Rogaland som utdanningsregion

Transkript

1 Rogaland som utdanningsregion Konferanse Stavanger Forum - Oppsummeringer Det ble arrangert fire verksteder med ulike fokus. Dette referatet oppsummerer hovedutfordringene som ble drøftet i hvert av de fire verkstedene. Siktemålet med referatet er å gi en oversikt over sentrale muligheter og tiltak som kan utvikle Rogaland som kompetanseregion. A. Mangel på førskolelærere: Går dette ut over barns læring og fremstår regionen som mindre attraktiv for unge familier? Innleder var Svein Inge Nødland, IRIS, som presenterte rykende fersk analyse av regionens framtidige behov for førskolelærere. Konklusjonen var slik: Det er behov for et regionalt løft med bl.a.: Styrking av utdanningstilbudet for førskolelærere heltid, deltid, arbeidsplassbasert Videre utvikling av førskolelæreryrket og barnehagen som arbeidsplass: (i) lønn og status, (ii) jobbinnholdet, arbeidsmiljøet og karrieremulighetene Det kom innspill fra deltakere om at rapporten var en god start, et godt verktøy. Utfordringer rundt førskolelærerutdanningen: Nettbasert, desentralisert utdanning ble etterlyst. UiS har denne studieformen kun for småbarnspedagogikk/barnehagepedagogikk, ikke for bachelor-studium for førskolelærere. Arbeidsplassbasert utdanning ble etterlyst. UiS har nå deltidsstudium over 4 år der praksis ikke kan legges i egen barnehage. Deltakerne etterlyste ordning med praksis i egen barnehage. Det er ønske om å kombinere jobb og utdanning i deltidsstudiet.

2 UiS bør ha 10 % av utdanningskapasiteten av førskolelærere på landsbasis. Rogaland har 10 % av barnehageplassene i landet. UiS har nå 8 %. Er avstandene i Rogaland store nok for et nettbasert studietilbud? Bør det settes i gang en førskolelærerutdanning der kvalifikasjoner hos studentene ytterligere fravikes? Flere mente dette allerede skjer ved at det tas inn studenter med realkompetanse. Kommunene vil ikke betale for studieplasser. Utdanning av førskolelærere er en statlig oppgave. Kommunene må styrke kvaliteten på/kompetansen hos søkerne gjennom for eksempel voksenopplæring, i samarbeid med UiS. Praksislærerne må også styrkes. Lønn og status Lønn og status til førskolelærere må løftes. KS burde vært på konferansen. Lønnen må heves til lærernes nivå, jf avisoppslag om forhandlingsresultat i Sandnes. Lønnskonkurransen mellom kommunene kan gi statusheving over tid? Arbeidsmiljø er viktig. Dette må arbeides med lokalt. Barnehagesektorens organisering i kommunen gir signaler om status. Konkurransen om status mellom førskolelærer og almenlærer synes å gjelde også innad på UiS. Pedagogrollen Hva er kvalitet i barnehagen? Det er ingen folkelig forståelse av hva dette er. Dette må Stavanger Aftenblad skrive om! Kvalitet henger sammen med antall ansatt (pedagogtetthet) og deres kompetanse. Økt pedagogtetthet vil bedre også arbeidssituasjonen. Tilbud om veiledning for alle nyutdannede førskolelærere fra , dette er et tiltak i St.meld. nr. 41 Kvalitet i barnehagen. Tiltaket bør settes i verk tidligere.

3 B. Læringsutbytte for elev eller næringsliv? Innledere var Elaine Munthe, leder ved institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk og Thina Hagen, Oljeindustriens Landsforening. Det eksisterer pt et godt samarbeid mellom UIS (inkl. lærerutdanningen) og OLF. Lærerutdannerene mener det er inspirerende at andre, som OLF, er opptatt av profesjonsutdanningene; Det er flott å samarbeide med OLF om realfagsprosjekter innen lærerutdanningen. Det er likevel dilemmaer knyttet til at arbeidslivet bestiller bestemt type kompetanse. UiS har sitt samfunnsmandat gjennom planer for utdanningene, og læringsutbyttet skal som regel være mer enn akkurat det arbeidslivet vil ha. Momenter fra diskusjonene: Det er lengre fra UiS til Bryne enn motsatt. UiS må komme ut og også dra flere folk inn. OilSim er et prosjekt hvor elever i vgo skal få smakebit på tekniske fag på UiS. OLF erfarte at det er liten interesse for prosjektet i vgs og at mange lærere mener at veien er for lang, bokstavelig talt. Mange holder derfor på med prosjektet lokalt på skolen. Argumenter for Teach First: Spennende måte å bygge bro mellom skole og næringsliv. Det kan stimulere barn og unge og fange interesse på en annen måte enn de vanlige lærerne klarer, fordi dette ofte er svært kompetente folk med mye spesialisert kunnskap. Skolen bør også være mer åpen for forsøksvirksomhet. Argumenter mot: Dersom man ønsker å styrke læreryrke må man fokusere på læreryrket som profesjon. Dette undermineres når hvem som helst kan gå drive undervisning. Det er viktig å få til styrket samarbeid mellom UiS/lærerutdanningene og arbeidslivet hvor samarbeidet på systematisk måte bygger på forskningsbasert kunnskap. Men skolen skal ikke være en ukritisk prøvearena. Det er å gamble med barn og unge. Realfagskampen er i ferd med å vinnes i videregående opplæring. Språk i ferd med å tape. Rart at tekniske fag er så atskilte fra humaniora. Begge deler trengs, og man må ikke slutte å få til gode faglige koblinger. Kanskje er tiden inne til å gå inn i den vanskelige diskusjonen om å prioritere hvilke yrker/kompetanser man skal importere når det er mangel på arbeidskraft og seniorbølgen er i full oppgang? Næringslivet er en utro tjener. Deres krav er omskiftelige. Men viktig at UiS er åpne for ulike perspektiver, ulik kunnskap. Deltakerne på denne konferansen er fra UH-sektor og kommunesektor. Noen er politikere. Bortsett fra NHO, TS Stangeland og OLF er her ingen fra næringslivet. Påstand: Hvis konferansen handler om konkrete tiltak, da kommer de. Men det motsatte skjer også; når næringslivet lager konferanser, da kommer ikke offentlig sektor.

4 C. Fra videregående opplæring til universitet. Både for blivende lektorer og for ungdom som ikke har studiekompetanse? Innledere var Magne Nesvik, fylkesdirektør for opplæring, og Hallvard Ween, regiondirektør i NHO. Innlederne hadde omformulert tittelen til: Rogaland - best på yrkesrettet profesjonsutdanning! 1. Y-veien Innlederne mente at fagbrev burde være godt nok for opptak til beslektede profesjonsstudier ved universitet. Eksempler: Fagbrev i Helse- og sosialfag som inngang til sykepleie, fagbrev i Barne- og ungdomsarbeiderfaget som inngang til førskolelærerstudiet og fagbrev i TIP som inngang til ingeniørstudiet. Det må likevel sikres et godt nok akademisk fundament og resultatkravene må ikke senkes. Innlederne ønsket at UiS ble et profesjonsuniversitet. Innlederne påpekte manglende samhandling mellom akademia og næringslivet. Stavangerregionen er sterk på U(utviklingsdelen) i FoU-arbeidet. Hva med et utstrakt samarbeid med NTNU som er sterkest på F(forskningsdelen). Kan NTNU tar seg av forskninga og UiS sette resultatet ut i livet og gjøre penger på det? Diskusjon: Opptak til universitetet på grunnlag av realkompetanse er etablert. Kanskje lurt å kombinere tettere med fagbrev som i eksemplene i innledningen? Men fagbrev pluss to års praksis + BA er et laaaaangt utdanningsløp Må begynne med yrkesretting allerede i ungdomsskolen for å unngå en ensretta teoretisk-akademisk skole som ikke passer alle. Mange med fagbrev ser studiekompetanse som Det store hinderet. Viktig med akademisk fundament i yrker der dette har betydning for yrkesutførelsen. Må ha med både det akademiske og yrkesprega perspektivet. Utfordring å få studentene til å utvide bachelor til master. Deltakere fra UiS mente at begrepet Profesjonsuniversitetet ikke tjener universitetet. Vi må utvikle U-veien (i FoU) gjennom regionale forsøk for å unngå nasjonalt rammeverk. Overgang fra fagbrev til studium i samme lei (eks: barne- og ungdomsarbeider førskolelærer) er karriereutvikling!

5 2. Lektor II-ordning Modellen likner ordningen med professor II, og innebærer at dyktige fagfolk fra næringslivet får delstillinger i skolen. Et viktig siktemål er å motivere elevene (guttene) gjennom å vise hva fag kan brukes til i praksis. Rogaland har fått forsøksordning: to grunnskoler og to i videregående opplæring. Dette er for lite. Innlederne ønsket ca 200 med på ei slik ordning. Kostnadsdeling kan skje mellom skole og næringsliv. Samkjøring av undervisningstider og arbeidstider i næringslivet ble luftet. Siden det ikke er snakk om gjesteforelesninger, må lektor II -ere ansettes. Dette krever PPUutdanning. Mulig med en light -versjon, spurte innlederne? Lektor II-ere trenger vel ikke full pakke med pedagogikk og didaktikk? Diskusjon: Flere utdanningsledere var positive til lektor II-ordning. En skolesjef ville sette i gang fra høsten Innvending fra Utdanningsforbundet på light-utgaven av PPU. Ønsket ellers at lektor II kunne brukes som gjesteforelesere, i tillegg til økt pedagogtetthet. Utfordring å endre på PPU og formelle krav til pedagogisk utdanning for lærere. Det ble foreslått å lage en tenketank om lektor II-ordninger. Flere deltakere var opptatt av å utvikle både lektor II-ordninger og å prøve ut Teach First i regionen. Det ble luftet ideer om å lage et prosjekt (NHO og Stavangerregionen Næringsutvikling) for å realisere dette. Det ble også lansert ideer om sommerstudier som sommerjobb for realfagsinteressert ungdom. Hva om 5-10 bedrifter tilbyr sommerjobb i form av opplæringstiltak for å forberede rekruttering til realfagsstudier?

6 D. Dialog og omstilling! God utdanning i samarbeid mellom videregående skole og bedrifter. Innledning/presentasjon ved rektor Jan Ole Rød, tidl. Time videregående skole, nå Gand videregående skole og Olav Silde fra T. Stangeland Maskin. Innlederne viste konkret hvordan videregående opplæring og bedrifter kan samarbeide om felles interesser. Stikkord var læringskrav til ungdommene, tett oppfølging, relevans i innholdet og god kontakt mellom ansatte i bedriften og ansatte ved skolen. Det ble vist hvordan bedriften bygget kultur for ansvar og innsats, og videre hvordan bedriften stimulerte til kursing og videre formell utdanning. Flere deltakere var opptatt av elevgruppen som tradisjonelt utdanner seg til jobb i denne bransjen. Nå som også skoleflinke søker seg inn på mask og mek, hvor blir det da av de som gikk der fordi de ikke kom inn på noe annet? Innlederne pekte på at de er der fortsatt, - sammen med de skoleflinke og sammen med jentene. Dette har resultert i bedre sammensatte klasser. Samarbeidet mellom Time videregående skole og TS Stangeland har fått nasjonal oppmerksomhet. Utbyttet har vært gjensidig. Regionen ble utfordret til å etablere flere slike aktive og tette samarbeidsprosjekt. OBS! Se egen fil med presentasjoner fra dette verkstedet! Stavanger Sigurd Aukland for referentene