11 Tertialrapport nr. 1 1

Transkript

1 11 Tertialrapport nr. 1 1

2 RÅDMANNENS KOMMENTARER Styringssystemet Overordnet vurdering av status per 1. tertial SAMFUNN, TJENESTER OG BRUKERE Oppvekst og opplæring Velferd helse og omsorg Kirke, kultur-, idretts-, og friluftsliv Næringspolitikk Samferdsel og teknisk infrastruktur Beredskapsarbeid Boligpolitikk...11 MEDARBEIDERE Rekruttere og beholde Nærvær Kompetanseutvikling Seniorpolitikk Verdiimplementering Personalpolitisk strategi...15 INFORMASJON OG INTERNE SYSTEMER Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet Tjenester på nett Elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten IKT i barnehagen og grunnopplæringen Innkjøp og elektronisk handel Arkivering, saksbehandling og elektronisk forvaltning Infrastruktur, arkitektur og utstyr Fri programvare Grønn IKT Styringssystemer og strategisk IKT-ledelse Interkommunalt IKT samarbeid Kompetanseutvikling Informasjonssikkerhet...19 ØKONOMI Status finansforvaltning Status driftsbudsjett for de enkelte enheter (1000 kr) Forslag til justeringer i drifts- og investeringsbudsjettet

3 6 5.4 Kommentarer til den enkelte enhet Status investeringsprosjekter...34 VERBALVEDTAK

4 1 RÅDMANNENS KOMMENTARER 1.1 Styringssystemet Kommunen benytter en form for balansert målstyring i sin planlegging og rapportering, m.a.o. planlegging og rapportering også på andre forhold enn de rent økonomiske. Vi bruker fire områder i vårt styringssystem. Disse er: brukere: Kommunens evne til å skape en god utvikling for lokalsamfunnet. Kommunens evne til å produsere tjenester som er tilpasset brukerne og deres behov, både kvantitativt og kvalitativt. Fra 2012 vil Samfunn bli skilt ut som eget fokusområde. Medarbeidere: Kommunens evne til å ta vare på, utvikle og bruke medarbeidernes engasjement og kompetanse Interne systemer: Kommunens evne til å tilrettelegge systemer og strukturer for effektiv bruk av de totale ressursene. Økonomi: Kommunens økonomiske rammer og finansielle handlefrihet Samfunn, tjenester og I vedtatt handlingsprogram er utvalgte strategier fra kommuneplanen løftet frem og aktuelle tiltak er knyttet opp mot disse. Tiltakene skal gjennomføres innenfor de foreslåtte budsjettrammene i planperioden Da det er vedtatt mange strategier med tilhørende tiltak, gis det ikke her en uttømmende rapportering på hvert enkelt tiltak i tertialrapporten. Der det imidlertid er avvik mellom vedtatte strategier/tiltak og faktisk gjennomføring, blir dette rapportert. Videre er strategier og tiltak med høy politisk fokus også trukket frem. 1.2 Overordnet vurdering av status per 1. tertial 2011 Netto driftsresultat Netto driftsresultat anslås til 16mill kroner for Dette er 4mill kroner lavere enn opprinnelig budsjett. Årsakene til dette er økte renteutgifter med 2,7mill kroner, redusert rente og avdragskompensasjon med 1,3mill kroner. Flere enheter har økte behov og må tilføres budsjettmidler. Dette dekkes imidlertid inn med innsparinger på andre enheter, slik at enhetene totalt sett går i balanse. Rentenivået har vært lavt over en lengre periode, men stiger nå raskere enn det som var budsjettert. Kommunen har kun flytende rente på sine lån. Utviklingen i utgifter og inntekter viser fortsatt at Frogn kommune har behov for å tilpasse driften til et nivå som er i samsvar med disponible inntekter. Rentenivået øker mer enn forventet. Videre vil Frogn kommune få økte pensjonsforpliktelser fremover som følge av at kommunen følger et prinsipp for regnskapsføring som innebærer at den reelle pensjonskostnaden utsettes fremover i tid. Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at denne amortiseringen skal reduseres fra 10 til 15 år. Videre er det meldt inn betydelige behov fra enhetene for Dette innebærer at nivået på tjenester 4

5 og fremtidige investeringer må vurderes, samtidig som det må være et høyt fokus på økonomistyring og kostnadseffektivisering. Skatt og rammetilskudd Nytt anslag for skatteinngang fra kemneren i Follo viser en reduksjon på 4mill kr i forhold til opprinnelig budsjett. Dette kompenseres gjennom inntektsutjevningen i rammetilskuddet med 4mill kr fordi skatteinngangen på landsbasis er oppjustert i revidert nasjonalbudsjett. Revidert nasjonalbudsjett, kommuneproposisjonen Lønnsveksten i norsk økonomi er oppjustert fra 3,25 % til 3,9 % i Rammen for lønnsoppgjøret til kommunesektoren ble 4,25 %. Det innebærer merutgifter for kommunesektoren i 2011 på om lag 2 mrd. kroner i forhold til anslaget i nasjonalbudsjettet Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter er oppjustert med 1,3 milliarder kroner. Rådmannen anslår at Frogn kommune allerede i vedtatt budsjett har avsatt tilstrekkelige midler til lønnsoppgjøret for Kemneren har anslått at Frogn kommune får lavere skatteinntekter enn anslått i vedtatt budsjett. Nærvær Frogn kommune har per 1. tertial et sykefravær på 9,35 %. Av det totale sykefraværet utgjør kortidsfraværet 2,47 % og langtidsfraværet 6,87 %. Det jobbes kontinuerlig for å oppnå målet om et totalt sykefravær på 6 %. Medarbeiderundersøkelsen Det ble i mars 2011 gjennomført medarbeiderundersøkelse i Frogn kommune. 64 % av de ansatte valgte å svare. Undersøkelsen tok for seg områder knyttet til arbeidsmiljø, ledelse, trivsel, stolthet over egen arbeidsplass og mulighet for kompetanseutvikling. Samlet sett for Frogn kommune gav svarene inntrykk av stor grad av tilfredshet blant de ansatte. Tilfredsheten var på samme nivå som ved tilsvarende undersøkelse i Alle tjenestesteder har mottatt rapport for sitt område, og hver enkelt leder er ansvarlig for en tiltaksplan for forbedringstiltak. Ny medarbeiderundersøkelse skal gjennomføres i

