Trygderettigheter og sosiale ytelser

Transkript

1 Trygderettigheter og sosiale ytelser 1

2 PLEIEPENGER 9-10 Trygderettigheter og sosiale ytelser Av Kristin Hansen Lov om folketrygd FORMÅL OG OMFANGAV LOVEN. Folketrygdens formål er å gi stønad ved sykdom, legemsfeil, svangerskap og nedkomst, arbeidsløshet, alderdom, uførhet, dødsfall og tap av forsørger. Enhver som er bosatt i landet er trygdet etter denne lov. Dvs. at alle mennesker har krav på stønader fra folketrygden hvis de går under en av de ovennevnte kriterier. I dette kapitlet om Stønader og ytelser fra Trygde-/og sosialetaten vil det bare bli omhandlet de stønader og ytelser som gjelder vår diagnosegruppe. Det finnes mange ytelser som gis, og ikke alle omhandler vår diagnosegruppe generelt. Dette kapitlet er bygget opp slik at folketrygden blir omhandlet først og deretter sosialetaten. GRUNNSTØNAD 6-3 Grunnstønad er en skattefri stønad trygdekontoret innvilger ved varig sykdom som medfører løpende og nødvendige merutgifter til f.eks: Drift av hjelpemidler, telefonhold/mobiltelefon, fordyret kosthold, salver, fuktighetskrem, slitasje av klær og sengetøy, transportutgifter, herunder drift av bil, (jobb/skole/fritid) eller andre utgifter p.g.a skade, sykdom eller lyte. Det er ingen nedre aldersgrense for grunnstønad. Det er 6 satser som følges når det gjelder tildeling av grunnstønad. HJELPESTØNAD 6-4 Hjelpestønad kan innvilges til dem som trenger ekstra tilsyn eller pleie i hjemmet p.g.a sin sykdom, skade eller lyte. Det er ingen nedre aldersgrense for å få denne stønaden. FORHØYET HJELPESTØNAD 6-5 Forhøyet hjelpestønad ytes til personer under 18 år som har vesentlig større behov for tilsyn og pleie enn det som hjelpestønad etter 6-4 dekker. Momenter som vektlegges når det skal tildeles hjelpestønad er at personen må ha betydelig pleiebehov, særskilt tilsynsbehov og/eller særskilt opplærings- eller behandlingsbehov. Pleieren hindres i utførelsen av nødvendige, daglige gjøremål og at det påvirker familiens øvrig aktiviteter. Ved tildeling av forhøyet hjelpestønad bør det utarbeides en sosialrapport. Man kan da be trygdekontoret om at habiliteringstjenesten skal utarbeide denne rapporten. OMSORGSPENGER 9-5 Utbetales til arbeidstaker med sykt barn. Under innleggelse i sykehus regnes foreldrenes nærvær som nødvendig. Omsorgspenger gis til og med det året barnet er 16 når det er kronisk sykt eller funksjonshemmet (ellers 12 år). Utvidet rett til omsorgspenger må søkes på eget skjema til trygdekontoret. Det utbetales omsorgspenger for funksjonshemmede barn i opptil 20 dager for hver av foreldrene (40 dager for enslige forsørgere). Ordinært er det 10 dager ved 1-2 barn og 15 dager hvis man har mer enn 2 barn. 2

3 Pleiepenger etter denne paragraf kan gis når barnet ikke er alvorlig sykt, men har behov for pleie. Denne paragrafen er til stor hjelp når barnet er hjemme etter utskrivning fra sykehus. Pleiepenger etter 9-10 kan brukes så lenge det er behov og opp til det funksjonshemmede barnet er 16 år (ordinært 12 år). Det er kun en av foreldrene som får disse pengene. PLEIEPENGER 9-11 Pleiepenger etter denne paragrafen gis når barnet er alvorlig sykt eller døende. Dette gjelder begge foreldrene og kan gis enten barnet er på sykehus eller hjemme. Det er ingen begrensning i tid ved denne paragrafen, og den gis så lenge det er behov. Det er heller ingen reduksjon til 65% etter ett år som var tidligere! Legeattest fra behandlende helseinstitusjon må fremlegges. OPPLÆRINGSPENGER 9-13 Opplæringspenger gis til den som har omsorg for et langvarig sykt eller funksjonshemmet barn, når det er behov for opplæring. Opplæringen kan skje på helseinstitusjon eller et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Dette gjelder selv om barnet er fylt 18 år, og gis så lenge det er nødvendig for det enkelte barn. Selvstendige næringsdrivende som tidligere ikke fikk støtte de første 14 dagene, får nå støtte fra 1. dag. SYKEPENGER Retten til sykepenger er betinget av at den trygdede er helt arbeidsufør og at funksjonsnedsettelsen klart skyldes sykdom.arbeidsuførhet som skyldes sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer gir ikke rett til sykepenger. For å få rett til sykepenger må arbeidstakeren ha vært ansatt hos vedkommende arbeidsgiver i minst to uker før arbeidsuførheten oppsto. Egenandeler Alle som er med i folketrygden, får gratis opphold, behandling og legemidler når de ligger på sykehus. Ved poliklinisk behandling på et sykehus og ved behandling utenfor sykehus må pasienten imidlertid betale en egenandel, som skal føres på et kvitteringskort for egenandeler. Ordningen med egenandel gjelder behandling hos lege og psykolog. Den gjelder også legemidler på blå resept og reiseutgifter i forbindelse med undersøkelse og behandling. For barn under sju år betales det ikke egenandel Kvitteringskort for egenandeler får man på trygdekontorene. Noen undersøkelser og behandlingsformer er unntatt fra reglene om egenandel. Det gjelder blant annet nødvendige undersøkelser i forbindelse med svangerskap.. Minstepensjonister er fra 1.januar 2003 fritatt for betaling av egenandel for medisiner på blå resept. Frikort Stortinget fastsetter hvert år et tak for hvor mye man skal betale i egenandeler. Når man har betalt egenandeler for dette beløpet, får man et frikort på trygdekontoret. Med frikort slipper man å betale egenandeler resten av året. Egenandelene for barn under 16 år blir lagt sammen med egenandelene for den ene av foreldrene. Når summen av disse egenandelene når utgiftstaket, får både barnet og den voksne rett til frikort. YTELSER UNDER MEDISINSK REHABI- LITERING Rett til stønad har trygdet som oppholder seg i landet og som har vært trygdet i minst 3 år umiddelbart før krav om stønad settes fram, eller som har vært trygdet i minst 1 år umiddelbart før kravet settes fram og herunder har vært fysisk og psykisk i stand til å utøve et normalt erverv i minst 1år. Dersom man har benyttet retten til sykepenger fullt ut eller har vært syk i et helt år og er fremdeles under aktiv behandling for å bedre arbeidsevnen, kan man få rehabiliteringspenger. Disse blir vanligvis ikke gitt lenger enn i 52 uker. Rehabiliteringspengene ytes bare for den tid en trygdet er under aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen. YTELSER UNDER YRKESMESSIGATT- FØRING 3

4 P.g.a. sykdom, skade eller lyte fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt. Fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket. Alder 19 til 67 år Størrelse - tilsvarende uføretrygd Grunnbeløp + tilleggsytelse ( opptjente poeng) + ektefelletillegg STØNADSTYPER Attføringspenger - til livsopphold Attføringsstønad til: Godkjent attføringsinstitusjon - skole, kurs, bedrift Skolemateriell (bøker, undervisningsmateriell, skolepenger, eksamensgebyr) Fadderordning - stønad til fadder/praktisk hjelp Arbeidstreningsplass (inntil 3 måneder) Daglige reiseutgifter Hjemreiser(4pr.år,har barn under 10 år-8 per år). Boutgifter,flytting Man kan også få økonomisk stønad til pass av barn mens man går på attføringsstønad. ULIKE TILTAK Arbeidsmarkedsbedrift Arbeidsforberedende trening Arbeidssamvirke Sysselsettingstiltak i offentlig virksomhet Lønnstilskudd Skole/kurs Bedriftsintern attføring Arbeid med bistand (støttekontakt, praktisk hjelp) SAKSBEHANDLING/ADMINISTRASJON Trygdekontoret vurderer om en fyller vilkårene for rett til ytelse til yrkesmessig attføring Arbeidsmarkedsetaten fatter vedtak om attføringspenger etter ftrl. 5 b-7 Har ansvaret for utforming og iverksettelse av de nødvendige og hensiktsmessige attføringstiltak Utarbeide attføringsplan og oppfølging av den enkelte. ATTFØRINGSPLANEN Arbeidskontor i samarbeid med bruker utarbeider denne Innhold: Mål og eventuelt delmål, tiltak og tidsplan. Oppfølgingsprosedyre Skal være nødvendig og hensiktsmessig ATTFØRINGSYTELSER I ventetid Under attføringsopplegg I ventetid under attføringsopplegg I ventetid etter attføring opplegg (før arbeid) inntil 3 måneder UFØREPENSJON Den som er mellom 16 og 67 år og som har mistet minst halvparten av arbeidsevnen sin på grunn av sykdom, skade eller lyte har rett til uførepensjon. Uførepensjonen består av en grunnpensjon og en tilleggspensjon som blir regnet ut på samme måte som ved alderspensjon. Det blir også gitt særtillegg og forsørgertillegg som ved alderspensjon. Tilleggspensjonen til uførepensjonister regnes på grunnlag av godskrevet trygdetid og pensjonspoeng i tiden frem til det året pensjonisten fyller 66 år. De framtidige pensjonspoengene fastsettes på grunnlag av inntekten før pensjonisten ble ufør. Den som er født ufør eller blir ufør før fylte 24 år, er garantert en særskilt tilleggspensjon. Ved delvis uførhet blir pensjonen tilsvarende redusert. Det vil si at det er fullt mulig å arbeide 50% og så motta uføretrygd i tillegg. Da vil man få utbetalt lønn fra arbeidsgiver den tiden man er på arbeidsplassen, og så vil man motta uføretrygd for resten av de 50%. Ytterligere spørsmål kan rettes til lokale trygdekontor. Man kan tjene inntil 1G ved siden av uføretrygden, men ikke det første år etter at man har har fått innvilget uføretrygden. Det er Stortinget som fastsetter reglene om hvor mye man kan tjene ved siden av å motta andre ytelser og man bør ta kontakt med lokalt trygdekontor hvis man er usikker på beløp og ordning. STØNAD TIL BIL Det kan ytes stønad til bil for funksjonshemmede som har varige forflytningsvansker. Stønad til anskaffelse av bil ytes : for å gjøre det mulig å reise til og fra arbeid eller opplæringssted for å utføre sin funksjon som hjemmearbeidende for å hindre eller bryte en isolert tilværelse for å avlaste familier hvor funksjonshemningen fører til en særlig stor pleiebyrde og en derved kan bidra til å hindre innleggelse i institusjon. 4

