01 Taushetsplikt i utlendingssaker. 4 Avgrensninger mot forhold som er regulert i andre styringsdokumenter mv. 4.1 Generelt Denne veilederen, jf. pkt. 2.5 i IR-01 Saksbehandlingen i UNE, gjelder ikke når noen av UNEs ansatte anses som fornærmet i forbindelse med et straffbart forhold. Se IR Opptreden ved trusler og/eller vold for slike tilfeller, om en advokat har opptrådt i strid med advokatetiske retningslinjer. Dette følges opp etter rutinene i RB-28 Oppfølgning av kritikkverdige forhold hos advokater. 4.2 Varslingsrutiner mv. som dekkes i andre interne retningslinjer eller rutiner Kommunikasjon med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) UNE har egne retningslinjer for kommunikasjon med PST i IR Informasjonsutveksling mellom utlendingsforvaltningen og PST Rapportering til departementet Justis- og beredskapsdepartementet har i rundskriv GI-02/2014 instruert UNE om behandling av enkeltsaker etter utlendingsloven kapittel 14 Særskilte regler for saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Dette omfatter blant annet saker med klagere som antas å ha en ikke perifer tilknytning til terrornettverk, hvor klageren antas å drive flyktningspionasje, eller hvor klageren antas å utgjøre en trussel mot norske myndighetspersoner. Side 6 av 15

7 4.2.3 Bekymringsmelding til barnevernet Dersom UNE ved behandlingen av en utlendingssak mottar opplysninger om at et barn blir eller kan bli utsatt for omsorgssvikt, kan det foreligge en plikt til å oversende opplysninger om barnets omsorgssituasjon til barnevernstjenesten. Dette skjer i så fall ved at UNE sender en bekymringsmelding, jf. IR-05 Opplysningsplikt til barnevernet. 5 Når klageren har brutt utlendingsloven 5.1 Generelt Det er ikke hensiktsmessig å varsle UDI om ethvert brudd på utlendingsloven som vi blir kjent med under klagesaksbehandlingen. Nedenfor er det regnet opp hvilke brudd på utlendingsloven UNE skal varsle UDI om. Den vanligste reaksjonsformen ved brudd på utlendingsloven er en forvaltningsmessig reaksjon. Brudd på utlendingsloven kan medføre utvisning etter utl 66. Også reaksjoner som tilbakekall eller avslag på søknad om (fornyelse av) tillatelse er aktuelle konsekvenser. Forvaltningsmessige reaksjoner kan som hovedregel bare benyttes overfor utlendinger. Men brudd på utlendingsloven kan også medføre straff etter utl 108, også for norske statsborgere. UNE må først vurdere bevissituasjonen Før UNE sender varsel om et forhold til UDI, må UNE vurdere bevissituasjonen, siden det er lite hensiktsmessig å varsle UDI om forhold som ikke vil kunne bli fulgt opp. Det må derfor være holdepunkter utover en antagelse om at utlendingsloven er brutt. Opplysningene om det ulovlige forholdet bør være konkrete og identifiserbare. Hva som ikke skal stå i varselet UNE skal i varselet ikke gi utrykk for noen vurdering av om klagerens brudd på utlendingsloven kan anses som grovt, eller for øvrig vurdere om beviskravet er oppfylt. Hva varselet kan dreie seg om Varselet må gjelde forhold som ikke var kjent for UDI da UDI behandlet saken. UDI skal kun varsles én gang om samme forhold. 5.2 Forhold UNE skal varsle UDI om Klageren har arbeidet ulovlig UNE skal varsle UDI om en klagers ulovlige arbeid, dersom det ulovlige arbeidet har hatt en varighet på mer enn 6 måneder. Typisk kan UNE få kjennskap til dette gjennom omgjøringsanmodninger eller i nemndmøte hvor klageren oppgir å ha eller å ha vært i arbeid Klageren har fremlagt falske/forfalskede dokumenter UNE skal varsle UDI dersom klageren har fremlagt dokumenter som i klageomgangen er verifisert som falske/forfalskede, eller som av andre objektivt konstaterbare grunner fremstår som falske/forfalskede. Dette gjelder bare dersom dokumentet i seg selv (f.eks. pass) eller etter sitt innhold (f.eks. vigselsattest i familiesak) ville ha hatt vesentlig betydning for sakens utfall. Se også pkt Klageren har avgitt uriktig/falsk forklaring Dersom UNE som følge av verifisering eller andre objektivt konstaterbare grunner (f.eks. erkjennelse) blir kjent med at klageren har avgitt uriktig/falsk forklaring, skal UNE varsle UDI Side 7 av 15

