RELIGIONENES RENESSANSE

Transkript

1 RELIGIONENES RENESSANSE a" GUNNAR MELB0 Ordet renessanse er blitt navn pi en spesiell tidebolk i vir historie - fra det trettende hundreiret og utover. Men egentlig betyr det jo gjenfndelse. Det var den klassiske tids kunst og kultur som ble gjenfodt i Europa mot slutten av middelalderen, hedenskapets fornyelse. Selv om ogsi religionen i Europa tok sin mon igjen i lnpet av de folgende hundreirene, gikk unektelig hovedretningen i tidens strnm fra det religiose over det rasjonelle og videre ti1 det materielle. Denne utviklingen gikk s~rlig raskt fra syttenhundretallet av, selv om vi da ogsi fikk de store vekkelsene innen de evangeliske landene. I virt irhundre har vise menn ofte visst i fortelle at religionens tid gikk mot sin slutt. En noktern forsker som den amerikanske religionspsykologen J. B. Pratt kunne i 1921 fortelle (i The Religious Consciousness) at de store vekkelsers dager er talte, ja de er alt gitt over i historien. Pratt mente riktignok at folk fremdeles fikk bruk for en religion, men det var det slett ikke alle som mente. Den voksende kunnslrap gjorde Gud overflndig, ja, umulig, ble det hevdet. Slik skulle det gi i den gamle kristne verden. Og det var enda mer innlysende at de forskjellige iklce-kristne religioner ville forsvinne som dugg for sol si snart Afrilcas og Asias millioner begynte 5. tenke <<vitenskapelig,. Men nir vi ni skriver 1958, vet vi jo at vekkelsene i Amerika tok ikke slutt med Moody, slik Pratt synes i mene. Billy Graham samler langt storre skarer ti1 sine vekkelsesm~lter enn det var teknisk mulig i tale ti1 i tidligere Arhundrer. Dette er ikke

2 et enestiende tilfelle. Klimaskiftet som vi merker litt av ogsb i virt forholdsvis nylig sekulariserte Norge, er sipass sterkt ute i verden (srerlig i Amerika og Tyskland) at en kunne fristes ti1 B tale om en kristendommens renessanse. NB viser det seg at dette klimaskiftet praktisk talt er verdensomfattende. Vi lever i en tid som faktisk er preget av religiouenes renessanse. Blant negrene i Afrika blir primitive religiose skikker fornyet under bestrebelsene pi i sveise folket sammen i kampen mot de hvite. Noe av det samme har skjedd med hinduismen i India fra Gandhis tid. Selv en mann som statsminister Nehru, som kanskje personlig er ateist, bygger pb sine landsmenns religiwse bevissthet nir han prwver i fwre sitt folks kultur over fra ~kumokk-stadiet,," ti1 atomalderen. Selv i jernteppe-landene synes den samme tendensen 5 gjore seg gjeldende. Best merker vi dette klimaomslaget innen de to religionene som ved siden av kristendommen ser pi hele verden som sin misjonsmark, nemlig buddhismen og islam. Negrene er glade ti1 i fb ha sin religion i fred, unndratt de hvites kunnskap. Hiuduenes religion er det ikke engang adgang ti1 for andre enn slike som er fodt inn i sin spesielle kaste. Men buddhistene mener seg i ha et budskap for hele verden med en frelsende erkjennelse om at det gir an B komme ut av lidelsens kretslop ved B fjerne lidelsens Brsak. Tilpasset tidens skrik etter fred og trygghet finner buddhismens budskap lyttende wrer bide i Amerika og Europa i dag. Om det ikke er noe som tyder pi en masseovergang, er i hvert fall den religiose fornyelsen sterk nok ti1 at folk i de buddhistiske landene beholder sin gamle religion selv om de tar imot Vestens kultur. Islam har ikke bare et budskap for hele verden, men har i selve religionens hellige bok gjennom Profetens formidling Allahs pibud om i gj@re alle verdens folk ti1 muslimer. * Nehru uttalte nylig i forbindelse med indiske planer om & bygge ut atom-kraftverker at India fremdeles fir pst. av sin energi fra t~rket kurnnkk.