6 2 SAMFUNN, TJENESTER OG BRUKERE Denne delen handler om fokusområdet samfunn, tjenester og brukere. Den bygger på kommuneplanens Mål- og strategidokument. Kun utvalgte strategier er her rapportert, enten det er tiltak som er nedprioritert eller det er aktuelle saker av særlig interesse. 2.1 Oppvekst og opplæring Strategi 1 - Sikre barn og unge et godt opplæringstilbud med fokus på grunnleggende faglige og sosiale ferdigheter og en opplæring tilpasset hver enkelt person Plan for språkstimulering og lese- og skriveopplæring ble tatt i bruk høsten 2004 og er en aktiv plan i skoler og barnehager. Fokus på lese- og skriveopplæring opprettholdes gjennom nettverket for leseveilederne og kompetanseheving for lærere på mellom- og ungdomstrinn (Den andre leseopplæringa). Fire lærere deltar på videreutdanning. Den kommunale matematikkplanen Kulerammen er under revidering. Den gjøres nå forpliktende fra barnehagen og ut ungdomsskolen. Planen ses i sammenheng med felles plan for 5-åringene i barnehagene som er utarbeidet og tatt i bruk. Matematikksenteret v/ Mona Røsseland har hatt ansvaret for etterutdanning for lærere på mellomtrinnet. Barnehagene hadde felles kursdag med matematikk som tema, i februar. Tre lærere deltar på videreutdanning. Samtlige skoler har kontinuerlig fokus på arbeid mot mobbing. Etter felles nasjonalt tilsyn 2010 vedr 9a i Opplæringsloven der Dyrløkkeåsen og Seiersten hadde tilsyn, har skolene satt ytterligere skjerpet fokus på arbeidet med det psykososiale elevmiljøet. Arbeidet med å revidere Ingen ut av rekka går, den kommunale handlingsplanen, er i sluttfasen. Planen skal opp til politisk behandling i juni. Læringssamtale/elevsamtale er et viktig verktøy i lærings- og vurderingsarbeidet på skolene. Gjennom samtalene får eleven selv anledning til å si noe om egen læring. Samtalene fokuserer både på faglig og sosial utvikling. Videreutvikling av tilpasset opplæring er et vedvarende arbeid. Skolene samarbeider tett med PPT for å finne gode løsninger for den enkelte elev. Samarbeidet med IMTEC v/ Tone Guldahl om LUV-prosjektet (Læring gjennom Underveis Vurdering) avsluttes denne våren. Det kommunale prosjektet varer ett år til mens den enkelte skole fortsatt må ha fokus på stadig bedre underveisvurdering. Skole og SFO på barneskolene har et tett samarbeid ved at det legges felles planer, bl.a. for ledelse, leksehjelp og lesing. Nå trekkes også SFO inn i den kommunale matematikkplanen. Alle skolene har et samarbeid med kulturskolen, noe som gir SFO-ene et bredere aktivitetstilbud. Biblioteket er en viktig arena og et godt tilbud for leseutvikling. Det foreligger ingen norm for hvor stor personalressurs som skal legges til biblioteket (ikke lovpålagt tiltak), hvordan skolene bemanner bibliotekene er derfor ulikt. Kvalitetssikringssystemet Kvalitetslosen fungerer ikke som forventet. Skolene melder at systemet må oppdateres for å kunne bli et hensiktsmessig verktøy. Strategi 2 Videreutvikle tverrfaglig samarbeid om barn og unges fysiske, sosiale og faglige utvikling 6

7 RUSH-planen (ruspolitisk handlingsplan) er vedtatt og ressursteam (tiltak i planen) er etablert. Ressursteamet har ansvar for å planlegge de øvrige tiltakene i planen, bl.a. Effekt som forutsettes iverksatt fra høsten. Den nye enheten for barn, unge og familier (BUF) er etablert. Barnevern, pedagogisk-psykologisktjeneste (PPT), familieteam, utekontakt, SLT-koordinator og helsestasjon hører inn under enheten. Skole og barnevern, skole og PPT har innarbeidete samarbeidsrutiner, men med ny enhet er det grunn til å se på om rutinene må fornyes. Skolene har sammen med barnevernet utarbeidet en forpliktende samarbeidsavtale. I avtalen ligger bl.a. to felles møter vår og høst der samarbeidet vurderes. Strategi 3 - Sørge for et helhetlig og tilgjengelig tilbud til familier i krise BUF-enheten har delvis klart å opparbeide seg kompetanse som skal til for å kunne tilby familier hjelp i form av PMTO- og Marte-Meo veiledning. Enheten bruker familieråd aktivt og med gode resultater i barnevernsarbeidet. Metodikken er godt innarbeidet i barnevernet og ansatte har vært ute i andre kommuner og holdt kurs/informerte om arbeidet i Frogn.Familieteamet er innarbeidet som et ledd i forebyggende lavterskeltilbud for kommunes innbyggere. Strategi 5 - Sikre barn og unges reelle innflytelse på alle oppvekstarenaer og i planleggingsarbeidet Resultatene fra Elevundersøkelsen viser at skolene har utfordringer knyttet til elevmedvirkning og elevmedbestemmelse. Mye arbeid gjøres i forhold til elevråd og skolemiljøutvalg. Vurderingsarbeidet som gjøres på skolene har også fokus på elevmedvirkning og elevmedbestemmelse. Strategi 6 Sikre at de ansatte har den nødvendige faglige og sosiale kompetansen for å møte de nye utfordringene Arbeidet med å lage individuelle kompetanseutviklingsplaner er ikke kommet så langt som ønsket i enhetene. 2.2 Velferd helse og omsorg Strategi 1- Utvikle et tilfredsstillende fleksibelt bo - og omsorgstilbud Egen sak om prinsippene for bo-tilbud til fremtidens eldre ble behandlet i Oppvekst, omsorg og kultur og kommunestyret i juni Det legges opp til en sak om tiltak for etablering av omsorgsboliger høsten Ullerud bofellesskap ble tatt i bruk april 2011 og mai 2011 åpner dagsenter for demente med 7 plasser. De planlagte omsorgsboliger med miljøbase til 10 unge voksne med funksjonshemmede har fått avslag på søknad om tilskudd fra Husbanken,prosjektet legges ned i sin nåværende form, krever nye tiltak og midlertidige løsninger for å møte brukernes behov i tiden uten bolig med fast miljøarbeiderbase. Det er pr. tiden 14 personer på venteliste. Særlig stort trykk på avlastningstjenester, praktisk hjelp i hjemmet, arbeid og aktivitet. Nye løsninger og fremmes som del av handlingsprogrammet Strategi 2 - Utvikle nye arbeidsmetoder som bidrar til økt livskvalitet hos brukere av kommunens bo- og oppfølgingstjenester og som samtidig sørger for effektiv bruk av ressursene Egen sak om situasjonen ved NAV- kontoret ble fremmet til politisk behandling i mars Prosjekt "Forbedringsarbeid" startet, sammen med NAV Ås og NAV Akershus.Situasjonen følges opp tett og det forventes at resultatene fra arbeidet gir resultater allerede inneværende år. Strategi 3 - Styrke forebyggende helsearbeid for barn, unge og eldre 7