8 om forholdet såfremt forklaringen gjelder forhold av avgjørende betydning for sakens utfall. Se også pkt Forhold UNE ikke skal varsle UDI om UNE skal ikke varsle UDI dersom bruddet på utlendingsloven består i ulovlig innreise eller opphold i Norge, oversittelse av utreisefrist eller unndragelse fra effektuering. Dette er forhold som normalt er eller vil bli kjent for UDI (eller politiet) på annen måte. 5.4 Andre tilfeller der klageren har brutt utlendingsloven De foregående punktene omhandler de mest praktiske tilfeller av brudd på utlendingsloven. I andre tilfeller må UNE vurdere konkret om UDI skal varsles. I en slik vurdering kan bl.a. følgende momenter trekkes inn: Om det ulovlige forholdet er knyttet til en sak i UNE, eller bare til UNEs generelle gjennomføringsansvar Om forholdet isolert sett ikke er alvorlig, men det dreier seg om gjentakende forhold, jf. vilkårene for utvisning i utl 66 Om det er klare bevis for at et ulovlig forhold har funnet sted. Jo mer alvorlig forhold, desto mindre skal til for at det er aktuelt å varsle UDI Om varsling om forholdet kan føre til en forsinkelse av, eller være til hinder for, en effektuering av et vedtak som innebærer at klageren skal forlate Norge 6 Når klageren har brutt andre lover 6.1 Generelt Plikt eller adgang? Som hovedregel har UNE ikke plikt til verken å anmelde et straffbart forhold, eller å informere andre kontrollmyndigheter om forholdet. I enkelte tilfeller kan det likevel foreligge en plikt til å inngi anmeldelse, selv om anmeldelsen vil omfatte forhold som er underlagt taushetsplikt. Foreligger det ikke plikt til å anmelde, kan taushetsplikten være til hinder for anmeldelse. Selv om taushetsplikten ikke er til hinder for at et ulovlig forhold blir anmeldt, må UNE likevel vurdere konkret om forholdet bør anmeldes. I en slik vurdering vil momenter som bevissituasjonen, lovbruddets art og omfang, strafferammen mv. være relevante. Jf. for øvrig FV-01 Taushetsplikt i utlendingssaker. I den utstrekning et ulovlig forhold skal følges opp, skal UNE også her som hovedregel varsle UDI som vurderer om og ev. hvordan forholdet skal følges opp. I noen tilfeller har UNE selv enten plikt til eller bør anmelde et forhold, eller UNE bør gi opplysninger om forholdet til den aktuelle kontrollmyndigheten, jf. de følgende punkter. 6.2 Når skal UNE selv anmelde klageren til politiet? Plikt til anmeldelse i tilfeller som nevnt i strl (2005) 196 (strl ) UNE kan ha plikt til å anmelde i kraft av avvergingsplikten, jf. strl (strl ). Bestemmelsen gir anvisning på straffansvar for den som unnlater å melde til politiet eller på annen måte søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt ved overtredelse av de nevnte straffebud. UNE må vurdere det straffbare forholdets art og alvor, og om det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Selv om handlingen allerede er foretatt, har UNE altså plikt til å anmelde klageren dersom følgene av den fortsatt kan avverges. Side 8 av 15