5 Stønaden er økonomisk behovsprøvd. Familiens antatte inntekt ved statsskatteligningen legges til grunn for utregningen. Det gjøres fradrag når en forsørger ektefelle eller barn. Regelverket for tilskudd og lån knyttet til bil er omfattende og komplisert. Det er regler for hvilke biltyper du kan få tilskudd til, regler for anskaffelse av spesialutstyr og ombygging av bilen og for reparasjoner. Hvilken type bil ytes det tilskudd til? Tidligere trygdefinansiert bil som egner seg for resirkulering Ny bil, dersom det ikke finnes hensiktsmessig resirkulerbar bil. Annen bruktbil, dersom det gir en mer hensiktsmessig totalløsning. Vilkår for gjenskaffelse Må fylle kravene og bilen må være brukt i minst 11 år (regel fra 1.jan 03) etter at den trygdede anskaffet bilen Ved resirkulert bil; brukstiden regnes fra det tidspunkt bilen første gang ble finansiert av trygden. Ved endring av den trygdedes helsetilstand; stønad til gjenanskaffelse kan ytes selv om vilkåret om brukstid ikke er oppfylt. Lån og garanti for lån til kjøp av bil Med en årsinntekt som ikke overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp, ytes et rente- og avdragsfritt lån til kjøp av bil. 0-3G 100% lån 3-3½G 80%lån 3½-4G 70%lån 4-4½G 60%lån 4½-5G 50%lån 5-5½G 40%lån 5½-6G 20%lån Forsørger den trygdede ektefelle og/eller barn under 18 år, skal det gjøres et fradrag i inntekten med¼gprperson. Den som har en antatt årsinntekt på mer enn 1 G anses i denne sammenheng som selvforsørget. Dersom ektefellen har en antatt inntekt som overstiger 1 G, legges overskytende inntekt til søkerens inntekt ved beregning av lånets størrelse. Har ektefellen bil som er nødvendig i tillegg til den trygdedes bil, skal likevel bare halvparten av 5 ektefellens samlede inntekt legges til grunn. TILSKUDD/LÅN TIL SPESIALUTSTYR OG OMBYGGINGAV BIL Til en trygdet som pga. sykdom, skade eller lyte ikke kan kjøre bil uten installasjon av spesialutstyr eller ombygging, kan det ytes tilskudd til full dekning av nødvendige utgifter til dette, uten behovsprøving. Den som fyller vilkårene, kan også ytes tilskudd til full dekning av nødvendige utgifter til annet spesialutstyr, dersom dette anses nødvendig av hensyn til den trygdedes helsetilstand. Tilskudd til kjøp og installasjon av mobiltelefon eller differensialsperre ytes med 90% av kostende, ved antatt årsinntekt inntil 6 G. Ved inntekt over 6 G ytes tilskudd med 70% av kostende. Spesialutstyr etter denne bestemmelsen omfatter ikke utstyr som kan leveres som standard ekstrautstyr fra fabrikk. TILSKUDD TIL KJØREOPPLÆRING Når vilkårene for stønad til kjøp av bil er oppfylt, kan det ytes tilskudd til nødvendig kjøreopplæring. Tilskuddet beregnes på samme måte som prosentsatsene for rente og avdragsfritt lån. Dersom kjøreopplæringen må foregå ved bruk av den trygdedes egen bil, kan det ytes tilskudd til full dekning av utgifter til installasjon og demontering av ekstra pedalsett for kjørelærer. TILSKUDD TIL REPARASJONER Det kan ytes tilskudd til dekning av utgifter til reparasjon av spesialutstyr i bil dersom utstyret er innvilget via folketrygden. Det kan ytes tilskudd av utgiftene uten økonomisk behovsprøving. Vanlig vedlikehold og servicekostnader ved bilhold er man ansvarlig for å dekke selv. Får man innvilget bil via Folketrygden er det vanlig å få grunnstønad for å dekke utgifter til dette transportbehov samtidig. FYSIOTERAPI Barn inntil 7 år får gratis fysikalsk behandling. Voksne med funksjonshemninger har også rett til gratis behandling. En kan få inntil 40 behandlinger etter henvisning

6 fra lege. I tillegg kan en få ytterligere godtgjørelse for inntil 40 behandlinger etter henvisning fra spesialist. Utover disse 80 behandlingene kan det ytes godtgjørelse for inntil 40 gruppebehandlinger i basseng pr. år, etter henvisning fra spesialist i allmennmedisin eller spesialist i vedkommende sykdoms fagfelt. ORTOPEDISKE SKO Det ytes fast stønad pr på kr 1300,- pr. par spesialsko. (gjelder for både pris på sko samt pris på tilpassning).kostnad utover dette pr. par må man betale selv. Det er mulig å få stønad til flere par sko i året. Grunnmønster klær Grunnmønster er et grunnris av kroppens former. Personer (barn og voksne) som har problemer med å bruke konfeksjonssydd tøy kan søke om å dekket grunnmønster samt søm av tøy på inntill 1/10 av grunnbeløpet årlig. Skjev rygg, store forskjeller i beinlengde samt det at man sitter i rullestol kan være argumenter for å få innvilget grunnmønster samt søm. Man søker trygdekontoret om ytelsen og kan få mer informasjon om ordningen her. TEKNISKE HJELPEMIDLER Folketrygden yter stønad til hjelpemidler som avhjelper en funksjonshemning, og som er nødvendige og hensiktsmessige for at en skal kunne klare å løse praktiske problemer i dagliglivet eller kunne få pleie hjemme. Søknad om tekniske hjelpemidler skal gå gjennom trygdekontoret. Saksbehandlere på trygdekontoret og sosialkontoret kan hjelpe til med å fylle ut søknadspapirene. Ergoterapeut, fysioterapeut, konsulent for funksjonshemmede, primærlege eller eventuelt andre fagpersoner skal begrunne en søknad om tekniske hjelpemidler. Hjelpemidler til trening og stimulering. Det er mulig å få tildelt hjelpemidler når dette er nødvendig og hensiktsmessig i forbindelse med trening, stimulering, aktivisering og behandling. Men merk at hjelpemidler til dette kun kan innvilges til barn og unge før de fyller 18 år. Datautstyr Datautstyr er en type tekniske hjelpemidler som er blitt mer og mer aktuelt for mange. For å få stønad til datatekniske hjelpemidler må hjelpemidlene være hensiktsmessige og nødvendige for å kunne gjennomføre utdanning på tilnærmet normal utdanningstid, eller for å få utført arbeid tilfredsstillende og derved nødvendig for å få eller beholde en jobb. Det går også an å få innvilget datatekniske hjelpemidler som kan løse praktiske problemer i dagliglivet som skyldes funksjonshemningen. De kan blant annet innvilges til barn og ungdom og voksne som pga. alvorlig funksjonshemning er sterkt hemmet i sine muligheter for normal stimulering og aktivisering. Det kan i spesielle tilfeller også innvilges modem og bruk av internetttilkobling særlig hvis man er svært isolert fra omverden og har dårlig sosialt nettverk. LOV OM SOSIALE TJENESTER Formålet med denne loven er å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. 3-2 Sosialtjenestens særskilte ansvar for samordning, initiativ, og påvirkning av det samlede tjenestetilbud Avlastningstiltak Avlastning er et forebyggende tiltak i familier med kronisk syke barn eller voksne. Tiltaket er ment å gi pårørende omsorgspersoner mulighet til ferie og mulighet til å delta i vanlige samfunnsaktiviteter. Tilbudet er ulikt fra kommune til kommune. Måten hjelpen gis på varierer fra å yte direkte avlastningspenger slik at omsorgspersonene selv kan lønne en avlaster, og til at faste avlastere ansettes av kommunen. Formålet er: Hindre utmattelse hos omsorgsgivere Gi pårørende nødvendig og regelmessig fritid og ferie Både den som mottar og gir omsorg må være med i utforming av tilbudet Muligeløsninger: Omsorgsperson frigjøres ved at andre overtar omsorgen i hjemmet Avlastning i private hjem 6

7 I særskilte kommunale tiltak som gruppeavlastning i helger og ferier. Støttekontakter Mange mennesker med funksjonshemning har nytte av å få opprettet en støttekontakt. Støttekontaktens viktigste oppgave vil som oftest være å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid på egne premisser. Søknad om å få støttekontakt må begrunnes med brukerens sosiale behov for dette. Kommunen er ikke lovmessig forpliktet til å innvilge støttekontakt, derfor vil tilbudet variere. Som oftest er den som blir ansatt som støttekontakt en ufaglært person. Dette er altså ingen skal ytelse, men opp til kommunens økonomi Omsorgslønn Lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid Lønn som hjemmehjelp (anbefalt) ikke ubetinget rett. Kommunen står fritt til å vurdere omfanget av hjelpen: -ut fra kommunens økonomi -ut fra andre mulige tilbud om tiltak/hjelp Ved særlig tyngende omsorgsoppgaver skal sosialtjenesten fatte vedtak om forventet bistand kommunen kan gi fremover. Boliger til vanskeligstilte Praktisk bistand og opplæring (hjemmehjelp og husmorvikar) Hjelp til etablering i egen bolig - innbo og utstyr Hjelp til livsopphold, boutgifter, tannbehandling osv. FLYTTE FOR SEG SELV Hver kommune har en egen boligetat. Dette er Husbankens forlengede arm i kommunen. Bostøtte: En behovsprøvet statlig støtteordning, som innebærer hjelp til personer med boliger i borettslag eller som har lån i Husbanken. Boliglån/botilskudd: Dette er behovsprøvede lån og tilskuddsordninger for kjøp, fornyelse eller tilpasning av boliger, der dette er nødvendig pga. funksjonshemning. Det kan også gis lån til garasje, dersom det er dokumentert at det er behov for bil. Husbankens utbedringstilskudd Ikke engangssum. Man må søke kommunen der man bor om tilskuddet. Noen kommuner har søknadsfrist en gang i året, andre har flere søknadsfrister og enkelte behandler søknadene ettersom de kommer inn og det er penger i kassa. Pengene kan brukes til generell utbedring av bolig og spesialtilpassing pga funksjonshemming. Ordningen er behovsprøvd, og familiens samlede økonomi vil bli lagt til grunn. Man kan kombinere utbedringstilskudd sammen med et kommunalt utbedringslån. Dette vil en få hjelp og veiledning rundt i de ulike kommuner. Det er ofte et boligkontor som forvalter tjenesten, men også noen sosialkontor kan ha ansvar for for tilskuddsordningen. Husbankens utbedringslån type 1 og 2 Etableringslån Etableringstilskudd Kjøpslån Utbedringslån/tilskudd Bostøtte I sosialtjenesteloven står det: Det skal skaffe boliger til vanskeligstilte Det skal skaffe praktisk bistand og opplæring som hjemmehjelp og husmorvikar Det skal hjelpes til med etableringen av egen bolig med innbo og utstyr Og det skal bidras til livsopphold, boutgifter, tannbehandling osv. Disse ytelsene gis etter skjønn og etter lov. PARKERINGSTILLATELSE I alle kommuner er det avsatt egne parkeringsplasser for personer med funksjonshemninger. Det er et eget skjema for å søke om parkeringstillatelse til å bruke disse plassene. 7

8 Skjemaet fås ved å henvende seg til sosialkontoret, teknisk etat eller trafikketaten i kommunen. Vilkår for å få parkeringstillatelse er at bilføreren ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg langt - og at dette skaper problemer i forhold til bosted, arbeid eller andre viktige aktiviteter. Det er også mulig å få parkeringstillatelse dersom en har passasjerer som trenger konstant tilsyn og har omfattende forflytningsvansker. Dette gjelder også for organisasjon, institusjon eller lignende som disponerer spesialinnredet kjøretøy som stadig foretar transport av forflytningshemmede med liten gangevne og særlige behov for parkeringslettelse Reglene åpner også for en mulighet til å bruke skjønn, ved at det kan gis parkeringstillatelse ut fra en samlet vurdering av situasjonen. TT-KORT Transporttjenesten er et tilbud for funksjonshemmede og eldre. De som har vanskeligheter med å bevege seg, kan henvende seg til fylkeskommunen der man bor (TT-kontoret eller lokalt trygdekontor). Da vil man få utdelt et kort, eller et visst antall kjørebonger med fastsatt pris pr. bong som brukes når man skal ut og kjøre taxi. Ordningen vil variere og administreres ulikt i de forskjellige fylker. Dette må også sjekkes gjennom trygdekontoret man tilhører. Det er enkelte kriterier som stilles for å få innvilget TT-kort, og det er blant annet at man må ha store vanskeligheter med å bevege seg eller man har vanskeligheter med å benytte seg av offentlig transport. Er det noe den enkelte lurer på, som ikke er tatt med her, kan dere kontakte deres lokale trygdekontor eller sosialkontor med spørsmål om ytelser, stønader eller andre mulige ordninger. «Rettigheter for barn med funksjonshemning» utgitt av Rådet for funksjonshemmede Hvor kan man innhente inforasjon? Trygdekontor Annen aktuell litteratur: Lov om Folketrygd 8

9 Ledsagerbevis For mange av oss med en bevegelseshemming kan det føles problematisk å dra ut på vanlige fritidsaktiviteter som; kino, teater, fotballkamp, etc. En mulighet er å få med seg en ledsager. Men da dobles jo følgelig prisen på den aktiviteten man ønsker å delta på. Ledsagerbevis er en ordning som er på vei til å bli aktuelt i de fleste kommuner. Dette skjer dog på kommunalt initiativ så det kan være forskjeller på søknadsprosess og bruksområder. Ledsagerbeviset må det søkes om, men det vil variere fra kommune til kommune hvor omfattende dokumentasjon som kreves for å grunngi behovet. Ordningen administreres som oftest under kulturetaten eller helse- og sosialetaten i kommunen, men ordningen kan også være underlagt andre etater. Som hovedregel så gir ledsagerbeviset ledsageren fri adgang til de stedene og arrangementene som aksepterer ordningen. Den funksjonshemmede som er eieren av beviset/kortet, betaler selv gjeldende inngangspris. Men for eksempel i kollektivtrafikken kan det forekomme at bruker og ledsager belastes med halv pris hver. Ledsagerbeviset skal gjelde i hele landet der arrangører, transportselskap eller institusjoner som krever inngangspenger har akseptert ordningen. Det kan være lurt å undersøke på forhånd hvor du kan benytte beviset, da det ikke nødvendigvis har de samme bruksområdene i hver kommune. Det er utarbeidet en felles mal for ledsagerbeviset (nynorsk følgjekortet) som du finner på rådets internettsider. Beviset har også en del bruksområder på fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. Her er noen eksempler på bruksområder på det riksdekkende plan: Norges idrettsforbunds arrangementer Riksteateret Rikskonsertene Riksfergene NSB/tog, 50 % for den funksjonshemmede, 50 % for ledsager på full pris. Norlandia-hotellene, ledsager gratis i dobbeltrom med frokost Asbjørn Gilje 9

10 Hva vil det si å ha personlig assistanse (PA)? Av Kristin Edwardsen PAer en alternativ hjelpeordning kommunen kan tilby på lik linje med hjemmehjelp og hjemmesykepleie og støttekontakt. PA-ordningen skal erstatte eller utfylle disse andre tjenestene. Noen søker på PA istedenfor hjemmehjelp og hjemmesykepleie, mens andre søker på en kombinasjon av hjemmesykepleie og personlig assistanse. Ordningen skal fungere slik at du får tildelt et visst antall timer PAut fra en søknad. Du kan da selv forvalte disse timene slik du ønsker og trenger per uke, om du vil ha hjelp på dagtid eller kveldstid, spare en uke og bruke flere timer uken etterpå og så videre. Brukerstyrt personlig assistent er ment som en mer fleksibel hjelpeordning hvor brukeren (du) er i sentrum og hvor det er du som skal bestemme hvem som skal jobbe for deg og når. Det er en ordning for varig funksjonshemmede med omfattende behov for hjelp i og utenfor egen bolig. Tanken bak er at selv om du er funksjonshemmet, behøver du ikke være avhengig av kommunens rutiner for hjemmehjelp eller sykepleie for å få hverdagen til å gå rundt. Du kan slippe klientrollen og regimet til fagpersoner med egne målsettinger for hvordan du skal fungere. Du kan styre livet ditt selv, hvis du har en personlig assistent som kan gi deg nødvendig hjelp. Og hva som er nødvendig, kan være ditt eget valg. Personlig assistanse er en alternativ hjelpeordning til tradisjonell hjemmehjelp og hjemmesykepleie for mennesker med omfattende og komplekst hjelpebehov. Hensikten med personlig assistanse er blant annet å øke fleksibilitet og gi større selvbestemmelse for bruker. Slik er tankene bak ordningen Brukerstyrt personlig assistanse (BPA), inspirert av den amerikanske Independent Living-bevegelsen fra 1970-tallet. Det heter seg i lovverket at tjenestebehovet er av en så omfattende eller spesiell karakter at det ikke dekkes eller vanskelig kan dekkes via de tradisjonelle omsorgstjenester. Ordningen kan organiseres på tre måter ut fra personens muligheter og målsetninger. 1. I den ene formen av ordningen ansetter brukeren selv sine assistenter og har arbeidsgiver- og arbeidslederrollen. Dette er den mest krevende varianten spesielt for mennesker som ikke selv har vært noe særlig aktive innenfor arbeidslivet. Dette fordi det å ha det fulle og hele ansvaret som arbeidsgiver for en eller ofte flere assistenter er vanskelig nok i seg selv og det er mye å sette seg inn i. 2. Ordningen kan også organiseres slik at kommunen har arbeidsgiverrollen og brukeren arbeidslederrollen. De ansatte er da engasjert gjennom kommunen og det er med kommunen de først og fremst har kontrakt. Da er det sosialkontoret som tar seg av dette med ansettelser, utregning av feriepenger, opplæring med mer. 3. Den tredje måten å organisere ordningen på er den jeg har selv og derfor kjenner best til. Da er det brukeren som er arbeidsleder mens det er et andelslag (et organisert fellesskap av brukere som trenger personlig assistanse), Uloba, som tar seg av mange av de administrative delene av å være arbeidsgiver. Fra år 2000 er ordningen med brukerstyrt personlig assistanse hjemlet i Lov om sosiale tjenester under paragraf 4-2. Dette betyr at en kan ønske seg brukerstyrt personlig assistanse som tjeneste fra kommunen, og at den enkelte kom- 10

11 mune plikter å ha brukerstyrt personlig assistanse som en del av sitt tjenestetilbud. Opplysninger om ordningen og søknadsopplysninger fåes ved henvendelse til pleie- og omsorgskontoret. Mange av dere kjenner meg sikkert. Jeg har ryggmargsbrokk og hydrocephalus og er rullestolbruker. Min hydrocephalus arter seg i form av noe synsforstyrrelser (har lite dybdesyn), hukommelsesvansker og sist, men ikke minst, dårlig retningssans. Jeg skal fortelle litt om hvordan det har vært for meg å ha personlig assistent. Jeg fikk personlig assistent i Jeg bruker assistentene mine både innenfor og utenfor husets fire vegger. Bruker assistenten min til hjelp til husarbeid, hjelp for å gjøre ærender i byen og til sekretærarbeid. Jeg bruker også personlig assistent for å tilrettelegge min fysiske skolesituasjon, dvs kopiere opp i stor størrelse fra bøker som jeg vil lese, lese bøker inn på bånd, finne ting i biblioteket, etc. Ved å få hjelp til å utføre de tingene som jeg ikke klarer eller som jeg bruker unødvendig lang tid på å få gjort, åpner det seg mange muligheter for meg å få til ting jeg ellers ikke hadde klart. Da får man overskudd til andre ting. Mine synsproblemer og kognitive vansker gjør for eksempel at det er vanskelig for meg å holde styr på masse papirer. Bruker lang tid på å lese post, fylle ut skjemaer, sende ting av gårde og arkivere. Det at jeg har en assistent som kan hjelpe meg med å lese post og andre ting jeg trenger å lese igjennom, så får jeg oversikt over ting jeg ellers hadde strevd uforholdsmessig mye med å få gjort. Jeg kan sammen med min assistent lage systemer i papirene som gjør at jeg neste gang husker hvor de er. Min assistent vet også hvor viktige papirer er, slik at om jeg en dag har en søknad jeg må skrive innen en frist, og den fristen er i morgen, så kan jeg gjøre det selv om jeg både har veldig vondt i hodet og husker dårlig. Det at jeg har valgt assistenten selv, gjør at jeg også kan be henne eller han gjøre ting som jeg kanskje ville syns det var flaut å be for eksempel en venninne eller foreldrene mine om.av og til når min hydrocephalus er på vei til å bli ille eller har vært vondt i flere uker, så mister jeg helt min ordenssans, og det ser helt forferdelig ut hjemme. Får også problemer med å huske ting jeg skal gjøre og for eksempel timeplanen for neste uke. Rett og slett fordi da har jeg mindre krefter og jeg velger å bruke de få kreftene jeg har på andre ting. Da er det godt å ha en assistent som vet at jeg av og til har det sånn, at det ikke er vondt ment og at ja, nå trenger jeg faktisk hjelp til å rydde ting jeg klarer selv til vanlig. Og guri så deilig det er å få litt orden igjen, og faktisk finne ting rundt meg.assistenten rydder da kun i de tingene jeg vil, og skal ikke ha en masse meninger om ting jeg ikke vil hun skal ha meninger om. Når j eg hadde hjemmehjelp måtte jeg svare på masse spørsmål og forklare i det vide og brede om min situasjon til mange nye hver måned. Om jeg en gang har lyst å dra vekk på en helgetur, kan j eg spare timer i noen uker i forveien, ved da å bare få assistenten til å gjøre helt nødvendige ting. Så kan jeg ta assistenten «under armen» og bare reise. En herlig og befriende følelse. Det er viktig å bli enig med sin assistent hvor lenge turen skal være, hvor man skal bo og hvilke oppgaver assistenten skal ha på turen. Og ikke minst når på turen assistenten er «på jobb» og når assistenten har fri og kan gjøre sine egne ting. 11

12 Ledsagerbevis For mange av oss med en bevegelseshemming kan det føles problematisk å dra ut på vanlige fritidsaktiviteter som; kino, teater, fotballkamp, etc. En mulighet er å få med seg en ledsager. Men da dobles jo følgelig prisen på den aktiviteten man ønsker å delta på. Ledsagerbevis er en ordning som er på vei til å bli aktuelt i de fleste kommuner. Dette skjer dog på kommunalt initiativ så det kan være forskjeller på søknadsprosess og bruksområder. Ledsagerbeviset må det søkes om, men det vil variere fra kommune til kommune hvor omfattende dokumentasjon som kreves for å grunngi behovet. Ordningen administreres som oftest under kulturetaten eller helse- og sosialetaten i kommunen, men ordningen kan også være underlagt andre etater. Som hovedregel så gir ledsagerbeviset ledsageren fri adgang til de stedene og arrangementene som aksepterer ordningen. Den funksjonshemmede som er eieren av beviset/kortet, betaler selv gjeldende inngangspris. Men for eksempel i kollektivtrafikken kan det forekomme at bruker og ledsager belastes med halv pris hver. Ledsagerbeviset skal gjelde i hele landet der arrangører, transportselskap eller institusjoner som krever inngangspenger har akseptert ordningen. Det kan være lurt å undersøke på forhånd hvor du kan benytte beviset, da det ikke nødvendigvis har de samme bruksområdene i hver kommune. Beviset har også en del bruksområder på fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. Her er noen eksempler på bruksområder på det riksdekkende plan: Norges idrettsforbunds arrangementer Riksteateret Rikskonsertene 12 Riksfergene NSB/tog, 50 % for den funksjonshemmede, 50 % for ledsager på full pris. Norlandia-hotellene, ledsager gratis i dobbeltrom med frokost Asbjørn Gilje Det er utarbeidet en felles mal for ledsagerbeviset (nynorsk følgjekortet) som du finner på rådets internettsider. Personlig assistent Av Kristin Edwardsen PAer en alternativ hjelpeordning kommunen kan tilby på lik linje med hjemmehjelp og hjemmesykepleie og støttekontakt. PA-ordningen skal erstatte eller utfylle disse andre tjenestene. Noen søker på PAistedenfor hjemmehjelp og hjemmesykepleie, mens andre søker på en kombinasjon av hjemmesykepleie og personlig assistanse. Ordningen skal fungere slik at du får tildelt et visst antall timer PAut fra en søknad. Du kan da selv forvalte disse timene slik du ønsker og trenger per uke, om du vil ha hjelp på dagtid eller kveldstid, spare en uke og bruke flere timer uken etterpå og så videre. Brukerstyrt personlig assistent er ment som en mer fleksibel hjelpeordning hvor brukeren (du) er i sentrum og hvor det er du som skal bestemme hvem som skal jobbe for deg og når. Det er en ordning for varig funksjonshemmede med omfattende behov for hjelp i og utenfor egen bolig. Tanken bak er at selv om du er funksjonshemmet, behøver du ikke være avhengig av kommunens rutiner for hjemmehjelp eller sykepleie for å få hverdagen til å gå rundt. Du kan slippe klientrollen og regimet til fagpersoner med egne målsettinger for hvordan du skal fungere. Du kan styre livet ditt selv, hvis du har en personlig assistent som kan gi

13 deg nødvendig hjelp. Og hva som er nødvendig, kan være ditt eget valg. Personlig assistanse er en alternativ hjelpeordning til tradisjonell hjemmehjelp og hjemmesykepleie for mennesker med omfattende og komplekst hjelpebehov. Hensikten med personlig assistanse er blant annet å øke fleksibilitet og gi større selvbestemmelse for bruker. Slik er tankene bak ordningen Brukerstyrt personlig assistanse (BPA), inspirert av den amerikanske Independent Living-bevegelsen fra 1970-tallet. Det heter seg i lovverket at tjenestebehovet er av en så omfattende eller spesiell karakter at det ikke dekkes eller vanskelig kan dekkes via de tradisjonelle omsorgstjenester. Ordningen kan organiseres på tre måter ut fra personens muligheter og målsetninger. 1. I den ene formen av ordningen ansetter brukeren selv sine assistenter og har arbeidsgiver- og arbeidslederrollen. Dette er den mest krevende varianten spesielt for mennesker som ikke selv har vært noe særlig aktive innenfor arbeidslivet. Dette fordi det å ha det fulle og hele ansvaret som arbeidsgiver for en eller ofte flere assistenter er vanskelig nok i seg selv og det er mye å sette seg inni. 2. Ordningen kan også organiseres slik at kommunen har arbeidsgiverrollen og brukeren arbeidslederrollen. De ansatte er da engasjert gjennom kommunen og det er med kommunen de først og fremst har kontrakt. Da er det sosialkontoret som tar seg av dette med ansettelser, utregning av feriepenger, opplæring med mer. 3. Den tredje måten å organisere ordningen på er den jeg har selv og derfor kjenner best til. Da er det brukeren som er arbeidsleder mens det er et andelslag (et organisert fellesskap av brukere som trenger personlig assistanse), Uloba, som tar seg av mange av de administrative delene av å være arbeidsgiver. Fra år 2000 er ordningen med brukerstyrt personlig assistanse hjemlet i Lov om sosiale tjenester under paragraf 4-2. Dette betyr at en kan ønske seg brukerstyrt personlig assistanse som tjeneste fra kommunen, og at den enkelte kommune plikter å ha brukerstyrt personlig assistanse som en del av sitt tjenestetilbud. Opplysninger om ordningen og søknadsopplysninger fåes ved henvendelse til pleie- og omsorgskontoret. Mange av dere kjenner meg sikkert. Jeg har ryggmargsbrokk og hydrocephalus og er rullestolbruker. Min hydrocephalus arter seg i form av noe synsforstyrrelser (har lite dybdesyn), hukommelsesvansker og sist, men ikke minst, dårlig retningssans. Jeg skal fortelle litt om hvordan det har vært for meg å ha personlig assistent. Jeg fikk personlig assistent i Jeg bruker assistentene mine både innenfor og utenfor husets fire vegger. Bruker assistenten min til hjelp til husarbeid, hjelp for å gjøre ærender i byen og til sekretærarbeid. Jeg bruker også personlig assistent for å tilrettelegge min fysiske skolesituasjon, dvs kopiere opp i stor størrelse fra bøker som jeg vil lese, lese bøker inn på bånd, finne ting i biblioteket, etc. Ved å få hjelp til å utføre de tingene som jeg ikke klarer eller som jeg bruker unødvendig lang tid på å få gjort, åpner det seg mange muligheter for meg å få til ting jeg ellers ikke hadde klart. Da får man overskudd til andre ting. Mine synsproblemer og kognitive vansker gjør for eksempel at det er vanskelig for meg å holde styr på masse papirer. Bruker lang tid på å lese post, fylle ut skjemaer, sende ting av gårde og arkivere. Det at jeg har en assistent som kan hjelpe meg med å lese post og andre ting jeg trenger å lese igjennom, så får jeg oversikt over ting jeg ellers hadde strevd uforholdsmessig mye med å få gjort. Jeg kan sammen med min assistent lage systemer i papirene som gjør at jeg neste gang husker hvor de er. Min assistent vet også hvor viktige papirer er, slik at om jeg en dag har en søknad jeg må skrive innen en frist, og den fristen er i morgen, så kan jeg gjøre det selv om jeg både har veldig vondt i hodet og husker dårlig. 13

14 Det at jeg har valgt assistenten selv, gjør at jeg også kan be henne eller han gjøre ting som jeg kanskje ville syns det var flaut å be for eksempel en venninne eller foreldrene mine om.av og til når min hydrocephalus er på vei til å bli ille eller har vært vondt i flere uker, så mister jeg helt min ordenssans, og det ser helt forferdelig ut hjemme. Får også problemer med å huske ting jeg skal gjøre og for eksempel timeplanen for neste uke. Rett og slett fordi da har jeg mindre krefter og jeg velger å bruke de få kreftene jeg har på andre ting. Da er det godt å ha en assistent som vet at jeg av og til har det sånn, at det ikke er vondt ment og at ja, nå trenger jeg faktisk hjelp til å rydde ting jeg klarer selv til vanlig. Og guri så deilig det er å få litt orden igjen, og faktisk finne ting rundt meg. Assistenten rydder da kun i de tingene jeg vil, og skal ikke ha en masse meninger om ting jeg ikke vil hun skal ha meninger om. Når j eg hadde hjemmehjelp måtte jeg svare på masse spørsmål og forklare i det vide og brede om min situasjon til mange nye hver måned. Om jeg en gang har lyst å dra vekk på en helgetur, kan j eg spare timer i noen uker i forveien, ved da å bare få assistenten til å gjøre helt nødvendige ting. Så kan jeg ta assistenten «under armen» og bare reise. En herlig og befriende følelse. Det er viktig å bli enig med sin assistent hvor lenge turen skal være, hvor man skal bo og hvilke oppgaver assistenten skal ha på turen. Og ikke minst når på turen assistenten er «på jobb» og når assistenten har fri og kan gjøre sine egne ting. 14