3 Bestemmelsen har sovet lenge. Islams teologer har hatt god bruk for sin spesialitet i B bruke knep (som er en anerkjent teologisk metode) for i tolke situasjonen slik at dette koranbndet stadig er blitt oppfylt under religionens fem-sekshundrekrige sgvn. Men i dag blises kommentatorenes stprv vekk av en ny generasjon muslimer som har laert B tenke pi Vestens vis, men som likevel vil beholde sin tro. Eller rettere sagt: I den vbknende nasjonale selvbevissthet vil de tilbake ti1 den tro som besjelet fedrene (araberne) i de Brliundrene da de la verden under seg og ble kristenhetens lseremestre i alle arter av kunst og vitenskap, praktisk talt. Den religiprse renessansen irznen islam Unektelig syntes denne religionen fra et vestlig synspunkt B vaere dprden naer. Restene av det som engang hadde vaert en verdensmakt, bukket under da (<Den syke mannbs land ble satt ut av spillet i lopet av fprrste verdensltrig. Opplysningstiden hadde gitt araber-kulturens land forbi. Derfor hadde de ikke noe B sette imot Vestens vipen enten det nb gjaldt Bndens eller kroppenes krig, enten de motte europeeren som kristen eller som ateist. Symbolet for islams makt holdt seg lenge etterat makten faktisk var ebbet ut. Men i 1924 ble da ogsb symbolet fjernet i og med at kalifatet ble avskaffet. Muslimene kunne ikke lenger ha noen illusjon om at de tilhorte en verdensmakt. Og Tyrkiet som hadde vaert formynder over kalifene de siste hundrehrene, avskaffet samtidig islam som statsreligion og bygde en stat etter europkisk-ateistisk monster. SB langt gikk sekulariseringen innen islams verden. I de landene som hadde mindre kontakt med Europa, beholdt nok religionen mer makten over folket. Men nngdom som reiste ti1 Europa og Amerika for B studere, kom gjerne igjen som ateister, om de da kom igjen. Et eksempel ph hvor langt inn i det indre av islams verden denne utviklingen virket, finner en i den boken om islam som

4 den svenske misjonaeren Raquette skrev i mellomkrigsirene ctter mangeirig virke i Ost-Turkestan. Ogsi der, sier han, er det ateismen som brer seg blant folket. Og der den har kommet inn, er det enda verre i finne gjenklang for det kristne evangelium enn det er blant troende muslimer. Slik var det. Det er ikke vanskelig a se at situasjonen 11i er totalt forandret ogsa innen islams verden. Selv Tyrkia, foregangslandet i sekularisering innen islams verden, er i dag midtpunktet for en religios rorsle som ser ut ti1 i vaere en slags parallell ti1 det som skjer i Tyskland og Amerika. Men her er det islam som blir styrket. Blant statens ledere i dag er det politikere som privat stotter aktivt opp under den nye religinse aktivitct i Tyrkia. De senere ars politiske utvikling viser &a ogs; ti1 fulle at <<halvminens landa er gitt inn i en ny epoke, som synes i bli en glansperiode - i det minste politisk - som en mi mange hundre ir tilbake i tiden for i finne maken til. Tenk bare pi de to store statsdannelsene innen denlle del av verden som har funnet sted etter siste krig. Oyriket Indonesia, hvor befolkningen overveiendc er muslimer, trhdte in11 i rekken av selvstendige stater. Dette oyriltet med nesten like mange mennesker som Japan, er det ingen enni som vet riktig hva vei det vil ga. Men for befolkningen i de andre halvm$nelandene som er smi, fattige og avhengige av andre, mi det vzere en mektig stimulans 2 vite at de blant sine trosbrndre har denne nyfodte kjempestaten. Enda mer gjelder det selvsagt i forholdet ti1 Pakistan, som er selve inkarnasjonen av den religiwsc rcnessansen innen islam. Sammen med det ovrige India hadde ogsi dette landet kjempet for i komme fri fra engelskmennenes herredomme. Men da dagen naermet seg at milet kunne nies, ville dc ikkc vaere sammen med hinduene i in stat. De fant at det ville bli mer utilelig i vaere et mindretall i en fri stat med hindu-flertall enn det hadde vaert i leve som ufrie nndershtter i et rike styrt av kristne engelskmenn. Gjennom nod og forvirring, blod og tirer lo--noisk l'idsslirift lor Mlsloll

