Holtålen kommune NÆRINGSPLAN

Transkript

1 Holtålen kommune NÆRINGSPLAN

2 Innhold I. Strategisk program Side: Historikk 4 Befolkningsutvikling 4 Holtålen som bosted 4 Infrastruktur 4 Næringsstruktur 5 Viktige utviklingstrekk 6 Sysselsettingsutvikling 6 Næringsstruktur 6 Nærmere beskrivelse av de ulike næringstyper 6 Primærnæringene 6 Jordbruk 6 Skogbruk/utmark 7 Sekundærnæringene 7 Tertiærnæringene 7 Reiseliv 8 Generelle konkurransefortrinn 8 Generelle svakheter 9 Mål for næringsutvikling i Holtålen 9 Strategier 10 Aktørenes ansvar/bidrag til næringsutvikling 13 Kommuneadministrasjonens ansvar/bidrag til næringsutvikling 13 Styret for Holtålen næringsutvikling KF sitt ansvar for næ.utv. 14 Politikernes ansvar/bidrag til næringsutvikling 14 Ordføreren 14 Formannskapet 14 Kommunestyret 14 Næringsforeningens ansvar/bidrag til næringsutvikling 14 Jordbruksfaglagenes ansvar/bidrag til næringsutvikling 14 II. Handlingsprogram for Næringsplan for Holtålen kommune s. 2

3 Industriprosjekter/arbeidsområder 15 Utvidelse og opparbeidelse av industriområder 15 Utnyttelse av ledige industrilokaler 16 Gruvedrift i Hessjøfeltet 16 Reiselivsnæringen - prosjekter/arbeidsområder 17 Gaula lakseførende til Reitan 17 Gaula som lakseelv 18 Ålen Skisenter as 18 Bjørgåsen Fjellstue 19 Bjørgåsen Gruvemuseum 19 Armfeldt-prosjektet 20 Stiftelsen Haltdalen stavkirke og gammelgården 20 Nordpå 21 Holtaalen hytte, Leset 21 Slaget ved Engan skanse 22 Servicesenter i Haltdalen 22 Markedsplass/bruktsenter Haltdalen 23 UFO opplevelses-og forskningssenter 23 UFO-safari 24 Campingplass 24 Fiskedam 25 Ålen Hyttegrend BA 25 Ålen Hyttegrend Utvikling AS 25 Novola Hyttegrend 26 Skiløyper i Holtålen 26 Snøscootertraseer i næringssammenheng 27 Salg- og markedsføringsplan for reiselivet 27 Samarbeidstiltak 27 Markedskampanjen 27 Turistinformasjon/felles bookingsystem 28 Distribuert næringshage 28 Kommunikasjon mellom kommune og næringsliv 29 Enhetlig skilting av kommune og næringsliv 29 Holtålen næringsutvikling KF 30 Holtålen industribygg AS 30 Trøndermøbler AS 30 Primærnæringene - tiltak/prosjekter 31 Utarbeiding av landbruksplan 31 Regionalt landbruksprosjekt (SI) 31 Kommunale tilretteleggingstiltak 31 Tilrettelegge for sentrumsnære boliger 31 Sentrumsutvikling Ålen 32 Næringsplan for Holtålen kommune s. 3