8 Strategi for forebyggende helsearbeid det er vedtatt politisk mål for det forebyggende helsearbeidet innenfor fokusområdene: muskel- og skjelettlidelser, psykisk lidelser og unge uføre. Forebyggende tiltak for eldre er videreført. Helse og livskvalitet blant Frogns pensjonister, herunder egenopplevd helse og livskvalitet, behovsevaluering av tjenester og tilbud, tilbud om hjemmebesøk/samtale. Det gjennomføres ulike forebyggende tiltak rettet mot eldre i regi av seniorkontakten. Begge stillingene er nå besatt, til sammen 100 %. Rusmiddelpolitisk handlingsplan (RUSH) gjennomføres iht planen. Kompetanse utvikles til å kunne identifisere problemer på et tidlig stadium. Kontinuerlig arbeid. Dette arbeidet må ses i sammenheng med RUSH og verbalvedtak 6. Strategi 4 - Styrke tilbudet til voksne med psykiske lidelser ACT-team(Assertive Community Treatment/ Aktivt oppsøkende behandlingsteam) for alvorlig psykisk syke, et Follosamarbeid, er iverksatt. Det er søkt midler for å styrke psykisk helseteam med en psykologstilling for å styrke jobbingen med tidlig innsats både til psykisk syke og barn av psykisk syke. Det er også søkt midler for å styrke tiltak knyttet til tidlig innsats til personer med psykiatri/ruslidelser i samarbeid med NAV. Strategi 5 - Ivareta brukermedvirkning for å sikre samsvar mellom forventninger og tjenestetilbud Brukerundersøkelser er gjennomført ved deltakelse i Effektiviseringsnetteverk KS for hjemmebaserte tjenester og institusjon. Brukere og pasienter er fornøyde med tilbudene i Frogn. Resultatene er presentert og tiltak på de områder som kunne forbedres er iverksatt. Vurdere oppstart av brukerpanel ved NAV kontoret. Brukerrådet anbefaler ikke dette gjennomført før tidligst høsten Kirke, kultur-, idretts-, og friluftsliv Strategi 1 - Kommunens kulturtjenesteproduksjon (bibliotek, kino og kulturskole) opprettholdes på dagens nivå og videreutvikles innenfor dagens rammer Drøbak kino er blitt oppgradert med digitalt visningsutstyr, og nytt lerret er på trappene, noe som vil gi kinoen enda et løft. Det betyr også at nye filmer kommer raskere til Drøbak, og publikumstilstrømningen er allerede økende. Kinoen har allerede hatt sin første verdenspremiere med filmen Pirates of the Caribbean. (To dager før USA) Biblioteket har nådd sine mål, og neste utfordring er digitale ordninger for utlån. Kulturskolen har fått redusert sine ventelister etter at politikerne bevilget kroner. Ungdomsklubbene er godt besøkt, med unntak av tilbudene på Dal. Både Sommerkonserter og AdAstra konserter blir avholdt også i år. Strategi 3 - Legge til rette arenaer som motiverer ungdom til kulturell, idrettslig eller friluftslivsaktivitet uten prestasjonspress 15 % av kultur- og idrettsmidlene som skal fordeles øremerkes søkere som fremmer fri aktivitet uten prestasjonspress. Det er gitt støtte til arrangementer som Stønt i Solbukta, familiedager, og andre arrangementer som fremmer interessen for kulturelle innslag med dans, musikk, sang, skulpturer og installasjoner, og tilskudd til vedlikehold/oppgradering av nærmiljøanlegg. Strategi 5 - Støtte opp under skolenes og barnehagenes sentrale rolle for barns opplæring i og kunnskap om kultur, med særlig fokus på opplevelse og egenutøvelse Det er satt i gang arbeid med forpliktende samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolene, SFO og barnehagene. Konkrete prosjekter er etablert og vil bli videreutviklet blant annet gjennom den 8

9 kulturelle skolesekken. Her sys det sammen et allsidig kulturtilbud til alle elever fra 1. til 10 klasse hvert år. Strategi 8 - Sikre og vedlikeholde eksisterende og planlagt nye stinett, nærmiljøanlegg, idrettsanlegg og -arenaer, idretts- og kulturbygg, i hht gjeldende forskrifter og drifte disse tilfredsstillende i forhold til dagens bruk Etablere anlegg, drift og vedlikehold av Gyltholmen. Legge til rette for helårsdrift av nyanlagt kunstgressbane på Måna. Ruste opp Badeparken ytterligere ved hjelp av både dugnadsinnsats og kommunale omsøkte midler. 2.4 Næringspolitikk Strategi 1 - Frogn kommunes kvaliteter som kystkommune skal videreutvikles som konkurransefortrinn Arbeid med tilrettelegging av friluftsområdet på Torkilstranda er påbegynt og det arbeides kontinuerlig med båtplasser på Gylte og med Drøbak gjestehavn. Strategi 2 - Vern av kulturmiljøet og verneplanen skal være basis i utvikling av turistnæring i gamle Drøbak Frogn kommune har mottatt pris for beste rehabiliterte bygg som resultat av restaureringen av Varmtbadet. Arbeid med prosjekt om kulturminnevern i Frogn er satt i gang. Strategi 3 - Sikre utvikling av Oscarsborg som reiselivsdestinasjon og næringsmotor i nært samspill med det lokale, herunder legge til rette for" "lokalt næringsliv og kulturliv" Saken Vurdering av kommunens ressurser innenfor reiseliv, turisme og næring i Frogn kommen ble lagt fremt til politisk behandling i november Det ble vedtatt at saken sendes ut på høring til berørte parter med høringsfrist 15. februar Saken ble deretter behandlet politisk i mars 2011 og endelig vedtak ble fattet i kommunestyret i april. Hovedspørsmålet i saken har dreid seg om Frogn kommune skal bidra til å etablere en ny turist- og næringslivsorganisasjon. I korthet går vedtaket fra kommunestyret ut på å videreføre dagens ordning med turistinformasjon i regi av Fergeselskapet Drøbak Hurum Svelvik, men at man innen igjen skal vurdere spørsmålet. Videre skal dagens turistinformasjon styrkes med mer ressurser til informasjonsmateriell og bedre bemanning i høysesongene. Rådmannen skal utrede en modell som innebærer å opprettholde en kommunal stilling som næringssjef/næringskonsulent. Videre er rådmannen bedt om å fremme en sak om hvordan posten til julenissens postkontor kan bli besvart. Være med på å legge til rette for et samspill mellom lokalt næringsliv og lokalt kulturliv. Det er nedsatt en arbeidskomite bestående av representanter for Forsvaret, Akershus fylkeskommune, Frogn kommune, OscarsborgOperaen og næringslivet på festningen med tanke på å videreutvikle kulturtilbudene på Oscarsborg. Gruppen har hatt og har jevnlig møter om fordeling av 1,3 millioner kroner som er bevilget av Akershus fylke. Det er også et godt samarbeid mellom Enhet for kultur- og fritid og det lokale næringslivet om ulike aktiviteter i sentrum. Strategi 4: Områder nær riksvei 23 på Måna og Holt utvikles til næring med formål lager/ industri og kontor. Området sør for rundkjøringa kan utvikles til formål kontor, forretning og småindustri Reguleringsplan for Måna Øst er vedtatt. 9