9 Dette kan være aktuelt dersom handlingen har påført en fornærmet fysiske eller psykiske skader som fortsatt består, og der en anmeldelse kan føre til at fornærmede får nødvendig oppfølgning og behandling. Utenfor de tilfeller som er omfattet av denne bestemmelsen, vil taushetsplikten kunne være til hinder for at UNE anmelder forholdet til politiet. 1 Se mer om dette i FV-01 Taushetsplikt i utlendingssaker. Noen typetilfeller gjennomgås nærmere nedenfor Foreldelse Ved vurderingen av om UNE bør anmelde et straffbart forhold, skal det legges vekt på om forholdet kan være foreldet iht. reglene i strl (2005) (strl til 69). Ved tvil om et forhold er foreldet, kan det anmeldes dersom det ellers er grunn til det Andre straffbare forhold Tvangsekteskap Tvangsekteskap er forbudt etter norsk lov, jf. strl (2005) 253 (strl annet ledd). I en situasjon med tvangsekteskap kan det foreligge brudd på noen av de i strl (strl ), nevnte straffebud. Klageren har f.eks. utøvd eller truet med fysisk vold for at referansen skal inngå ekteskap mot sin vilje, noe som vil kunne rammes av strl (2005) 263 og 264 (strl ) (trusler) eller strl 273 og 274 (strl ) (kroppsskade/ legemsbeskadigelse). Dersom noen av de bestemmelser som er nevnt i strl (strl ), første ledd er overtrådt, foreligger det en plikt til anmeldelse, og det er da mest nærliggende at UNE anmelder forholdet til politiet, uavhengig av om forholdet er kjent for UDI. Grensen mellom tvang og press kan være vanskelig å trekke. Er det bare utøvd press, vil situasjonen ikke være dekket av anmeldelsesplikten etter strl (strl ). I den utstrekning det er tvil om det er utøvd rettsstridig tvang eller press, bør UNE likevel anmelde forholdet. Dersom det ikke er plikt til å anmelde forholdet, kan UNE likevel anses å ha et ansvar for å veilede den berørte, slik at han eller hun kan ta kontakt med instanser eller personer som kan yte bistand. Et slikt ansvar kan muligens utledes av den generelle veiledningsplikten etter fvl 11, og er også fremhevet i vedlegg til regjeringens Handlingsplan mot tvangsekteskap Vold i nære relasjoner - særlig vold mot barn Dersom UNE får kjennskap til at klageren har utsatt en nærstående for vold, f.eks. at klageren mishandler sin ektefelle eller sine barn, kan det foreligge en plikt til å anmelde forholdet. Spørsmålet er også her om forholdet er dekket av noen av straffebudene som er nevnt i strl (strl ). Det typiske vil være strl (2005) 273 og 274 (strl ), som dekker tilfeller hvor barnet er eller vil bli utsatt for kroppsskade fra klagerens side. Dersom UNE får kjennskap til at det er eller vil bli begått slike lovbrudd, skal UNE anmelde forholdet til politiet uavhengig av om forholdet er kjent for UDI. I tillegg må UNE vurdere å varsle barnevernet i henhold til IR-05 Opplysningsplikt til barnevernet. En anmeldelse er ikke til hinder for en samtidig bekymringsmelding, og omvendt. 1 Det kan være tilfeller regulert i særlovgivning som ikke er omtalt i disse retningslinjene. Dette antas å være upraktisk for UNEs vedkommende, men skulle et slikt tilfelle bli oppdaget, må det håndteres i tråd med punkt 8 nedenfor. Side 9 av 15

10 Kjønnslemlestelse Kjønnslemlestelse er straffbart etter strl (2005) 284 og 285 (tidl. lov om forbud mot kjønnslemlestelse 1). Kjønnslemlestelse kan også bli rammet av strl (2005) 273 og 274 (strl ). Det vil således foreligge en plikt til anmeldelse dersom UNE har informasjon som tilsier at det straffbare forholdet mest sannsynlig vil finne sted. Også dersom kjønnslemlestelsen har skjedd, kan det foreligge en plikt til å anmelde klageren dersom følger av handlingen kan avverges. I slike tilfeller skal UNE anmelde klageren til politiet, med mindre UDI allerede har anmeldt forholdet. I tillegg må UNE vurdere å sende bekymringsmelding til barnevernet, jf. IR-05 Opplysningsplikt til barnevernet. Dersom opplysningene i saken tilsier at det straffbare forholdet mest sannsynlig ikke vil finne sted, kan det i stedet for anmeldelse sendes en bekymringsmelding til barnevernet Uriktig forklaring eller fremleggelse av falskt dokument overfor domstolen Dersom UNE blir kjent med forhold som tilsier at klageren har gitt bevisst uriktig/falsk forklaring eller fremlagt falske/forfalskede dokumenter overfor UNE/utlendingsmyndighetene, skal UDI varsles om forholdet, jf. pkt og Det å avgi bevisst uriktig forklaring eller legge frem falskt dokument innebærer også brudd på straffeloven, typisk strl (2005) 221 (uriktig forklaring) og 361 (dokumentfalsk) (strl og 182). Blir UNE kjent med at klageren har gitt bevisst uriktig/falsk forklaring eller fremlagt falske dokumenter overfor en domstol i en sak hvor UNE er part, er utgangspunktet at UNE selv anmelder slike forhold til politiet. I samråd med Regjeringsadvokaten kan UNE i tillegg vurdere om forholdet også bør gi grunnlag for begjæring til domstolen om gjenåpning, jf. tvisteloven kapittel 31. Dette vil være aktuelt når UNEs vedtak er kjent ugyldig, og avgjørelsen er rettskraftig. I slike tilfeller vil UNE være nærmest til å vite hvilke opplysninger klageren ga i retten. Selv om opplysninger er omfattet av taushetsplikten, må allmenne hensyn anses å begrunne at slike forhold blir anmeldt, jf. fvl 13 b nr. 6). Med mindre UNE begjærer gjenåpning, vil domstolen normalt ikke få kjennskap til det ulovlige forholdet, og derved heller ikke ha anledning til å vurdere oppfølging fra egen side. Det er en forutsetning for anmeldelse at bevissituasjonen er god, dvs. at det er objektivt konstaterbart eller rimelig klart at det dreier seg om uriktig forklaring og/eller falske/forfalskede dokumenter. Det må f.eks. trekkes en grense mot motstridende forklaringer og utvikling av et asylgrunnlag. Videre må det ulovlige forholdet ha eller kunne hatt avgjørende betydning for utfallet av saken Anmeldelse i andre tilfeller Det kan forekommesituasjoner der UNE ser at klageren har brutt andre lover enn utlendingsloven, og hvor UNE selv bør anmelde forholdet fremfor å varsle UDI. Dreier det seg om taushetsbelagte opplysninger, blir spørsmålet om det er ønskelig ut fra allmenne omsyn å anmelde eller på annen måte gi opplysninger om forholdet til politiet, jf. fvl 13b første ledd nr. 6). Se om dette vilkåret i FV-01 Taushetsplikt i utlendingssaker pkt Om UNE selv skal anmelde forholdet, må det dreie seg om relativt grove lovbrudd, med f.eks. strafferamme over 5 år, eller hvor utlendingen gjentatte ganger har begått mindre alvorlig ulovlige handlinger. UNE må også her vurdere bevissituasjonen konkret mht. hvor godt en anmeldelse vil kunne bli underbygget, og forutsetningen for at UNE anmelder vil være at bevissituasjonen tilsier at noen i UNE er nærmest til å forklare seg om forholdet. Side 10 av 15

11 6.3 Varsling til andre kontrollmyndigheter Generelt For en del tilfeller vil det være mest praktisk å varsle om det ulovlige forholdet til den kontrollmyndighet som er satt til å forvalte regelverket som er overtrådt. Det mest typiske vil være å varsle NAV når det foreligger (mistanke om) overtredelser av trygderettslig eller annet regelverk som NAV er satt til å forvalte. UNE er f.eks. kjent med at klageren får utbetalt ytelser som forutsetter at man har lovlig opphold, til tross for at klageren oppholder seg ulovlig i riket Forholdet til taushetsplikten Allmenne hensyn tilsier at UNE kan videreformidle slike opplysninger til andre kontrollmyndigheter uten hinder av taushetsplikten, jf. fvl 13b nr. 6. Jf. også FV-01 Taushetsplikt i utlendingssaker, pkt Momenter ved vurderingen Momenter ved vurderingen av om UNE skal sende opplysninger til NAV eller andre kontrollmyndigheter, kan f.eks. være varigheten av de antatt uriktige utbetalingene, størrelsen på beløpene, ev. opplysninger om årsaken til de uriktige utbetalingene, eller om andre instanser må antas å være kjent med utbetalingene To særtilfeller To særtilfeller nevnes spesielt. UNE har flere ganger behandlet saker der utlendingen har oppholdt seg i Norge eller hatt tillatelse under uriktig identitet. UNE skal sende melding om slike forhold til skattemyndighetene (Skatt Øst). Dette gjelder uavhengig av om opplysningene var kjent for UDI da UDI behandlet saken, eller om de er fremkommet i forbindelse med UNEs behandling av en sak. Det samme gjelder dersom UNE blir kjent med at klageren har fremlagt falsk/forfalsket pass Hva som skal fremgå av varselet Når opplysningene formidles til kontrollmyndigheter, f.eks. NAV, skal det fremgå at UNE har fått opplysningene gjennom behandlingen av klagerens utlendingssak, og at UNE ikke har foretatt undersøkelser med sikte på å avklare om det foreligger regelbrudd mv. UNE skal redegjøre for hvilke opplysninger vi har mottatt i forbindelse med behandlingen av en sak, og ev. opplysninger fra utlendingssaken som det kan være relevant for NAV å kjenne til. F.eks. at klageren ikke lenger har lovlig opphold i Norge. 7 Ulovlige forhold begått av tredjeperson/enhet 7.1 Generelt I noen tilfeller vil det være riktig også å følge opp mulig ulovlige forhold begått av andre enn klageren. Herboende kan f.eks. motta stønader fra NAV som han/hun ikke har krav på, en arbeidsgiver har hatt en utlending i arbeid som ikke har arbeidstillatelse, et vitne har avgitt falsk forklaring i retten etc. Også her vil UNE måtte se hen til reglene om taushetsplikt. Om UNE f.eks. mottar opplysninger om en tredjepersons økonomiske situasjon, og ser at han/hun mottar ytelser som vedkommende ikke skal kunne motta ut fra de opplysninger UNE sitter med, vil opplysninger om hva som er den faktiske situasjonen ikke nødvendigvis være underlagt taushetsplikt. Hvis f.eks. en referanse bor sammen med utlendingen, samtidig som referansen mottar stønad basert på at referansen bor alene, vil det å opplyse om at de bor sammen normalt ikke bety at det gis en opplysning om noens personlige forhold, jf. fvl 13 første ledd 1). Side 11 av 15

12 Se for øvrig FV -01 Taushetsplikt i utlendingssaker. 7.2 En arbeidsgiver har en utlending uten gyldig arbeidstillatelse i sin tjeneste Å gi arbeid til personer uten gyldig arbeidstillatelse er straffbart etter utl 108 tredje ledd bokstav a. Skyldkravet er grov uaktsomhet eller forsett. Dersom UNE blir kjent med et slikt forhold, og det synes klart at det ulovlige arbeidsforholdet har hatt en varighet på minst 6 måneder, skal forholdet anmeldes til politiet. 7.3 Herboende har avgitt uriktig forklaring eller fremlagt falske dokumenter Etter strl (2005) 221 (strl ) er det straffbart å avgi uriktig forklaring eller fremlegge falske dokumenter til offentlig myndighet, jf. strl (2005) 361 (strl ). Også etter utl 108 annet ledd bokstav c er det straffbart å gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i sak etter loven. Dersom UNE blir kjent med at en herboende i forbindelse med en sak etter loven har avgitt uriktig forklaring eller fremlagt falske dokumenter, skal UDI varsles om forholdet dersom 1) herboende ikke selv bidro til å avklare at forklaringen var uriktig eller dokumentene var falske. Det er ikke avgjørende om herboende i etterkant har innrømmet at forklaringen var uriktig, eller at dokumentene var falske, 2) det er grunn til å anta at herboende må ha visst at forklaringen var uriktig eller at dokumentene var falske, og 3) UDI ikke har vært kjent med forholdet tidligere 7.4 Falsk forklaring eller fremleggelse av falskt dokument overfor domstolen Når en tredjeperson har avgitt forklaring eller fremlagt dokumenter overfor domstolen i forbindelse med at domstolen har prøvd gyldigheten av en avgjørelse fra UNE, og UNE i ettertid blir kjent med at forklaringen var bevisst uriktig eller dokumentet var falskt/forfalsket, skal UNE anmelde forholdet, jf. også pkt I samråd med Regjeringsadvokaten skal også UNE vurdere om saken skal begjæres gjenåpnet, jf. tvl kapittel 31, dersom UNEs vedtak er kjent ugyldig av domstolen. 7.5 Overtredelser av annen lovgivning Se pkt , og over. Tilsvarende gjelder når UNE får opplysninger om at en tredjeperson er (mulig) overtreder. Det kan f.eks. foreligge opplysninger om at en tredjeperson kan komme til å tvangsgifte klageren eller en tredjeperson, eller herboende referanse utsetter klageren/tredjeperson for vold. Slike tilfeller omtales ikke særskilt her Overtredelser av regelverk om trygd og sosiale ytelser UNE kan få informasjon som kan tyde på at en tredjeperson uberettiget mottar sosiale eller trygdemessige ytelser. I slike saker tilsier allmenne hensyn at UNE kan formidle opplysningene til NAV. Momenter ved vurderingen av om UNE bør videreformidle opplysningene til NAV, kan f.eks. være varigheten av de antatt uriktige utbetalingene, størrelsen på beløpene, ev. opplysninger om årsaken til de uriktige utbetalingene, og om andre instanser må antas å være kjent med om utbetaling finner sted på uriktige forutsetninger Menneskehandel Menneskehandel er straffbart etter strl (2005) 257 og258 (strl ), men er heller ikke blant de straffbare forhold som er dekket av strl (strl ). Dette omtales her ettersom dette normalt kun vil aktualisere seg ved at UNE får kjennskap til at klageren har vært offer for menneskehandel, og ikke selv vært menneskehandler. Side 12 av 15

13 Det straffbare forholdet kan være dekket også av andre straffebud som er omfattet av avvergingsplikten, jf. pkt over. Typisk vil dette være tilfeller av kroppsskade ((strl (2005) 273 og 274) (strl )), frihetsberøvelse ((strl (2005) ) (strl )), og seksuallovbrudd ((strl (2005) kap. 26) (strl 1902 kap. 19)). Dersom UNE får kjennskap til at noen har begått slike lovbrudd, skal UNE anmelde forholdet til politiet. Se FV-05 Identifisering og oppfølgning av ofre for menneskehandel for nærmere informasjon til bruk ved vurderingen. 7.6 Andre overtredelser av utlendingsloven 108 begått av tredjeperson/enhet Hvis UNE blir kjent med at en tredjeperson/enhet har begått andre overtredelser av straffebestemmelsen i utl 108, må vi konkret vurdere å varsle UDI. Elementer i vurderingen kan være forholdets alvor, (den potensielle) betydningen for utfallet av forvaltningssaken, hvorvidt forholdet ble avdekket med eller uten hjelp fra overtrederen, hvilken grad av skyld som synes å foreligge, og om det foreligger formildende omstendigheter. 8 Særlig om brudd på statsborgerloven Statsborgerloven (stbl) har en egen straffehjemmel i 33 første ledd. Det fremgår av denne at Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven her, eller medvirker til dette, straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler. UNE må vurdere konkret om et forhold skal anmeldes til politiet. Et sentralt moment er om beviskravet kan anses oppfylt, dvs. at det ikke er rimelig tvil om at klageren eller tredjeperson har gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger. Videre må UNE vurdere hvilken betydning opplysningene har hatt for utfallet av en sak, hva enten det dreier seg om klagerens sak eller en annen sak. Hvis de uriktige eller villedende opplysningene ikke har hatt betydning, bør utgangspunktet være at UNE ikke anmelder forholdet. Taushetsplikten er ikke til hinder for at UNE anmelder forhold som nevnt i stbl 33 til politiet. Anmeldelse av et slikt forhold har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver, jf. fvl 13b nr. 6. Se for øvrig FV-01 Taushetsplikt i utlendingssaker om personlige opplysninger i utlendingssaker. UNE bør kort bemerke hvorfor allmenne hensyn krever