MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 0900 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. Lovlige forfall meldes til servicekontoret på telefon Før behandling av sakene vil det bli gitt følgende orienteringer: Fiber/bredbånd v/næringssjef Øyvind Toft Alternativ barnehageforslag/-ønsker ved interessegruppe Forslandsdalen veg og kraftutbygging v/ordfører Sentrumsutvikling v/ordfører Budsjettprosess v/rådmann SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 150/12 11/169 OVERORDNET SAMARBEIDSORGAN (OSO) - HELGELANDSSYKEHUSET OG KOMMUNENE ENDRING AV VEDTEKTER 151/12 12/1085 STØTTE TIL KVITING LYSFORENING 152/12 12/1213 RETNINGSLINJER FOR ELEVFLYTTING MELLOM LEIRFJORD OG ALSTAHAUG KOMMUNE 153/12 12/1064 FORTSATT SKOLEGANG I ALSTAHAUG 154/12 12/1208 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE I LEIRFJORD KOMMUNE 2011/ /12 12/913 LOKAL FORSKRIFT OM BRUK AV VANNSCOOTER I LEIRFJORD KOMMUNE 156/12 12/194 GBNR 058/091 - TILBYGG 157/12 12/1206

2 GBNR 058/312 -LAGER/UTHUS 158/12 12/1163 GBNR 058/368 - BOLIG 159/12 12/887 GBNR 101/004 - NAUST 160/12 12/766 GBNR 101/080 - OMBYGGING OG BRUKSENDRING I STRID MED GITT TILLATELSE 161/12 11/1386 GBNR 095/007 - BRUKSENDRING FRA FRITIDSBOLIG TIL BOLIG Leirfjord, Magnar Johnsen ordfører

3 Sak 150/12 OVERORDNET SAMARBEIDSORGAN (OSO) - HELGELANDSSYKEHUSET OG KOMMUNENE - ENDRING AV VEDTEKTER Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: 024 G00 Arkivsaksnr.: 11/169-7 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 150/12 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret i Leirfjord kommune støtter vedlagte forslag til vedtektsendring utarbeidet av fagmiljøet på Helgeland. Kommunestyret ber de kommunale representantene i OSO fremme foreslåtte vedtektsendringer i neste OSO-møte, med tanke på behandling og implementering. Dersom ikke vedtektsendringene realiseres, ber kommunestyret om å få saken tilbake til ny vurdering og behandling. Saksutredning: Det har vist seg gjennom samhandlingsforhandlingene at Helgelandskommunene ved å stå sammen får god gjennomslagskraft. Evaluering i etterkant viser at store felles saker, som håndtering av samhandlingsreformen, er hensiktsmessig og verdifullt for kommunal sektor å samle seg rundt. Hvordan Helgelandskommunene har håndtert samhandlingsforhandlingene har blitt lagt merke til også nasjonalt. Så langt Forhandlingsutvalget bekjent har ingen andre kommuner i Norge hatt så stor innflytelse på forhandlingsprosessen som kommunene på Helgeland. Det er også gjort politiske vedtak i de fleste kommunene på Helgeland som støtter videre arbeid gjennom et felles Forhandlingsutvalg der dette er nødvendig og hensiktsmessig også framover. Erfaringene fra samarbeidet sett fra kommunenes side er udelt positive, selv om arbeidet har vært, og kommer til å bli, arbeidskrevende. Det vurderes imidlertid at arbeidsbelastningen ligger i samhandlingsreformens natur, og ikke i samarbeidsformen som er valgt for å klare å imøtekomme reformen. Gjennom vårens forhandlinger har det kommet tydelig fram at kommunene ved Forhandlingsutvalget, støttet av et samlet fagmiljø fra kommunene på Helgeland, står langt fra sykehusets syn på hvilken rolle OSO skal ha i det helsepolitiske/helseadministrative landskapet på Helgeland framover. Dette omhandler også hvordan framtidige samhandlingsavtaler skal forhandles, samt hvordan eksisterende avtaler skal revideres. Det er inngått protokoll fra de gjennomførte forhandlingene, der det fremkommer at man har hengepunkter i avtalene der det ikke er oppnådd enighet. Disse punktene skal etter planene videreforhandles i september. Alle disse punktene henger sammen med partenes ulike forståelse av OSOs rolle. Et samlet og samstemt fagmiljø på Helgeland mener at samhandlingsavtalene ikke bør behandles i OSO. Å behandle avtalene i OSO er etter fagmiljøets vurdering et demokratisk dilemma, da hver kommune ved kommunestyrene er juridisk part i avtaleporteføljen. Fagmiljøet har hatt kontakt med KS-advokat i denne sammenheng for juridisk bistand, som bifaller fagmiljøets vurdering. Her er foretaket uenig med kommunene. OSO er et politisk nedsatt organ. Endringer i vedtekter må eventuelt endres politisk. Endring av OSOs vedtekter er satt på sakskartet for OSO møtene ved flere anledninger fra sykehusets side. Imidlertid er forslag til endringer ikke sendt til kommunene for adekvat behandling. Fagmiljøet på Helgeland mener kommunene på eget behovsgrunnlag bør se på hvilke Side 3 av 37

