Luft krigsskolen. Studiehåndbok for LKSK 1 kull

Transkript

1 Luft krigsskolen Studiehåndbok for LKSK 1 kull «For Luftforsvarets fremtid» A jour pr 18 juni 2006

2 Postadresse: Luftkrigsskolen Postmottak 2617 LILLEHAMMER Eller som e-post til: Besøksadresse: Persaunevegen Trondheim Nettadresse: E-post: Telefon: Telefax: Copyright: Luftkrigsskolen

3 1 Rammeplan - Luftkrigsskole I/1 1.1 Formål Luftkrigsskole I skal utvikle kadettenes offisersidentitet gjennom en generell utdanning og aktiv holdningspåvirkning. De skal videre få en bransjedelt utdanning som gir en faglig kompetanse direkte rettet mot tjeneste i Luftforsvaret til og med kapteinsnivå. Luftkrigsskole I skal danne grunnlaget for Luftkrigsskole II og annen videregående utdanning i Luftforsvaret. 1.2 Mål Luftforsvarets offiserer er avhengig av både et praktisk og et teoretisk fundament for å kunne møte dagens og morgendagens utfordringer. I så måte er både selvinnsikt og systemforståelse svært avgjørende. Gjennom utvikling av offiserenes handlingskompetanse leverer vi evne og vilje til å løse oppgaver og nå mål for Forsvaret. Handlingskompetanse består av strategisk, faglig, sosial, lærings- og metodekompetanse. Luftkrigsskolen arbeider innen hvert av disse områder for å skape handlekraftige offiserer. Utdanningen på KS I skal lære kadettene å lære. Dette gir et videre fundament for utvikling av kunnskap og kompetanse Faggruppen ledelse og internasjonalt samarbeid Faggruppen skal gi teoretisk kunnskap og praktisk erfaring som bidrar til utvikling av helhetlig forståelse for- og evne til å utøve godt lederskap. Herunder en forståelse av fysiske, psykiske, sosiale, etiske kulturelle og språklige faktorer. Faggruppen ønsker at kadettene skal reflektere over både egne og andres meninger og holdninger. Hensiktsmessig og balansert trening kan øke evnen til å håndtere stress og krise. Det er store likeheter mellom lederskap i krig og fred, men det er graden av den enkeltes vilje og tro på egne evner og ferdigheter som til slutt er avgjørende. Våre offiserer skal stå frem med integritet, åpenhet og besluttsomhet som kan gi organisasjonen nødvendig trygghet uansett ytre påvirkninger. Kulturforståelse er et fundamentalt grunnlag for godt samarbeid med andre nasjoner i en internasjonal kontekst. Faggruppen vil at kadetten skal utvikle evner og ferdigheter i praktisk anvendelse av engelsk i et internasjonalt miljø. Kulturforståelse er et fundamentalt grunnlag for godt samarbeid med andre nasjoner i en internasjonal kontekst. Faggruppen vil at kadetten skal utvikle evner og ferdigheter i praktisk anvendelse av engelsk i et internasjonalt miljø Faggruppen Luftmakt og teknologi Faggruppen skal gi offiserene en forståelse for Luftforsvarets oppbygging, oppgaver og operasjonskonsept. Videre skal offiserene få en helhetsforståelse for hvordan militærmakt virker og har blitt brukt. Faggruppen skal gi et realfaglig grunnlag for den enkeltes videre bransjemessige utdanning, samt kunnskaper i statistikk. Offiseren skal videre få grunnleggende kunnskap om de viktigste typer forurensning og deres innflytelse på naturmiljøet med særlig vekt på kjemisk forurensning og rensemetoder. 1.3 Luftforsvarets stridsmiljø Hoveddelen av Luftforsvarets aktiviteter foregår på stasjonære og mobile flystasjoner/feltbaser eller ved en Luft- Kommando- og Kontroll (LKK) enhet. Dette gir utfordringer som krever spesielle ferdigheter i forhold til stridssituasjonen og overlevelsesevne (Survival to operate - STO). Den første delen av LKSK I utdanner for alle bransjer i Luftforsvaret og skal sikre at kadettene har de nødvendige ferdigheter innen sanitet, vakthold og sikring (V&S), og ABCtjeneste. De deler av STO som er bransjespesifikke vil bli dekket i den andre del av utdanningen. 1.4 Bransjevis utdanning, Luftkrigsskole I/2 Andre utdanningsår ved Luftkrigsskole I gjennomføres som bransjedelt fagutdanning ved en av de tilknyttede fagskoler; Luftforsvarets skolesenter Kjevik, LKSK I/2 Teknisk Luftforsvarets Kontroll & Varslingsskole, Mågerø Teknisk utdanning Hovedmålet med LKSK I, Teknisk er å gi kadettene den formelle kompetanse som kreves for avdelingssjefer eller tilsvarende (mellomledernivå) innen teknisk bransje. Kadettene skal etter LKSK I/2 teknisk være oppdatert på alle våpensystemer i Luftforsvaret, med henblikk på teknisk vedlikeholdsledelse. Utøvelse av ledelse i krise/krig og kunnskap om utnyttelse av logistikksystemer og vedlikeholdssystemer i disse forhold, vil være siktemål for utdanningen. Det vil si at man søker å oppnå en helhetlig forståelse for den tekniske tjenesten i Luftforsvaret, slik at man kan yte en 3

4 effektiv støtte til operativ virksomhet i fred, krise og krig. Dette betyr at det legges opp til en svært allsidig og fleksibel utdanning, som kan formidle det som er essensielt og tilpasset de til enhver tid rådende forhold nasjonalt og internasjonalt. Det skal legges vekt på å få frem alle sider ved det å være en teknisk leder Luftovervåkning og stridsledelse Denne utdanningen er delt i to ulike linjer Utdanningen innen Luftovervåkning og stridsledelse (kontroll & varsling) skal gi offiserene kunnskap innen fagfeltet for effektivt å kunne uføre luftbildeproduksjon og taktisk kontroll fra en Kontroll & Varslingsenhet) Utdanningen innen Mission Support skal gi offiserene tilstrekkelig fagkunnskap innen fagfeltet for effektivt å kunne uføre tjeneste som mission support offiser ved en flyskvadron. Personellet skal også få tilstrekkelig kunnskap til å kunne utføre tjeneste som etterretningsoffiser på skvadrons-basenivå. 1.5 Gjennomføring av Luftkrigsskole I Luftkrigsskole I har en varighet på 2 år. Første utdanningsår betegnes som Luftkrigsskole I/1 og gjennomføres i sin helhet på Kuhaugen i Trondheim. Undervisningen starter i august og varer til utgangen av juni påfølgende år. Undervisningen det første skoleåret ved Luftkrigsskole I foregår for det meste felles i klasser med inntil 24 kadetter. Undervisningen i realfag er delt i klasser avhengig av den enkeltes bransje. Læringsmiljøet består av teoretiske og praktiske arenaer som til sammen danner en helhet. Luftkrigsskolens første skoleår gjennomføres som seminarer, forelesninger, klasseromsundervisning, gruppearbeider, individuelle studier og praktiske lederskapsøvelser. Andre utdanningsår gjennomføres ved en av de ulike fagskolene. Det andre skoleåret starter i august og varer til utgangen av juni påfølgende år (med unntak av enkelte forkurs som starter i juni/juli) og gir en teoretisk og praktisk fagopplæring for den enkelte bransje ved den respektive fagskole. Undervisningen det andre skoleåret er bransjedelt. Det er her ulik praksis om utdanningen er oppbygd i moduler eller ikke. Lederskapsfaget fra Luftkrigsskole I/1 videreføres inn i Luftkrigsskole I/ Organisering av praksis Ved Luftkrigsskole I/1 gjennomføres 5-7 uker av skoleåret i form av øvelser som en del av faggruppen Lederskap og Internasjonale studier. Disse øvelsene er direkte knyttet opp til de temaer som faget omhandler og er beskrevet nærmere i fagplanen. Ved Luftkrigsskole I/2 gjennomføres praksis i ulik grad avhengig av den enkelte bransje. Praksis underbygger den systemforståelse og kunnskap som er listet i den enkelte fagskoles målsetting Eksamen/vurdering Etter endt utdanning ved Luftkrigsskole I vil offiseren få tildelt et vitnemål bestående av karakterer fra Luftkrigsskole I/1, militært forhold Luftkrigsskole I/1, karakterer Luftkrigsskole I/2 og militært forhold I/2. Luftkrigsskolen og tilknyttede fagskoler benytter en blanding av skriftlige eksamener, gruppeoppgaver, mappeevaluering, ferdighetsprøver, og fysiske tester for å komme frem til karakterer. Eksamensform fremkommer av den enkelte fagplan. 4

