Innhold Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon (NBF), er blindes og svaksyntes interesse- og serviceorganisasjon i Norge.

Transkript

1 Årsmelding for 2003

2 Innhold Interessepolitikk Intern og ekstern informasjon Registrering, rehabilitering og voksenopplæring Norges Blindeforbunds arbeidssenter, Hønen gård Sysselsetting og hjelpemiddelformidling - Blindes Produkter AS Barne- og ungdomsarbeid Opptrenings-, kurs- og feriesentra Førerhundarbeid Punktskrifttrykking og lydproduksjon Lokalt arbeid Internasjonalt samarbeid Bistandsarbeid Inntektsarbeid Økonomi Administrasjon - arbeidsmiljø - likestilling Landsmøte, landsstyret og sentralstyret Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon (NBF), er blindes og svaksyntes interesse- og serviceorganisasjon i Norge. Organisasjonens overordnede mål er samfunnsmessig likestilling for blinde og svaksynte og andre grupper funksjonshemmede. Samfunnsmessig likestilling innebærer at synshemmede og andre grupper funksjonshemmede skal ha samme muligheter, rettigheter og plikter i samfunnet som resten av befolkningen. Norges Blindeforbund tilbyr omfattende service- og hjelpeordninger for blinde og svaksynte. Arbeidet drives både på landsomfattende basis av sentralorganisasjonen og på lokalplanet av fylkeslagene. Forbundets service- og hjelpetiltak er åpne for alle blinde og svaksynte, uavhengig av medlemskap. Norges Blindeforbund hadde ved årsskiftet 4908 (5150) betalende medlemmer, 19 (19) fylkeslag og 41 (44) lokallag. Medlemskontingenten var i 2003 kr

3 Interessepolitikk 2003 ble et år med markering av mange interessepolitiske saker. Selv om det daglige arbeidet er det viktigste, ble de større arrangementene kanskje lagt mest merke til. I januar samarbeidet Norges Blindeforbund med Arbeidsdirektoratet om en større sysselsettingskonferanse, der synshemmedes mulighet på arbeidsmarkedet ble satt i fokus. Denne konferansen markerte starten på den norske markeringen av EU's år for funksjonshemmede. Et resultat av konferansen er en handlingsplan for å få flere funksjonshemmede ansatt i offentlig sektor. Gjennom året har Norges Blindeforbund hatt tett kontakt med arbeidsmarkedsmyndighetene. Det har vært viktig å få en bedre oppfølging av IA-avtalens delmål II om å få flere funksjonshemmede i arbeid. Norges Blindeforbund har også motivert og gitt oppfølging til synshemmede arbeidssøkere, bl.a. gjennom kurs for synshemmede i yrkesaktiv alder. I mai arrangerte Norges Blindeforbund en stor konferanse med rehabilitering som hovedtema. Det ble bl.a. stor oppmerksomhet rundt situasjonen for synshemmede innvandrere og det faktum at svært mange synshemmede barn utsettes for seksuelle overgrep. Begge saker har blitt satt på den politiske dagsorden. I august arrangerte Norges Blindeforbund nordisk konferanse, der teknologiens innvirkning på synshemmedes hverdag var tema. Store delegasjoner fra alle de nordiske landene var enige om at det er felles utfordringer for synshemmede i Norden, og påvirkning av den teknologiske utviklingen har vært et viktig arbeidsfelt i Norges Blindeforbunds aksjonsuke ble arrangert siste uke i august med markeringer over hele landet rundt temaet tilgjengelighet til transport. Transport var også et viktig tema ellers i året, og det ble vunnet en viktig seier da Stortinget under behandlingen av Kommuneøkonomiproposisjonen vedtok at det skal innføres nasjonale standarder for dør-tildørtransport. I Stortinget er det også blitt flertall for å gjøre forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede permanent. I alle Norges Blindeforbunds fylkeslag har det vært drevet intenst arbeid for å sikre en best mulig TT-ordning. Første dag av Norges Blindeforbunds landsmøte ble gjennomført som en åpen konferanse med viktige interessepolitiske saker, bl.a. med foredrag av sosialministeren. Særlig ble fokuset sterkt på fysisk tilgjengelighet, da Norges Blindeforbund på landsmøtets åpningsdag gikk til politianmeldelse av Entra Eiendom AS for brudd på Plan- og Bygningsloven. Anmeldelsen gjaldt utilgjengelige heiser, men førte til søkelys på utforming av det fysiske miljøet i bygg generelt. 10. oktober ble Verdens Synsdag, innstiftet av Verdens Helseorganisasjon (WHO), markert. Norges Blindeforbund brukte anledningen til å sette søkelyset på øyehelse og hadde sitt største arrangement i 2003 denne dagen med 730 personer i Universitetets Aula i Oslo. 3