4 STRATEGISK PROGRAM Historikk: Holtålen kommune oppsto i 1971 etter en sammenslåing av kommunene Haltdalen og Ålen. Disse bygdene har noe forskjellig bakgrunn med hensyn til næring/sysselsetting. Ålen har industri- og annleggsarbeidertradisjoner der Killingdal gruver tidligere var den store lokale arbeidsplass. Mange ålbygger har gjennom åra dratt ut av bygda på anleggsarbeid, spesielt etter at Killingdal gruver ble nedlagt i I Ålen har gårdsbruk tradisjonelt vært en tilleggsnæring der kona hadde hovedansvaret for gården, mens mannen var i gruva eller på anlegg. I de senere år har det foregått en overgang fra langpendling til nærpendling. I Haltdalen har gårdsdrift vært hovednæring i generasjoner, og det er liten tradisjon for industri. Bygda har imidlertid opp gjennom åra fått en del erfaringer med turisme. Hele kommunen har en rik kulturhistorie og flott natur som gir mange muligheter for reiselivsnæringen. Befolkningsutvikling: Per 1. januar 2002 var innbyggertallet Dette er en nedgang på 46 innbyggere (2 %) fra 1. januar Nedgangen i folketallet skyldes i hovedsak et stort fødselsunderskudd. 20,5% av befolkningen er over 67 år (21,9% i 2000), mens 20,4% er under 18 år. Landsgjennomsnittet er 13,5% over 67 år og 23,6% under 18 år. Befolkningstallet i kommunen har i de senere år vært inne i en negativ utvikling. Riktignok hadde vi en økning i folketallet i 1998 (10 personer), men i tidsrommet 1992 til 2002 gikk folketallet ned med 239 personer. Fram til år 2020 sier SSBs prognoser at folketallet vil bli innbyggere (med middels nasjonal vekst). Denne prognosen er mer positiv nå enn den var i 1999, da SSB antydet et folketall på innbyggere i Holtålen. Holtålen er fortsatt blant de kommuner i fylket med lavest andel personer under 18 år og høyest andel personer over 67 år, men utviklingen er i ferd med å snu. Holtålen som bosted: Holtålen har et variert kulturtilbud. Det er tilnærmet 100 % barnehagedekning. Det er to skoler i kommunen, en i Haltdalen (1-7) og en i Ålen (1-10). Det er vanskelig å få kjøpt brukte boliger. Det er en prosess på gang for å registrere småbruk og mindre landbrukseiendommer som kan være aktuelle for salg. Det synes å være en viss etterspørsel etter denne type boliger blant folk i byer som ønsker å flytte til mer landlige omgivelser. Kartleggingen foregår i hele Regionen, i regi av LØFT-prosjektet, som Holtålen kommune deltar i Det er også behov for gjennomgangsleiligheter i kommunen. Holtålen Boligbygg KF er etablert i 2000, og er et viktig verktøy for å legge til rette for dette. Infrastruktur: Holtålen kommune er sentralt plassert i forhold til Røros og Trondheim. Veinettet er bra, mens tilbudet med jernbane har blitt dårligere med årene. Flytilbudet over Røros flyplass har også blitt dårligere siste året. Det er satt inn mindre fly som har negativ betydning for kurs/konferansemarkedet. Dette gir utslag for de store hotellene på Røros, men har også ringvirkninger for våre aktivitetsleverandører. Rutetilbudet er slik at fly fra Røros i de fleste tilfeller ikke er noe reelt alternativ for folk fra distriktet i forhold til møter i Oslo-regionen. Næringsplan for Holtålen kommune s. 4

5 Næringsstruktur pr. 4. kv sammenlignet med 4. kv Sysselsatte etter bostedskommune (Holtålen) og næring :(kilde: SSB) NÆRING Sysselsatte 4.kv.1997 % av arb.stokk Sysselsatte 4.kv % av arb.stokk Jordbruk/skogbruk ,5 Industri og bergverk , ,9 Kraft- og vannforsyning 17 1,6 13 1,1 Bygg og anlegg 85 8, ,9 Utvinning av råolje og naturgass ,5 Transport og kommunikasjon 85 8,3 70 6,4 Varehandel/hotell/restaurant , ,8 Finansiell/forr.messig tjenesteyting 49 4,8 56 5,1 Offentlig forvaltning og annen , ,3 tjenesteyting Uoppgitt næring ,5 SUM Sysselsatte år etter arbeidssted (Holtålen) og næring: (kilde SSB) NÆRING Sysselsatte 4.kv.1997 % av arb.stokk Sysselsatte 4.kv % av arb.stokk Jordbruk/skogbruk , ,6 Industri og bergverk , ,3 Kraft- og vannforsyning 13 1,7 8 1 Bygg og anlegg 37 4,8 62 7,7 Utvinning av råolje og naturgass Transport og kommunikasjon 47 6,2 43 5,3 Varehandel/hotell/restaurant 89 11, ,3 Finansiell/forr.messig tjenesteyting 40 5,2 32 3,9 Offentlig forvaltning og annen , ,8 tjenesteyting Uoppgitt næring 10 1,3 9 1,1 SUM Viktige utviklingstrekk: Næringsplan for Holtålen kommune s. 5