5 2 Fagplaner Luftkrigsskole I/1 Faggruppe Fag Studiepoeng Luftmakt og teknologi Lederskap og internasjonale studier Luftmakt 1 15 Sikkerhetspolitikk 6 Miljøkunnskap 3 Statistikk for teknisk og forvaltning 3* Realfag for Luftoperativ, luftvern, LKK og baseforsvar Lederskap og organisasjonsforståelse 24 Metode og operativ planlegging 0 Engelsk 9 3* Kadettskvadron Offisersutvikling 0 Totalt Til sammen 60 studiepoeng * avhengig av linjevalg 2. år 5

6 3 Fagplan offisersutvikling LKSK I Totalt antall studiepoeng: 0 Fagansvarlig: Studieleder i den enkelte klasse Faget fordeler seg over to semester 3.1 Målsetting Både offisersutvikling og akademisk tilnærming til de enkelte fag utgjør viktige fundament på Luftkrigsskolen. Målsetting med faget offisersutvikling er å bevisstgjøre og å utvikle kadettens kunnskaper, holdninger og ferdigheter i rollene som individ, medarbeider og leder. En helhetlig utvikling av både profesjon og person vil øke kadettens handlingskompetanse og på den måten fylle de krav som stilles til en offiser i fred/omstilling, krise og krig. Gjennom tilrettelegging, veiledning/refleksjon og oppfølging i et læringsmiljø bestående av teoretiske og praktiske arenaer, vil faget offisersutvikling bidra til bevisstgjøring og utvikling av den enkelte kadetts egenskaper og potensiale. 3.2 Forkunnskaper Gjennomført GBU 3.3 Emner Utvikle offiserens handlingskompetanse Utgangspunktet for vurdering av den enkeltes offisersutvikling er hentet fra handlingskompetansemodellen (Ref Skolereglement for Luftkrigsskolen). Modellen er en mal for vurdering av og behov for kompetanse i Forsvaret i fremtiden, og danner grunnlag for utarbeidelsen av Militært Forhold. Hovedelementene i denne modellen er metode-, lærings-, fag-, strategisk-, og sosialkompetanse. Handlingskompetansen fremkommer ved å vurdere de ulike sidene av modellen, og ved Luftkrigsskolen velger vi å dele offisersrollen inn i dimensjonene individ, medarbeider og leder Refleksjon og veiledning Den pedagogiske tilnærmingen og metoden i faget er erfaringslæring, en læringsform som ivaretar teori og praksis. Utgangspunktet ligger i erfaringslæringsmodellen (HFL 400-1), hvor læring beskrives som en prosess med momentene forberedelse, gjennomføring, analyse/refleksjon, læring, anvendelse. Analyse/refleksjon er kjernen i denne kjeden, og det området hvor veiledning av den enkelte er særdeles viktig. Hensikten med analysen og refleksjonen er å bli bevisst egne og andres adferd i det relasjonelle samspillet, samt å trekke erfaring og kunnskap ut av dette. Luftkrigsskolens veiledning av kadetter er primært rettet inn mot selvutvikling og lederutvikling med fokus på økt forståelse for egen bakgrunn, eget ståsted og utvikling i rollen som offiser. Tilnærming skjer gjennom erfaringslæring hvor refleksjon er en sentral del av læringsmediet. (Veiledningsfilosofien er hentet fra flere hovedretninger i psykologien med hovedvekt på prinsipper fra humanistisk psykologi, psykoanalyse og gestalt psykologi.). I den enkeltes utvikling vil skolens studieledere og øvrig tilsatt personell (sivilt og militært) gi veiledning i forhold til løsning av oppdrag og egen utvikling. Ved LKSK I utpekes i tilegg lagsveiledere blant skolens ansatte og disse følger laget gjennom første skoleår. I liten grad vil skolen gi instrukser eller pålegg for hvordan oppgaver og oppdrag skal løses, eller hvordan den enkelte skal tilnærme seg ulike situasjoner, men snarere gjøre rede for hva som er hensikten med- og hva som skal oppnås i den enkelte situasjon Fysisk fostring (se egen fagplan) 3.4 Arena/aktivitet/gjennomføring LKSK har en utdanningsmodell som kombinerer teoretisk undervisning med praktiske oppgaver, øvelser og refleksjon, veiledning og oppfølging. Kadettene gis ut i fra den enkeltes ståsted og tidligere erfaringer en muligheten for å utvikle egen offisersidentitet. Dette vil foregå ved at den enkelte delvis blir satt i og delvis selv velger situasjoner hvor det er mulighet for å utvikle sin egen handlingskompetanse (egenutvikling). Områder som kultur, konfliktforståelse, operativ ledelse, praktisk militært lederskap og maktutøvelse og ferdighetstrening i engelsk settes lederskapsperspektivet inn i en kulturell og luftmilitær sammenheng. Følgende er arenaer for offisersutvikling: Øvelser Bli kjent (1 døgn) Mestringskapasitet (1 uke + 2 dager STO I) Lagbygging (1uke) Ledelse og krisehåndtering (2 uker inkl 2 dager STO II) Føniks (2 uker inkl 1 uke STO III og planlegging) Formelle og uformelle samtaler mellom kadett og veileder/ansatte ved skolen. 6

