Del I. Bruk av sprengstoff, krutt og tennmidler til sprengningsformål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del I. Bruk av sprengstoff, krutt og tennmidler til sprengningsformål"

Transkript

1 Del I. Bruk av sprengstoff, krutt og tennmidler til sprengningsformål Godkjenning av bruker For å kunne bruke sprengstoff, krutt og tennmidler til sprengningsformål må bruker være godkjent av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) eller den DBE be-myndiger. DBE utsteder sprengningssertifikat i 3 klasser, kl. A, kl. B og kl. C. 1. Sprengningssertifikat kl.a (Skytebas) For å utføre og ha ansvar for vanlig sprengningsarbeid over og under jord, må bruker (skytebasen) ha gyldig sprengningssertifikat kl. A. For å få godkjenning i kl. A må bruker ha bestått fagprøve i henhold til 19 eller 20 i lov om fag-opplæring i arbeidslivet av 23. mai 1980, nr. 13 innen bygg-/anleggsfag med for-dypningsfag tunneldriving/fjellarbeid, grunnarbeid/anleggteknisk arbeid eller an-nen tilsvarende fagutdanning som gir tilfredsstillende basiskunnskaper om sprengningsarbeider. Bruker må også ha bestått sprengningsteoretisk prøve fast-satt av DBE, samt ha ervervet nødvendig praksis med sprengningsarbeide. Sprengningsteoretisk prøve avlegges for den instans DBE bestemmer, og foreleg-ges prøvenemndene for fagprøve til sensur. Den enkelte prøvenemnd skal være godkjent av DBE. Videregående skoler som underviser i de fagområder som er nevnt i foregående ledd, har rett til å undervise i sprengningsteori. Andre personer og institusjoner som vil undervise i sprengningsteori til sprengningssertifikat må være godkjent av DBE. Før sprengningssertifikat kl. A utstedes må bruker ha ervervet minst 12 måneders praksis med sprengningsarbeid de siste 2 år før søknaden er sendt. Praksisen skal ha følgende hovedfordeling: Gruppe I Gruppe II Tomtesprengninger Grøftesprengninger Sprengningsarbeider under jord Kontursprengning Pallsprengning (pukkverk o.l.) Spretting Annet Sum 9 mnd Sum 3 mnd Sum 12 mnd I gruppe I skal søker ha praksis fra minst to av de fire angitte områdene. 5 av de 9 månedene skal være praksis fra sprengningsarbeider i nærheten av bebyggelse, offentlig veg m.m., hvor særlig stor aktsomhet må utvises ved sprengning. I gruppe II er det tilstrekkelig med praksis fra et av de tre angitte områdene. 1

2 Bruker må oppfylle kravene til alder og praksis i henhold til bestemmelsene om fagbrev. EØS-borgere som ønsker å utøve ovennevnte yrke med kvalifikasjoner dokumen-tert ved et diplom eller eksamensbevis som beskrevet i artikkel l, 3, 4 og 5 i Rådsdirektiv 92/51/EØF, skal være likestilt med personer som oppfyller kvalifi-kasjonskravene etter denne forskrift. Det samme gjelder EØS-borgere som kan dokumentere faktisk utøvelse av skytebasyrket på hel eller deltid i minst 2 år i de foregående 10 år, og som kan fremlegge ett eller flere utdanningsbevis jfr. Rådsdi-rektiv 92/5l/EØF art. 3 b. Dette er allikevel ikke til hinder for at Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan kreve at en søker, dersom vilkårene i Rådsdirektiv 92/51/EØF artikkel 4 og 5 er oppfylt, må fremlegge bevis for relevant yrkeserfaring i inntil 4 år, fremstiller seg for en egnethetsprøve eller fastsetter en prøveperiode. Prøveperioden skal ikke ha lengre varighet enn 3 år. Søkeren kan fritt velge mellom prøveperiode eller eg-nethetstest. Dokumentasjon utstedt av vedkommende myndighet i EØS-området på at vilkå-rene som ovenfor nevnt er oppfylt, skal anerkjennes på lik linje med den doku-mentasjon som kreves etter denne forskrift. Dette gjelder også kravet til politiat-test. Dersom søkerens EØS-hjemstat eller siste EØS-oppholdsstat ikke krever politiat-test for å utøve skytebasyrket, skal dokumentasjon av tilsvarende art bli godtatt. Slik dokumentasjon må ikke være utstedt lengre enn tre måneder før de fremleg-ges. Dersom en EØS-borger ikke kan legge frem et diplom eller eksamensbevis som ovenfor nevnt, skal reglene om yrkesutdanning i denne forskrift komme til anven-delse. Søknad om sprengningssertifikat klasse A sendes DBE, vedlagt vitnemål for av-lagt fagprøve, sprengningsteoriprøve, attestasjon for praksis og politiattest. Søk-nad fra en EØS-borger om tillatelse til å utøve yrke som nevnt ovenfor skal sendes Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Vedtak skal treffes senest fire måneder etter at alle dokumentene angående EØS-søkeren er mottatt. 2. Sprengningssertifikat kl. B Sprengningssertifikat kl. B gjelder for små, rutinemessige sprengningsarbeider hvor det anvendes begrensede mengder sprengstoff pr. år, som for eksempel sprengning i varme masser, eksplosjonsforming av metaller, seismikk og lig-nende, samt rutinepregede oppgaver i sikker avstand fra bebyggelse, ferdselsårer og lignende hvor risikoen for at uhell kan inntre er minimal. Sprengningssertifikat kl. B kan videre utstedes for produksjonssprengning i gru-ver/dagbrudd når DBE etter en konkret vurdering finner dette sikkerhetsmessig forsvarlig. Sprengningssertifikat kl. B kan bare anvendes til de(n) oppgave(r) som fremgår av sertifikatet, og er knyttet til godkjent instruks utarbeidet for den konkrete arbeids-oppgave. Arbeidsgiver må utarbeide instruks basert på hovedretningslinjer utfor-met av DBE, og som vedlegges søknad om sprengningssertifikat kl. B. Arbeidsgiver plikter å påse at søker får de teoretiske og praktiske kunnskaper som er påkrevet for at sprengningsarbeidet kan utføres med minst mulig fare for uhell. Bruker må bestå en sprengningsteoretisk/-praktisk prøve fastsatt av DBE samt do-kumentere minst 6 måneders praksis opparbeidet de siste 12 måneder, innen det arbeidsfelt sertifikatet søkes for. Bruker må være over 20 år. Teoretisk/praktisk prøve kan avlegges hos arbeidsgiver eller teorikursarrangør godkjent av DBE, eller andre DBE bemyndiger. EØS-borgere som ønsker å utøve yrke som beskrevet ovenfor, med kvalifikasjoner dokumentert enten ved et kompetansebevis jfr. Rådsdirektiv 92/51/EØF artikkel 1 c jfr. artikkel 8, som kreves i en annen EØS-stat for å få adgang til, eller for å utøve det samme yrket på dens territorium, eller 2

3 ved dokumenterte kvalifikasjoner tilegnet i andre EØS-medlemsstater, og som særlig med hensyn til helse, sikkerhet, miljøvern og forbruker-vern gir den samme sikkerhet som kreves ifølge denne forskrift, skal være likestilt med personer som oppfyller kvalifikasjonskravene etter denne forskrift. Dersom en EØS-borger ikke kan legge frem et kompetansebevis eller dokumen-tere kvalifikasjoner som ovenfor nevnt, skal reglene om yrkesutdanning i denne forskrift komme til anvendelse. Som dokumentasjon på at vilkårene som ovenfor nevnt er oppfylt, skal de bekref-telser og dokumenter som er utstedt av vedkommende myndighet i EØS-området, og som søkeren fremlegger til støtte for sin søknad, bli anerkjent på lik linje med den dokumentasjon som kreves etter denne forskrift. Dette gjelder også kravet til politiattest. Dersom søkerens EØS-hjemstat eller siste EØS-oppholdsstat ikke kre-ver politiattest for å utøve ovennevnte yrke, skal dokumentasjon av tilsvarende art bli godtatt. Slik dokumentasjon må ikke være utstedt lengre enn tre måneder før de fremlegges. Søknad om sprengningssertifikat klasse B sendes DBE, vedlagt avlagt spreng-ningsteoretisk/-praktisk prøve, attestasjon for praksis og politiattest. Søknad fra en EØS-borger om tillatelse til å utøve yrke som nevnt ovenfor skal sendes Direkto-ratet for brann- og eksplosjonsvern. Vedtak skal treffes senest fire måneder etter at alle dokumentene angående EØS-søkeren er mottatt. 3. Sprengningssertifikat kl. C Sprengningssertifikat kl. C gjelder for små, rutinemessige sprengningsarbeider hvor det anvendes meget begrensede mengder sprengstoff pr. år, på egen eiendom innen jord- og skogbruk, i sikker avstand fra bebyggelse, ferdselsårer og lignende hvor risikoen for at uhell kan inntre er minimal. Bruker må være fylt 20 år, må ha bestått teoriprøve utarbeidet av DBE og kunne fremlegge politiattest, samt dokumentere praksis fra sprengningsarbeid (som vur-deres i hvert enkelt tilfelle.) Politiet eller lensmannen i det distrikt eiendommen ligger, avholder teoriprøven og utsteder sprengningssertifikat kl. C. Sprengningssertifikat kl. C gjelder i 5 år. Det er ikke tillatt å utføre annet sprengningsarbeid enn det som er angitt på sprengningssertifikatet og forøvrig fremgår av disse forskrifter. Overtredelse av bestemmelser i lov om eksplosive varer (jfr. lovens 7) med til-hørende forskrifter, eller når andre særlige grunner foreligger, kan medføre tilba-ketrekking av sprengningssertifikatet. DBE avgjør når eventuell ny godkjennelse og på hvilke vilkår godkjennelsen kan gis etter slik tilbaketrekning av sertifikatet. Sprengningssertifikatet er personlig og kan ikke overdras til andre. Nærmere omtale av hvordan DBE forstår 12 1 framgår av Vedlegg Ansvar ved sprengningsarbeider Godkjent bruker er ansvarlig for at tilrettelegging og forberedelse til sprengningsarbei-det, boring, varsling, lading, sprengning og alt av betydning for sikkerheten, skjer i sam-svar med bestemmelsene i lov om eksplosive varer og tilhørende forskrifter. Arbeidsgiver/oppdragsgiver plikter å legge forholdene til rette slik at godkjent bruker kan oppfylle sitt ansvar. 3