4 4 Et bedre øyehelsetilbud er en viktig sak for Norges Blindeforbund, og politisk påvirkning, bidrag til øyeforskning og folkeopplysning er viktige elementer i dette arbeidet. I løpet av høsten besøkte både statssekretæren i Sosialdepartementet og Stortingets sosialkomité Norges Blindeforbunds rehabiliteringssenter i Hurdal. Det ble gitt lovnader om at Blindeforbundet skal få en langt bedre offentlig finansiering av organisasjonens tilpasningskurs for nye synshemmede. Forslag om dette er bebudet i Revidert Nasjonalbudsjett for En fødselsdagsfeiring ble også en viktig interessepolitisk begivenhet i Da Norges Blindeforbund i februar markerte tidligere generalsekretær Arne Husvegs 70-årsdag, var statsminister Kjell Magne Bondevik en av deltakerne, og dermed ble fokus på politiske kampsaker også en viktig del av fødselsdagsfeiringen. Gjennom 2003 har Norges Blindeforbund gitt mange politiske innspill, bl.a. ved å gi svar på et utall av høringer. I juni kom også stortingsmeldingen som følger opp Manneråk-utvalgets innstilling, "Fra Bruker til borger". Stortingsmelding 40, "nedbygging av funksjonshemmende barrierer", er både blitt diskutert på Norges Blindeforbunds landsmøte og i mange andre sammenhenger. For å påvirke de politiske valgene som gjøres i regjering og storting, er det viktig at hele organisasjonen står sammen, og at alle bidrar på sin måte. Derfor har opplæring i interessepolitisk arbeid også vært viktig både gjennom Organisasjonsskolen og ved ulike samlinger for sentrale tillitsvalgte og ansatte. Oppslag gjennom media er helt avgjørende for å nå frem med politiske krav, og i 2003 har det vært store oppslag i mange viktige interessepolitiske saker. Norges Blindeforbund er medlem i Samarbeidsforum av Funksjonshemmedes Organisasjoner (SAFO). Både i SAFO og i "utvalg for dialog mellom organisasjonene om rettigheter og likestilling for funksjonshemmede" - et litt uformelt samarbeid mellom en rekke organisasjoner av funksjonshemmede - har oppfølging av Stortingsmelding 40 med særlig vekt på likestilling og antidiskrimineringslovgivning hatt en sentral plass. En viktig del av dette arbeidet i 2003 var kampanjen "Diskrimineringens ansikt", som ble gjennomført i regi av "Dialog-utvalget" med bistand fra de medvirkende organisasjonene. Kampanjen omfattet blant annet plakater på busser og trikker i Oslo, utgivelse av CD og andre elementer for å samle støtte bak kravet om antidiskrimineringslov. Norges Blindeforbund har de siste to årene hatt som et av de viktigste kravene overfor Rikstrygdeverket og Sosialdepartementet å få DAISY-spillere (avspillere for digitalt lydbokformat) godkjent som tilskuddsberettiget hjelpemiddel over Folketrygden. Kravet ble endelig innfridd gjennom framleggingen av Statsbudsjettet for Det åpner for å sette fart i omleggingen fra analogt til digitalt lydbok- og lydavisformat. Norges Blindeforbund har, sammen med Øyelegeforeningen, Optikerforbundet og Norske Syns- og Mobilitetspedagogers forening, tatt initiativ over-

5 for Helsedepartementet for å få utarbeidet en helhetlig plan for rehabilitering av synshemmede, på linje med den planen Helsedepartementet har utarbeidet for hørselshemmede. Departementet stilte seg positivt til henvendelsen, og arbeidet er igangsatt gjennom en arbeidsgruppe i Sosial- og Helsedirektoratet. Norges Blindeforbund er representert og spiller en aktiv rolle i gruppen. Det offentliges 1. linjetilbud til synshemmede - synskontaktene - varierer sterkt både i kvalitet og omfang fra kommune til kommune. Problemet er tatt opp med Rikstrygdeverket, og dette har ført til at arbeid med kvalitetssikring av tilbudet er igangsatt. Et annet resultat av denne diskusjonen er at Norges Blindeforbund v/rehabiliteringsavdelingen i Hurdal og Evenes er innrømmet rekvisisjonsrett på tekniske hjelpemidler på lik linje med det synskontaktene har i kommunene. Kontakten med Rikstrygdeverket og hjelpemiddelsentralene er videreutviklet og styrket. Norges Blindeforbunds rehabiliteringsleder representerer Blindeforbundet i brukerfora på ledernivå både i Rikstrygdeverket og i Aetat. Viktige diskusjonsemner i disse fora har vært synshemmedes manglende deltakelse i arbeidslivet, arbeidsplasstilrettelegging og holdningsskapende temaer. Norges Blindeforbund er også involvert i Trygdedirektørens prosjekt "oppgaveløsning og brukermedvirkning på hjelpemiddelområdet", som skal se på organiseringen av hjelpemiddelformidlingen i framtida. Prosjektet har blant annet satt i gang prøveordning med "brukerpass" i enkelte fylker. "Brukerpass" innebærer at brukeren selv kan ta ut de hjelpemidlene han/hun har behov for, uten saksbehandling fra etaten. Rikstrygdeverket har også opprettet en arbeids-/referansegruppe, der Norges Blindeforbund er representert, som skal være rådgiver i forbindelse med tilrettelegging av arbeidsplasser og utvikling av IKT-hjelpemidler for synshemmede. Medieoppslag Norges Blindeforbund har utvirket, har resultert i at Rikstrygdeverket har tatt opp til ny vurdering regelverket om refusjon til briller/ kontaktlinser. Arbeids- og Administrasjonsdepartementet gjennomførte 25. mars en idédugnad om økt sysselsetting av funksjonshemmede i offentlig sektor. Norges Blindeforbund har representert SAFO i en arbeidsgruppe som har hatt til oppgave å utarbeide problemstillinger til og metodikk for idédugnaden. Arrangementet var i stor grad et resultat av Norges Blindeforbunds og Aetats konferanse, "Arbeid for alle penga", i januar mai gjennomførte Sosial- og Helsedirektoratet en idédugnad med tittelen "Hvis jeg var arbeidsgiver - et inkluderende arbeidsliv på unges premisser". Norges Blindeforbund spilte en aktiv rolle også i planleggingen av dette arrangementet, som satte fokus på unge arbeidstakere med funksjonsnedsettelse. 5

6 Intern og ekstern informasjon Norges Blindeforbunds informasjonsavdeling er ansvarlig for forbundets eksterne og interne informasjonsvirksomhet. Avdelingen, som omfatter seks heltidsstillinger, redigerer det eksterne bladet Blindesaken, Blindeforbundets medlemsblad, Norges Blinde, samt Spor 2, et ukentlig 35 minutters program som distribueres via fylkeslagenes lydaviser. Avdelingen har videre det faglige ansvaret for ca. 50 informatører, dvs. synshemmede som gjennom særskilt skolering er blitt trenet til å informere om Norges Blindeforbund og blindes og svaksyntes situasjon overfor skoleklasser, klubber og foreninger osv. Informatørenes innsats har i 2003 særlig vært rettet mot grunnskolens 4. klasser. I den forbindelse er det utarbeidet en informasjonsbrosjyre om hvordan en synshemmet 11-åring løser sine problemer i hverdagen. Prosjektet er finansiert med bevilgning fra Helse og Rehabilitering. Synshemmedes Aksjonsuke hadde tilgjengelighet til transport som tema. Det ble produsert en egen plakat og en tosidig brosjyre for å belyse temaet. Aktiviteten var god i flere fylkeslag, og Blindeforbundet fikk stor medieoppmerksomhet i lokal- og regionaviser. 6 Norges Blindeforbunds informasjonsleder hadde det administrative ansvaret for forbundets lydproduksjonsavdeling i Trondheim og for forbruker- og miljøavdelingen, som arbeider med spørsmål knyttet til tilgjengelighet til det fysiske miljø og synshemmede som forbrukere. Norges Blindeforbunds utadrettede informasjonsorgan, bladet Blindesaken, kom ut med fire nummer i Bladet har et opplag på Bladet utgis også på lyd. Medlemsbladet Norges Blinde utgis både i vanlig skrift, punktskrift, elektronisk versjon og på lyd. Bladet kom ut med 22 nummer i Spor 2 er et ukentlig aktualitetsprogram som produseres av informasjonsavdelingen og distribueres via fylkeslagenes lydaviser. Programmet kan også høres på Norges Blindeforbunds hjemmesider, Medieoppmerksomheten om Norges Blindeforbund og synshemmedes situasjon var i det hele tatt svært stor i hele Norges Blindeforbund har nå kontinuerlig overvåking av oppslag i nettbaserte medier som vedrører arbeidet vårt. Det gir et godt bilde av hvilke saker som får oppmerksomhet. For å møte den økte oppmerksomheten, er det iverksatt medietrening på samlinger for ansatte og tillitsvalgte. Blindeforbundets hjemmesider er under stadig utvikling. Samtlige større konferanser som er gjennomført i 2003, er blitt lagt ut direkte på internett. Hefteserien om øyesykdommer, som også er finansiert med bevilgning fra Helse og Rehabilitering, ble videreført i Brosjyren "Muligheter til et aktivt liv" er revidert og - i tillegg til norsk - utgitt på arabisk og urdu. Nye brosjyrer om punktskrift, førerhunder og barneog ungdomsarbeid er ferdigstilt.