7 Refleksjon- og skriveprosess. Idrett, se egen fagplan. Resultater, progresjon/utvikling og bidrag i idrettslige sammenhenger, mesterskap og tester Faglige og sosiale arrangementer som kadettene leder eller deltar i. Arbeidsoppgaver ifm seminarer, temafester, ballturer, kirkeparade, messemiddager, forespørsler fra eksterne aktører, osv. Faglige og sosiale prosjekter som kadettene leder eller deltar i. Høstsoire, NAKA og Flytrekamp. Verv i kadettsamfunnet, tillitsvalgte og lignende oppdrag Presentasjoner, foredrag og appeller og lignende i de ulike fag, samt publisering av artikler. (eks JetSet). Gjennomføring av vakt og lignende oppdrag Daghavende offiser, KK-tjeneste. 3.5 Veiledning/Vurdering/Evaluering Det gjennomføres ingen avsluttende eksamen i faget, men den fortløpende vurderingen av den enkelte kadett danner grunnlag for fastsettelse av Militært forhold (MF) Refleksjon, veiledning og oppfølging skal gjennomføres gjennom hele skoletiden både for å utvikle kadettenes potensial og bidra til personlig vekst. Det er derfor avsatt tid til veiledning spesielt under og etter øvelser og prosjekter. Veiledning er et behov og en prosess som ikke nødvendigvis kan planlegges, og det vil derfor foregå fortløpende ved behov både på kadettens og skolens initiativ. Systematisk tilbakemelding om hvordan kadetten ligger an i sin utvikling er svært viktig, og dette ivaretas av den respektive studieleder gjennom fastsatte samtaler (Bli kjent samtale, midtveissamtale og sluttsamtale). Henvis til link. Gjennom disse samtalene skal eleven meddeles sterke og svake sider og på hvilke områder eleven bør eller må forbedre seg. Også her vil tilbakemelding gis fortløpende ved behov fra kadetten eller skolens side. Etter gjennomført utdanning gis en sluttkarakter i MF på vitnemålet. Ansvarlig offiser (evt flere) for veiledningen av den enkelte elev legger forslag til sluttkarakter i MF frem for vurdering i skoleråd/tilsvarende som fastsetter den endelige MF-karakteren). For å bestå studiet på hhv KS I og KS II kreves karakteren E, tilstrekkelig eller høyere i MF. Pålagte oppgaver/aktivitet teller med i vurderingen, men også frivillige oppgaver og verv vurderes i fastsettelsen av Militært forhold. Dersom en kadett pga sykdom eller annet er forhindret fra å delta på hele eller deler av en eller flere øvelser vil dette behandles i skoleråd i hvert enkelt tilfelle. Innspill til skoleråd utarbeides av studieleder i samråd med berørte fagansvarlige. Dersom skoleråd finner at kadettens prestasjoner ikke er tilfredstillende, må tilsvarende øvelse gjennomføres påfølgende år med tilfredstillende resultat. Om ikke vil dette medføre relegering og ikke bestått studiet. Vitnemål for helhetlig utdannelse utstedes påfølgende år i tilfeller hvor dette er aktuelt. 3.6 Litteratur/Pensum HFL Handlingskompetansemodellen Forsvarets verdigrunnlag Gils lederkrav Personlighetsmodeller Jung/Freud Jo-hari vindu FIRO 7

8 4 Fagplan Fysisk Fostring KS I Totalt antall studiepoeng: 0 Fagansvarlig: Kapt Espen Jacobsen og lt Øystein Sæther 4.1 Målsetting Faget skal gi elevene mulighet til å forbedre og vedlikeholde sin fysiske kapasitet, samt motivere til fremtidig ivaretakelse av egen og andres helse. dårligere eller 0,2 karakter bedre enn resultatet ved avsluttet første skoleår, beholdes karakteren fra første skoleår som endelig. I øvrige tilfeller justeres endelig karakter opp eller ned tilsvarende. Ordinære regler for stryk, kontinuasjonseksamen og utsatt prøve gjelder. Hver kadett skal inne 15 mai hvert utdanningsår ha avlagt fysiske tester med ståkarakter iht karakterskala i studiehåndboka. 4.2 Forkunnskaper Gjennomført GBU. 4.3 Gjennomføring Ca 130 timer er avsatt til fysisk trening. Gjennomføringen av delemnet idrett blir i all hovedsak ledet av Kadettskvadronen. Plassering og tema vil fremgå av detaljplan som deles ut ved semesterstart. Det undervises vanligvis 4 timer/uke. I tillegg kommer skolens faste arrangementer som 10 km ski, marsjmerket, skolestafett og andre aktiviteter i regi av kadettskvadronen. Den teoretiske undervisningen er ofte en integrert del av de praktiske timene 4.4 Emner Anatomi, fysiologi, kosthold, helse og fysisk kapasitets betydning for mestring av lederskap under vanskelige forhold. 4.5 Delemner Metoder for styrke- og utholdenhetstrening, ulike ballspill, flytrekamp, ski og koordinasjonstrening 4.6 Eksamen Følgende aktiviteter danner grunnlaget for karakter i Fysisk kapasitet ved LKSK I: 3000 meter løp, teller 1 / 3 av total karakter Styrketester (Push-ups, kroppsheving i bom og Sit-ups) Gjennomsnittet teller 1 / 3 av total karakter Det militære marsjmerke eller 10 km ski (beste karakter) teller 1 / 3 av total karakter. Hver av de tre delene må bestås med laveste ståkarakter eller bedre hvert av de to skoleårene. Det skal avlegges fysisk test ved slutten av første skoleår, hvor det gis karakter etter Karakterskala for fysisk kapasitet ved Luftkrigsskolen. Det gjennomføres ny fysisk test ved slutten av andre skoleår, og dersom den enkeltes nivå er innenfor 0,5 karakter 8

9 5 Fagplaner for faggruppen Luftmakt og Teknologi Faggruppen skal gi en helhetsforståelse for hvordan militærmakt virker og har blitt brukt. Dette gjør vi gjennom et studium av de sentrale krigshistoriske utviklingstrekk gjennom det siste århundret. For å skape grunnlag for å forstå luftmakt som fenomen og hvordan dette har ført til Luftforsvarets oppbygging og oppgaver, vil studiet legge særlig vekt på anvendelse av luftmakt. i denne perioden. Offiseren skal videre ha et realfaglig grunnlag for den enkeltes videre bransjemessige utdanning, samt kunnskaper i statistikk slik at de i noen grad kan forstå, anvende og delta i operasjonsanalytiske studier. De skal også ha grunnleggende kunnskap om de viktigste typer forurensning og deres innflytelse på naturmiljøet med særlig vekt på kjemisk forurensning og rensemetoder. Undervisningen omfatter kjemi og miljøkunnskap samt bransjeavhengig realfag. 9

