Årsrapport 2010 Kongsbergregionen ÅRSRAPPORT for Kongsbergregionen Jan Erik Innvær / daglig leder

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2010 for Kongsbergregionen Jan Erik Innvær / daglig leder 1

2 Innhold Innledning...3 Representantskapet...4 Regionrådet...4 Valgkomite...5 Rådmannsutvalget...5 Sekretariatet...7 Aktiviteter - satsingsområder...7 Tilrettelegging for næringsutvikling og arbeidsplasser...8 Kommunikasjon / infrastruktur /samferdsel...11 Steds- og områdeutvikling...11 Kunnskapsutvikling...13 Tjenesteutvikling...13 Andre virksomhetseksempler...20 Partnerskap, deltagelse og representasjon...20 Informasjonsarbeid...22 Nyhetsbrev...22 Kongsbergregionen.no...22 Kongsbergregionen på Facebook...22 Kongsbergregionen på twitter...22 Økonomi...23 Rapport pr Kongsbergregionen...23 Friprogforeningen pr

3 Innledning Når regional koordinator skal se tilbake på året som er gått er det mange tanker som dukker opp i hodet. Året har vært preget av stor aktivitet i det regionale samarbeidet. Og samarbeid har gitt kommunene i regionen merverdi på mange måter. Mens man gjennom 2009 arbeidet seg fram til et nytt overordnet styringsog strategidokument for samarbeidet, ga 2010 oss strategiplanen «Mål og tiltaksområder» - som fom 2011 skal operasjonaliseres i form av årlige handlingsplaner. Regional koordinator opplever at prosessene som regionen har gjennomgått i dette arbeidet så langt har vært både viktige og gode. Og håper at dette vil gi kommunene i samarbeid et enda bedre grunnlag for stadig å bevege seg fremover i møte med morgendagens utfordringer! Samarbeidet har pekt på 5 overordnende satsingsområder. Likevel mener koordinator det er viktig å stadig understreke at oppgavemandatet til Kongsbergregionen ligger i kommunenes mandat og oppdrag. Vi skal ikke gjøre det som tilligger andres mandat - eller som også andre løser bedre enn oss. Så når det i Kongsbergregionens satsingsområder ligger oppgaver knyttet til samfunnsutvikling, er det viktig at vi husker at samarbeid som strategi i vår region handler om kommunenes rolle som samfunnsutviklingsaktør. Tilrettelegger og vertskap er kanskje to avgjørende viktige roller i dette. Men også det å være partner i ulike partnerskap er aktuell rolle. Vi vet bla fra forskning at partnerskap mellom mange/flere er et av de sterkeste kjennetegn ved samfunnsutviklingsarbeid. Det betyr at samarbeid som strategi er avgjørende for at kommunene skal kunne lykkes bedre i utviklingen av sine roller og i sin oppgaveløsning! Alt handler før eller siden om «attraktivitet». En sterk påstand? Kanskje det. Men for kommunene er det viktig å opprettholde og gjerne øke innbyggertall. Av mange årsaker. Ofte kan man si at for regionen vil det handle om å utvikle seg som et spennende område i forhold til noen stikkord: bo jobbe oppleve lære. Å kunne tilby mangfold og muligheter i dette kan oppfattes som en styrke. Koordinator mener det er dette de vedtatte strategidokumentene i regionen peker mot også og vil også arbeide inn i 2011 med å fokusere på videre utviklingsarbeid som kan stadig styrke våre muligheter. Men altså som sagt med utgangspunkt i kommunenes mandat og oppdrag. Regionen er ikke noe annet enn kommunene men kommunene i fellesskap! Heller ikke denne gangen er årsrapporten mulig å gjøre «uttømmende». Men vi håper den gir et inntrykk av stort engasjement og bred innsats i kommunenes interesse i 2010! Jan Erik Innvær regional koordinator / daglig leder 3

4 Representantskapet Kongsbergregionen er et samarbeids- og interesseorgan for 7 samarbeidende kommuner. Samarbeidet ble formelt etablert / stiftet 8. februar 2005 og er organisert i hht kommunelovens 27. Representantskapet er formelt det øverste organet i Kongsbergregionen. I hht vedtektene samles representantskapet minst 1 gang pr år. Formannskapsmedlemmene i de samarbeidende kommuner utgjør regionens representantskap. I tillegg møter rådmenn samt representanter for regionens samarbeidspartnere på disse konferansene. I 2010 var representantskapet samlet til konferanse den 13. sept. på Lampeland hotell Flesberg kommune. Tema for samlingen var i knyttet til arbeid med mål og tiltaksområder for regionen. i hovedsak Regionrådet Regionrådet er samarbeidsorganets styre og er sammensatt av de 7 ordførerne i regionen. I møte har rådmennene møte-, tale- og forslagsrett. Det samme har regional koordinator / daglig leder. I tillegg deltar representanter fra fylkeskommunene i rådets møter og av og til også fylkesmann. I 2010 har regionrådet hatt 8 møter og behandlet 60 saker Følgende er et utdrag av saker og tema som har vært på rådets agenda i året som gikk: Møteplan 2010 Skjønnsmidler Barnevern Likestilling Vurdering av regiontilknytninger Fødetilbudet ved Kongsberg sykehus Kompetanseutviklingsprosjekt Rollag Samhandlingsreformen Gevinster av lokal og regional bredbåndsutbygging i Kongsbergregionen KS' følgeevalueringsprosjekt Plan for det fremtidige skoletilbudet i Buskerud Årsrapport 2009 Regnskap 2009 Gjennomføringsavtale Buskerud Partnerskap med høgskolene Strategiplaner Kongsbergregionen 4 I 2010 v ar følgende faste medlemmer av regionrådet: - Vidar Lande / Kongsberg - Thomas Fosen / Flesberg - Steinar Berthelsen / Rollag - Kirsten Gjestemoen Hovda / Nore og Uvdal - Lise Wiik / Notodden - Erik Haatvedt senere Turid Opedal / Tinn - Olav Tho / Hjartdal Lise Wiik er fra regionrådsleder Thomas Fosen innehar i Perioden vervet som nestleder for regionrådet