4 Sak 150/12 vedtektsendringer kommunene trenger. Fagmiljøet i alle kommunene har jobbet med denne saken parallelt til arbeidet med samhandlingsavtalene. Det presenteres derfor i denne saken et gjennomarbeidet forslag til vedtektsendring, som vil spisse OSO inn mot et rent helsepolitisk organ. Det er enighet om dette vedtektsforslaget i fagmiljøet på Helgeland. I dag er sammensetningen av OSO politisk orientert fra kommunens side, og administrativt/klinisk sammensatt fra foretakets side. Dette skaper etter fagmiljøets vurdering problemer i forhold til formål og mandat til organet. Fagmiljøet på Helgeland setter pris på kommunepolitikernes store helsepolitiske interesse. Fagmiljøet finner det derfor hensiktsmessig å rette OSO inn mot å bli et levende helsepolitisk organ, et sted der politikerne fra både kommune- og spesialisthelsetjeneste kan møtes og drøfte felles problemstillinger på likt grunnlag og sammenfallende nivå. Dette gjenspeiler seg derfor i fagmiljøets utarbeidede forslag til vedtektsendring. Fagmiljøets forslag til vedtektsendring vil understreke kommunenes suverenitet når det gjelder utarbeidelse og revidering av samhandlingsavtaler, samt andre viktige avgjørelser av helsepolitisk art. Samtidig vil fagmiljøet understreke viktigheten av et godt samhandlingsklima på alle nivå på Helgeland, og mener vedtaksendringene støtter opp under en bredere og mer likeverdig samhandlingsarena mellom forvaltningsnivåene. Dette vil, etter fagmiljøets oppfatning, berede grunnen for et ennå bedre samhandlingsmiljø innen helsekjeden på Helgeland. Dersom ikke vedtektsendringer blir foretatt i henhold til de forslag som legges ved saksframlegget, vil fagmiljøet på Helgeland tilrå sine respektive styringsorganer å revurdere kommunenes deltakelse i OSO. Vedlegg: Forslag til nye vedtekter for OSO utarbeidet av fagmiljøet innen kommunehelsetjenesten på Helgeland. Side 4 av 37

5 Sak 151/12 STØTTE TIL KVITING LYSFORENING Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 12/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 151/12 Formannskapet Innstilling: Av budsjettmessige årsaker avslås søknaden fra Kviting lysforening om et tilskudd på kr til oppgradering av foreningens lysanlegg. Kommunen vil i forbindelse med revidering av sin trafikksikkerhetsplan i 2013, også vurdere veibelysning som tiltak i tilknytning til øket trafikksikkerhet i kommunen. Saksutredning: Kviting lysforening søker om et tilskudd på kr til oppgradering og vedlikehold av foreningens lysanlegg. Søknaden er sendt via Tverlandet grendeutvalg, som gir sin anbefaling til søknaden og påpeker at anlegget bør videreføres fra Tverlandet grendehus og frem til Sundøybrua. Lysanlegget består i dag av 48 lyspunkter, og ble oppført på dugnad i perioden Anlegget er oppført langs Fv 78, på strekningen Kjærstad, Vedingen og opp til Tverlandet grendehus. Foreningen har fått vurdert anlegget av godkjent elektriker, som mener anlegget trenger total renovering. Det fremgår ikke av søknaden hva den totale renoveringen vil koste., og heller ingen kostnadsberegning av den foreslåtte videreføring av anlegget. Søker og grendeutvalg underbygger søknaden i hovedsak med trafikksikkerhet, spesielt for skolebarn. I tillegg påpekes nærområdesatsing, som har vært antydet å være et politisk satsningsområde. De mener for øvrig at det må være mulig å søke ekstern støtte til slike tiltak, i form av trafikk-sikkerhetsmidler. Det er i alt 11 lysforeninger i kommunen. De fleste av disse ble dannet på 80-tallet, og oppføring av lyspunkt ble vanligvis finansiert av lokale lag og foreninger, og selve anlegget oppført på dugnad. 8 av foreningene har fra 46 til 131 lyspunkt. Det er grunn til å anta at flere av anleggene har behov for større eller mindre oppgraderinger. Kommunen gir i dag et årlig tilskudd til drift av anleggene. Tilskuddet tildeles på grunnlag av antall lyspunkter. Leirfjord kommune har ikke lagt inn i budsjettet for 2012 noen midler til vedlikehold av private lysanlegg. Kommunen har heller ikke hatt noen tidligere praksis på tildeling av midler til slike tiltak. Dersom kommunen ønsker å gi økonomisk støtte slike tiltak, må en være oppmerksom på at relativt mange lysforeninger vil være søknadsberettiget, og avsatte midler må dimensjoneres deretter. Vedlegg: Søknad fra Kviting lysforening, dat Skriv fra Tverlandet grendeutvalg, dat Side 5 av 37

6 Sak 152/12 RETNINGSLINJER FOR ELEVFLYTTING MELLOM LEIRFJORD OG ALSTAHAUG KOMMUNE Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: B12 Arkivsaksnr.: 12/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 152/12 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Vedlagte retningslinjer for elevflytting mellom kommunene vedtas. 2. Rådmannen delegeres å fatte avgjørelser i saker der elever ber om å få fortsette å gå på skole i Alstahaug etter at de er flyttet til Leirfjord. Saksutredning: De siste årene har det vært en økning i antall elever som flytter mellom Alstahaug og Leirfjord kommuner.mange ønsker å fortsette å gå på skole i den kommunen de flytter fra. Opplæringsloven sier at elevene skal gå i den kommunen de bor, men at kommuner kan innvilge elever skolegang i annen kommune. Alstahaug har delegert myndighet til å avgjøre slike saker, mens leirfjord fortsatt praktiserer politisk behandling. Slik behandling tar tid og skaper usikkerhet hos de som søker, ettersom de kanskje må vente lenge på en avklaring. Etatslederne i Alstahaug og Leirfjord har utarbeidet et forslag til administrative retningslinjer for hvordan slike saker skal behandles, og at en får en lik praksis på området. Ved å legge seg på samme regler i begge kommunene, unngår en forskjellsbehandling og sakene kan avgjøres administrativt på kort tid. Isolert sett skulle en kunne la elever flyte fritt mellom kommuner, men elevene tilhører heimkommunen og denne får tilskuddet for eleven. Derfor kreves det utgiftsdekning for elever som går på skole i annen kommune. Utgifter til dette beløper seg i de fleste tilfeller på over kr. pr. år. Vedlegg: Forslag til retningslinjer Side 6 av 37