6 Sysselsettingsutvikling: Arbeidsledigheten har gått jevnt nedover fra toppen i Nedgangen i Holtålen har vært mer positiv enn i landet for øvrig og tall for desember 2001 viser en ledighet på 0,8% i Holtålen. Siden har det vært en viss økning, og gjennomsnittstall for 2002 viser en arbeidsledighet i Holtålen på 2%, mens ledigheten i Sør-Trøndelag fylke var på 3,8% i samme tidsrom. For hele landet var gjennomsnittet i ,2%.(Kilde:Aetat) Utsiktene framover er usikre, og man kan forvente en viss økning i antall arbeidsledige de neste årene. Næringsstruktur: Andelen av industriarbeidsplasser i kommunen er økende. Mens det i 1997 var 13,7% av arbeidsstokken som var sysselsatt innen industri og bergverk i kommunen, er tallet pr. 4.kvartal 2001 steget til 15,3%. Landsgjennomsnittet er 13,1%. (samtidig jobber hele 17,9% av arbeidstakerne i kommunen innen industri/bergverk). Andelen arbeidsplasser innen jordbruk/skogbruk har gått ned vesentlig, fra 16,1% i 1997 til 11,6 % ved utgangen av Tallet ligger likevel betydelig over landsgjennomsnittet, som i 1997 var 4,6 %, mens det i 2001 var på 3,7 %. For varehandel og finans ligger tallene betydelig under normalen. (12,3 % lokalt mot 18,1% på landsbasis). Innen offentlig og privat tjenesteyting ligger vi noe over landsgjennomsnittet. (41,8% lokalt mot 35,9% på landsbasis) NÆRMERE BESKRIVELSE AV DE ULIKE NÆRINGSTYPER Primærnæringene: Jordbruk Melkeproduksjon har vært den viktigste driftsform, men antall bruk med melkeproduksjon er redusert fra 80 i 1991 til 42 i Samtidig har sauehold har hatt en betydelig vekst. Økning i antall vinterfora sauer er på 19% fra 1994 til Antall bruk med husdyr er redusert med 18 % i perioden til , fra 152 til 124. Nye forskrifter vedrørende dyrerom og husdyrs nærmiljø vil kreve omstilling ved mange bruk. Krav om økt effektivitet og økende konkurranse bidrar til å skape nye rammeforhold for jordbruket i fjellbygdene. Store omstillingsutfordringer. Jordbruket er fortsatt viktig i sysselsettingssammenheng. Deler av kommunen er statsallmenning. Den økonomiske utnyttelsen av disse områdene har vært liten. Fortrinn: Svakheter: Bra utmarksbeite Rent miljø (muligheter for økologisk drift) Areal (fritidsbebyggelse)(bygsling) Små bruksenheter/eiendomsstruktur Drifts/ arroderingsforhold Kort vekstsesong Skogbruk/ Utmark Små enheter er et gjennomgående trekk i skogbruket. Av i alt 381 skogeiendommer med over 25 dekar produktivt areal, er det 45 eiendommer med over 500 dekar. Aktiviteten i Næringsplan for Holtålen kommune s. 6

7 skogbruket er langt mindre enn optimalt. Total tilvekst er beregnet til over kubikkmeter, mens årlig avvirket kvantum i perioden i gjennomsnitt har vært på på ca kubikkmeter. At uttaket har vært mindre enn tilveksten har ført til en overvekt av gammel skog. Skogsveinettet er ikke fullstendig utbygd, og det er behov for utbedringer på deler av nettet. De senere år er det satset spesielt på ungskogpleie, men til tross for dette er det et betydelig etterslep når det gjelder oppfølging av plantefelt. Skogbruket har karakter av å være en tilleggsnæring til gårdsbruk. Utmarka representerer en ressurs med et stort næringsmessig potensiale. Viltressurser og beiteressurser kan bety mye for de grunneierne som ønsker å utnytte dette i næringssammenheng. Fortrinn: Svakheter: Driftsapparat (gjennom skogeierforeningen) Viltressurser Liten eiendomsstørrelse/ eiendomsstrukturen Mange utenbygds grunneiere Manglende videreforedling Rettighetstvister i deler av kommunen For øvrig henvises til Holtålen kommunes landbruksplan for planperioden Sekundærnæringene: Kommunen kunne hatt flere industriarbeidsplasser. Tre større bedrifter dominerer bildet, i tillegg til en rekke småbedrifter. Sysselsettingsmessig er vi avhengig av industriarbeidsplasser i nabokommunene. Fortrinn: Svakheter: God infrastruktur Sentral beliggenhet Industriarbeiderkultur Bedrifter med utviklingspotensiale Kompetansemangel Mangler industrimiljø og tradisjoner Høy kronekurs og høyt rentenivå (Generelt for hele landet) Tertiærnæringene: Kommunen har et definert sentrumsområde med stort utviklingspotensiale for servicenæringen. Næringen har stått for den største sysselsettingsveksten de siste 10 år, og viser fortsatt positiv utvikling. Bredden i tilbudet er relativt god. Fortrinn: Samlokalisert miljø i Ålen sentrum Utviklingsmuligheter gjennom sentrumsplanen Svakheter: Handelslekkasje Dårlig utvalg innen enkelte varegrupper Mangel på ledige lokaler i Ålen Senter Reiseliv: Næringsplan for Holtålen kommune s. 7