10 Strategi 5 - Legge til rette for nye arenaer for bærekraftige, arealeffektive og fremtidsrettede næringer Det er gitt rammetillatelse for igangsetting av næringsbygging ved Fossen. 2.5 Samferdsel og teknisk infrastruktur Særskilte oppgaver i fokus Arbeidet med eiendomsstrategi videreføres for å sikre en optimal bygge- og eiendomsstruktur for fremtidig kommunal tjenesteproduksjon i kommende kommuneplanperiode En egen prosjektstyringsmodul i Agresso for å oppnå gode og omforente styringssystemer for bygge/anleggsprosjekter er til vurdering. Strategi 1 - Å sikre tilstrekkelige ressurser til løpende og langsiktig drift- og vedlikehold av kommunale veier, bygninger og offentlige rom Bygningsvedlikehold basert på tilstandsbasert vedlikeholdsplanlegging er under kartlegging. Strategi 2 - Utvikle avfallshåndteringen med henting av flere fraksjoner ved bolig og/ eller bedre tilrettelegging av gjenvinnings- og returstasjoner Follo Rens løsninger på fremtidig avfallsbehandling Kretsløp Follo, er vedtatt. Ny renovasjonsforskrift behandles i kommunestyret i mai. Etablering av ny miljøstasjon er under utredning. Strategi 3 - Gi pålegg til alle som ikke har tilfredsstillende avløp Et kontrollsystem for avløpsanlegg er ved oppstart. Tilsyn på separate avløpsanlegg i regi av miljøkontoret starter i juni. Strategi 4 - Øke fornyelsestakten av avløpsrør innen Drøbak rensedistrikt Avløp Storgrava og Trolldalen og sanering pumpestasjon iht hovedplan avløp er utsatt til Strategi 5 - Videreføre program for vannkvalitetsovervåkning Det er igangsatt bygging av nytt høydebasseng iht. hovedplan vannforsyning. Reforhandling av avtaler for nødvann er avviklet. Frogn kommune bidrar med omfattende deltakelse i arbeidet med PURA, EU:s vanndirektiv. Strategi 6 - Videreføre strategier og arbeid for etablering av et sammenhengende nett for nyttesykling. Enkelte strekninger meldt inn for prioritering av statlige/ fylkeskommunale planleggingsmidler som skal bidra til at manglende gang og sykkelveier blir prioritert. Frogn kommune har bistått Statens vegvesen i arbeidet med sykkelvei mellom Drøbak og Ås. Planarbeid pågår. Strategi 7 - Å holde god oversikt over drifts- og vedlikeholdsbehov for vurdering av ressursbehov og slik at behov for ekstraordinære investeringer meldes opp i god tid før budsjettbehandling Rullering av hovedplan for vann og avløp er gjennomført. Strategi 8 - Energibehov dekkes gjennom miljøvennlige energibærere og metoder for energiutveksling Det er igangsatt arbeid med systematisk arbeid for å redusere energiforbruk i kommunale bygninger og for kommunal veibelysning. Utredning av fjernvarmeanlegg er startet. Ressursbruk til videreføring av arbeidet med klimaplan er avklart. 10

11 2.6 Beredskapsarbeid Strategi 1- Sørge for brannsikkerhet i Drøbak sentrum og offentlige bygg Brannvesenet leder pågående arbeid med prosjekt for brannsikkerhet i Drøbak sentrum. Frogn kommune foretar løpende brannvernarbeid i kommunens bygg. Strategi 2 - Ha fokus på sårbarhet Det er satt i gang arbeid med å revidere risiko - og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) fra Analysen vil også være grunnlag i kommuneplanens mål og arealvurderinger. 2.7 Boligpolitikk Strategi 1 - En kontrollert og jevn vekst i boligbyggingen, ved bruk av rekkefølgebestemmelser, vedtak av reguleringsplaner og utbyggingsavtaler Årlig gjennomgang av veiledende rekkefølge for boligbygging gjøres i handlingsprogrammet og er et redskap for å vise status på utviklingen og for å styre vedtak av reguleringsplaner fremover. Som verktøy bidrar skissen i et ti-års perspektiv til å justere planbehandlingen og til å skape en viss forutsigbarhet for utbyggere og grunneiere ønsker. Det er en fordel å kunne styre ønsket boligutvikling gjennom reguleringsbestemmelser fremfor bruk av utbyggingsavtaler der det er mulig. Kommunens bruk av utbyggingsavtaler er foreløpig ikke avklart eller videreutviklet. Med ny plan og bygningslov og kommuneplanrullering vil det være aktuelt å justere praksis noe. Strategi 2 - Boligbygging skal bygge på prinsippene om universell utforming; omgivelsene og boligene skal utformes Alle nye boligprosjekter som kommunen står ansvarlig for bygges med universell utforming. UU blir vurdert gjennom forhåndskonferanse i reguleringssaker og formulert i reguleringsplaner. I plan- og byggesaker må det skilles mellom begrepet universell utforming og tilgjengelig boenhet. Ny Byggteknisk forskrift (TEK10) 12-2 vedrørende krav om tilgjengelig boenhet: Boenhet i bygning med krav om heis skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse slik det følger av bestemmelser i forskriften. For boenhet med alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan gjelder tilsvarende for inngangsplanet. Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soverom, bad og toalett. Frem til 1.juli 2011 er det valgfritt om man vil prosjektere etter ny eller gammel TEK. Etter 1. juli 2011 er hovedregelen at TEK10 skal benyttes. Kravet om tilgjengelig boenhet slår inn for boenheter der alle hovedfunksjoner plasseres på inngangsplanet. Boenheter som har kun ett plan vil omfattes for boenheter over flere plan vil det være mulig å flytte f.eks. soverom til et annet plan og dermed unngå regelen. Strategi 3 - Legge til rette for fleksibelt boligtilbud for vanskeligstilte og bofellesskap som kan motvirke isolasjon og ensomhet, gi sosial tilhørighet, trygghet og bedre livskvalitet Bolig- og oppfølgingstilbudet for vanskeligstilte er tema i eiendomsstrategiarbeidet som pågår. Det er gjort innkjøp av bolig for kvinnelige- og mindreårige flyktninger, og det arbeides med innkjøp av lokalitet for ressurssenter innen psykiatri. Utbygging av bokollektiv med dagsenter for demente på Ullerud er satt i gang. Helsebygg B skal romme flere funksjoner og tilbud etter ulike grader av behov for oppfølging. Strategi 4 - Gode boliger i gode bomiljøer 11

12 Det er satt i gang arbeid med rutiner for å sikre tverrfaglige innspill tidlig i planprosesser /større reguleringer, (teknisk infrastruktur, boligpolitiske strategier, barn og unges interesser, folkehelse, bomiljøkvaliteter, universell utforming, vurdering av arealer til offentlige formål) Strategi 5 Styrke befolkningsgrunnlaget på Dal med en skånsom boligutvikling Nye boligområder på Dal er til vurdering i kommuneplanrulleringen. Flere innspill på boligområder for Dal foreligger. 12

13 3 MEDARBEIDERE 3.1 Rekruttere og beholde Strategi 1 - Frogn kommune skal rekruttere kvalifisert personell i alle stillinger Vi har fortsatt problemer med å rekruttere førskolepersonell og i noen grad sykepleiere. Det arbeides med tiltak knyttet til rekrutteringsproblematikken både generelt og spesielt i kommunen. Det er igangsatt egne utdanningsløp for førskole- pedagoger. 13 lærere og 1 assistent gjennomfører for tiden etterutdanning. Alle enheter driver kontinuerlig opplæring og veiledning til sine ansatte. Strategi 2 - Frogn kommune skal ha et lønns og belønningssystem som er tilpasset markedet og gjør kommunen til en attraktiv arbeidsgiver Lokal lønnspolitikk er vedtatt og fokus fremover er å videreutvikle denne. Strategi 3 - Frogn kommune skal til enhver tid ha 13 lærlinger Frogn kommune har i dag 11 lærlinger. Det er tilsatt lærlinger i helsearbeiderfaget, aktivitør, kokk og barne- og ungdomsarbeidere. Undervisning, læreplan og læresteder for de nye lærlingene er fastlagt. Veiledere er utpekt og har gjennomført veilederopplæring for de respektive fagene. Fra høsten er målsettingen å ha ansatt 13 lærlinger. Strategi 4 - Frogn kommune skal gjenspeile det mangfoldet som til enhver tid finnes i samfunnet I forbindelse med arbeidet med å utvikle en helhetlig lønns- og personalpolitisk strategi må en rekrutteringsstrategi i forhold til ansettelse av personer med minoritetsbakgrunn utvikles og implementeres. Dette arbeidet skal ferdigstilles i Nærvær Strategi 1 -Medarbeiderundersøkelser med påfølgende forbedringstiltak skal gjennomføres for hele organisasjonen for å dokumentere medarbeidere og lederes trivsel og læringsmuligheter på arbeidsplassen Det ble i mars 2011 gjennomført medarbeiderundersøkelse i Frogn kommune. 64 % av de ansatte svarte på undersøkelsen. Undersøkelsen tok for seg områder knyttet til arbeidsmiljø, ledelse, trivsel, stolthet over egen arbeidsplass og mulighet for kompetanseutvikling. Samlet sett for Frogn kommune ga svarene inntrykk av stor grad av tilfredshet blant de ansatte. Alle tjenestesteder har mottatt rapport for sitt område, og hver enkelt leder er ansvarlig for en tiltaksplan for forbedringstiltak. Ny medarbeiderundersøkelse skal gjennomføres i Strategi 2 - Bruke medarbeidersamtale som et styringsverktøy i HMS arbeid Gjøres kontinuerlig med alle medarbeidere minst 1 g. pr. år. Den enkelte leder er ansvarlig for gjennomføring og oppfølging. Strategi 3 - Alle virksomheter skal aktivt følge opp IA avtalen med systematisk fokus på nærværsarbeid og reduksjon av sykefravær samt videreføre HMS tiltak Sykefraværstall for 2010 var på 7,4 %. Målet er et sykefravær på under 6 %.Frogn kommune har per 1. tertial et sykefravær på 9,35 %. Av det totale sykefraværet utgjør kortidsfraværet 2,47 % og langtidsfraværet 6,87 %. Administrasjonsutvalget har et kontinuerlig fokus på nærværsarbeidet. Dette bidrar til at administrasjonen holder trykket oppe på sitt nærværsarbeid blant annet ved at det jevnlig rapporteres på sykefraværstall i utvalget. Det er flest kvinner som er sykmeldt. Deler av årsaken er muskel/skjelett og lettere psykiske plager. Vi ser også at mange gravide sykmeldespå et tidlig stadium, selv om denne gruppen har hatt ennedgang. Som forebyggende tiltak har vi fokus på: 13

14 Ergonomi, veiledning og tilpassing av arbeidsplass. Opplæring av gravide Psykososialt arbeidsmiljø; FK skal ha et inkluderende arbeidsmiljø med fokus på det gode arbeidsmiljøet som skaper trivsel og arbeidsglede for de ansatte. Alle enheter skal utarbeide en sosial handlingsplan. Alle ansatte inviteres til motivasjonsøkter minimum 2 ganger årlig. Tilrettelegge for fysisk aktivitet og sunn livsstil: alle ansatte oppfordres til en times fysisk aktivitet/trening i løpet av en arbeidsuke. Alle ansatte oppmuntres til å ta del i felles aktiviteter som er igangsatt i kommunens regi. Det holdes spesielt fokus på avdelinger som har høyt fravær. Det er satt i gang et samarbeid mellom personal og bedriftshelsetjenesten for oppfølging av enhetene i forhold til sykefravær. Deres oppgave er å se på muligheter for tilretteleggingstilskudd, unntak fra arbeidsgiverperioden ved kronisk sykdom eller graviditet, i tillegg til ergonomiske og arbeidsmiljømessige forhold. Arbeidet er tenkt som et støttetiltak for enhetene i nærværsarbeidet. Oppfølging av sykemeldte arbeidstakere gjøres av den enkelte leder med bistand fra Bedriftshelsetjenesten. Ulike nærværstiltak som trening i arbeidstiden og motivasjonsøkter tilrettelegges for alle medarbeidere. Frogn kommune har tegnet ny avtale om Inkluderende arbeidsliv. 3.3 Kompetanseutvikling Strategi 1: Sikre opplæringstiltak på strategiske områder Det pågår kontinuerlig IT kurs i enhetene i regi av opplæringsgruppa. Lederutviklingsprogram for ledere planlegges med oppstart før sommeren Undervisning i henhold til kunnskapsløftet er et kontinuerlig opplæringsområde. Kompetansehjulet som er systematisk kompetanseutvikling innenfor pleie- og omsorgstjenestene i Follo, samarbeider om følgende tiltak: To klasser helsefagarbeider Etter/videreutdanning for sykepleiere og hjelpepleiere: Fornyet demensomsorg i Follo alderspsykiatri i praksis. Instruktørkurs for helsearbeiderfaget På grunn av vanskeligheter med å rekruttere førskolepersonell er det startet opp en førskoleutdanning for barnehagepersonell i Follo i samarbeid med Høyskolen i Oslo og Akershus. Opplegget baserer seg på 70 % jobb og 30 % studier. I tillegg er det flere som ønsker å ta fagbrev. Strategi 2 - Alle ansatte skal ha en kompetanseutviklingsplan for en bestemt periode I opplæringen av lederne i medarbeidersamtale har vi fokusert på viktigheten av en kompetanseutviklingsplan for den enkelte ansatte. Vi planlegger ny opplæring av alle ledere. Gjennom spørsmål i medarbeiderundersøkelsen om de ansatte har kompetanseplan, ønsker vi å sikre oppfølging av tiltaket. Strategi 3 - Alle virksomheter må sikre at ansatte utvikler og oppdaterer IKT ferdigheter, kunnskap om interne systemer, saksbehandling for effektiv samhandling og oppgaveløsning Kommunen mottok kr ,- i midler fra VOX i 2009, til IKT opplæring av ansatte. Det planlegges videre opplæring utover våren og høsten. Kvalitetshåndbok med system for håndtering av avvik og forbedringsforslag, er etablert og implementert. Frogn kommune har i vår oppdatert systemet. Opplæring er gjennomført for superbrukere som vil bistå ledere og lokalt på den enkelte arbeidsplass. Strategi 4 - Frogn kommune skal være en læringsarena 14

15 Kompetanseutveksling og kompetansemobilitet på tvers av virksomhetsgrenser må stimuleres ved at enhetene legger til rette for mulighetene for hospiteringsordninger og utdanningspermisjoner der det er hensiktsmessig. Frogn kommune har i samarbeid med de andre Follokommunene samarbeidet om å utvikle gode tjenester gjennom mulighetene og føringene som ligger i Samhandlingsreformen. Frogn kommune har i egen regi nedsatt en tverrenhetlig gruppe som blant annet kartlegger framtidig kompetansebehov i tilknytning til Samhandlingsreformen. Den enkelte enhet tilrettelegger for læring og kompetansedeling i daglig arbeid. 3.4 Seniorpolitikk Strategi 1 - Frogn kommune skal ha en seniorpolitikk som bidrar til individuelt tilpasset arbeidstid, arbeidssted og arbeidsoppgaver I januar 2008 ble den vedtatte seniorpolitiske strategien for Frogn kommune iverksatt. I 2011 er det 19 ansatte som har valgt redusert arbeid med full lønn fremfor AFP. Viktigheten av å tilrettelegge for seniorer i arbeidsdagen har blitt fokusert spesielt i opplæringen knyttet til medarbeidersamtalen. Kurset Snart pensjonist var planlagt gjennomført i januar 2011, men avlyst grunnet få deltakere. Dette tilbudet vil bli gitt på nytt på et senere tidspunkt. Strategi 2 - Oppfylle delmål 3 i IA avtalen Alle ledere skal tilby en utvidet seniormedarbeidersamtale med alle arbeidstakere fra fylte 55 år. Hensikten med samtalen er å ha et spesielt fokus på sen karriere og evt. endrede behov hos den enkelte for å sikre at seniorer ønsker og kan stå lengst mulig i arbeid. 3.5 Verdiimplementering Strategi 1 - Frogn kommune skal ha et felles verdigrunnlag Arbeidet startet opp i januar Alle ansatte er blitt gjort kjent med prosjektet. Det har vært gjennomført flere verdiseminar med ansatte, leder og politikere. Gjennom en prosess kom man frem til fire verdier for Frogn kommune; ENGASJEMENT, RESPEKT, PROFESJONELL, RAUSHET. Det har vært jobbet videre med å gi verdiene et innhold. Verdiene er ett av flere temaer på vårens dialogseminar for politikere og administrasjon. 3.6 Personalpolitisk strategi Strategi 1 - Frogn Kommunen skal ha en personalpolitisk strategi Arbeidet er startet i personalenheten. Det blir satt ned en partssammensatt gruppe som skal jobbe med strategien. Denne vil bestå av representanter fra personal, organisasjonene og enkelte enheter. Arbeidet med den personalpolitiske strategien er planlagt ferdig i løpet av

16 4 INFORMASJON OG INTERNE SYSTEMER 4.1 Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet Strategi 1 - Frogn kommune har en åpen og tilgjengelig forvaltning som legger til rette for informasjon, deltakelse og påvirkning gjennom ulike kanaler samt gir de folkevalgte organer gode nettbaserte arbeidsverktøy edemokratimodulen som gir innsyn i saksdokumenter og vedlegg er forbedret. Arbeidet med retningslinjer for digitale medier som facebook og twitter er påbegynt. Ulike løsninger for overføring av politiske møter på nett er gjennomgått. Tiltaket vil bli iverksatt så snart et politisk vedtak om overføring blir fattet. Kommunestyresalen har fått nytt og tidsmessig AV løsning for lyd og bilde. Strategi 2 - Frogn kommune har nettsider som er tilgjengelige for alle og tilfredsstiller kravspesifikasjonene til kommunale nettsider i henhold til retningslinjer fra WAI og kvalitetskriteriene fra norge.no Frogn kommunes nye nettsider er under stadig forbedring. Det etableres en ny oversikt over kommunens lag og foreninger og kalenderløsningen er forbedret slik at den fungerer som en helhetlig kulturkalender. Det er også under etablering en meldingstjeneste for feil og mangler ved kommunens veier og tekniske anlegg. Strategi 3 - Frogn kommune skal ha en aktiv og helhetlig toveisdialog med sine omgivelser basert på åpenhet. Den interne kommunikasjonen skal styrke organisasjonskulturen basert på kommunens verdier Det pågår medietrening av alle ledere samt opplæring i publisering på nett for alle som har behov for dette. Det vil bli utarbeidet en informasjonspakke til nyinnflyttede innbyggere og etablert en arena for unge på nett. Arbeidet med å gjøre all tekst fra kommunen klar og forståelig pågår. 4.2 Tjenester på nett Strategi 1 - Frogn kommune tilbyr gode og lett tilgjengelige elektroniske tjenester på nett for borgere og næringsliv. Tjenestene er tilgjengelig både via kommunens egen nettside og via Minside Det er igangsatt arbeid med å gjøre flest mulig av kommunens elektroniske tjenester tilgjengelig fra MinSide på norge.no og på altinn. Innsyn i egne saker til behandling i kommunen vil bli iverksatt og dette vil også inkludere innsyn i egen kontoinformasjon i kommunen. Støtte for pålogging via Bankid er snart klar og støtte for den nye eid vil bli etablert. 4.3 Elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten Strategi 1 - All dokumentasjon i helse- og omsorgsektoren skjer i et elektronisk journalsystem. Hjemmetjenesten har elektronisk tilgang til arbeidslister og journal informasjon når de er på hjemmebesøk. Meldinger utveksles elektronisk Håndterminaler (PDA er) er i bruk i hjemmetjenesten. Bruk av minipc som håndterminal vil ikke bli iverksatt. Frogn vil i stedet vurdere bruk av nettbrett for de som trenger et mer funksjonsrikt brukergrensesnitt enn det som håndterminalene gir. Opplæring i bruk av håndterminaler og pasientjournaler foretas fortløpende. Strategi 2 - Frogn kommune har elektronisk meldingsutveksling og samhandling med helseforetak og fastleger. Ansatte i helse- og omsorgsektoren har tilstrekkelig kunnskap om 16

17 bruk av verktøy til å kunne kommunisere elektronisk med helseforetak, fastleger og legevakt Tilknytning til Helsenett er på plass og prosessen med å etablere kommunikasjon med fastleger via Helsenett pågår. Strategi 3 - Helse- og omsorgtjenesten i Frogn kommune yter effektive tjenester med høy kvalitet ved hjelp av gode støttesystemer, god dokumentasjon, god internkontroll og avvikshåndtering Videreutvikling av kvalitetshåndboken pågår. Integrasjon mellom økonomisystemet og pleie og omsorgssystemet for overføring av økonomidata er gjennomført. 4.4 IKT i barnehagen og grunnopplæringen Strategi 1 - Barnehagene i Frogn er en lærende organisasjon hvor personalet er med på å forme barnas holdninger til digitale verktøy ved å bruke disse i organisatorisk og predagogisk utvikling av barnehagen. Barnehagen har god IKT-kompetanse blant det pedagogiske personalet Læringsplattformen It s learning er tatt i bruk i barnehagene som en kommunikasjonsarena mellom hjem og barnehage. Strategi 2: Skolene i Frogn kommune har tilgjengeglig en IKT-plattform med nødvendig funksjonalitet, oppetid, kapasitet og sikkerhet til å dekke skolenes behov Interaktive tavler er tatt i bruk i alle skolene i Frogn. Fornyingen av den tekniske infrastrukturen og maskinvare pågår i henhold til IKT strategien for skolene. Alle skolene benytter deg av det nye sentralstyrte trådløse nettverket og har tilgang til ny Gjestesone for NAV PC,er og besøkende. FEIDE som felles innloggingstjeneste for elever og lærere er under innføring. 4.5 Innkjøp og elektronisk handel Strategi 1 - Frogn kommune har en innkjøpsstrategi som sikrer at kommunen følger lov om offentlige anskaffelser. Strategien skal klargjøre i hvilken grad kommunen vektlegger samfunnsansvar, etikk og miljø ved anskaffelser Elektronisk utfakturering (efaktura) tilbys for alle faktureringer ut til innbyggerne. Mye innkjøp foregår elektronisk men det er foreløpig ikke startet prosjekt for helelektronisk innkjøp via markedsplassen ehandel.no. 4.6 Arkivering, saksbehandling og elektronisk forvaltning Strategi 1 - Frogn kommune har arkivering og saksbehandling som ivaretar både arkiv- og offentlighetsloven, samt personopplysningsloven. Frogn kommune har arkiv som gir effektive interne prosesser og gir publikum enkel tilgang til offentlig og egen informasjon Avvikling av arkivdepot på Rådhuset er igangsatt og prosjektet med etablering av fullelektronisk arkiv og saksbehandling pågår. Som en del av dette arbeidet vil ny arkivstandard (Noark5) bli tatt i bruk og nytt sak og arkiv system vil bli vurdert. Strategi 2 - Frogn kommune etterspør systemer basert på åpne standarder for å forenkle utveksling av data mellom ulike systemer for på den måten å sikre samhandling mellom systemer samt andre offentlige virksomheter/forvaltningsnivåer Test av IKT arkitektur for bruk av åpne standarder for å sikre samhandling mellom systemer pågår. Strategi 3 - Frogn kommune er en attraktiv arbeidsplass med gode støttesystemer og arbeidsverktøy som bidrar til en effektiv oppgaveløsning og samhandling uavhengig av fysisk 17

18 arbeidsplass eller organisatorisk plassering. Saksbehandlere og ledelse har enkel tilgang til oppdatert og relevant informasjon Arbeidet med å etablere ny intern samhandlingsplattform (Intranett) er igangsatt. Det pågår også arbeid med å tilrettelegge for elektronisk rapportering og behandling av grunnlag for variable lønn. Modul i økonomisystemet for styring av investeringsprosjekter er under vurdering. 4.7 Infrastruktur, arkitektur og utstyr Strategi 1 - Frogn kommune har en moderne, stabil og sikker IKT-infrastruktur med enhetlig arkitektur som tilfredsstiller kravene til sikkerhet og tilgjengelighet og som muliggjør integrasjoner og samordning mellom forskjellige systemer Moderniseringsprosjekt innen IKT plattformen pågår. Prosjektet ivaretar fornyelse innen sikkerhet administrasjon, og miljø. Ny løsning for tidsbegrenset tilgang til det trådløse gjestenettverket er etablert. Arbeidet med å fornye datanettverket er under planlegging. Pilot for test av tjenesteorientert IKT arkitektur som tilfredsstiller DIFI sine arkitekturprinsipper pågår. Strategi 2 - Frogn kommune har moderne og fleksibel telefoniløsning som gir lik funksjonalitet for alle brukere uavhengig av plassering og i størst mulig grad benytter seg av kommunens eget nettverk Oppgradering og fornyelse av telefonisystemet er under planlegging. Arbeidet med å knytte telefonisystemet tettere sammen med datasystemene er en del av denne planen. 4.8 Fri programvare Strategi 1 - Frogn kommune har vurdert om fri programvare kan benyttes innen administrasjon og grunnskoleutdanningen Fri programvare (Open Office) vil ikke bli tatt i bruk i skolene denne lisensperioden. 4.9 Grønn IKT Strategi 1 - Frogn kommune har fokus på miljø og energi ved drift, anskaffelse av nytt utstyr og løsninger samt ved avhending av gammelt utstyr Bruk av teknologi som virtuelle servere og mer avansert strømstyring med på å senke strømforbruket. Returordning med kildesortering av elektronisk avfall benyttes. Det er fokus på videre reduksjoner i utskrift ved å benytte elektroniske løsninger. Utskrift på begge sider av papiret er standard. 18

19 4.10 Styringssystemer og strategisk IKT-ledelse Strategi 1 - Frogn kommuner har en IKT-strategi som er kommuneledelsens instrument for å styre prioriteringer innenfor IKT-området. Strategien er knyttet til kommunens overordnede målsetninger og er en del av kommunens handlingsprogram Tiltak for å etablere kunnskap om IKT som virkemiddel er påbegynt for kommuneledelsen. Verktøy for å dokumentere gevinster ved IKT investeringer vil bli iverksatt etter mal fra KS når dette er tilgjengelig. Strategi 2 - Frogn kommunes ledelse har enkelt tilgang relevant og oppdatert styringsinformasjon. Rett informasjon til rett person til rett tid NAV benytter målekort som vil bli videreutviklet med flere kommunale mål. Resultatindikatorer er tatt i bruk i flere virksomheter Interkommunalt IKT samarbeid Strategi 1 - Frogn kommune deltar i det regionale IKT-samarbeidet IKT Follo innen områder som gir effektivisering, innsparing og kvalitetsheving Frogn kommune er en del av IKT samarbeidet i Follo. IKT strategien er fornyet og danner et rammeverk for et felles utviklingsarbeid innen IKT området. Tiltak for å sikre drift og oppetid i henhold til kommunes vertskommuneavtaler pågår. Fornyelse av interkommunale avtaler innen kjøp av nettverksutstyr, IKT utstyr og telefoni trafikk er igangsatt Kompetanseutvikling Strategi 1 - Frogn kommune har ledelse og ansatte med rett kompetanse innen IKT i forhold til de oppgaver de er satt til å løse og de systemer som benyttes Grunnleggende nettbasert kurs innen databehandling og Office tilbys de ansatte via Intranettet. For øvrig tilbys målrettede kurs. Se for øvrig under området medarbeidere Informasjonssikkerhet Strategi 1 - Frogn kommune har sikkerhetsrutiner i henhold til Datatilsynets retningslinjer og en fungerende internkontroll iht. personopplysningsloven Ny versjon av kommunens kvalitetshåndbok er under etablering. Sikker utskrift med bruk av personlig ID kort er etablert på Rådhuset. 19

20 5 ØKONOMI 5.1 Status finansforvaltning Sammensetning av låneporteføljen Ved utgangen av 1. tertial 2011 utgjorde Frogn kommunes låneportefølje (eksklusive Startlån) 745,3 millioner kroner. Långivere er: tall i 1000 kr. Långiver Kommunalbanken Verdipapirmarkedet KLP/Kommunekreditt Andre 30.apr Et av kommunens lån, pålydende 108 millioner, kom til forfall i 1. tertial. Dette lånet er, etter anbudskonkurranse, flyttet til Kommunalbanken. Løpetid på lånene De ulike lånene har forskjellig løpetid og kommer til forfall slik: Långiver Obligasjonslån etablert 9/06 Obligasjonslån bullet NKB 3M nibor - var margin NKB 3M nibor - var margin NKB 3M nibor - var margin NKB 3M nibor - fast margin til 6/12 (-25) NKB 3M nibor - var margin NKB 3M nibor - var margin NKB 3M nibor - var margin Lånenummer Saldo Innfrielsesdato september juni mars desember desember juni desember desember desember 2025 Volum lån som skal refinansieres de neste 12 måneder er 100 millioner (13% av innlånsmassen). For øvrig har porteføljen stort sett lang løpetid og lav refinansieringsrisiko. Låneporteføljen er bygd opp av lån med flytende rente basert på 3M nibor. Denne renten tillegges eller fratrekkes en margin etter avtale med långiver. For de fleste (ca. ¾) av lånene er marginen ved tertialskiftet på pluss 0,05%, mens resten er noe billigere og ligger med marginer på minus 0,10% og minus 0,16%. Kommunen har ingen fastrenteposisjoner og dette gir låneporteføljen en gjennomsnittlig durasjon på 0,11 år. Verdi på låneporteføljen 20

21 Samlet overkurs på renteposisjonene i låneporteføljen er 0,1 millioner kroner (0,01%). Porteføljens rentefølsomhet (sier hva verdiendringen blir ved renteendringer) er 0,11%. Markedet for lån med kommunal risiko Det har ikke vært endringer av vesentlig karakter i markedet for lån med kommunal risiko i 1. tertial. Endring i risikoeksponering I løpet av 1. tertial forfalt et av kommunens obligasjonslån. Dette lånet, pålydende 108 millioner er refinansiert til et nytt lån i Kommunalbanken med en løpetid på 20 år. Renten på det nye lånet er flytende og basert på 3M nibor. Andel lån med fast og flytende rente er uendret i 1. tertial. Kommunens lån har flytende rente i sin helhet. Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet Ingen bestemmelser i finansreglementer er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra dette. Markedsrenter og egne betingelser Gjennomsnittsrenten i kommunens låneportefølje er 2,59% ved utløpet av 1. tertial. Dette er omtrent uendret fra siste årsskifte (2,6%). Prisene i FRA-markedet legges til grunn ved budsjettering av fremtidig kostnad på lån med flytende rente. I grafen ovenfor fremkommer denne renten som rød linje, mens den grønne linjen er Norges Bank sitt renteanslag (rentebanen) fra mars måned i PPR1/11. 21

22 22

23 Kommunen benchmarker sin lånerente ved å sammenligne porteføljerenten med en referanserente som er relevant for kommunal risiko. Referanserenten består av 3M nibor og 4-års fastrente (kommunal risiko) med en rentebinding (durasjon) på 2,5 år. Norges Bank sin styringsrente (foliorenten) fremgår også av grafen: Frogn kommune porteføljerente vs. referanserente 7,00 6,00 4,00 3,00 2,00 1,00 referanserente porteføljerente Foliorente NB 0,00 jan.05 apr.05 jul.05 okt.05 jan.06 apr.06 jul.06 okt.06 jan.07 apr.07 jul.07 okt.07 jan.08 apr.08 jul.08 okt.08 jan.09 apr.09 jul.09 okt.09 jan.10 apr.10 jul.10 okt.10 jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 rente 5,00 tidspunkt 23

24 24

25 5.2 Status driftsbudsjett for de enkelte enheter (1000 kr) Enhet Felles pott Borgerkontakt og tjenester IKT Økonomi POP Samfunnsutvikling Barnehager og skolefaglige tjenester Dal skole og barnehage Drøbak skole Dyrløkkeåsen skole Heer skole Seiersten skole Sogsti skole Pleie og omsorg i institusjon Hjemmebaserte tjenester Rehabilitering Enhet for barn, unge og familier Kultur Kirkelig fellesråd Teknisk, drift og forvaltning VAR NAV Sum enheter Generelle inntekter og utgifter Redusert avsetning til disposisjonsfond Regnskap per 1. tertial Vurdert årsresultat ved uendret drift Revidert årsbudsjett Forbruk i prosent av årsbudsjett ,57 % 34,64 % 61,44 % 46,22 % 31,01 % 230,98 % 42,33 % 32,69 % 35,77 % 35,39 % 33,63 % 32,18 % 29,76 % 35,21 % 27,31 % 35,58 % 43,79 % 24,57 % ,08 % -21,28 % 52,42 % ,03 % Rådmannens forslag til justering av budsjett

26 Sum Forslag til justeringer i drifts- og investeringsbudsjettet Nr DRIFTSBUDSJETT Generelle utgifter og inntekter Redusert rente- og avdragskompensasjon Økte renteutgifter Felles pott/reserve Midler satt av til resssurskrevende bruker IKT Innsparing Samfunnsutvikling Juridisk bistand Bruk av disposisjonsfond Juridisk bistand Dal skole og barnehage To elever med spesielle behov Drøbak skole Innsparing Dyrløkkeåsen Innsparing Heer skole Innsparing Seiersten skole Voksenopplæring Sogsti skole Innsparing Pleie og omsorg Endring Endring i i Utgifter inntekter Kommentarer Ja Redusert kompensasjon fra Husbanken Ja Midler tas fra felles pott/reserve -500 Innsparing på grunn av forskjøvet framdrift 400 Opprydning i gamle saker Effekt ut over 2011 Opprydning i gamle saker Ja Kostnader knyttet til to elever med spesielle behov. Halvårseffekt Innsparing for å dekke merforbruk ved andre skoler -317 Innsparing for å dekke merforbruk ved andre skoler -171 Innsparing for å dekke merforbruk ved andre skoler Ja Økte lønnsutgifter til Voksenopplæringen Innsparing for å dekke merforbruk ved andre skoler 26