7 Arbeidet i informasjonsavdelingen har vært konsentrert om Handlingsplanens satsningsområder tilgjengelighet til transport og tilgjengelighet til digital informasjon. Registrering, rehabilitering og voksenopplæring Norges Blindeforbunds rehabiliteringstilbud, som er den største enkeltvirksomheten organisasjonen har, drives etter prinsippet hjelp til selvhjelp. Rehabiliteringsavdelingens hovedoppgaver omfatter: - Registrering av nye tilfeller av blindhet eller svaksynthet. Registreringen er en forutsetning for å kunne gi tilbud om praktisk og psykisk støtte som starten på en individuell rehabilitering med basis i den enkeltes ønske og behov - Administrasjon, planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av organisert rehabiliteringsvirksomhet gjennom rehabiliteringskurs (tilpasningskurs). Tilbudet, som først og fremst retter seg mot personer som helt eller delvis har mistet synet i voksen alder, omfatter opplæring i teknikker og ferdigheter som gjør det mulig å løse hverdagens mange gjøremål på en ny måte. Det legges også stor vekt på det psykososiale aspektet gjennom forbundets likemannskorps. Assistenter, instruktører og lærere ved tilpasningskursene er i stor grad selv synshemmede - Sosionomtjeneste med brukerbistand gjennom kontorbesøk, hjemmebesøk, telefonisk kontakt eller saksbehandling pr. brev. Synshemmede motiveres til deltakelse på tilpasningskurs og får bistand i sin kontakt med offentlige instanser - Planlegging og gjennomføring av organisert voksenopplæring - Formidling og spredning av informasjon og kunnskap om synshemmedes situasjon og muligheter, særlig rettet mot det offentlige hjelpeapparatet. Arbeidsgruppen under Sosial- og Helsedirektoratet som har hatt til oppgave å utrede og fremme forslag om framtidig finansiering av blindeforbundenes rehabiliteringstjenester, avsluttet sitt arbeid tidlig i Både Norges Blindeforbund og Vestlandske Blindeforbund var representert i arbeidsgruppen. Rapporten som ble oversendt Helsedepartementets politiske ledelse, konkluderte med å anbefale full offentlig dekning av kostnadene til tilpasningskurs for blinde og svaksynte over Folketrygden. Oppfølging av rapporten er bebudet i forbindelse med framlegging av Revidert Nasjonalbudsjett for Gjennom prosjektet "Usynlig i samfunnet" har Norges Blindeforbund søkt å få kunnskap om og oversikt over omfanget av og situasjonen for synshemmede innvandrere og asylsøkere. Prosjektet, som har vært finansiert med støtte fra Helse og Rehabilitering, ble avsluttet i Det er etablert et eget likemannskorps av innvandrere og asylsøkere, og tilbudet til gruppen vil bli videreført gjennom en egen interessegruppe. 7

8 Rehabiliteringsavdelingen innførte i 2003 bruk av individuelle planer i sin kursvirksomhet. Dette har vist seg å være vellykket i den forstand at det har virket bevisstgjørende på kommunene, som får kopi av planen. Norges Blindeforbund er medlem av Funksjonshemmedes Studieforbund, og Blindeforbundets rehabiliteringsleder sitter i FS's styre. Rehabiliteringsavdelingens bemanning utgjør 27,4 (26,0) årsverk. Til avdelingen har det dessuten vært knyttet 37 (34) sosial- og besøkskontakter som driver oppsøkende virksomhet, samt 29 tilpasningsassistenter som medvirker på tilpasningskurs. Fem nye sosial- og besøkskontakter er under opplæring. Norges Blindeforbunds tre mobilitetsinstruktører har, i tillegg til å ha medvirket på tilpasningskursene, gjennomført hjemmetrening med 39 (32) elever. Hjemmetreningen betales av kommunene, og det er mottatt refusjon for 626 (736,5) timer. Norges Blindeforbund registrerte 740 (679) nye synshemmede personer i Av disse er 18 (16) under 20 år og 595 (514) 70 år eller mer. 251 (134) av de nyregistrerte oppga å ha funksjonshemming(er) i tillegg til synstapet. Norges Blindeforbunds sosialregister omfattet ved utgangen av (9495) personer. 395 (438) er under 20 år, og 5436 (5435) er 70 år eller mer. Norges Blindeforbunds sosial- og besøkskontakter gjennomførte 876 (841) hjemmebesøk i Det ble gjennomført 41 (41) tilpasningskurs på Hurdalsenteret og Evenessenteret med til sammen 611 (635) deltakere. Det er registrert 623 (556) voksenopplæringskurs av mer enn 12 timers varighet med til sammen 4750 (4730) deltakere. Kursene, som også omfatter voksenopplæringsaktivitet i fylkeslagene, utgjorde (15 435) studietimer. Norges Blindeforbunds arbeidssenter, Hønen gård Norges Blindeforbunds arbeidssenter, Hønen gård, på Hønefoss, er en integrert del av Norges Blindeforbunds totale rehabiliteringstilbud. Hønen gård utgjør det eneste tilbudet i landet med kombinert bo-, rehabiliterings- og sysselsettingstilbud til blinde og svaksynte med tilleggshandikapp. Belegget omfattet i (18) faste beboere og utgjorde 6679 (6570) døgn. Alle beboere ved Hønen gård har, som et ledd i den individuelle rehabiliteringen, deltatt på tilpasningskurs på Hurdalsenteret. Det har dessuten vært gjennomført flere voksenopplæringskurs på institusjonen. Bemanningen utgjorde 12,4 (12,4) årsverk. En utredning om ny arbeidsfordeling og bemanningsplan er påbegynt. 8

9 En del utvendig og innvendig vedlikeholdsarbeid er iverksatt for å sikre forsvarlig drift og ivaretakelse av eiendommen. Behovet for renovering av bygningsmassen er fortsatt stort. Sosial- og Helsedirektoratets rapport om Hønen gård ble ferdig i Norges Blindeforbund var ikke tilfreds med rapportens konklusjon, som innebærer gradvis nedbygging av tilbudet ved Hønen gård etter hvert som nåværende beboere faller fra. Blindeforbundets sentralstyre nedsatte derfor en intern arbeidsgruppe som skal avgi sin utredning tidlig i Det er under alle omstendigheter maktpåliggende å få en snarlig avklaring med hensyn til Hønen gårds framtid. Sysselsetting og hjelpemiddelformidling - Blindes Produkter AS Blindes Produkter AS eies av Norges Blindeforbund (56%) og Arbeids- og Administrasjonsdepartementet (44%). Selskapets hovedformål har siden danningen i 1971 vært å skaffe arbeid til blinde og svaksynte håndverkere og omsette deres produkter. De siste årene er håndverkerproduksjonen kraftig redusert, og virksomheten er dreid mot sysselsetting av synshemmede og andre grupper funksjonshemmede gjennom varig tilrettelagt arbeid (VTA), arbeidsplasser i skjermet virksomhet (APS) og arbeid med bistand (AB). Arbeidsavdelingene i Hønefoss og Oslo, samt heimearbeidsavdelingen tilføres årlig driftsmidler fra Aetat. Siden 1973 har Blindes Produkter AS også formidlet og solgt tekniske hjelpemidler til synshemmede. Heimearbeidsavdelingen, som sysselsatte 11 (14) håndverkere, omsatte for kr ( ). Det er stadig nedgang i antall aktive håndverkere. Det er dessuten fare for at endringer i regelverket vil føre til at det offentlige tilskuddet virksomheten til nå har fått, vil falle bort. Ved avdelingen i Hønefoss var omsetningen kr ( ). Dette utgjør en omsetningsøkning på 18,3%. Bebudet endring av status fra arbeidssamvirke (ASV) til varig tilrettelagt arbeid (VTA) fant ikke sted i Slik endring vil kunne medføre betydelig økte driftstilskudd fra Staten. Avdelingen i Oslo omsatte for kr ( ). Omsetningsnedgangen på 55,3% skyldes for en stor del reduksjon i produksjonen av fruktkurver. Hjelpemiddelavdelingen omsatte for kr ( ). Avdelingen har nedlagt mye arbeid i utvikling av norsk tale og manualer til DAISY-spillere. 9

10 Barne-og ungdomsarbeid Norges Blindeforbunds barne- og ungdomsavdeling planlegger og gjennomfører kurs, konferanser, leirer og turer. Avdelingen har også ansvar for produksjon og utgivelse av lydaviser og punktskriftsblader, og den bistår klubbledere i fylkeslagene med informasjon og veiledning. Den faste bemanningen omfatter tre hele stillinger, hvorav ca. 75% av en ungdomssekretærstilling disponeres av ungdomsorganisasjonen Norges Blindeforbunds Ungdom. Avdelingens medarbeidere driver utstrakt opplysningsog informasjonsvirksomhet om synshemmede barn og unges situasjon. Årets tre sommerleirer ble som vanlig arrangert på Blindeforbundets senter i Hurdal. Norges Blindeforbunds tilbud gjennom barne- og ungdomsavdelingen omfattet: - Minileir for de yngste barna med 28 (27) synshemmede småbarn og 29 (29) ledere/personlige ledsagere - Barneleir med 49 (55) synshemmede barn og 43 (43) ledere/ledsagere - Ungdomsleir med 70 (63) synshemmede ungdommer og 44 (43) ledere/ledsagere - Tur til Edinburgh for unge voksne med 20 (20) synshemmede deltakere og 10 (9) ledsagere - Medvirkning i gjennomføring av familietreff for synshemmede foreldre og deres barn på Hurdalsenteret. Småbarnlydavisen Minimix, som retter seg mot barn fra 3-8 år og deres foresatte, kom ut med 10 (10) nummer i Lydavisen hadde 125 (140) abonnenter. Barnelydavisen Ultramix, som retter seg mot barn og unge fra 7-16 år, kom ut med 22 (22) nummer til 180 (175) abonnenter. De to punktskriftpublikasjonene Hei (barneblad) og Punktum (ungdomsblad) kom ut med 10 nummer hver. Bladene har hhv. 21 (21) og 30 (30) abonnenter. I Oslo, Trondheim, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Brumunddal og Bodø finnes goalball-klubber med varierende aktivitet. Goalball er et ballspill som er tilrettelagt for synshemmede. Aktiviteten omfatter ca. 90 unge synshemmede. Norges Blindeforbunds fylkeslag driver 9 (9) Mini- eller Juniorklubber. Noen fylkeslag har i tillegg egne Ten-klubber. Klubbene gir et fast fritidstilbud til barn og unge i alderen 4-19 år. Opptrenings-, kurs- og feriesentra 10 Norges Blindeforbund eier og driver to opptrenings-, kurs- og feriesentra: Hurdalsenteret i Akershus og Evenessenteret i Nordland. Ved sentrene gjennomføres tilpasningskurs for voksne og eldre som er i ferd med å få - eller nettopp har fått - en synshemming, voksenopplæringskurs, konferanser, organisasjonsmøter, rekreasjons- og ferieopphold.

11 Evenessenterets belegg i 2003 utgjorde 4981 (5158) gjestedøgn, hvorav 778 (815) gjestedøgn var knyttet til ferie og rekreasjonsopphold. Hurdalsenterets belegg økte til (11 936) gjestedøgn, hvorav (2 550) gjestedøgn var ferie og rekreasjon. Eksterne leietakere utgjorde 1% av kapasitetsutnyttelsen. 18 av de 30 borommene i hovedbygget på Hurdalsenteret, samt en del fellesarealer, ble renovert og oppgradert standardmessig. Det er dessuten opparbeidet løypetrassé og arena for skiskyting med lasergevær ved Hurdalsenteret. Anlegget, som er det eneste av sitt slag i Europa, er finansiert med "tippe-midler" og bevilgning fra Helse og Rehabilitering. Førerhundarbeid Norges Blindeforbunds førerhundskole har til oppgave å trene og levere førerhunder av høy kvalitet. Skolen driver egen avl, hovedsakelig av labrador retrievere. Det ble født 63 (41) valper på skolens kennel. Førerhundskolen hadde i 2003 kontakt med 95 (97) forvertfamilier. 66 (47) hunder ble testet for å se om de egnet seg for trening som førerhunder. Gjennom 5 (5) samtreningskurs ble det utlevert 20 (25) ferdig trente førerhunder, hvorav 1 (2) var retrenet. I tillegg ble det avholdt 4 (4) forkurs for potensielle framtidige førerhundbrukere med 15 (15) deltakere. Det ble gjennomført 73 (75) hjemmebesøk med ettertrening, finansiert av Rikstrygdeverket. En "markedsplan" med vurderinger av førerhundskolens framtidige drift ble presentert for Blindeforbundets landsstyre i juni Prøveprosjektet med trening av servicehunder for andre grupper funksjonshemmede, finansiert med bevilgning fra Helse og Rehabilitering, ble avsluttet i 2003 på grunn av manglende videre finansiering. Punktskrifttrykking og lydproduksjon Norges Blindeforbunds trykkeri i Bergen framstiller blader og tidsskrifter i punktskrift. Tilbudet, som er det eneste i sitt slag, er variert og spenner fra ukebladstoff til stoff fra fagtidsskrifter, religiøst stoff m.m. Punktskrifttrykkeriet framstilte ( ) sider punktskrift i Dette utgjør ca. 26 (20) tonn papir. Det ble utgitt 13 (13) faste publikasjoner med et samlet abonnenttall på (1 681). 11

12 Omleggingen til ny punktskriftstandard, vedtatt av Offentlig Utvalg for Blindeskrift (OUB), påførte punktskrifttrykkeriet en god del arbeid i 2003 med utvikling og tilrettelegging av ny programvare for konvertering. Arbeidet er ikke avsluttet, men den nye punktskriftstandarden ble tatt i bruk mot slutten av året. Norges Blindeforbunds lydproduksjonsavdeling i Trondheim produserer lydutgaver av tidsskrifter, lydbøker og lydaviser. Avdelingen er kommet i gang med og skal videreutvikle lydproduksjon i DAISY-format. Avdelingen har 2 lydstudio for tradisjonell og digital lydproduksjon, og kopianlegg for kassett og CD. 12 Lokalt arbeid Norges Blindeforbunds 19 fylkeslag har til oppgave å drive tiltak og virksomheter og forvalte eiendommer og økonomiske midler på vegne av Norges Blindeforbund. Fylkeslagene følger opp interessepolitiske og andre initiativ og tiltak vedtatt av forbundets sentrale tillitsvalgte organer. De driver medlemskontakt og medlemspleie og gjennomfører vedtektsfestede organisatoriske aktiviteter. Fylkeslagenes totale virksomhet, som omfatter en rekke varierte tilbud (lydaviser, dagsenter, kontaktklubber, opplærings- og trivselsarrangementer, medlemskontakter og mye, mye mer), er detaljert beskrevet i de resp. fylkeslagenes årsmeldinger. Alle fylkeslagene har bemannede kontorer. Norges Blindeforbund sentralt finansierer inntil en hel fylkessekretærstilling pr. fylke. Øvrig bemanning må bekostes av det resp. fylkeslaget. Fellesskap og sosialt samvær er en viktig del av fylkeslagenes arbeid. En rekke fylkeslag gjennomførte aktivitetshelger med forskjellig innhold. Hordaland fylkeslag arrangerte "vikingtokt" til de britiske øyer, Aust-Agder fylkeslag hadde tur til Fredericia i Danmark, Møre og Romsdal fylkeslag arrangerte sommertur for barn og unge til Langedrag og sommertur for voksne til Rosendal i Hardanger, bare for å nevne noen eksempler. Fylkeslagenes utadrettede interessepolitiske arbeid har hatt mest fokus på tilgjengelighet og transportordninger. Buskerud fylkeslag fikk prosjektmidler fra Sosial- og helsedirektoratet i forbindelse med "Det europeiske året for funksjonshemmede 2003" og gjennomførte på vegne av SAFO, tre store regionkonferanser for politikere, rådmenn, arkitekter, bygge- og planavdelinger m.m., der "Universell utforming" sto i fokus. I Vestfold har fylkeskommunen gjort vedtak om å legge universell utforming til grunn ved alle nye fylkeskommunale bygg, samt at en innen en 4-årsperiode skal ha gjennomgått eksisterende bygningsmasse med tanke på tilgjengelighet. At over 100 prosents økt bevilgning til lydavis er lagt inn i Vestfold fylkeskommunes økonomiplan fram t.o.m. 2007, er også et svært positivt resultat. Akershus fylkeslag har også kjempet for fortsatt tilskudd til lydavis og har fått gjennomslag for 2004.