8 Reiselivsnæringen er i ferd med å bli utviklet. Overnattingstilbudet har økt, men kommunen har for dårlig tilbud til campingturister. I Haltdalen er Saksgård camping et godt tilbud til laksefiskere, men kapasiteten burde vært større. I Ålen finnes ikke campingtilbud. Kommunen har reiseliv som et av satsingsområdene framover. Holtålen næringsutvikling KF, som ble opprettet i 2001, ivaretar kommunens næringsarbeid. Her ble tilsatt egen Reiselivskonsulent i Man samarbeider tett med nabokommunene om utviklingsprosjekter innen reiseliv. Mens man tidligere stort sett har kanalisert reiselivssatsingen gjennom Røros reiselivslag, tar man nå tak i mye av dette selv, og kanaliserer ressurser også andre steder, blant annet til Gaula natursenter, der kommunen går inn med aksjekapital og driftsstøtte fra Dette fordi laksefisket har utviklet seg positivt i øvre deler av Gaula de siste åra, og at man nå opplever etterspørsel etter tilgang til fiske, samt overnattingsmuligheter i Haltdalen. Kommunens forhold til Røros reiselivslag har vært diskusjonstema i en årrekke, og kommunen er utmeldt fra og med 2004, da man ikke oppnådde enighet om avtalens innhold og kostnader forbundet med dette. Holtålen har en storslått natur som gir et bra grunnlag for reiselivsnæringa. Fortrinn: Svakheter: Nytt skianlegg Flott natur Gaula som lakseelv Interessante kulturminner Gjennomfart/tilgjengelighet UFO-en i Hessdalen Kort avstand til Trondheim Normalt tidlig snø og stabile snøforhold til vinteraktiviteter. Stort potensiale for sommerturisme Nærhet til Røros For lite "kremmerånd" og tradisjon Mangel på markedsføring Lite samarbeid Nærhet til Røros Generelle konkurransefortrinn: Full barnehagedekning Rikt kulturliv/fritidstilbud Mange kulturminner Gode kommunikasjoner Godt utbygd helsevesen Godt utbygd barnehage/grunnskole Gode muligheter for jakt, fiske og friluftsliv Store kartlagte malm- og mineralforekomster Generelle svakheter: Næringsplan for Holtålen kommune s. 8

9 For dårlig boligtilbud for folk i etableringsfasen Manglende etableringskultur Liten tilgang på risikokapital For liten bredde i arbeidsplasser for ungdom Mangel på et differensiert arbeidstilbud Tidvis mangel på arbeidskraft/rekrutteringsproblemer Til dels dårlig lokalt veinett MÅL FOR NÆRINGSUTVIKLING I HOLTÅLEN Mål i kommuneplan: For Holtålen vil det være av stor betydning at en greier å tilrettelegge for et aktivt og variert næringsliv som skaper flere arbeidsplasser. Bredde i servicetilbudet, videreutvikling av eksisterende bedrifter og samarbeid, vil føre til en positiv utvikling. Overordna mål i kommuneplanen: Holtålen kommune skal arbeide aktivt for at befolkningsutviklingen stabiliseres og helst økes. Holtålen kommune skal gjennom miljøforvaltning utnytte kulturminner og naturverdier som en positiv ressurs overfor innbyggere og tilreisende. Kommunesenteret Ålen og tettstedet Haltdalen skal utvikles til attraktive og funksjonelle steder. Kommunens grender skal fortsatt være levende og aktive. Holtålen kommune skal ha en helhetlig og rasjonell organisasjon som setter den enkeltes behov og vår felles velferd i sentrum. Holtålen kommune skal arbeide for at kommunens ansatte har høy kompetanse, slik at de kan møte framtidens krav og behov for tjenester. Overordnet mål: Holtålen kommune skal aktivt tilrettelegge for et variert og lønnsomt næringsliv. Med aktiv menes at kommunen er offensiv overfor næringslivet. Kommunen skal ikke vente på at næringslivet gjør oppmerksom på behovene etter som de melder seg, men kommunen skal være forutseende og ta initiativ i forkant av utviklingen. Med variert siktes det til bredden i næringslivet. Med lønnsomt menes at bedriftene skal tjene penger. Lønnsomme bedrifter gir sikrere arbeidsplasser i fremtiden. I motsetning til kun å fokusere på flest mulig arbeidsplasser (for enhver pris) Det overordnede målet angir styringsretningen for det kommunale næringsarbeidet. Kommunen kan ikke nå målet på egen hånd, men må samspille med aktører i næringslivet og andre som innvirker på næringsarbeidet. Målet angir kommunens rolle som tilrettelegger, og ikke som driver av virksomhet. For å nå det overordnede mål har vi valgt fire hovedstrategier: Næringsplan for Holtålen kommune s. 9