5 ble si den nye staten Pakistan fedt samstundes som India ble fritt. En underligere stat har vel aldri vaert tegnet pi vbrt ellers noksi mangfoldige verdenskart. Landets to deler ble nemlig atskilt av en qkileo som er omtrent like bred som Norge er langt. Imellom ligger tett bebodd indisk land hvor befolkningen naermest blir reknet som fiender. Nir en skal over fra den ene ti1 den andre av disse to landsdelene, mi en altsi reise naermere 2000 km utenlands. Det ville nmulig komme pb tale i danne en slik stat annet enn i flyalderen. Og enni er det uvisst om denne tvillingstaten lar seg holde sammen. Det som skapte denne staten var utelukkende den religiese bevissthet. Folket og vest felte seg sb sterkt bundet sam- men gjennom islam at de trodde ikke India kunne skille dem ad. Historisk - og saerlig religionshistorisk - sett er det mest interessante B se den forfatning som ble skapt. Disknsjonens belger gikk heyt i Btte ir fer grunnloven var ferdig. Enni har det ikke vaert folkeavstemning i landet (etter planen skal den gjennomferes i 1958), men landet har offisielt fitt navnet <<Islamic Republic of Pakistan*, og konstitusjonen som ble ved- tatt svarer ti1 navnet. Det er utenkelig at en folkeavstemning skal kunne awise det som har vaert hovedprinsippet under grnnnleggingen av Pakistan som selvstendig stat: B bygge et moderne samfunn pi koranens religion. Ser en bort fra middelalderstaten Saudi Arabia, mb en vel tilbake ti1 kalifat-rikene fer ir 1000 for B finne egentlige paralleller ti1 dette. Og denne nyfedte koran-staten har et folketall omtrent halvannen gang si stort som Storbritannias. SB her har en i sannhet i gjere med en omfattende religi~s-politisk renessanse. Trekker en si inn i bildet de siste mineders hendinger ved Det indre Middelhav hvor halvminelandene Egypt og et par nabostater har gitt opp i en sterre enhet under navn av Den forente arabiske republikk med tydelig sikte pi i samle de gamle kalifat-omrhdene mellom Spania og Den persiske bnkt ti1 en religies stat - med eller nten en kalif som symbol -,

6 skal en ikke undres si mye over at opplyste og tenkende muslimer ser syner og drammer om en stor fremtid for sin religion - og seg selv. Den religinse utviklingen som har fart fram ti1 dette historiske vendepunktet, kan vi ikke g i mer inn pi. Men det er klart det mi ha hendt noe. Vi vil derimot se litt pi hvordan den nygjenfndte religiasitet ser ut p& nrert hold hos dagens muslimer slik det kom ti1 uttrykk under et verdensmate som nylig ble holdt. Den internasjonale islamkonferansen i Lahore <<Devote your life to Islam!)) - Vi ditt liv ti1 islam! Teksten lyste imot en med store bokstaver fra en plakat ved inngangen ti1 Panjab University i Lahore hvor verdenskonferansen ble holdt. Det harte sikkert ikke med ti1 den offisielle utsmykkingen. Men ivrige bokselgere brukte slike oppslag for i vekke oppmerksomhet for sine varer som var lagt ut pi bordene. Unge menn - for det meste - med svart kinnskjegg var si ivrige i sin geskjeft at det ble baker og blader i fi ogsi for den som ikke syntes & kunne bruke valuta ti1 slikt. Her matte jeg for farste gang den unge religiast begeistrede garde i Pakistan. Guttene var meget ivrige etter & fortelle at de tilhorte en studentorganisasjon som ni har avdelinger ved 70 colleges og 153 skoler i 0st- og Vest-Pakistan. De fleste av de ca. 700 studenter som organisasjonen omfatter, er bare ~sympatisnrer> (associates), mens medlemslisten bare er kommet ti1 93. Nir medlemstallet er si lite i en landsomfattende organisasjon som har arbeidd i over ti ir og som utgir ikke mindre enn seks forskjellige blad og tidsskrifter, er det fordi det stilles strenge krav ti1 den som vil bli medlem. Ved siden av at den som saker om medlemsskap mi love B utfnre samvittighetsfullt alle sine religiase plikter, mi han ha en edel karakter, vaere fylt av en sann misjonrers ind og fremfor alt vaere villig ti1 i ofre alt sitt eget for islam.