påtale, men det vil være opp til påtalemyndigheten å avgjøre spørsmålet. Hvis UNE skal anmelde forholdet, skjer dette i tråd med rutinene beskrevet under pkt Det er en viss adgang til tilbakekall av statsborgerskap etter stbl 27. Dersom UNEs saksbehandling avdekker forhold som kan gi grunnlag for tilbakekall etter 27, skal UNE varsle UDI i tråd med rutinene beskrevet i pkt Prosessuelle rutiner Når det gjelder avgjørelsesnivå mv., se IR-01 Saksbehandlingen i UNE pkt Dersom det er aktuelt å anmelde et ulovlig forhold til politiet eller å gi opplysninger til kontrollmyndigheter, må UNE som nevnt først vurdere forholdet til taushetsplikten. Vurderingen foretas av det organisasjonsnivå som treffer beslutning om anmeldelse eller varsel. Side 13 av 15

14 9.1 Rutiner ved varsling til UDI Varsel til UDI skrives i et eget brev, og skal arkiveres i 360 under saksnr. 12/00240 Varsel til UDI. Saksbehandler sender varselet til UDI via Postklienten i DUF. I tilfeller der varselet gjelder personer som ikke har sak i DUF, f.eks. arbeidsgivere eller referansepersoner, skal varselet sendes via Postklienten i DUF i tilknytning til den saken som gjorde at UNE ble kjent med det ulovlige forholdet. Kopi av varselet skal også legges i DUF i den saken som gjorde at UNE ble kjent med det ulovlige forholdet. Det skal ikke sendes kopi til den utlendingen saken gjelder. Det skal fremgå av varselet hva slags ulovlig forhold det dreier seg om, hvordan forholdet kom til UNEs kunnskap, om vedkommende har blitt gjort kjent med UNEs kunnskap om forholdet, og at UNE oversender opplysningen til UDI for nærmere vurdering. Det skal også fremgå at oversendelsen skjer i henhold til interne retningslinjer, og at UNE ikke har vurdert om forholdet kvalifiserer til en forvaltningsmessig eller annen reaksjon, og at oversendelsen ikke skal forstås som at UDI blir instruert. 9.2 Rutiner når opplysninger skal gis kontrollmyndigheter eller ved anmeldelse til politiet Opplysninger til kontrollmyndigheter Opplysninger til en kontrollmyndighet gis i eget brev, og skal arkiveres i 360 på egen generell sak. For varsel til NAV er saksnr. 12/00241 Varsel til NAV, for andre kontrollorganer er saksnr. 12/00242 Varsel til andre kontrollorganer. Brevet går fra avdelingen, men skrives og sendes av saksbehandler. Brevets overskrift skal alltid være «Varsel om mulig ulovlig forhold». Varsel til NAV sendes til: NAV Kontroll Øst v/ellen Rasmussen Postboks 7061 St Olavs plass 0130 OSLO Varsel til skatteetaten sendes til: Skatt øst Oslo Postboks 9200 Grønland 0134 Oslo Det må fremgå klart av brevet hva som er objektivt konstaterbare fakta, og hva som er UNEs vurderinger. Det må fremgå hvordan UNE har fått opplysningene, om UNE har undersøkt riktigheten av opplysningene, og at det vil være opp til kontrollorganet selv å vurdere ev. videre oppfølgning Anmeldelse til politiet Anmeldelse til politiet skjer i eget brev, og arkiveres i 360 under saksnr. 11/ En anmeldelse skal inneholde alle opplysninger som UNE anser som nødvendige for påtalemyndighetens vurdering av saken. Om mulig skal opplysningene dokumenteres. Det må også her fremgå klart hva som er objektivt konstaterbare fakta og hva som er UNEs vurderinger. Anmeldelsen må signeres personlig av direktøren eller av en annen fra UNE med særskilt fullmakt fra direktøren. Anmeldelsen sendes Oslo politidistrikt Felles Side 14 av 15

15 Kopi av brevet til kontrollmyndigheten eller anmeldelsen skal legges inn i DUF i den saken som gjorde at UNE ble kjent med det ulovlige forholdet. Det skal ikke sendes kopi til utlendingen saken gjelder. UDI skal ha kopi av UNEs anmeldelser til politiet og oversendelser av opplysninger til kontrollmyndighet. Ketil Larsen (sign) fung. direktør Side 15 av 15