10 STRATEGIER Strategi 1: Legge til rette for økt lønnsomhet og vekst i eksisterende bedrifter Kommentar: Det er de næringsdrivende selv som skaper lønnsomme bedrifter. Kommunen skal søke å legge forholdene best mulig til rette for virksomheter som ønsker å tjene penger i kommunen. God kommunikasjon mellom kommune og næringsliv er et viktig element i denne strategien. Næringslivet skal være en samarbeidspartner til kommunen, slik at vi i fellesskap bidrar til å øke lønnsomheten i våre bedrifter. Gjennom Holtålen næringsutvikling KF søker kommunen å utvikle og styrke samarbeidet med bedriftene. Som i mange andre kommuner har kontakten mellom næringsliv og kommune vært noe hemmet av fordommer, manglende forståelse for hverandres situasjon og fokus på «snøen som falt i fjor». Holtålen kommune er avhengig av lønnsomme bedrifter. Både kommune og næringsliv har felles interesser i næringssamarbeidet, og det er viktig at begge parter viser ansvar og vilje til samarbeid fremover. Et naturlig samarbeidsforum vil være Holtålen næringsforening og jordbruksfaglagene. Strategi 2: Stimulere til nyskaping og videreutvikling Med stimulere siktes det til et «klima» og et system som oppfordrer til nye tanker. Kommentar: Det er næringslivet og grundere som står for nyskaping og utvikling. Viljen i næringslivet til å gå nye veier og ta tilmålt risiko vil ofte være en forutsetning for produktutvikling og markedstilpasning. Utvikling er et dynamisk uttrykk for en kontinuerlig prosess. Holtålen kommune kan gjennom veiledning, oppmuntring og finansiell bistand stimulere til nyskaping og utvikling. Strategi 3: Bidra til bredde i servicetilbudet Næringsplan for Holtålen kommune s. 10

11 Med bredde i servicetilbudet siktes til både privat og offentlig tjenesteyting, inkludert reiseliv. Kommentar: Bredde i service tilbudet er viktig for folks bostedsvalg og for næringslivets utvikling. Servicetilbudet er sammen med kulturliv en viktig faktor for trivsel. Det er viktig at næringslivet finner mye av det de etterspør lokalt. Kommunen kan spille en aktiv rolle med tilrettelegging for tjenesteytende næringer, bl.a. gjennom sentrumsutvikling. Strategi 4: Legge til rette for arbeidsmuligheter for alle og spesielt for ungdom og kvinner Med arbeidsmuligheter menes både arbeidsplasser og selvstendig næringsdrivende. (I motsetning til å kunne skape arbeidsplasser). Kommentar: Ungdommen er kommunens fremtid.. De unge reiser tidlig ut for å ta utdanning eller søke arbeid. Det er avgjørende for kommunen å legge forholdene til rette slik at vi kan beholde ungdommen, og slik at unge utflyttede har en mulighet til å vende tilbake til kommunen. Alderssammensetningen av befolkningen i kommunen synes nå å være i ferd med å endres i positiv retning. Andelen av personer under 18 år er økende, mens det blir færre over 67 år. Et viktig signal å gi ungdom, er at det finnet lærlingeplasser i hjembygda. Kommunen bør være en aktiv pådriver når det gjelder lærlingeplasser både i privat og kommunal sektor. Arbeidsmuligheter er den viktigst faktor for å sikre ungdommen en fremtid i kommunen. Gjennom ekspansjon i det eksisterende næringsliv kan det opprettes flere arbeidsplasser, og gjennom stimulering til nytenking kan unge hjelpes til å etablere sin egen arbeidsplass. Kommunen har et kvinneunderskudd, og det vil i den sammenheng være spesielt viktig å skape arbeidsmuligheter for unge kvinner. Strategi 5: Stimulere til økt samarbeid mellom bedriftene Kommentar: Selv om bedriftene i Holtålen har stor spennvidde, kan det være områder der bedriftene er tjent med å samarbeid. Dette kan gjelde innkjøp, felles markedsstrategier, felles markedsføring etc. Enkelte av reiselivsbedriftene har begynt å samarbeide. Dette gjelder spesielt markedsføring og også felles arbeidskraft. Dette er et eksempel til etterfølgelse. Strategi 6: Stimulere til økt vekst innen reiselivet. Utvikle/koordinere og bedre markedsføringen. Næringsplan for Holtålen kommune s. 11