7 Muntlig og skriftlig henvender denne organisasjonen seg friskt vekk ti1 aislam-elskendeo skoleungdom. Og hvis alle deres sympatisorer og medlemmer opptrer like ivrig og sympatisk som guttene ved universitetet i Lahore, kan en nok rekne med at Zslami Jamiat, som organisasjonen heter, vil 0ve sterk innflytelse pi morgendagens ledere i Pakistan - og videre utover islams verden. Best inntrykk av hva som rorer seg i disse karene, fir en kanskje ved i plukke en bukett sprikblomster fra den redaksjonelle hilsen ti1 organisasjonens ti-irs jubileum (nov. 57) i organet <<Students' Voice)) : damiat representerer den sterke bolge av islamisk renessanse blant Pakistans ungdom. Rorslen vil gjore landets unge ti1 en avantgarde for islams revolusjon.>> ((Myten om at islam er en religion som horer privatlivet til, mi bli sprengt en gang for alle. Islam mi fi spille sin virkelig revolusjonaere rolle, og da vil den forvandle leir ti1 sverd og gjore det dode levende igjen.,) aden tror at vl tids behov ikke er B gi eleppe-tributt, ti1 islams vidunderlige vitalitet, men en kraftfull rorsle for i etablere en islamisk livsstil. En ny generasjon mi komme som pi den ene side er mer religios enn det gamle konservative element og som p& den andre siden er mer hjemme i den moderne tankeverden og teknikk enn de sikalte modernister.)> ~Ve denne milepelen boyer vi vle hoder for den allmektige Allah som ga oss mot og kraft ti1 i bzre hans banner i disse stridens ir., ((La oss fornye vir innvielse ti1 vir store sak og fordoble vire anstrengelser for den nye tidsalder vi kjemper for.>> Under samvaer med disse ungdommene var det umulig annet enn i tenke pi vir egen student- og skolelagsrorsle. Ti1 konferansen kunne disse ungdommene komme bare som observatarer. Men blant delegatene hadde de bevegelsens indelige far Moulana Maudoodi som nyttet hvert h ~ve ti1 & fremme den samme ind under motene som han alt har overfert ti1 sine unge tilhengere.

8 Maudoodi og hans Jaimat er ellers i sterk opposisjon ti1 makthaverne i Pakistan og kan altsi ikke tas som noen typisk representant for landets religiose holdning i dag. Fromme studenter jeg snakket med, tok ogsi avstand fra den strenge, politiserende form for religion som denne rorsle representerer. Om det historiske ideal, islams ekspansjon de forste hundreirene, ble det f. eks, sagt bent ut at det ikke var noen forskjell pi disse krigene og imperialistiske kolonikriger som europ6iske makter forte senere. De som tok initiativet ti1 og ledet konferansen, horte nok ti1 en langt mer moderat floy. Det var helst den gruppen som - med studentenes hknende ord - ydet ((leppe-tributta. Likevel ble konferansen ikke bare en teoretisk drofting av religiose, sosiale og politiske problemer sett fra muslimenes synspunkt, men ogsi et mote vigslet pi islamisk vis med koran-resitasjon og bonn. Det ga det hele et visst aoppbyggelig,, regi som sikkert var egnet ti1 H berolige de elementer i og utenfor konferansen som var overgitt over at de ca. 25 gjestene fra kristne land skulle f i lov H sitte sammen med noe over hundre delegater fra muslimland og drwfte problemene pi like fot. Og det var ingen grunn ti1 engstelse, det var islams ind som dominerte forsamlingen bide under og utenfor sesjonene. Den oppmerksomhet vi vakte, kom av at vi representerte noe si fjernt og sjeldent (og noen ville nok legge til: noe si forsvinnende) som kristne samfunn. Det kunne nok oppsti underlige situasjoner. En dag f. eks. kom jeg i snakk med en av de to representantene fra Filippinene. Den unge mannen hadde for et par Hr siden gitt over ti1 islam fra den katolske kirken. I samtalens lop spurte han meg om hvordan vi hadde ordnet oss med bonnetimene i mitt land. (Koranen foreskriver nemlig fem bonnetimer daglig i forhold ti1 solens opp- og nedgang, si det kunne saktens vaere problematisk i vaere muslim nord for Polsirkelen - bide vinter og sommer.) Jeg mitte jo tilsti at dette problemet var fremmed for oss etter som det ikke er noen muslim-menighet der. Men det var vanskelig H fh den gode mann ti1 i tro at det var et helt land uten muslimer noen steder i verden. 149

9 Ved en internasjonal konferanse skulle vel ellers forhandlingene under sesjonene vaere det viktigste. Jeg tviler pi om det var slik i dette hove. Selve samvseret rned muslimer i et islamsk land var si godt egnet ti1 i gi bedre kjeunskap ti1 folk og religion i denne delen av verden at det skulle mye ti1 at forhandlingene kunne gi tilsvarende mye. Ogsi fra andre kanter av islams verden fikk en et pust gjennom de forskjellige lands delegasjoner. Og om det var umulig i lopet av ti dager i komme i personlig kontakt rned alle, var det like umulig i unngi & fi sterke inntrykk av de for oss fremmedartede forhold de kom fra. Majestetisk skred de to representantene fra Profetens eget land, Saudi Arabia, gjennom flokken som alltid syntes i gi ekstra serbadig plass for disse. Klserne kunne gjore sitt ti1 det, de bar alltid sine beduinkapper rned hvite hodeduker og rikt utsmykkede hodeplagg (som jeg ikke finner navn for) utenpi der igjen. Gull-liknende tommetykke lenker holdt sammen det hele. Ellers hadde de fot-side kapper. Bevegelsene de gjorde var ogsi respekt-inngytende. Men de ville sikkert bli mott rned respekt bare p. g. a. landet de representerte ogd. Mange av de andre religiose lederne i forsamlingen bar som hederstegn den hvite luen som er forbeholdt muslimer som har gjort sin pilegrimsferd ti1 Mekka. En godmodig gamling fra Indonesia kunne konkurrert rned en purpur-kledt indisk gubbe om hvem som hadde det underligste kostyme. Men gjaldt det fargerikdom ville forsteprisen uten tvil gi ti1 kasakk-sjeiken fra russisk Sentral-Asia som opptridte i en kappe rned striper pi langs, som om de var tatt rett ut av regnbuen (bare at fargene var sterkere!) - over sine langskaftede ridest~vler. Dessuten gikk der andre russere og sserlig kinesere rned kameratjakker i stil & la Stalin og Mao side om side rned unge muslimer fra tidligere engelske kolonier i Afrika - skreddersydde bide i dress og (engelsk) sprik. Egyptere og syrere rned nesten europkiske dresser og rode fez sto et sted mellom ytterlighetene n L det gjaldt utstyr. Hodeplaggene skal vsere pi plass hos muslimene. Det vennet

10 en seg fort til, si det virket naturlig at den mannssterke forsamlingen satt der innendors i varmen utstyrt med vel-assorterte hodeplagg. Mest underlig i s& mite virket unektelig en eldre amerikaner med sin ekstra bredbremmede hatt som fulgte eksemplet og lot den sitte pi hodet ti1 alle tider og steder. Jo, det var saktens en interessant forsamling. Vanskeligere enn Q presentere det ytre apparatet er det i gjore greie for selve forhandlingene. Enten en tenker pi foredragenes form, innhold eller tendens, representerte de en slik mangfoldig ulikhet at en kort omtale umulig kan gi et helt sant bilde av det som skjedde. I lopet av itte forhandlingsdager ble det holdt noe over hundre foredrag over emner som grupperte seg slik: Islamisk kultur - hva forstir en med det? Islams statsbegrep, Moderne ideers og sosiale verdiers utfordring ti1 islam, Lovgivning innen islam, Islams forhold ti1 andre religioner, Islams forhold ti1 vitenskapen, Islams innvirkning pi Vestens historie og kultur, Islamisk okonomi, og endelig: Islams mulige bidrag ti1 verdensfreden. Bare fi av foredragsholderne hadde tilpasset sine manuskripter ti1 den begrensede tid de var tildelt, med det resultat at de fleste enten bare ga et resym6 eller leste i minutter av en tale som ville tatt kanskje en time. S& ble de avbrutt. Selv om alle manuskriptene var tilgjengelig for deltakerne (engelsk og arabisk tekst), ble det ikke s& lett & f& tak i alle tankene pi den miten. Ettermiddagssesjonene ble for det meste nyttet ti1 Q diskutere formiddagens innlegg. Her var tankenes mangfoldighet enda mer forvirrende. Blant talerne var det religiose muslimledere (som aldeles ikke b0r kalles prester) som naermest talte ti1 oppbyggelse, f. eks. over formelen ~bismi-llahi-rrahmani-rrahim, som innleder hvert kapitel i koranen. Vedkommende som preket over den ateksten~ la den ut slik at Muhammed her taler i navnet ti1 hedningenes, jodenes og de kristnes Gud - altsi islams Gud. Professorer ved en rekke universiteter holdt velformede forelesninger om emner fra sine spesialfelt sorn kunne vaere historie, 151

11 politisk vitenskap eller litteratur. Politiske ledere, som en av Irans representanter i F.N. eller Saudi Arabias tidligere ambassador i Pakistan, negerledere og hvite sjeiker fra Afrika opptridte sammen med samtidens fremste vitenskapsmenn innen islam-forskningen i Europa og Amerika. Men ordet ble ogsi gitt ti1 Orient-interesserte publisister og journalister. Si Ban enhver skjanne at produktet av all denne talingen ble mangfoldig, noe enhver kan forvisse seg om nir forhandlingene n& om kort tid skal foreligge trykt (om det gir etter planen da). Hva ble det i grunnen sagt? Noen plukk fir vi ta med ni nir det er gjort klart at ikke alt er sagt. Islams folk utviklet en original kultur som nidde sitt (forelopige) hoydepunkt tre-fire hundre ir etter Muhammed, ble det sagt som kritikk ti1 professor Hitti som har hevdet at araberne bare var laerenemme elever som overtok etter perserne og grekerne. Hitti, som var ti1 stede, tok kritikken med ro. Det ble hevdet (av en dosent ved Sind University) at alle fremskritt i kultur i alle land er en arv fra islam. Ingen lo. Tankefrihet, religionsfrihet og menneskerettigheter i det hele har sin opprinnelse innen islam. Ferst i det 20. irh. fir engelske kvinner f. eks. noen av de rettigheter som araberkvinnene fikk allerede pi sekshundretallet under Muhammed. (Pistanden ville inneholdt noe riktig om den ble formet slik: - rettigheter som kvinnene i Arabia hadde far Muhammed opptridte.) adet skal ikke vaere tvang i sporsmilet om religiona var et Muhammed-ord som ble flittig sitert. Forholdet mellom dette og plikten i fore ahellig krign fortoner seg nok ikke si umulig for muslimene som for oss. Islam er fredens religion. Mange foretrakk i tolke selve navnet islam som fred, mens andre holdt seg ti1 den mer bokstavelige tolking underkastelse. Det er forst nir verdier som er mer verd enn livet, stir pi spill at mnslimen skal ty ti1 vipen. Men da skal han ogs& kjempe ti1 opprorerne underkaster seg Allah. Islam er i pakt med den menneskelige natur og vil derfor bli

12 hele verdens religion. Hvis religionen hadde drevet misjon, hadde alle mennesker pi jorden i dag vaert muslimer. Men selv uten at en eneste misjonaer blir sendt ut, har islam storre fremgang enn kristendommen med alle sine tusener av misjonaerer tilsammen. Den siste store ekspansjonen har funnet sted i Afrika som ni kan bli et muslim-kontinent, sa den intelligente unge sjeiken fra Kenya og etterlyste en samlende organisasjon for alle muslimer i Afrika. Tysk-amerikaneren professor Grunebaum hevdet at nir islam faktisk har hatt slik fremgang siste hundre-iret, henger det sammen med at folket f. eks. i Afrika hadde en folelse av at kristendommen var spesiell for den herskende klasse, mens islam tok de undertrykte inn i sitt samfunn. Ogsi okonomien har funnet sin beste losning i Koranen. Den 1;erer at avkastningen av jord og eiendom skal deles pi en rimelig mite mellom eier og arbeider. Og den sorger for alle som ikke kan sorge for seg selv. Men islams storste bedrift er at den setter vidt Apne kunnskapens dorer og pilegger muslimene i g i inn gjennom dem idet de gar framskrittets veg og vinner ny kunnskap etter hvert som aoppfinnelsens metodern og undervisningens midler forbedres, som Ash-Shiddiqy uttrykte seg. Nir denne hoystemte lovsang ti1 islams og Muhammeds ere en sjelden gang kom i berering med hverdagens fattige og gri virkelighet, var det for det meste koloni-maktenes utsugningspolitikk som fikk sti som syndebukk. Ingen tok opp sp0rsmilet om hvorfor ogsi land som Arabia, Tyrkia og Afghanistan var blitt liggende etter i utviklingen, selv om de beholdt sin frihet. Tendensen under disse droftingene ble meget vel oppfattet av journalisten i en av Lahores aviser som presenterte en dags referat under titelen: Islam skal ikke stilles for retten, men dens overlegenhet skal avslores. En sjelden gang kom det andre toner fram, som nir en professor fra Pakistan sa at det var ikke rettferdig i sammenlikne det ideelle system innen islam med det som faktisk er gjennomfort i Vesten. Etter det som her er sagt, vil en finne at britisk sosialisme har innfert okonomiske forhold som er langt mer 153

13 aislamiskx enn det en finner noen steder innen islams verden, hevdet han (Dr. Abdul Hakim). Men han fikk heftige svar som gikk ut pi at hans fremstilling var hverken akademisk, fair eller historisk. Flere talere var meget vel orientert om Europas avkristning, og det manglet ikke pi antydninger om at de kristne burde seke kontakt med islam for i finne fram ti1 en kulturform som kunne hvile pi religies basis. ~Menneskeheten vil enten overleve i et samfunn ledet av troen pi Gud - eller gi ti1 grunne uten deb, ble det hevdet. Kommunistisk materialisme var szrlig fryktet av denne taleren. Men kommunistene som var representert i forsamlingen rned delegasjoner fra China og Russland, tok sin mon igjen nir det skulle tales om fred. Og etter som det var konferansens siste dag som var viet islams bidrag ti1 verdensfreden, ble det litt av en demonstrasjon mot slutten. Alle var ellers skjclnt enige om at islam er fredens religion. Derfor var vel aldri optimismen med tanke pi islams fremtid sterre enn nhr en drclftet verdenspolitikkens fortvilte knute og atombombenes trusel. Islam kan skape red i verden, nir bare dens prinsipper blir prclvd. Vi fikk si here hvor fullkommen denne freden allerede var blitt i de kommunistiske landene. Men propagandaen ble ikke serlig vel mottatt. Den underlig sammensatte forsamlingen hadde for det meste kunnet drefte de religiclse problemene bide i forholdet islam og andre religioner og enkelte motsetninger innen islam noksi rolig og saklig. Det knep nir det ble tale om jcldene i Israel. ((Palestinen var representert ph konferansen (og hadde sin plass ved siden av Norway) sikkert som en demonstrasjon av at Staten Israel ikke anerkjennes. Den ble omtalt som en dolk plasert ved islams hjerte. Men sserlig ble det uro om kommunismen. Den russiske delegasjonen som var under trofast, daglig ledelse av landets sendemann - fikk tiltvunget seg et kvarters taletid etter konferansen var offisielt avsluttet og mens banketten som regjeringen