4 Skriftlige planer for sprengningsarbeid skal utarbeides eller godkjennes av den god-kjente bruker som har ansvar for sprengningsarbeidet. Ved kompliserte sprengningsarbeider som krever planlegging, beregninger m.m., som går ut over de kunnskaper godkjent bruker har kunnet erverve seg for å få utstedt sprengningssertifikat, hvor det er benyttet ekspert-/konsulenthjelp til utarbeidelse av planene for sprengningsarbeidet, er arbeids-/oppdragsgiver og de som har utarbeidet planen ansvarlig for at uhell/ulykker ikke inntreffer, med mindre uhellet/-ulykken skyl-des uaktsomhet fra den godkjente brukers side. Godkjent bruker skal være tilstede på arbeidsstedet når lading og sprengning pågår. Alt utstyr som godkjent bruker anser nødvendig for sikker utførelse av arbeidet, skal forefinnes på arbeidsstedet før arbeidet igangsettes. Generelt Det skal innføres internkontroll etter internkontrollforskriftens 4, første ledd, og det skal være gjort av den som er ansvarlig for virksomheten i samarbeid med arbeidstakerne er en sentral bestemmelse som har sterk innflytelse på de øvrige bestemmelser om bruk i eksplosivforskriftens kapittel 12. Alle bestemmelsene om bruk i kapittel 12 i eksplosivforskriften må sees i sammenheng med bestemmelsene i internkontrollforskriften. Både de(n) som er ansvarlig for virksomheten og ansatte har ansvar for å oppfylle sikkerhetsbestemmelsene, samt nå målsettingene i både lov og forskrifter om eksplosive varer, og internkontrollforskriften. Ansvaret for at sikkerhetsreglene følges påligger både den som er ansvarlig for virksomheten, for eksempel anleggets prosjektansvarlige, anleggsleder, m.m., og den enkelte arbeidstaker som håndterer eksplosivene, for eksempel den ansvarlige godkjente bruker og arbeidstakere som arbeider sammen med denne. Ansvaret gjelder ikke bare å innføre en god internkontroll, men også å påse at internkontrollen utøves godt. Det medfører at de(n) som er ansvarlige må forvisse seg om at alle ledd fungerer slik internkontrollen legger opp til. Til første ledd Forskriftsteksten pålegger godkjent bruker et stort ansvar, ved at han er ansvarlig for tilrettelegging og forberedelse til sprengningsarbeidet, boring, varsling, lading, sprengning osv. Underentreprenører som brukes til for eksempel boring og lading skal følge sprengningsplan utarbeidet og/eller godkjent av godkjent bruker. Godkjent bruker er avhengig av at virksomhetens ansvarlige har utført sine plikter med hensyn til utarbeidelse av de planer internkontrollforskriften pålegger dem. (Se kommentar til andre ledd). Det er imidlertid viktig å være klar over at når godkjent bruker utfører selvstendige oppdrag har han alt ansvar for egen internkontroll, og for at arbeidet utføres i samsvar med eksplosivforskriftens krav. Til andre ledd Den som er ansvarlig for virksomheten skal i samarbeid med arbeidstakerne mv. innføre og utøve internkontroll, jf. internkontrollforskriftens 4. Den ansvarlige er pålagt å stille nødvendig materiell og andre ressurser til disposisjon for godkjent bruker, slik at jobben kan utføres forsvarlig. Dette innebærer at internkontrollen må omfatte 4

5 vurderinger av risiko, og klart angi hvem som har ansvaret for forskjellige plikter. Hvis det for eksempel mangler nødvendig utstyr, personell m.m., er dette arbeidsgivers/oppdragsgivers ansvar. Arbeidstaker (godkjent bruker) vil imidlertid ha ansvar for å påpeke slike mangler og han må eventuelt utsette arbeidet til manglene er utbedret. Til tredje ledd Det skal utarbeides skriftlige planer for sprengningsarbeidet. Planen kan utarbeides av den godkjente bruker som har ansvar for sprengningsarbeidet. Hvis planen utarbeides av andre skal godkjent bruker godkjenne planen, dvs. se om den lar seg gjennomføre i praksis. Sprengningsplanen skal i sin helhet utarbeides før sprengningsarbeidet igangsettes. Planen skal beskrive alle farer som kan oppstå ved sprengningsarbeidet. Formålet med planen er å redusere risikoen for at uforutsette hendelser inntreffer. Planen skal danne grunnlag for at alle nødvendige verne- og sikringstiltak iverksettes. Oppdragsgiver/arbeidsgivers medvirkning i planutarbeidelsen er helt avgjørende for å oppnå nødvendig kvalitet. De skriftlige planer bør inneholde følgende: 1.Utføre risikovurdering, kartlegge alle farlige forhold ved sprengningsarbeidet, jf. internkontrollforskriftens 5, 2. ledd pkt. 6 a.hva må hensyntas i omgivelsene b.intern transport på anlegget og plassering av eksplosiver, jf c.miljøpåvirkning, støy, støv, rystelser, steinsprut d.varsling av omgivelsene, jf Beskrive ansvarsforholdene, organisasjonsplan a.hvem er arbeidsgiver/oppdragsgiver b.hvem er godkjent bruker c.hvem underentreprenører rapporterer til 3.Arbeidstillatelsessystem 4.Salveplan a.størrelse på salva b.valg av borutrustning, hulldiameter c.valg av sprengstoff og tennmidler d.nummerering og fordemming e.utstyr som må være på arbeidsstedet før oppstart 5.Instruks for avviksbehandling a.hvem skal ta avgjørelsene når forskjellige deler av planen ikke kan gjennomføres som forutsatt. b.hvordan dokumentere hva som er gjort når planen måtte fravikes 6.Ansvar for å utarbeide salverapporten. Innhold. Vedlegg 2 er momentliste som anbefales brukt ved utarbeiding av sprengningsplan. 5

6 Til fjerde ledd Ved kompliserte sprengningsarbeider av den typen som er beskrevet i fjerde ledd, har godkjent bruker ikke ansvar med mindre han har opptrådt uaktsom. Ansvaret ligger på de(n) som har utarbeidet planene og på de(n) som har ansvar for virksomheten. Til femte ledd Godkjent bruker skal være personlig tilstede når lading og sprengning pågår. Ved kompliserte sprengningsarbeider, som godkjent bruker ikke har planlagt, bør man kunne kreve at kyndig representant for den som har utført planene, også er tilstede. Dette kreves ikke bokstavlig etter forskriftens regler, men kan sies å følge rent logisk av at når godkjent bruker må være tilstede når hans planer utføres, så må ekspert/konsulent være tilstede når deres planer utføres. Det anbefales at virksomheten instruksfester dette, og lar det være en del av kvalitets-/internkontrollsystemet. Til sjette ledd Sjette ledd henger sammen med andre ledd. Godkjent bruker skal ikke sette i gang arbeid hvis utstyr som han anser nødvendig for sikker jobbutførelse mangler på arbeidsstedet. Det er de(n) som er ansvarlig for virksomheten som har ansvaret for at utstyret er tilstede Plassering på arbeidsstedet av sprengstoff, krutt og tennmidler utlevert til bruk Sprengstoff, krutt og tennmidler utlevert fra lager skal alltid være plassert utilgjengelig for uvedkommende eller under tilsyn, og på en slik måte at det ikke oppstår fare for brann eller eksplosjon. Sprengstoff, krutt eller tennmidler må ikke bæres i lommene og må ikke tas med til be-boelseshus, hvileskur, smie, verksted eller liknende rom. Generelt Det skal være utarbeidet internkontroll etter internkontrollforskriftens 4, første ledd, og dette skal gjøres av den som er ansvarlig for virksomheten i samarbeid med arbeidstakerne. Internkontrollen skal omfatte alt det 12 3 gjelder. Se nedenfor. Plassering av sprengstoff, krutt og tennmidler er juridisk sett noe annet enn oppbevaring av slike varer. Plassering skal være sterkt tidsbegrenset, og det kreves ikke tillatelse for plassering fordi plassering er midlertidig i påvente av at eksplosivene skal brukes til sprengning. Allikevel gjelder de samme faktiske sikkerhetsreglene for plassering av eksplosiver som for oppbevaring. For å hjelpe på forståelsen gjengis derfor de konkrete kravene til plassering nedenfor. Til første ledd Forskriften sier at de eksplosive varene som er utlevert fra oppbevaringssted, alltid skal være plassert utilgjengelig for uvedkommende. Det betyr at eksplosivene må være nedlåst på en forsvarlig måte. 6

7 Hvis de utleverte eksplosivene ikke er plassert utilgjengelig, skal eksplosivene være under tilsyn. Det betyr at de skal være forsvarlig bevoktet så lenge plasseringen varer. Rundt plasseringsstedet må det være fritt for brennbart materiale i tilstrekkelig avstand slik at brann som oppstår utenfor plasseringsstedet ikke kan nå frem til eksplosivene. Eksplosivene må dessuten være plassert slik at de ikke kan bli påkjørt av kjøretøy, anleggsmaskiner o.l. Sprengstoff og tennere skal plasseres med min. 1 m avstand fra hverandre for å unngå at utilsiktet detonering av tennerne smitter over til eksplosivene. Sprengstoff og tennere må ikke kobles sammen før de puttes i borhullet. Eksplosiv vare skal ikke plasseres i større mengder enn det som er planlagt å medgå på skiftet. Eksplosiv vare skal ikke under noen omstendighet være plassert i lengre tid enn 12 timer. Eksplosiv vare som er tatt ut til bruk, men ikke anvendt, skal fraktes tilbake til godkjent oppbevaringssted snarest mulig, senest etter at skiftet avsluttes. Dette betyr at det ikke er tillatt at eksplosiv vare overnatter på plasseringssted, da dette er å betrakte som oppbevaring som krever tillatelse. Det er heller ikke tillatt at visse former for eksplosiv vare som for eksempel AN-olje sprengstoffer og lignende etterlates i ladeapparater og spesialkjøretøy på et anleggsområde. Slike innretninger skal tømmes, og de eksplosive varene skal bringes tilbake til godkjent oppbevaringssted. Til andre ledd Ingen merknader Tennsystemer I. Ikke-elektriske tennsystemer A. Svartkruttluntetenning Før svartkruttlunte tas i bruk, skal luntens brenntid kontrolleres med ur på minst 50 cm lange prøvestykker (minst 2 prøvestykker), slik at luntelengden kan bli fastsatt for de enkelte skudd. Ved bruk skal det aldri nyttes kortere lunte enn 1 m. Lunten skal alltid være så lang at den stikker minst 10 cm utenfor borhullsmun-ningen. Den del av lunten som stikker ut av borhullene, må ikke brettes eller bun-tes sammen eller stikkes inn i borhullet. Lunte-enden orienteres slik at tenning kan skje lett, og slik at gnister fra tenning ikke kan falle ned i borhullet. Enden på svartkruttlunten skal kappes tvers over med kniv eller luntetang, og skal deretter umiddelbart stikkes varsomt og uten vridning til bunns i fenghetten. Tre-mel i fenghetter tømmes ut ved forsiktig rysting. Det må bare benyttes lunte og fenghetter som ikke er skadet ved fuktighet eller på annen måte. Fenghetten krympes på lunten ved hjelp av luntetang eller apteringsapparat. Når lunte med fenghette skal benyttes i vannfylte hull, skal krympingen dekkes med tetningsmiddel for å hindre at vann trenger inn i fenghetten. Ved tenning av svartkruttlunte til tenning må det påses at kruttkjernen har tatt fyr og ikke bare omspinningen. Ved bruk av svartkruttlunte til tenning av krutt, skal tenning av lunten skje på en slik måte at 7