12 Kommentar: Kommunen har gjennom Holtålen næringsutvikling KF tatt et initiativ til å finne nye samarbeidsformer med Røros Reiselivslag. Dette fordi vi med eget næringsselskap og med egen reieslivskonsulent selv tar tak i mange av de oppgaver som ellers naturlig ville være dekket av medlemsskapet i Røros Reiselivslag. Man har ikke kommet til enighet med Røros Reiselivslag om ny avtale, og Holtålen kommune er derfor utmeldt fra og med Man samarbeider imidlertid med Røros kommune gjennom et Interreg-prosjekt på reiseliv, hvor også Tydal og Härjedalen er med. Kommunen er fra 2003 inne på eiersiden i Gaula natursenter as. Deres erfaringer i forhold til verdiskaping rundt laksefiske vil være interessant også for oss. Strategi 7: Arbeide for økt samarbeid kommune/næringsliv/skole Kommentar: Det har vært et godt samarbeid mellom skole, næringsliv og kommune i Holtålen. Det er imidlertid behov for stadig å fornye dette gode samarbeidet, finne nye samarbeidsformer og utvikle ideer som kan gi kommunens ungdom interesse og lyst for å skaffe seg arbeidsplass i egen kommune. Strategi 8: Arbeide for å sikre og styrke ressursgrunnlaget for gårdsbruk i aktiv drift Strategi 9: Stimulere til økt samarbeid om utmarksressursene Strategi 10: Bidra til utvikling av lønnsomme tilleggsnæringer i landbruket Strategi 11: Arbeide for tilstrekkelig rekruttering av arbeidskraft innen alle næringer Strategi 12: Legge til rette for større økonomisk/næringsmessig effekt av reiselivet Strategi 13: Stimulere til økt produktspekter/lokal bearbeiding og foredling av lokale ressurser Strategi 14: Tilrettelegge for hyttebygging, fortrinnsvis i nærsonen Strategi 15: Arbeide aktivt for at Holtålen blir tilknyttet bredbåndnettet snarest mulig Næringsplan for Holtålen kommune s. 12

13 Aktørenes ansvar/bidrag til næringsutvikling Kommuneadministrasjonens ansvar/bidrag til næringsutvikling. For å gjennomføre intensjonene i den strategiske planen er det viktig å ha kommuneplanens overordna mål 5 for øyet: Holtålen kommune skal ha en helhetlig og rasjonell organisasjon som setter den enkeltes behov og vår felles velferd i sentrum. Holtålen kommune skal arbeide for at kommunens ansatte har høy kompetanse, slik at de kan møte framtidens krav og behov for tjenester. Rådmannen har det overordnete ansvar for næringsutviklingen i kommunens administrasjon: Rådmannen skal gjennom sin funksjon som kommunens øverste administrative leder bidra til at alle kommunens virksomheter yter god service overfor næringslivet. Kommunens administrasjon skal stille sine tjenester til disposisjon, innenfor de rammer man har til rådighet, slik at næringslivet får så gode arbeidsvilkår som mulig. Rådmannen skal bidra til at kommuneadministrasjonen har den nødvendige kunnskap for å kunne tilby næringslivet de tjenester de er ute etter. Han skal også gi de ansatte riktige holdninger, og sørge for at de yter god service overfor de som ønsker tjenester av kommunen. Rådmannen påvirker den øvrige administrasjon i synet på viktigheten av å ha et mangfoldig næringsliv innen alle områder. Rådmannen sørger for at det er bindeledd mellom kommunen, Holtålen næringsutvikling KF og næringslivet. I forhold til næringslivet skal kommuneadministrasjonen være en aktiv støttespiller og samarbeidspartner for å nå de felles mål som gjenspeiles i næringsplanen. Dette innebærer en oppsøkende arbeidsstrategi. Kommuneadministrasjonen skal også yte service overfor næringstiltak innen tradisjonell landbruksvirksomhet og tilleggsnæringsvirksomhet i tilknytning til gårdsbruk. I forhold til lokal næringsutvikling vil det være en viktig oppgave for skolen å knytte deler av sin undervisning opp til det lokale næringsliv. Skolen vil i samarbeid med de lokale bedriftene utvide ordningen med lokale partnerskapsbedrifter. Med hensyn til jobbskaping og entreprenørskap vil man prøve å videreføre ordningen med elevbedrifter i skolen. Styret i Holtålen næringsutvikling KF sitt ansvar for næringsutvikling. Styret skal legge til rette slik at næingslivskontoret kan prioritere mer tid til oppsøkende virksomhet i eksisterende bedrifter for derved å bidra til økt aktivitet. Næringsplan for Holtålen kommune s. 13