13 Etter mangeårig politisk påtrykk fra SAFO-organisasjonene i Hedmark fikk bevilgningen til transportordningen for funksjonshemmede en økning på nær 40%, slik at fylket ikke lenger er på bunnen av "versting-lista". En aksjon Hedmark fylkeslag gjennomførte i samarbeid med SAFO, med bra oppslag både i TV2 og lokalpressa, var med på å legge grunnlaget for en bredere forståelse for tilrettelagt transporttilbud blant mange av fylkespolitikerne. Hordaland fylkeslag har også kjempet sammen med andre SAFO-medlemmer og klart å redde TT-ordningen i fylket, som var i ferd med å bli rasert. Nå har Hordaland fylkeskommune opprettholdt bevilgningsnivået fra tidligere budsjetter. I 2003 trådte ny TT-ordning i kraft i Rogaland. Hardt målrettet arbeid i seks år har endelig gitt resultater i form av gjennomslag for de tre viktigste prinsippene: Geografisk uavhengighet, funksjonshemning som godkjenningskriterium og innføring av prioriterte brukergupper. Det er et godt fundament å bygge videre på. Også i Nord-Trøndelag har vi fått et visst gjennomslag for TT i fylket. Et gryende Nordkalott-samarbeid er under utvikling i regi av våre tre fylkeslag i Nord-Norge. Det er avholdt møte med representanter fra blindeforbundene i Sverige og Finland i Rovaniemi i oktober, og representanter fra blindeforbundet i Murmansk besøkte Tromsø, Evenessenteret, Hurdalsenteret og Norges Blindeforbunds hovedkontor i Oslo i oktober. Samlet sett er fylkeslagenes økonomi god med høy egenkapitalandel. Det er imidlertid store forskjeller lagene imellom. En del fylkeslag har driftsunderskudd og tærer på oppsparte midler, mens andre har solide overskudd, hovedsakelig på grunn av ekstraordinært høye automatinntekter. Varslede endringer i både offentlige driftstilskudd og i spill- og lotterimarkedet gir grunn til uro for framtidige inntekter, samtidig som kravene til hva fylkeslagene skal utrette, øker. Internasjonalt samarbeid Norges Blindeforbund er medlem av Verdens Blindeunion (World Blind Union - WBU), den Europeiske Blindeunionen (European Blind Union - EBU) og er representert i en rekke av blindeunionenes kommisjoner og komitéer. Tidligere leder for Norges Blindeforbunds internasjonale avdeling, Arne Husveg, var 1. visepresident i WBU, samt - fram til generalforsamlingen i november styremedlem i EBU. Norges Blindeforbund deltar også aktivt i de nordiske blindeorganisasjonenes samarbeidskomité og dens underkomitéer. I 2003 var det Norges Blindeforbunds tur til å stå som arrangør av såkalt utvidet nordisk konferanse. Arrangementet, som fant sted på Hurdalsenteret, august, hadde tittelen "Må man se for å henge med?", og var 13

14 viet de konsekvensene utviklingen av "hverdagsteknologi" får for blinde og svaksynte, og hvilke tiltak synshemmedes organisasjoner kan treffe for å søke å påvirke utviklingen til fordel for synshemmede. Konferansen samlet mer enn 50 deltakere fra de fem nordiske land og ble karakterisert som svært vellykket. Representanter fra Norges Blindeforbund deltok på en internasjonal mobilitykonferanse i Cape Town i april, på en internasjonal konferanse om sysselsetting, arrangert i Paris av EBU og det franske blindeforbundet i juli, og på konferanse om dataløsninger for synshemmede, arrangert i Budapest av det ungarske blindeforbundet, i november. Norges Blindeforbund var også godt representert på European Blind Union's generalforsamling i Athen, november. Leder av Norges Blindeforbunds internasjonale arbeid siden 1994, Arne Husveg, gikk av med pensjon 1. mars Han ble etterfulgt i stillingen av Arnt Holte, som tiltrådte høsten Avdelingen består for øvrig av bistandskonsulent, to saksbehandlere med ansvar for hver sin region, samt to sekretærer. Bistandsarbeid 14 Mottoet for Norges Blindeforbunds bistandsarbeid er "hjelp til selvhjelp". Den beste måten å støtte skjebnefeller i utviklingsland, er å sette dem i stand til å føre sin egen kamp for likestilling og full deltakelse i samfunnet. Norges Blindeforbunds arbeid for blinde og svaksynte i utviklingsland finansieres dels gjennom bevilgninger fra Norad. Nødvendige egenandeler finansieres med midler fra NRK's innsamlingsaksjon i 1991, "Et Nytt Liv II". Disse midlene forvaltes og stilles til rådighet av stiftelsen Bistand til Blinde i Utviklingsland. Norges Blindeforbund konsentrerer seg i sin bistandsvirksomhet om tre hovedsatsningsområder: - Øyehelse (forebygging og behandling av blindhet) - Etablering og styrking av organisasjoner av blinde og svaksynte - Rehabilitering og rehabiliteringsrelaterte prosjekter, dvs. opplæring og trening i å greie seg best mulig og å fungere mest mulig uavhengig, ut fra situasjonen og mulighetene i de enkelte land. I 2003 var Norges Blindeforbund engasjert i 17 nasjonale bistandsprosjekter i Afrika og Asia. I tillegg støttet organisasjonen de regionale blindeunionene i de to verdensdelene, både finansielt og med personalressurser og rådgivning. African Union of the Blind (AFUB), som er regionorganisasjon under Verdens Blindeunion, dekker 48 land på det afrikanske kontinentet. Unionens målsetting er: - Å etablere nasjonale blindeorganisasjoner i land der slike ennå ikke er etablert - Å styrke nasjonale blindeorganisasjo-

15 ner gjennom trening i ledelse - Å hjelpe nasjonale blindeorganisasjoner til å starte sine egne inntektsbringende tiltak - Å fungere som et ressurssenter - Å fremme synshemmedes rettigheter med basis i FN's standardregler. Unionen gjennomførte i ledertreningsseminarer på nasjonalt plan og 2 regionale ledertreningsseminarer, hhv. for engelsk- og fransktalende land. Norges Blindeforbunds støtte til blinde og svaksynte i Afrika omfatter prosjekter i Uganda, Lesotho, Eritrea og Mosambik. Ved øyesykehusene i Eritrea og Mosambik ble det gjennomført til sammen 1747 operasjoner pasienter ble tatt imot og undersøkt på lokale undersøkelses- og behandlingsrom, knyttet til helsestasjoner på landsbygda i Mosambik. Asia fortsatte også i 2003 å være en ustabil region, med ettervirkning av krigen i Afghanistan, krig i Irak, spent situasjon mellom Pakistan og India, og flere interne problemer med Maoist-bevegelsen i Nepal. Norges Blindeforbunds arbeid i regionen har heldigvis vært lite påvirket av situasjonen i de forskjellige landene. Blindeforbundets bistandsprosjekter i Asia omfatter, foruten støtte til den asiatiske blindeunionen, prosjekter i India, Nepal og Afghanistan. I desember 2003 ble det - noe forsinket - undertegnet avtale med Helseministeriet i Laos om igangsetting av et rehabiliteringsprosjekt i landet. Den asiatiske blindeunionen konsentrerte seg i 2003 særlig om styrking av organisasjoner av synshemmede i Midt- Østen og Sentral-Asia. I dette arbeidet har også Dansk Blindesamfund vært en viktig støttespiller/samarbeidspartner. Inntektsarbeid Norges Blindeforbund må skaffe til veie mer enn 2/3 av sine driftsmidler gjennom spill, lotterier og gaver. Inntektsarbeidet må derfor alltid ha høyeste prioritet for å sikre det finansielle grunnlaget for den øvrige virksomheten. I juni 2003 vedtok Stortinget at Norsk Tipping fra 1. januar 2005 skal ha monopol på oppstilling av gevinstautomater i Norge. Stortingets monopoliseringsvedtak er imidlertid omstridt, og det er brakt inn for vurdering i EU-/EØSsystemet. Norges Blindeforbund gjorde felles sak med en rekke andre organisasjoner i høringer og andre innspill overfor Stortinget i forkant av Stortingsbehandlingen. Blindeforbundets markedssjef har hatt en sentral plass i tilretteleggingen og ledelsen av dette samarbeidet, som ga som resultat at ikke bare tre organisasjoner - slik Regjeringen hadde foreslått - men alle ti organisasjonene i 10H-samarbeidet er garantert en forutsigbar andel av Norsk Tippings overskudd. I 2005 vil Norges Blindeforbund få kompensasjon for de inntektene vi mister, men bare 15

16 16 tilsvarende de automatinntektene vi hadde i Fra 2006 er 18% av Norsk Tippings overskudd øremerket frivillige, samfunnsnyttige organisasjoner. Hvor mye av dette beløpet som tilfaller Norges Blindeforbund, er ennå ikke avklart. Norges Blindeforbund sentralt har 325 tillatelser for oppstilling av gevinstautomater. Disse har vært så godt som fullt utnyttet i 2003 og har gitt netto inntekter til organisasjonen på kr Til sammenligning var inntektene i 2001 kr og i 2002 kr Dette gir en netto inntektsøkning på 46,4% fra 2002 til I tillegg ga Norges Blindeforbunds egen entreprenør-virksomhet i Møre og Romsdal et nettoresultat til Norges Blindeforbund sentralt på kr , som er 52% mer enn budsjettert. Mange av Norges Blindeforbunds fylkeslag har også til dels betydelige inntekter fra gevinstautomater. 10H's felles konsesjon for spill på internett gjennom Norske Spill.no vil tilføre hver av organisasjonene ca. kr i inntekter for Det har fortsatt vært mye arbeid med tilrettelegging av rammebetingelser, og Cee Tv, som eier Norske Spill.no sammen med 10H, har hatt problemer med å reise kapital til markedsføring og videreutvikling av spillene. Innsamling fra privatpersoner og bedrifter er organisert gjennom NBF Markedsavdelingen AS, et selskap som er heleid av Norges Blindeforbund. Virksomheten har som mål å skape varige giverrelasjoner som gir størst mulig overskudd til blindesaken. NBF Markedsavdelingen overførte kr 17 millioner til Norges Blindeforbund i Resultatet var noe bedre enn budsjettert. Det ble skaffet (18 977) helt nye kunder, og Antall aktive givere økte til ( ). I tillegg kommer loddkjøpere og bedrifter som støtter Blindeforbundet gjennom å kjøpe støttepakker med kontorrekvisita, julekort eller ved å gi bidrag. Det ble utsendt ( ) brev med informasjon om blindesak og anmodning om støtte, og det ble gjennomført ( ) telefonsamtaler, hvorav ca. halvparten var salg av lodd. Inntekten av loddsalget er bokført i lotteriavdelingen og kommer i tillegg til overføringene nevnt over. Inntekter fra testamentariske gaver svinger kraftig fra år til år. I 2001 mottok Norges Blindeforbund kr og i 2002 kr Resultatet i 2003 ble kr , hvorav ca. kr var øremerket til førerhundarbeid, rehabilitering og til sentrene våre. Den nedadgående trenden når det gjelder loddsalg i Blindeforbundets landslotteri snudde i Lotteriet som startet 1. desember 2002 og ble avsluttet 30. november 2003, hadde en brutto omsetning på kr ( ). Overskuddet ble på kr Høsten 2003 ble det igangsatt en rekke salgsfremmende tiltak for å gjenoppbygge lotteriets kundeportefølje. Det ble gjennomført flere store DM-utsendelser, inngått avtale med et nyopprettet telefonselskap, samt tatt "skippertak" i Markedsavdelingen med nysalg og

17 porteføljesalg. Fylkeslagenes andel av loddsalget økte til kr 2,3 mill. (1,7 mill.) ble benyttet til planlegging og utvikling av et nytt lotterikonsept. Målsettingen var å skape det mestvinnende skrapelotteriet i Norge. Spillet skulle være enkelt, og det måtte ha milliongevinst. Det nye lotterikonseptet, NorgesLotto, ble offisielt åpnet 1. desember 2003 av statssekretær Berit Øksnes Gjerløw. Verdens mestvinnende alpinist, Kjetil André Aamodt, har vederlagsfritt stilt opp for å profilere lotteriet, noe vi skylder ham stor takk for. Kommisjonæravtalen med Mix-kjeden ble avsluttet i 2003, og arbeidet med etablering av ny kommisjonæravtale for lotteriet er i gang. Økonomi Landsmøtet 2003 stadfestet og gjentok målsettingen som ble fastsatt på landsmøtet 2001, om opparbeiding av en økonomisk reserve, tilsvarende ca. 20% av årsomsetningen. Driftsresultatet for 2003 er et av det beste i Blindeforbundets historie og innebærer et nytt, viktig skritt på veien for å nå denne målsettingen. Etter årsoppgjørsdisposisjoner og avsetninger på til sammen kr 3,5 mill. til investeringer i ny IT-teknologi og innhenting av etterslep på vedlikehold av eiendommer, viser forbundets resultatregnskap et overskudd på kr ( ). Resultatet er langt bedre enn budsjettert. Norges Blindeforbunds bokførte egenkapital pr er kr ( ), hvorav kr ( ) er bundet egenkapital. Norges Blindeforbund har dessuten merverdier i fast eiendom som ikke framgår av balansen. Det vil bli utarbeidet og framlagt "konsernregnskap" som - foruten Norges Blindeforbund - omfatter forbundets fylkeslag, bistandsprosjektene, Markedsavdelingen AS og Blindes Produkter AS. Til tross for usikkerhet rundt det som har vært den største inntektsposten de siste årene, ser styret positivt på den økonomiske utviklingen, som danner et trygt grunnlag for fortsatt drift. 17

18 Administrasjon - arbeidsmiljø - likestilling Norges Blindeforbunds sentraladministrasjon bestod i 2003 av generalsekretær, organisasjonsleder, interessepolitisk rådgiver og 2,5 sekretærstillinger. Fellesfunksjoner som økonomi/ regnskap, lønn/personal og EDB er organisert i egne avdelinger. I 2003 ble det igangsatt arbeid med oppgradering og utvikling av forbundets IKT-løsninger. Arbeidet, som er organisert som et 2-årig prosjekt med egen prosjektleder, har som bærende prinsipp at alle systemer og løsninger skal være tilgjengelige for blinde og svaksynte som benytter PC med tilleggsutstyr. Siden målsettingen med prosjektet er å samle Norges Blindeforbund til ett felles "datarike", har det fått navnet "Hårfagreprosjektet". Norges Blindeforbund inngikk i 2003 avtale om inkluderende arbeidsliv og ble IA-bedrift fra 15. september. Forbundet er medlem i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Bedriftens arbeidsmiljøutvalg holdt 2 (4) møter. Det ble dessuten arrangert en arbeidsmiljøkonferanse for avdelingsledere, vernetjeneste, samt administrativ og tillitsvalgt ledelse. Samarbeidet med de ansattes organisasjoner har vært konstruktivt og har bidratt positivt til driften. Arbeidsmiljøet betraktes som godt, og det arbeides kontinuerlig med forbedringer. Sykefraværet utgjorde totalt timer, dvs. 6,5% (8,3%) av total arbeidstid i forbundet. Det er rapportert to mindre arbeidsuhell i 2003, men ikke alvorlige arbeidsuhell eller ulykker som har resultert i store materielle skader eller personskader. Norges Blindeforbund driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljøet. Norges Blindeforbund har vedtektsfestet prinsippet om at de to kjønnene, så vidt mulig, skal være likt representert i alle tillitsvalgte organer. Organisasjonens likestillingsplan ble revidert av landsstyret i Planen har medført større bevissthet rundt kjønnsmessig likestilling og tilnærmet like stor andel av begge kjønn i de fleste tillitsvalgte organer. På landsmøtet 2003 var for første gang i historien flertallet av delegatene kvinner (29 kvinner og 25 menn). Landsstyret bestod ved årsskiftet av 8 kvinner og 11 menn. Av sentralstyrets fem medlemmer er tre kvinner. Holdningene i likestillingsplanen preger selvsagt også Norges Blindeforbund som bedrift, selv om det ikke er utarbeidet egen likestillingsplan for bedriften. Norges Blindeforbund hadde ved utgangen av (185) ansatte, tilsvarende 165,8 (162) årsverk, fordelt på 135 kvinner i 108,3 årsverk og 60 menn i 57,5 årsverk. Det praktiseres lik lønn for likt arbeid og tilstrebes jevn kjønnsmessig fordeling av medarbeidere ved rekruttering, enten det er i kvinnedominerte eller mannsdominerte stillingskategorier. I avdelingsledernivået er det fortsatt stor overvekt av menn, men i generalsekretærens ledergruppe er det nå to kvinner og fire menn. 18

19 Landsmøtet, landsstyret og sentralstyret Norges Blindeforbunds landsmøte 2003 ble innledet med en bredt anlagt åpen konferanse i Folkets Hus, Oslo, med viktige interessepolitiske saker på programmet. Resten av møtet, som ble holdt på Hurdalsenteret, var viet behandling av rapport fra generalsekretæren, samt forslag til nytt prinsipprogram og ny handlingsplan. Åge Nigardsøy, Trondheim, ble gjenvalgt som forbundets leder. Norges Blindeforbunds landsstyre består av en representant fra hvert av forbundets 19 fylkeslag. Landsstyret, som er organisasjonens høyeste myndighet mellom landsmøtene, holdt 3 (3) møter og behandlet 29 (35) saker. Alle møtene ble holdt på Hurdalsenteret. Norges Blindeforbunds sentralstyre har etter landsmøtet 2003 følgende sammensetning: - Åge Nigardsøy, Trondheim, leder - Atle Lunde, Stavanger, nestleder - Ingvild Gregersen Myhre, Verdal, styremedlem - Ingebjørg Hovde, Vikersund, styremedlem - Kari Britt Ruud, Hurdal, styremedlem (personalrepresentant) med Oddvar Skoland, Kristiansand, som personlig stedfortreder - Ernly Eriksen, Grubhei, 1. varamedlem - Sven Terje Garmo, Lom, 2. varamedlem - Heidi Haug, Oslo, 3. varamedlem. Sentralstyret holdt 18 (18) møter, inkl. 4 (5) telefonmøter, og behandlet 205 (245) saker. Oslo, 24. mars 2004 Norges Blindeforbunds styre Åge Nigardsøy, leder Atle Lunde, nestleder Ingvild Gregersen Myhre, styremedlem Ingebjørg Hovde, styremedlem Kari Britt Ruud, styremedlem Gunnar Haugsveen, generalsekretær 19

20 Hovedkontoret: Norges Blindeforbund Sporveisgt. 10 Postboks 5900 Majorstuen 0308 OSLO Tlf Faks E-post: Opptrenings-, kurs- og feriesentre: Evenes kurs- og treningssenter Tlf Hurdalsenteret for blinde og svaksynte Tlf Førerhundskolen Tlf Hønen gård Tlf Norges Blindeforbund (NBF) har kontorer i hvert fylke: NBF, Akershus: tlf NBF, Aust-Agder: tlf NBF, Buskerud: tlf NBF, Finnmark: tlf NBF, Hedmark: tlf NBF, Hordaland: tlf NBF, Møre og Romsdal: tlf NBF, Nordland: tlf NBF, Nord-Trøndelag: tlf NBF, Oppland: tlf NBF, Oslo: tlf NBF, Rogaland: tlf NBF, Sogn og Fjordane: tlf NBF, Sør-Trøndelag: tlf NBF, Telemark: tlf NBF, Troms: tlf NBF, Vest-Agder: tlf NBF, Vestfold: tlf NBF, Østfold: tlf