Holtålen kommune NÆRINGSPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Holtålen kommune NÆRINGSPLAN 2004-2005"

Transkript

1 Holtålen kommune NÆRINGSPLAN

2 Innhold I. Strategisk program Side: Historikk 4 Befolkningsutvikling 4 Holtålen som bosted 4 Infrastruktur 4 Næringsstruktur 5 Viktige utviklingstrekk 6 Sysselsettingsutvikling 6 Næringsstruktur 6 Nærmere beskrivelse av de ulike næringstyper 6 Primærnæringene 6 Jordbruk 6 Skogbruk/utmark 7 Sekundærnæringene 7 Tertiærnæringene 7 Reiseliv 8 Generelle konkurransefortrinn 8 Generelle svakheter 9 Mål for næringsutvikling i Holtålen 9 Strategier 10 Aktørenes ansvar/bidrag til næringsutvikling 13 Kommuneadministrasjonens ansvar/bidrag til næringsutvikling 13 Styret for Holtålen næringsutvikling KF sitt ansvar for næ.utv. 14 Politikernes ansvar/bidrag til næringsutvikling 14 Ordføreren 14 Formannskapet 14 Kommunestyret 14 Næringsforeningens ansvar/bidrag til næringsutvikling 14 Jordbruksfaglagenes ansvar/bidrag til næringsutvikling 14 II. Handlingsprogram for Næringsplan for Holtålen kommune s. 2

3 Industriprosjekter/arbeidsområder 15 Utvidelse og opparbeidelse av industriområder 15 Utnyttelse av ledige industrilokaler 16 Gruvedrift i Hessjøfeltet 16 Reiselivsnæringen - prosjekter/arbeidsområder 17 Gaula lakseførende til Reitan 17 Gaula som lakseelv 18 Ålen Skisenter as 18 Bjørgåsen Fjellstue 19 Bjørgåsen Gruvemuseum 19 Armfeldt-prosjektet 20 Stiftelsen Haltdalen stavkirke og gammelgården 20 Nordpå 21 Holtaalen hytte, Leset 21 Slaget ved Engan skanse 22 Servicesenter i Haltdalen 22 Markedsplass/bruktsenter Haltdalen 23 UFO opplevelses-og forskningssenter 23 UFO-safari 24 Campingplass 24 Fiskedam 25 Ålen Hyttegrend BA 25 Ålen Hyttegrend Utvikling AS 25 Novola Hyttegrend 26 Skiløyper i Holtålen 26 Snøscootertraseer i næringssammenheng 27 Salg- og markedsføringsplan for reiselivet 27 Samarbeidstiltak 27 Markedskampanjen 27 Turistinformasjon/felles bookingsystem 28 Distribuert næringshage 28 Kommunikasjon mellom kommune og næringsliv 29 Enhetlig skilting av kommune og næringsliv 29 Holtålen næringsutvikling KF 30 Holtålen industribygg AS 30 Trøndermøbler AS 30 Primærnæringene - tiltak/prosjekter 31 Utarbeiding av landbruksplan 31 Regionalt landbruksprosjekt (SI) 31 Kommunale tilretteleggingstiltak 31 Tilrettelegge for sentrumsnære boliger 31 Sentrumsutvikling Ålen 32 Næringsplan for Holtålen kommune s. 3

4 STRATEGISK PROGRAM Historikk: Holtålen kommune oppsto i 1971 etter en sammenslåing av kommunene Haltdalen og Ålen. Disse bygdene har noe forskjellig bakgrunn med hensyn til næring/sysselsetting. Ålen har industri- og annleggsarbeidertradisjoner der Killingdal gruver tidligere var den store lokale arbeidsplass. Mange ålbygger har gjennom åra dratt ut av bygda på anleggsarbeid, spesielt etter at Killingdal gruver ble nedlagt i I Ålen har gårdsbruk tradisjonelt vært en tilleggsnæring der kona hadde hovedansvaret for gården, mens mannen var i gruva eller på anlegg. I de senere år har det foregått en overgang fra langpendling til nærpendling. I Haltdalen har gårdsdrift vært hovednæring i generasjoner, og det er liten tradisjon for industri. Bygda har imidlertid opp gjennom åra fått en del erfaringer med turisme. Hele kommunen har en rik kulturhistorie og flott natur som gir mange muligheter for reiselivsnæringen. Befolkningsutvikling: Per 1. januar 2002 var innbyggertallet Dette er en nedgang på 46 innbyggere (2 %) fra 1. januar Nedgangen i folketallet skyldes i hovedsak et stort fødselsunderskudd. 20,5% av befolkningen er over 67 år (21,9% i 2000), mens 20,4% er under 18 år. Landsgjennomsnittet er 13,5% over 67 år og 23,6% under 18 år. Befolkningstallet i kommunen har i de senere år vært inne i en negativ utvikling. Riktignok hadde vi en økning i folketallet i 1998 (10 personer), men i tidsrommet 1992 til 2002 gikk folketallet ned med 239 personer. Fram til år 2020 sier SSBs prognoser at folketallet vil bli innbyggere (med middels nasjonal vekst). Denne prognosen er mer positiv nå enn den var i 1999, da SSB antydet et folketall på innbyggere i Holtålen. Holtålen er fortsatt blant de kommuner i fylket med lavest andel personer under 18 år og høyest andel personer over 67 år, men utviklingen er i ferd med å snu. Holtålen som bosted: Holtålen har et variert kulturtilbud. Det er tilnærmet 100 % barnehagedekning. Det er to skoler i kommunen, en i Haltdalen (1-7) og en i Ålen (1-10). Det er vanskelig å få kjøpt brukte boliger. Det er en prosess på gang for å registrere småbruk og mindre landbrukseiendommer som kan være aktuelle for salg. Det synes å være en viss etterspørsel etter denne type boliger blant folk i byer som ønsker å flytte til mer landlige omgivelser. Kartleggingen foregår i hele Regionen, i regi av LØFT-prosjektet, som Holtålen kommune deltar i Det er også behov for gjennomgangsleiligheter i kommunen. Holtålen Boligbygg KF er etablert i 2000, og er et viktig verktøy for å legge til rette for dette. Infrastruktur: Holtålen kommune er sentralt plassert i forhold til Røros og Trondheim. Veinettet er bra, mens tilbudet med jernbane har blitt dårligere med årene. Flytilbudet over Røros flyplass har også blitt dårligere siste året. Det er satt inn mindre fly som har negativ betydning for kurs/konferansemarkedet. Dette gir utslag for de store hotellene på Røros, men har også ringvirkninger for våre aktivitetsleverandører. Rutetilbudet er slik at fly fra Røros i de fleste tilfeller ikke er noe reelt alternativ for folk fra distriktet i forhold til møter i Oslo-regionen. Næringsplan for Holtålen kommune s. 4

5 Næringsstruktur pr. 4. kv sammenlignet med 4. kv Sysselsatte etter bostedskommune (Holtålen) og næring :(kilde: SSB) NÆRING Sysselsatte 4.kv.1997 % av arb.stokk Sysselsatte 4.kv % av arb.stokk Jordbruk/skogbruk ,5 Industri og bergverk , ,9 Kraft- og vannforsyning 17 1,6 13 1,1 Bygg og anlegg 85 8, ,9 Utvinning av råolje og naturgass ,5 Transport og kommunikasjon 85 8,3 70 6,4 Varehandel/hotell/restaurant , ,8 Finansiell/forr.messig tjenesteyting 49 4,8 56 5,1 Offentlig forvaltning og annen , ,3 tjenesteyting Uoppgitt næring ,5 SUM Sysselsatte år etter arbeidssted (Holtålen) og næring: (kilde SSB) NÆRING Sysselsatte 4.kv.1997 % av arb.stokk Sysselsatte 4.kv % av arb.stokk Jordbruk/skogbruk , ,6 Industri og bergverk , ,3 Kraft- og vannforsyning 13 1,7 8 1 Bygg og anlegg 37 4,8 62 7,7 Utvinning av råolje og naturgass Transport og kommunikasjon 47 6,2 43 5,3 Varehandel/hotell/restaurant 89 11, ,3 Finansiell/forr.messig tjenesteyting 40 5,2 32 3,9 Offentlig forvaltning og annen , ,8 tjenesteyting Uoppgitt næring 10 1,3 9 1,1 SUM Viktige utviklingstrekk: Næringsplan for Holtålen kommune s. 5

6 Sysselsettingsutvikling: Arbeidsledigheten har gått jevnt nedover fra toppen i Nedgangen i Holtålen har vært mer positiv enn i landet for øvrig og tall for desember 2001 viser en ledighet på 0,8% i Holtålen. Siden har det vært en viss økning, og gjennomsnittstall for 2002 viser en arbeidsledighet i Holtålen på 2%, mens ledigheten i Sør-Trøndelag fylke var på 3,8% i samme tidsrom. For hele landet var gjennomsnittet i ,2%.(Kilde:Aetat) Utsiktene framover er usikre, og man kan forvente en viss økning i antall arbeidsledige de neste årene. Næringsstruktur: Andelen av industriarbeidsplasser i kommunen er økende. Mens det i 1997 var 13,7% av arbeidsstokken som var sysselsatt innen industri og bergverk i kommunen, er tallet pr. 4.kvartal 2001 steget til 15,3%. Landsgjennomsnittet er 13,1%. (samtidig jobber hele 17,9% av arbeidstakerne i kommunen innen industri/bergverk). Andelen arbeidsplasser innen jordbruk/skogbruk har gått ned vesentlig, fra 16,1% i 1997 til 11,6 % ved utgangen av Tallet ligger likevel betydelig over landsgjennomsnittet, som i 1997 var 4,6 %, mens det i 2001 var på 3,7 %. For varehandel og finans ligger tallene betydelig under normalen. (12,3 % lokalt mot 18,1% på landsbasis). Innen offentlig og privat tjenesteyting ligger vi noe over landsgjennomsnittet. (41,8% lokalt mot 35,9% på landsbasis) NÆRMERE BESKRIVELSE AV DE ULIKE NÆRINGSTYPER Primærnæringene: Jordbruk Melkeproduksjon har vært den viktigste driftsform, men antall bruk med melkeproduksjon er redusert fra 80 i 1991 til 42 i Samtidig har sauehold har hatt en betydelig vekst. Økning i antall vinterfora sauer er på 19% fra 1994 til Antall bruk med husdyr er redusert med 18 % i perioden til , fra 152 til 124. Nye forskrifter vedrørende dyrerom og husdyrs nærmiljø vil kreve omstilling ved mange bruk. Krav om økt effektivitet og økende konkurranse bidrar til å skape nye rammeforhold for jordbruket i fjellbygdene. Store omstillingsutfordringer. Jordbruket er fortsatt viktig i sysselsettingssammenheng. Deler av kommunen er statsallmenning. Den økonomiske utnyttelsen av disse områdene har vært liten. Fortrinn: Svakheter: Bra utmarksbeite Rent miljø (muligheter for økologisk drift) Areal (fritidsbebyggelse)(bygsling) Små bruksenheter/eiendomsstruktur Drifts/ arroderingsforhold Kort vekstsesong Skogbruk/ Utmark Små enheter er et gjennomgående trekk i skogbruket. Av i alt 381 skogeiendommer med over 25 dekar produktivt areal, er det 45 eiendommer med over 500 dekar. Aktiviteten i Næringsplan for Holtålen kommune s. 6