14 Politikernes ansvar/bidrag til næringsutvikling. Ordføreren Ordføreren er styreleder i Holtålen næringsutvikling KF og har overordnet ansvar som pådriver, døråpner og koordinator. Må bry seg om næringslivet da mye av næringsutvikling handler om det. Sørge for å etablere/skape positive holdninger i egen organisasjon. Alle politikere og ansatte bør være næringsutviklere. Sette i gang prosesser slik at det skjer en mobilisering av og blant det eksisterende næringsliv. Formannskapet Ha forståelse for at næringsutvikling må skje i et langsiktig perspektiv. Må ivareta både eksisterende bedrifter og de som ønsker å etablere noe nytt. Formannskapet som tiltaksnemnd må kunne ta en sak på sparket uten for mye saksbehandling. Må være resultatorientert og ikke saksorientert. Være seg bevisst at næringsutvikling ikke er fordelings- eller rettferdighetspolitikk. Bør satse på enerne og de som vil. Kommunestyret Sørge for at ressurser blir stilt til rådighet i forhold til næringsutvikling. Ta seg av overordnede plansaker og grunnlagsinvesteringer. Næringsforeningens ansvar/bidrag til næringsutvikling. Aktivisering av medlemmer for å skape engasjement i forhold til næringsutvikling. Samarbeide med kommunen for å skape et bedre klima for næringsutvikling. Arbeide med kompetanseutvikling for å bedre næringslivets konkurranseevne. Jordbruksfaglagenes ansvar/bidrag til næringsutvikling. Yte rådgivning til sine medlemmer Være en pådriver ovenfor kommunen for å skape forståelse for primærnæringenes problemer Være en samarbeidspartner for kommunen i spørsmål som angår næringen. HANDLINGSPROGRAM FOR Industriprosjekter/arbeidsområder Næringsplan for Holtålen kommune s. 14

15 Utvidelse og opparbeidelse av industriområder Næringssjef/teknisk sjef Kommunen må sikre seg nye og opparbeide eksisterende næringsarealer, som kan tilbys bedrifter som ønsker å ekspandere, eller arealer til nye virksomheter. Manglende næringsarealer vil kunne bli en flaskehals for en videre utviklingen av det lokale næringsliv. Beskrivelse: En utvidelse av industriarealet i Hovstrøa har vært planlagt lenge. Arealet er allerede avsatt til næringsformål i kommuneplanens arealdel. Man er i forhandlinger med grunneier om overtakelse av arealet. I og med den reiselivsutvikling som har skjedd og fortsatt vil skje i området rundt Hovstrøa, bør man vurdere framtidig bruk av området på nytt. Industri tett opp mot turisme er ingen heldig kombinasjon, og området er tungt nok belastet med industri som det er i dag. Man bør finne et nytt og bedre egnet område for industriutvikling i Ålen. Rønningen Industriområde i Haltdalen er opparbeidet med hensyn til infrastruktur. Statsskog er eier av området. Her ser man for seg et aktivt engasjement fra kommunens side for å få industrivirksomhet på området. Målsettingen må være at man i perioden får finansiert og ført opp en industrihall på området som kan tiltrekke seg ny industri. Det må vurderes om all fremtidig industriutvikling i Holtålen skal kanaliseres dit. Kostnad/finansiering Erverv av grunn i Hovstrøa: Kostnader usikre. Kostnader ved oppføring av industrihall på Rønningen er usikre. Målet må være å få opp en hall som er egnet til formålet, til en kostnad som gir leietakere en akseptabel husleie. Finansiering kan skje på flere måter: For industrihall Rønningen: Samfinansiering mellom kommune, Statsskog og private aktører. Lån i bank. Fremdrift: Industribygg Rønningen planlegges i Byggestart avhengig av seriøse interessenter.. Utnyttelse av ledige industrilokaler Næringssjefen Det er til tider ledige arealer i næringsbygg. Næringsplan for Holtålen kommune s. 15