10 6 MIL Luftmakt og sikkerhetspolitikk SEMESTER: 1-2 UV-TIMER: 323 inkludert eksamensavvikling og lesedag STUDIEPOENG: 21 ( eksamen: 6+9 / semesteroppgave: 6) FAGANSVARLIG: Larssen FAGLÆRERE: Larssen, Mikalsen, Sandnes m.flere. 6.1 MÅLSETTING: Faget skal som tittelen sier favne både et politisk og militærfaglig perspektiv. Den politiske tilnærmingen skal gi kunnskap om nasjonale og internasjonale sikkerhetspolitiske utviklingstrekk de siste hundre årene. Faget skal gi innsikt i de sikkerhetspolitiske utfordringene Norge har stått overfor som følge av internasjonale motsetninger og den strategiske betydningen Norge har hatt for stormaktene i denne perioden. Videre skal faget gi kunnskap om det som har vært definert som norske sikkerhetsinteresser. Vi ønsker å gi kadettene den innsikt at norsk sikkerhetspolitikk er bestemt både av de ytre forhold Norge til enhver tid står ovenfor, så vel som av de særnorske innenrikspolitiske forhold. Faget Luftmakt og sikkerhetspolitikk skal også gi grunnlag for å analysere de fremtidige sikkerhetspolitiske utfordringer Norge vil stå overfor. Herunder vil Forsvaret med vekt på Luftforsvarets nødvendige tilpasninger være et viktig tema. Faget skal gi forståelse for de politiske forutsetningene som ligger til grunn for bruk av militær makt. Studiet av Forsvarets rolle som sikkerhetspolitisk virkemiddel vil stå sentralt, der vekten vil bli lagt på luftmakt og Luftforsvaret. Kadettene skal ha kjennskap til sentrale utviklingstrekk i det siste århundrets (luft)krigshistorie som grunnlag for å forstå utviklingen av luftmilitær teknologi, teori og praksis. Den forståelsen av krig vi ønsker å bibringe kadettene tar som utgangspunkt at krigens forløp bestemmes både av de politiske rammebetingelser så vel som av valgte strategier og den tilgjengelige teknologi. Kadettene skal forstå Luftforsvarets oppbygging, oppgaver og operasjonskonsept, samt ha kjennskap til Luftforsvarets rolle i felles- og flernasjonale operasjoner. Kadettene skal ha kjennskap til de øvrige forsvarsgrenenes oppbygging og oppgaver, samt totalforsvarskonseptet og dets rolle i det norske samfunnet. 6.2 FORKUNNSKAPER: Det er en fordel med kunnskap om nyere historie etter GJENNOMFØRING: Faget vil gi en gjennomgang av sentrale konflikter de siste hundre år. Undervisningen gjennomføres som forelesninger, gruppe- og individuelle oppgaver og presentasjoner. En samlet oversiktsplan for gjennomføringen av undervisningen vil bli distribuert til kadettene i begynnelsen av første semester. 6.4 EMNER: Hva er sikkerhetspolitikk? En begrepsmessig avklaring. Hva er Luftmakt? Særtrekk, terminologi og anvendelse. Krig og politikk Emner i internasjonal politikk de siste hundre år. De siste hundre års krigshistorie og luftmaktens utvikling og betydning. Norsk sikkerhetspolitikk fra 1905 til i dag. Sikkerhetsbegrepets innhold Utviklingen av det norske luftforsvaret. Doktriner Våpenteknologi Konflikttyper, typer av krig og militærmaktens betydning Norske sikkerhetspolitiske utfordringer i framtiden. Krig og luftmakt i et fremtidsperspektiv 6.5 OBLIGATORISK LITTERATUR Armitage M. J./ R. A. Mason: Air Power in the Middle East (kap 5), i: Air Power in the Nuclear Age, Chicago, University of Illinois Press, 1985, s (29 sider) Berg, Roald: Norge mellom stormaktene : The Neutral Ally (kap. 9), Norsk utenrikspolitikk (del IV), i: Norge på egen hånd , [Norsk Utenrikspolitikks Historie; bind 2], Oslo, Universitetsforlaget, 1995, s og (21 sider) 10

11 Biddle, Tami: Learning in Real Time: The Development and Implementation of Air Power in the First World War (kap 1), i: Sebastian Cox/Peter Gray: Air Power History Turning Points from Kitty Hawk to Kosovo, London, Frank Cass, 2002, s 3-20, (13 sider) Bjerkås, Rune: Manøverkrig og Luftmakt, i: Håvard Klevberg (red.): Manøverkrig og prosjekt Føniks bærende elementer i norsk luftmaktdoktrine, Forsvarsstudier 6/1997, (8 sider) Bjørgo, Tore og Daniel Heradstveit: Terrorist eller fridomskjempar eit definisjonsspørsmål?, i: Politisk terrorisme, TANO, 1993, s (20 sider) Buckley, John: The development of air power doctrine and theory, (kap 4), Maritime air power (utdrag fra kap 6, The war in Europe), The bombing offensive and allied strategy, (utdrag fra kap 6, The war in Europe), i: Air Power in the Age of Total War, London, UCL Press LTD, s 70-98, og s (50 sider) Churchill, Winston: The means to victory Bombers and Bombing (kap. 4), i: Richard Overy: Why the Allies won, New York, W.W. Norton & company Inc, 1996, s (33 sider) Corum, James S.: The Luftwaffe and the Lessons Learned in the Spanish Civil War (kap 4), i: Sebastian Cox/Peter Gray: Air Power History Turning Points from Kitty Hawk to Kosovo, London, Frank Cass, 2002, s (21 sider) Davis, Anthony: How the Afghan war was won, Janes Intelligence Review, February 2002, s (7 sider) Douhet, Giulio: The Command of the Air, i: Eugene Emme: The Impact of Air Power: national security and world politics, Princeton, N.J. Van Nostrand, 1959 (7 sider) Eide, Espen Barth: NATOs Kosovokrig ett år etter, Internasjonal politikk 1/2000, s (35 sider) Espenes, Øistein: En ny sikkerhetspolitisk situasjon og endrede betingelser for bruk av luftmakt, i: Luftmaktshefte, Luftkrigsskolen 1996, (13 sider) Espenes, Øistein: Kravene til det framtidige Forsvaret: Entydige eller motstridende, harmoniske eller konfliktfylte?, i: Håvard Klevberg (red.): Manøverkrig og prosjekt Føniks Bærende elementer i norsk luftmaktdoktrine, Forsvarsstudier 6/1997, (13 sider) Espenes, Øistein og Nils E. Naastad: Luftforsvaret- et flerbruksverktøy for den kalde krigen?, i: Luftkrigsskolens skriftserie 1/1999, (22 sider) Forsvarets doktrine for luftoperasjoner, Forsvarets Overkommando 2002, s og (80 sider) Forsvarets fellesoperative doktrine - del A Grunnlag, Forsvarets Overkommando 2000, s (2 sider) Frisbee, John L: The lessons of North Africa, Air Force Magazine, Sept 1990 (5 sider) Gleditsch, Nils Petter: Mot et utvidet sikkerhetsbegrep?, i: Jon Hovi og Raino Malnes (red.): Normer og makt innføring i internasjonal politikk, Oslo, abstrakt forlag as, 2001, s (16 sider) Graffis, J. M. (ed): Rolling Thunder: the Bombing of North Vietnam, , i: Air power and doctrine, USAFA 1993 (2 sider) Hays Parks: Rules of Engagement: No More Vietnams, US Naval Institute Proceeding, vol 117 mars 1991 (4 sider) Herzog, Chaim: The Arab-Israeli Wars, i: War and Peace in the Middle East, London, Arms and Armour, 1982, (14 sider) Johansson, Alf W.: Europas krig, Stockholm, Tidens Forlag, 1988, s 11-68, , (108 sider) Klevberg, Håvard: Norsk sikkerhetspolitisk omprøving i fire trinn, Internasjonal politikk 4/1999,, s (19 sider) Knutsen, Bjørn Olav: ESDP og NATO samarbeid og sikkerhet på EUs premisser? i: Pernille Rieker og Ståle Ulriksen (red.): En annerledes supermakt? Sikkerhets- og forsvarspolitikken i EU, Oslo NUPI 2003, s (25 sider) Lambeth, Benjamin S.: The air war unfolds, i: NATO s Air War for Kosovo, RAND 2001, s (49 sider) Lundestad, Geir: Slutten på den kalde krigen (kap. 6), Stormakter og lokale konflikter etter den kalde krigen (kap. 7), Våpenkappløpet (kap. 8) i: Øst-Vest-Nord-Sør, 11

12 Oslo, Universitetsforlaget, 2000, s (44 sider) Martin, Jerome V.: Operation Desert Shield and Desert Storm, USAF 1992, ukjent artikkelutgivelse, (3 sider) McCrabb, Maris: Drohende gefahr west, the Pre-Normandy Air Campaign, Airpower Journal 2/1994, s.4-17 (12 sider) Melby, Svein: Et grunnlag for endring (kap. 1), Sentrale deler i Bushadministrasjonens sikkerhetspolitikk (kap. 4), Ny epoke i amerikansk utenrikspolitikk (kap. 5), i: Hegemonens hamskifte Bush, 11. september og amerikansk utenrikspolitikk, [NUPI-rapport nr. 270], Oslo NUPI 2002, s. 5-7, 37-79, (til sammen 49 sider) Mowbray, James A.: The Battle of Britain: Air strategy and Operations, 1940, ukjent artikkelutgivelse (23 sider) Mrozek, Dondald J.: Surrogate intervention: alliances & air power in the Vietnam War, ukjent artikkelutgivelse (10 sider) Naastad, Nils: Air doctrine and traditional concepts out of tune with realities?, i: Rune Bjerkås (red.): Luftmakt 1996, Forsvarsstudier 5/1996 (11 sider) Naastad, Nils: Angrepet på Norge upublisert artikkel ( 11 sider) Naastad, Nils: Norsk luftoperativ doktrine på 1930-tallet?, Norsk Militært Tidsskrift, vol. 163, nr. 10, 1993, s 3 9 (5 sider) Overy, R. J.: Luftmakt, Hærstyrker og Krigen i Vest, 1940, i: The air war , London : Europa, 1980, oversatt av Nils Naastad, (12 sider) Palmer R. R. og J. Colton: The First World War (kap. XVI), The Apparent Victory of Democracy (kap. XVIII), Democracy and Dictatorship (kap. XIX), The Postwar Era: The Age of the Superpowers (deler av kapittel XXI), Empires into nations: Asia, Africa, the Middle East (deler av kapittel XXII), The Contemporary Age: A World Transformed (deler av kapittel XXIII), i: A History of the Modern World, New York McGraw-Hill, Inc. 1992, s , s , s , s , s , s , (til sammen 130 sider) Pettersen, Jan Blom: Okkupasjon av Trøndelag og det første krigsåret, i: Luftmakt i det nordlige krigsteater. En studie med hovedvekt på Luftwaffes virksomhet i Midt-Norge gjennom fem krigsår, Hovedfagsoppgave i historie, NTNU våren 1998, s. 1-27, (26 sider) Putney, Diana: From Instant Thunder to Desert Storm, Air Power History, fall, 1994, s (9 sider) Rekkedal, Nils Marius: Luftmaktens utvikling (kap 11), FFI rapport 92/5027 (16 sider) Riste, Olav: Sea power, air power, and Weserubung, i: Robin Higham and Jacob W. Kipp (ed.): ACTA no. 2, The Whashington Meeting August 1975, s , (2 sider) Riste, Olav: Isolasjonisme og stormaktsgarantier. Norsk tryggingspolitikk , Forsvarsstudier 3/1991, (8 sider) Riste, Olav: Weserubung: Det perfekte strategiske overfall?, Forsvarsstudier 4/1990, s (18 sider) Roberts, G. H.: Little ships and lonely aircraft The Battle for the Seas (kap. 2), i: Richard Overy: Why the Allies Won, New York, W.W. Norton & Company inc., 1996, s (36 sider) Rupp, Richard: NATO 1949 and NATO 2000: From collective defense toward collective security, Journal of strategic studies 3/2000, s (22 sider) Semb, Anne Julie: Spillet om spillereglene: Folkerettens bestemmelser om bruk av væpnet makt, i: Bjørn Erik Rasch m.fl. (red.): Spillet om Irak, Oslo Abstrakt Forlag 2003, s (14 sider) Skodvin, Magne: Førkrigstid og Nøytralitetsvinteren, i: Krig og okkupasjon , Oslo, Samlaget, 1990, s (26 sider) Smedberg, Marco: Om luftkriget från luftballonger till systemflygplan, Stockholm, Page One Publishing AB, 1998, s 9-20, 47-49, s 59-68, 84-86, 90-92, , , , , , s 240 (30 sider) Smedberg, Marco: Om Stridens grunder, Stockholm, Page One Publishing AB, 1994, s 45-55, , , s , , , , s , s 244 (25 sider) Sollie, Per Erik: UN and NATO air power in the Former Yugoslavia, NUPI report no 209, 1996, revidert av Jan Blom Pettersen 12

13 LKSK august 2004, s. 2-32,(31 sider) Stokesbury, James L.: The Eyes of the army, A short history of Air Power, Robert Hale Ltd, 1986 (8 sider) Stålsett, Sturla Johan: Fredsetikk etter den kalde krigen nye etiske utfordringer etter den senere tids endringer i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, Pacem 1/1998, nettutgave t/ (18 sider) Sørli, Kjetil: Norges utfordringer i nordområdene, Kort-info fra DNAK 2/2001, nettutgave asjoner/andre/kortinfo/2001/ htm, (4 sider) Ørvik, Nils: Norsk sikkerhetspolitikk (sammendrag av: Sikkerhetspolitikken ), eget kompendium utgitt av Forsvarets krigshistoriske avdeling, s (89 sider) På pensum: 1308 sider. I tillegg vil vi legge til sider med stoff om Krigens folkerett Oppslagsverk, støttelitteratur etc: FN-pakten 1945 (utdrag), PrintableVersion=enabled (utskrift ) Kristoffersen, Torgrim: Samarbeid og sikkerhet i Europa, utgitt av Folk og Forsvar, siste utgave Menneskerettigheter i væpnede konflikter Genevekonvensjonene og andre gjeldende internasjonale regler, Oslo Grøndahl & søn trykkeri 1984 NATO-traktaten av 1949, (utskrift ) Stortingsproposisjoner: nr. 1 ( ) fra Forsvarsdepartementet (statsbudsjettet) / /dok-bu.html (utskrift ) nr. 1 ( ) fra Utenriksdepartementet (statsbudsjettet) / /dok-bu.html, (utskrift ) nr. 42 ( ) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden , kap 3 Norsk sikkerhetspolitikk i en ny tid og kap 5 Forsvarets innretting, oppgaver og kapasiteter, / /dok-bu.html (utskrift ) 6.6 SEMESTEROPPGAVE (6 studiepoeng): Kadettene skal i løpet av året skrive en oppgave ( ca 6500 ord) innenfor et krigshistorisk, sikkerhetspolitisk eller militærteoretisk emne. 6.7 EKSAMEN ( 15 studiepoeng (6+9)): 1: Skriftlig eksamen før jul, seks klokketimer. 6 studiepoeng 2: Skriftlig eksamen avsluttende, seks klokketimer. 9 studiepoeng HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Bestemmes av faglærer Stortingsmeldinger: nr. 36 ( ) Om samarbeidet i Atlanterhavspaktens organisasjon i 1999, vedlegg 1 Alliansens strategiske konsept, ld/ /dok-bu.html (utskrift ) nr. 26 ( ) Om samarbeidet i Atlanterhavspakt-organisasjonen i 2002, vedlegg 3 Prahaerklæringen, ld/ /dok-bu.html (utskrift ) 13

14 7 LMT Miljøkunnskap SEMESTER: 1 UV-TIMER: eksamensavvikling STUDIEPOENG: 3 FAGLÆRER: 35 inkludert Maj Morten Karlsen 7.1 MÅLSETTING Faget skal gi en orientering om de viktigste miljøproblem i vår del av verden med spesiell vekt på emner som har relevans for Forsvaret. 7.2 EMNER Miljøvern i Forsvaret Miljøutfordringer i egen tjeneste Miljøhensyn ved øvelser - forberedelse, gjennomføring og etterarbeid System for miljøledelse Miljøvern i Luftforsvaret Internasjonale operasjoner og miljøutfordringer Støy Avfall og gjenvinning Elektromagnetiske felt Energi og energiøkonomisering Håndtering av drivstoff 7.3 GJENNOMFØRING Forelesninger og gruppeoppgaver. 7.4 EKSAMEN Skriftlig prøve, 3 timer HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Ingen hjelpemidler tillatt. 7.5 OBLIGATORISK LITTERATUR Miljøvern i Forsvaret: 1. Forsvarsdepartementet. Forsvarets miljøvernarbeid, Handlingsplan. 2003, 30s Miljøkonsekvenser av øvelser, skytefelt og lignende, biologisk mangfold: 2. Boye NC. Kjemi og miljølære. Universitetsforlaget AS, Oslo Se Miljøgifter s (MI-5) 3. Oftedal G. Miljøgifter. Notater til faget Miljøkunnnskap, KSI/1, 8s. 4. Rognerud S. Overvåkning av metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser. Resultater fra ni års overvåkning. Sammendraget, 2s. 5. Handlingsplan for biologisk mangfold. Forsvarets sektorplan for biologisk mangfold, 14s Støy, generelt og flystøy: 6. Miljøplan Forsvaret. 4.3: Støy, (MI-6), 4s. 7. Natur og miljøvern i Forsvaret. Brevkurs - Støy, brev 9: Kap: 1, 2, 3, 5, 8 (men ikke detaljer om støygenerering), 9, 10), 28s System for miljøledelse 8. Forsvarets Overkommando, Forsvarets Miljøledelseshåndbok, 2003, 11s 9. Sjef driftsenhet i Forsvaret, Forsvarets veilednings og kvalitetssikringssystem for miljøledelse, 2002, 5s Miljøvern i Luftforsvaret/Forsvaret med hovedfokus på flystasjon: Hovedprinsippene (og ikke alle detaljer) i følgende: 10. BFL Diverse. Miljøtjenesten i Luftforsvaret , 8s 11. TfF kl. 7 undergruppe 706. Tjenestereglement for Forsvaret. 706 Miljøbestemmelser. 2. jan. 1993, 2s 12. PRINSIX. Prosjekthåndbok for Forsvaret. Kap. 10. Miljøvern, 4s Avfall og gjenvinning: 13. Stortingsmelding nr. 8 ( ). Kap. 7.1 (1 side) /index-inn001-b-n-a.html 14. Miljøstatus i Norge: Avfall, samt Avfall og gjenvinning, 6s 15. Forsvarets bygningstjeneste: Mal for utarbeidelse av avfallsplan, 1999, 12s Luftforurensing og energi: 16. Boye NC: Kjemi og miljølære. Universitetsforlaget, Oslo, 1995: (MI-5) Kap. 3.4: Hva menes med drivhuseffekten og Utslipp av drivhusgasser, s Kap. 3.5: Hele kap. S Kap. 8.5, 8.6, 8.7 fram til PAH og dioksiner (Formerler er ikke pensum) Kap. 8.8: Biomasse, vannkraft, vindkraft. (Tekniske detaljer er ikke pensum.) 14

15 Kap. 8.9: Varmepumper. (Tekniske detaljer er ikke pensum.) 17. Miljøstatus i Norge: - Klima, luft og støy: Klima, 6s 18. Miljøplan Forsvaret. 5.1: Ressursforbruk, 5.2 Energiforbruk (MI-6). 15

16 8 LMT Statistikk for teknisk og forvaltning SEMESTER: 2 UV-TIMER: eksamensavvikling STUDIEPOENG: 3 FAGLÆRER: 40 inkludert Timelærer 8.1 MÅLSETTING Faget skal gi en generell og grunnleggende forståelse av utvalgte emner i statistikk. De ferdigheter og kunnskaper faget gir skal danne grunnlag for den videre bransjespesifikke utdanningen ved de ulike fagskolene. 8.2 EMNER Funksjoner (inkludert eksponential og logaritmefunksjoner) Derivasjon Rekker Trigonometri Enkel sannsynlighetsregning Lineær regresjonsanalyse. 8.3 GJENNOMFØRING Klasseromsundervisning ved LKSK, samt regneøvinger med obligatorisk innlevering. 8.4 EKSAMEN Skriftlig eksamen, 3 timer HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Bestemmes av faglærer. 8.5 OBLIGATORISK LITTERATUR Bjørnstad: matematikk for økonomi og samfunnsfag, 5. utgave. 16

17 9 LMT Realfag for Luftoperativ, luftvern, luftkommando og kontroll og baseforsvar SEMESTER: 2 UV-TIMER: eksamensavvikling STUDIEPOENG: 3 FAGLÆRER: Selanger/Timelærer 40 inkludert 1. am. Karl 9.1 MÅLSETTING Faget skal gi en generell og grunnleggende forståelse av utvalgte emner i realfag. De ferdigheter og kunnskaper faget gir skal danne grunnlag for den videre bransjespesifikke realfaglige utdanningen ved de ulike fagskolene. 9.2 EMNER Matematikk trigonometri, vektorregning og løsning av likninger Mekanikk bevegelseslikninger, krefter, bevegelsesmengde, statikk, samt arbeid og energi Enkel statistikk sentral tendens, mål for spredning, ulike fordelinger og lineær regresjon 9.3 GJENNOMFØRING Klasseromsundervisning ved LKSK, samt regneøvinger med obligatorisk innlevering. 9.4 EKSAMEN Skriftlig eksamen, 3 timer HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Bestemmes av faglærer. 9.5 OBLIGATORISK LITTERATUR Killingbergtrø: Kompendium i matematikk forkurs, Tapir Kompendium i fysikk, Luftkrigsskolen Bruaset: Statistikk for samfunnsfaglig linje og matematikk valgfag, Aschehoug 17