7 skogbruket er langt mindre enn optimalt. Total tilvekst er beregnet til over kubikkmeter, mens årlig avvirket kvantum i perioden i gjennomsnitt har vært på på ca kubikkmeter. At uttaket har vært mindre enn tilveksten har ført til en overvekt av gammel skog. Skogsveinettet er ikke fullstendig utbygd, og det er behov for utbedringer på deler av nettet. De senere år er det satset spesielt på ungskogpleie, men til tross for dette er det et betydelig etterslep når det gjelder oppfølging av plantefelt. Skogbruket har karakter av å være en tilleggsnæring til gårdsbruk. Utmarka representerer en ressurs med et stort næringsmessig potensiale. Viltressurser og beiteressurser kan bety mye for de grunneierne som ønsker å utnytte dette i næringssammenheng. Fortrinn: Svakheter: Driftsapparat (gjennom skogeierforeningen) Viltressurser Liten eiendomsstørrelse/ eiendomsstrukturen Mange utenbygds grunneiere Manglende videreforedling Rettighetstvister i deler av kommunen For øvrig henvises til Holtålen kommunes landbruksplan for planperioden Sekundærnæringene: Kommunen kunne hatt flere industriarbeidsplasser. Tre større bedrifter dominerer bildet, i tillegg til en rekke småbedrifter. Sysselsettingsmessig er vi avhengig av industriarbeidsplasser i nabokommunene. Fortrinn: Svakheter: God infrastruktur Sentral beliggenhet Industriarbeiderkultur Bedrifter med utviklingspotensiale Kompetansemangel Mangler industrimiljø og tradisjoner Høy kronekurs og høyt rentenivå (Generelt for hele landet) Tertiærnæringene: Kommunen har et definert sentrumsområde med stort utviklingspotensiale for servicenæringen. Næringen har stått for den største sysselsettingsveksten de siste 10 år, og viser fortsatt positiv utvikling. Bredden i tilbudet er relativt god. Fortrinn: Samlokalisert miljø i Ålen sentrum Utviklingsmuligheter gjennom sentrumsplanen Svakheter: Handelslekkasje Dårlig utvalg innen enkelte varegrupper Mangel på ledige lokaler i Ålen Senter Reiseliv: Næringsplan for Holtålen kommune s. 7

8 Reiselivsnæringen er i ferd med å bli utviklet. Overnattingstilbudet har økt, men kommunen har for dårlig tilbud til campingturister. I Haltdalen er Saksgård camping et godt tilbud til laksefiskere, men kapasiteten burde vært større. I Ålen finnes ikke campingtilbud. Kommunen har reiseliv som et av satsingsområdene framover. Holtålen næringsutvikling KF, som ble opprettet i 2001, ivaretar kommunens næringsarbeid. Her ble tilsatt egen Reiselivskonsulent i Man samarbeider tett med nabokommunene om utviklingsprosjekter innen reiseliv. Mens man tidligere stort sett har kanalisert reiselivssatsingen gjennom Røros reiselivslag, tar man nå tak i mye av dette selv, og kanaliserer ressurser også andre steder, blant annet til Gaula natursenter, der kommunen går inn med aksjekapital og driftsstøtte fra Dette fordi laksefisket har utviklet seg positivt i øvre deler av Gaula de siste åra, og at man nå opplever etterspørsel etter tilgang til fiske, samt overnattingsmuligheter i Haltdalen. Kommunens forhold til Røros reiselivslag har vært diskusjonstema i en årrekke, og kommunen er utmeldt fra og med 2004, da man ikke oppnådde enighet om avtalens innhold og kostnader forbundet med dette. Holtålen har en storslått natur som gir et bra grunnlag for reiselivsnæringa. Fortrinn: Svakheter: Nytt skianlegg Flott natur Gaula som lakseelv Interessante kulturminner Gjennomfart/tilgjengelighet UFO-en i Hessdalen Kort avstand til Trondheim Normalt tidlig snø og stabile snøforhold til vinteraktiviteter. Stort potensiale for sommerturisme Nærhet til Røros For lite "kremmerånd" og tradisjon Mangel på markedsføring Lite samarbeid Nærhet til Røros Generelle konkurransefortrinn: Full barnehagedekning Rikt kulturliv/fritidstilbud Mange kulturminner Gode kommunikasjoner Godt utbygd helsevesen Godt utbygd barnehage/grunnskole Gode muligheter for jakt, fiske og friluftsliv Store kartlagte malm- og mineralforekomster Generelle svakheter: Næringsplan for Holtålen kommune s. 8

9 For dårlig boligtilbud for folk i etableringsfasen Manglende etableringskultur Liten tilgang på risikokapital For liten bredde i arbeidsplasser for ungdom Mangel på et differensiert arbeidstilbud Tidvis mangel på arbeidskraft/rekrutteringsproblemer Til dels dårlig lokalt veinett MÅL FOR NÆRINGSUTVIKLING I HOLTÅLEN Mål i kommuneplan: For Holtålen vil det være av stor betydning at en greier å tilrettelegge for et aktivt og variert næringsliv som skaper flere arbeidsplasser. Bredde i servicetilbudet, videreutvikling av eksisterende bedrifter og samarbeid, vil føre til en positiv utvikling. Overordna mål i kommuneplanen: Holtålen kommune skal arbeide aktivt for at befolkningsutviklingen stabiliseres og helst økes. Holtålen kommune skal gjennom miljøforvaltning utnytte kulturminner og naturverdier som en positiv ressurs overfor innbyggere og tilreisende. Kommunesenteret Ålen og tettstedet Haltdalen skal utvikles til attraktive og funksjonelle steder. Kommunens grender skal fortsatt være levende og aktive. Holtålen kommune skal ha en helhetlig og rasjonell organisasjon som setter den enkeltes behov og vår felles velferd i sentrum. Holtålen kommune skal arbeide for at kommunens ansatte har høy kompetanse, slik at de kan møte framtidens krav og behov for tjenester. Overordnet mål: Holtålen kommune skal aktivt tilrettelegge for et variert og lønnsomt næringsliv. Med aktiv menes at kommunen er offensiv overfor næringslivet. Kommunen skal ikke vente på at næringslivet gjør oppmerksom på behovene etter som de melder seg, men kommunen skal være forutseende og ta initiativ i forkant av utviklingen. Med variert siktes det til bredden i næringslivet. Med lønnsomt menes at bedriftene skal tjene penger. Lønnsomme bedrifter gir sikrere arbeidsplasser i fremtiden. I motsetning til kun å fokusere på flest mulig arbeidsplasser (for enhver pris) Det overordnede målet angir styringsretningen for det kommunale næringsarbeidet. Kommunen kan ikke nå målet på egen hånd, men må samspille med aktører i næringslivet og andre som innvirker på næringsarbeidet. Målet angir kommunens rolle som tilrettelegger, og ikke som driver av virksomhet. For å nå det overordnede mål har vi valgt fire hovedstrategier: Næringsplan for Holtålen kommune s. 9

10 STRATEGIER Strategi 1: Legge til rette for økt lønnsomhet og vekst i eksisterende bedrifter Kommentar: Det er de næringsdrivende selv som skaper lønnsomme bedrifter. Kommunen skal søke å legge forholdene best mulig til rette for virksomheter som ønsker å tjene penger i kommunen. God kommunikasjon mellom kommune og næringsliv er et viktig element i denne strategien. Næringslivet skal være en samarbeidspartner til kommunen, slik at vi i fellesskap bidrar til å øke lønnsomheten i våre bedrifter. Gjennom Holtålen næringsutvikling KF søker kommunen å utvikle og styrke samarbeidet med bedriftene. Som i mange andre kommuner har kontakten mellom næringsliv og kommune vært noe hemmet av fordommer, manglende forståelse for hverandres situasjon og fokus på «snøen som falt i fjor». Holtålen kommune er avhengig av lønnsomme bedrifter. Både kommune og næringsliv har felles interesser i næringssamarbeidet, og det er viktig at begge parter viser ansvar og vilje til samarbeid fremover. Et naturlig samarbeidsforum vil være Holtålen næringsforening og jordbruksfaglagene. Strategi 2: Stimulere til nyskaping og videreutvikling Med stimulere siktes det til et «klima» og et system som oppfordrer til nye tanker. Kommentar: Det er næringslivet og grundere som står for nyskaping og utvikling. Viljen i næringslivet til å gå nye veier og ta tilmålt risiko vil ofte være en forutsetning for produktutvikling og markedstilpasning. Utvikling er et dynamisk uttrykk for en kontinuerlig prosess. Holtålen kommune kan gjennom veiledning, oppmuntring og finansiell bistand stimulere til nyskaping og utvikling. Strategi 3: Bidra til bredde i servicetilbudet Næringsplan for Holtålen kommune s. 10

11 Med bredde i servicetilbudet siktes til både privat og offentlig tjenesteyting, inkludert reiseliv. Kommentar: Bredde i service tilbudet er viktig for folks bostedsvalg og for næringslivets utvikling. Servicetilbudet er sammen med kulturliv en viktig faktor for trivsel. Det er viktig at næringslivet finner mye av det de etterspør lokalt. Kommunen kan spille en aktiv rolle med tilrettelegging for tjenesteytende næringer, bl.a. gjennom sentrumsutvikling. Strategi 4: Legge til rette for arbeidsmuligheter for alle og spesielt for ungdom og kvinner Med arbeidsmuligheter menes både arbeidsplasser og selvstendig næringsdrivende. (I motsetning til å kunne skape arbeidsplasser). Kommentar: Ungdommen er kommunens fremtid.. De unge reiser tidlig ut for å ta utdanning eller søke arbeid. Det er avgjørende for kommunen å legge forholdene til rette slik at vi kan beholde ungdommen, og slik at unge utflyttede har en mulighet til å vende tilbake til kommunen. Alderssammensetningen av befolkningen i kommunen synes nå å være i ferd med å endres i positiv retning. Andelen av personer under 18 år er økende, mens det blir færre over 67 år. Et viktig signal å gi ungdom, er at det finnet lærlingeplasser i hjembygda. Kommunen bør være en aktiv pådriver når det gjelder lærlingeplasser både i privat og kommunal sektor. Arbeidsmuligheter er den viktigst faktor for å sikre ungdommen en fremtid i kommunen. Gjennom ekspansjon i det eksisterende næringsliv kan det opprettes flere arbeidsplasser, og gjennom stimulering til nytenking kan unge hjelpes til å etablere sin egen arbeidsplass. Kommunen har et kvinneunderskudd, og det vil i den sammenheng være spesielt viktig å skape arbeidsmuligheter for unge kvinner. Strategi 5: Stimulere til økt samarbeid mellom bedriftene Kommentar: Selv om bedriftene i Holtålen har stor spennvidde, kan det være områder der bedriftene er tjent med å samarbeid. Dette kan gjelde innkjøp, felles markedsstrategier, felles markedsføring etc. Enkelte av reiselivsbedriftene har begynt å samarbeide. Dette gjelder spesielt markedsføring og også felles arbeidskraft. Dette er et eksempel til etterfølgelse. Strategi 6: Stimulere til økt vekst innen reiselivet. Utvikle/koordinere og bedre markedsføringen. Næringsplan for Holtålen kommune s. 11

12 Kommentar: Kommunen har gjennom Holtålen næringsutvikling KF tatt et initiativ til å finne nye samarbeidsformer med Røros Reiselivslag. Dette fordi vi med eget næringsselskap og med egen reieslivskonsulent selv tar tak i mange av de oppgaver som ellers naturlig ville være dekket av medlemsskapet i Røros Reiselivslag. Man har ikke kommet til enighet med Røros Reiselivslag om ny avtale, og Holtålen kommune er derfor utmeldt fra og med Man samarbeider imidlertid med Røros kommune gjennom et Interreg-prosjekt på reiseliv, hvor også Tydal og Härjedalen er med. Kommunen er fra 2003 inne på eiersiden i Gaula natursenter as. Deres erfaringer i forhold til verdiskaping rundt laksefiske vil være interessant også for oss. Strategi 7: Arbeide for økt samarbeid kommune/næringsliv/skole Kommentar: Det har vært et godt samarbeid mellom skole, næringsliv og kommune i Holtålen. Det er imidlertid behov for stadig å fornye dette gode samarbeidet, finne nye samarbeidsformer og utvikle ideer som kan gi kommunens ungdom interesse og lyst for å skaffe seg arbeidsplass i egen kommune. Strategi 8: Arbeide for å sikre og styrke ressursgrunnlaget for gårdsbruk i aktiv drift Strategi 9: Stimulere til økt samarbeid om utmarksressursene Strategi 10: Bidra til utvikling av lønnsomme tilleggsnæringer i landbruket Strategi 11: Arbeide for tilstrekkelig rekruttering av arbeidskraft innen alle næringer Strategi 12: Legge til rette for større økonomisk/næringsmessig effekt av reiselivet Strategi 13: Stimulere til økt produktspekter/lokal bearbeiding og foredling av lokale ressurser Strategi 14: Tilrettelegge for hyttebygging, fortrinnsvis i nærsonen Strategi 15: Arbeide aktivt for at Holtålen blir tilknyttet bredbåndnettet snarest mulig Næringsplan for Holtålen kommune s. 12

13 Aktørenes ansvar/bidrag til næringsutvikling Kommuneadministrasjonens ansvar/bidrag til næringsutvikling. For å gjennomføre intensjonene i den strategiske planen er det viktig å ha kommuneplanens overordna mål 5 for øyet: Holtålen kommune skal ha en helhetlig og rasjonell organisasjon som setter den enkeltes behov og vår felles velferd i sentrum. Holtålen kommune skal arbeide for at kommunens ansatte har høy kompetanse, slik at de kan møte framtidens krav og behov for tjenester. Rådmannen har det overordnete ansvar for næringsutviklingen i kommunens administrasjon: Rådmannen skal gjennom sin funksjon som kommunens øverste administrative leder bidra til at alle kommunens virksomheter yter god service overfor næringslivet. Kommunens administrasjon skal stille sine tjenester til disposisjon, innenfor de rammer man har til rådighet, slik at næringslivet får så gode arbeidsvilkår som mulig. Rådmannen skal bidra til at kommuneadministrasjonen har den nødvendige kunnskap for å kunne tilby næringslivet de tjenester de er ute etter. Han skal også gi de ansatte riktige holdninger, og sørge for at de yter god service overfor de som ønsker tjenester av kommunen. Rådmannen påvirker den øvrige administrasjon i synet på viktigheten av å ha et mangfoldig næringsliv innen alle områder. Rådmannen sørger for at det er bindeledd mellom kommunen, Holtålen næringsutvikling KF og næringslivet. I forhold til næringslivet skal kommuneadministrasjonen være en aktiv støttespiller og samarbeidspartner for å nå de felles mål som gjenspeiles i næringsplanen. Dette innebærer en oppsøkende arbeidsstrategi. Kommuneadministrasjonen skal også yte service overfor næringstiltak innen tradisjonell landbruksvirksomhet og tilleggsnæringsvirksomhet i tilknytning til gårdsbruk. I forhold til lokal næringsutvikling vil det være en viktig oppgave for skolen å knytte deler av sin undervisning opp til det lokale næringsliv. Skolen vil i samarbeid med de lokale bedriftene utvide ordningen med lokale partnerskapsbedrifter. Med hensyn til jobbskaping og entreprenørskap vil man prøve å videreføre ordningen med elevbedrifter i skolen. Styret i Holtålen næringsutvikling KF sitt ansvar for næringsutvikling. Styret skal legge til rette slik at næingslivskontoret kan prioritere mer tid til oppsøkende virksomhet i eksisterende bedrifter for derved å bidra til økt aktivitet. Næringsplan for Holtålen kommune s. 13

14 Politikernes ansvar/bidrag til næringsutvikling. Ordføreren Ordføreren er styreleder i Holtålen næringsutvikling KF og har overordnet ansvar som pådriver, døråpner og koordinator. Må bry seg om næringslivet da mye av næringsutvikling handler om det. Sørge for å etablere/skape positive holdninger i egen organisasjon. Alle politikere og ansatte bør være næringsutviklere. Sette i gang prosesser slik at det skjer en mobilisering av og blant det eksisterende næringsliv. Formannskapet Ha forståelse for at næringsutvikling må skje i et langsiktig perspektiv. Må ivareta både eksisterende bedrifter og de som ønsker å etablere noe nytt. Formannskapet som tiltaksnemnd må kunne ta en sak på sparket uten for mye saksbehandling. Må være resultatorientert og ikke saksorientert. Være seg bevisst at næringsutvikling ikke er fordelings- eller rettferdighetspolitikk. Bør satse på enerne og de som vil. Kommunestyret Sørge for at ressurser blir stilt til rådighet i forhold til næringsutvikling. Ta seg av overordnede plansaker og grunnlagsinvesteringer. Næringsforeningens ansvar/bidrag til næringsutvikling. Aktivisering av medlemmer for å skape engasjement i forhold til næringsutvikling. Samarbeide med kommunen for å skape et bedre klima for næringsutvikling. Arbeide med kompetanseutvikling for å bedre næringslivets konkurranseevne. Jordbruksfaglagenes ansvar/bidrag til næringsutvikling. Yte rådgivning til sine medlemmer Være en pådriver ovenfor kommunen for å skape forståelse for primærnæringenes problemer Være en samarbeidspartner for kommunen i spørsmål som angår næringen. HANDLINGSPROGRAM FOR Industriprosjekter/arbeidsområder Næringsplan for Holtålen kommune s. 14

15 Utvidelse og opparbeidelse av industriområder Næringssjef/teknisk sjef Kommunen må sikre seg nye og opparbeide eksisterende næringsarealer, som kan tilbys bedrifter som ønsker å ekspandere, eller arealer til nye virksomheter. Manglende næringsarealer vil kunne bli en flaskehals for en videre utviklingen av det lokale næringsliv. Beskrivelse: En utvidelse av industriarealet i Hovstrøa har vært planlagt lenge. Arealet er allerede avsatt til næringsformål i kommuneplanens arealdel. Man er i forhandlinger med grunneier om overtakelse av arealet. I og med den reiselivsutvikling som har skjedd og fortsatt vil skje i området rundt Hovstrøa, bør man vurdere framtidig bruk av området på nytt. Industri tett opp mot turisme er ingen heldig kombinasjon, og området er tungt nok belastet med industri som det er i dag. Man bør finne et nytt og bedre egnet område for industriutvikling i Ålen. Rønningen Industriområde i Haltdalen er opparbeidet med hensyn til infrastruktur. Statsskog er eier av området. Her ser man for seg et aktivt engasjement fra kommunens side for å få industrivirksomhet på området. Målsettingen må være at man i perioden får finansiert og ført opp en industrihall på området som kan tiltrekke seg ny industri. Det må vurderes om all fremtidig industriutvikling i Holtålen skal kanaliseres dit. Kostnad/finansiering Erverv av grunn i Hovstrøa: Kostnader usikre. Kostnader ved oppføring av industrihall på Rønningen er usikre. Målet må være å få opp en hall som er egnet til formålet, til en kostnad som gir leietakere en akseptabel husleie. Finansiering kan skje på flere måter: For industrihall Rønningen: Samfinansiering mellom kommune, Statsskog og private aktører. Lån i bank. Fremdrift: Industribygg Rønningen planlegges i Byggestart avhengig av seriøse interessenter.. Utnyttelse av ledige industrilokaler Næringssjefen Det er til tider ledige arealer i næringsbygg. Næringsplan for Holtålen kommune s. 15

16 Beskrivelse: Kommunen må hele tiden være oppmerksom på eventuelt ledige arealer i bygget og i forståelse med nåværende leietaker være aktiv på utleie av ledig kapasitet. Kostnad/finansiering: Minimale kostnader Fremdrift: Det som eventuelt er ledig utlyses, og følges opp aktivt. Gruvedrift i Hessjøfeltet Næringssjef/politikere Bakgrunn En av Norges største kjente malmressurser er påvist i Hessjøfeltet. Bergvesenets anslag tilsier 16 mill tonn råmalm. Med dagens dollarkurs samt priser på kobber og sink, utgjør dette verdier i størrelsesorden 7-9 mrd. kroner. Med dagens krav til effektivitet (uttak ca tonn/år), snakker vi her om malmressurser som vil kunne sikre sysselsetting i en periode på år. Området ble innlemmet i Forollhogna nasjonalpark, selv om Nærings- og Handelsdepartementet og Bergvesenet i 1999 ba om at det måtte legges utenom, fordi man her snakker om verdier av nasjonal interesse. Holtålen kommunes forsøk på det samme lyktes heller ikke, men man har fått en bestemmelse i verneforskriften som åpner for gruvedrift på visse betingelser. Det er her snakk om tillatelse til å anlegge luftesjakter samt å foreta prøveboringer, mens uttaksstedet skal ligge utenfor nasjonalparken. Fremdrift: Området er for lite kartlagt i følge Bergvesenet, og man må søke interessenter som er villig til å satse på ytterligere malmleting i området. Malmreserven kan være større enn anslaget på 16 mill tonn råmalm. Det er i den forbindelse gjort henvendelser til DN i forhold til hvilke restriksjoner som gjelder for slik virksomhet innenfor nasjonalparken. Det har kommet svar fra DN via Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som kan tyde på at man her vil bli pålagt så store restriksjoner på forflytninger av tyngre borerigger innen parken at det ikke er aktuelt for interessenter å investere i Hessjøfeltet. Dersom dette blir konklusjonen, er feltet i praksis fredet, og Holtålen kommune er fratatt et næringspotensiale som ville kunnet skape betydelig vekst og aktivitet i kommunen. Holtålen kommune har ved årsskiftet 2003/2004 begjært rettslig skjønn, med tanke på å fremme erstatningskrav overfor Staten v/miljøverndepartementet som avspeiler tap av næringsgrunnlag og arbeidsplasser i minst to generasjoner. Næringsplan for Holtålen kommune s. 16

17 Reiselivsnæringen - prosjekter/arbeidsområder Gaula - lakseførende elv til Reitan. Næringssjef Behov for næringsutvikling. Vil ha betydning både for grunneiere, reiselivsutvikling og handelsnæringen. Øker interessen og verdiutviklingen for eksisterende og planlagte hytteområder. Tiltak: Utbedringer i Egga-fossen som vil sikre tilstrekkelig oppgang av laks uavhengig av vassføring. Sprenging av fjellhylle ved Eidet gamle bro. Bygging av laksetrapp i Ea-fossen. Alternativt lage laksefelle, og manuelt flytte laksen oppstrøms. Framdrift: Møter med Fylkesmann, Fylkeskommune samt grunneiere gjennomført våren Nødvendige tiltak i Egga-fossen fortsatt ikke akseptert av grunneier. Øvrige grunneiere positive til tiltak. Man vil arbeide videre i forhold til Egga-fossen med målsetting om å komme til enighet. Ekspropriasjon vil være siste mulighet. Det er i 2003 i regi av NINA satt ut 6000 ensomrige lakseunger i Gaula fordelt på to områder. Det ene området er ved Mobrua, det andre overfor utløpet av Rugla. Dette for å registrere overlevelsen i øvre deler av Gaula. Man vil også sjekke tungmetallopptaket i disse etter at laksen har lar levd henholdsvis ett og to år i elva. Gjennom dette tiltaket vil man få en god indikasjon på vannkvaliteten i denne delen av Gaula, noe som vil ha stor betydning for prosessen videre. Kostnader: Ukjent. Gaula som lakseelv Næringssjef/Grunneiere/SI-prosjektet Bakgrunn Potensialet i Gaula som lakseelv for lite utnyttet in vår kommune. Næringsplan for Holtålen kommune s. 17

Holtålen kommune NÆRINGSPLAN 2004-2008

Holtålen kommune NÆRINGSPLAN 2004-2008 Holtålen kommune NÆRINGSPLAN 2004-2008 Innhold I. Strategisk program 2004-2005 Side: Historikk 4 Befolkningsutvikling 4 Holtålen som bosted 4 Infrastruktur 4 Næringsstruktur 5 Viktige utviklingstrekk 6

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Handlingsplan for SNP 2012

Handlingsplan for SNP 2012 Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS.

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS. AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS VEDR. NÆRINGSARBEID. 24.06.2015. Side 1 av 5 1. BAKGRUNN Hattfjelldal Vekst skal jobbe med forretningsideer i kommunen som har et lokalt, regionalt

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 UT I ØYAN - NY PROSJEKTFASE Rådmannens innstilling: 1. Prosjektplanen godkjennes. 2. Herøy kommune går inn som eier

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN BØ KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015

STRATEGISK NÆRINGSPLAN BØ KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015 STRATEGISK NÆRINGSPLAN BØ KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015 1 STRATEGI 1: TETT OG GOD DIALOG MELLOM KOMMUNEN OG NÆRINGSAKTØRENE TILTAK 1 Videreutvikle forum for samarbeid på tvers av næringer og kommunen Det

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

FOTO:EVA HANDLINGSPLAN

FOTO:EVA HANDLINGSPLAN - Hasvik i utvikling kf FOTO:EVA HANDLINGSPLAN 2006 INNLEDNING Handlingsplanen er basert på forutsetninger og prioriteringer gitt i del A Strategiplanen 2003-2008. Det er forutsatt at handlingsplanen skal

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC Gamvik kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset, restauranten Møtedato: 15.10.07 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING Tillegg

Detaljer

Fra hovedvei til drømmefisken!

Fra hovedvei til drømmefisken! Fra hovedvei til drømmefisken! Tilrettelegging og merking av fiskeplasser i IHRs medlemskommuner Grane og Hattfjelldal. Det legges opp til et samarbeid med Polarsirkelen Friluftsråd`s prosjekt Fra hovedvei

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137 PROSJEKT - UT I ØYAN. Rådmannens innstilling: 1. Rammene, som beskrevet i saksutredningen, for prosjektplanen godkjennes.

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

I\lassering. Søknad - næringsfondet. ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet 2009 om støtte til

I\lassering. Søknad - næringsfondet. ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet 2009 om støtte til I\lassering ~ Fauske kommune _W.. 1:~:ksbeti,G: 2f~ -O~ Fauske Utvikling & Næring ~/-5iL~) c ~ ~-_- Søknad - næringsfondet ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller e-post til postmottak@rennebu.kommune.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller e-post til postmottak@rennebu.kommune. MØTEINNKALLING Utvalg: STYRET FOR RENNEBU UTVIKLINGSFOND Møtested: FORMANNSKAPSSALEN : 20.01.2010 Tid: 09.00-10.30 Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller e-post til postmottak@rennebu.kommune.no

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

På veg mot 10 000 innbyggere. ONF innspill til Oppdal kommunes arealplan

På veg mot 10 000 innbyggere. ONF innspill til Oppdal kommunes arealplan På veg mot 10 000 innbyggere ONF innspill til Oppdal kommunes arealplan DELTAKERE I ONF HØRINGSGRUPPEN Ståle Rian/Oppdal E.verk (leder) Morten Erik Stulen/Coop Oppdal Ole Erik Vognild/Oppdal Elektro SteinTerje

Detaljer

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Geir Øystein Andersen, Kongsberg kommunale eiendom KF Side 1 Gjensidig gevinst Eiendomsutvikling som strategi for sentrumsutvikling er like mye sentrumsutvikling

Detaljer

Vinterland Helgeland Prosjektskisse

Vinterland Helgeland Prosjektskisse Vefsn Kommune Plan og Utvikling Vinterland Helgeland Prosjektskisse Innledning: Området Kjemsåsen/Sjåmoen er et snøsikkert og populært utfartsområde spesielt på vinterstid. Her har vinteridretten i kommunen

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 STRATEGI FOR VIDERE UTVIKLING OG DRIFT AV REISELIVSATSNINGEN "UT I ØYAN" Rådmannens innstilling: 1. Prosjektplanen

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 12.03.2008 kl. 11.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00. Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer

Detaljer

KOMMUNALT NÆRINGSFOND - 2013

KOMMUNALT NÆRINGSFOND - 2013 Arkivsak-dok. 12/00275-7 Saksbehandler Jørn Christian Schjødt Knudsen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato KOMMUNALT NÆRINGSFOND - 2013 Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til

Detaljer

Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012

Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012 Statskog SF Verdiskaping i utmarka v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012 Statskog SF Landets største grunneier Vi eier på vegne av fellesskapet ca. 1/5 av Norge over 80% av Statskogs grunn

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

Strategisk næringsplan for Åsnes kommune 2012-2015

Strategisk næringsplan for Åsnes kommune 2012-2015 Strategisk næringsplan for Åsnes kommune 2012-2015 Vedtatt av Åsnes kommunestyre 27.08.2012 sak 094/12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Mål for planen... 3 2 Organisering av næringsutviklingsarbeidet... 3 3 Arbeidsplasser

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker Handlingsplan 2012 Meråker, mai 2012 1 INNLEDNING... 3 2 SATSINGSOMRÅDER... 4 2.1 Industri... 4 2.2 Reiseliv og turisme... 4 2.3 Helse og rehabilitering... 5

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

GAMVIK KOMMUNE HANDLINGSPLAN - 2016

GAMVIK KOMMUNE HANDLINGSPLAN - 2016 GAMVIK KOMMUNE HANDLINGSPLAN - 2016 Vedtatt av styret 10.desember 2015, og kommunestyret 17.desember2015 MÅL OG STRUKTUR 1.1 Overordnet næringsutvikling Det er viktig å sikre eksisterende arbeidsplasser

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force

Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force 4. oktober 2010 Olav Volldal 1 Litt om forutsetningene for innlegget Jeg har ikke svarene og kjenner ikke kommunen godt nok Har erfaring med å utvikle

Detaljer

Næringsplan 2006 2009

Næringsplan 2006 2009 Leirfjord kommune Næringsplan 2006 2009 Behandling Dato Saknr Oppstart 9.3 2004 K-sak 21/04 1. behandling 26.1 2006 Fsk-sak 9/06 Offentlig ettersyn 15.3 2006 Behandling 8.8 2006 Nærings- og forvaltningsutvalg

Detaljer

Strategisk næringsplan 2015 2019

Strategisk næringsplan 2015 2019 Strategisk næringsplan 2015 2019 Høringsforslag Behandlinger Informasjonsmøter September 2014 Utarbeide planutkast November 2014 Politisk behandling Desember 2014 Høring 2015 Forord Strategisk næringsplan

Detaljer

Moglegheiter og konfliktar i ein reiselivskommune. Kommunen som planmyndigheit. Gro Lundby Ordførar i Øystre Slidre kommune

Moglegheiter og konfliktar i ein reiselivskommune. Kommunen som planmyndigheit. Gro Lundby Ordførar i Øystre Slidre kommune Moglegheiter og konfliktar i ein reiselivskommune Kommunen som planmyndigheit Gro Lundby Ordførar i Øystre Slidre kommune Agenda Arealpolitikk i ein større samanheng Kva vi har gjort i Øystre Slidre Utfordringane

Detaljer

I forbindelse med denne høringsplanen har vi rådført oss, med våre medlemmer innen varehandel, reiseliv og bygg og anleggsbransjen.

I forbindelse med denne høringsplanen har vi rådført oss, med våre medlemmer innen varehandel, reiseliv og bygg og anleggsbransjen. Nord-Fron Kommune V/planlegger Arne Skuterud 2640 Vinstra Nedregt.54, 2640 Vinstra Adm.: Sverre Sætre Sentralbord: 61 21 61 00 Telefon dir.: 61 21 61 82 Mobil: 97 18 11 12 E- post:post@mgnf.no Høringsuttalelse

Detaljer

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Formål: Strategien skal sikre at regionen videreutvikles, arbeidet siste tre år videreføres og at det tas ytterligere steg for å nå

Detaljer

STRATEGI FOR ARBEID MED NÆRING 2011-2014

STRATEGI FOR ARBEID MED NÆRING 2011-2014 Snillfjord Kommune - PORTEN TIL HAVET- STRATEGI FOR ARBEID MED NÆRING 2011-2014 Vedtatt i Snillfjord kommunestyre, 16.12.2010, sak 63/10. Innhold Innledning... 3 Mål for Snillfjord kommune... 4 Status

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

VEDLEGG LANDBRUKET. Jordbruksproduksjon 2008 Antall Antall. Førstehåndsverdien av jordbruks- og husdyrvekster i 0124 ASKIM 2008

VEDLEGG LANDBRUKET. Jordbruksproduksjon 2008 Antall Antall. Førstehåndsverdien av jordbruks- og husdyrvekster i 0124 ASKIM 2008 VEDLEGG LANDBRUKET Førstehåndsverdien av skogbruket i Askim 2008 står for ca. 6 millioner kr. årlig Førstehåndsverdien av jordbruks- og husdyrvekster i 0124 ASKIM 2008 Fjørfe 18,1 Gris 5,3 Storfe og småfe

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Strategisk Næringsplan 2014-2018

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Strategisk Næringsplan 2014-2018 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Strategisk Næringsplan 2014-2018 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon: 75 18 48 00 WWW.hattfjelldal-kommune.no

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Utarbeidet av Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge etter oppdrag fra Best of the Arctic Versjon per 21102010

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER Øystein Aas, NINA Foredrag, Røyrvik, april 2008 Bakgrunn og mål Laksefiske handler om mange ting, om biologi, rekreasjon og næring fokus her

Detaljer

PROGRAM FOR PERIODEN 2011 2015. STEM SENTERPARTIET DA STEMMER DU FOR:

PROGRAM FOR PERIODEN 2011 2015. STEM SENTERPARTIET DA STEMMER DU FOR: SIRDAL SENTERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2011 2015. STEM SENTERPARTIET DA STEMMER DU FOR: Fornøyde innbyggere som har trygghet i alle livets faser Boligtilbud for alle og forventning om økning av folketallet

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Vurdering av tomteutvikling (bolig og næring) som en del av KF for næring og havn

Vurdering av tomteutvikling (bolig og næring) som en del av KF for næring og havn Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 12.02.2013 Arkiv: :FA-U00, FE-610 Arkivsaksnr.: 13/334 Journalpostløpenr.: 13/4621 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Teknisk avdeling

Detaljer

LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR.

LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. 1 LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. formannskapet 16.09.08 125/08 kommunestyret 29.09.08 DATO: ARKIV NR. SAKSMAPPENR. SAKSBEHANDLER : 08.09.2008 223 08/01071 2 Birger Hellan OVERSKRIFT

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Eiermøte 10. februar 2014

Eiermøte 10. februar 2014 Eiermøte 10. februar 2014 Innhold Selskapets formål Viktige hendelser i 2013 Nøkkeltall 2013 Veien videre Forutsetninger for å lykkes Planlagte prosjekter Eier og Formål AS Aurskog-Høland Utbyggingsselskap

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001 Saken sluttbehandles i Regionrådet BO- OG ETABLERERREGION - HADELAND HOVEDPROSJEKT Rådmannens innstilling: Regionrådet

Detaljer

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

1. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen?

1. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen? Prosent Medlemsundersøkelse HRNF. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen? 00% 90% 80% 70% 60% 7,7% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 7,%,%,% 0,0%,9% 6 Svært liten betydning Liten

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Omstillingsstyret i Loppa LOPPA KOMMUNE. Strategi og handlingsplan for 2010

Omstillingsstyret i Loppa LOPPA KOMMUNE. Strategi og handlingsplan for 2010 Omstillingsstyret i Loppa LOPPA KOMMUNE Strategi og handlingsplan for 2010 2010 Bakgrunn... 4 Visjon... 4 Hovedmål... 5 2010 Det store investeringsåret... 5 Strategi... 6 Administrasjon... 6 Stedsutvikling...

Detaljer

Strategisk næringsplan

Strategisk næringsplan Strategisk næringsplan 2015-2025 Dialogmøte mellom Modum Næringsråd og Modum kommune 11.2.2015 Føringer for planarbeidet Rulleringen tar utgangspunkt i: Kommuneplan 2011-2020 Strategisk næringsplan 2010-2020

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Fra plan til virkelighet i Alta Sentrum 25 år med sentrumsutvikling

Fra plan til virkelighet i Alta Sentrum 25 år med sentrumsutvikling Fra plan til virkelighet i Alta Sentrum 25 år med sentrumsutvikling Ommund Heggheim Fra plan til virkelighet i Alta Sentrum. 25 år med sentrumsutvikling. Underpunkter i tittel på foredraget: Planmyndigheten

Detaljer