8 kruttladningen ikke antennes direkte. Det skal alltid nyttes varsellunte når flere enn 3 lunter skal tennes på et sted. Varsellunten skal ikke være lengre enn halvparten av den korteste lunte og aldri kortere enn 50 cm. Den skal tennes først og stedet skal forlates når den er utbrent selv om ikke alle luntene er tent. B. Detonerende lunte Detonerende lunte skal kappes med skarp kniv eller spesialverktøy egnet til dette formål. Detonerende lunte skal initieres med fenghette eller tenner. Denne skal surres med tape eller festes tilsvarende godt cm fra den kappede ende og slik at dens bunn peker i luntens detonasjonsretning. Ved skjøting av to lunter skal dette gjøres med sikker knute, eller ved at luntene surres sammen med tape i en lengde av minst 10 cm. Ved forgrening av den detonerende lunte, skal dette gjøres ved halvstikk, klips eller ved at luntene surres sammen med tape i en lengde av minst 10 cm. Forgre-ninger skal legges slik at detonasjonen fra hovedlunten fortsetter i samme retning når den slår over i forgreningslunten. Når det benyttes forsinkerelementer, skal disse krympes på lunten ved hjelp av luntetang eller apteringsapparat. Det må ikke benyttes forsinkerelementer som er skadet ved fuktighet eller på an-nen måte. Sammenkoblinger og forgreninger av detonerende lunter bør alltid anbringes utenfor borehullene. For å forhindre overføring mellom flere parallelt løpende lunter, skal avstanden mellom luntene være minst 1 m. Ved bruk av detonerende lunte under vann, skal lunteender forsegles med tet-ningsmiddel. C. Andre ikke - elektriske systemer i. Nonel-tenning Nonel-tennere, koplingsenheter og startere skal i likhet med alle andre tennmidler behandles varsomt og beskyttes mot støt og slag av enhver art. Nonel-tennere må ikke brukes etter angitt tidsrom. Ved kopling av Nonel-slanger må man sørge for at de er forsvarlig festet sammen. Kopling eller skjøting må ikke skje i borhullet. Nonel-tennerens slanger må ikke kortes inn ved kapping. Kapping kan kun tillates i forbindelse med bruk av spesielle koplingsenheter. Skal det initieres flere Nonel-tennere samtidig i bunt, må det benyttes deto-nerende lunte som knyttes rundt lunten i et dobbelt halvstikk eller dertil godkjent innretning. Sikkerhetsavstanden mellom Nonel-slange og detone-rende lunte er 15 cm. Det må bare brukes detonerende lunte med styrkegrad tilsvarende 5 10 gram Pentritt pr. meter. Når detonerende lunte benyttes som initieringsmiddel, skal antall Nonel-slanger i en bunt aldri overstige det antall som til enhver tid foreskrives av produsenten. Etter at salven er koblet ferdig, skal det påses at alle Nonel-slanger er inn-koblet, og at ingen slanger er blitt skadet under koplingsarbeidet. Det må på-ses at slangene ikke skades under pålegging av dekningsmateriale. Detonerende lunte må ikke benyttes sammen med Nonel under dekningsma-teriale, i stedet skal koplingsenheter benyttes. 8

9 Ved tenning med detonerende lunte må det påses at Nonel-slangen i alle koplingspunkter har skikkelig kontakt med lunten. Tilkopling av Nonel-slange til detonerende lunte skal skje ved dertil egnede koplingsenheter. Vinkelen mellom forgrening av Nonel-slange og detonerende lunte skal være 90. Slangelengde i opptenningslinjen når det benyttes koplingsenheter, må ikke overstige 150 meter. Ved tenning av Nonel-salver koplet med koplingsblokker, må det alltid bru-kes en Nonel-starter minimum 4 meter lang. ii. Andre ikke-elektriske tennsystemer enn nevnt må kun brukes i samsvar med vilkår fastsatt ved godkjenningen. II. Elektrisk tenning Tennapparater og måleinstrumenter skal være godkjent av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Det skal påses at man bruker tennapparater om måleinstru-menter tilpasset tennertype og tennerantall. Det skal bare nyttes tennere av samme gruppe (jfr. forskrifter for typegodkjenning av elektriske fenghetter (tennere) til bruk ved sprengningsarbeider) og fabrikat i en salve. Tenner-ledningen må ikke utsettes for strekk som kan medføre fare for å trekke ledningen ut av tenneren. På steder hvor det kan oppstå fare for utilsiktet tenning p.g.a. krypstrømmer e.l., skal det brukes trege tennere (tennere i gruppe 2 eller 3). For å unngå utilsiktet tenning ved bruk av tennere i nærheten av høyspentlednin-ger, skal følgende minsteavstander overholdes: Tabell 1 1. Gruppe 1 tennere Fordelingsnettets driftsspn. (kv) Luftledning avstand i m 0, > Gruppe 2 og gruppe 3 tennere Fordelingsnettets driftsspn. (kv) Luftledning avstand i m , , > Jordkabel avstand i m Jordkabel avstand i m Avstandene regnes som horisontalavstand unntatt for ladearbeid under jord, hvor de er å betrakte som 9

10 totalavstand. Ledningsopplegget må ikke på noe punkt danne ledende kontakt med jord. (Koplingspunkter og blanke ender isoleres.) For de i tabell 1.2 tillatte minste-avstander er dette en klar forutsetning innenfor en avstand av 50 meter. Det forutsettes at gruppe 2-tennere anvendes med originale ledningstråder, samt at ledningstrådene for gruppe 3-tennere ikke er kortere enn 3,5 meter (målt som dob-belt tråd). For høyspentledninger med driftsspenning under 0,4 kv gjelder ingen spesielle krav i denne sammenheng. Ved bruk av tennere i nærheten av radiosendere skal følgende forholdsregler overholdes: Stasjonære sivile radiosendere på frekvens over 30 MHz innebærer så liten fare for utilsiktet initiering av elektriske tennere at en i praksis kan se bort fra dette. Det samme gjelder radiosendere med mindre enn 5 W utgangseffekt uten hensyn til frekvens. I nærheten av radiosendere må ikke ledningssystemet på noe punkt komme i le-dende kontakt med jord. Ledningsender og skjøter må derfor isoleres godt, og det må utvises forsiktighet under ladearbeidet slik at isolasjonen på tennerledningene ikke blir skadet. Ledningsopplegget må legges på eller i jevn høyde over og helst nær bakken. Man må unngå at deler av ledningssløyfen legges høyere enn sløyfen for øvrig. Vær oppmerksom på dette forhold ved arbeid i sterkt kupert terreng. Det må bare brukes tennere med originale ledningslengder (ledningene får ikke kappes). Tennerledninger som er for lange, foldes forsiktig sammen og stikkes løst ned i borhullet. Sikkerhetsavstandene som er gitt i tabell 2, regnes som den korteste horisontale projiserte avstand mellom senderanlegg og tennerkrets. Ved sprengningsarbeider nærmere sterkt trafikkert offentlig veg enn 10 meter skal det nyttes tennere i gruppe 2 eller gruppe 3. Minste tillatte avstand ved sprengning med vanlig elektriske tennere 1 nær radio-sendere: Tabell 2 Utstrålt effekt i watt Avstand i meter Utstrålt effekt i kilowatt Avstand i meter 10

11 Utstrålt effekt i watt Avstand i meter Utstrålt effekt i kilowatt Avstand i meter Ved bruk av trege tenner i gr. 2 og 3 kan avstanden reduseres inntil det halve av det angitte. Opplysninger om radiosenderens effekt og frekvens fås ved å kontakte sendersta-sjonen. Sikkerhetsavstandene gjelder ikke for radaranlegg. Skyte- og mellomledninger skal være godkjent av Direktoratet for brann- og eks-plosjonsvern. De skal ikke ligge på vegg som fører elektriske kabler. Avstanden fra vannledninger, trykkluftrør o.l. skal være minst 1 meter. Ved bruk av tennere skal man påse at blanke ledningsender ikke kommer bort i uvedkommende gjenstander. Der hvor det kan være fare for utilsiktet tenning p.g.a. kortslutning (f.eks. metall i dekningsdeler), krypstrømmer, overledning el., skal skjøtene isoleres. Skyteledningens blanke ender isoleres hver for seg inntil de tilkobles tennappara-tet. Ved bruk av elektrisk tenning nær høyspentlinjer skal man påse at mellom- og/eller skyteledninger er forsvarlig festet til grunnen, slik at den (de) ikke kastes opp mot høyspentlinjen når salven avfyres. Skyteledning skal ikke brukes til andre formål enn den er bestemt til. Før skyteledningen kobles til tennapparatet, skal motstanden kontrolleres med ohm-meter. Ved salver der det er problemer med vann i hullene, ledende bergarter e.l., bør man også måle jordfeil på tennkretsen før salven avfyres. I tordenvær eller når tordenvær nærmer seg, skal lading straks innstilles og områ-det forlates. Hvis nødvendig skal vakter settes ut. Generelt Det skal alltid brukes tennsystemer som er godkjente, dvs. enten CE-merket eller godkjente av DBE. Når det gjelder elektriske tennere må man ikke blande tennere fra to fabrikker, selv om navn og karakteristikk viser at de er laget etter samme spesifikasjon. Tennere fra ulike tilvirkere kan ha ulik elektrisk motstand, som kan føre til at noen tennere ikke går av Boring Før boring starter, skal stuff, pall etc. være forsvarlig rensket, sikret og ryddet. Det skal aldri bores i hull som inneholder, har inneholdt eller kan inneholde sprengstoff. Det samme gjelder også gjenstående uladede hull fra tidligere salve. Nye borhull skal settes slik at gamle borhull ikke treffes. Når det bores i nærheten av steder som nevnt i 12 7, 1. ledd, skal man spesielt iaktta sprekker, slepper og andre svakheter ved fjellet. Borhull som passerer slike svakheter, skal merkes på en entydig måte. Samtidig boring og lading av samme salve bør unngås. Når dette likevel må skje, skal bore- og ladearbeid foregå så langt fra hverandre som praktisk mulig. Dette skal vies særlig omtanke under langhullsboring og 11

