Bra! Gjør oss friere!

Transkript

1 Bra! Gjør oss friere! Evaluering av ledsagerbevisordningen i Akershuskommunene Ledsagerbevis Ledsagerbevis aksepteres Akershus fylkeskommune Fylkeskommunalt råd for funksjonshemmede

2 2 Innhold INNHOLD... 2 FORORD BAKGRUNN METODE FOR EVALUERING SKRIFTLIGE INTERVJUER EVALUERINGSSEMINAR HVOR MANGE OG HVEM HAR LEDSAGERBEVIS HVORDAN BRUKES LEDSAGERBEVISENE HVOR OFTE BRUKES LEDSAGERBEVISET INFORMASJON OM ORDNINGEN HVOR AKSEPTERES ORDNINGEN BRUKERNES KOMMENTARER KOMMUNENES KOMMENTARER ORGANISASJONENES KOMMENTARER SAMMENLIKNING MED ROGALAND FORSLAG FRA EVALUERINGSSEMINAR FORSLAG TIL FORBEDRINGER STATENS ROLLE FYLKESKOMMUNENS ROLLE KOMMUNENES ROLLE ORGANISASJONENES ROLLE RETNINGSLINJENE LANDSDEKKENDE NETTVERK VEDLEGG 1 RETNINGSLINJENE VEDLEGG 2 SPØRRESKJEMA TIL BRUKERNE VEDLEGG 3 SPØRRESKJEMA TIL KOMMUNENE VEDLEGG 4 SPØRRESKJEMA TIL ORGANISASJONENE VEDLEGG 5 PROGRAM EVALUERINGSSEMINAR VEDLEGG 6 KOMMENTARER FRA BRUKERNE... 31

3 3 Forord Ledsagerbevis ble gradvis innført i Akershuskommunene i siste halvdel av tallet. I starten tok 4-5 kommuner egne initiativ, utarbeidet egne retningslinjer og egen utforming av selve bevisene. Etter hvert kom Akershus fylkeskommune også inn i bildet, mest som en informatør og koordinator overfor kommunene. Gradvis er ledsagerbevisordningen tatt i bruk i alle kommunene. Det fylkeskommunale rådet for funksjonshemmede i Akershus besluttet å få gjennomført en evaluering av ledsagerbevisordningen i Akershus. Evalueringen har omfattet en brukerundersøkelse med skriftlige intervjuskjemaer, samt spørsmål til kommunene og til organisasjonene. I tillegg ble det 8.mars 2005 avholdt et evalueringsseminar, der kommunene, organisasjonene og noen tilbydere var invitert. Arbeidet har vært fulgt av en referansegruppe, bestående av Tore Andersen, Akershus fylkeskommune (prosjektleder) Tone E. Moseid, Fylkeskommunalt råd for funksjonshemmede (rådets leder) Gerd Myrberg, FFO Akershus har gjennomført undersøkelsen og skrevet denne rapporten, med Finn Aslaksen som prosjektleder og Paal Sørensen som medarbeider. Alle vurderinger og anbefalinger står for konsulentens regning. Oslo,

4 4 1 Bakgrunn Formål Ordningen skal være et virkemiddel for å forebygge isolasjon og derved bidra til økt livskvalitet for den funksjonshemmede. Ordningen med ledsagerbevis omfatter personer med funksjonshemming normalt av minst 2-3 års varighet. Ordningen vedtas og administreres av bostedskommunen, men er gyldig for hele landet de stedene ordningen aksepteres. Funksjonshemming Med funksjonshemming forstås et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av selvstendighet og sosial tilværelse. Ledsager Ledsager er den som til enhver tid bistår den funksjonshemmede for at denne skal kunne oppnå formålet med ordningen. Ledsagerbevis Et ledsagerbevis er et dokument i form av et kort som utstedes til den funksjonshemmede. Ledsagerbeviset skal gi den funksjonshemmedes ledsager fri adgang til offentlige kultur- og fritidsarrangementer samt offentlige transportmidler som den funksjonshemmede ikke ville kunne delta i/nyttiggjøre seg uten bistand. Ledsagerbevis utstedes gratis av søkers bostedskommune. Nedre aldersgrense for søkere er normalt 8 år. Teksten over er hentet fra de statlige retningslinjene for ordningen med ledsagerbevis, og de har vært gjeldende fra Retningslinjene er utarbeidet av Statens råd for funksjonshemmede (SRFF), og de er veiledende. Kommunene oppfordres til å følge dem slik at ordningen blir mest mulig lik over hele landet. Retningslinjene er i sin helhet gjengitt i vedlegg 1. Ordningen med ledsagerbevis ble startet i noen fylker, slik at de statlige retningslinjene var basert på erfaringer fra disse. SRFF opplyser at i 2004 hadde 357 av landets 435 kommuner innført ordningen. Ledsagerbevis ble gradvis innført i Akershuskommunene i siste halvdel av tallet. I starten tok 4-5 kommuner egne initiativ, utarbeidet egne retningslinjer og egen utforming av selve ledsagerbevisene. Etter hvert kom Akershus fylkeskommune også inn i bildet, mest som en informatør og koordinator overfor kommunene, og gradvis er ordningen tatt i bruk i alle kommunene. I Akershus har nå alle 22 kommuner en slik ordning, og det er 1915 personer som i 2005 som har mottatt ledsagerbevis.

5 5 2 Metode for evaluering Evalueringen er gjennomført med bruk av to hovedelementer:! Undersøkelse med skriftlige intervjuer av brukere, kommunene og organisasjonene! Evalueringsseminar, der kommunene, organisasjonene og noen tilbydere var invitert 2.1 Skriftlige intervjuer Intervjuskjema til brukerne ble sendt til 15% av de som har ledsagerbevis, fordelt prosentvis mellom alle kommunene. Skjemaene ble sendt ut av kommunene selv, fordi det bare er kommunene som skal ha navn og adresse til brukerne. Skjemaene ble nummerert fra 1 og videre for hver kommune, dersom det skulle bli behov for å purre på svarene. Det ble sendt ut 322 skjemaer og det kom inn 176 svar. Dette gir en svarprosent på 55%, noe vi har vurdert som nok til å gi et representativt bilde. Det ble derfor ikke behov for purring. På flere av svarene kan ikke antallet summeres til176. Dette skyldes at ikke alle har svart på alle spørsmålene. Spørsmålene i skjemaene er de samme som ble benyttet i en tilsvarende evaluering i Rogaland i 2003, for å kunne sammenlikne resultatene. Spørsmålene er inndelt i fem hovedgrupper:! Data om brukeren! Hvor og til hva beviset brukes! Hvor ofte beviset brukes! Hvordan informasjon om ordningen fungerer! Egne kommentarer Spørreskjema er gjengitt i vedlegg 2. Intervjuskjema til kommunene ble sendt til oppgitte kontaktpersoner for ordningen. Det ble lagt vekt på erfaringene med praktisering av ordningen, blant hvordan bruken av retningslinjene fungerer. Det kom inn svar fra 14 av de 22 kommunene. Skjemaet er gjengitt i vedlegg 3. Intervjuskjema til organisasjonene ble sendt til 60 fylkesvise organisasjoner, distribuert via de to paraplyorganisasjonene FFO Akershus og SAFO Akershus. Det ble lagt vekt på de mer prinsipielle sidene ved ordningene. Bare 6 organisasjoner har svart. Skjemaet er gjengitt i vedlegg Evalueringsseminar Seminaret ble avholdt 8. mars Program og deltakerliste er gjengitt i vedlegg 5. Kommunene, organisasjonene og noen tilbydere var invitert, men på grunn av flere sykdomsforfall var bare 6 av 22 kommuner representert, i tillegg til 13 øvrige deltakere. Det ble innledet om resultatene fra spørreundersøkelsen, og et innlegg om erfaringer fra både en bruker og kommunens arbeid med ordningen. Gruppearbeidet viste stort engasjement, og det kom mange innspill til forbedringer av ordningen.

6 6 3 Hvor mange og hvem har ledsagerbevis Nedenfor vises en oversikt over antall ledsagerbevis i hver kommune, og hvor stor prosentandel dette utgjør av det totale folketallet i kommunen. Vi ville undersøke om antall bevis i hver kommune hadde sammenheng med kommunens størrelse, i hvilken region den ligger eller med kvaliteten på den informasjon som hver kommune gir. Vi fant ingen slike sammenhenger mellom kommunestørrelse eller lokalisering. Når det gjelder kvalitet på informasjon vet vi for lite om dette. Kommunene har svart veldig generelt om hvordan de informerer, og vi har ikke med dette grunnlaget kunnet sammenlikne den informasjon kommunene gir. Men oversikten viser at for hele Akershus har 0,4% av befolkningen ledsagerbevis, og i kommunene varierer dette mellom det høyeste som er 0,64% i Ås kommune, og det laveste som er 0,12% i Gjerdrum kommune. Kommune Innbyggere Antall bevis % Region ) Eidsvoll ,40 Øvre Gjerdrum ,12 Romerike Hurdal ,19 Nannestad ,41 Nes ,53 Ullensaker ,32 Lørenskog ,33 Nedre Fet ,25 Romerike Aurskog-Høland ,25 Nittedal ,50 Rælingen ,43 Skedsmo ,28 Sørum ,39 Enebakk ,37 Frogn ,39 Follo Nesodden ,27 Oppegård ,23 Ski ,29 Vestby ,36 Ås ,64 Asker ,51 Vest-regionen Bærum ,48 SUM ,40 1) Kilde for innbyggertall er Regional statistikk fra Statistisk Sentralbyrå, pr Blant de brukerne som har svart på spørreundersøkelsen har vi følgende data om hvem som har ledsagerbevis:! 95 kvinner og 81 menn! Alder mellom 10 og 80, med tyngdepunktet mellom 12 og 30! Type funksjonshemming (det kunne krysses av for flere):

7 7 # Bevegelseshemmede 77 # Hørselshemmede 13 # Synshemmede 28 # Utviklingshemmede 77 # Annet (inkl. personer fra psykiatrien) 39 På spørsmål om bruken av ordningen er økende eller synkende svarer de fleste kommunene at bruken er økende og at personer fra psykiatrien er den gruppen som øker mest. På slutten av spørreskjema spørres det etter egne kommentarer til ordningen. Ca 40% av brukerne har gitt slike egne kommentarer, og disse er gjengitt i sin helhet i vedlegg 6. På forskjellige steder i rapporten har vi valgt ut noen av kommentarene, for å supplere de tørre tallene, i slike blå bokser som nedenfor. Får utvidet bevegelsesfrihet ved hjelp av ledsagerbeviset! Fint at ordningen finnes! Er glad det er en slik ordning! Bra! Gjør oss friere! Nye, små, hendige bevis!

8 8 4 Hvordan brukes ledsagerbevisene På spørsmål om hvor ledsagerbevisene brukes svarer naturlig nok de aller fleste i sin hjemkommune, men også et betydelig antall har brukt det i fylket og i hele landet. Bruk i hele landet er ofte en reise med buss eller tog. Det er sannsynlig med en betydelig underrapportering, fordi mange har bare krysset av for bruk, men ikke spesifisert antall. Vi antar likevel at forholdet mellom de tre geografiske nivåene er representativt. Hvor bruker du ledsagerbeviset, og ca antall ganger i 2004 Hjemkommune 2200 Akershus 740 Norge 530 Vi har spurt om hvilke aktiviteter kortet brukes til, og antall ganger i Hvilke aktiviteter/arrangementer bruker du ledsagerbeviset til. Kryss av en eller flere og ca antall ganger i 2004: Antall besøk er sannsynligvis også betydelig underrapportert, fordi mange ikke har spesifisert hvor mange av hver aktivitet. Det kan jo også være vanskelig å huske et helt år tilbake, og mange har bare krysset av for den aktivitet de har benyttet, uten å si om det er en eller flere ganger. Uansett gir diagrammet på neste side et bilde av hva ordningen brukes mest til. Vi ser at kino ligger høyest, med 930 besøk, kommunale arrangementer med 420 og tog/buss med 360 og 350. Lavest ligger museumsbesøk med 12, men i tillegg har færre enn 10 svart svømmehaller, alpinanlegg, messer, båtturer og T-bane. Antall besøk med ledsagerbevis i Kino Komm.arr. Tog Buss Teater Konsert Idrett Fornøyelsespark Foreninger Hotell Museum 360 Dersom fargene er vanskelige å skille, kan man begynne med kino med 930 besøk, og følge diagrammet rundt samme vei som en klokke.

9 9 5 Hvor ofte brukes ledsagerbeviset Hvor ofte bruker du ledsagerbeviset? Flere ganger i uka 10 En gang i uka 41 En gang i måneden 68 Sjeldnere enn en gang i måneden 50 Dette antall bruk tilsvarer et gjennomsnitt på ca 20 aktiviteter pr bruker pr år. Dette synes kanskje som et lite antall, men samtidig viser svarene under at så mange som 55% deltar i flere aktiviteter enn tidligere. Har ledsagerbevisordningen ført til at du deltar i flere aktiviteter enn tidligere? 55% JA - 28% NEI - 17% VET IKKE Ett av hovedmålene med ordningen, og kanskje det viktigste, er å gjøre det mulig å oppnå et økt aktivitetsnivå for funksjonshemmede. På dette spørsmålet svarer 55% at de deltar i flere aktiviteter enn før, og vi må kunne si at da er målet med ordningen i stor grad oppnådd. Mange beskriver i sine kommentarer årsaker til at kortet ikke brukes oftere. Noen av disse er sitert i boksen under, og de mest vanlige kommentarene er: # For lite informasjon. Vet ikke hvor det kan brukes # Har nettopp fått kortet # Vanskelig å få tak i ledsager # Sykdom Vi har akkurat fått ledsagerbevis vil bli brukt mer fremover! Er interessert i å benytte kortet oftere, men er avhengig av at folk rundt meg har anledning! Når ordningen blir merket der en kan bruke kortet, kommer jeg til å bruke det mer!

10 10 6 Informasjon om ordningen Spørsmålene er fordelt på informasjon om selve ordningen, informasjon om hvor beviset kan brukes og informasjon/ kunnskap til ansatte hos arrangørene. Hvor fikk du informasjon om ledsagerbevisordningen (kryss av en eller flere) Fra kommunen 95 Fra fylkeskommunen 2 Fra organisasjon 12 Fra venner/andre 55 Fra media 6 Skolen 4 Vi ser at de fleste har fått sin informasjon fra kommunen eller fra venner/andre. Det er naturlig siden det er kommunene som administrerer ordningen. Det er også hyggelig å observere at nettverk blant venner og andre fungerer på en slik positiv måte for å fremme ordningen. Ønsker du mer informasjon om ledsagerbevisordningen og retningslinjene Ja 135 Nei 20 Vet ikke 12 Ønsker du mer informasjon om stedene og organisasjonene som aksepterer ordningen Ja 161 Nei 3 Vet ikke 3 De to tabellene over viser at det er et stort behov for mer informasjon, og at det er størst behov for info om hvilke steder som aksepterer ordningen. Hvordan bør informasjon gjøres tilgjengelig (kryss av en eller flere) Brosjyrer 140 Internett 79 Annonser 30 Pr post hjem 7 På stedet, med beviset, skolen, stor skrift 5 Ved oppstarten av evalueringen søkte vi på internettsidene til alle 22 kommunene, for å vurdere den informasjon som fantes her. Vi brukte ikke veldig lang tid på hver kommune, men det kan vi vel heller ikke forvente at den enkelte bruker vil gjøre. Resultatet vi fant var tredelt: # 5 kommuner hadde god informasjon om hvordan få et ledsagerbevis og hva det kan brukes til # 5 kommuner opplyste at ordningen finnes, men ingen info utover dette

11 11 # Hos 12 kommuner fant vi ingen informasjon Bare tre av de 15 kommunene som har svart opplyser at de ikke informerer via internett. Dette betyr nok at det finnes informasjon fra noen av kommunene som vi ikke fant. Men det er eventuelt en svakhet at det er vanskelig å finne fram. Har ansatte/ personell på stedene som aksepterer ordningen god kjennskap til ordningen Ja 63 Nei 47 Vet ikke 58 Er stedene/ arrangementene som godkjenner ordningen godt skiltet eller merket Ja 10 Nei 87 Vet ikke 65 Mange kommenterer at ansatte ikke kjenner ordningen selv om arrangøren har akseptert den. Det oppleves som ubehagelig å måtte argumentere i billettluka eller telefonen for en rettighet som burde være kjent. I tillegg bør det her nevnes at automatisk billettbestilling over telefon eller internett som regel ikke har inkludert ledsagerbevis. Mange steder nekter personell å godta ordningen fordi de selv ikke kjenner til den. Mer informasjon til brukerstedene kunne vært nyttig! Enkelte steder blir man nektet å bruke ledsagerbeviset som f.eks Hagan kino i Nittedal. Vi har skjema der det står at Hagan kino er med i ordningen!

12 12 7 Hvor aksepteres ordningen Statens råd for funksjonshemmede opplyser på sin internettside at følgende riksdekkende tilbydere har akseptert ordningen: # Norges idrettsforbunds arrangementer # Riksteateret # Rikskonsertene # Riksfergene # NSB/tog, 50% for den funksjonshemmede, 50% for ledsager på full pris. # Norlandia-hotellene, ledsager gratis i dobbeltrom med frokost Kommunene svarer (nesten alle) at følgende praksis følges når det gjelder hvem som aksepterer ordningen: # Alle kommunale virksomheter # Alle som får kommunal støtte # Alle offentlige arrangører i kommunale lokaler I tillegg opplyser noen kommuner at følgende private aktører aksepterer ordningen: SATS og nattklubb ved hotellet (Lørenskog), Tusenfryd og Ås helsestudio (Ås), Speidergruppe og Asker kino (Asker), Exporama (Skedsmo), Rideklubb, amatørteater, storband og sangkor (Nes). Som kommentaren nedenfor illustrerer er det flere som opplever å bli avvist, selv om arrangøren har akseptert ordningen. Spesielt på idrettsarrangementer vil det være mange frivillige som står i billettlukene, med stor grad av utskiftning fra gang til gang, og at alle derfor ikke har den nødvendige informasjon. Men det er også noen som sier at de mange steder ikke behøver noe bevis, fordi ordningen aksepteres uansett. Kommentarene sier videre at det er et stort ønske at flere skal akseptere ordningen, og at det burde være en selvfølge med en slik rettighet. Billettselger på Colosseum kino aksepterte ikke ledsagerbevis, og var sur og avvisende! Andre kinoer i Oslo og Lørenskog har akseptert beviset.

13 13 8 Brukernes kommentarer Ca 40% av brukerne har gitt egne kommentarer, og disse er gjengitt i sin helhet i vedlegg 6. Kommentarene viser med all mulig tydelighet at dette er en ordning som settes pris på, men det kommer også fram at det er noen mangler. Disse er stort sett de samme som framkommer i svarene på de øvrige spørsmålene. Manglende informasjon om hvem som aksepterer ordningen og manglende kunnskap blant de ansatte ved arrangementene synes å være de største manglene. I tillegg synes mange det er for få som aksepterer ordningen. Nedenfor er sitert noen av kommentarene, som etter vår vurdering er ganske representative. En flott ordning vi ønsker skal fortsette!! En bedre informasjon for både bruker og ansatte på aktuelle steder må til! Har bedt om ledsagerrabatt på diverse steder, trenger som regel ikke å vise bevis. Man burde kunne bruke ledsagerbevis overalt hvor man trenger ledsager. Dette burde være en selvfølge! Det er fort å glemme at jeg har det og jeg synes det er vanskelig å spørre om det gjelder! Når det ikke er skiltet kan det være vanskelig å vite om de godtar ordningen. Det er ofte jeg må krangle med ansatte! Vi går helst på kino og teater i Oslo, da tilbudet er størst der. På kinoene gjelder ikke kortet, fra nå av heller ikke honnørkortet for ledsagere. På teater har ledsagerbeviset vært flott! Vi som har beviset bør selv markedsføre det på en god måte, slik at det blir kjent i samfunnet som en positiv ordning. Det bør ikke tas i bruk i for ung alder. Vi har veldig god erfaring fra rundt omkring i landet, også i utlandet (Spania, Danmark f.eks). Internett bør oppdateres med nye brukersteder. Skilt bør oversendes til steder som godtar ordningen. Det bør følge med en liste over steder som godtar beviset, når det utstedes. Alle som bruker bør melde tilbake om nye steder som blir tilgjengelig! Veldig bra tilbud, særlig der det er støttekontakt og avlaster inne i bildet. Klart det er lettere for avlastere å ta med seg bruker ut når det ikke koster noe for ledsager. Skolen har også brukt ledsagerbeviset en del ganger. Kunne vært mer informasjon om hvor man kan bruke kortet! Jeg synes ordninger er bra, da jeg pga min funksjonshemming ikke kan gjøre noe fysisk på for eksempel Tusenfryd. Men pga ledsagerbeviset kan jeg være med ungene uten at det koster skjorta. Håper at ordningen blir utvidet til å gjelde enda flere steder! Noen ganger blir man forstått og noen ganger ikke. Det er ikke helt lett å være funksjonshemmet!

14 14 9 Kommunenes kommentarer 15 av 22 kommuner har besvart skjemaet. Svarene om informasjon og om aktuelle tilbydere er kommentert i kapitlene 6 og 7. I tillegg svares det følgende om informasjon: Hvordan informeres om ordningen (kryss av en eller flere) Internett 12 Brosjyrer 10 Avisene 3 Brev til aktuelle organisasjoner 9 På spørsmål om retningslinjene fra Statens råd brukes svarer alle ja, og noen viser til mindre avvik. Avvikene er knyttet til alder (både unge og gamle) og til diagnoser (noen krever legeattest, noen krever vedtak om støttekontakt). De fleste svarer at kriteriene fungerer bra, OK eller greitt. De som har gitt kommentarer utover det er gjengitt nedenfor. Hvordan fungerer kriteriene for tildeling Bra, men noen søknader blir returnert hvis behov for ledsagerhjelp og begrunnelse for dette er dårlig definert. Det fungerer greit. I tvilstilfelle kontaktes konsulenttjenesten for funksjonshemmede i kommunen. De fungerer greit. Vi har en liten kommune, derfor er de fleste brukerne kjent for oss. Vi krever bekreftelse fra lege og lignende hvis ikke handikap er meget synlig, og vi kjenner personene. Psykiske lidelser krever ny bekreftelse fra lege. Kriteriene fungerer bra. Noen utfordringer i forhold til bruk i skoletiden/utflukter. Noen utfordringer knyttet til alder/alderdomsrelatert funksjonshemming. Bra, med få unntak. Det gjelder å definere funksjonshemming med ledsagerbehov. Romslig definisjon nødvendig. Tildeles personer med psykisk eller fysisk funksjonshemming. På spørsmål om det er økende eller synkende interesse for ordningen svarer 10 at interessen er økende og 5 at den er stabil. Flere svarer at det særlig er personer fra psykiatrien som bidrar til økningen. 6 av de 15 kommunene har gitt andre kommentarer, som gjengis nedenfor. Andre kommentarer Landsdekkende info er ønskelig. Savner respons fra kollektive transportselskaper. Det er viktig at det kommer tydelig frem at ledsagerbeviset er ment å gi bedre tilgang på kultur- og fritidsarrangementer. Godt fungerende ordning! Da ordningen ble innført i 1999 ble alle lag og foreninger tilskrevet. Det er kanskje på tide med et nytt brev for å minne om ordningen. Positivt at noen tar initiativ til evaluering. Ordningen er positiv i seg selv. Folk kommer mer ut og kan velge ledsager etter hva som passer. Endelig har NSB og SL akseptert 50% honnør. Oslo kinomatografer gjør det samme, men burde akseptere gratis.

15 15 10 Organisasjonenes kommentarer Bare 6 av totalt 47 organisasjoner på fylkesnivå har svart på spørreskjema. 2 av disse har sagt at de ikke har behov for ledsagerbevis, og de fire øvrige er # Oslo Akershus fylkeslag av Norsk Tourette Forening # LUPE Oslo og Akershus fylkeslag # Norsk forening for Cystisk Fibrose # Norges Blindeforbund Akershus Med så få svar kan vi ikke si at disse er representative, men vi kan anta at de som har svart er de som kjenner ordningen best, og at svarene derfor likevel gir et godt bilde. Det bør være et mål at organisasjonene trekkes mer med i utforming av ordningen. Svarene gjengis i sin helhet nedenfor. Hvordan har organisasjonen inntrykk av at ordningen fungerer Meget bra 1 Rimelig bra 2 Ikke særlig bra 1 Vet ikke - Hva er eventuelt problemet (kryss av en eller flere) Manglende informasjon fra kommunen - Vanskelige kriterier for tildeling - Sen saksbehandling i kommunen 1 Få tilbydere som aksepterer ordningen 2 Ansatte hos arrangørene kjenner ikke ordningen 2 Manglende informasjon fra arrangørene 2 Hvordan fungerer kriteriene for tildeling Bra. Det gikk greit for oss når vi først fikk greie på at det fantes. Rimelig bra ved klar diagnose, noe varierende ved skjønnsmessig vurdering. Kommunene jobber sent! Hvordan fungerer praktiseringen av ordningen ved arrangementer Bra. Fungerte ikke på håndballfinalene i Spektrum. Opp og ned om det fungerer ved Oslokinoen. Vi har gode erfaringer ved arr. som har statlige og kommunale tilskudd. Varierende ved andre arrangementstyper. Opp og ned. Det er ikke alle som godtar ledsagerbevis. Andre kommentarer Det virker på oss at når det er store arrangement så godtar de ikke ledsagerbevis. Det bør utarbeides et standardisert skilt/klebemerke med teksten Ledsagerbevis aksepteres eller lignende, og ordningen gjøres landsdekkende.

16 16 11 Sammenlikning med Rogaland Rogaland fylkeskommune gjennomførte i 2004 en evaluering av ledsagerbevisordningen i fylkets kommuner. Vi har i undersøkelsen for Akershus brukt den samme metoden, med en skriftlig brukerundersøkelse og en konferanse for kommunenes saksbehandlere og organisasjonene. I brukerundersøkelsen har vi dessuten benyttet de samme spørsmålene, for å kunne sammenlikne resultatene. I tillegg har vi i Akershus sendt spørreskjema til alle kommunene og til de fylkesbaserte organisasjonene, med spørsmål som er tilpasset disse. De samme retningslinjer gjelder for de to fylkene, som er de samme som anbefales av Statens råd for funksjonshemmede. Svarene fra Rogaland og Akershus er i all hovedsak svært like. Bare på tre områder har vi funnet et vesentlig avvik: # I Rogaland svarer 90% at de har brukt beviset i hjemkommunene, mens i Akershus svarer bare 63% det samme. Sannsynligvis skyldes dette at i Rogaland er Stavanger med i undersøkelsen, mens i Akershus er Oslo ikke med. Dette betyr at beboere i Oslo ikke er med, og disse villa ha trukket andelen bruk i hjemkommunen opp. # Antall bruk av ledsagerbeviset en eller flere ganger i uka er i Rogaland 46% og i Akershus bare 28%. Det kan dermed synes som at beviset brukes mer pr bruker i Rogaland, men dette kan også skyldes samme forklaring som over. # Ønske om mer informasjon på internett er 24% i Rogaland og 44% i Akershus. Dette gjenspeiler sannsynligvis at det er gått over et år mellom undersøkelsene, og at bruken av internett er i kraftig vekst i hele befolkningen. Vi har nedenfor vist et utvalg av resultater, der hovedkonklusjonen altså er at resultatene er svært like. Rogaland Akershus Antall bevis i forhold til folketallet 0.37% 0.40% Deltar i flere aktiviteter enn før 55% 55% Ønsker mer info - om ordningen 68% 76% - om arrangørene 97% 92% Andel bruk i hjemkommunen 90% 63% Bruk én eller flere ganger i uka 46% 28% Bruk én gang i måneden 33% 39% Beviset er mest brukt til - Kino 21% 29% - Kommunale arrangement 13% 13% - Konserter 14% 6% - Teater 12% 7% Ansatte har god kjennskap til ordningen 46% 37% Hvor ønskes mer informasjon - Brosjyrer - Internett 84% 24% 80% 44%

17 17 12 Forslag fra evalueringsseminar Program og deltakerliste for seminaret er gjengitt i vedlegg 5. Nedenfor refereres noen hovedpunkter: # Tone E. Moseid ønsket velkommen på vegne av Fylkeskommunalt råd for funksjonshemmede # Tore Andersen fra Akershus fylkeskommune var møteleder # Paal Sørensen fra VISTA Utredning innledet om resultatene fra undersøkelsen # Michel Rimbert fra Norsk Forbund for Utviklingshemmede innledet om ordningen sett fra en bruker (innleders sønn) og fra en som har arbeidet med ordningen i Ski kommune. Michel Rimbert viste blant annet til at Akershus NFU har en pool med ledsagere, som kan brukes ved ulike behov, mot at kommunene dekker kostnadene. Han viste også til det problem at automatisk billettbestilling over telefon eller internett som regel ikke har muligheter til å spesifisere ledsagerbevis. Deltakerne ble inndelt i to grupper, med spørsmål til gruppediskusjon, som også er gjengitt i vedlegg 5. Gruppenes forslag ble lagt fram i plenum, slik de er beskrevet under. Gruppe I Forslag til endring av retningslinjene: # Som alternativ til å kreve legeattest bør man innkalle søker til samtale, eventuelt kontakte fastlege, sosialkontor eller andre som kjenner søker # Kommunene må forplikte seg til å bytte ut bør med skal i retningslinjene # Psykiatriske pasienter bør knyttes til støttekontaktordningen begrenset til 3 år # Øvre alder innføres # Bevis for varige funksjonshemmede fornyes automatisk hvert 5 år # Adresse skal ikke stå på kortet # Like retningslinjer og like kort over hele landet. Forslag til bedre informasjon: # Bedre informasjon innad i kommunene og overfor arrangører # Arrangører bør tilstrebe en handikapvennlig image # Det må gå fram av annonser at ledsagerbevis aksepteres # Infoskilt skal fjernes hvis ikke kriteriene innfries Forslag til hva man kan gjøre for å øke bruken av ledsagerbeviset (som middel til økt deltakelse i samfunnet): # Undersøke i hvert enkelt tilfelle hvorfor ordningen brukes lite # Bruken vil øke dersom informasjonen blir bedre Hvilke tiltak er nødvendig at de ulike aktørene prioriterer (for å oppnå økt aktivitet): Staten Fylkeskommunen Kommunene Organisasjonene Markedsføring Informasjon til brukere Opplyse om behov fra og arrangører brukernes side Fokus på den som betaler, og ikke på den som går gratis Idretten er et forbilde som kan videreutvikles

18 18 Gruppen ønsket dessuten mer tid til å gjennomgå dagens retningslinjer mer grundig. Opplever dere noen forskjell hos de offentlige myndigheter og de private tilbydere når det gjelder å akseptere ordningen? # Private arrangører generelt vanskeligere # Holdningsendring må til # Sponsorer tjener på å sponse handicapidrett # Vi selger ikke budskapet vårt godt nok # Jysk (Danmark) sponser handicapede i både Norge og Danmark # Sirkus godt eksempel på positiv holdning og tilrettelegging Gruppe II Forslag til endring av retningslinjene: Kanskje ikke behov for endringer. Dagens retningslinjer er fleksible, og kommunene må ta ansvar for praktiseringen. Hvilke tiltak er nødvendig at de ulike aktørene prioriterer (for å oppnå økt aktivitet): Staten Fylkeskommunen Kommunene Organisasjonene Landsdekkende informasjon (for eksempel helligdagsinfo og reklame-tv). Utarbeide klausuler ved ulike konsesjoner og off. støtte (kino, transport, og ved privatiseringer) Kommunisere med staten og Statens råd. Evaluering/ brukerundersøkelser. Tilrettelegge og arrangere konferanser. KS bør være pådriver. Ansvarliggjøre de rette instanser, både praktisk og i saksbehandling. Skolere brukerne om ordningen. Motivere og få fram de gode eksemplene. Samspille med kommune, fylke og stat. I plenumsdiskusjonen til slutt var følgende tema fokusert: # I all informasjon må det legges vekt på at de fleste arrangører tjener en billett, i stedet for å tape, på å akseptere ledsagerbevis (selv om dette ikke gjelder der hvor arrangementet blir utsolgt) # Mange kommuner har lagt administrasjon av ledsagerbevis til service torg eller kontor. Dette kan være en god løsning hvis det bare gjelder den rutinemessige del av arbeidet. Saksbehandling bør foretas av kyndige. # Kort som er godt ut på dato kan være vanskelig å håndtere for de som sitter i billettluker og lignende. Det var noen delte meninger blant deltakerne, med to ulike prinsippsyn o Ledsagerbeviset bør automatisk fornyes av kommunene o Brukerne bør selv ta ansvar for fornyelse, på linje med pass og førerkort. Endrede forhold kan tilsi at en ny vurdering av behovet er fornuftig. En mellomvariant kan være at kommunene informerer i god tid før gyldigheten utløper, men at bruker må ta initiativ til fornyelse.

19 19 13 Forslag til forbedringer Ordningen med ledsagerbevis får mye ros, fordi den bidrar til at funksjonshemmede kan delta i flere aktiviteter. 55% svarer at de deltar på mer nå enn før de fikk beviset. Likevel har vi registrert en viss misnøye med dårlig informasjon, særlig om hvor ordningen aksepteres, og misnøye med ansatte som ikke har kjennskap til ordningen. Vi mener det er et potensial for at enda flere kan få glede av et ledsagerbevis, og et potensial for at de som allerede har det kan bruke det oftere. Gjennom undersøkelsene blant brukerne, kommunene og organisasjonene, samt fra det avholdte evalueringsseminaret har vi fått mange innspill til forbedringer. Nedenfor oppsummeres noen av disse, som etter vår vurdering er de som vil ha best effekt Statens rolle Staten, ved Statens råd for funksjonshemmede har hatt en rolle som initiativtaker og pådriver for at ledsagerbevis skal bli landsdekkende. Statens kan bidra til å videreutvikle ordningen ved følgende tiltak: # Vurdere hvordan det aktuelle departement kan bidra til å utvikle ordningen. # Mer landsdekkende informasjon, for å bidra til mer kjennskap til ordningen. # Samle fylkene for å utforme felles retningslinjer, felles praktisering og lik utforming av selve beviset. Dette vil gjøre det lettere å bruke beviset over hele landet. # Fortsette arbeidet med å få flere landsdekkende arrangører og transportører (for eksempel flyselskap) til å akseptere ordningen. # Sørge for at det blir en betingelse for å motta statlig støtte at ordningen aksepteres Fylkeskommunens rolle Fylkeskommunen har i dag en koordinerende rolle, og har blant annet satt i gang denne evalueringen. Fylkeskommunen kan bidra til å videreutvikle ordningen ved følgende tiltak: # Kommunisere med staten og Statens råd, for å bidra til at ordningene blir lik over hele landet. # Stille krav til mottakere av fylkeskommunal støtte om å akseptere ordningen. # Bidra til at alle kommunene i Akershus praktiserer ordningen likt. # Bidra til at større arrangører i fylket aksepterer ordningen. # Utarbeide en oversikt over hvem som aksepterer ordningen i fylket Kommunenes rolle Kommunene har i dag ansvar for ordningen, både ved å utstede ledsagerbevisene og ha en viss kontakt med brukerne. Kommunene kan bidra til å videreutvikle ordningen ved følgende tiltak: # Bedre informasjon til brukere og arrangører! 80% ønsker mer informasjon om ordningen og retningslinjene! 96% ønsker mer informasjon om hvor ordningen aksepteres

20 20! De fleste ønsker informasjon fra brosjyrer, internett og annonser # Stille krav til mottakere av kommunal støtte om å akseptere ordningen. # Kommunisere med fyllkeskommunen om praktiseringen av ordningen. # Utarbeide en oversikt over hvem i kommunen som aksepterer ordningen. # Kommunenes Sentralforbund (KS) bør påta seg en koordinerende rolle for alle kommunene, og for kontakten med staten Organisasjonenes rolle Organisasjonene bør trekkes med i diskusjoner om både utforming og praktiseringen av ordningen, også de organisasjoner som ikke er representert i Statens råd for funksjonshemmede. Organisasjonene har også selv et ansvar for å bidra til at ordningen blir best mulig Retningslinjene Dagens retningslinjer synes i hovedsak å fungere godt, men følgende følgende forslag til forbedringer har kommet enten fra brukerne, fra kommunene, fra organisasjonene eller fra evalueringskonferansen (det er vårt inntrykk at det er stor oppslutning om disse forslagene): # Retningslinjene og selve beviset bør være like over hele landet # Som alternativ til å kreve legeattest bør man innkalle søker til samtale, eventuelt kontakte fastlege, sosialkontor eller andre som kjenner søker # Øvre alder innføres, fordi eldre har nesten like rettigheter # Adresse skal ikke stå på kortet Følgende forslag er også fremmet, uten at vi har hatt anledning til å vurdere om det er stor oppslutning om forslagene: # Kommunene må forplikte seg til å bytte ut bør med skal i retningslinjene # Psykiatriske pasienter bør knyttes til støttekontaktordningen begrenset til 3 år # Bevis for varige funksjonshemmede fornyes automatisk hvert 5 år # Skilter og annonser bør ikke ha teksten Ledsagerbevis aksepteres, men i stedet Tilgjengelig for alle som er det universelle begrepet Landsdekkende nettverk Det kan være en ide å etablere et landsdekkende organisatorisk nettverk for jevnlig utveksling av erfaringer, og for en kontinuerlig videreutvikling av ordningen. I dag skjer mye av dette i hvert fylke og i hver kommune, og det synes å være et behov for en samling av dette arbeidet, spesielt dersom det er ønskelig med en lik ordning over hele landet. Alle som har nytte av det bør kunne delta i nettverket. Følgende struktur kan tenkes: # Nettverkets sekretariat legges til Statens råd for funksjonshemmede # Nettverket møtes minst en gang i året # Øvrig kontakt kan finne sted via internett, med en egen hjemmeside med informasjon om ordningen, og en lukket del der utveksling av erfaringer og diskusjon kan foregå

21 21 Vedlegg 1 Retningslinjene LEDSAGERBEVIS FOR FUNKSJONSHEMMEDE RETNINGSLINJER GJELDENDE FRA Formål Ordningen skal være et virkemiddel for å forebygge isolasjon og derved bidra til økt livskvalitet for den funksjonshemmede. Ordningen med ledsagerbevis omfatter personer med funksjonshemming normalt av minst 2-3 års varighet. Ordningen vedtas og administreres av bostedskommunen, men er gyldig for hele landet de stedene ordningen aksepteres. 2. Funksjonshemming Med funksjonshemming forstås et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av selvstendighet og sosial tilværelse. 3. Ledsager Ledsager er den som til enhver tid bistår den funksjonshemmede for at denne skal kunne oppnå formålet med ordningen. 4. Ledsagerbevis Et ledsagerbevis er et dokument i form av et kort som utstedes til den funksjonshemmede. Ledsagerbeviset skal gi den funksjonshemmedes ledsager fri adgang til offentlige kultur- og fritidsarrangementer samt offentlige transportmidler som den funksjonshemmede ikke ville kunne delta i/nyttiggjøre seg uten bistand. Ledsagerbevis utstedes gratis av søkers bostedskommune. Nedre aldersgrense for søkere er normalt 8 år. 5. Søknad Den funksjonshemmede søker bostedskommunen på fastsatt skjema om tilståelse av ledsagerbevis. Søknaden skal vedlegges passfoto. Ved behov kan det innhentes uttalelse fra enten primærlege, legespesialist, offentlig godkjent helseinstitusjon eller kommunens helse- og sosialetat om den funksjonshemmedes behov for ledsager. 6. Varighet Ved utstedelse av beviset vurderer kommunen hvor lenge beviset skal være gyldig, det kan gis tidsbegrenset eller varig gyldighet. Gyldighetsdato påføres beviset. 7. Gyldighet Ledsagerbeviset gjelder for adgang til de aktiviteter, bygninger, transportmidler m.v. som aksepterer ordningen. Offentlig fastsatt symbol bør settes opp på steder som aksepterer ordningen. Ordningen er landsdekkende og kan brukes over kommuneog fylkesgrensene. 8. Klage Vedtak om å innvilge eller avslå søknad om ledsagerbevis blir å anse som et enkeltvedtak. Dette vedtaket kan i henhold til Forvaltningslovens 28, 2. ledd påklages til det kommunale klageorgan.

22 22 Vedlegg 2 Spørreskjema til brukerne Gjennomføring av evalueringen skjer i regi av Akershus fylkeskommune, ved det fylkeskommunale rådet for funksjonshemmede. Spørsmål kan rettes til Paal Sørensen, VISTA Utredning, tlf , eller til Tore Andersen, Akershus fylkeskommune. Formålet med undersøkelsen er å skaffe oversikt over hvordan den benyttes, samt å forbedre ordningen. Vi ber om at utfylt skjema returneres i vedlagte svarkonvolutt til VISTA Utredning, Hambros plass 5, 0164 OSLO, innen PERSONOPPLYSNINGER: 1 Kjønn: Mann 2 Alder: år Kvinne 3 Bostedskommune: Skedsmo 4 Type funksjonshemming (kryss av, en eller flere): Bevegelseshemming Hørselshemming Synshemming Utviklingshemming Annet TYPE AKTIVITETER: 5 Hvor bruker du ledsagerbeviset (og ca antall ganger i 2004): Antall I min hjemkommune I andre kommuner i Akershus Andre steder i landet 6 Hvilke aktiviteter/arrangementer bruker du ledsagerbeviset til (kryss av, en eller flere, og ca antall ganger i 2004): Medlemskap i foreninger, lag eller organisasjoner Arrangement i regi av kommunen Kino Konserter Idrettsarrangement Teater Fornøyelsesparker

23 23 Overnatting på hotell Buss Tog Annet HYPPIGHET BRUK: 7 Hvor ofte bruker du ledsagerbeviset? Flere ganger i uka En gang i uka En gang i måneden Sjeldnere enn en gang i måneden 8 Har ledsagerbevisordningen ført til at du deltar i flere aktiviteter enn tidligere? Ja Nei Vet ikke INFORMASJON/TILGJENGELIGHET: 9 Hvor fikk du informasjon om ledsagerbevisordningen fra (kryss av, en eller flere) Informasjon fra kommunen Informasjon fra fylkeskommunen Informasjon fra organisasjon Fra venner/andre Via media 10 Ønsker du mer tilgjengelig informasjon om ledsagerbevisordningen og retningslinjene? Ja Nei Vet ikke 11 Ønsker du mer informasjon om stedene og organisasjonene som aksepterer ordningen? Ja Nei Vet ikke 12 Hvis ja, hvordan bør denne informasjonene gjøres tilgjengelig? Brosjyrer Internett Annonser

24 24 Annet 13 Har ansatte/personell på stedene som aksepterer ordningen god kjennskap til ordningen? Ja Nei Vet ikke 14 Er stedene/arrangementene som godkjenner ordningen godt skiltet eller merket? Ja Noen ganger Nei, aldri VURDERING AV ORDNINGEN Egne kommentarer: Takk for hjelpen!

25 25 Vedlegg 3 Spørreskjema til kommunene Gjennomføring av evalueringen skjer i regi av Akershus fylkeskommune, ved det fylkeskommunale rådet for funksjonshemmede. Spørsmål kan rettes til Paal Sørensen, VISTA Utredning, tlf , eller til Tore Andersen, Akershus fylkeskommune. Vi ber om at utfylt skjema returneres til VISTA Utredning, Hambros plass 5, 0164 OSLO, innen FAKTA OM ORDNINGEN: 1 Navn på kommune: 2 Kontaktperson: 3 Antall utstedte ledsagerbevis ( ): 4 Hvilke tilbydere/arrangører har akseptert ordningen Offentlige: Private: 5 Hvem tar initiativ og forhandler med eventuelle nye tilbydere, (kryss av, en eller flere): Kommunen Organisasjonene Privatpersoner 6 Hvordan informeres om ordningen (kryss av, en eller flere): Internett Brosjyrer Avisene Brev til aktuelle organisasjoner 7 Benyttes retningslinjene fra Statens råd for funksjonshemmede (fra 2001): Ja Nei 8 Hvis nei på spørsmål 7, hvordan er avviket fra retningslinjene: VURDERING AV ORDNINGEN

26 26 9 Hvordan fungerer kriteriene for tildeling: 10 Hvordan fungerer informasjon om ordningen: 11 Viser de siste års utvikling en økende eller synkende interesse for ordningen: 12 Andre kommentarer: Takk for hjelpen!

27 27 Vedlegg 4 Spørreskjema til organisasjonene Gjennomføring av evalueringen skjer i regi av Akershus fylkeskommune, ved det fylkeskommunale rådet for funksjonshemmede. Spørsmål kan rettes til Paal Sørensen, VISTA Utredning, tlf , eller til Tore Andersen, Akershus fylkeskommune. Vi ber om at utfylt skjema returneres til VISTA Utredning, Hambros plass 5, 0164 OSLO, innen Navn på organisasjon: 2 Kontaktperson: 3 Hvordan har organisasjonen inntrykk av at ordningen fungerer Meget bra Rimelig bra Ikke særlig bra Vet ikke 4 Dersom svaret over er "Ikke særlig bra", hva er problemet? (kryss av, en eller flere): Manglende informasjon fra kommunen Vanskelige kriterier for tildeling Sen saksbehandling i kommunen Få tilbydere som aksepterer ordningen Ansatte hos arrangørene kjenner ikke ordningen Manglende informasjon fra arrangørene 5 Hvem tar initiativ og forhandler med eventuelle nye tilbydere? (kryss av, en eller flere): Kommunen Organisasjonene Privatpersoner 6 Hvordan bør det informeres om ordningen (kryss av de to viktigste)? Internett Brosjyrer Avisene Brev til aktuelle organisasjoner 7 Hvordan fungerer kriteriene for tildeling? 8 Hvordan fungerer praktiseringen av ordningen ved arrangementer?

28 28 9 Andre kommentarer: Takk for hjelpen!

29 29 Vedlegg 5 Program evalueringsseminar AKERSHUS FYLKESKOMMUNE FYLKESKOMMUNALT RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE EVALUERING AV LEDSAGERBEVISORDNINGEN I AKERSHUSKOMMUNENE Tirsdag 8. mars 2005 Fylkestingsalen, Galleri Oslo PROGRAM Kl Kl Kl Kl Åpning - bakgrunn for evalueringen v/ Tone E. Moseid, leder i det fylkeskommunale rådet for funksjonshemmede Slik ser brukerne og kommunene det Presentasjon av prosjektet - resultatene fra spørreskjemaundersøkelsen v/ Paal Sørensen, Vista Utredning AS Mine erfaringer, og det jeg ser som de største utfordringene v/ Michel Rimbert, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Ski Pause (kaffe) Kl Gruppearbeid 2 grupper (møterom 211 og 212) Kl Kl Kl Lunsj Presentasjon av gruppearbeid Diskusjon, oppsummering og avslutning

30 30 Deltakerliste på evalueringsseminar: Britt Hexeberg Søren Broberg Tove-Britt Henriksen Torunn Gaarder Anne Kjørvik Gunnar Johansen Gunnar Singstad Line Våler Vigdis Mørdre Tone Moseid Arne Thomassen Tore Andersen Kristina Dignes Paal Sørensen Finn Aslaksen Nittedal kommune Gjerdrum kommune Oppegård kommune SAFO Akershus SAFO Akershus SAFO Akershus FFO Akershus FFO Akershus Akershus idrettskrets Akershus fylkeskommunale råd for funksjonshemmede Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune Vista Utredning Vista Utredning Gruppeoppgaver på evalueringsseminar: GRUPPEDISKUSJON 1. Er det behov for å endre retningslinjene, og på hvilke punkter? 2. Svarene fra brukerne sier oss at de synes ordningen er god, men at det er for lite informasjon og at det er for få som aksepterer ledsagerbevisene. Hvordan kan vi informere bedre og hvordan skal vi få flere til å akseptere ordningen? 3. Hvilket ambisjonsnivå er det grunnlag for? I dag er det ca 2000 brukere, og de bruker beviset i gjennomsnitt ca 20 ganger pr år. Hva er potensialet for å øke dette, og innen hvilke grupper? 4. For å oppnå det ambisjonsnivå dere mener det er grunnlag for, hvilke tiltak er det nødvendig at de ulike aktørene prioriterer: Skriv på vedlagte plastfolie Staten Fylkeskommunen Kommunene Organisasjonene 5. Opplever dere noen forskjell hos de offentlige myndigheter og de private tilbydere når det gjelder å akseptere ordningen? Vil tendensen til økt privatisering av offentlige tjenester påvirke muligheten til å bruke ledsagerbevis, og hvordan skal vi eventuelt møte en slik utvikling? Gi gjerne eksempler på hva dere allerede har gjort.

31 31 Vedlegg 6 Kommentarer fra brukerne Egne kommentarer:! Må betale for ledsager på kino etc, og uten ledsagerbevis har hun ikke økonomi til det (far)! En fin ordning. Fungerer bra.! Ønsker den fortsatt.! Veldig bra ordning. Vi er svært fornøyd. Gutten vår får flere tilbud gjennom denne ordningen.! 2004 er ikke et representativt år, idet jeg fikk kortet ca mai/juni. Jeg ønsker å benytte kortet hyppigere i årene som kommer. Det er ofte praktisk umulig at den personen som bestiller kino- eller teaterbilletter har mulighet for å ha med ledsagerbeviset når hun henter billettene derfor har vi betalt full pris mange ganger. Skulle ønske meg at dette ble mer praktisk tilrettelagt.! Ordningen er lite kjent liten eller ingen informasjon om hvor og når ledsagerbevis kan brukes! Fin ordning for oss som trenger å komme seg ut blant folk. Enkelte steder blir man nektet å bruke ledsagerbeviset som f.eks Hagan kino i Nittedal. Der får man aldri brukt det. Vi har skjema der det står at Hagan kino er med i ordningen.! For få steder som aksepterer ordningen.! Vi gar helst på kino og teater i Oslo, da tilbudet er størst der. På kinoene gjelder ikke kortet, fra nå av heller ikke honnørkortet for ledsagere. På teater har ledsagerbeviset vært flott.! Opplysninger/merking av steder/arrangementer som godtar ordningen, er dårlig.! I tillegg til antall ganger notert i punkt 5 og 6 er vedkommende dette gjelder mye sammen med familie med bruk av ledsagerbevis.! Vi har akkurat fått ledsagerbevis vil bli brukt mer fremover.! Skulle ønske det var flere steder som aksepterte ledsagerbevis. For eksempel på kino (Sandvika)! Vi som har beviset bør selv markedsføre det på en god måte, slik at det blir kjent i samfunnet som en positiv ordning. Det bør ikke tas i bruk i for ung alder. Vi har veldig god erfaring fra rundt omkring i landet, også i utlandet (Spania, Danmark f.eks). Internett bør oppdateres med nye brukersteder. Skilt bør oversendes til steder som godtar ordningen. Det bør følge med en liste over steder som godtar beviset, når det utstedes. Alle som bruker bør melde tilbake om nye steder som blir tilgjengelig.! Flott ordning ønsker bedre info.! Gir mulighet til å komme seg mer ut, da det er lettere og billigere å be med seg noen.! Sandvika kino godtar ikke beviset. På grunn av privateid?! Jeg savner informasjon om hvilke steder/arrangementer som har ledsagerbevis. Informasjon om dette bør også gis til hvert sted/arrangement. Opprett kontaktpersoner ved disse stedene.! Veldig forskjellig hvor god kjennskap ansatte har, men på kulturhusene går det bra. Visste ikke at jeg hadde rettigheter til alle disse fasilitetene. Info trengs.! Ulik praksis; noen tar ikke betalt for ledsager, andre tar honnør-/barnepris. Må nesten krangle oss til å få bruke ledsagerbeviset på noen steder.! Synes ordningen er fin for oss og blir viktigere etter hvert som barnet vårt blir eldre. Hun vil alltid ha behov for å ha med en til å tolke.! En flott ordning vi ønsker skal fortsette!! En bedre informasjon for både bruker og ansatte på aktuelle steder må til!! Er interessert i å benytte kortet oftere, men er avhengig av at folk rundt meg har anledning.! Har nettopp fått ledsagerbeviset og har ikke rukket å bruke det.! Ordningen er bra! Litt bedre spesifisert hvor den gjelder. Flere arrangement hadde vært bra, innunder ordningen, mener jeg.

32 32! Får utvidet bevegelsesfrihet ved hjelp av ledsagerbeviset!! Jeg synes det er lettere med ledsagerbevis, for da synes jeg at jeg har friere tøyler til å gjøre det jeg selv har lyst til å gjøre. Det gjør det slik at ledsageren som er med ikke trenger å betale for mye.! Den gjør at han kan komme seg mer ut og være mer aktiv. Ønsker at de steder som har ledsagerordning er mer merket.! Alle steder som ikke er tilrettelagt bør få pålegg om å akseptere ledsagerbevis!!! Ordningen er bra! Fint at ordningen finnes!! Er glad det er en slik ordning.! Vi har prøvd å bruke kortet ved et par anledninger og blitt avvist. Husker ikke om det er innenfor kommunen eller i Oslo. Kan ikke huske å ha sett noe skilt om ledsagerbevis noe sted.! Veldig bra ordning. Fungerer bra i boligen for alle sammen. Ha en god dag!! Veldig bra tilbud, særlig der det er støttekontakt og avlaster inne i bildet. Klart det er lettere for avlastere å ta med seg bruker ut når det ikke koster noe for ledsager. Skolen har også brukt ledsagerbeviset en del ganger. Kunne vært mer informasjon om hvor man kan bruke kortet.! Brukeren av ledsagerbeviset kan ikke lese eller skrive og må derfor ha hjelp til det meste. Det er viktig med ledsagerbevis som fungerer flest mulig steder.! Jeg synes det å ha ledsagerbevis er veldig bra å ha i vår kommune.! Blir for dyrt å betale for ledsager hver gang vi skal noe.! Har bedt om ledsagerrabatt på diverse steder, trenger som regel ikke å vise bevis. Man burde kunne bruke ledsagerbevis overalt hvor man trenger ledsager. Dette burde være en selvfølge. Mange steder kan jeg klare meg alene, men skal jeg reise så er jeg avhengig av hjelp. Vet at en del teater ikke har honnør en gang, noe som er urettferdig i og med at jeg ikke får med meg alt like godt. På teater har jeg absolutt behov for ledsager. Skulle vært lovpålagt at alle aksepterte ordningen.! Bra, gjerne flere steder.! Jeg synes ordninger er bra, da jeg pga min funksjonshemming ikke kan gjøre noe fysisk på for eksempel Tusenfryd. Men pga ledsagerbeviset kan jeg være med ungene uten at det koster skjorta. Håper at ordningen blir utvidet til å gjelde enda flere steder.! Er lite kjent, men veldig god ordning. Få flere plasser til å ta det i bruk. Informere de som trenger det.! Har nylig fått oversendt ledsagerbevis. Kommunen har ikke greid å skaffe støttekontakt, så det blir mer aktuelt når dette er avklart.! Ordningen er lite kjent. Jeg spør alltid når jeg ringer og bestiller billetter. Ansatte vet ofte ikke, lover å undersøke og ringe meg tilbake, noe de som regel ikke gjør!! Den er bra å ha i tillegg til BPA-ordningen min.! Kunne sikkert brukt kortet mer. Lite info på aktuelle arr. om at ledsagerbevis aksepteres. Eks. håndballkamper i Li- og Hakadalshallen + Romerike for øvrig.! Jeg har dessverre ikke fått benyttet meg av ordningen pga sterke smerter. Blir behandlet nå. Så fort jeg får det bedre kommer jeg til å benytte ordningen, mest til kino og teater, kanskje også til å reise med tog.! Har dårlig erfaring med hvor godt informert bussjåfører og konduktører på tog er om ordningen. Andre steder (kino, badeland, fornøyelsespark etc) er godt informert, i alle fall her i området.! Veldig fornøyd, men synes det skulle vært like regler på kinoer om ordningen. Noen steder aksepterer det, men ikke i Oslo.! Meget positivt i forhold til det sosiale livet. Kommer seg mer ut.! Når ordningen blir merket der en kan bruke kortet, kommer jeg til å bruke det mer. Det er fort å glemme at jeg har det og jeg synes det er vanskelig å spørre om det gjelder.! Bevis gir økt mulighet til å delta i arrangement sammen med andre.! Fylt ut av mor: Ledsagerbevis benyttes ved aktiviteter med støttekontakt. Det blir derfor noen vet ikke svar.