16 Beskrivelse: Kommunen må hele tiden være oppmerksom på eventuelt ledige arealer i bygget og i forståelse med nåværende leietaker være aktiv på utleie av ledig kapasitet. Kostnad/finansiering: Minimale kostnader Fremdrift: Det som eventuelt er ledig utlyses, og følges opp aktivt. Gruvedrift i Hessjøfeltet Næringssjef/politikere Bakgrunn En av Norges største kjente malmressurser er påvist i Hessjøfeltet. Bergvesenets anslag tilsier 16 mill tonn råmalm. Med dagens dollarkurs samt priser på kobber og sink, utgjør dette verdier i størrelsesorden 7-9 mrd. kroner. Med dagens krav til effektivitet (uttak ca tonn/år), snakker vi her om malmressurser som vil kunne sikre sysselsetting i en periode på år. Området ble innlemmet i Forollhogna nasjonalpark, selv om Nærings- og Handelsdepartementet og Bergvesenet i 1999 ba om at det måtte legges utenom, fordi man her snakker om verdier av nasjonal interesse. Holtålen kommunes forsøk på det samme lyktes heller ikke, men man har fått en bestemmelse i verneforskriften som åpner for gruvedrift på visse betingelser. Det er her snakk om tillatelse til å anlegge luftesjakter samt å foreta prøveboringer, mens uttaksstedet skal ligge utenfor nasjonalparken. Fremdrift: Området er for lite kartlagt i følge Bergvesenet, og man må søke interessenter som er villig til å satse på ytterligere malmleting i området. Malmreserven kan være større enn anslaget på 16 mill tonn råmalm. Det er i den forbindelse gjort henvendelser til DN i forhold til hvilke restriksjoner som gjelder for slik virksomhet innenfor nasjonalparken. Det har kommet svar fra DN via Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som kan tyde på at man her vil bli pålagt så store restriksjoner på forflytninger av tyngre borerigger innen parken at det ikke er aktuelt for interessenter å investere i Hessjøfeltet. Dersom dette blir konklusjonen, er feltet i praksis fredet, og Holtålen kommune er fratatt et næringspotensiale som ville kunnet skape betydelig vekst og aktivitet i kommunen. Holtålen kommune har ved årsskiftet 2003/2004 begjært rettslig skjønn, med tanke på å fremme erstatningskrav overfor Staten v/miljøverndepartementet som avspeiler tap av næringsgrunnlag og arbeidsplasser i minst to generasjoner. Næringsplan for Holtålen kommune s. 16

17 Reiselivsnæringen - prosjekter/arbeidsområder Gaula - lakseførende elv til Reitan. Næringssjef Behov for næringsutvikling. Vil ha betydning både for grunneiere, reiselivsutvikling og handelsnæringen. Øker interessen og verdiutviklingen for eksisterende og planlagte hytteområder. Tiltak: Utbedringer i Egga-fossen som vil sikre tilstrekkelig oppgang av laks uavhengig av vassføring. Sprenging av fjellhylle ved Eidet gamle bro. Bygging av laksetrapp i Ea-fossen. Alternativt lage laksefelle, og manuelt flytte laksen oppstrøms. Framdrift: Møter med Fylkesmann, Fylkeskommune samt grunneiere gjennomført våren Nødvendige tiltak i Egga-fossen fortsatt ikke akseptert av grunneier. Øvrige grunneiere positive til tiltak. Man vil arbeide videre i forhold til Egga-fossen med målsetting om å komme til enighet. Ekspropriasjon vil være siste mulighet. Det er i 2003 i regi av NINA satt ut 6000 ensomrige lakseunger i Gaula fordelt på to områder. Det ene området er ved Mobrua, det andre overfor utløpet av Rugla. Dette for å registrere overlevelsen i øvre deler av Gaula. Man vil også sjekke tungmetallopptaket i disse etter at laksen har lar levd henholdsvis ett og to år i elva. Gjennom dette tiltaket vil man få en god indikasjon på vannkvaliteten i denne delen av Gaula, noe som vil ha stor betydning for prosessen videre. Kostnader: Ukjent. Gaula som lakseelv Næringssjef/Grunneiere/SI-prosjektet Bakgrunn Potensialet i Gaula som lakseelv for lite utnyttet in vår kommune. Næringsplan for Holtålen kommune s. 17