12 ved boring i sleppet fjell. Ikke på noe punkt skal avstanden mellom det hull som bores og et helt eller delvis ladet hull være kortere enn 2 meter. Boring må ikke skje over hull som er under lading slik at stein kan falle ned på spreng-stoff eller tennmidler. Dersom boring foretas av annen person enn den som har ansvaret for sprengningen, skal godkjent bruker orientere seg om alle uregelmessigheter som er påtruffet under boring. Borstenger som er tette, må ikke nyttes. De skal merkes spesielt, og må ikke oppbevares sammen med øvrige borstenger. Tette borstenger kan forsøkes åpnet med trykkvann. Borstenger som kasseres, skal kontrolleres og om nødvendig rengjøres før de sendes fra brukerstedet. Generelt Sprengstoff og tennere kan gå av ved påboring, pigging og lasting. Det må vises forsiktighet under rengjøring av overflaten før boring. For å unngå å bore på gamle hull bør godkjent bruker før boring skaffe seg oversikt over tidligere sprengninger på stedet. Salverapporter og avviksrapportering vil være til nytte. Når det bores salver i nærheten av bebyggelse, veg osv. ( 12 7, 1. ledd), er det for å unngå steinsprut, viktig at salven bores som planlagt og med minst mulig boravvik. I tillegg til at hull som passerer sprekker, slepper og svakheter skal merkes, bør disse beskrives i borrapport. Når annen person enn godkjent bruker foretar boringen bør det legges opp slik at det foreligger nøyaktige planer som følges av boreren. Det må være klart merket, beskrevet og forklart hvor og hvordan boringen skal utføres. Når problem oppstår eller det må gjøres avvik fra planene bør dette klareres/rapporteres. I tillegg til merking av hull som passerer svakheter bør også godkjent bruker få muntlig orientering fra boreren og skriftlig borrapport som beskriver alle avvik som har oppstått under boringen. Det er godkjent bruker som skal kontrollere og har ansvar for at boringen er utført som planlagt. For å unngå å kjøre borevogn på eller fram til salva etter at ladningen har startet, bør kontroll av borhull foretas før borvognen flyttes fra stedet Lading Umiddelbart før lading tar til, skal godkjent bruker forvisse seg om at borhullene er åpne slik at det er fri passasje for ladningen. Boring må ikke foretas nærmere ladet hull enn minst halvparten av lengden av borhul-let, og aldri nærmere enn 2 m. Avstanden gjelder også for åpning av tette borhull med borstang Det skal tas hensyn til svakheter i fjellet som nevnt i 12 5, 4. ledd. Det skal ikke brukes større ladning enn den som for tilfellet ansees forsvarlig og nød-vendig. Man skal også sørge for å nytte hensiktsmessig type sprengstoff og tennmidler. Tennpatron skal som regel føres inn i borhullet som første patron, og tenneren skal peke i detonasjonsretningen. Ved nedadrettede hull skal ikke tennpatronen slippes, men alltid føres forsiktig ned. Ved lading kan det nyttes ladestokk eller ladeapparat. 12

13 Ladestokker av annet materiale enn tre skal være godkjent av DBE. Den som lader, skal ikke stå rett fremfor eller bøyd over hullets munning. Mekaniske ladeapparater samt montering av slikt ladeutstyr på borrigger skal være godkjent av DBE. Monteringsbeskrivelse og bruksanvisning skal følges nøye. Når pneumatisk ladeapparat anvendes må en sørge for tilfredsstillende avledning av sta-tisk elektrisitet. Til eventuell forladning (fordemning) skal det benyttes materialer som ikke skader sprengstoff eller tennmidler. Hvis krutt nyttes må ladningen bare sammentrykkes lett, slik at kruttkorn ikke knuses. Kruttspill må fjernes eller uskadeliggjøres straks. Ved bruk av elektriske tennere skal de deler av tennledningen som stikker utenfor hullet, kveiles opp og endene holdes ifra hverandre. Tennledningene for tennere i gruppe 2 og 3 skal ikke kortes inn (jfr II 5. ledd pkt. 2). Mellom- og skyteledning koples til salven umiddelbart før tenning. Blir ladet salve stå-ende, skal området avsperres og varsling settes opp. Skjer det i bebygd eller beferdet område, skal det settes ut vakter inntil salven blir avfyrt. Ved bruk av elektrisk-hydraulisk borrigg for lading skal det kun nyttes tennere i gruppe 3 eller ikke-elektriske tennsystemer. Hvor særlige forhold gjør det nødvendig, kan ten-nere i gruppe 2 nyttes etter særskilt tillatelse fra DBE. Kopling av tenner skal ikke skje før boring er avsluttet. Borriggen skal ha montert jordfeilbryter, og skal til enhver tid ha ledende forbindelse til jord. Generelt Ved lading må sprengstoffmengden reduseres når det oppdages svakheter i fjellet jf. 12 5, 4. ledd. Bulksprengstoff kan gå inn i åpne slepper og forårsake overladning og steinsprut. Det er derfor viktig å måle ut og ha oversikt over mengden som lades i det enkelte hull. Bulksprengstoff som vil utvide seg etter ladning (gassing), bør låses av i hullet med gradert forladningsmateriale straks etter at hullet er ladet. Om sprengstoffet likevel har utvidet seg for mye i hullet er det godkjent bruker som har ansvar for å få redusert sprengstoffmengden. Når ladingen gjøres av andre enn den godkjente bruker er det likevel den godkjente bruker som er ansvarlig for å gi anvisning og kontrollere at ladningen blir utført etter planen. For liten ladning i borhull kan også føre til steinsprut og at det blir pilsalve (en salve der sprengstoffet helt eller delvis ikke bryter fjellet og helt eller delvis er mislykket). Ved valg av sprengstoff bør det legges vekt på sprengstoffets vannbestandighet, og vekt-/volumstyrke, gassvolum, detonasjonshastighet, kritisk diameter og lignende. Når det er stilt miljøkrav og det er vann tilstede bør vannbestandige sprengstoffer eller spesialladninger brukes. Ved tørre borhull og der det ikke stilles særskilte miljøkrav (avgassing, avrenning), kan AN-oljesprengstoff benyttes. Ved valg av tennmidler må det tas hensyn til om det sprenges i elektrisk ledende bergarter, i nærheten av offentlig veg, elektriske ledninger, radiosendere, radar og lignende. Ved forsiktig sprengning kan det være hensiktsmessig å bruke et tennsystem som gir mulighet for å fordele ladningsmengden på mange intervaller. Det anbefales at godkjent bruker ved valg av hensiktsmessig type sprengstoff og tennmidler setter seg inn i de enkelte produkters egenskaper og rådfører seg med leverandøren. 13

14 12 7. Vern mot skade på omgivelsene Ved sprengning nær bebyggelse, veg, jernbane, elektriske ledninger eller andre lignende innretninger, skal godkjent bruker sørge for at salve eller enkeltskudd før tenning er dekket med tungt dekningsmateriale som for eksempel bildekk eller lignende. I tillegg skal salven sikres for å hindre utkast av små fragmenter, f.eks. med finmasket duk. Ved sprengningsarbeider i områder som beskrevet i 1. ledd, skal nødvendige tiltak iverksettes slik at omgivelsene ikke påføres skade p.g.a. rystelser eller luftsjokk. For å redusere faren for sprut ved sprengningsarbeid i områder som beskrevet i 1. ledd skal det kun brukes millisekundtennere med maks. 35 millisekund intervall. Til første ledd Før arbeid settes i gang må det utføres en risikovurdering hvor man vurderer: hva som kan gå galt hva som kan gjøres for å hindre dette hva som kan gjøres for å redusere konsekvensene Begrepet nær forståes som at sprut kan nå frem til de omtalte objektene. Hvor langt steinene spruter fra en salve er avhengig av den energien sprengstoffet i borhullene representerer. Mer energi gir økt risiko for at steinene spruter langt. En normal sprengning kan ut fra teori og praktisk kunnskap føre til steinsprut som angitt i tabellen nedenfor. Borhullsdiameter Kastlengde tommer mm meter , Denne tabellen er et hjelpemiddel og fritar ikke de som har ansvar for sprengningen fra å foreta en selvstendig faglig vurdering av forholdene. Kastlengden ved steinsprut er avhengig av mange faktorer, bl.a. tar ikke tabellen hensyn til spesielle fragmentformer, høydeforskjell, vindhastighet og lignende, men som utgangspunkt i forbindelse med risikovurderingen kan tabellen benyttes. Når det her omtales bebyggelse, veg, jernbane og elektriske ledninger, så menes det enhver form av disse. Med andre lignende innretninger menes innretninger som har en økonomisk verdi. Selv om det ikke er nevnt konkret i teksten, skal det også tas hensyn til mennesker, dyr, miljø m.m.. Dette følger av den alminnelige aktsomhetsbestemmelsen i eksplosivlovens 14, første ledd. At ferdselen er liten, ledningene er få og innretningene av lav standard osv., har liten betydning. Når man er nær bebyggelse, jernbane osv. er kravet om tung dekning og evt. finmasket duk 14

15 absolutt. Dekningsmaterialet skal: være tilstrekkelig sterkt kunne kobles sammen være tungt ikke slippe gjennom fragmenter slippe gjennom sprenggass dekke det dobbelte areal av salvens areal kunne forankres ikke rives opp slik at det oppstår farlige kaststykker Godkjent bruker har ansvar for at selve dekningen foretas forsvarlig. Til andre ledd Norsk standard NS 8141 Vibrasjoner og støt i byggverk. Veiledende grenseverdier for sprengningsinduserte vibrasjoner kan nyttes som hjelpemiddel når det må tas hensyn til rystelser og luftsjokk. Det anbefales at rystelsesmålinger dokumenteres. Til tredje ledd Ingen merknader Posting og varsling Før tenning skjer, skal godkjent bruker sende ut vakter i alle retninger hvorfra folk kan tenkes å nærme seg sprengningsstedet. Vaktene skal vanligvis ikke sendes ut før det er klart at tenning snart skal skje, slik at de på veg til post sørger for at personer i området fjerner seg. Der sprengningsarbeid skjer i nærheten av offentlig ferdselsåre og hvor denne ferdsels-åren bare kan sperres kort tid skal vaktene ha forbindelse med tenningsstedet og hver-andre, slik at de kan forvisse seg om at ingen personer er i det farlige området. Vaktpost på offentlig veg eller annen sterkt beferdet veg skal ha rødt flagg. Etter mørkets frembrudd, eller når forholdene forøvrig tilsier det, skal varsling med rødt flagg suppleres eller erstattes med bruk av rødt lyssignal, lydsignal eller økt bruk av vaktposter. Ved bruk av lydsignal (akustisk signal) skal korte støt varsle at sprengning skal skje, og et langt støt varsle at alt er klart etter sprengningen. Personer som kan bli utsatt for steinsprut og som man må forutsette ikke kan høre eller forstå varselropene eller signalene, skal varsles særskilt. Før tenning skjer skal den som foretar tenning rope tre ganger: VARSKO HER. Når alle som ikke er direkte sysselsatt med tenningen er kommet i dekning, skal det ropes: FYR HER, hvoretter tenning skjer fra sikkert sted. Når den som har avfyrt salven har forvisset seg om at det ikke er fare fra ufullstendig eller ikke eksploderte ladninger, ropes det: KOM IGJEN. 15

16 Generelt For å sikre nødvendig og rask kommunikasjon mellom godkjent bruker og poster/vakter slik at det kan varsles øyeblikkelig om det har kommet folk inn i området, bør alle poster/vakter og godkjent bruker enten ha radioforbindelse med hverandre eller være slik plassert at godkjent bruker kan se alle poster/vakter fra sin posisjon. All varsling, inklusive bruk av lyd- og rødt lyssignal, skal forklares for alle som oppholder seg nær sprengningsstedet. Varsling skal være entydig slik at alle forstår hva det gjelder. Godkjent bruker har ansvaret for at varslingen er god nok. Godkjent bruker og postene/vaktene skal ikke slippe folk inn i sikringssonen før de er sikre på at sprengningen har gått som forutsatt. Ingen ytterligere merknader til de enkelte leddene i bestemmelsen Skyting Salver skal avfyres snarest mulig etter lading. Skyting skal i størst mulig utstrekning skje til bestemte tider. Alle borhull som er ladet samtidig på samme arbeidsplass (f.eks. i gruve, tunnel, steinbrudd, byggetomt e.l.), skal normalt skytes under ett. Etter avfyring skal skyteledningen frakobles tennapparatet. Godkjent bruker skal påse at tennapparatet oppbevares forsvarlig. Etter skyting skal godkjent bruker forvisse seg om at sprengningen har foregått normalt før nytt arbeid igangsettes, se også 12 8, 6. ledd. Alt overhengende fjell som kan være farlig, skal brytes ned eller sikres før nytt arbeid igangsettes. Generelt Etter sprengningen skal godkjent bruker se etter at salven har gått som forutsatt, og at det ikke er synlige forsagere. Hvis det er løse blokker/steiner skal disse tas ned før lastingen starter, og dessuten skal det tas hensyn til sprenggassene, jf. 18 og 24 i forskrift av 21. november 1997 om helse og sikkerhet i forbindelse med bergarbeid, utgitt av Direktoratet for arbeidstilsynet. OBS! Henvisningen til forskriftens ledd er feil, henvisningen gjelder 12 8, 7. ledd. Ingen ytterligere merknader til de enkelte leddene i bestemmelsen Forsaging (ikke detonert ladning) Ved forsaging skal godkjent bruker sørge for at alle personer som har eller får befatning med sprengningsstedet varsles. Ved forsaging skal man når man anvender elektrisk-/nonel-tenning vente 10 minutter før det gås på. Ved anvendelse av svartkruttlunte er ventetiden 30 minutter. Forsager skal omgående uskadeliggjøres, eller området avsperres og vakter settes ut der dette er nødvendig inntil forsager er uskadeliggjort. Det er ikke tillatt å trekke ut lunten av en fenghette eller å trekke i ledningene til elek-triske tennere. Ikke 16

17 detonerte ladninger må ikke bores eller krasses opp med f.eks. pinne eller blåses ut med luft. Forsagere kan tilintetgjøres ved å anbringe en ny ladning i nær kontakt med ikke deto-nert ladning. Tennapparatet skal være frakoblet mens dette arbeidet pågår. Hvis ny ladning ikke bringer forsagere til å detonere, kan man forsøke å fjerne spreng-stoffet med vann, eller hvis dette ikke lykkes, bore og lade et nytt hull. Det nye hullet kan bores nærmere ikke detonert ladning enn 2 meter (jfr. 12 5), dog ikke nærmere enn 1 meter. Særlig forsiktighet må utvises ved boringen. Når forsager er tilintetgjort, skal området kontrolleres omhyggelig. I de tilfeller hvor udetonert sprengstoff ikke oppdages før under lastearbeidet, skal arbeidet straks innstil-les, og alle sprengstoffrester fjernes. Generelt Før arbeid settes i gang må det utføres en risikovurdering hvor man vurderer: hva som kan gå galt hva som kan gjøres for å hindre dette hva som kan gjøres for å redusere konsekvensene Nedenfor er det utarbeidet en sjekkliste som viser hvordan en kan uskadeliggjøre forsagere. Godkjent bruker har ansvar for at forsagere blir handtert på en sikker måte. Dersom det står sprengstoff igjen i ett eller flere borhull kan sprengstoffet forsøkes fjernet på en av de følgende måtene: spyle ut sprengstoffet med vann under maks. vanntrykk 6 bar. plassere ny tennpatron i kontakt med det udetonerte sprengstoffet. bore hull nær det udetonerte hullet, men ikke nærmere enn 1 m. Her må man være sikker på hvordan hullet går, hvis det er avvik fra det planlagte er det lett å bore i det gjenstående hullet, noe som kan medfører en detonasjon. Knøler i sålen eller lignende kan ofte være deler av gjenstående hull, derfor må man ikke bore eller pigge i disse før man er sikker på at de ikke inneholder sprengstoff Bruk av sprengstoff, krutt og tennmidler til spesielle formål (Opphevet den 7. februar 1989) 17

Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk

Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk Direktoratet for brann- og elsikkerhet Tønsberg, april 2003 Grafisk produksjon: Capella Media, Tønsberg

Detaljer

Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk

Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk 1 Innledning Formålet med denne veiledningen er å vise hvordan kap. 10 i forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer

Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer FOR-1999-12-16 nr 1471 Opphevet Tittel: Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer Fastsatt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) den 16. desember

Detaljer

Vedlegg 1. Sprengningssertifikat klasse A. Krav til praksis. Teoriprøve. Nedenfor følger DBE sin forståelse av 12 1.

Vedlegg 1. Sprengningssertifikat klasse A. Krav til praksis. Teoriprøve. Nedenfor følger DBE sin forståelse av 12 1. Vedlegg 1 Nedenfor følger DBE sin forståelse av 12 1. Sprengningssertifikat klasse A Sprengningssertifikat klasse A utstedes av DBE og har gyldighet inntil videre. Adgangen til å få sprengningssertifikat

Detaljer

Veiledning til forskrift 22. mars 1977 nr. 1 om eksplosive varer, kapittel 12 Bruk

Veiledning til forskrift 22. mars 1977 nr. 1 om eksplosive varer, kapittel 12 Bruk Veiledning til forskrift 22. mars 1977 nr. 1 om eksplosive varer, kapittel 12 Bruk Veiledningen er utgitt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) i mars 2000. 1 Veiledning til forskrift om

Detaljer

Plan for gjennomføring av sprengningsarbeid (sprengningsplan)

Plan for gjennomføring av sprengningsarbeid (sprengningsplan) Statens vegvesen Plan for gjennomføring av sprengningsarbeid (sprengningsplan) Dette skjema eller entreprenørens skjema med tilsvarende opplysninger skal forelegges byggherren minimum 1 uke før sprengningsarbeidene

Detaljer

Kapittel 12. Bruk. Del I. Bruk av sprengstoff, krutt og tennmidler til sprengningsformål Godkjenning av bruker.

Kapittel 12. Bruk. Del I. Bruk av sprengstoff, krutt og tennmidler til sprengningsformål Godkjenning av bruker. Kapittel 12. Bruk. (lovens 35) Del I. Bruk av sprengstoff, krutt og tennmidler til sprengningsformål. 12 1. Godkjenning av bruker. For å kunne bruke sprengstoff, krutt og tennmidler til sprengningsformål

Detaljer

Kap. 1. Alminnelige regler.

Kap. 1. Alminnelige regler. Kap. 1. Alminnelige regler. 1. Lovens område. Denne lov gjelder oppbevaring, behandling og transport, herunder lasting og lossing av brannfarlig vare samt handel med slik vare. Unntatt fra loven er brannfarlig

Detaljer

Prosedyrer ved fjerning av gjenstående sprengstoff fra tidligere entrepriser

Prosedyrer ved fjerning av gjenstående sprengstoff fra tidligere entrepriser Harald Fagerheim, Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet Foto: J R Hoff Gjenstående sprengstoff fra tidl. entrepriser Lorang Halvorsen SVV Prosedyrer ved fjerning av gjenstående sprengstoff fra tidligere

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff

Forskrift om endring av forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff Forskrift om endring av forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [dato] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20

Detaljer

SPRENGNINGSARBEIDER. IVARETAS HELSE OG SIKKERHET? Kristiansand 6-7 mars 2019 Jan-Egil Blix Sprengningtekniker. Document reference

SPRENGNINGSARBEIDER. IVARETAS HELSE OG SIKKERHET? Kristiansand 6-7 mars 2019 Jan-Egil Blix Sprengningtekniker. Document reference SPRENGNINGSARBEIDER IVARETAS HELSE OG SIKKERHET? Kristiansand 6-7 mars 2019 Jan-Egil Blix Sprengningtekniker Document reference SPRENGSTOFFENES FØLSOMHET - Document reference SPRENGSTOFFENES FØLSOMHET

Detaljer

ansvar ved kontrahering av sprengningsarbeid

ansvar ved kontrahering av sprengningsarbeid ansvar ved kontrahering av sprengningsarbeid Byggherren ved konsulentens beskrivelse av arbeidet, setter premissen for at sprengningsarbeidene kan utføres med akseptabelt risikonivå. 2-2. Krav til virksomheter

Detaljer

Bergsprengningskurs for geologer og kontrollingeniører

Bergsprengningskurs for geologer og kontrollingeniører Bergsprengningskurs for geologer og Regelverk som styrer bergsprengningsarbeid 03.05.2011 Foreleser: Leif-Henning Eldevik Eldevik Rock Consult A/S Regulering av sprengningsarbeider Staten regulerer hva

Detaljer

Kapitel 1. Alminnelige regler.

Kapitel 1. Alminnelige regler. Kapitel 1. Alminnelige regler. 1. Lovens område. Denne lov gjelder tilvirking, oppbevaring, transport, herunder lasting og lossing, erverv, bruk og inn- og utførsel av eksplosiv vare samt handel med slik

Detaljer

Enkle beregningsmetoder Tabeller og veiledende verdier for sprengning i dagen

Enkle beregningsmetoder Tabeller og veiledende verdier for sprengning i dagen Enkle beregningsmetoder Tabeller og veiledende verdier for sprengning i dagen Side 1 Denne brosjyre er en oppdatert og utvidet versjon av Enkle beregningsmetoder. Det kan synes gammeldags at det forsatt

Detaljer

Utkast til endringer i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (eksplosivforskriften)

Utkast til endringer i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (eksplosivforskriften) Utkast til endringer i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (eksplosivforskriften) 1. Undervannssprengning 1-3 Definisjoner Teknisk sprengning: Annen sprengning enn

Detaljer

Enkle beregningsmetoder Tabeller og veiledende verdier for sprengning i dagen

Enkle beregningsmetoder Tabeller og veiledende verdier for sprengning i dagen Enkle beregningsmetoder Tabeller og veiledende verdier for sprengning i dagen Side 1 Denne brosjyre er en oppdatert og utvidet versjon av Enkle beregningsmetoder. Det kan synes gammeldags at det forsatt

Detaljer

Veiledning for sikker håndtering av pyrotekniske komponenter i kollisjonsputer og beltestrammere i kjøretøy.

Veiledning for sikker håndtering av pyrotekniske komponenter i kollisjonsputer og beltestrammere i kjøretøy. Veiledning for sikker håndtering av pyrotekniske komponenter i kollisjonsputer og beltestrammere i kjøretøy. Ref. Forskrift av 26. juni 2002 nr 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. Veiledningen

Detaljer

Sprengningsarbeid i Statens vegvesen risikostyring og læringsopplegg

Sprengningsarbeid i Statens vegvesen risikostyring og læringsopplegg Sprengningsarbeid i Statens vegvesen risikostyring og læringsopplegg 02.04.2017 Harald Fagerheim, Statens vegvesen Vegdirektoratet Foto: Terje Visnes Geilo (03.09.14) : 3 omkom Bagn (29.02.16) : 1 omkom

Detaljer

Byggherreforskriften 1. januar 2010

Byggherreforskriften 1. januar 2010 Byggherreforskriften 1. januar 2010 Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3. august 2009 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. 1-4 første,

Detaljer

Sikkerhetsreglement for Norsk Artillerilaug(NoA)- Del 1

Sikkerhetsreglement for Norsk Artillerilaug(NoA)- Del 1 Sikkerhetsreglement for Norsk Artillerilaug(NoA)- Del 1 Forord: All informasjon som går under Del 1, er hentet ut ifra forskriften. Del 1 er tilpasset, dvs tekst er hentet og satt sammen fra forskriften,

Detaljer

Plan for gjennomføring av sprengningsarbeid (sprengningsplan)

Plan for gjennomføring av sprengningsarbeid (sprengningsplan) Statens vegvesen Plan for gjennomføring av sprengningsarbeid (sprengningsplan) Dette skjema eller entreprenørens skjema med tilsvarende opplysninger skal forelegges byggherren minimum 1 uke før sprengningsarbeidene

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om

Forskrift om endring i forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om Forskrift om endring i forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om administrative ordninger) DATO: FOR-2012-12-19-1375 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke. Bygg og anlegg - tunnel

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke. Bygg og anlegg - tunnel Sjekkliste Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg - tunnel Del 2 - Arbeidsavtale, arbeidstid, BHT 5782: Er det inngått skriftlig arbeidsavtale med de ansatte? arbeidsmiljøloven 14-5 første ledd (Ikke

Detaljer

Nullvisjonen, gjenstående sprengstoff-forsagere

Nullvisjonen, gjenstående sprengstoff-forsagere NOTAT 1/2017 Nullvisjonen, gjenstående sprengstoff-forsagere Det har vært flere uhell den siste tiden i forbindelse med at det har stått igjen sprengstoff etter sprengning. Dette ønsker bransjen å gjøre

Detaljer

Sikkerhets tiltak ved sprengning i dagen

Sikkerhets tiltak ved sprengning i dagen Sikkerhets tiltak ved sprengning i dagen Fokus på planlegging og gjennomføring av sprengnings oppdrag i dagen Bergen 08.03.2016 Tore Venåsen Planleggingsfasen ute på prosjekt: Befaring på sprengnings området

Detaljer

Kap. 7. Opplæring og kompetanse

Kap. 7. Opplæring og kompetanse Kap. 7. Opplæring og kompetanse 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres

Detaljer

Forslag til endringer i byggherreforskriften

Forslag til endringer i byggherreforskriften Forslag til endringer i byggherreforskriften I forskrift av 3. august 2009 nr. 1028 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (Byggherreforskriften) foreslås følgende endringer:

Detaljer

Hva kreves før oppstart bergsprengning

Hva kreves før oppstart bergsprengning Hva kreves før oppstart bergsprengning Arvid Løver koordinator region sør Hva krever Statens vegvesen egentlig? Aller først ønsker vi et godt og konstruktivt samarbeid. Arbeidet må utføres med høy fokus

Detaljer

Kolonne1 Kolonne2 Kolonne6

Kolonne1 Kolonne2 Kolonne6 Kolonne Kolonne Kolonne6 Ny sertifikatordning for bergsprengning og teknisk sprengning Nr: Spørsmål: Svar: Generelt Hva er bergsprengning? Eksplosivforskriften og Bergsprengning er bruk av eksplosjonsfarlig

Detaljer

Håndbok. Håndbok for utfører av bergsprengningsarbeid

Håndbok. Håndbok for utfører av bergsprengningsarbeid Håndbok 08 Håndbok for utfører av bergsprengningsarbeid Håndbok 08 Håndbok for utfører av bergsprengningsarbeid En innføring i lover og forskrifter som bergsprenger og andre med ansvar for bergsprengningsarbeid

Detaljer

Sprengningsarbeider. Harald Fagerheim Fagansvarlig-sprengning. Fellesprosjektet - E6-Dovrebanen

Sprengningsarbeider. Harald Fagerheim Fagansvarlig-sprengning. Fellesprosjektet - E6-Dovrebanen Sprengningsarbeider Harald Fagerheim Fagansvarlig-sprengning. Fellesprosjektet - E6-Dovrebanen Fellesprosjektet E6-Dovrebanen 21 km 4 felts vei og 17 km dobbelt spor. Til sammen skal det sprenges 5,2 millioner

Detaljer

Forskrift om eksplosive varer

Forskrift om eksplosive varer Forskrift om eksplosive varer FOR-1977-03-22 nr 0001 Opphevet - historisk versjon inkl endringer t.o.m. FOR 1999-12-16 nr 1472 Tittel: Forskrift om eksplosive varer Forskrift om eksplosive varer av 22.

Detaljer

Sprengningsarbeider. Bodø Olaf Rømcke

Sprengningsarbeider. Bodø Olaf Rømcke Sprengningsarbeider Bodø 15.03.2017 Olaf Rømcke Bransjerådet (BfF) besluttet sist høst å sette ned en gruppe som skulle se på problemet med gjenstående sprengstoff, på bakgrunn av uhell den siste tiden.

Detaljer

Sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av skytebane

Sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av skytebane Sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av skytebane Bane/skuddhold: Lag: Samlag: Inspeksjon utført dato: Inspeksjon utført av: Orientering Forskrift Sikkerheten ved sivile skytebaner er regulert gjennom Forskrifter

Detaljer

Forskrift om erverv, handel og innførsel av eksplosiv vare

Forskrift om erverv, handel og innførsel av eksplosiv vare Forskrift om erverv, handel og innførsel av eksplosiv vare FOR-1991-11-12 nr 0732 Opphevet - historisk versjon inkl endring t.o.m. FOR 1999-06-25 nr 0759 Tittel: Forskrift om erverv, handel og innførsel

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Uhellsstatistikk 2018 Uhell med eksplosiv vare Sprengningsarbeider 2019 Senioringeniør Per O. Isdahl 6. Mars 2019 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Detaljer

ELEKTRONISKE TENNERE ET KRAV I VÅRE PUKKVERK. Bergen, Kari H. Berntsen

ELEKTRONISKE TENNERE ET KRAV I VÅRE PUKKVERK. Bergen, Kari H. Berntsen ELEKTRONISKE TENNERE ET KRAV I VÅRE PUKKVERK Bergen, 8.3.2016 Kari H. Berntsen AGENDA Kort om Veidekke Bakgrunn Prosess Erfaringer Status Veien videre HVEM, HVA, HVOR ER VEIDEKKE? Norges største og Skandinavias

Detaljer

L nr. 62 Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).

L nr. 62 Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). L17.06.2005 nr. 62 Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 10. Arbeidstid 10-1. Definisjoner (1) Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon

Detaljer

Kruttavgiften og økt tilsyn. Frode Mosenget Andersen

Kruttavgiften og økt tilsyn. Frode Mosenget Andersen Kruttavgiften og økt tilsyn Frode Mosenget Andersen Forskrift om avgift på enkelte farlige stoffer, anlegg og innretninger som omfattes av lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff

Detaljer

ASAS Sertifisering AS. Vedrørende endringer i arbeidsmiljøforskriftene NB! Forskrift om utførelse av arbeid, best. nr. 703

ASAS Sertifisering AS. Vedrørende endringer i arbeidsmiljøforskriftene NB! Forskrift om utførelse av arbeid, best. nr. 703 Vedrørende endringer i arbeidsmiljøforskriftene NB! Forskrift om utførelse av arbeid, best. nr. 703 Løft av personer En endring i forskrift om utførelse av arbeid 18-8 gir adgang til å foreta «unntaksvis

Detaljer

Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat på vegtrafikklovens område

Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat på vegtrafikklovens område Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat på vegtrafikklovens område Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet xxxx med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr 4 13, 19, 19 a, 26,

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift av 14. desember 1993 nr om kvalifikasjoner for elektrofagfolk

Forskrift om endring av forskrift av 14. desember 1993 nr om kvalifikasjoner for elektrofagfolk Forskrift om endring av forskrift av 14. desember 1993 nr. 1133 om kvalifikasjoner for elektrofagfolk Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap dd.mm.åååå med hjemmel i lov 24. mai 1929

Detaljer

GJENSTÅENDE SPRENGSTOFF Hvem tar ansvaret

GJENSTÅENDE SPRENGSTOFF Hvem tar ansvaret GJENSTÅENDE SPRENGSTOFF Hvem tar ansvaret Juridiske betraktninger Artic Entrepreneur 25. januar 2018 Advokat Erling M. Erstad Svært omfattende tema. ( 20 min.) Temaet sees i et privatrettslig perspektiv

Detaljer

Kjøp og bruk av maskiner

Kjøp og bruk av maskiner Kjøp og bruk av maskiner Arbeidsmiljøloven og maskinforskriften stiller krav til maskiner når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Som arbeidsgiver må du alltid forsikre deg om at de maskinene du kjøper

Detaljer

Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften)

Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) Side 1 av 8 Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) DATO: FOR-2009-08-03-1028 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Sprengning i Nye Veier - Forventninger og erfaringer. Thor Kristian Hustveit, Rådgiver sprengning Sprengningsarbeider-konferansen mars 2019.

Sprengning i Nye Veier - Forventninger og erfaringer. Thor Kristian Hustveit, Rådgiver sprengning Sprengningsarbeider-konferansen mars 2019. Sprengning i Nye Veier - Forventninger og erfaringer Thor Kristian Hustveit, Rådgiver sprengning Sprengningsarbeider-konferansen 6.-7. mars 2019. Innhold Forventninger Våre mål Våre verdier Anskaffelse

Detaljer

Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på byggeeller anleggsplasser (byggherreforskriften)

Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på byggeeller anleggsplasser (byggherreforskriften) 25.06.2007 2005/4146 40077/2007 DERES DATO DERES REFERANSE 1 av 6 VÅR SAKSBEHANDLER Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på byggeeller anleggsplasser (byggherreforskriften) Fastsatt av Arbeids-

Detaljer

Kapittel 10. Arbeidstid

Kapittel 10. Arbeidstid Kapittel 1. Arbeidstid 1-1.Definisjoner (1) Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. (2) Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for

Detaljer

Verneombud. Husk! Verneombud eller tillitsvalgt? Verneombud eller annen ordning?

Verneombud. Husk! Verneombud eller tillitsvalgt? Verneombud eller annen ordning? Verneombud Verneombudets rolle er å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Hvis du oppdager forhold som kan føre til ulykkes- eller helsefare, skal du straks varsle ledelsen

Detaljer

VEILEDNING. Veiledning til forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (eksplosivforskriften) kapittel 10 og 11

VEILEDNING. Veiledning til forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (eksplosivforskriften) kapittel 10 og 11 VEILEDNING Veiledning til forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (eksplosivforskriften) kapittel 10 og 11 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Detaljer

BOK 1.1 HMS BRUK AV ARBEIDSUTSTYR

BOK 1.1 HMS BRUK AV ARBEIDSUTSTYR BOK 1.1 HMS BRUK AV ARBEIDSUTSTYR 1-4. Definisjoner I denne forskriften menes med: 2) arbeidsutstyr: tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter, beholdere, transportinnretninger,

Detaljer

Endring av diverse forskrifter små elektriske kjøretøy

Endring av diverse forskrifter små elektriske kjøretøy Statens vegvesen Vedlegg 2 Forslag til endringsforskrifter Endring av diverse forskrifter små elektriske kjøretøy Høring om forslag til endring i: - forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og

Detaljer

Forskrift om helse og sikkerhet i forbindelse med boringsrelatert utvinningsindustri for landbasert sektor.

Forskrift om helse og sikkerhet i forbindelse med boringsrelatert utvinningsindustri for landbasert sektor. Forskrift om helse og sikkerhet i forbindelse med boringsrelatert utvinningsindustri for landbasert sektor. Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern

Detaljer

1 RIGGPLAN ORGANISASJONSKART FREMDRIFTSPLAN FORHÅNDSMELDING SAMORDNINGSSKJEMA...4

1 RIGGPLAN ORGANISASJONSKART FREMDRIFTSPLAN FORHÅNDSMELDING SAMORDNINGSSKJEMA...4 Innholdsfortegnelse 1 RIGGPLAN...3 2 ORGANISASJONSKART...3 3 FREMDRIFTSPLAN...4 4 FORHÅNDSMELDING...4 5 SAMORDNINGSSKJEMA...4 6 RISIKOMOMENTER OG SPESIFIKKE TILTAK...4 7 RUTINER FOR AVVIKSBEHANDLING...5

Detaljer

KTF. 23. Januar 2013 Bjørn Lerstad Arbeidstilsynet Midt-Norge. Arbeidstilsynet

KTF. 23. Januar 2013 Bjørn Lerstad Arbeidstilsynet Midt-Norge. Arbeidstilsynet KTF 23. Januar 2013 Bjørn Lerstad Midt-Norge KTF møte 23. januar 2013 Satsingsområde 2013 Revisjoner mm Fagbrev kompetansebevis Arbeidsmiljøforskriftene Utkast til nye retningslinjer for dispensasjon for

Detaljer

PTS400M(I) / PTS400N(I)

PTS400M(I) / PTS400N(I) PTS400M(I) / PTS400N(I) 1.1.2007 Norsk versjon INSTALLASJONS VEILEDNING FOR PTS400M,N(I) Nybakveien 32 B, 2013 Skjetten, Norway. Org. nr. 985 745 803 E-post: post@autosense.no Faks: +47 921 719 42 1 10

Detaljer

Godkjent av: <ikke styrt>

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.3 Sjekkliste varmt arbeid Utgave: 0.01 Skrevet av: Kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: [] Sidenr: 1 av 11 Dato: Rom/rom nr.: Leder:

Detaljer

Nr. 49/254 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2008/43/EF. av 4. april 2008

Nr. 49/254 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2008/43/EF. av 4. april 2008 Nr. 49/254 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2008/43/EF 2015/EØS/49/49 av 4. april 2008 om opprettelse av et system for identifikasjon og sporing av eksplosive varer til

Detaljer

Eksplosjonsulykken i MEMU på Drevja 17.12.2013. Farlig godskonferansen

Eksplosjonsulykken i MEMU på Drevja 17.12.2013. Farlig godskonferansen Eksplosjonsulykken i MEMU på Drevja 17.12.2013 Farlig godskonferansen Gry Haugsnes, EKS 20.05.2015 Mobil enhet for produksjon av sprengstoff Definisjon ADR kap. 1.2.1 MEMU betyr en enhet, eller ett kjøretøy

Detaljer

CAMPUS ÅS - SPRENGNING I FAST MORENE FOR RAMMING AV SPUNT

CAMPUS ÅS - SPRENGNING I FAST MORENE FOR RAMMING AV SPUNT Sprengningsarbeider Foredrag 4 CAMPUS ÅS - SPRENGNING I FAST MORENE FOR RAMMING AV SPUNT Seniorrådgiver Nils Ramstad, Multiconsult ASA 2 - Løsmassekart 3 Typisk snitt løsmasser Mektighet morenelag: Inntil

Detaljer

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00 Arbeid i høyden Bakgrunn og regelverk for arbeid i høyden Bakgrunn, Fall er hyppigste årsak til uhell Fall til lavere nivå står for de fleste dødsulykker i arbeidslivet, både i Norge og internasjonalt

Detaljer

7 3 Plassering av rom, bygning eller innretning

7 3 Plassering av rom, bygning eller innretning 7 3 Plassering av rom, bygning eller innretning a.rom, bygning eller innretning for oppbevaring av eksplosiv vare må plasseres og utformes slik at sannsynligheten for og konsekvensen av en eventuell brann

Detaljer

Opptenning Tennere Primere

Opptenning Tennere Primere Tennmidler Opptenning Tennere Primere Tennmidler -opptenning SVARTKRUTTLUNTE Brenntid: ca 1 cm/s Tennmidler -opptenning Elektrisk Glødetråd Tennhode Tennmidler -opptenning Detonerende lunte Sentertråder

Detaljer

ORDENSREGLER FOR GRENSELUNDEN EIERSEKSJONSSAMEIE

ORDENSREGLER FOR GRENSELUNDEN EIERSEKSJONSSAMEIE ORDENSREGLER FOR GRENSELUNDEN EIERSEKSJONSSAMEIE Gnr. 130 bnr. 219 i Oslo kommune Vedtatt på årsmøtet i sameiet 5.6.2019 INNHOLD 1. FORMÅL... 1 2. GENERELT... 1 3. RO... 2 4. FELLESAREALENE... 2 5 FELLES

Detaljer

Sprengstofflager i dag og i fremtiden. Jørn Ivar Solum Salg & Markedssjef

Sprengstofflager i dag og i fremtiden. Jørn Ivar Solum Salg & Markedssjef Sprengstofflager i dag og i fremtiden Jørn Ivar Solum Salg & Markedssjef Alt var så mye bedre tidligere.? Tilgangen til sprengstoff og mulighetene for å oppbevare sprengstoff var enklere tidligere. Lensmann

Detaljer

BJUGN KOMMUNE Anlegg og drift SHA - plan, VA Myran BJUGN KOMMUNE. VA Myran SHA - PLAN. Bjugn kommune Anlegg og drift

BJUGN KOMMUNE Anlegg og drift SHA - plan, VA Myran BJUGN KOMMUNE. VA Myran SHA - PLAN. Bjugn kommune Anlegg og drift BJUGN KOMMUNE VA Myran SHA - PLAN 1. Målsetting Byggherrens målsetting er at prosjektet skal gjennomføres uten skade på person eller miljø. For å sikre dette, vil byggeplassen bli planlagt, organisert

Detaljer

Høringsfrist: 30. september

Høringsfrist: 30. september Vedlegg 2 Forslag til endring av utrykningsforskriften Høring om forslag til endring av forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften) Høringsfrist:

Detaljer

MEF Blant annet noe om.. Frode Mosenget Andersen Maskinentreprenørenes Forbund

MEF Blant annet noe om.. Frode Mosenget Andersen Maskinentreprenørenes Forbund MEF Blant annet noe om.. Frode Mosenget Andersen Maskinentreprenørenes Forbund UTDANNING LÆRLINGER PERSONER UNDER OPPLÆRING MEDHJELPER OPPFRISKNINGSKURS TILSYN HJERTESUKK Norge/Europa Sprengningssertifikatene

Detaljer

Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Vedtatt 17.juni 2005, endret ved lov av 21.desember 2005 og gjort gjeldende fra 01.01.06 litt om historien Tore Sund 1850.. Industrialisering,

Detaljer

Brukerhåndbok. AirQlean High takmontert luftfiltreringssystem

Brukerhåndbok. AirQlean High takmontert luftfiltreringssystem Brukerhåndbok AirQlean High takmontert luftfiltreringssystem .. Copyright 2014 QleanAir Scandinavia 2 DEL 1 Sikkerhetsinformasjon 1.1. Innledning Dette kapitlet inneholder sikkerhetsinformasjon. AirQlean

Detaljer

Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer

Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet og Direktoratet for brann- og elsikkerhet 30. juni 2003 med hjemmel i lov av 4. februar

Detaljer

Forslag til forskrift om organisering av arbeidstiden til personer som utfører mobilt arbeid innenfor vegtransport

Forslag til forskrift om organisering av arbeidstiden til personer som utfører mobilt arbeid innenfor vegtransport Forslag til forskrift om organisering av arbeidstiden til personer som utfører mobilt arbeid innenfor vegtransport Fastsatt av Samferdselsdepartementet [ dato ] med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni

Detaljer

Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer

Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet og Direktoratet for brann- og elsikkerhet 30. juni 2003 med hjemmel i lov av 4. februar

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 98/65/EF. av 3. september 1998

KOMMISJONSDIREKTIV 98/65/EF. av 3. september 1998 Nr.50/12 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.2000 NORSK utgave KOMMISJONSDIREKTIV 98/65/EF av 3. september 1998 om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 82/130/EØF

Detaljer

Arbeidstilsynet. Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser

Arbeidstilsynet. Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser Arbeidstilsynet Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser 1 Innhold 3 Byggherreforskriften 4 Byggherrens ansvar og plikter/oppgaver 7 SHA-koordinatorens

Detaljer

RÅDSDIREKTIV. av 7. juli 1964

RÅDSDIREKTIV. av 7. juli 1964 364L0427.NOR Council Directive of 7 July 1964 laying down detailed provisions concerning transitional measures in respect of activities of self-employed persons in manufacturing and processing industries

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrifter om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (FKE)

Forslag til endringer i Forskrifter om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (FKE) Høringssvar Til: DSB Postboks 2014 3103 Tønsberg Forslag til endringer i Forskrifter om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (FKE) EL & IT Forbundet mottok 6. januar 2005 høringsnotatet som ble sendt fra

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.

Arbeidsmiljøloven. En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring. Arbeidsmiljøloven En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring. Sikkerhetsopplæring og sakkyndig kontroll iht. AT 703 Forankret i

Detaljer

BYGGHERRENS SHA-PLAN

BYGGHERRENS SHA-PLAN BYGGHERRENS SHA-PLAN PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ PROSJEKT: LEDNINGSANLEGG ODALEN - HAVERÅSEN TILTAKSHAVER: FROGN KOMMUNE DATO : 30.05.14 REVISJON : : INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Organisasjonsplan...

Detaljer

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen Sandeidet Bjørndalen Figur 1: Sykkelveien vil gå langs med dagens Fv. 557 Bjørgeveien (rødt). 3 Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale er benyttet i utarbeidelsen av dette notatet: Norge i bilder

Detaljer

Bærbart 5.5 ( 14 cm diameter) TV med UKW/MW radio. Vennligst les igjennom bruksanvisningen før bruk og oppbevar denne til senere.

Bærbart 5.5 ( 14 cm diameter) TV med UKW/MW radio. Vennligst les igjennom bruksanvisningen før bruk og oppbevar denne til senere. Bærbart 5.5 ( 14 cm diameter) TV med UKW/MW radio Vennligst les igjennom bruksanvisningen før bruk og oppbevar denne til senere. A. Av/på bryter. (TV/Radio) B. Sendingsbryter Radio: UKW/MW TV: VL/VH/UHF

Detaljer

PROSJEKT: Strømforsyning Drammen Sykehus, prosjektnr

PROSJEKT: Strømforsyning Drammen Sykehus, prosjektnr SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ I BYGGE- OG VEDLIKEHOLDSPROSJEKTER DEL 1 Formål, roller og ansvar Planlegging og prosjektering PROSJEKT: Strømforsyning Drammen Sykehus, prosjektnr. 5202057 Sikker byggeplass!

Detaljer

Systembeskrivelse - Sprengstoffer

Systembeskrivelse - Sprengstoffer Systembeskrivelse - Sprengstoffer Sprengstoffer eller eksplosiver er stoffer som, dersom de utsettes for tilstrekkelig støt, friksjon eller varme, raskt går over fra fast eller flytende form til gasser

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

Kapittel 5 Lavspenningsinstallasjoner

Kapittel 5 Lavspenningsinstallasjoner Kapittel 5 Lavspenningsinstallasjoner 5-1 Virkeområde Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for utførelse av lavspenningsinstallasjoner med nominell spenning opp til og med 1000 V vekselspenning og 1500

Detaljer

SHA-plan Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø

SHA-plan Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Innhold Prosjekt: Formål... 2 1 Mål... 2 2 Prosjektorganisasjon... 2 2.1 Tiltakshaver... 2 3 Fremdriftsplan... 3 4 Risikoforhold og spesifikke tiltak... 3 5 Rutiner

Detaljer

Konflikt menneske og maskin

Konflikt menneske og maskin Konflikt menneske og maskin Jeg sørger alltid for at deltakere i prosjektet er gjort kjent med maskinenes blindsoner Jeg sørger for sikre gangveier på byggeplassen Jeg har gitt pålegg om bruk av hjelpemann

Detaljer

Spenning Kapasitet (mm) (mm) (g) (V) (mah) PR10-D6A PR70 1,4 75 5,8 3,6 0,3 PR13-D6A PR48 1,4 265 7,9 5,4 0,83 PR312-D6A PR41 1,4 145 7,9 3,6 0,58

Spenning Kapasitet (mm) (mm) (g) (V) (mah) PR10-D6A PR70 1,4 75 5,8 3,6 0,3 PR13-D6A PR48 1,4 265 7,9 5,4 0,83 PR312-D6A PR41 1,4 145 7,9 3,6 0,58 Produkt Zinc Air-batteri Modellnavn IEC Nominell Nominell Diameter Høyde Vekt Spenning Kapasitet (mm) (mm) (g) (V) (mah) PR10-D6A PR70 1,4 75 5,8 3,6 0,3 PR13-D6A PR48 1,4 265 7,9 5,4 0,83 PR312-D6A PR41

Detaljer

Driftskonferansen 2011.

Driftskonferansen 2011. Driftskonferansen 2011. Drift og vedlikehold av brannsikringsanlegg. Dokumenter som styrer behov for tiltak. TEK 10 Brann og eksplosjonsvernloven Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledning

Detaljer

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål Til ettertanke! Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som

Detaljer

Med trykk menes innvendig trykk uttrykt i bar (overtrykk).

Med trykk menes innvendig trykk uttrykt i bar (overtrykk). Vedlegg 1. Definisjoner 1.1. Trykk Med trykk menes innvendig trykk uttrykt i bar (overtrykk). 1.2. Prøvetrykk Med prøvetrykk menes det trykk en tom aerosolbeholder kan utsettes for i 25 sekunder uten at

Detaljer

SHAplan Vannledning vannledning SæbøVetås

SHAplan Vannledning vannledning SæbøVetås COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 2422, Solheimsviken 5824 Bergen Telefon 02694 www.cowi.no Radøy kommune Vannledning vannledning SæbøVetås 2 / 8 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Beskrivelse av anleggsprosjektet

Detaljer

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke. Bygg og anlegg - byggeplass

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke. Bygg og anlegg - byggeplass Sjekkliste Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg - byggeplass Del 2 - Innledende spørsmål 6929: Opplysninger om virksomheten hvor det gjennomføres tilsyn - navn, daglig leder, adresse, telefon, org.nr.

Detaljer

Kap. 6 Fra byggherrens SHA-plan til entreprenørens internkontroll. Jan Erik Lien Statens vegvesen

Kap. 6 Fra byggherrens SHA-plan til entreprenørens internkontroll. Jan Erik Lien Statens vegvesen Kap. 6 Fra byggherrens SHA-plan til entreprenørens internkontroll Jan Erik Lien Statens vegvesen Læringsmål Være innforstått med at byggherrens SHA-krav og SHA-plan skal implementeres i entreprenørens

Detaljer

3.1 Generelt SKS er ansvarlig for å utføre kontroll av boliger, hytter og lignende i henhold til denne spesifikasjon.

3.1 Generelt SKS er ansvarlig for å utføre kontroll av boliger, hytter og lignende i henhold til denne spesifikasjon. Spesifikasjon 03-02-02 KONTROLL AV BOLIGER, HYTTER OG LIGNENDE Dok. ansvarlig: Otto Rune Stokke Dok. godkjenner: Frode Remvang Gyldig fra: 2015-08-14 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer