Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA RINGREVEN. Nr. 1/2011 www. landbruknordvest.no årgang 31

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA RINGREVEN. Nr. 1/2011 www. landbruknordvest.no årgang 31"

Transkript

1 Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA RINGREVEN Nr. 1/2011 www. landbruknordvest.no årgang 31

2 2

3 Innhold Det er artig å driva gard, men det krev pengar. Pengar til fjøs og til maskiner og litt til oss sjølve Lennart Pedersen i Nesna trives med sitt nybygde treflis tallefjøs til melkekyr. Kurs -plantevern og maskinfører. 4 Garanterer dynamitt på grovfôrmøte 5 Ledige stillinger, landbruksvikar, avløser 6 Info fra Tenesteavdelingen... 7 Vi trenger uavhengig rådgivings.. 8 Overforbruk av N - hva skal vi gjøre? 10 Har hjorten blitt et husdyr? Smidighet og samarbeid Kjerringa mot strømmen, del Bygde biogassanlegg på garden. 24 Kjerringa mot strømmen del Flisfyring, en vinn-vinn situasjonen 34 Bygde tallefjøs til melkekyr Godt fôr gir mjølk, - og pengar Tap av sau på beite i M & R Møregele - et nytt begrep innen Alveldforskningen Trøndere med flisfyring på Kalstad i Meldal. Møt kjerringene mot strømmen på Tustna! 18 Kjerringa mot strømmen 1, Lisbeth Røe, driver med gammel norsk sau i Lervågen på Tustna. Å bevare et åpent kulturlandskap er et hovudmål for Lisbeth. Dynamitt i grovfôrveiledningen. Skytebasen Bart til høgre, her med jordprøveboret Kjerringa mot strømmen 2 Marit Width trives med sauer på småbruket i Ørbogen på Tustna. Ringreven Årgang 31 Medlemsblad for Landbruk Nordvest Bladet kommer ut 5 ganger i året Utgivelsesplan 2011 Nr 1 uke 11 Nr 2 uke 16 Nr 3 uke 22 Nr 4 uke 40 Nr 5 uke 48 Utgiver: Landbruk Nordvest Hovsvn Sunndalsøra Telefon: E-post: Internettadresse: Redaktør, layout og annonser: Gerd Gunnerød Tlf: Trykk: Unitrykk, Spjelkavik Framsidefoto: Nils Olav Talgøy 3

4 Autorisasjonskurs plantevern grunnkurs og fornyingskurs Kurssted Grunnkurs 2 dager Fornying 1 dag Surnadal 4.og 7.april 4.april FK- Molde 28. og 31.mars 28.mars FK- Kristiansund 7.og 11 april 7.april Muritunet, Valldal 26.mars og 2.april 26.mars Kurspris: Grunnkurs: Medlemmer: kr, andre: kr Fornyingskurs: Medlemmer: kr, andre kr for andre. Prisen inkluderer lærebøker, eksamensavgift, utstedelse av sertifikat og servering. Påmelding fortløpende og seinest 3 dager før kursstart til Gerd: tlf/sms: eller e-post Maskinførerkurs 31. mars - 3. april Skarstua, Molde 7. april april Sunndalsøra Kurset dekker teoridelen for å kunne få maskinførerbevis for gravemaskin, hjullaster, gravelaster, doser, veihøvel og anleggsdumper. For å få rett til å kjøre disse maskinene må man avlegge en praktisk kjøreeksamen pr. maskintype. Alle som fører slike maskiner med større effekt enn 15 kw eller 20,4 hk må ha dette beviset. Dette gjelder også for landbruket.. Faglig ansvarlig er Kristiandsand Truckopplæring. Kurspris: Medlemmer: kr, andre kr., (forutsatt minst 10 deltaker) Kursavgiften dekker forelesninger, kursmateriell, teoriprøve, praktisk prøve, maskinførerbevis, kaffe og middag. Påmelding fortløpende og seinest 3 dager før kursstart til: Gerd Gunnerød, mobil: , e-post: 4

5 Vi garanterer dynamitt på våre fagmøter Det er Lise Austerheim og Bart van Gool fra Norsk Landbruksrådgiving, Hordaland, som kommer med denne ubeskjedne påstanden Landbruk Nordvest har invitert de to landbruksrådgiverne på besøk. De har utviklet et eget pedagogisk verktøy Surfôrtolken, der de bruker fôranalyser veldig aktivt i fôrdyrkingsrådgivingen. Hvordan kan analyseresultatene brukes til å forbedre fôrdyrkingen og økonomien på gården? Det får du vite når Bart fyrer av salvene på Felleskjøpet : Torsdag 14. april kl på Felleskjøpet, Molde Program: Tolking av surfôranalyser ved hjelp av Surfôrtolken, v/lise Austrheim, NLR Hordaland Bruk av surfôranalyser i fôrdyrkingsrådgivinga og litt om resultatene fra 2010, v/lise Austrheim Hva viser surfôranalysene fra vårt område? v/anitra Lindås, Tine MidtNorge Valg av kraftfôr, v. Jermund Vågen, FKNR Hva betyr godt og nok grovfôr for økonomien, v/ Bart van Gool, NLR Hordaland Økonomisk vurdering av dagens produksjonsopplegg sammenlignet med alternative produksjonsopplegg, v/bart van Gool Servering av middag. Vel møtt til fagmøte! Arr.: Landbruk Nordvest og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal Møt opp på FK-uka i Molde og få med deg dette inspirerende foredraget! Presentasjon av foredragsholderne: Lise Austrheim og Bart van Gool har grovfôr og økonomisk rådgiving som sitt fagfelt. Bart van Gool har skrevet mange artikler om grovfôrdyrking, han har god kontakt med husdyrmiljøet i andre land, særlig i Nederland. Bli motivert til å gjøre en innsats for bedre og mer grovfôr på egen gard. Våre rådgivere hjelper deg. Vi starter med uttak av surfôrprøver og ut fra analyse- resultatet går vi gjennom enga sammen med deg og kommer med råd om hva du bør gjøre, og hvor du bør starte for å få bedre kvalitet og/eller avling. 5

