Den norske arbeidslivsmodellen som konkurransefortrinn: forutsetninger og trusselbilder

Transkript

1 Den norske arbeidslivsmodellen som konkurransefortrinn: forutsetninger og trusselbilder Norsk Arbeidslivsforum 16. april 2013

2 Forutsetninger for den norske modellen Spørsmålet er: Hvor lenge kan annerledeslandet basere seg på flaks? (DN ) 2

3 Forutsetninger for den norske modellen I dag sitter vi på den grønne gren. Men hvorfor er vi så strålende? Svaret er to ting: Det ene er olje og det andre er gass. - Knut Anton Mork, Handelsbanken (DN ) 3

4 Den norske modellen på sentralt nivå Kilde: Yrkesaktive medlemmer som andel av alle lønnstakere, OECD 4

5 Den norske modellen på sentralt nivå Ulikhet (Gini) BNP per innbygger i 1000 USD, kjøpekraftskorrigert 5

6 Den norske modellen på sentralt nivå Forutsetningen for en fortsatt velstandsutvikling for det arbeidende folk er veldrevne og økonomisk sunne bedrifter som kan gi de ansatte et trygt og stadig bedre ervervsgrunnlag. Derfor er det en viktig oppgave for fagorganisasjonen i hver bedrift og bransje å medvirke til en heving av produktiviteten. LOs produktivitetsprogram,

7 Den norske modellen på sentralt nivå Høyesterett i verftsdommen: Den norske lønnsforhandlingsmodellen er karakterisert ved stor grad av koordinering i forhold til mange andre land. ( ) Modellen hviler blant annet på erkjennelsen av at lønnsdannelsen over tid har avgjørende betydning for nivået på arbeidsledigheten, mens reallønnsutviklingen først og fremst er knyttet til produktivitetsutviklingen. ( ) Et velfungerende system for lønnsdannelse bidrar til å holde arbeidsledigheten lav, yrkesdeltakelsen høy og gir gode rammebetingelser for virksomhetene. (NOU 2009:10, s. 179) Sentralt koordinert lønnsdannelse gjør det dyrt å være dum, men billig å være smart: De lavproduktive blir priset ut, mens man belønner de høyproduktive med relativt sett lave lønnskostnader. 7

8 Den norske modellen på lokalt nivå Produktivitetsspørsmålene kan bare løses såframt de enkelte arbeidere, funksjonærer, arbeidsledere og bedriftsledere i fellesskap går inn for et åpent og tillitsfullt samarbeid. LOs produktivitetsprogram,

9 Skifter maskiner ud med billige polakker Underbetalte østarbejdere udkonkurrerer maskiner i byggeriet. 3F vil hæve lønnen for østarbejdere. Den teknologiske udvikling er slået om i bakgear på mange danske byggepladser. Lønnen til østarbejdere er nu så billig, at de opgaver, danske håndværkere er vant til at bruge maskiner til, bliver løst med håndkraft. Udenlandske firmaer dropper gravemaskiner og kraner og sætter østarbejdere til at løfte, slæbe og grave i stedet. Sådan lyder opråbet fra flere tilsynsførende fra Arbejdstilsynet, der ligesom arbejdsgiverne i Dansk Byggeri er bekymrede over tilbageskridtet i branchen. 9

10 Trusselbilde: innleie erstatter ansettelser Norsk Industris konjunkturrapport 2013: Flere bedrifter har mange hundre innleide arbeidere fra EØS-land, og minst én bedrift har over 1000 innleide Innleide organiserer seg ikke, har større ulykkesrisiko, og lavere produktivitet Gale insentiver: Bruke flest mulig folk, skrive flest mulig timer (vs akkord: Færrest mulig folk, kortest mulig tid, minst mulig oppretting) Arbeidslivets organisasjoner svekkes: En kjerne faste ansatte med et hav av innleie rundt. Svekker forhandlingsstyrken, lokalt så vel som sentralt. Svekker på sikt også evnen til å koordinere lønnsdannelsen NordMod2030: Modellen er ingen à la carte -meny! 10

11 Trusselbilde: Hvem skal ta grep? Kartlegging av byggebransjen 2010 og 2011: Over halvparten var innleid Konkurransesituasjonen umuliggjør de kloke valgene på lengre sikt Enighet om alvoret: Konsekvenser for fagopplæring, produktivitet, kvalitet. Økende tvil om lønnsomheten også Trygla om å bli tukta og tøyla: Så lenge konkurrenten velger slik, må vi gjøre det samme De tillitsvalgte beskriver gisselsituasjoner: Godtar dere ikke, vinner vi ikke anbudet. Innleie prises inn allerede i anbudsprosessen 11

12 Trusselbilde: Fra selvstyre til kontroll Gjør det vanskeligere å skape en samarbeidskultur der man raskt finner løsninger på problemer som oppstår, og avskaffer de selvdrevne arbeiderne som finner løsninger selv. Gjelder også grunnarbeiderne, som smører byggeplassen og får prosessene til å flyte Innleide har vanskeligere for dette: Selv rotnorske føler behov for å spørre, engstelige for å gjøre noe galt. Sjelden at eget initiativ belønnes Kulturelle utfordringer: Språkvansker, men også i rene etniske lag merker man kommandokultur: Eksempel mastmontører for Statnett 12

13 Tilbake til start? Alt tankearbeid i samband med arbeidsoppgavens utførelse bør så langt mulig overflyttes fra verkstedet til en sentral planleggingsavdeling (F. W. Taylor, The Principles of Scientific Management, 1911) vs Samarbeidet mellom ledere, tillitsvalgte og ansatte er på et høyt nivå i norske bedrifter. Det gir effektiv produksjon, godt arbeidsmiljø og høy konkurranseevne. Nå blir denne samarbeidsformen utfordret. Vi bør gjøre mer av det som har vist seg å virke best: å sørge for liten avstand mellom ansatte og ledelse og ha et tett samarbeid om utviklingsoppgaver (Henrik Finsrud, forsker ved AFI) 13

14 Hvor mye juling tåler den norske modellen? NHO: Frontfagsmodellen er fleksibel. ( ) Den norske modellen er robust. Professor Ragnar Nymoen: På arbeidsgiversiden vil en varig mulighet til å ansette arbeidskraft til en lavere timelønnskostnad enn den tariffavtalte, gjøre det mindre aktuelt for bedrifter å delta i arbeidsgiverorganisasjoner som kan inngå kollektive tariffavtaler. ( ) (Det vil) endre symmetrien i arbeidslivsrelasjonen, og det vil endre konkurranseforholdene mellom norske og utenlandske arbeidstakere, og mellom bedrifter som arbeidsgivere. 14

15 Hvor mye juling tåler den norske modellen? En kan forvente følgende effekter: 1. Svekkelse av arbeidstakersiden: Redusert velferd, press på norske lønninger 2. Redusert samfunnsnytte av oppgjørene i frontfaget 3. Lavere grad av koordinering og dårligere samarbeidsklima 4. Lavere organisasjonsgrad 5. Økte lønnsforskjeller, mellom avtaleområder og sektorer i arbeidslivet, men også mellom husholdninger og enkeltmennesker. 15

16 Konsekvenser Når det organiserte arbeidslivet svekkes, vil det kunne bryte ned også andre forhold som er avgjørende for samfunnsøkonomien: ved å bryte ned tillit, en form for sosial kapital som i seg selv sikrer fleksibilitet og omstillingsevne ved å legge press på velferdsordningene: Direkte ved å svekke skatteinngangen og øke sykefraværet, indirekte ved å fremme trygdemisbruk og skepsis til ordningene ved å skape uro og konflikter i arbeidslivet, og svekke den sentrale lønnsdannelsen/frontfagmodellen ved å svekke tiltroen til åpenhet og globalisering, og fremme proteksjonistiske strategier både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden 16

17 Likebehandlingsprinsippet som løsning? Kunne vært en mulighet til å sikre større investeringer i arbeidskraften, men dessverre legges det langt mer krefter i å omgå regelverket enn i å finne løsninger Blitt en drivkraft for ytterligere forverring: Gamle sjauer-kategorier gjenoppstår. Ingen som søker etter fagarbeidere, for de må jo reellt likebehandles Én mulig løsning: Kraftig heving av minstelønningene. 17

18 Forslag til LO-kongressen Den norske arbeidslivsmodellen med et inkluderende arbeidsliv forutsetter at alle på arbeidsplassen kan kommunisere med hverandre. Språk og kommunikasjon er viktig for å forhindre skader og ulykker, forstå arbeidsrutiner og regler, samt å bli inkludert i arbeidsfellesskapet. Fellesforbundet mener derfor det er viktig at utenlandske arbeidstakere sikres den nødvendige opplæring i språk og arbeidskultur. 18