5 Planprogram Reiseliv - Telemark Planprogram Nyskaping og næringsutv - Telemark Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken USS Regionale utviklingsmidler Vegglifjelltunnel Universitetsprosjektet Telemark Evaluering - NIBR Osloregionen E134 Bratsbergbanen Politidistrikt og struktur lensmannsdistrikt Osloregionens Europakontor Snøscootertrase Næringsfond 2010 Møteplan 2011 Høyhastighetsutredningen Møtene i regionrådet alternerer mellom kommunene i regioneni 2010: : Notodden : Hjartdal : Nore og Uvdal : Rollag : Flesberg : Kongsberg Vi nevner også at regionrådet gjennomførte seminarer på Kongsberg og på Notodden Alle møtereferat /-protokoller Legges fortløpende ut på kongsbergregionen.no Rådsmedlemmene initierer også samarbeid knyttet til enkeltsaker / lokale initiativ Eller saker av felles interesse utenom den formelle agenda i rådet. De representerer regionen og regionens «sak» i andre fora. Flere saker. Valgkomite Valgkomiteen er vedtektsfestet organ som har i oppgave å foreslå kandidater ved valg. I tillegg er valgkomiteen gitt i oppgave å foreslå evt endringer i regionens vedtekter. I 2010 har valgkomiteen ikke hatt møter. I valgkomiteen, som velges for kommunevalgperioden, sitter Lise Wiik (leder), Thomas Fosen og Vidar Lande inneværende periode. Rådmannsutvalget Rådmannsutvalget er et vedtektsfestet organ. Sammen med sekretariatet har de ansvar for å forberede og følge opp regionrådets arbeid og de regionale initiativ som tas. Rådmannsutvalget velger selv sin leder for et år av gangen. I 2010 har rådmannen i Kongsberg, Astrid Sommerstad, vært leder av utvalget. Rådmannsutvalget møtes i utgangspunktet fast en gang pr måned. I 2010 har utvalget hatt 9 møter og behandlet 106 saker. Et utvalg av saker / tema rådmennene har hatt til behandling i tillegg til sakene som er presentert i oversikt ovenfor mht regionrådets saker / tema er: 5

6 Likestilling Rapportering og virksomhetsstyring Barnevernvakt Samordnet næringsapparat Oppsigelse av innkjøpssamarbeid Øvre Eiker Prosjektorienteringer epostlene Fornyingstiltak 2010 Mulighetsstudie «felles barnevern» Strategi skole-/barnehageutvikling Mulighetsstudie avfallshåndtering/-samarbeid Forstudie telefonisamarbeid Regionalt innkjøpssamarbeid OPPAD Samarbeid med KS BTV Regionalt IKT driftsprosjekt SAMTEK-prosjekt FEIDE -prosjekt Felles Fronter Skjenkekontroll Kulturskole Krisesenter Barnehagetilsyn HØYKON Gevinst Folkemusikkarkiv Buskerud IKA Kongsberg Tilskuddsportalen Profileringsarbeid Anskaffelse felles driftspartner IKT Strategi landbruk SINTEF og skoleutvikling Konsesjonkraft og utviklingsfond Telemark Juridiske tjenester Telefonisamarbeid Utvalget gis også ofte oppgaver knyttet til oppfølging av prosjekt i regionen (feks som styringsgruppe), og arbeider sammen som administrativt kollegium om felles administrative utfordringer og samarbeidsinitiativ. Rådmennene har sammen med sekretariatsleder også egen møte-, tale- og forslagsrett i regionrådets møter. Rådmannsutvalget velger selv sin leder i sitt første møte hvert kalenderår. I 2010 har rådmann Astrid Sommerstad fra Kongsberg vært leder for utvalgets arbeid. Alle referater fra møter i utvalget legges fortløpende ut på kongsbergregionen.no Rådmennene initierer også samarbeid knyttet til enkeltsaker / lokale initiativ Eller saker av felles interesse utenom den formelle agenda i utvalget og er et viktig og prioritert kollegium rådmennene i mellom. De representerer regionen også regionens «sak» i andre fora. Flere saker 6

7 Sekretariatet I hht vedtektene skal det være et felles sekretariat knyttet til samarbeidsorganets arbeid. Videre skal dette sekretariatetets arbeid ledes av en regional koordinator. Vedkommende er samarbeidets daglige leder og kontaktperson. Oppgaver knyttet til aktiviteter/tiltak/prosjekt som vedtas gjennomført kan legges til dette sekretariatet. Regional koordinator engasjerer evt prosjektledelse mv i forbindelse med tiltak, og opptrer i de fleste tilfeller som prosjektansvarlig der felles prosjekt/program etableres. Kongsberg kommune er vertskap for sekretariatet. I 2010 flyttet sekretariatet og har nå tilhold i Kirkegata 4 på Kongsberg. Regionen har etablert et felles organ for samarbeid knyttet til Strategi og utvikling i fbm IKT-arbeid. Dette arbeidet ledes av en koordinator som er knyttet direkte til sekretariatet. Regionen har ellers samarbeid der felles ressurser (eks prosjektledere/ koordinatorer) er etablert, men lokalisert gjennom annet vertskap. I mange tilfeller betraktes også disse være en del av sekretariatets samlede ressurs. Sekretariatsleder/daglig leder har tittel som regional koordinator. Jan Erik Innvær innehar denne funksjonen. Regional koordinator engasjerer prosjektledere til å gjennomføre vedtatte satsinger lager møteplasser, gjennomfører seminarer og konferanser - og initierer/følger opp nettverk og partnerskap. Aktiviteter satsingsområder I 2009 ble det gjennomført et relativt omfattende arbeid med å søke etablere et nytt styring- og strategidokument for Kongsbergregionen. Ved inngangen til 2010 ble dette dokumentet vedtatt i de samarbeidende kommuner gjennom kommunestyrevedtak og på den måten gjort gjeldende. Av dette dokumentet fremkommer prioriterte satsingsområder og utvalgte strategier. Dokumentet beskriver også aktuelle arbeidsformer for samarbeidet. I løpet av 2010 ble mål og tiltaksområder beskrevet nærmere og skal fom 2011 munne ut i årlige handlingsplaner. Nedenfor er utvalgte eksempler på aktiviteter / tiltak / prosjekt gitt i rammen av de nye satsingsområdene. 7

8 Tilrettelegging for næringsutvikling og arbeidsplasser Samordnet Næringsapparat i Kongsbergregionen (SNKR) Dette var opprinnelig utformet som et 3 årig prosjekt for å videreutvikle modell for varig samarbeid mellom næringsapparatene i regionen. Prosjektet ble ikke realisert som opprinnelig planlagt grunnet manglende fullfinansiering. Næringsapparatene besluttet imidlertid, med tilslutning fra politisk og administrativ ledelse i kommunene, å etablere arenaen for dette arbeidet med hensikt å følge opp intensjonene i det planlagte prosjektet. Det er nå etablert faste møtepunkt der følgende deltar: Kongsberg kommune v/ næringsrådgiver Notodden Utvikling AS Rjukan Næringsutvikling AS Hjartdal kommune v/ næringsteamets leder Nore og Uvdal kommune v/ næringskonsulent Numedalsutvikling IKS NCE SE Kongsberg Kongsberg Næringsforening og Handelskammer Sekretariatsleder/Regional koordinator som leder / koordinerer arenaen Temaene på arenaen har utgangspunkt i de saker som deltagerne legger på «felles bord» - der man søker dele kompetanse, erfaring, nettverk mv for å søke økte muligheter for lokale og regionale tiltak gjennom å løfte de opp på samarbeidets arena. Disse tema har ofte relevans i forhold til flere av de regionale satsingsområdene. Samordnet næringsapparat har i 2010 fungert som arbeidsgruppe i arbeidet med å utvikle mål og tiltaksområder for Kongsbergregionen oppfølging av vedtatt styrings- og strategidokument. Høsten 2010 ble det bestemt at Kongsbergregionen skulle bli med i pilotprosjektet til Telemarksforskning «Attraktivitet langs 3 dimensjoner» - der rapport/funn presenteres for regionrådet i februar 2011 NCE SE Kongsberg Kongsbergregionen er partner i den statlige satsingen på Kongsberg som et «Norwegian Centre of expertice». Og representeres i partnermøter og tiltak for å søke utvikle regionale gevinster av satsingen. Eksempel fra virksomheten: Kongsbergregionens prosjekt «LUP» leverandørutviklingsprosjekt i regionen LUP har blitt videreført i NCE SE arbeidet i 2010 og finansiering/prosjektledelse har skjedd via Notodden Utvikling (NUAS). LUP har samarbeidet med VRI Buskerud og bl.a. felles arrangement om samarbeid og openinnovation. Det har vært økt fokus på konkrete prosjekter, samarbeidsrelasjoner, 8

9 kompetansebehov og forankring i de store kundebedriftene. LUP har videreført IFU forprosjekt mellom Teck Skotselv og Kongsberg Maritime om trådløs kommunikasjon om bord i skip. Det er etablert et nytt IFU forprosjekt mellom Kongsberg Mikroelektronikk og KDA. Som resultat av LUP har 4 bedrifter (Berget,NTC Bjørge, Nopro og ProPartner) etablert Notodden Technology Group for å kunne påta seg delsystemleveranser. LUP har også identifisert og påbegynt et antall nye prosjekter for 2011, satt fokus på leverandørutvikling hos deler av lokomotiv-/ kundebedriftene og deltatt og bidratt i ulike nettverk for næringsutvikling, lokalt og regionalt. Nils Willy Gulhaugen har vært prosjekleder for LUP i 2010 Andre virksomhetseksempler: Kongsbergregionen støtter etableringen av «Kongstanken» på Kongsberg. Der et av hovedmålene er knyttet til utvikling av konkurranseutsatt tjenesteytende og forretningsmessig tjenesteytende næring (KIFT) i regionen Kongsbergregionen har gitt støtte til Næringshagenoder-/avdelinger og etablererveiledningstiltak i 2010 for Kongsberg og Numedal Reiseliv Arbeidsområdet er tidligere understreket gjennom regionrådets program for reiseliv. Av områdene som er beskrevet som aktuelle for regionrådets arbeid kan følgende beskrives som eksempler på tiltak i 2010: Planlegging av å etablere en årlig reiselivskonferanse i regionen er igang: Første konferanse planlegges gjennomført i mars 2011 på Rjukan Skjøtselstiltak: Kongsbergregionen har støttet arbeidet med utsiktsrydding i Numedal Regionen har deltatt aktivt i arbeid med planprogram og regionale delplaner i de to fylker Regionen har bidratt til flere utviklingsprosjekt med relevans for reiselivsnæring mv bl.a gjennom å bidra til finansiering av slike via regionale utviklingsmidler og partnerskapsavtale med fylkeskommune Primærnæring Som ledd i arbeidet med å definere mål og tiltaksområder for regionen, ble det i april gjennomført et seminar knyttet til landbruk på Lampeland. Seminaret var et samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning Østafjells og innovasjonssjefen i Norges Vel deltok. Seminaret synes avdekke en lang rekke muligheter i samarbeid og også et ønske om flere regionale samarbeidsarenaer og tiltak kom frem. Dette planlegges fulgt opp i 2011 HØYKON Gevinst Overordnet målsetting: Å ha realisert de viktigste potensielle gevinstene knyttet til etableringen av lokal og regional bredbåndsinfrastruktur for lokalsamfunn og regional utvikling (bosetting, næringsutvikling og tjenestetilbud). 9

10 I 2009 ble det iverksatt en forstudie med bl.a. mål om å få fram en kunnskapsstatus og konkrete eksempler på denne type gevinster. I tett samarbeid med Kompetansesenteret for distriktsutvikling ble det lyst ut et FoU-oppdrag med dette som tema. Nexia DA ble tildelt oppdraget og 12. mars 2010 ble rapporten Gevinster av høyhastighets bredbåndsnett i distriktsnorge overlevert kommunalministeren. Numedal er blant de 6 utvalgte eksempelområdene i rapporten. Blant annet med utgangspunkt i rapporten, er det planlagt og iverksatt en forprosjektfase, i første omgang med gjennomføring av en pilot i Numedal. Olaf Steff-Pedersen fra NuFi er regionens prosjektleder. Pilotarbeidet ble startet i september 2010 og skal pågå utover i 2011 med følgende handlingsmål innenfor området nærings- og bedriftsutvikling: Ha bidratt til økt omsetning og lønnsomhet i eksisterende næringsliv (gjennom kompetanseutvikling samt stimulering til økt bruk av fritidsboliger). Ha skapt grunnlag for etablering av 1-3 nye bedrifter. Ha bidratt til å styrke mulighetene for leverandørsamarbeid mellom lokale nettselskaper og realisere gevinster lokalt knyttet til dette. Resultater i 2010: Utarbeidet infomateriell for bruk i videre prosess Etablert dialog med nøkkelaktører innenfor målgruppen og blant potensielle støttespillere Tilrettelagt for utvikling av kompetanseutviklingsopplegg (med gjenbruk av opplegg innenfor Strategisk IKT-ledelse ). Realisering av gevinster av leverandørsamarbeidet i form av bedret tilgang til bredbåndstjenester, tilrettelegging for økt leveringssikkerhet og kapasitetsutvidelser samt tildeling av oppdrag for gjennomføring av fellesoppgaver. Evaluering: Rapporten om gevinster av høyhastighets bredbåndsnett viser at betydelige gevinster kan bli realisert kort tid etter etableringen av slik infrastruktur og angir hvilke suksessfaktorer som realiseringen er avhengig av. Pilotarbeidet i Numedal er godt i gang og det er et godt grunnlag for god måloppnåelse i prosjektet. En har ellers hatt ambisjoner om å etablere samarbeid innenfor et større geografisk område med andre kommuneregioner og fylkeskommunene i dette arbeidet. Det har vært gjennomført flere møter, men det er ennå ikke trukket noen konklusjoner om hvordan et slikt samarbeidet kan organiseres og gjennomføres. 10

11 Kommunikasjon / infrastruktur /samferdsel Hovedarbeidsformer knyttet til dette arbeidet er: Forberede og sette på dagsorden Temaet er til stede på alle regionale arenaer for politisk og administrativ ledelse og også når næringsapparatene møtes Politisk tilstedeværelse, lobbyisme og politiske vedtak Kongsbergregionen søker være representert på de fleste arenaer der tema er knyttet til dette satsingsområdet Kongsbergregionen gir uttalelse til planer og tiltak på regionalt og nasjonalt nivå med betydning for samarbeidskommunene og regionen Regionrådet arbeider med å påvirke aktivt alle type viktige initiativ knyttet til veg og bane, kollektivtransport og fiber/bredbånd. Eksempler på aktuelle tema der rådet i 2010 har hatt stor aktivitet: E134 gjennom Kongsberg E134 Gvammen Århus E134 Saggrenda Gvammen; der deltagelse i den nå igangsatte KVU er prioritert Fylkesveg 37 og 40: utbedringsarbeid Buskerudbyen: Kongsberg regpresenterer regionen KID prosjekt Telemark Bratsbergbanen Vegglifjelltunnel Høyhastighetsutredningen Steds- og områdeutvikling I tillegg til konkrete tiltak er de regionale arenaene verktøy til å dele kompetanse og erfaring knyttet til de lokale tiltak som kommunene i regionen stadig har pågående. Regionen samordner og koordinerer seg også knyttet til feks deltagelse på større regionale og nasjonale arenaer og planprosesser med relevans for dette satsingsområdet. Noen tiltak vil ofte ha sammenheng med flere satsingsområder. Når eksempler fra virksomheten her presenteres, understrekes det at tema i disse også vil ha relevans for øvrige satsningsområder! Bærekraftig hytteutvikling Overordnet målsetting: Bidra til en verdiskapende og bærekraftig hyttebygging i regionen i praksis. 11

12 Invida AS er prosjektleder Aktuelle handlingsmål: Kartlegge og systematisere nyttige kilder og gode eksempler Formidle kunnskap, prinsipper og gode eksempler overfor målgruppene Stimulere til lokale prosesser som bidrar til lokal verdiskaping og bærekraftig hyttebygging Resultater i 2010: Kartlagt og systematisert funn av kilder og gode eksempler Innledet dialog med kommunene og aktører som jobber mye med hytteutvikling Startet plan for aktuelt innhold i samlinger ut fra aktuelle og kommende muligheter/problemstillinger i de ulike hytteområdene Evaluering: Selv om de ulike kommunene og dens private og offentlige aktører i regionen har til dels svært varierende utgangspunkt og tilnærming knyttet til hytteutvikling er det flere fellesnevnere. Det er gitt klar tilbakemelding fra de fleste vi hittil har møtt, at det er behov for å få tilført mer kunnskap om gode metoder og praktiske eksempler. Samtidig har prosjektet avdekket at de mange og gode skriftlige kildene i for liten grad blir benyttet. Prosjektet ønsker derfor å ta lærdom av dette og fokusere på andre formidlingsformer, som også kan bidra til nye nettverk i regionen. Og gode eksempler, som vi også finner mange av innad regionen, er aktuelle å dele med hele regionen. Enten det gjelder planfasen, byggefasen, drifts- eller videreutviklingsfasen, har både kommunene (premissgivere, medspillere), grunneierne/utbyggerne og hytteeiere behov for tips og rettledning gjennom de gode eksemplene og allerede etablert kunnskap. Prosjektet kom noe senere i gang enn planlagt. Det er for prosjektet og ønsket om resultater i form av lokale prosesser, nye nettverk og ny kunnskap, tilsier at prosjektets ytre tidsramme må vurderes nærmere. Endelig plan for samlinger vil avklare dette. Arena for bærekraftig bygdeutvikling Overordnet målsetting: Det skal innen ha blitt etablert en felles arena i Kongsbergregionen, for samordning og støtte til lokale prosesser, som omfatter utvikling av områder med avstandsulemper, nedgang i folketall og svak næringsstruktur innen regionen. Denne samordnings- og samhandlingsarenaen skal bidra til kunnskapsformidling, kompetanseutvikling, erfaringsutveksling, mobilisering, nettverksbygging og tilgang til relevante verktøy. Halvor Rostad er prosjektleder Endring av framdriftsplan: Iht. til rapport og beslutning i oktober 2010 er det meste av prosjekt- gjennomføringen forskjøvet til

13 Kunnskapsutvikling Satsingsområdet er etablert for å gi en kontinuerlig og proaktivt oppmerksomhet knyttet til verdien av kunnskapsutvikling, forskning, utdanning og annen kompetanseutvikling. Særlig legger man fokus på kunnskapsutvikling knyttet til temaene / strategiene i de vedtatte satsingsområdene ellers. Kongsbergregionen som organ har selv vært objekt for forskning i forbindelse med KS' følgeevalueringsprosjekt som rådet mottok rapport på tidlig i Men også NIBR har gjennomført en evaluering av nytte knyttet spesielt til bruk av utviklingsmidler (skjønnsmidler). Prosjekt og tiltak som iverksettes i regional regi bør ha som en av stolpene i gjennomføringen å søke utvikle og dele ny kunnskap feks gjennom partnerskap eller samarbeid med FoU miljøer. Ny kunnskap og kunnskapsdeling er feks viktige tema i de to prosjektene som i denne rapporten er presentert under satsingsområde 2. Likeså er regionens skoleutviklingsprogram som ble avsluttet i sommer inneholdende dette fokus. Men også i andre prosjekter som ellers sorterer under satsingsområde 5. Regionen følger de to høgskolene i regionen og arbeider for å etablere partnerskapsavtaler med disse. Likeså er regionen opptatt av unviversitetsprosessene som foregår i de to fylkene. Partnerskap med de to fylkeskommunene er også viktig arbeidsform knyttet til oppfølging av dette satsingsområdet. Kongsbergregionen er pilot i Telemarksforsknings prosjekt «Attraktivitet langs tre dimensjoner» - som gir kunnskap knyttet til flere av de aktuelle satsingsområdene våre. Tjenesteutvikling Er et strategiområde med stor aktivitet i sekretariatets arbeid SuksIT SuksIT ble etablert som et permanent regionssamarbeid om IT strategi- og utvikling i Kongsbergregionen. Etableringen av SuksIT var i tråd med målene i regionalt IKT-program for Det vises til egen samarbeidsavtale og beskrivelse av SuksIT for nærmere detaljer om samarbeidets oppgaver og ansvar. SuksIT's arbeid er rettet inn mot satsningsområdet som omhandler tjenesteutvikling i Kongsbergregionens styrings- og strategidokument for Britt Inger Kolset er ansatt i sekretariatet som koordinator for SuksIT Det ble i perioden avholdt 5 møter i SuksIT. I denne perioden har SuksIT bla: 13

14 Utarbeidet ny regional estrategi for Utarbeidet utkast til ny regional etiltaksplan for 2011 Utarbeidet prosjektmandat til forprosjekt om elektronisk meldingsutveksling via Norsk Helsenett Fulgt opp prosjekt IKT Drift herunder deltakelse i arbeidet med ny felles ekstern driftspartner Samarbeidet med det regionale FEIDE-prosjektet herunder etablering av felles regional navnestandard Samarbeidet med prosjekt IKT Drift ang. etablering av Samtekløsningen herunder div. testing Anskaffet IKT-løsningen «Tilskuddsportalen» for alle kommunene i regionen Etablert felles skjema for kartlegging av IKT-minimumskompetanse for kommunalt ansatte I tillegg har SuksIT planlagt og gjennomført diverse regionale konferanser/ workshops. Alle regionale samlinger som SuksIT arrangerte i perioden : Dato Type seminar/konferanse Regionalt seminar om Informasjonssikkerhet Interregionalt portalseminar med Telemarksregionene Workshop Oppad gjennomgang av løsning Regionalt seminar om IKT-infrastruktur og se inn i Glasskula Regional konferanse om IKT og ledelse for mellomledere Regionalt seminar om Norsk Helsenett Regional workshop om Feide og Oppad Sum deltakere Deltakere fra kommunene I tillegg til ordinært arbeid i SuksIT har koordinator for SuksIT bla.a deltatt i følgende aktiviteter: Regional konkurranse om nye ERP-løsninger for 4 kommuner i regionen Oppfølging av forprosjekt regionalt telefonisamarbeid Deltakelse i møter i div. regionale faggrupper Prosjektledelse for videreutvikling av FriKomPort og div. styrearbeid knyttet til Friprogforeningen Div. samarbeid med Telemarksregionene Div. informasjonsaktiviteter om SuksIT og andre regionale IKT-aktiviteter (internt og eksternt) Evaluering av arbeidet i 2010 Hovedfokus for SuksIT har siden etableringen vært etablering av ny regional estrategi for I tillegg prioriterte man i 2010 å følge opp igangsatte IKT-aktiviteter, samt å gjennomføre kompetansesamlinger knyttet til aktuelle IKT-relaterte utfordringer. Gjennom dette arbeidet har man erfart at viljen til og ønsket om regionalt IKT-samarbeid er stadig økende i kommunene. Dette sammen med etableringen av ny estrategi, etiltaksplan og inngåtte avtaler i SuksIT bidrar til at kommunene nå har gode muligheter for å kunne realisere ytterligere gevinster knyttet til videre IKT-samarbeid. 14

15 IKT-Drift Den overordnede målsettingen for prosjekt IKT Drift har hele veien vært formulert slik: Prosjektet har som mål å gradvis samordne driften av IKT i Kongsbergregionens kommuner. Halvor Rostad er prosjektleder for IKT-Drift Handlingsmål i utvidet prosjektperiode ( ) med resultatrapportering: Innen gjennomføre en konkurranse for å kunne inngå kontrakt med en felles IKT driftspartner. Resultat 2010: Konkurranse gjennomført. Oppdrag tildelt Itum Drift AS. Innen ha videreutviklet SAMTEK-løsningen. Resultat 2010: Løsninger ferdig implementert. Utvikles videre i Innen ha gjennomført harmoniseringstiltak knyttet til kommunenes IKT-plattform på grunnlag av en helhetlig plan. Resultat 2010: Prosess for utvikling av helhetlig plan beskrevet i kontrakt med Itum Drift AS. Følges opp i Innen ha besluttet rammene for videre driftssamarbeid på permanent basis. Resultat 2010: Ikke på agendaen før i Øvrige aktiviteter og resultater i prosjektet: Deltakelse i driftsrelaterte aktiviteter i FEIDE-prosjektet. Enighet om felles regional navnestandard for brukernavn. Betydelig ressursinnsats i etablering og gjennomføring av forstudie og forprosjekt vedr. regionalt telefonisamarbeid. Tilrettelagt for gjennomføring av regionalt seminar om framtidig IKTinfrastruktur ( glasskuledagen ). Deltakelse i utvikling og gjennomføring av samlinger innenfor Strategisk IKT-ledelse, regionalt og nasjonalt. Evaluering av arbeidet i 2010: Med gjennomføring av konkurransen om felles IKT driftspartner, er det tatt et langt skritt videre i retning av en samordning av IKT-driften i kommunene. Med det planlagte for- prosjektet som er avtalt som en viktig del av dette oppdraget, vil en i neste omgang kunne komme mye lenger i å kunne se kommunenes IKT-plattformer i en regional sammenheng og starte gjennomføring av konkrete harmoniseringstiltak (standardisering og konsolidering). Gjennom telefoniprosjektet er en i full gang med den samme type prosessene innenfor regional telefoniinfrastruktur. Det har vært en lang veg med mange tekniske utfordringer når det gjelder å få de regionale samarbeidsteknologiløsningene etablert, men i løpet av 2010 er de fleste utfordringene løst og løsningen klar for en utrulling til flere grupper brukere. 15

16 Regionalt skoleutviklingsprogram Programmet har vært ledet av programkoordinator Erling Barlindhaug. Det tre-årige programmet ble avsluttet i hht forutsetningene pr Samarbeidet er imidlertid videreført ved at faste arenaer er etablert og delprosjekter både initiert og fulgt opp. Skoleutviklingsprogrammet har siden oppstart i 2007 gjennomført aktiviteter knyttet til programmets overordnede prosjektplan. Det er utarbeidet egen sluttrapport. Programråd: Tilknyttet arbeidet har det vært etablert et programråd bestående av de skolefaglige administrative lederne i de samarbeidende kommuner. Programrådet har i 2010 gjennomført faste programrådsmøter og behandlet mange saker og tema i perioden. Kai Erik Lund, Kongsberg kommune - har vært leder for programrådet i Ved avslutningen av det regionale skoleutviklingsprogrammet oppsummerer programkoordinator sin vurdering slik: «...Gjennom dette programmet har kommuner, skoler, barnehager og ikke minst enkelt-personer erfart at den virkelige effekten av samarbeid og samhandling over tid, gjerne oppstår helt andre steder enn der de i utgangspunktet var tenkt. Samt at det er innhold i klisjeen - sammen er vi sterke. Det er enklere å utfordre og få aktuelle eksterne samarbeidspartnere og miljøer, som for eksempel høgskolene, på banen når det er en region som representerer flere kommuner som banker på døra. (...)» I programmet har sekretariatet hatt nært samarbeid med KS BTV idet programkoordinator har vært leid ut til arbeid med utdanningsfeltet deres. Dette har også gitt regionen posisjon og nettverk/partenere i utviklingsarbeidet. Programmet har i tillegg til å arrangere arenaer for kompetanseutvikling og erfaringsdeling arbeidet konkret med aktiviteter knyttet til mange felt. Noen av de er gjengitt i det som følger nedenfor av eksempler: Barnehagetilsyn, Felles Fronter og FEIDE. Men også planlegging av nytt tilbud om kompetanse på skoleutvikling/-ledelse er gjennomført og tilbys nå i Samarbeid om barnehagetilsyn En gruppe har arbeidet med initiativ til samarbeid om tilsyn med barnehager som er tillagt kommunene som barnehagemyndighet i hht 13 i bhg loven. Samarbeid om dette har vært gjennomført som forsøk i perioden mellom enkelte kommuner. Det presenteres et opplegg for skole og barnehageansvarlige i kommunene for gjennomføring av dette høsten 2010 og er iverksatt fra Målet er å kunne utøve pålagt tilsyn med nødvendig/ styrket habilitet og kompetanse slik at kvaliteten blir nyttig læring både for barnehagemyndighet og barnehageeier /-driver. Felles Fronter gikk prosjektet Felles Fronter for Kongsbergregionen over i drift. Det ble bestemt at Kongsbergregionen sammen skulle ha en regional administrator av Fronter i 60% stilling. Ansvaret for tilsetning ligger hos Tinn kommune som ansatte Oddgeir Sjøtveit i stillingen. 16

17 I prosjektmålene lå det at Kongsbergregionen og dens kommuner skulle være FEIDE-godkjent før utgangen av prosjektet. Denne milepælen måtte flyttes frem i tid siden arbeidet med den tekniske løsningen, Fronter-BAS, tok lengre tid enn først antatt var status at alle kommunene hadde levert kontrakt for FEIDE-tilknytning, og at alle kommunene var ferdige eller godt i gang med det formelle arbeidet med reglement og rutiner. Fronter-BAS ble ikke ferdig før utgangen av 2010, men Fronter bekreftet at BAS-en ville stå ferdig i uke 2-3 i Bruken av fronter kalenderåret 2010 har vært bra og stadig stigende. I prosjektperioden var hver kommunes Fronteransvarlig med i en prosjektgruppe for felles Fronter. Denne gruppen ble etter prosjektets avslutning døpt om til Referansegruppe for felles Fronter i Kongsbergregionen. I tillegg til å ta opp saker rundt Fronter har denne gruppen også hatt ansvaret for det regionale koordineringsansvaret for Feide-godkjenning ledet av prosjektleder for Feide i Kongsbergregionen; Ståle Solberg. Pr bestod Referansegruppen for Felles Fronter i Kongsbergregionen av følgende personer: Erik Strate (Kongsberg kommune), Arne Gulbrandsen (Kongsberg kommune), Geir Kristiansen (Flesberg og Rollag kommune), Ole Jørn Solberg, (Nore og Uvdal kommune), Jørn Langeland (Tinn kommune), Espen Granlund (Hjartdal kommune); Ståle Solberg (Notodden kommune og Kongsbergregionen) og Oddgeir Sjøtveit (Kongsbergregionen og Tinn kommune). FEIDE Felles Elektronisk IDEntitet er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Mer om FEIDE: Alle kommunene i Kongsbergregionen er nå gjennom en viktig prosess i 2010 som resulterte i Feide-godkjenning 10/1 2011, og vi har nå status som vertsorganisasjoner i Feide. Dette la Feide.no ut på sitt nettsted 5. januar: «Sju kommuner i Kongsbergregionen har samarbeidet godt, også på kryss av fylkeskommunale grenser, og dette høster de nå frukter av. Kommunene Flesberg, Rollag, Tinn, Nore og Uvdal, Hjartdal, Notodden og Kongsberg er nå Feideklare.» Feide er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren, og lærere og elever i regionen kan nå begynne å nyte godene av dette ved å forholde seg til ett brukernavn og ett passord når de skal logge seg på læringsressurser som tilbyr Feide-pålogging. I perioden som ligger foran vil kommunene nå arbeide med å føre de Feide-godkjente brukernavnene til lærere og elever inn i kommunens AD, slik at de kan logge seg på med samme passord og brukernavn på skolens pcer. Videre vil det være å knytte til seg nye læringsressurser som tilbyr feide-pålogging, noe som vil gjelde flere og flere av de læringsressursene som i dag har ligget åpne på nett. Ståle Solberg er regionens koordinator/pl knyttet til FEIDE-arbeidet 17

18 Skoleledelse Skole og oppvekstsjefene, det tidligere «programråd skoleutvikling» har samarbeidet med å foreberede og utvikle et kompetanseutviklingstilbud - «en grunnpakke» - knyttet til skoleledelse i regionen. Dels for allerede etablerte skoleledere og dels med tanke på kompetente lærere som mulige «rekrutter» til senere skolelederarbeid. I februar 2011 blir tilbudet ferdigstilt og levert til kommunene! Mulighetsstudie «felles barnevern» Regionen gjennomførte i 2010 et mulighetsstudie for å se på muligheter i et utvidet interkommunalt samarbeid om dette i Kongsbergregionen. Rapporten ble forelagt rådmannsutvalget 29. oktober og regionrådet 3. desember. I oppfølgingen av saken er det nå besluttet å utrede økt samarbeid. Tinn, Notodden og Hjartdal ser på mulighetene for å etablere et felles barnevern i Øst Telemark og Numedalskommunene skal sammen med Kongsberg se nærmere på løsninger sammen. Telemarksforskning hadde oppdraget i arbeidet med mulighetsstudiet Mulighetsstudie «renovasjon» Kongsbergregionen gjennomførte i 2010 et mulighetsstudie knyttet til samarbeid om renovasjon og avfallshåndtering. Rambøll Norge AS har hatt oppdraget og presenterte sin rapport den 7. januar i et regionalt møte. Det har vært gjennomført 2 work-shops som del av arbeidet i I februar 2011 er status at regionrådet har bedt om at det utarbeides skisse til et evt forprosjekt for å se nærmere på de muligheter og forutsetninger som mulighetsstudie anbefaler. Regionalt innkjøpssamarbeid Er videreført i Øvre Eiker kommune sa opp samarbeidet i 2009 og fratrådte samarbeidet ved årskifte Hjartdal kommune er ikke formell deltager men har likevel deltatt i flere av prosessene ledet av regional innkjøpskoordinator. Petter Hoen er tilsatt i 70 % stilling som regional innkjøpskoordinator. Innkjøpssamarbeidet leverer egen rapport og økonomioversikt til rådmannsutvalget i tråd med forutsetningene i samarbeidsavtalen. Kongsberg kommune er vertskap for samarbeidet. Innkjøpskoordinator deltar aktivt i sekretariatets arbeid og har løst mange utfordringer for kommuner enkeltvis og i fellesskap gjennom året. Som også har gitt kommunene trygge anskaffelsesprosesser og økonomiske innsparelser. 18

19 Telefoniprosjekt Målsettinger: Ha fjernet unødvendige kostnader til abonnementer og trafikk Ha bidratt til at telefoniløsningene har blitt mer effektive som verktøy for kommunikasjon og samhandling Ha utnyttet teknologi innenfor telefoni (for eksempel SMS) for å oppnå nye gevinster knyttet til bruk av andre støtte- og fagsystemer i kommunene Ha bidratt til at det har blitt mer interessant og «prestisjefylt» å arbeide med telefonitjenester i kommunene Ha bidratt til å øke kommunenes servicegrad Ha gjort det enklere og billigere å drifte og utvikle kommunenes telefonisystemer Odd John Resser er regionens prosjektleder Aktuelle handlingsmål: Ha bidratt til en sikker og funksjonell telefoniløsning for Hjartdal kommune Ha bidratt til å løse kortsiktige endringsbehov for Numedalskommunene i løpet av forprosjektperioden Ha realisert økonomiske gevinster i en tidlig fase som kan bidra til finansieringen av videre utvikling og gevinstrealisering Ha gjennomført forberedende aktiviteter for neste fase av telefonisamarbeidet med sikte på ytterligere gevinstrealisering: Ha etablert en hensiktsmessig organisering for utvikling av telefonisamarbeidet i Kongsbergregionen Ha etablert en strategi, handlingsplan og budsjett for videre telefonisamarbeid og gevinstrealisering i kommunene Ha bidratt til å gjøre det mindre ressurskrevende å anskaffe og drifte mobiltelefoner Ha skapt grunnlag for bedre avtaler om drift av dagens telefoniløsninger Ha gjennomført kost/nytte-vurderinger for utviklingstiltak som krever investeringer, inkl. utredning og beskrivelse av en optimal telefoniinfrastruktur i regionen samlet sett Ha økt kompetansen om hensiktsmessig satsning på telefoni ute i kommunene i løpet av forprosjektperioden Resultater i 2010: Regional faggruppe for telefoni etablert, med tydelig kobling mot ITstrategigruppa SuksIT i forhold til de tekniske elementene i telefoniarbeidet Konkurranse utlyst for ''Oppgradering, samling og utvidelse av Trio telefonistøttesystem'', som tar høyde for: En sikker og funksjonell telefoniløsning for Hjartdal kommune Å løse kortsiktige endringsbehov for Numedalskommunene Å realisert økonomiske gevinster i en tidlig fase Gjennomført forberedende aktiviteter for neste fase av telefonisamarbeidet med sikte på ytterligere gevinstrealisering: 19

20 Etablert en felles telefonistrategi, handlingsplan og budsjett for videre telefoni- samarbeid og gevinstrealisering i kommunene Etablert felles utkast til kommunale telefonireglementer Arbeidet med strategi og reglement har bidratt til å gjøre det mindre ressurskrevende å drifte mobiltelefoner Nettverk som arbeidsform Overordnet målsetting: Det skal ha blitt etablert en felles regional plattform for effektiv og målrettet nettverkssamhandling i Kongsbergregionen, som omfatter kompetanseutvikling, strukturer, retningslinjer og rammer. Gjennom dette skal en ha sikret utviklingen av nettverk som fungerer godt over tid. Innen skal denne plattformen ha kommet til anvendelse innenfor et utvalg interne nettverk i samarbeidet mellom kommunene. Halvor Rostad er prosjektleder. Endring av framdriftsplan: Iht. til rapport og beslutning i oktober 2010 er det meste av prosjektgjennomføringen forskjøvet til Nye websider/intranettsider for kommunene Arbeidet med nye nettsider for kommunene har gjennom 2010 vært forankret i 2 regionale prosjekt og 2 anskaffelser. Tinn, Hjartdal og kommunene i Numedal har samarbeidet og har nå presentert sine sider. Notodden og Kongsberg har samarbeidet og førstnevnte er på nett med ny side. Kongsberg vil følge etter med planlagt release medio april Andre virksomhetseksempler Det er mange aktiviteter og virksomhetseksempler som ikke er nevnt å årsrapporten. Mange av dem er ulike nettverk i regionen som sekretariatet søker følge opp. Eks er faggruppe Oppad skole og barnehage, PLOM-nettverk, Profil-nettverk, barnevern-nettverk, skoleutviklings-nettverk. Nettverk knyttet til andre tema og grupper. Denne virksomheten er ikke mulig å gjøre kortfattet og uttømmende beskrivelse av. Partnerskap, deltagelse og representasjon Kongsbergregionen deltar på svært mange arenaer gjennom året. Og ofte søker vi samarbeid på tvers av regioner og fylker for å lykkes med våre 20

21 målsettinger. I 2010 har sekretariatet samarbeidet med mer enn 30 eksterne aktører på ulike måter. Dette er høgskoler, forskningsinstiusjoner, bedrifter, andre offentlige instanser som IN, Difi osv, men også organisasjoner som likestillingssenter, distriktssenter, Norges Vel osv. Nedenfor er noe nevnt ytterligere: Fylkeskommunene Kongsbergregionen har et godt samarbeid med de to fylkeskommunene. I Buskerud er det gjeldende en partnerskapsavtale som følges opp. Ut over dette deltar Kongsbergregionen på ulike arenaer der Fylkeskommunene arrangerer arenaer eller ber om innspill mv. Eksempler på dette er feks planstrategiarbeid, planarbeid mv. I Buskerud har fylkeskommunen fom 2010 også tatt initiativ til felles møter med regionrådene i fylket. I regionrådet er Buskerud representert med både politiske og administrativ regionkontakt. I fra Telemark møter administrative representanter. Gjennom regionale utviklingsmidler bidrar fylkeskommunen til mange lokale/regionale prosjekter i Kongsbergregionen! Fylkesmennene Kongsbergregionen har et godt samarbeid med de to fylkesmannsembetene. Gjennom tilbakeholdte skjønnsmidler som tildeles regionrådet hvert år til omstillings- og fornyingsarbeid i kommunene bidrar de aktivt til regionalt utviklingsarbeid i regionen. I Telemark samler fylkesmannen regionene 3 til 4 ganger i året rundt aktuelle tema og saker. Andre regioner Kongsbergregionen er en av nesten 70 regioner i Norge. Og vi har gode relasjoner til flere. Særlig samarbeider vi tett med øvrige regioner i Telemark feks knyttet til gjennomføring av felles prosjekt og arenaer. Sekretariatet deltar på årlig landskonferanse for regionråd. I 2010 var konferansen i Narvik Andre eksempler er: Kongsbergregionen har deltatt i arbeidet med å etablere felles interregionalt prosjekt knyttet til utvikling av «LUK to Telemark», som vil fokusere på prosjektkompetanse og kompetanse knyttet til strategisk planarbeid når det kommer i gang i Sammen med Næringshagen i Sigdal arrangerte Kongsbergregionen 2 kurs i PLP (prosjektlederprosessen) i 2010 med tilsammen ca 40 deltagere. Osloregionens Europakontor Alle kommunene i regionen var i 2010 medlemmer av Osloregionens Europakontor. Vidar Lande er regionens styrerepresentant og Heidi Hesseberg Løken har deltatt i kontorets koordineringsgruppe. Mer info finnes på Alle kommunene i regionen er deltagere i prosjekt/tiltak som har med internasjonalisering/internasjonale arbeid å gjøre. 21

22 Informasjonsarbeid Regionen deltar på mange arenaer og holder flere presentasjoner av Kongsbergregionen gjennom året. Dette er også end del av den samlede informasjonsvirksomhet. Vi mener i 2010 å se at også Kongsbergregionen har fått økt omtale i lokale og regionale medier, og ser at de kanaler vi bruker blir lest. Vi får tilsvarende mer tilbakemeldinger nå fra både storting og departement mv Nyhetsbrev Sekretariatet i Kongsbergregionen har i 2010 sendt ut 12 nyhetsbrev. Alle med regionale oppgaver/verv, samarbeidspartnere, stortingsbenker, departement, fylkesadministrasjon og -politiker og andre som ønsker det er mottagere. I 2010 ca 600 mottagere av nyhetsbrevet Kongsbergregionen.no Sekretariatet forsøker å vedlikeholde og oppdatere vårt nettsted så godt det lar seg gjøre. I 2010 ble det besluttet se på nye nettsider som vi regner med at skal være på nettet innen 1. april 2011 Kongsbergregionen på Facebook Sekretariatet har i lengre tid hatt en gruppe på Facebook. Ved årskifte ble det etablert overgang til «side». Denne ble synliggjort for publikum 18. januar og er godt besøkt. Kongsbergregionen på twitter Daglig leder (@Innvaer) har vært på twitter et års tid. I forbindelse med etablering av Kongsbergregionens nye side på Facebook ble det opprettet egen profil på twitter for 22

23 Økonomi Rapport pr Kongsbergregionen Regnskapet revideres sammen med Kongsberg kommunes regnskap. Av nedenforstående oversikt følger hovedposter og resultat for 2010 for sekretariatet i Kongsbergregionen (avd 10400): KONGSBERGREGIONEN REGNSKAP 2010 Årsbudsjett 2010 Regnskap 2010 Innte kte r 116 Salgsinntekter 117 Refusjoner Overføringer Finanstransaksjoner Sum innte kte r Kostnade r 110 Lønn Ne tto lønnsk os tnad 111 Varer / tjenester, egneprodusert 113 Varer / tjenester, erstatningskjøp 114 Overføringsutgifter 115 Finansieringsutgifter Sum kostnade r Drifts re sultat Kostnadene føres på egne aktuelle prosjekt for hvert enkelt tiltak. Tilsammen 47 prosjekt er tilknyttet avdeling ved årskifte. Av de totale inntektene utgjør kommunenes andel om lag kr 6.3 mill kr. Driftsresultat for 2010 utgjør kr som avsettes til anvendelse i 2011 i tråd med forutsetningene for de aktuelle prosjekt/tiltak. En gjør oppmerksom på at selv om «innkjøpssamarbeidet» er omtalt i årsrapporten, er dette ikke kostnader/inntekter som føres på avdeling 10400, eller som sekretariatet har ansvar for og fremkommer da heller ikke i økonomioversikten ovenfor. 23

24 Friprogforeningen pr Kongsbergregionen deltar i, og er formelt vertskap for, den nystartede «Friprogforeningen» i Norge. Sekretariatet har ansvar for avdeling i Kongsberg kommunes regnskap knyttet til arbeidet i stiftelsen. Nedenfor er oversikt over regnskapet for 2010: FriProgForeningen REGNSKAP 2010 Årsbudsjett 2010 Regnskap 2010 Innte k ter 117 Refusjoner Sum innte k ter Kos tnade r 111 Varer / tjenester, egneprodusert 114 Overføringsutgifter 260 Sum k os tnade r Drifts res ultat 24