14 spanderte, mitte vente. Da ble drt levert en Moskva-fredsappell under religios kamuflasje-maling. Men ogs5 miten som ble brukt for i skaffe tid ti1 dette, skapte sipass stor motvilje at talens propagandaverdi trolig kom atskillig under null-punktet for forsamlingen som helhet. Mens taleren la ut om hvordan Vestens imperialister hadde utsuget islams land, skrek en student blant tilhnrerne: <<I-Ivem tok friheten fra muslimene i Sentral-Asia?,, Studenten ble for ordens skyld hjulpet ut. Men det fnltes i forsamlingen som om han hadde sagt det forlnsende ord. Disse spredte trekkene fra forhandlingene kan bare antyde situasjonen og noen fi av problemene som ble droftet. Men hva kom. det si ut av det hele? I innbydelsen ti! mntet het det bl. a. at ved i invitere representanter for Vesten ti1 5 vzre sammen med muslimene, hipet en i kuntle rydde bort noen av de misforst5elser med omsyn ti1 is!am son1 gjor seg gjeldende i Vesten. Jeg tror det lyktes, - om ikke alltid etter a.rrang@renes tankc, kanskje. For dct forste: Opphold og reiser i Pakistan var en daglig ipmbaring av velvilje og hjelpsomhet og ahsolutt fri for den motvilje jeg hadde ventet % mete som kristen. Dernest: At den religinse renessanse hadde satt s% sterkt preg ph den del av folket som har kunnskap og makt, var ogsi litt av en overraskelse. Nir det gjaldt de store tanker om islams kultur, frihet og okonomi er jo de formidlet av forskere fra Vesten. Mange hadde nok slukt disse tankene ri og gulpet dem opp igjen bite-vis. Det ville vzre lett argumentere f. eks. mot islam son1 verdensfredens religion, med at koranen sier mye mer enn at det ikke skal vrere tvang i religionsspnrsmil. Fra ct kristent synspunkt kan en kanskjr beklage at det ikke ble gjort. Den inngrodde tro pi at islam er i pakt med alt som er nytt og godt i Vest styrker selvsagt hengivelse~l ti1 denne religionen bide hos ledcrne og hos massen. 155

15 Men politisk sett kan en kanskje vsere glad for disse misforstielsene. Vil ni muslimene gi inn for fred og menneslterettighet og frihet, fir vi glede oss over det, selv nir det gir ut over det som vi synes h~ver med koranen. Kunne ogsi religionsfriheten strekkes ut ti1 i gjelde retten ti1 i g& over fra islam ti1 en annen religion, var det enda bedre. En slik handling er jo gjenstand for d~~dsstraff i koranen og Arabia. Ellers var jo selve konferansen et mektig vitnesbyrd om islams renessanse. Kunne det tenkes at en kristen kirke burde vige noe liknende: Innby representanter fra muslim-land ti1 i overvsere et verdenskirkem~~te, og la dem fi fri reise og talerett? Si fantastisk dristig var det faktisk det muslimene gjorde.