7 Sak 153/12 FORTSATT SKOLEGANG I ALSTAHAUG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 12/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 153/12 Formannskapet Innstilling: Søknaden om at Jonas Torgersen Topper og Andre Ringkjøb Torgersen skal få fortsette å gå på skole i Alstahaug etter flytting til Leland, avslås. Elevene overføres til Leirfjord kommune fra 5.november Dersom familien ikke er flyttet til Leirfjord innen denne dato, finner foresatte og skolens adm. fram til gode løsninger for elevene. Begrunnelse for avslaget: Det finnes ingen rett til å få bytte skole mellom kommuner. Dersom en slik søknad likevel skulle innvilges, måtte det foreligge klare pedagogiske fordeler for eleven i det å ikke bytte skole. Det er ikke sannsynliggjort at eleven vil få et bedre opplæringstilbud ved en annen skole. Praktiske grunner m.h.t. transport er ikke begrunnelse nok for skolebytte til annen kommune. Kommunens økonomiske uttellinger ved kjøp av skoleplasser i Alstahaug vil også bli for store. Saksutredning: Bakgrunn: OK- etaten har mottatt søknad fra Kristin R. Torgersen om at hennes sønner, Jonas og Andre, får mulighet til å gå på skole i Sandnessjøen på tross av at familien skal bosett seg i Leirfjord. I søknaden oppgir mor følgende begrunnelse for at hun ikke ønsker at barna skal måtte ta overflytting : Barna går i på skole i Sandnessjøen i dag. Barna har sitt nettverk i Sandnessjøen. Hun skal arbeide i Sandnessjøen og tar barna med seg når hun drar på jobb. Barna flyttet til Sandnessjøen for bare et år siden, og har funnet seg godt til rette på skolene der de er nå. Familien skal bosett seg på Leland og elevene vil da tilhøre Leirfjord barne- og ungdomsskole. Barna er henholdsvis 7 og 13 år og går i 2. og 8.klasse. Lovgrunnlaget: I opplæringslova 8.1 heter det: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen. I merknadene til loven heter det: Etter avtale med ein annan kommune kan eleven også få plass på ein skole i ein annan kommune enn bustadskommunen. Ut fra loven skal elevene tilhøre den skolen som ligger nærmest bostedet, i dette tilfellet Leirfjord barne- og ungdomsskole. Side 7 av 37

8 Sak 153/12 Pedagogiske betraktninger: Søknaden er ikke begrunnet ut fra at elevene vil få et bedre skoletilbud i Alstahaug. Det er derfor ingen pedagogiske grunner til at flytting ikke kan skje. Generelle betraktninger: I løpet av noen år har problematikken med at elever flytter fra Alstahaug til Leirfjord,og motsatt vei økt i omfang. I noen tilfeller har det kommet søknader om at elever skulle kunne fullføre siste år i grunnskolen uten å bytte skole. I slike tilfeller har en lagt seg på en linje som ville være det beste for eleven, og ikke presset gjennom flytting. I andre tilfeller har elever flyttet mellom kommunene uten å melde flytting til folkeregistret. I slike tilfeller er kommunen ute av stand til å gripe inn og tvinge gjennom flytting. Som hovedregel skal elever gå på skole i den kommunen der de bor. Det har stor betydning for barn at de kan knytte sosiale fellesskap med jevnaldrende i skoletida og dermed ha nære relasjoner til andre jevnaldrende barn også i fritid. Det vil være vanskeligere å få til dette hvis barnet pendler ut av bokommunen for å få grunnskoleopplæring. Særlig vil dette i denne saken gjelde den yngste av barna. Når en er kommet i ungdomskolen, vil en gjerne søke mer ut av nærmiljøet og de relasjoner en knytter på skolen får gjerne mindre betydning i fritida. Økonomi. Når elever går på skole i andre kommuner enn der de bor, kan vertskommunen kreve at bostedskommunen dekker utgiftene til opplæringa. Grunnskoleelever bosatt i Leirfjord kommune vil hver koste om lag kr. pr år dersom de går på skole i Alstahaug. I tillegg vil det komme evt. utgifter til spesialundervisning. ( I dette tilfellet er det ikke snakk om spesiell tilrettelegging for noen av elevene). Den yngste eleven vil kreve gjesteelevbetaling i over 8 år. Kommunen har også ansvar for å dekke utgifter til skoleskyss. Side 8 av 37

9 Sak 154/12 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE I LEIRFJORD KOMMUNE 2011/2012 Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 12/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 154/12 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret har drøftet framlagte tilstandsrapport for 2011/12 og tar den til etterretning. 2. Skolene i Leirfjord skal i 2013videreføre samarbeidet med Veiledningskorpset. 3. Hovedområdene for grunnskolen i 2013/14 skal være: Lesing, Bedre skolemiljø og Vurdering for læring.. 4. Innenfor de tre områdene som er nevnt ovenfor prioriteres følgende: Lesing: Vedlikeholde og følge opp/videreutvikle kompetanse og struktur i leseopplæringa etter mønster fra Lesesentret i Stavanger. Skolens virksomhetsplan skal inneholde en egen plan lor leseopplæring. Skolene skal sette av tid til refleksjon og oppfølging av resultater i lesing på prøver og kartlegginger. Sørge for at elevene har god og jevnlig tilgang på variert litteratur. (Forpliktende avtale med folkebiblioteket.) Bedre læringsmiljø: Alle skoler skal ha planer og praksis som sikrer at alle forhold under opplæringslovens 9-a blir ivaretatt. Dette skal innarbeides i skolene virksomhetsplaner.(j.f.r rapporter fra Fylkesmannens tilsyn) Sikre gjennomføring av skolenes planer i prosjektet Bedre læringsmiljø; skoleheim samarbeid. Utvikle og forbedre samarbeidet med foresatte. Sørge for håndhevelse av null-tolleranse for mobbing, også nettmobbing. Vurdering for læring: Delta i nasjonal satsing på Vurdering for læring Ta i bruk metoder for og skaffe kunnskap om tilbakemeldinger på elevenes læring. Kontinuerlig fokus på å gjøre elevene klar over hva de skal lære og hva som forventes av dem. Gi tilbakemelding på elevenes prestasjoner og hva som kan forbedres. 5. Rådmannen v/ok-sjef kan i samarbeid med skolene gjøre endringer dersom det Side 9 av 37

10 Sak 154/12 Saksutredning: Bakgrunn: kommer til nye emner/områder en i dag ikke har oversikt over i dag. Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringa. Årets rapport er den tredje i rekken. Rapporten skal drøftes med skoleeier dvs. kommunestyret. Rapporten viser i stor grad til resultatene/prestasjonene til elevene og lite på andre støttefunksjoner som for eksempel IKT og skolebibliotek. OK-sjefen vil komme tilbake til dette senere i saksframlegget. Sluttresultat: Årskullene i Leirfjord varierer sterkt i resultater fra år til år. Dette året kan sies å være et år med svakt resultat, mens det for to år siden var et meget bra resultat. Kanskje over landsgjennomsnittet. Dette kan komme av at vi har små årskull sett i landsmålestokk, og at variasjoner i prestasjon hos den enkelte elev i negativ retning, gir merkbare utslag på et gjennomsnitt. Når det er sagt så har årets avgangsklasse hele veien ligget noe under landsgjennomsnittet. Fokusområder i planen: Lesing: Leirfjord kommune har over flere år hatt fokus på lesing. Det virker derfor overraskende at Så store andeler av elevene ikke behersker lesing på en god nok måte. Riktignok har Leirfjord en noe strengere praksis på fritak enn andre kommuner, men de aktuelle elevene for fritak befinner seg under kritisk grense, og vi vet om dem fra før. Det er den store gruppa av elever som ligger i gråsonen mellom nivå 1 og 2 og som ikke har enkeltvedtak som vekker bekymring. OK-sjefen har sammen med rektorene lagt en strategi for hvordan arbeidet med disse elevene skal intensiveres. (denne er beskrevet i detaljrapporten). Arbeidet må starte allerede i 1.klasse og holde fram helt til og med 10.år. Skolebibliotek: I forbindelse med lesing er det viktig at eleven har tilgang på litteratur tilpasset den enkelte. De små skolene har begrenset med slik tilgang, men disponerer tross alt en god del skjønnlitterære bøker. Ved Leirfjord barne- og ungdomsskole er det ikke eget skolebibliotek med et stort utvalg fag og skjønnlitteratur. Da biblioteket ble flyttet til gammelskolen var det tanken at nærheten til skolen ville åpne for utstrakt bruk fra skolens side. Statistikk viser stor variasjon mellom klassene når det gjelder utnyttelse av bibliotektjenesten. Her har skolen en utfordring i å utnytte muligheten til lån av bøker på en bedre måte. Tiltak: 1. Skolen utarbeider en forpliktende samarbeidsplan med folkebiblioteket. 2. Folkebiblioteket bruker mer midler på bøker for ungdom. 3. De små skolene gis flere muligheter til å besøke folkebiblioteket. Side 10 av 37

11 Sak 154/12 Vurdering for læring. Ny forskrift om vurdering kom i Siden da har Utdanningsdirektoratet drevet veiledning av kommuner m.h.t tolking og gjennomføring av forskriften. Leirfjord kommune har på trossa v at vi ikke er kommet med i nasjonal skolering, brukt mye ressurser på å forbedre elevvurderinga. Elevenes svar i elevundersøkelsen kan tyde på at at læreren i for liten grad forteller eleven hva de skal gjøre for å bli bedre i faget, og hvordan de skal utføre de oppgaver de settes til. Forskning viser at lærerens dyktighet til å gi faglig veiledning og vurdering er av stor betydning for elevenes læring. Leirfjord kommune har de siste tre år hatt fokus på å systematisere elevvurderingen gjennom å utarbeide læringsmål i gagene og kriterier for vurdering. I dette arbeidet er det vektlagt: *Metoder for og kunnskap om tilbakemeldinger i elevens læringsprosess * Holdning til læring/læringssyn * Klasseledelse og sammenheng mellom aktivitet og læringsmål * Elevmedvirkning Dette var også tema for kursdagene i oktober Læringsmiljø: Elevene i Leirfjord har over tid gitt tilbakemelding om at de trives godt sammen med lærerne. Resultatet for siste år viser en nedgang i trivselsfaktoren hos de elevene som har svart. Dette skal skolene ta en gjennomgang av, samtidig som de etter tilsyn fra Fylkesmannen må lukke en del avvik i forhold til oppfyllelsen av kravene i opplæringslovas 9-a. (Elevenes krav til et godt psykososialt skolemiljø). I denne forbindelse deltar leirfjord kommune i et nasjonalt prosjekt; Bedre læringsmiljøskole-heimsamarbeid. (Se egen rapport framlagt for F-skapet) I denne sammenhengen kommer også mobbeproblematikk. Resultatet for Leirfjord viser en liten økning i antall som føler seg mobbet. Økningen er lik for jenter og gutter. I en større sammenheng ligger Leirfjord på linje med landet for øvrig og litt under Nordland som helhet. Kommunen har nulltoleranse for mobbing som mål. Og skolene må ta dette på alvor, noe de også gjør. I denne sammenheng blir nødvendig å: -Sikre at forhold under bestemmelsene i opplæringslovens 9-a blir ivaretatt og innarbeidet i skolens virksomhetsplaner. - Fokusere på systematisk holdningsarbeid - Fokusere på etikk og bruk av sosiale medier. IKT Bruk av digitale verktøy er blitt svært viktig del av opplæringa. Fra 1.september 2012 er Leirfjord godkjent som FEIDE-kommune. Tilgangen til den store verden blir lettere, men samtidig må en være på vakt for at datakompetanse hos elever kan brukes negativt. (for eksempel nettmobbing). For kommunen betyr økt bruk av digitale verktøy utfordringer på utstyrssiden. Det vil komme økte løpende utgifter som følge av nye krav som. f.eks. overgang til kun digitale skriftligeksamener. Hvis en ikke har maskinpark som fungerer, kan elever miste muligheten til å ta eksamen. Vi må sikre følgende: Side 11 av 37

12 Sak 154/12 Rammebetingelser for skolenes IT-satsing på gjennomgås Brukerkompetansen må heves OK-sjefens vurdering. Det er mange områder der skolen skulle satt inn fokus på å bli bedre. Tilstandsrapporten etterspør på flere områder lokal prioritering og satsing. Dersom en skulle tilfredsstille alle krav. ville vi bli som mannen som satte seg på hesten og red vilt i alle retninger. Noen av de ting som avdekkes i tilstandsrapporten har en allerede rutinebeskrivelser på, det er snakk om å stramme hvordan praksis. På andre områder er det snakk om et større arbeid som krever tid og krefter. Da må en prioritere hva en skal begynne med. Leirfjord kommune har valgt å ha hovedfokus på tre områder: Lesing Bedre læringsmiljø- skole heim samarbeid Vurdering for læring På veldig mange områder er tiltakene innenfor områdene sammengallende. Det er ofte vanskelig å se under hvilket område de forskjelloge tiltakene høer hjemme. Det er også noe av hensikten. I tillegg til det som er beskrevet i tilstandsrapporten, kommer det høsten 2012 inn utfordringer med valgfag på ungdomstrinnet, videre skal kommunen fra 2013 være med på Ny Giv, et prosjekt for å forhindre at elever dropper ut av videregående. Innenfor de tre områdene som er nevnt ovenfor prioriteres følgende: Lesing: Vedlikeholde og følge opp/videreutvikle kompetanse og struktur i leseopplæringa etter mønster fra Lesesentret i Stavanger. Skolens virksomhetsplan skal inneholde en egen plan lor leseopplæring. Skolene skal sette av tid til refleksjon og oppfølging av resultater i lesing på prøver og kartlegginger. Sørge for at elevene har god og jevnlig tilgang på variert litteratur. (Forpliktende avtale med folkebiblioteket.) Bedre læringsmiljø: Alle skoler skal ha planer og praksis som sikrer at alle forhold under opplæringslovens 9-a blir ivaretatt. Dette skal innarbeides i skolene virksomhetsplaner.(j.f.r rapporter fra Fylkesmannens tilsyn) Sikre gjennomføring av skolenes planer i prosjektet Bedre læringsmiljø; skol e- heim samarbeid. Sørge for håndhevelse av null-tolleranse for mobbing - også nettmobbing. Side 12 av 37

13 Sak 154/12 Vurdering for læring: Delta i nasjonal satsing på Vurdering for læring Ta i bruk metoder for og skaffe kunnskap om tilbakemeldinger på elevenes læring. Kontinuerlig fokus på å gjøre elevene klar over hva de skal lære og hva som forventes av dem. Gi tilbakemelding på elevenes prestasjoner og hva som kan forbedres. Skolene må har mer fokus på å lære enn å gjøre. Vedlegg: Tilstandsrapporten 2011/12 Side 13 av 37

14 Sak 155/12 LOKAL FORSKRIFT OM BRUK AV VANNSCOOTER I LEIRFJORD KOMMUNE Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K20 Arkivsaksnr.: 12/913-3 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 155/12 Formannskapet Innstilling: Leirfjord kommune går ikke videre i arbeidet med å utarbeide lokal forskrift om bruk av vannscooter og lignende da det eneste aktuelle området i kommunen ikke lar seg avgrense i terrenget på en hensiktsmessig måte, jf. forenklingsprinsippet i 2 andre ledd i forskrift om bruk av vannscooter og lignende jf. 4 i samme forskrift. Saksutredning: Leirfjord kommune har mottatt en søknad om tillatelse til bruk av vannscooter i de delene av kommunen som ikke inngår i forskriftens kart over sårbare kystområder. Søknaden er sendt pr e-post fra Stein Olav Lothe. Lothe ønsker at det gis tillatelse som ikke innebærer noen begrensninger og at bruken likestiles med bruk av motorbåt. Det opplyses i søknaden at søknader om bruk av vannscooter i lignende saker som er behandlet i Sverige og Danmark, etter dom har blitt lovlig på lik linje med båt på grunn av at man ikke kan lage et forbud uten å dokumentere fare for miljø og sikkerhet. Det henvises til EØS-avtalen hvor det går frem at man ikke kan gi restriksjoner på bruk av vannscooter så lenge det er fritt å kjøre båt og at ESA klart har uttalt at dette gjelder også Norge. Lovgrunnlag Bruk av vannscooter i sjø er regulert av forskrift nr. 567: Forskrift om bruk av vannscooter og lignende. Forskriften er hjemlet i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter. 1 Virkeområde Forskriften gjelder vannscootere og lignende motordrevne fartøy som er konstruert for å føre personer, og som etter alminnelig språkbruk ikke kan betegnes som båter, jf. Lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter 40 første ledd. 2 Kommunens adgang til å tillate bruk av vannscooter og lignende For nærmere angitte områder kan kommunen i forskrift gjøre unntak fra forbudet i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter 40. Kommunen plikter å vurdere alle anmodninger om unntak. Dersom noen anmoder om at et område som ikke er omfattet av 3, unntas fra forbudet, skal kommunen gi en slik forskrift. Kommunen kan også på eget initiativ gi slik forskrift. Ved vurdering etter første ledd skal kommunen bygge på føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9. Kommunen skal også legge vekt på forenklingsprinsippet ved å avgrense området. Dette kan for eksempel gjøres ved å trekke rette grenser for vannscooterområdet mellom kjente eller lett forståelige punkter som kan avmerkes på kartet på en enkel måte. Side 14 av 37

15 Sak 155/12 Anmodningen må opplyse om hvor det er ønskelig å kjøre og hvis mulig angi innenfor hvilket tidsrom det er ønskelig å kjøre. Kommunen må vurdere å gjøre unntak fra forbudet hele året med mindre det er angitt ønsket tidsrom. Kommunen kan i forskrift fastsette nærmere vilkår og avgrense tidsrom for bruken. Vilkår og avgrensing av tidsrom må være begrunnet i miljø- og/eller sikkerhetshensyn. Reglene i forvaltningslovens kapittel VII gjelder for kommunens fastsettelse av forskrift. Forvaltningslovens kapittel VII tar for seg et forvaltningsorgans plikt til å sørge for at en sak er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, herunder regler om høring og innhenting av uttalelser. 3 Områder som ikke kan åpnes for bruk av vannscooter og lignende. Kommunen kan ikke tillate bruk av vannscooter i de skraverte områdene som følger av kartvedlegget til forskriften her (vedlagt). Ved vurdering av om områder skal åpnes for bruk av vannscooter etter småbåtloven 40 fjerde ledd, jf. Forskriften 2, kan kommunen ikke åpne områder hvor slik bruk utgjør en fare for nevneverdig skade eller ulempe for miljø eller sikkerhet. Kommunen kan derfor ikke tillate bruk av vannscooter i følgende områder: 1. verneområder 2. viktige friluftsområder, herunder kommunale og statlig sikrede friluftsområder 3. hytteområder, boligområder, rekreasjonsområder og badeområder 4. områder som har prioriterte, truede eller nær truede arter 5. områder som har utvalgte, truede, nær truede, viktige eller svært viktige naturtyper 6. områder som er inntil 1 km fra inngrepsfrie naturområder (INON) 7. farleder etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 8. områder der det kan bli konflikt med yrkesfiske, akvakulturvirksomhet eller annen næring. Kommunen kan ikke tillate bruk av vannscooter inntil 500meter fra områdene 1-6. Dersom det er nødvendig for å komme ut til et område som unntas fra forbudet, kan kommunen i forskrift fastsette at det er tillatt å kjøre vannscooter i en korridor gjennom områder som er skravert i kartvedlegget til forskriften her. Korridoren skal legges der det medfører minst mulig skade eller ulempe for miljøet og sikkerheten. I forskriften skal kommunen fastsette nærmere vilkår for ferdsel i korridoren. 4 Tilsyn og straff Dersom kommunen åpner et område for bruk av vannscooter, skal Statens naturoppsyn føre kontroll med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av loven, forskriften her og kommunens forskrift blir overholdt. Naturmangfoldloven 7 Prinsipper for offentlig beslutningstaking i Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurdering etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8 Kunnskapsgrunnlaget. Side 15 av 37

16 Sak 155/12 Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt nok til å ta en beslutning i saken. Kartvedlegget til forskriften avgrenser godt hva som skal tas hensyn til og det er ingenting som tyder på at det er andre hensyn til naturmangfoldet enn det som fremgår av kartvedlegget som bør tas hensyn til. 9 Føre-var-prinsippet. Ikke aktuelt, all den tid kunnskapsgrunnlaget vurderes godt nok. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Saksbehandler kan ikke se at den samlede belastningen for naturmangfoldet i området vil bli for stor ved en eventuell tillatelse til bruk av vannscooter. Det er i dag stor trafikk i området med både småbåter og skipsfart. Saksbehandler mener derfor at den påvirkning som virker på naturmangfoldet allerede er til stede med båttrafikken, og at kjøring med vannscooter ikke vil utgjøre en særlig ytterligere negativ påvirking. 11 Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Jfr. 10 kan ikke saksbehandler se av det vil bli noen reell ekstra miljøforringelse om tiltaket skulle bli iverksatt. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Ikke aktuelt. Riksadvokaten sendte tidligere i år ut et nytt håndhevingsdirektiv til alle politidistrikt hvor det står følgende om vannscooterforbudet: Forbudet mot bruk av vannscooter, jf. Småbåtloven 40 tredje, jf. Første avsnitt bes nå håndhevet fullt ut for alle typer scootere, uavhengig av EØS-opprinnelse eller ikke. det innebærer at vannscooterkjøring etter 1. juli 2012 i områder som ikke er åpnet for bruk, jf. Forskriften 2 og 3, skal anmeldes, etterforsket og påtaleavgjøres. En rask, effektiv og konsekvent håndheving av forbudet forventes. Saksbehandlers vurdering av søknaden. Lothe søker om tillatelse til å kjøre vannscooter over hele kommunen og uten tidsbegrensning, på lik linje med småbåter. Av kartvedlegget til forskriften (vedlagt) ser man fort at det i realiteten kun er ett om råde i Leirfjord kommune hvor kommunen har anledning til å åpne for kjøring med vannscooter. Dette området går fra kommunegrensen mellom Alstahaug og Leirfjord Sørøst for Helgelandsbrua ved Storskjæret, videre sørøstover til et område langs Horva som i kommuneplanens arealdel er avsatt til akvakulturanlegg. Herfra går området videre østover langs område for akvakultur 4700meter for så å dreie nordvestover 1100meter og tilbake til Storskjæret (se vedlagt kart). For å komme til dette området må man benytte en korridor, jf. forskriftens 3 fjerde ledd, fra Småbåthavna på Leland. Saksbehandler har valgt småbåthavna på Leland som utgangspunkt fordi det er nærmeste havn med muligheter for leie av båtutsett. Hvorvidt dette er noe Leland båtforening er interessert i vet ikke saksbehandler. Åpning for bruk av vannscooter i dette området vil ikke være hensiktmessig da det vil være umulig for både de som kjører og de som skal føre oppsyn med kjøringen å vite om man er innenfor eller utenfor avsatt område. Det er ingen faste holdepunkter i området som gjør at man er i stand til, uten GPS, å vite om man er innenfor eller utenfor det avgrensede området. Slik saksbehandler ser det er eneste måten å få avgrenset området på en hensiktsmessig måte å sette opp bøyer i hvert hjørne. Dybden i det aktuelle området varierer fra 340meter til 170meter, og utsetting av bøyer vil dermed bli veldig dyrt. Saksbehandler anser det som meget Side 16 av 37

17 Sak 155/12 trolig at de faginstanser som skal drive oppsyn i tilknytning til kjøring med vannscooter og lignende vil komme med negative tilbakemeldinger i en eventuell høring, alt med at området ikke lar seg avmerke i terrenget på en hensiktsmessig måte (for store kostnader). På bakgrunn av forenklingsprinsippet i forskriftens 2, andre ledd, jf. 4, mener derfor saksbehandler at Leirfjord kommune ikke bør gå videre med utarbeidelse av lokal forskrift for om bruk av vannscooter og lignende. Vedlegg: Kart vedlegg til forskriften Kart som viser potensielt område for bruk av vannscooter og lignende Side 17 av 37

18 Sak 156/12 GBNR 058/091 - TILBYGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 058/091 Arkivsaksnr.: 12/194-6 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 156/12 Formannskapet Innstilling: 1. Med henvisning til Pbl gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Plan- og bygningslovens(pbl.) 20-2, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 3. Før nye bygningsdeler tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen. 4. Med henvisning til Pbl bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 5. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om tilbygg på eksisterende bolighus. Søknad er gjort uten ansvarsrett. Eiendommen ligger på Leland, i Kirkelia. Området er regulert i reguleringsplan Sør-vestre del av Leland Kirkelia, hvor eiendommen er regulert til bolig. Lenke til kart: Vurderinger: På reguleringsplankartet er det tegnet inn en byggegrense på ca. 10 meter fra veimidte. Omsøkt tiltak vil på sitt nærmeste ligge ca. 8 meter fra veimidten. Tiltakshaver er med andre ord avhengig av at det innvilges dispensasjon fra denne bestemmelsen for å kunne gjennomføre tiltaket. Dispensasjon etter 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Plan- og bygningsloven er hjemlet i Pbl Pbl sier blant annet følgende: Side 18 av 37

19 Sak 156/12 Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Hensyn bak bestemmelsen Det viktigste hensynet bak å bestemme en byggegrense fra vei i reguleringsplaner er å sikre en forsvarlig og effektiv trafikkavvikling. I tillegg er byggegrensen med på å sikre at boligbyggene på de respektive eiendommene tilpasses hverandre i plassering og form. Omsøkt tiltak ligger på rett veistrekning, og vil ikke virke negativt inn på siktlinjer for sving som ligger mot sørøst. Byggegrensen er i tillegg allerede brutt nærmere denne svingen. Saksbehandler vurderer det også slik at tiltaket ikke vil gi bygningen en utforming som vil skille den vesentlig fra omkringliggende bebyggelse. Med andre ord vil ikke hensynene bak bestemmelsen som det søkes dispensasjon fra bli vesentlig tilsidesatt om tiltaket gjennomføres. Fordeler og ulemper All den tid det er vanskelig å finne særskilte ulemper ved å gjennomføre tiltaket, vil fordelene ved at tiltakshaver får en bolig og garasje som passer bedre til dagens og framtidens bruk tilsi at fordelene er å anse som klart større enn ulempene. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Konklusjon Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses som oppfylte. Tillatelse kan dermed gis. Vedlegg: Dispensasjonssøknad, datert Reguleringsplankart Situasjonsplan, dater Fasade og plantegning, datert Side 19 av 37

20 Sak 157/12 GBNR 058/312 -LAGER/UTHUS Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 058/312 Arkivsaksnr.: 12/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 157/12 Formannskapet Innstilling: 1. Med henvisning til Plan- og bygningslovens(pbl.) 29-4, gis tillatelse til plassering av tiltak som omsøkt. 2. Med henvisning til Plan- og bygningslovens(pbl.) 20-2, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 3. Med henvisning til Pbl bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 4. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om oppføring av lager/uthus på eksiterende terrasse på bebygd boligtomt. Søknad er gjort uten ansvarsrett. Eiendommen ligger på Leland. Tiltaket søkes oppført ca. 1 meter fra nabogrense. Tilstøtende nabo har gitt sitt skriftlige samtykke til denne plasseringen. Området er regulert i reguleringsplan Leland Øst, hvor eiendommen er regulert til bolig. Lenke til kart: Vurderinger: Plan- og bygningsloven(pbl.) 29-4, 2. og 3. ledd, sier blant annet følgende: Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kapittel 11 eller 12, skal byggverk ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter. Kommunen kan godkjenne at byggverk plasseres nærmere nabogrense enn nevnt i andre ledd eller i nabogrense: a) når eier (fester) av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke eller b) ved oppføring av garasje, uthus og lignende mindre tiltak. Side 20 av 37

21 Sak 157/12 Omsøkt tiltak ligger nærmere enn 4 meter fra grense mot GBNR 064/006, og er følgelig i strid med bestemmelsen i Pbl. 29-4, 2. ledd. Tiltakshaver er dermed avhengig av at kommunen gir tillatelse etter 29-4, 3. ledd, for å kunne gjennomføre tiltaket. Kommunens vurderinger i saker som dette er av skjønnsmessig karakter. Mulig negativ innvirkning på naboeiendom, brannsikkerhet, trafikksikkerhet og lignende er de mest sentrale vurderingene kommunen må gjøre. På bakgrunn av dette kan ikke saksbehandler se at det i denne saken er særskilte grunner som tilsier at kommunen ikke bør gi tillatelse til å plassere bygningen som omsøkt. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å gi tillatelse til plassering av byggverk nærmere nabogrense enn 4 meter anses som oppfylt. Tillatelse kan dermed gis. Vedlegg: Situasjonskart, datert Fasadetegning Samtykke fra tilstøtende nabo Side 21 av 37

22 Sak 158/12 GBNR 058/368 - BOLIG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 058/365 Arkivsaksnr.: 12/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 158/12 Formannskapet Innstilling: 1. Med henvisning til Pbl gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Plan og bygningslovens(pbl.) 20-1, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 3. Bernhard Olsen AS godkjennes for lokal ansvarsrett som ansvarlig søker for tiltaket. 4. Bernhard Olsen AS godkjennes for lokal ansvarsrett som ansvarlig prosjekterende, utførende og kontrollerende innen omsøkte fagområder slik de framkommer av søknad og gjennomføringsplan. 5. BH Maskin AS godkjennes for lokal ansvarsrett som ansvarlig prosjekterende, utførende og kontrollerende innen omsøkte fagområder slik de framkommer av søknad og gjennomføringsplan. 6. Brødrene Dahl AS godkjennes for lokal ansvarsrett som ansvarlig prosjekterende, utførende og kontrollerende innen omsøkte fagområder slik de framkommer av søknad og gjennomføringsplan. 7. Før byggverket tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen. 8. Med henvisning til Pbl bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 9. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om oppføring av bolighus. Søknad er gjort med ansvarsrett. Eiendommen ligger i østre utkant av Leland, på sørsiden av FV17, i område kjent som Sletten boligfelt. Området er regulert i reguleringsplan Sletten boligfelt, hvor eiendommen er regulert til Bolig. Lenke til kart: Vurderinger: Gjeldende reguleringsbestemmelser punkt 2 sier blant annet følgende: Områdene til boligformål kan utbygges med boliger i inntil 1½ etasje med frittliggende garasjer. Side 22 av 37

23 Sak 158/12 Gjeldende reguleringsplankart setter i tillegg en grad av utnytting for boligtomten på U=0,15. Dette er det samme som BYA=15%. Omsøkt tiltak er en bolig i 2 etasjer med garasje integrert i bolighuset. Tiltaket har en beregnet BYA=17,7% når det er ferdigstilt. Med andre ord er omsøkt tiltak i strid med reguleringsplan på 3 punkter, og følgelig er tiltakshaver avhengig av at det innvilges dispensasjon fra denne for å få gjennomført tiltaket. Dispensasjon etter 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Plan- og bygningsloven er hjemlet i Pbl Pbl sier blant annet følgende: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Hensyn bak bestemmelsene i gjeldende reguleringsplan Hensynene bak de tre bestemmelsene som det søkes dispensasjon fra er sammenfallende. Man legger inn bestemmelsen av denne type i reguleringsplaner først og fremst for å sørge for at størrelse på bebyggelse som oppføres skal stå i forhold til bebyggelse på tilstøtende og nærliggende eiendommer. I den sammenheng er det ikke grunnlag for å hevde at omsøkt tiltak størrelsesmessig vil skille seg nevneverdig ut i forhold til eksisterende bebyggelse. Overskridelse av grad av utnytting er bagatellmessig i forhold til dispensasjoner som allerede er gitt på omkringliggende tomter. Det er også tidligere gitt tillatelse til oppføring av boliger i to etasjer på nærliggende tomter. Det er med andre ord ikke grunnlag for å hevde at hensynene bak bestemmelsene vil bli vesentlig tilsidesatt om dispensasjon innvilges. Fordeler og ulemper Det kan framstå som paradoksalt, men med bakgrunn i tidligere gitte dispensasjoner i området, vil en innvilging av dispensasjon medføre at bebyggelsen gis en mer helhetlig utforming enn om tiltakshaver hadde holdt seg innenfor bestemmelsene. Sett i lys av tidligere gitte dispensasjoner i reguleringsplanområdet er det vanskelig å identifisere særskilte ulemper ved å innvilge dispensasjonen. Det er dermed grunnlag for å hevde at fordelene er klart større enn ulempene. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre Side 23 av 37

24 Sak 158/12 vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses som oppfylte. Tillatelse til tiltak kan følgelig gis. Vedlegg: Dispensasjonssøknad, datert Situasjonskart Plantegninger og fasadetegninger Reguleringsplankart med bestemmelser Side 24 av 37

25 Sak 159/12 GBNR 101/004 - NAUST Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 101/004 Arkivsaksnr.: 12/887-6 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 159/12 Formannskapet Innstilling: 1. Med henvisning til Pbl gis dispensasjon fra Plan- og bygningsloven(pbl.) 1-8 og Kommuneplanens arealdel for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Plan- og bygningslovens(pbl.) 20-2, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 3. Før byggverket tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen. 4. Med henvisning til Pbl bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 5. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om oppføring av naust. Søknad er gjort uten ansvarsrett. Omsøkt naust ligger i sørlige del av Levangsvågen. Tomten er ikke lagt inn i Matrikkelen, men tiltakshaver har rett til tomt etter jordskifte Området er ikke regulert i egen plan, og er båndlagt etter friluftsloven i Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens tekstdel fastslår at det skal utformes egen reguleringsplan for området innen Arbeidet med denne planen er ikke påbegynt, og det er heller ikke planlagt oppstart av dette arbeidet i overskuelig framtid. Område i sjø er i kommunens arealplan avsatt til Fiske, Ferdsel og Natur (FFN). Det er flere kaste og låssettingsplasser i området, hvorav en er i rimelig nærhet til tiltaket. I kommuneplanen trekkes sjøområdet fram som et svært viktig område for friluftsliv. Siden gjeldende kommuneplans arealdel trådte i kraft har det blitt gitt tillatelse til flere tiltak i umiddelbar nærhet til omsøkt tiltak. Dette dreier seg i all hovedsak om bygging av naust, og det eksisterer i tillegg flere naustrettigheter som per dags dato ikke er benyttet. Det ble gitt tillatelse til oppføring av naust Denne var gyldig fram til Tillatelsen ble fornyet Denne fornyede tillatelsen var gyldig fram til Det har med andre ord ikke eksistert en gyldig byggetillatelse for naustet siden Regionale myndigheter har ingen kommentarer til saken. Side 25 av 37

26 Sak 159/12 Lenke til kart: Vurderinger: Plan og bygningsloven(pbl.) 1-8, 2. ledd sier følgende: Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Tiltaket er med andre ord i strid med det generelle forbudet mot bygging i 100-metersbeltet langs sjøen, den såkalte strandsonen. Tiltakshaver er dermed avhengig av at det innvilges dispensasjon fra denne bestemmelsen for å kunne gjennomføre tiltaket. Pbl. 1-8, 2.ledd representerer en innstramming i reglene for bygging i 100-metersbeltet, og unntaksreglene i 1-8, 4.ledd kan ikke anvendes, da kommunens arealplan er utformet etter reglene i den nå opphevede Plan og bygningsloven fra Dispensasjon etter 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Plan- og bygningsloven er hjemlet i Pbl Pbl sier blant annet følgende: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Hensynene bak bestemmelsen Hensynene bak forbudet i Pbl. 1-8 og reguleringen i Kommuneplanens arealdel er sammenfallende. Bestemmelsene er ment å ivareta allmennhetens interesser, herunder natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskapsverdier, sikkerhet mot naturpåkjenninger og andre lignende forhold. Statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen ble 25.mars 2011 fastsatt ved kgl.res. I disse retningslinjene er Leirfjord kommune plassert i kategorien Områder med mindre press på arealene. For det omsøkte tiltaket er følgende retningslinjer de mest relevante: Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert. Utbygging i urørte områder med spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvaliteter eller kulturminneinteresser skal unngås. Det gjelder for eksempel utbygging i kystog fjordlandskaper med spesielle kvaliteter. Side 26 av 37