6 Ledige stillinger Landbruksvikar 100 % stilling i Fræna og omegn Kan du tenke deg å jobbe som landbrukvikar i Fræna og omegn. Vi søker deg som har en landbruksrelatert bakgrunn, helst med agronomutdanning. Du bør ha erfaring med melkeproduksjon, og trives med håndtering av dyr. I tillegg er det fint om du er fleksibel, tillitskapende, har godt humør og evne til å arbeide sjølstendig. Du må disponere bil, og ha førerkort på bil og traktor. Gardsarbeider i Fræna Gardsbruk med melkeproduksjon i Fræna kommune søker avløser i 100 % stilling i tidsrommet 1. mai - 1.oktober Avløser Averøy Vi har etterspørsel etter tilfeldige avløsere i Averøy kommune. Vi ønsker derfor å komme i kontakt med noen på Averøya som kunne tenke seg å ta på seg slike tilfeldige oppdrag. Bor du i Averøy kommune og har mulighet til å jobbe enkelte helger, og eventuelt noen dager midt i uka hos avtalte gardbrukere, ta kontakt med oss og vi formidler videre kontakt for deg. Gardsarbeider på Harøya Større melkeproduksjonsbesetning, 60 årskyr med melkerobot på Harøya, søker gardsarbeider fra mars / april i 100 % stilling. Krav til kvalifikasjoner: Traktorsertifikat - Erfaring med og interesse for traktor kjøring Interesse for og helst erfaring fra melkeproduksjon Bør kunne et skandinavisk språk- Forståelse for PC som arbeidsverktøy Evne til å arbeide selvstendig Landbruksvikar 50 % stilling i Sunndal Vi søker etter en person som vil jobbe i 50 % stilling som landbruksvikar i Sunndal kommune. Du må ha erfaring med melkeproduksjon, og helst agronomutdanning eller tilsvarende. Du bør være fleksibel, tillitskapende, ha godt humør og evne til å arbeide sjølstendig.. Må disponere bil og ha førerkort på bil og traktor. Søknad og CV sendes til : eller Landbruk Nordvest Avd. Lønn og regnskap 6440 Elnesvågen For mer informasjon om stillingene: eller ring:

7 Priser pr for medlemmer : Stoppavgift: 500,-kr 1-5 dyr : 600,-kr pr time 6 dyr og flere: 190,-kr dyr Mer info: Telefon : E- post: Vi arrangerer avløserkurs for nybegynnere våren 2011! Eksempler på tema til være HMS, mjølking, fjøsrutiner, fôring, kalvestell, dyrevelferd, brunst, sjukdom med mer. Sunnmøre: 8 kvelder fra ca 14. mars Nordmøre og Romsdal: 8 kvelder fra ca 14 mars OBS! Timelister skal leveres innen den 10. i kvar måned NY DAGSATS!! Dagsatsen i 2011 er 1250,-kr Dersom du eller noen du kjenner ønsker å delta på kurs, ta kontakt: Telefon: eller E-post : Røkterdress fra Livold AS Grønt vind/vanntett stoff i front og skulder/armer. (se bildet) Dressen er fôret med bomullstrikot og har telefon/radiolomme, to baklommer og tommestokklomme. Ryggsømmen er spaltet opp, dette fordi det vind- og vanntette stoffet kan gjøre dressen noe tett. Ring eller send en e-post til forbestilling! Røkterbuksa har samme vanntette stoff som røkterdressen. Arbeidsbuksa er i behagelig bomullstwill. Vi har også barne og ungdoms størrelser!! 7

8 Vi bønder trenger en uavhengig rådgivingstjeneste! Arne Magnus Aasen i samtale med Arnar Lyche lederen i sentralstyret komme til orde i medlemsskrivet og jeg tok derfor turen til Aspøya for å stille han noen spørsmål. Hvorfor dette store engasjementet i landbruksrådgivingen? Jeg mener at det er helt avgjørende for oss bønder at vi eier en rådgivingstjeneste som har som eneste oppgave å betjene oss. Vi må innse at våre organisasjoner - Tine, Nortura og Felleskjøpene, ikke alltid har sammenfallende interesser med oss som enkeltbønder. Det som tjener organisasjonene tjener ikke automatisk bonden. Sett fra for eksempel Tine sitt ståsted, er det bra med færre og større melkeleverandører, for da kan de drive billigere. Derfor er i prinsippet Tinerådgiveren ikke nøytral når hun eller han møter meg som bonde. Derimot skal Norsk Landbruksrådgiving tjene bonden direkte. Her ligger min store motivasjon for å bidra i utviklingen av denne virksomheten. Arne Magnus Aasen fra Tingvoll er styreleder i Norsk Landbruks - rådgiving. Foto: Arild Erlien. Arne Magnus Aasen har bidratt med mye til fellesskapet! Mange kjenner Arne Magnus som tidligere fylkesleder i Bondelaget, men kanskje er den store innsatsen han har lagt ned for å utvikle rådgivingstjenesten i landbruket mindre kjent? Noe av det første Arne Magnus gjorde da han startet opp som bonde i 1985, var å melde seg inn i Indre Nordmøre forsøksring og han gikk deretter nesten umiddelbart inn i styret. Etter et par år rykket han opp på styrelederplass og innehadde dette vervet til han trakk seg ut i På samme tidspunkt gikk han inn i sentralstyret i det som da het Landbrukets Forsøksringer og som nå har endret navn til Norsk landbruksrådgiving. Her har han de siste 9 årene vært styreleder. Det er på høy tid å la Hva har skjedd innenfor forsøksringene i de årene du har vært med, og hva har vært tanken bak endringene? Tidligere hadde vi på landsbasis 106 forsøksringer som var tilknyttet Landbrukets forsøksringer, og det var veldig mange en- og tomanns kontor. I dag er det 44 enheter som er tilknyttet Norsk Landbruksrådgiving, og disse har i gjennomsnitt 6 ansatte. Slik jeg ser det har denne omstruktureringen vært helt nødvendig. Hovedeffekten er forhåpentligvis mindre administrasjon og mer faglig utvikling. Det blir mer spesialisering og mindre sårbarhet ved for eksempel sykdom. Fagområdet er vesentlig utvidet med blant annet byggteknisk og økonomi. Avtalepartene har stor tillit til Norsk Landbruksrådgiving, og jeg må vel innrømme at slik har det ikke alltid vært. Uten de endringer som organisasjonen har vært gjennom, er jeg usikker på om forsøksringene hadde eksistert. 8

9 Hvordan bør rådgivingstjenesten fungere? Den største utfordringen for landbruket er å skape bedre økonomi til bonden. Dette må organisasjonene ta inn over seg. Vi har ikke råd til å drive dobbeltarbeid, men må forene ressursene for å optimalisere. Jeg tror vi kan få enda bedre og billigere rådgiving, og det vil tvinge seg fram en effektivisering. Jeg tipper at om noen år har det skjedd ganske mye innenfor denne sektoren. De ansatte er en fantastisk ressurs faglig sett. Organisasjonens oppgave er å virke strukturerende. Den enkelte ansatte er en del av et fellesskap. Dersom individualistene får for mye oppmerksomhet kan det ødelegge for helheten. Du har fartstid som fylkesleder i Bondelaget. Var det verd innsatsen? Ja jeg var leder i 6 lærerike år, fram til årsmøtet Det var veldig spennende å arbeide så tett på og lære mye om hvordan landbrukspolitikken fungerer i praksis, og jeg tror at mitt engasjement i Bondelaget har hatt betydning for Norsk Landbruksrådgiving. Som person er jeg direkte og rett på sak, og en steika dårlig spiller. Men det har heldigvis fungert bra. Jeg har lært at det kan være bedre med et godt kompromiss, enn å tape saka. I utgangspunktet var det motiverende å bli forespurt om jeg ville ta på meg dette viktige vervet. Det er noen som har tro på at jeg kan bidra positivt, og det inspirerer til innsats. Da jeg startet som fylkesleder i 2004 var det, slik jeg ser det, ingen piler som pekte oppover. I ettertid har den internasjonale forståelsen for at matproduksjon er viktig økt, og jeg har håp om at det kan gi utelling for bonden. Hvilke tanker har du om strukturdebatten i landbruket? Jeg tror at vi i Norge har strekt strukturen langt nok. Det er jorda som er ressursgrunnlaget. Vi som bønder tar på oss så vanvittig mye arbeid, samtidig som gjeldsbyrden for mange har blitt veldig tung. Samdriftene var og er en god tanke, men så lenge det kun er arbeid til en, er det betenkelig. Min påstand er at det ikke har vært lagt nok vekt på garden sine ressurser og bondens interesser i veivalgsrådgivingen. Hvilke tanker har du gjort deg om melkerobot? Melkeroboten virker veldig strukturdrivende. Hovedårsaken er den høye prisen og jeg begriper ikke hvorfor roboten er så dyr. Vi bønder har arbeidstid når andre er sosiale. Roboten kan bidra til å gjøre arbeidsdagen mer fleksibel, og her ligger en veldig forbedring. Kan du fortelle litt om egen gårdsdrift? Vi kjøpte gården og flyttet hit på Aspøya i Tingvoll i Den opprinnelige planen var å gå på Ås fordi jeg ikke hadde odelsrett på hjemgarden i Førde, men drømmen om å drive jordbruk var for sterk. Det var ikke enkelt å kjøpe gårdsbruk. Enten var de veldig dyre eller ingen ting å ha. Gårdsbruket som vi landet på var nedlagt og i dårlig forfatning. Først ble huset påbygd og deretter ble det bygd ny driftsbygning som stod ferdig i Melkekvoten er for tiden på liter. Jeg driver i samdrift med min sønn Jan Ingvar. Han har i tillegg 80 vinterfôra sauer. Til våren skal driftsbygningen påbygges. Selv om det er rikelig med arbeid til to personer, er økonomien ikke god nok til å ha oss begge gående her på fulltid. Derfor utvider vi kjøttproduksjonen ved å øke fra ca 20 til ca 50 leverte okser i året. Hva er den største utfordring når du ser framover? Den største utfordring for mitt vedkommende er fortsatt å orke og holde på med like høy arbeidsinnsats. Etter hvert som jeg har blitt eldre har fokuset endret seg. I yngre dager hadde jeg fullt fokus på å utvikle gårdsdrifta. Nå innser jeg at meningen med livet er ikke å grave seg ned i arbeid. Jeg kan tenke meg en del ting som ikke er lett å få til som bonde, og det er mange andre og enklere måter å tjene til livets opphold på. Til slutt hva gjør deg forarget og sint, og hva vekker din store begeistring? Jeg misliker sterkt falskhet og urettferdighet. Familien, med kjerring, barn og barnebarn, er min største inspirasjonskilde. 9

10 Hva skal vi gjøre med landbrukets store overforbruk av nitrogen? Tekst Arnar Lyche Som et ledd i klimaplanarbeidet i kommunene Midsund, Fræna, Gjemnes, Surnadal og Rindal, har jeg gjennomført nitrogenbalanseberegninger på 46 melkeproduksjonsbruk. Resultatene viser at nitrogenmengden som kjøpes inn til de aller fleste av disse gårdsbrukene via kraftfôret, er vesentlig større enn mengden nitrogen som selges ut via melk og kjøtt. I teorien blir derfor tilførselen av kunstgjødselnitrogen overflødig. Men i praksis er det slik at mange av næringsstoffene som tilføres aldri kommer fram til planterøttene. De tapes til luft og vann eller bindes i jord, og derfor er det nødvendig å gjødsle vesentlig mer enn det plantene tar opp. Undersøkelsen viser at gjennomsnittlig overforbruk av nitrogen per dekar for de 46 brukene er på 16,7 kg, samt at det går med ca 5 kg nitrogen per kg nitrogen i produsert melk og kjøtt. Hva som er riktig gjødselmengde med tanke på optimal avling, er det ingen fasitsvar på. Uansett Slik beregnes nitrogenbalansen: Mengde nitrogen innkjøpt i form av fôr til dyra og gjødsel. + Mengde nitrogen som bindes direkte fra lufta? - Mengde nitrogen solgt i form av mjølk og kjøtt? - Mengde nitrogen eventuelt solgt som dyrefôr? = Nitrogenbalansen medfører dagens gjødslingspraksis stor lekkasje av nitrogen, som i neste omgang fører til store utslipp av klimagasser (lystgass) og til annen forurensning. Høstspredt husdyrgjødsel En viktig forklaring på det store overforbruket av nitrogen er husdyrgjødsel som spres om høsten utenom selve vekstsesongen. Høstspredt husdyrgjødsel gir redusert gjødselvirkning og derfor økt forurensning. Dette er en innarbeidet praksis som blant annet skyldes store husdyrgjødselmengder kombinert med for små gjødsellager, samt stadig knappere tidsmarginer. Et stort flertall av melkeprodusentene er på grunn av lagerkapasiteten avhengig av å tømme gjødsellageret i løpet av september. Her i Møre og Romsdal er antall melkeleverandører halvert på 10 år, mens produsert melkemengde er omtrent den samme. Driftsenhetene har med andre ord blitt mye større og en konsekvens er økte utfordringer med å få spredt husdyrgjødsla på rett sted til rett tid. Det er helt nødvendig med en storstilt satsing på å utvide gjødsellagerkapasiteten og effektivisere spredearbeidet vesentlig, dersom en ønsker å redusere klimagassutslipp og annen forurensning, ved å endre denne praksisen. Drenering og jordpakking Dårlig drenert jord, kombinert med bruken av tunge maskiner som pakker jorda, er en annen viktig årsak til overforbruk av nitrogen. Det gir liten lufttilgang til planterøttene og veksten blir hemmet. Økt tilførsel av lettløselig 10