18 10 Fagplaner for Avdeling for Ledelse og Internasjonalt Samarbeid 10.1 Overordnet målsetting LKSK I skal være en helhetlig lederutdanning, hvor faggruppen lederskap og internasjonalt samarbeid skal bidra til lederutvikling gjennom å gi: Kunnskap og forståelse for grunnleggende mekanismer i utøvelse av lederskap. Omsetting av kunnskap og forståelse av praktiske lederhandlinger. Tilpasning av lederhandlinger til situasjoner i fred, krise og krig. Kunnskaper og ferdigheter slik at kadetten er i stand til å fungere i et engelskspråklig miljø, både i en gitt jobbsituasjon og sosialt. Kunnskaper om og innsikt i viktigheten av å forstå andre kulturer og kunne samarbeide med disse Organisering av faget Faggruppen Lederskap og Internasjonalt samarbeid disponerer totalt 627 timer. Deler av denne tiden blir gjennomført på kvelder eller i helger. Praksis som Daghavende offiser vil foregå delvis på kveldstid. Deler av de øvelser som er satt opp vil naturlig nok foregå på kveldstid og/eller i helger. Øvelsene er en integrert del av det enkelte fag, og gjennomføring av enkeltdeler vil ikke gi den helhetlige forståelse som skissert i fagets målsetting. Nedenfor er vist en oversikt over hvordan disse timene er disponert: Teori-seminarer-gruppearbeid Lederskap og organisasjonsforståelse Lederskapsseminar Metode/Operativ planlegging Engelsk Sum timer teori-seminarergruppearbeid: Øvelser Mestringskapasitet Lagbygging Lederskap og krisehåndtering Føniks 238 t 16 t 48 t 125 t 427 t 427 t 40 t 40 t 80 t 40 t Sum timer øvelser 200 t 200 t Samlet sum Lederskap og internasjonalt samarbeid 627 t 10.3 Grunnleggende ferdigheter Ved siden av de enkelte fagplaner innen Avdeling for Ledelse og Internasjonalt Samarbeid gjennomføres undervisning og praksis i grunnleggende ferdigheter. Omfanget av disse fagene vil bli satt opp i mot de krav som bl a ligger i ICCS. Det vil også i løpet av utdanningsåret bli gjennomført øvelser som vil være planlagt og bli gjennomført i sammenheng med faget Lederskap og Organisasjonsforståelse. 18

19 11 LIS Lederskap og organisasjonsforståelse SEMESTER: 1-2 UV-TIMER: 627* inkludert eksamensavvikling og lesedager STUDIEPOENG: 24 FAGANSVARLIG: Major Roar Vikvang 11.1 GJENNOMFØRING Fenomenet lederskap vil bli belyst via de fire perspektivene: PERSPEKTIV 1 - INDIVID Temaet skal gi kunnskaper om individuelle forutsetninger og kapasitet som offiser og leder. Kadetten skal gjennom praktisk erfaring øke sin forståelse for sammenhenger mellom psykiske, fysiske, sosiale og etiske faktorer i utøvelse av lederskap. Bevisstgjøring av og utvikling av egen kapasitet skal danne grunnlag for utvikling av hensiktsmessige mestringsstrategier og lederhandlinger i fred, krise og krigssituasjoner PERSPEKTIV 2 - GRUPPE Temaet skal gi kunnskap om menneskelig samhandling og lagbygging. Gjennom praktisk erfaring skal kadetten utvikle et bevisst forhold til egen og andres atferd i samarbeidssituasjoner. Økt mellommenneskelig kompetanse skal bidra til økt forståelse for hvordan belastninger i krise og krig påvirker en militær enhet, samt hvordan en dyktig leder kan forebygge, minske og håndtere en del av disse belastningene PERSPEKTIV 3 - LEDER Temaet skal gi kunnskaper om sentrale prinsipper for utøvelse av godt lederskap. Praktisk erfaring i lederrollen skal bidra til økt bevissthet og tillit til egen påvirkningskraft i lederrollen. Selvinnsikt og tillit til egen kapasitet i lederrollen skal danne grunnlag for utøvelse av lederskap med autoritet i krise og krigssituasjoner PERSPEKTIV 4 - ORGANISASJON Temaet skal gi en grunnleggende forståelse for krefter og dilemma i organisasjoner. Kunnskap om ulike organisasjonsformer og prinsipper for valg av organisasjonsstruktur skal bidra til en mer helhetlig forståelse for den militære organisasjon. Videre skal kadetten gis en forståelse av kulturelle prosesser i organisasjonen og håndteringen av disse, samt kulturelle utfordringer knyttet til samarbeid med andre nasjoner i en internasjonal kontekst. Kadetten skal forstå utvikling av en fred/krise/krigsorganisasjon i Forsvaret generelt og Luftforsvaret spesielt. Følgende emner vil bli belyst gjennom én eller flere av de ulike perspektivene: Personlighetsteori/selvledelse Læring og persepsjon Etikk og holdninger Gruppedynamikk Kommunikasjon Rolleteori Motivasjon Lederteori Makt og konflikt Stress og mestring Kulturforståelse/ tverrkulturelt samarbeid Organisasjonsteori Organisasjonskultur Organisasjonsutvikling Driftsledelse De ovennevnte emnene gjennomføres som en kombinasjon av teoretiske forelesninger, gruppearbeid, skriftlige innleveringer, øvelser, caser, seminarer og diskusjoner. Øvelsene tar utgangspunkt i forelest teori og gir grunnlag for refleksjon i etterfølgende seminarer og skriftlige innleveringer. De praktiske arenaer i form av ulike øvelser er: Øvelse Mestringskapasitet (Referanseøvelse) Øvelse Lagbygging Øvelse Ledelse og Krisehåndtering Øvelse FØNIKS Miniseminarer Caseoppgaver 11.2 EVALUERING Skriftlig individuell semesteroppgave, leveres medio desember (6 studiepoeng ) retningslinjer med oppgavetekst foreligger ved skolestart. Skriftlig gruppeoppgave som innleveres medio mars, med påfølgende muntlig eksaminasjon i auditorium/miniaula medio april (totalt 6 studiepoeng) retningslinjer med oppgavetekst foreligger ved skolestart 19

20 Skriftlig individuell hjemmeeksamen, 48 timerultimo mai, (12 studiepoeng). Skriftlig egenutviklingsrapport som beskriver kadettens utvikling gjennom skoleåret. Egenutviklingsrapporten leveres for gjennomsyn ultimo november. Den endelige rapporten leveres ultimo april, og vurderes som bestått/ikke bestått OBLIGATORISK LITTERATUR Personlighetspsykologi: OU kontoret Luftforsvarsstaben, HFL (1995) Håndbok i Lederskap for Luftforsvaret kp3, Forsvarets Overkommando/Luftforsvarsstaben: Oslo, s Kjell Inge Bjørvik/Willy Haukedal, (2001) Arbeids- og lederpsykologi, kp 8. Cappelen: Oslo, s Bjørvik, Kjell Inge, (kompendiet) (1993) Noen relevante personlighetsdimensjoner. Bedriftsøkonomens forlag: Oslo, 25 sider Lorentzen, Reidar, (kompendiet) (1992) Oversikt. Om ledelse. Universitetsforlaget: Oslo, 6 sider Lorentzen, Reidar, (kompendiet) (1992) personlige lederegenskaper. Universitetsforlaget: Oslo, 7 sider Læring og persepsjon OU kontoret Luftforsvarsstaben, HFL (1995) Håndbok i Lederskap for Luftforsvaret kp2, Forsvarets Overkommando/Luftforsvarsstaben: Oslo, s Kjell Inge Bjørvik/Willy Haukedal, (2001) Arbeids- og lederpsykologi, kp 3. Cappelen: Oslo, s Kjell Inge Bjørvik/Willy Haukedal, (2001), Arbeids- og lederpsykologi, kp 5. Cappelen: Oslo, s Dag Ingvar Jacobsen/Jan Thorsvik, (1997) Hvordan organisasjoner fungerer, kp 10. Fagbokforlaget:Bergen s Gruppedynamikk OU kontoret Luftforsvarsstaben, HFL (1995) Håndbok i Lederskap for Luftforsvaret kp6, Forsvarets Overkommando/Luftforsvarsstaben: Oslo, s Kjell Inge Bjørvik/Willy Haukedal, (2001) Arbeids- og lederpsykologi, kp 9. Cappelen: Oslo, s Fredrick J. Manning (kompendiet) (1991) Hanbook of Military Psykology Morale, cohesion and espirit de corps. Department of military psychiatry Walter Reed Army Institute of Reasearch: Washington DC, 16 sider Kommunikasjon OU kontoret Luftforsvarsstaben, HFL (1995) Håndbok i Lederskap for Luftforsvaret kp5, Forsvarets Overkommando/Luftforsvarsstaben: Oslo, s Dag Ingvar Jacobsen/Jan Thorsvik, (1997) Hvordan organisasjoner fungerer, kp 8. Fagbokforlaget: Bergen, s Motivasjon OU kontoret Luftforsvarsstaben, HFL (1995) Håndbok i Lederskap for Luftforsvaret kp4, Forsvarets Overkommando/Luftforsvarsstaben: Oslo, s Dag Ingvar Jacobsen/Jan Thorsvik, (1997) Hvordan organisasjoner fungerer, kp 7. Fagbokforlaget:Bergen, s Kjell Inge Bjørvik/Willy Haukedal, (2001) Arbeids- og lederpsykologi, kp 4. Cappelen: Oslo, s Lederteori OU kontoret Luftforsvarsstaben, HFL (1995) Håndbok i Lederskap for Luftforsvaret kp1, Forsvarets Overkommando/Luftforsvarsstaben: Oslo, s OU kontoret Luftforsvarsstaben, HFL (1995) Håndbok i Lederskap for Luftforsvaret kp7, Forsvarets Overkommando/Luftforsvarsstaben: Oslo, s Kjell Inge Bjørvik/Willy Haukedal, (2001) Arbeids- og lederpsykologi, kp 6. Cappelen: Oslo, s Kjell Inge Bjørvik/Willy Haukedal, (2001) Arbeids- og lederpsykologi, kp 7. Cappelen: Oslo, s Kjell Inge Bjørvik/Willy Haukedal, (2001) Arbeids- og lederpsykologi, kp 12. Cappelen: Oslo, s Dag Ingvar Jacobsen/Jan Thorsvik, (1997) Hvordan organisasjoner fungerer, kp 9. Fagbokforlaget: Bergen, s Dag Ingvar Jacobsen/Jan Thorsvik, (1997) Hvordan organisasjoner fungerer, kp 11. Fagbokforlaget: Bergen, s

21 Bartone & Kirkland (kompendiet) (1991) Hanbook of Military Psykology Optimal leadership in small army units. Department of military psychiatry Walter Reed Army Institute of Reasearch: Washington DC, 13 sider Hunt JG & Phillips RL (kompendiet) (1991) Hanbook of Military Psykology Leadership in battle and garrison, Texas Tech University: Texas, 17 sider Vogelaar ALW & Kramer FJ (kompendiet), (1996) Mission-orientated command in ambiguous situations. International Applied Military Psychology Seminar at Brussels: May 1996, 19 sider Makt og konflikt OU kontoret Luftforsvarsstaben, HFL (1995) Håndbok i Lederskap for Luftforsvaret kp8, Forsvarets Overkommando/Luftforsvarsstaben: Oslo, s Dag Ingvar Jacobsen/Jan Thorsvik, (1997) Hvordan organisasjoner fungerer, kp 5. Fagbokforlaget: Bergen, s Stress og mestring OU kontoret Luftforsvarsstaben, HFL (1995) Håndbok i Lederskap for Luftforsvaret kp9, Forsvarets Overkommando/Luftforsvarsstaben: Oslo, s Kjell Inge Bjørvik/Willy Haukedal, (2001) Arbeids- og lederpsykologi, kp 10. Cappelen: Oslo, s Forsvarets sanitet, (1998) LEDELSE - mestring av stridsreaksjoner. Forsvarets Overkommando, s Henrichson, Vik og Ålrud (kompendiet) ( ) Lederskap i krigsliknende situasjoner. Forsvarshøgskolan:Karlstad, 35 sider Larsson mfl (kompendiet) (1998) Handtering av exstrem stress: Två studier av debrifingssamtal. Forsvarshøgskolan:Karlstad, 21 sider Wallenius, Claes (kompendiet) (1997) Reaktioner ock fintionsformåga i samband med livshotande fara. Forsvarshøgskolan:Karlstad, 64 sider Lederskapsinstitutionene MHS (kompendiet) (1995) Den førsta striden. Militærhøgskolan: Stockholm. 45 sider Setsaas, Michael (kompendiet) (1998) Katastrofepsykiatri psykososial støtte og omsorg ved kriser , 13 sider Nordisk medisin Vol Weiseth, Lars (kompendiet), (1990) Psykososial støtte ved ulykker og katastrofer. Medicinsk Årbog: København: Munksgaard. 9 sider Grønningssæter, Hilde (kompendiet) (1996) Fysisk aktivitet og mestring. Norges Idrettshøgskole, Forsvarets Institutt: Oslo, 12 sider Organisasjonsteori Dag Ingvar Jacobsen/Jan Thorsvik, (1997) Hvordan organisasjoner fungerer, kp 2. Fagbokforlaget: Bergen, s Dag Ingvar Jacobsen/Jan Thorsvik, (1997) Hvordan organisasjoner fungerer, kp 3. Fagbokforlaget: Bergen, s Dag Ingvar Jacobsen/Jan Thorsvik, (1997) Hvordan organisasjoner fungerer, kp 6. Fagbokforlaget: Bergen, s Kjell Inge Bjørvik/Willy Haukedal, (2001) Arbeids- og lederpsykologi, kp11. Cappelen: Oslo, s Hellemsvik, Karl (kompendiet), (1999) Klassiske organisasjonsteorier. Luftkrigsskolen: Trondheim, 47 sider Bolman LG & Deal TE (Kompendiet) Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse. 70 sider Berg, Morten Emil (kompendiet) (1998) Organisasjonsutvikling, metoder og teknikker. Cappelen Akademiske Forlag: Oslo, 64 sider Organisasjonsutvikling/ Organisasjonskultur Dag Ingvar Jacobsen/Jan Thorsvik, (1997) Hvordan organisasjoner fungerer, kp 4. Fagbokforlaget: Bergen, s OU kontoret Luftforsvarsstaben, HFL (1995) Håndbok i Lederskap for Luftforsvaret kp10, Forsvarets Overkommando/Luftforsvarsstaben: Oslo, s Kulturforståelse Eriksen, Thomas Hylland (kompendiet) (1993) Typisk norsk: Forskningens forslag , 17 sider Soeters, Joseph L. (kompendiet) (1997) Value orientations in military academies: A Thirteen Country Study Armed Forces & 21

22 Society, Vol 24, NO 1 Fall 1997: Royal Netherlands Military Academy: Breda, 25 sider Lund, Terje (kompendiet) (2002) Terroristbekjempelse og folkeretten, 16 sider Etikk Johnson, James Turner, (1984) Can modern war be just?. Yale University Press: New Haven and London. s Lunde, Nils Terje, (1998) Hvilke verdier bør prege fremtidens offiserer?. Luftled nr 4, Luftkrigsskolen: Trondheim, s 6-8 Lunde, Nils Terje, (2002) Trussel og toleranse etter 11 september. Jet Set. Luftkrigsskolen: Trondheim, 3 sider Lunde, Nils Terje, (2002) Genevkonvensjonene. Tidsskriftet Idè, nr 3. Luftkrigsskolen: Trondheim, 3 sider 22