11 kunstgjødselnitrogen kompenserer for dette. De siste årene har det generelt blitt brukt lite ressurser på dreneringstiltak i jordbruket, samtidig som maskinene stadig blir større og tyngre. Ved å prioritere dreneringstiltak vil en øke utnyttelsesgraden av nitrogenet og også på denne måten redusere utslippene av klimagasser og annen forurensning. Myndighetene må ta ansvaret For bonden kan næringsstoffer på avveier bety redusert økonomisk utbytte. Samtidig er det ikke alltid slik at det er direkte samsvar mellom hva som er ressursmessig og langsiktig lønnsomt for samfunnet og hva som er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Kanskje er det mer lønnsomt for bonden, slik som de økonomiske rammene er, å kjøpe et ekstra lass med kunstgjødsel, i stedet for å utvide gjødsellageret eller gjennomføre dreneringstiltak? Innsamling av landbruksplast Vi tilbyr abonnementsordning for innsamling av plast, for kommunene i Møre og Romsdal. Ordningen innebærer at vi kommer og henter plast 2 ganger i året (vår og høst). Ta kontakt med oss for informasjon og eventuell inngåelse av avtale. Sortering: En fraksjon PP-plast (vevde sekker og lignende). En fraksjon annen plast (folie og strekkplast). Ved henting tas begge fraksjonene. Bindegarn/nett er søppel. Ring oss: Sunndalsøra. Telefon Hareid. Telefon På lik linje med resten av samfunnet lever bøndene i spenningsfeltet mellom det å drive økologisk bærekraftig og det å tilpasse seg markedskreftene. Markedsøkonomien premierer hele veien kortsiktig økonomisk gevinst, og vi slipper å betale for de langsiktige skadevirkningene av vårt stadig økende forbruk. Som kjent er bøndene i utgangspunktet presset økonomisk og hovedutfordringen er å drive lønnsomt ut i fra de til enhver tid gitte forutsetninger. Derfor må de styre unna ulønnsomme investeringer som svekker økonomien på bruket. Det er myndighetene som må ta hovedansvaret! De må gjøre det lønnsomt for bonden å utvide gjødsellagerkapasiteten og gjennomføre dreneringstiltak på vassjuk jord, slik at bonden kan drive mer miljøvennlig. Dette vil være både målrettede og effektive klimatiltak. Skeptisk til stadig større bruk Jeg er generelt skeptisk til den dramatiske strukturendringen som pågår i norsk landbruk. Innomhus har en kanskje greid å effektivisere drifta ved hjelp av nye tekniske løsninger slik at økningen i dyretallet ikke går på bekostning av dyrevelferden? Utomhus er det verre. Det har blitt vanlig at enkeltbønder driver flere hundre dekar fordelt over mange garder. Jordlappene er mange, ligger ofte spredt og de er til dels bratte og/eller dårlig arrondert. Det er klare grenser for hvor effektivt slike arealer kan drives. Bøndene rekker ikke over alt og blir tvunget til å velge en del forenklede løsninger. Resultatet blir ofte dårlig agronomi og økt forurensning. Min påstand er at det beste klimatiltaket i norsk landbruk er å forhindre avgang av flere bønder. 11

12 Har hjorten blitt et husdyr? Tekst Gunn Randi Fossland Hjorten beiter på groen en aprildag i fjor i Halsa Foto: Arnar Lyche. Enkelte steder i fylket har hjortestammen blitt for stor. Registreringer gjort lokalt og regionalt viser store avlingstap på innmark på grunn av hjortebeiting. Noen storvald har tatt tak i det og økt avskytinga betraktelig. Flere skulle kanskje fulgt samme eksempel? Ei anna problemstilling som har dukka opp i sterkere grad de siste par åra er: Har hjorten blitt avhengig av å få tilleggsfòr for å klare vinteren? Har hjorten blitt vårt nye husdyr? Rundball som vinterfôr I enkelte områder blir nå hjorten regelmessig fòra gjennom hele vinteren med innkjøpt rundball som legges ut til dyra på dyrka mark. Skal ikke ta stilling til om det er faglig forsvarlig hjorteforvaltning å fòre hjorten gjennom vinterhalvåret, det får andre avgjøre, men vil peke på en del ting som kanskje kan gjøres på en annen måte for dermed å redusere belastninga på dyrka jord. I stedet for å legge ut fôret på innmark, dyrka jord, kunne det kanskje heller ha vært valgt egna steder i utmarka. Stedene må selvfølgelig velges på en slik måte at det ikke medfører fare for trafikksikkerheten (unødvendig kryssing av vei). Rundballene har delvis blitt lagt ut hele, med plasten på. Det er jo en invitasjon til hjorten: Vær så god, her er en rundball, den ser slik ut og det er bare å ta hol på plasten og forsyne seg! Dette er satt på spissen, men poenget er, er det virkelig nødvendig å hjelpe hjorten til å lære at rundball, her er det mat og fritt fram? En annen side av saken er plasten som blir 12

13 liggende, eller rettere sagt, plasten som blåser rundt i området. Ikke særlig vakkert og lite miljøvennlig. Nå får dyra opplæring i at på innmarka, der finner vi mat hele året, det er bare å slå seg til og vente på maten! Da blir det ikke så enkelt for naboen som prøver å holde hjorten mest mulig borte fra innmarka og som forsøker å oppbevare rundballene på en slik måte at de ikke skal bli hjortemat. Ikke bruk enga som fôringsplass Vår henstilling er derfor: Hvis konklusjonen er at hjorten må fòres, forsøk da å legge til rette for fôring på andre steder enn på enga. Sjøl om den aktuelle grunneieren har sagt at det er greit for vedkommende at fôret legges ut der, er det ikke sikkert naboen synes det er like greit. Han forsøker kanskje å få mest mulig avling ut av innmarka si, i form av kvalitetsfòr til husdyr i tradisjonell forstand! Det må være mulig å forvalte hjorten på en slik måte at en også ivaretar interessene til de aktive gardbrukerne. Ikke la det bli slik at hjorten blir et så stort problem, les skadedyr, at det blir vanskelig å drive jorda på en lønnsom måte. Hverken hjorten eller gardbrukere er tjent med det! Vinterfôring ikke problemfritt Tidens Krav hadde tidligere i vinter en reportasje fra Todalen i Aure kommune om en stor flokk hjort som har blitt avhengig av nødfòring for å overleve. Lokal veterinær, i samråd med kommunen og viltforvalter hos fylkeskommun - en, har måttet avlive de svakeste dyra. Spesielle snøforhold i vinter har gjort det vanskelig for dyra å finne mat sjøl. Flokken blir nå fòra med rundball. Det er ikke bra at dyr lider. La oss alle være enige om det. Vi må selvfølgelig gripe inn når det er påkrevd. I neste omgang lurer vi på hvorfor det har blitt slik? Vi husker fra forrige vinter at den samme problemstillinga også var aktuell da. Er det de siste vintrene som har vært for harde og lange for hjorten? Er det spesielle lokale forhold som har ført til denne situasjonen i Todalen? Har dagens hjortestamme blitt vant til milde, snøfattige vintre slik at de ikke er i stand til å klare en snøvinter? Kanskje har hjortestammen blitt for stor mange steder? Her stilles flere spørsmål enn hva det er svar. Det finnes mange med kompetanse på området som er av den oppfatningen at hjortestammen er for stor og at dagens hjortestamme har blitt innmarksdyr, altså hjort som har blitt vant til å gå på innmark og finne maten der. Hvem skal bære kostnaden ved en for stor hjortestamme? LNV kom med innspill på dette tema sist vinter, skal derfor ikke gjenta hele det innspillet her. Vi vil likevel dra fram et par ting som vi mener er viktig. Mange aktive bønder opplever å ha stor avlingsskade på grunn av hjortebeiting på enga si. Det er gjerne de som driver mest intensivt som har den største skaden. Det skyldes ofte at disse har det beste og mest smakfulle fôret (graset). I mange tilfeller blir kanskje ikke dette forholdet tatt nok hensyn til når forvaltninga av hjorten bestemmes. Hvem må bære store deler av kostnaden ved en stor hjortestamme? Det kan synes som om jaktinteressene blir prioritert foran landbruksinteressene mange steder. Tidligere var disse interessene mer sammenfallende enn de synes å være nå. Det var derfor de samme personene som både måtte ha nok vinterfôr til husdyra og som også styrte hjortejakta. Det har blitt færre aktive gardbrukere, og de som er igjen driver mer leiejord enn før. Mange grunneiere har etter hvert et helt anna fokus enn å produsere mat, i vårt område i hovedsak gras til husdyra. For disse mer passive grunneierne er det ikke lenger så nøye om hjorten tar over husdyras rolle. Beiting på innmarka er for mange helt greit. Når dette går ut over de aktive gard - brukerne som er igjen blir det problematisk for den enkelte og for næringa generelt! 13

14 Smidighet og samarbeid - suksessfaktorer i viltforvaltninga Tekst og foto: Maud Grøtta Under hjortejakta ønsker jeg at det tas ut så mange dyr som mulig på min eiendom og de skal helst skytes på innmark. Rune Hanem i Tingvoll synes nå, som så mange andre gardbrukere, at hjorten forsyner seg vel grovt av det han dyrker. Han ønsker å sette dette høyere på dagsorden og har tatt initiativ til to møter i Tingvoll om saken. Han ønsker en hjortestamme som er levedyktig og sterk, men på langt nær så stor som nå. Aldri så ille som i 2010 Jeg har stått i denne hjorteproblematikken i 20 år, men det har aldri vært så store beiteskader på innmark som sist sesong, sier Rune. På 2.slåtten var ca 1/3 av avlinga borte, på noen skifter var skaden total, det var ingenting å slå. Også på våren er det mye beiting i enga, men jeg berger bra på de skiftene der sauene beiter, der skyr hjorten unna. Og når veksten kommer skikkelig i gang fram mot 1.slåtten vokser graset så fort at hjorten ikke rekker å henge med. Det er vanskelig å anslå hvor mye av fôret til 1.slåtten som gikk til hjorten, kanskje 1/4. Svært mye kornåker var så nedbeita at det ikke var noe å høste, av 90 daa var det ca 30 daa som det ikke var verdt å kjøre trøska over. Jeg slo åkeren med slåmaskin, men det var vanskelig å se hvor jeg hadde slått. Jeg har nok fôr til dyra mine for jeg har mye areal i forhold til dyr nå som jeg ikke lenger har mjølkeproduksjon. Men jeg selger rundballer og korn og det er ergerlig å tape så mye salgsinntekter. Den største kostnaden når det gjelder skader på eng er sannsynligvis at enga trenger hyppigere fornying når hjorten beiter i hjel kulturplantene. Et attlegg representerer en stor arbeidsinnsats og dessuten kostnader til frø. Det er ikke en ubetydelig belastning å måtte fornye dobbelt så ofte. Hjorten har blitt et innmarksdyr Sist år var hjorten på innmarka hele vekstsesongen og hele døgnet. Den kvilte til og med i enga på dagtid, og den leika der. Særlig ille var det der hjorten hadde blitt fôra på innmark om vinteren. Dette er leiejord og jeg har ikke mulighet til å hindre denne fôringa, men det er virkelig en uting å temme hjorten på denne måten. Hausta fôr sikres med armeringsmatter Hausta fôr må vi gardbrukere ta ansvar for sjøl og sikre alle fôrlager mot hjorten. Selv setter jeg opp et gjerde av armeringsmatter rundt rundballelageret. Mattene fester jeg til lange gjerdestolper. Ei armeringsmatte fungerer som grind, jeg løfter den til sides når jeg skal hente rundballer. Et sauegjerde rundt rundballene kan 14

15 Til høyre: Rune finner mye hjorteskit på fôrbrettet. Han kan ikke se at det er noen helseproblemer i hans sauebesetning pga av hjorteskit i fôret, men utelukker ikke at det forekommer hos andre. Motsatt side: Rune Hanem synes det er trivelig å være gardbruker. Den dagen jeg var på besøk gledet han seg over å skulle dra på vedaskogen, bare han nå fikk denne konsulenten ut av tunet. Men siste år har gitt vel mye mot - gang med beiteskader fra hjort og stort lammetap på utmarks-beite. Dessutan er all foryngelse av furu etter nyttårsorkanen i 92 ødelagt av elg. Han lurer av og til på om det i det heletatt er noen vits i å holde på som gardbruker. Jeg kunne i stedet ha jobba mer utenom bruket men det er da meningsfullt å produsere mat. også duge der presset fra hjorten ikke er så sterkt. Jeg legger gjerne noe plastpresenning rundt også, av den typen som lager lyd. Hjorten liker ikke å tråkke på den. Får forståelse i valdet Så lenge jeg har vært gardbruker har jeg møtt opp på alle møter om hjorteforvaltning. Jeg er som regel arrangementskomiteen for møtene i storviltvaldet, jeg koker kaffe og sørger for kaker. Jeg sier min oppriktige mening på møtene og har i mange tilfeller fått gehør. Jeg driver mye av dyrkamarka innenfor valdet og har mye beiteskader. Hjortetellinger har vist at det er mest dyr på den delen av valdet der jeg har dyrkajord. Ut fra arealet på garden min skulle jeg hatt ei kvote på 2-3 dyr, men jeg har fått tildelt 6 dyr. Alltid i mindretall Torsknuken storviltvald ble oppstarta i 1986 for å få til ei bedre viltforvaltning med samarbeid om planer og jakt. Valdet dekker ca daa. Av de 15 jaktrettshaverne er det nå bare 5 aktive gardbrukere. Vi må argumentere godt for våre synspunkt. Det er ikke alle i valdet som er enig i at hjortebestanden er for stor. Noen er fortsatt opptatt av å ta vare på sin hjortestamme. Resultatet av forskning som viser at hjortestammen bruker og hører til i et stort område har fortsatt ikke nådd fram til alle. Jeg hadde ønsket å ta ut mange flere dyr under jakta. Selv om valdet har ei kvote på dyr hvert år så vokser stammen. Vi har aldri fått mindre kvote enn vi har søkt på, også viltforvaltninga i kommunen er enige i at det er for mye hjort i Tingvoll. Bremsen ligger først og fremst i valdet. Jeg ville gjerne ha fått tatt ut dyr i august slik at jeg fikk ta de individene som er der og gjør skade. Kommunen sier det er greit, men at det må tas av den ordinære kvoten. Men dette får jeg ikke valdet med på. Jeg ville gjerne hatt en ekstra kvote for uttak av skadedyr. Lokale og effektive jegere Jeg er ikke jeger sjøl. Det er folk fra bygda, også andre grunneiere, som jakter hos meg. Eiendommen min utgjør et eget jaktfelt og naboen er jaktleder. Han ordner med alle papirer og organiserer jegerne. Jeg selger ikke jakt på ordinær måte. Hvis jeg gjorde det ble det lett misunnelse fordi jeg har fått tildelt ekstra mange dyr. For meg er det viktigst at dyra blir skutt og at vi har et bra kameratskap. Jeg gir ikke bort jakta helt gratis; noen ganger får jeg penger, eller jeg får hjelp med vedsjau eller å med berge tørrhøyet. Jeg vil ikke ha noen rikfolk langveisfra til å jakte. Da risikerer jeg at kvota mi ikke blir fylt. Det ville blitt mer å organisere, og jeg måtte varte de opp. Det passer ikke meg, jeg liker at det er vennene mine som jakter. De bor i bygda og kan utnytte de dagene som gir best jaktforhold. De kjenner hverandre og har et godt samarbeid. Kvote på 6, men skutt 14 Det er et godt samarbeid i valdet. Det gjøres muntlige avtaler om samarbeid i jakta. Når jegerne har skuddhold på et dyr som de ikke har løyve på, innhentes det klarsignal fra den som har løyve på det dyret. Dyret blir skutt og fraktet til den som har løyvet. Andre ganger er avtalen gjort på forhånd. Jaktlaget som opererer på min eiendom jobber godt og i år har de skutt 14 dyr. Dette er mulig fordi grunneierne i valdet har avtaler om samarbeid og viser smidighet. På denne måten kan vi greie å skyte de fleste dyra som valdet har fått som kvote. Avsetning på kjøttet er en flaskehals Jaktlaget jobber godt, men noen ganger bremses jakta av at jegerne vil ha avsetning for kjøttet før de skyter et nytt dyr. Det er begrensninger for hvor mye kjøtt bygdafolket her greier å ete og det er ikke lov å selge viltkjøttet til hvem som helst. Å ta vare på kjøttet på en lovlig måte og markedsføre det krever ganske mye. Rune oppfordrer andre gardbrukere som opplever beiteskader å engasjere seg i viltforvaltninga og bidra til et godt samarbeid i sine vald. Siden hjorten har et stort leveområde har det som skjer i ett vald konsekvenser også for andre vald i nærheten. 15

16 16

17 AUTORISERT REGNSKAPSFØRERSELSKAP VI UTFØRER ARBEIDSOPPGAVER INNEN ALLE BRAN- SJER OG FORETAKSFORMER FOR LANDBRUKSKUNDER TILBYR VI: REGNSKAP OG ÅRSOPPGJØR DRIFTSREGNSKAP EFFEKTIVITETSANALYSE EIENDOMSOVERDRAGELSER SAMDRIFTSREGNSKAP HJELP VED SELSKAPSSTIFTELSER Telefon E-post: Hjemmeside: Postadresse: Postboks 168, 6601 Sunndalsøra Besøksadresse: Auragata 3, 6600 Sunndalsøra Sunndal Energi KF - din lokale samarbeidspartner Mer informasjon finnes på vår hjemmeside: SUNNDAL ENERGI KF, Mongstugata 9, 6600 Sunndalsøra Tlf Telefaks E-post: Hjemmeside: 17

18 Kjerringa mot strømmen del 1 Gardsbesøk hos Lisbeth Røe og Odd Flobakk, Lervågen på Tustna. Tekst Gunn Randi Fossland Lisbeth og vennene! Foto: Gunn Randi Fossland. -Klippe, klippe, klippe, sier Lisbeth, og sikter da til familiens utrettelige innsats mot gjengroing og gjenåpning av eng, beiter og tunområde. Jeg har mange timer bak meg med hagesaks og kantklipper. Jeg liker best å jobbe manuelt og får både god trening og fine opplevelser ute. Jeg liker å kunne følge med på dyre- og fuglelivet mens jeg holder på. Dette er det gode liv for meg; sauene mine og et fint kulturlandskap rundt meg. De største gledene er helt gratis! Det er en utbredt missforståelse å tro at en må kjøpe ting for å ha det gode liv. Er nok litt i familie med Isak Sellanrå på det området der. Lisbeth og familien har valgt et liv med småbruk på Tustna i Aure kommune etter 20 år på beste vestkant i Oslo. Fakta om garden Familien på fire kom til garden på Tustna i 2001 etter mange urbane år på Østlandet. Garden ligger i Lervågen, om lag 3 kilometer fra Tømmervåg fergekai. Eiendommen har et totalareal på om lag 1000 dekar, hvorav 45 dekar er fulldyrka, 15 dekar beite, 300 dekar produktiv skog og resten uproduktiv skog og anna utmark. Eiendommen grenser til sjøen på nord- og vestsida (over 1 km strandlinje). På eiendommen var det et regulert hyttefelt med på lasset ved eiendoms overdragelsen; av til sammen 12 tomter var 10 bebygde allerede tidlig på 80-tallet. På garden er det i dag sauehold, det er 58 sauer av rasen gammel norsk sau. Drifta ble omlagt til økologisk i Bygningsmassen består av et totalrenovert våningshus, driftsbygning (renovert og påbygd), stabbur og nytt 18

19 Kjerringa sjøl, Lisbeth Røe og mannen, Odd Flobakk, foran hovedinngangen. Foto: Gunn Randi Fossland. redskapshus/garasje. Kort om kjerringa sjøl Lisbeth er 55 år ung, født og oppvoks på et småbruk i Halsa. Her var det allsidig husdyrhold med ku, sau og gris samt grovfòrproduksjon og dyrking av gulrot. Lisbeth tok tidlig del i arbeidet på garden. Ho var interessert i agronomi og gikk på Skjetlein landbruksskole etter fullført gymnas. En annen stor interesse var og er tegning og snekring. Dette resulterte i bygningsingeniørstudier i Trondheim. På den tiden var jentene i absolutt mindretall på samme studieretning. Til slutt avslutta Lisbeth studiene med bedriftsøkonomi på BI. En solid og allsidig utdannelse! Lisbeth jobba mange år for fylkesbyggesjefen i Akershus. Familien, som etter hvert bestod av far Odd, mor Lisbeth og døtrene Fride og Frøydi tok et valg i 2000 og valgte å flytte tilbake til Nordmøre. Mannen Odd er fra Hedemarken, men er veldig glad i havet. Men hvorfor Lervågen og Tustna? Akkurat det er litt tilfeldig, smiler Lisbeth. Etter 20 år i Oslo, nærmere bestemt Slemdal, bestemte familien seg for å bryte opp fra storbyen. Jentene var da 13 og 15 år. Døtrene var også innstilte på å flytte. Etter hvert foretrakk de helt klart fjellturer framfor byturer og shopping. Vi hadde fått mer enn nok av Oslo og ville ut av byen. Jeg sendte brev til åtte kystkommuner på Nordmøre og i Romsdalen, med forespørsel om sted å bo og tilbud på vår arbeidserfaring, forteller Lisbeth. Vi visste hva vi ville ha og vi fant drømmestedet vårt. Mannen min satte en betingelse, og det var at vi skulle flytte til et sted hvor vi kunne se havet. Jeg ville tilbake til Nordmøre og da ble det Tustna og kjøp av et relativt falleferdig gardsbruk her. Vi kom hit 1. juli 2001 og levde nokså primitivt det første året. Store deler av våningshuset måtte rives på grunn av råte. Nordmørslåna er hele 26 meter lang, så det var mye å ta tak i. I starten bodde vi på to rom, uten innlagt vann og med utedo i fjøset. Strømforsyninga var byggestrøm gjennom ei ledning inn vinduet. Maten kokte vi på stormkjøkken. Det var bare å brette opp ermene og sette i gang! Og det kan det skrives under på at de har gjort! Halve våningshuset ble revet og bygd opp igjen 19

20 etter opprinnelige mål, det ble lagt nytt tak samtidig som taket ble heva. Hele huset ble isolert og panelert utvendig, og alle vinduer skifta ut. (og her er det er mange vinduer!) Innvendig er det også gjort mye. Huset framstår i dag igjen som ei praktfull nordmørslån! Deler av driftsbygningen måtte også rives. Taket ble skifta og det ble bygd på en del for å få en bedre løsning for sauene som etter hvert inntok garden. Vi bygde på slik at det skulle være mulig for sauene å gå ut og inn etter eget ønske hele året, forteller Lisbeth, som også legger til at hun er veldig glad i sauene sine. De fleste sauene har navn og jeg kjenner mange på måten de breker på. Det fikk skribenten erfare da vi skulle ut og hilse på de firbente. Mange, og også svært fantasifulle navn, ble ramsa opp samtidig med at Lisbeth pekte ut de enkelte. Tilbake til driftsbygninga. Vi måtte drenere rundt hele bygninga da det kom vann inn i fjøset. Nå har det blitt fint og tørt, sier Lisbeth fornøyd. Det gamle stabburet fikk også en ansiktsløftning. Nytt tak, nye vindu og isolasjon av bygninga slik at det nå fungerer som gjestehus i tillegg til at vi tørker litt kjøtt i gangen der. Jeg er opptatt av å ta vare på det som produseres på garden. Vi slakter litt til eget bruk, safter og sylter bær og frukt fra den store hagen som var noe av det første vi gjenåpna da vi kom hit. Den var helt nedgrodd, det gikk omtrent ikke an å ta seg fram der, forteller Lisbeth, som legger til at ho har flere årganger god Før: Våningshuset når familien flytter inn sommeren Etter: Våningshuset i dag. Her er det lagt ned mange arbeidstimer! Foto: Lisbeth Røe. 20

Kjerringa mot strømmen del 1

Kjerringa mot strømmen del 1 Kjerringa mot strømmen del 1 Gardsbesøk hos Lisbeth Røe og Odd Flobakk, Lervågen på Tustna. Tekst Gunn Randi Fossland Lisbeth og vennene! Foto: Gunn Randi Fossland. -Klippe, klippe, klippe, sier Lisbeth,

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA. Nr. 4/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32

Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA. Nr. 4/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32 Medlemsblad for BA RINGREVEN Nr. 4/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32 Vi ønsker alle medlemmer og samarbeidspartnere GOD JUL OG GODT NYTT ÅR! Maskinførerkurs Skarstua 14. - 17. mars 2013 Et 32 timers

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Hjorteforvaltning i Jølster. Finn Olav Myhren

Hjorteforvaltning i Jølster. Finn Olav Myhren Hjorteforvaltning i Jølster Finn Olav Myhren Om Jølster Ca 3000 innbyggere Viktigste næringen er landbruk. 11 millioner liter melk. 8 9000 sau på beite 196 000 dekar tellendeareal. Årlig kvote på ca500

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Nytt fra NLR Østafjells

Nytt fra NLR Østafjells Nytt fra NLR Østafjells Nr 1 2015 (Vi beklager et noe rotete utseende på denne utgaven, vi kommer sterkere tilbake seinere) Kontakt oss på: Telefon: 952 86 000 Mail: ostafjells@lr.no Hjemmeside:www.nlrø.no

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11.

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. februar Innkalling til årsmøte 27/2 i Bodø Fra Våronnmøtet på Halsa

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Ervika Besøksgård & 4H-Gård

Ervika Besøksgård & 4H-Gård Ervika Besøksgård & 4H-Gård Min motivasjon for å starte egen bedrift: Et ønske om å kombinere fag og livsstil Ville bo landlig og omgitt av dyr Friluftsentusiast Skaffe seg en levevei på en gård uten

Detaljer

HJORT, HJORTEJAKT OG BEITESKADER

HJORT, HJORTEJAKT OG BEITESKADER HJORT, HJORTEJAKT OG BEITESKADER GRUNNEIERUNDERSØKELSE Dette er en undersøkelse som tar sikte på å kartlegge noen sentrale tema vedrørende hjort, hjortejakt og beiteskader. Du er tilfeldig trukket ut som

Detaljer

Bonde, Bjørn Aasen. Ammeku produksjon, kjøttferase Limousin.

Bonde, Bjørn Aasen. Ammeku produksjon, kjøttferase Limousin. Innledning Bonde, Bjørn Aasen. Ammeku produksjon, kjøttferase Limousin. Lønnstaker hos Vekstra Nord-Øst Sa Økonomisk rådgivning Taksering av landbrukseiendommer. 1 Nydyrking Perioden 2007-2012, jobbet

Detaljer

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Jord- og skogbruk- kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Prosjektet: Kostar hjorten meir enn han smakar? Hovedmål: Utvikle metoder for å beregne hvilke inntekter og utgifter hjorten

Detaljer

Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll

Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll Anne-Kristin Løes, Bioforsk Økologisk Innlegg på Forum Fornybar Arrangert av Energiregion Møre Molde, 5.4.2011 Biogassanlegg for husdyrgjødsel, slakteavfall

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 2/2004 Sauehold Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Økologisk landbruk - Sauehold Forfattere: Lise Grøva og Britt I. F. Henriksen, NORSØK Vibeke Lind, Planteforsk

Detaljer

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post

Detaljer

Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap

Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap Praktiske døme på driftsfellesskap i Nord- Trøndelag v/inger Skjerve Bjartnes, fylkesagronom hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Stavanger 26.09.2013 1 Disposisjon

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

Restaurering av dammer i Hedmark

Restaurering av dammer i Hedmark Norsk Ornitologisk Forening, Avd. Hedmark Restaurering av dammer i Hedmark Trond Vidar Vedum Norsk Ornitologisk Forening Avd. Hedmark, Foto: Lars Kapelrud Foto: Lars Kapelrud Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Gründertrening. ofte stilte spørsmål

Gründertrening. ofte stilte spørsmål Gründertrening ofte stilte spørsmål SPØRSMÅL OG SVAR OM HVEM GRÜNDER- TRENING PASSER FOR Kan jeg være med selv om jeg ikke er klar til å starte bedriften ennå? JA! Du kan være med hvis du VIL STARTE din

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK ÅRSMELDING 28 LANDBRUK for Tana kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Landbruket i Tana 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby og Berlevåg,

Detaljer

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET 01 s. 02 INNLEDNING www.dyrevern.no/dyrevelferd 05 s. 04 GRØNDALEN GÅRD: melkekyr 09 s. 06 INVESTERING & DYREVELFERD 02 s. 03 ÅMOT GÅRD:

Detaljer

STUDIETILBUD. Fagskole i storfehold og driftsledelse Ettårig agronomutdanning

STUDIETILBUD. Fagskole i storfehold og driftsledelse Ettårig agronomutdanning STUDIETILBUD Fagskole i storfehold og driftsledelse Ettårig agronomutdanning Tomb Fagskole Fagskoletilbud: Storfehold og driftsledelse Tomb Kompetansesenter tilbyr ettårig fagskolekurs i storfehold og

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Atomberedskapsseminar i Hordaland 2.6.2015 Arne Grønlund Bioforsk Miljø Matproduksjonen i landbruket er sårbar mot atomhendelser Produksjonen

Detaljer

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jo mere vi er sammen - Partner si involvering i gardsdrift Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 Elli gård 5 Pilotprosjekt 2010-13 Prosjektet skal: Utvikle rutiner og metoder

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer

Detaljer

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Rønn & Rudi Lam Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Minkende rekruttering Stor risiko for ulykker Få formelle krav til kompetanse Stor avstand til kunden = Lav lønnsomhet

Detaljer

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 www.kun.nl.no Elli gård 6 7 Menneskene i landbruket: Brukere

Detaljer

Landbruks- og matdepartementet Ås, 21. mai 2010 Postboks 8007 Dep 0030 OSLO

Landbruks- og matdepartementet Ås, 21. mai 2010 Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf.: 902 03 317 * Faks: 64 94 22 99 Bankgiro 1080 17 49017 Org.nr.: 971 255 684 MVA www.lr.no * lr@lr.no Landbruks- og matdepartementet Ås, 21. mai 2010 Postboks 8007

Detaljer

My African Aid Organisation. My Home

My African Aid Organisation. My Home Årsrapport 2010 2010 Året 2010 har vært et meget godt år på alle måter. Vårt arbeid i Afrika har gått uten problemer. Vi ser gode resultater på jobben som gjøres, og barna gjør tydelig fremgang på skolen.

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

Våre rådgivings- og tjenestetilbud

Våre rådgivings- og tjenestetilbud Våre rådgivings- og tjenestetilbud Grovfôr Korn Potet Grønnsaker Bær Økologisk Miljøplan - SMIL Jordprøver Gjødsling Dreneringsplan Plantevern Gjødselspreder Test Møkkautstyr Byggteknisk Økonomi Maskinførerkurs

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

Skjetlein grønt kompetansesenter

Skjetlein grønt kompetansesenter Skjetlein grønt kompetansesenter - et regionalt knutepunkt for utvikling av grønne næringer Med utgangspunkt i landbruket og andre grønne næringer skal vi bidra til vekst og utvikling i distriktene. Vi

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Den skal tidlig krøkes!

Den skal tidlig krøkes! Den skal tidlig krøkes! Søppel og skrot rundt omkring vil vi ikke ha noe av! Det ga 4- og 5-åringene fra Hovin barnehage tydelig uttrykk for da de dro på vårtur til Gladtoppen på Hovinåsen tirsdag 21.

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen -

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen - Kommersialisering av jakt på elg og hjort - Jegerinstitusjonen - «Det er to ting du skal begynne med hvis du skal skaffe deg uvenner. Det ene er fiske og det andre er jakt» - Entreprenør 3 «Ja det var

Detaljer

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Nytt produkt fra: NLR Bedre Bunnlinje Ideer fra Dansk Landbruksrådgiving Gjennomført et pilotprosjekt Fortsatt under utvikling

Detaljer

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein Saksframlegg Arkivnr. 12/1 Saksnr. 2013/2354-10 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver. Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører. Regnskapsfører og SPARRINGPARTNER

Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver. Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører. Regnskapsfører og SPARRINGPARTNER Tveit Regnskap AS Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver Harald Pedersen Autorisert regnskapsfører og rådgiver (Deltidsbonde) Tveit Regnskap AS 1 2 Tveit Regnskap AS Regnskapsfører www.tveit.no 150

Detaljer

Norsk Landbruksrådgiving

Norsk Landbruksrådgiving Norsk Landbruksrådgiving 2014 Organisasjon NLR består av: 39 lokale enheter 25 000 medlemmer 260 rådgivere Sentralenhet med 16 medarbeidere Organisasjon Fra 01.01.2014: NLR har tatt over LHMS (Landbrukets

Detaljer

Don t waste the energy!

Don t waste the energy! Utnytting av bioenergi på garden Vindafjordhallen 24.3.2010, Haugaland Landbruksrådgiving Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet 1 2 3 4 Om Biowaz AS Om biogass Utfordringen og Løsningen!

Detaljer

Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet

Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet Utnytting av bioenergi på garden Vindafjordhallen 24.3.2010, Haugaland Landbruksrådgiving Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet 1 2 3 4 Om Biowaz AS Om biogass Utfordringen og Løsningen!

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi?

Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi? 24. februar 2015 Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi? Stig-Runar Størdal, rådgiver småfe Nortura SA Som forholdsvis nyansatt rådgiver i Nortura har jeg siste halve året fått flere henvendelser fra

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov jmf. Lov om bygdeallmenninger 2-2. Ved forvaltning av bruksretten

Detaljer

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Omsorgsfull. gardsdrift i Budal. hospital og Trondheim kommune om et botiltak for straffedømte.

Omsorgsfull. gardsdrift i Budal. hospital og Trondheim kommune om et botiltak for straffedømte. Gardsdrift Omsorgsfull gardsdrift i Budal SØR-TRØNDELAG/MIDTRE GAULDAL: Da Ane og Arnstein Moen overtok familiegarden til Arnstein i 2006, fikk de også med seg et soningsalternativ innenfor kriminalomsorgen.

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer