Bergens Skog- og Træplantningsselskap. Beretning om virksomheten i 2002 Selskapets 134. år

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bergens Skog- og Træplantningsselskap. Beretning om virksomheten i 2002 Selskapets 134. år"

Transkript

1 Bergens Skog- og Træplantningsselskap Beretning om virksomheten i 2002 Selskapets 134. år

2 Bergens Skog- og Træplantningsselskap 2002 Beretning om virksomheten Selskapets 134. år Sidene 3-13 Årsberetning Side 14 Styrets beretning Sidene Regnskapet 2001 Side 19 Revisjonsberetning Side 21 Vakthund for Fløyen Side 23 Innkalling til årsmøte Sidene Jan-Eirik Nyborg Sidene Skogplanleggingen i Bergen Naturpark langsiktig tenking satt i system Sidene Gamle grensemerker i byfjellene Sidene På jakt etter okkupasjonshistorien VII Sagen Øvre Bleken gård Tlf Postadresse: Postboks 3139, Årstad 5829 Bergen Skogmester: Axel Ingvaldsen Redaksjon: Jo Gjerstad Axel Ingvaldsen ØIVIND ØVREBOTTEN Opplag: Fotografer: BL: Børre Liland DS: Dag Sletten AI: Axel Ingvaldsen ØØ: Øivind Øvrebotten SALG FRA SAGEN Fra Sagen selges det bl.a. ved, materialer, benker og hoggestabber. Vi har også et utvalg i diverse emner for treskjæring etc, og T-skjorter med Selskapets emblem. Salget gir Selskapet inntekter som brukes i Naturparken, samtidig som ressursene utnyttes best mulig. Forsiden: Vinter på Midtfjellet. Foto: ØØ Grafisk tilrettelegging: Jo Gjerstad Produksjon: BODONI HUS

3 BERETNING OM VIRKSOMHETEN I 2002 Årsmøtet ble holdt torsdag 25. april på Fløirestauranten. Styrets leder ønsket de 60 fremmøtte velkommen og takket redaksjonskomiteen og andre bidragsytere til årsberetningen for vel utført arbeid. Skogmester Hans E. Mo, som var gått bort siden forrige årsmøte, ble deretter minnet med et halvt minutts stillhet. Bent Stensaker ble valgt til møteleder og Axel Ingvaldsen til referent. Beretning om virksomheten for år 2001 ble gjennomgått og i forbindelse med gjennomgåelsen ga styremedlemmene korte orienteringer til beretningen. Styrets årsberetning for år 2001 ble opplest og enstemmig vedtatt. Regnskapet for år 2001 ble gjennomgått og enstemmig vedtatt. Under punktet fastsettelse av kontingent var styrets forslag at kontingenten skulle være uendret, det vil si kr. 120,- for årsbetalende og kr. 1500,- for livsvarige medlemmer. Det var forslag fra salen om at årskontingenten skulle økes til kr. 150,- per år. Styret redegjorde for sitt syn og mente at kontingenten burde være uendret, i hvert fall ett år til. Ved avstemning fikk styrets forslag flertall. Der var ingen innkomne saker. Valgkomiteens leder Tor Samuelsen ledet valget. Styrets leder Erik Næsgaard ble enstemmig gjenvalgt. Styremedlemmene Gunnar Opheim og Egil Hauge hadde frasagt seg gjenvalg. Som nye styremedlemmer ble enstemmig valgt Gunnar Alsaker og Bernt-Håvard Øyen. Ida Bjerke Olsen ble gjenvalgt som styremedlem for 2 år. Styremedlem Ingrid Haukeland var ikke på valg, men hadde bedt seg fritatt. Som nytt styremedlem i hennes sted ble Ingrid Mohn valgt for ett år. I valgkomiteen ble Tor Samuelsen gjenvalgt og til erstatning for Inger Sjong som hadde bedt om avløsning, ble avgående styremedlem Ingrid Haukeland valgt. KPMG ble gjenvalgt som revisor. Etter årsmøtet holdt lokalhistoriker Jo Gjerstad et kåseri om Munkebotnsvassdraget i fortid og nåtid og Store Sandviken Møllebruk. Etter årsmøtet har styret bestått av: Styreleder Erik Næsgaard, nestleder Børre Liland, styremedlemmer Øivind Øvrebotten, Ingrid Mohn, Bernt-Håvard Øyen, Gunnar Alsaker, Arne Sælen, Ida Bjerke Olsen og Berit Jacobsen med personlig varamedlem Anders Skoglund.

4 Planting I 2002 ble det plantet 650 fjelledelgran (Abies lasiocarpa), 500 gran (Picea abies) og 100 furu (Pinus sylvestris), til sammen 1250 planter. Onsdag 8. mai var Bergenhus og Åsane Rotary klubber på sin årlige plantetur til Fløyen. 350 fjelledelgran og 100 furuer ble plantet på begge sider av Halfdan Griegs vei før avkjøringen mot Aasebu. Onsdag 16. mai var 2 klasser fra Christi Krybbe skoler og plantet 300 gran i et felt ved Skiløypen på toppen av Halfdan Griegs vei. Feltet var tidligere ryddet av Kalfarkollektivet i forbindelse med deres vedprosjekt på Fløyen. Egne ansatte plantet senere i mai måned 100 gran og 300 fjelledelgran langs Rådmann Mohrs vei i Isdalen, 29. mai plantet en klasse fra Fridalen skole 100 gran i det samme området. Naturlig foryngelse av lauvskog og bartrær som sitkagran, kvitgran, hemlock og lerk reduserer behovet for nyplantning i Naturparken. De senere års plantetall på ca representerer det antall som trengs for nyplantning og supplering i nye og gamle hogstfelt. Bruk av mer lukkede hogstformer reduserer behovet for nyplanting. Skogskjøtsel Året 2002 har vært preget av lite nedbør. Vinteren var mild og med lite snø. Høsten var tørr og varm. Dette har gitt gode driftsforhold i Naturparken. På Løvstakken har Selskapet utbedret turveien og utplassert nye benker og bord ved Skillingsbollen. Foto: AI

5 Store kvantum tømmer ble tatt ut på Sandsli. Foto: AI Mannskapssituasjonen for skogsdriften har vært god da vi har hatt en lærling i arbeid hele året. Året startet med hogst av gran og lauvskog i Våkendalen. I forbindelse med Selskapets arbeid med kulturminner i området ble Haugakleivane fra Tarlebø og området rundt ruinene på Hardbakkehaugen ryddet for skog. Tømmer og ved ble kjørt ned til Tarlebø med jernhest for videre transport med traktor og tømmertilhenger. På nedsiden av Rådmann Mohrs vei i Isdalen startet hogst i bestand 87 i Selskapets skogbruksplan. Denne består av 70 år gammel hogstmoden gran. Totalt er det 1700 m 3 tømmer i hele bestanden med til dels grove dimensjoner. Hogst av dette bestandet vil fortsette i kommende år. I forbindelse med økt behov for stimaterialer av buskfuru ble det i løpet av vinter og vårmånedene hogget relativt store mengder av denne furuen på Sandviksfjellet, Midtfjellet og på Fløyen. Tømmerdelen av treet ble skåret opp til materialer på Wood-mizer båndsagen på Fløyen. Resten ble brukt i Selskapets vedproduksjon eller levert direkte til andre vedprodusenter. I august startet hogst av et parti gran ved Breistølen nedenfor Tippetueveien. Hogsten var et resultat av utallige henvendelser fra beboerne i området som følte at skogen tok sollyset fra utearealene. Selskapet får ofte henvendelser fra grupper og enkeltpersoner som av ulike årsaker ønsker trær fjernet. Selskapet kan ikke imøtekomme alle disse ønskene, men er glad for at vi i dette tilfellet kunne hjelpe våre naboer i Breistølen. På oppdrag fra Eidsvåg Fabrikker fjernet

6 Selskapets ansatte et felt med gran ved svingene fra Eidsvåg mot Munkebotten. Som en del av avtalen beholdt Selskapet tømmeret som ble tatt ut. I oktober ble Selskapet kontaktet av en entreprenør som måtte fjerne en del furuskog i forbindelse med utvidelser for Norsk Hydro på Sandsli. Betingelsene var så pass gode at Selskapet tok på seg jobben. Med stor innsats fra de ansatte og med hjelp fra skogkontoret ved Grønn avdeling i Bergen kommune, ble 130 m 3 furu hogget og kjørt fram til bilvei i løpet av 14 dager. Total avvirkning for året tilsvarer 610 m 3, noe som er en økning på 260 m 3 fra siste år, men mer på linje med tidligere avvirkning. 200 m 3 tømmer er forbrukt på eget sagbruk og 150 m 3 er solgt som sliptømmer. Til egen vedproduksjon er det gått med tilsvarende 90 m 3 og 70 m 3 er solgt til andre som vedtømmer. Ved årsskiftet hadde Selskapet dessuten 100 m 3 sagtømmer på lager til eget bruk. 10 dekar med lauv- og barskog er avstandsregulert i områdene Munkebotten Sandviksfjellet Midtfjellet. I samarbeid med Løvstakken nærmiljøutvalg ble områdene langs turveien opp til Skillingsbollen på Løvstakken ryddet. Skogen ble tynnet langs veien og flere utsiktspunkt ble åpnet opp til glede for de mange turgåerne i området. Året har, ikke minst takket være god innsats fra de ansatte, vært et godt år for skogskjøtselen i Naturparken. Selskapets dugnadsgjeng Dugnadsgjengen er etter hvert blitt en fast del av Selskapets virksomhet. Under ledelse av Børre Liland har det vært gjennomført dugnader om våren og om høsten. Hovedinnsatsen har vært på stien fra Fløyen til Skomakerdiket. Resultatet fremstår som et eksempel til etterfølgelse. Den nye «Byfjellsstandarden» er her fulgt med godt resultat. Avslutning på årets dugnadssesong var onsdag 20. november med avdukning av navneskilt for den nye stien. Etterpå var det bevertning og sosialt samvær på Løen på Øvre Bleken. Dugnad høsten Walther Strand i arbeid. Foto: BL

7 Selskapets stier og veier Været i beretningsåret har vært relativt gunstig for Selskapets mange veier. I 2001 ble det startet et større arbeide med grøfterens, grusing og profilering av veien fra Sandviksfjellet til Munkebotten og av Tippetueveien. Arbeidet med Tippetueveien ble fullført våren 2002 og resultatene foreløpig er at det ikke er registrert nye skader på disse veiene. På tross av gunstig vær er det imidlertid også i år registrert skader på de øvrige veier. Særlig er Fløysvingene og Blåmannsveien utsatt. Istedenfor å prøve å utbedre alle skader etter hvert som de oppstår, virker det som om det er mer fornuftig å konsentrere innsatsen på utvalgte strekninger og oppgradere disse slik at de bedre kan motstå nedbør og dårlig vær. I samarbeid med Løvstakken nærmiljøutvalg ble turveien fra Løvstakkveien til Skillingsbollen oppgradert. Selskapet hadde ikke utført vedlikehold på denne veien på mange år og tilstanden var deretter. Grøftene var også her det store problem, men ved hjelp av en innleid minigravemaskin og med stor manuell innsats fra de ansatte, ble alle grøfter rensket og utvidet. Deretter ble 6 billass med grus innkjøpt og brakt på plass ved hjelp av Selskapets traktorer. Turveien ble også forlenget noe i øverste ende. Utsikter ble ryddet og ved enden av veien ble det utplassert 2 nye bord/benker. Erfaringene fra stiprosjektet i Jordalsskaret som ble fullført i 2001 har vært positive med mange gode tilbakemeldinger fra publikum. Sammen med den nye byfjellsforvalteren i Bergen kommune ble det derfor planlagt og iverksatt oppgradering av stistrekninger på Ulriken og Løvstakken. Arbeidet går i første rekke ut på å bygge et trefortau over de bløteste og mest gjørmete deler av stiene. Skogselskapet tok på seg å produsere buskfurumaterialer til prosjektene. Bergen Turlag sto for utførelsen av arbeidet på Ulriken. Ved Trappefjellet og på Vidden ble det laget 50 m ny sti. På Løvstakken var det hovedstien fra Melkeplassen over Løvstakktoppen til Bønestoppen som fikk samme behandling. Både på Ulriken og Løvstakken ble materialene transportert ut i terrenget med helikopter. På Løvstakken ble arbeidet administrert av Selskapet og i løpet av sommermånedene kom 200 m sti på plass ved hjelp av ekstramannskaper som var innleid for anledningen. Tilbakemeldinger fra publikum har vært meget gode for begge stiprosjektene. Ved Storevannet på Sandviksfjellet har stien fra demningen mot Ankerhytten vært vanskelig på grunn av den bratte opp- og nedstigningen fra demningen. Dette har resultert i mange henvendelser til Selskapet om utbedring av forholdene, særlig har eldre turgåere hatt vanskelig for å ta seg frem her. I samarbeid med byfjellsforvalteren i Bergen kommune ble midler skaffet

8 Styreleder og skogmester innviet «Skogmester Mo s vei». Foto: ØØ og Selskapet kunne leie inn ekstramannskaper som i løpet av høsten la om stien, slik at det vanskelige partiet kunne omgås. En del forbedringer gjenstår, men disse vil bli utført i løpet av Styrets arbeid Det har i løpet av året vært avholdt 7 styremøter og en befaring. Antall styremøter er redusert til fordel for flere møter i komiteene. Tirsdag 11. juni var styret på befaring på Fløyen. Hensikten var å se på tilstanden for veier, stier og benker i området. I forbindelse med befaringen ble veien fra Brushytten til Storediket døpt Skogmester Mos vei etter tidligere skogmester Hans E. Mo som var gått bort tidligere på året. Befaringen ble avsluttet med et enkelt måltid i varmestuen på Aasebu og med diskusjoner rundt utfordringene i Fløyenområdet. Medlemskomiteen har også i 2002 vært svært aktiv. I løpet av våren ble det gjennomført 7 guidete turer med til sammen 217 deltakere. Størst oppslutning hadde turen til Hellen festning 7. mai med Svein-Erik Grieg Smith som guide. I det fine været hadde hele 64 personer tatt turen til festningen. Nytt av året var en tur med forsker Hans H. Blom som tok for seg «De små vekstene» på Fløyen (moser og lav). I forbindelse med Byfjellsdagen 8. september ble Selskapets stand på Fløyen besøkt av mange. Utdeling av Selskapets vervebrosjyre er viktig både på Byfjellsdagen og i andre sammenhenger der Selskapet skal profileres. Mange av våre nye medlemmer er et resultat av slik utdeling. Kulturkomiteen arbeider videre med planene for å ivareta kulturverdiene i Våkendalen. Resten av gaven fra Det Nyttige Selskab (Kr ) er brukt til istandsetting av steingjerdene i Geilen. Den vestlige muren er nå ferdig restaurert. Ytterligere restaureringsarbeider i Geilen er avhengig av nye midler utenfra. Gaven fra Kavlis Allmennyttige Fond på kr er brukt til rydding av veien mellom Tarlebø og Hardbakkahaugen samt opprydding i og rundt ruinene på Hardbakkahaugen. Rydding av stien mot Hardbakkadalen vil starte i Løekomiteen har igangsatt arbeidet med utgraving av kjelleren til Løen på Øvre Bleken slik tidligere planer har lagt opp til. Det er meningen her å få

9 De guidete turene våren 2002 var nok en gang en suksess. Her forteller Louise Lindblom, forsker ved Botanisk institutt, Uib, et interessert publikum om moser og lav som vokser på Fløyen. Foto: ØØ til et trebearbeidingsverksted til bruk for Selskapet og andre som har behov for et slikt sted. Skogkomiteen arbeider videre med planene for den fremtidige skogskjøtsel og skogsdrift i Naturparken. Planer for en skogsvei i Våkendalen er sendt Bergen kommune for godkjenning. Det er meningen at veien som er ca m lang skal starte ved Kobbeltvedt og gå oppover lien vest for Kobbeltvedt. Hensikten er å berede grunnen for tynnings- og foryngelseshogst. Tur- og friluftskomiteen har arbeidet med en tilstandsrapport for turveier, stier, benker og annet som har betydning for bruken av området. Ifølge tilbakemeldinger fra komiteen står dette viktige arbeide nå foran en sluttføring. Informasjonskomiteen. Til Byfjellsdagen 8. september ble det nye Informasjonspunktet på Fløyen tatt i bruk for første gang. Informasjonsplakater for Skogselskapet, Bergen Turlag, Bergen kommune ved byfjellsforvaltningen og Vann- og avløpsseksjonen samt en del kart utgjorde første del av den informasjon som skal være tilgjengelig på veggene. Noen mindre arbeider gjenstår før veggene er helt ferdig. Det arbeides videre med nye informasjonsplakater samt en oppgradering av området rundt veggene. Redaksjonskomiteen og økonomikomiteen arbeider fortløpende med utgivelsen av årsberetningen og spørsmål knyttet til Selskapets økonomi og regnskap. Forøvrig arbeider styreleder og styret aktivt mot Bergen kommune

10 Det nyvalgte styre under ekskursjon på Sagen. Fra venstre; Erik Nesgaard, Øivind Øvrebotten, Ida Bjerke Olsen, Børre Liland, Bernt-Haavard Øyen og Gunnar Alsaker. Foto: ØØ og andre i spørsmål som angår forvaltning og drift av Selskapets områder i Byfjellene. Mannskapssituasjonen Det er små endringer i mannskapssituasjonen fra foregående år. Grunnbemanningen er fortsatt skogmester og 3 fast ansatte. Blant de fast ansatte er Jan-Eirik Nyborg formann samt ansvarlig for sagbruksvirksomheten. Ved utgangen av året hadde Jan-Eirik vært ansatt i Selskapet i 25 år. I stillingen som skogsarbeider har Yngve Nymark ledet Selskapets skogskjøtsel på en utmerket måte. Rune Eriksen har fortsatt læretiden til skogsarbeiderfaget og har vært en lærevillig og nyttig medarbeider for Selskapet. I tillegg til den faste styrken har Selskapet også i år hatt en rekke medhjelpere som på ulik måte har bidratt til den daglige driften. Øyvind Olsen er fortsatt på full tid som assistent for sagmesteren og som ansvarlig for Turlagets besøk på Aasebu hver onsdag. Som i 2001 har Torstein Hardeland tatt hånd om deler av vedproduksjonen og pensjonist Johnny Anderson har fortsatt med å holde hagen og områdene på Øvre Bleken i god orden. På grunn av refusjon av lønnsmidler og ekstramidler til ulike prosjekter, har Selskapet kunnet ta inn en rekke medarbeidere for kortere perioder. Ole-Petter Amundsen, Øystein Hole, Svein Træland, Ole Kristian Justnæs og Harald Toppe har alle gjort en utmerket jobb i forbindelse med stiutbedringer, infotavle på Fløyen, bygging av gapahuker i Munkebotten og andre oppgaver. 10

11 Byfjellsråd og byfjellsforvalter Forvaltningsplan for Byfjellene del 2 ble vedtatt av bystyret 11. september For å følge opp intensjonene i planen ble det i 2001 oppnevnt et byfjellsråd, og 15. oktober ble Jan Robert Brandsdal tilsatt som Byfjellsforvalter. Byfjellsrådet har 8 representanter, 5 fra Bergen kommune, 1 fra fylkesmannen, 1 fra Bergens Skog- og Træplantningsselskap og 1 fra Bergen Turlag. Andre kan innkalles ved behov. Styret har utnevnt skogmester Axel Ingvaldsen som medlem med Øivind Øvrebotten som varamedlem. Byfjellsrådet er et rådgivende organ for Bergen kommune. I tillegg skal rådet være et informasjons- og diskusjonsforum for saker som vedrører Byfjellene. Etter et år med den nye byfjellsforvaltningen er våre erfaringer svært positive. Vi føler at Byfjellene nå er satt i fokus på en ny måte. Ikke minst at planer nå blir fulgt opp med midler for tiltak i terrenget. I samarbeid med Byfjellsforvalteren har Selskapet helt eller delvis deltatt i ulike tilretteleggingstiltak både i og utenfor Naturparken. Stiprosjekt på Ulriken, Løvstakken og Sandviksfjellet er omtalt andre steder i beretningen. I Munkebotten mellom Langevann og Munkebotnsvann er det i samarbeid med Grønn avdeling, Bergen kommune, opparbeidet et leirområde til bruk for skoleklasser, barnehager og andre som vil benytte området. Det er laget bålplass, satt opp benker og bygget 3 gapahauker. Den nye «byfjellsstandarden» er lagt til grunn for utførelsen. Økende biltrafikk til Fløyen har lenge vært et problem. Etter mange års diskusjoner og planer er nå endelig en bom kommet på plass ved Skanse- På «Posletten» i Munkebotten har selskapet oppført tre gapahuker til glede for liten og stor. Foto: AI 11

12 Ole Kristian Justnæs, Axel Ingvaldsen og Øystein Hole, under arbeidet i Munkebotten. Foto: BL myren idrettsplass. Bommen står oppe fra kl hverdager slik at varelevering etc. kan skje i dette tidsrommet. Den fjernstyres fra Parkeringsselskapets sentral på Bystasjonen og kun kjøretøyer med dispensasjon slipper gjennom utenom åpningstidene. Utenfor Selskapets område er arbeidet med en turvei over Landåsfjellet startet. Veien er nå ferdig fra Helge- seter i Sædalen til toppen av stigningen før Nubbevannet. Selskapet er positiv til en videreføring av veien frem til Skiveien mot Montana. Informasjon om byfjellene finnes nå på internett www byfjellene.no Her er det også link til informasjon om Skogselskapet. Medlemstallet Selskapet har i år 2002 fått 54 nye medlemmer fordelt på 39 årsbetalende, 5 livsvarige og 10 bedriftsmedlemskap. Avgangen har vært på 26 medlemmer fordelt på 15 livsvarige og 11 årsbetalende. Vårt nye medlemstall er nå 2080 fordelt på 1182 årsbetalende inkludert 25 bedriftsmedlemmer og 898 livsvarige medlemmer. Det er medlemskomiteen som i første rekke arbeider med verving av nye medlemmer. Nytt av året var et fremstøt mot bedrifter i Bergen. 300 bedrifter ble tilskrevet, noe som ga 10 nye medlemsbedrifter. Selskapets fine vervebrosjyre er viktig for medlemsvervingen og deles ut/sendes til potensielle nye medlemmer. Økningen av kontingenten for livsvarige til kr har som forutsatt ført til en større andel årsbetalende medlemmer. Kontingentinntektene er nå på et nivå som har betydning for Selskapets økonomi. Kommunens bidrag og mottatte gaver Kommunens bidrag for 2002 var på kr som er det samme som i Beløpet er inkludert kr som er øremerket Blåmansveien. 12

13 En fjellets «Gentleman» Få, om noen kjente Naturparken bedre enn Jørn B. Erlandsen. Gjennom et langt liv tråkket denne fjellets «Gentleman» opp hver sti og vei på Ulriken, Midtfjellet og Fløyen. I takknemlighet skjenket Erlandsen ved sin 70-års dag i 1997 kr til Selskapets arberid. Jørn B. Erlandsen gikk bort i Fra hans bo har selskapet mottatt en testamentarisk gave på kr ,. Vi minnes ham med respekt. Fra Bergen Bys nyttige og voksende fond er det mottatt kr Fra Sparebank1Vest er det mottatt kr som skal brukes til tilbygg ved Løen på Øvre Bleken. Fra Jørn B. Erlandsens bo har Selskapet mottatt en testamentarisk gave på kr Jørn B. Erlandsen i sitt rette element. Foto: AI Etter fratrekk av en del utgifter i forbindelse med booppgjøret, er kr overført grunnfondet som Jørn B. Erlandsens minnefond. Økonomi Det har også i 2002 lykkes å gjøre opp regnskapet med et lite overskudd. Driftsresultatet er negativt, men etter tilførsel av finansinntekter fremkommer et overskudd på kr som øker egenkapitalen med 0,8%. Den generøse gaven fra Jørn B. Erlandsen har medført en økning av Selskapets omløpsmidler som vil gi tilførsel av finansinntekter i de årlige regnskaper fremover. Styret takker Styret takker alle ansatte for godt utført arbeid. Våre mange ulønnede medhjelpere i dugnadsgjengen og andre som gjør en innsats i Naturparken takkes spesielt. Våre samarbeidspartnere i Bergen kommune, Bergen Turlag, Fløibanen og Fløirestauranten takkes for hjelp og godt samarbeid. For tilskudd og gaver takker vi Bergen kommune, våre annonsører, Bergen Bys nyttige og voksende fond, Sparebank1Vest og ikke minst Jørn B. Erlandsens minnefond. 13

14 Styrets årsberetning for 2002 Bergens Skog- og Træplantningsselskaps formål er å sikre og forvalte de områder som Selskapet disponerer til beste for Bergen by, blant annet ved å foreta planting og drive skogskjøtsel, verne, tilrettelegge og vedlikeholde områdene som rekreasjonskilde for befolkningen, som viktig del av landskapsbildet og som livsmiljø for planter og dyr, ivareta landskapets egenart og arbeide for vern av kulturminnene i området. Selskapet er etablert 6. august 1868 og registrert som stiftelse. Oppgavene er omfattende, og behovet for innsats er stort i hele naturparken. De økonomiske ressurser setter imidlertid klare begrensninger for hva som kan gjennomføres. Selskapet hadde ved beretningsårets slutt 4 fast ansatte. Selskapets virksomhet utøves under nødvendige miljøhensyn. Arbeider i nedslagsfelt for drikkevannsforsyningen gjennomføres i samsvar med pålegg fra kommunale myndigheter. Styret har etter årsmøtet bestått av styreleder Erik Næsgaard, nestleder Børre Liland, styremedlemmene Berit Jacobsen (oppnevnt av Bergen kommune), Gunnar Alsaker, Ingrid Mohn, Ida Bjerke Olsen, Arne Sælen, Øivind Øvrebotten og Bernt- Håvard Øyen. Egil Hauge, Ingrid Haukeland og Gunnar Opheim gikk ut av styret på årsmøtet 25. april. Varamedlem for Bergen kommunes representant har vært Anders Skoglund. Det er avholdt 7 styremøter og en befaring. I tillegg er det avholdt diverse møter i komitéer knyttet til prosjekter og spesielle arbeidsoppgaver. Styret mottar ikke godtgjørelse for sitt arbeid. Revisor er KPMG AS. Revisjonshonorar er utbetalt med kr 7.440,. Styret mener det er riktig å legge forutsetning om fortsatt drift til grunn ved avleggelse av årsregnskapet. Regnskapet viser et driftsunderskudd på kr ,. Netto finansinntekter er tilført med kr , hvoretter årets overskudd blir kr ,. Testamentarisk gave fra Jørn B. Erlandsen er tillagt egenkapitalen med kr ,. Overskuddet, kr ,, foreslås tillagt egenkapitalen. Styret takker de ansatte for innsatsen i beretningsåret og våre bidragsytere for økonomiske tilskudd til virksomheten. Bergen, 18. februar 2003 Erik Næsgaard styreleder Gunnar Alsaker Berit Jacobsen Børre Liland Ingrid Mohn Ida Bjerke Olsen Arne Sælen Øivind Øvrebotten Bernt-Håvard Øyen 14 Axel Ingvaldsen skogmester

15 Resultatregnskap pr. 31. desember Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekter m.v Andre inntekter... note Sum driftsinntekter Lønninger, folketrygd og personalkostnader Andre kjøp, tilvirkning, salgs- og adm.kostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Aksjeutbytte Renteinntekter Andre finansinntekter Andre finanskostnader Netto finansposter Årets resultat

16 Balanse pr. 31. desember EIENDELER Varige driftsmidler Bygninger «De Blå Hestene»... note Transportmidler, maskiner o.l Sum anleggsmidler Finansielle anleggsmidler Obligasjoner... note Aksjer Sum finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Kundefordringer Andre fordringer Bankinnskudd (herav bundet ) Sum omløpsmidler Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Selskapskapital Årets resultat Selskapskapital note Kortsiktig gjeld Leverandører Skyldig folketrygdavgift og skattetrekk Annen kortsiktig gjeld Øremerkede prosjekter... note Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og selskapskapital Bergen, 18. februar 2003 Erik Næsgaard Børre Liland Ida Bjerke Olsen Ingrid Mohn Berit Jacobsen Arne Sælen Bernt-Håvard Øyen Gunnar Alsaker Øivind Øvrebotten 16

17 Noter til regnskapet 1. Selskapet er gitt eiendomsrett til kunstverket «De blå hestene» som er plassert på Fløyen. 2. Obligasjoner er oppført til pari verdi. 3. Grunnfond 2,703,540 Testamentariske gaver: Bonnevie Angells Fond 350,000 Bonnevie Angell og hustrus gave 80,000 Hildur og Harald Utnes Fond 90,000 Johan Thesens legat 10,000 A.B. Halvorsens Fond 10,000 H. A. Michelsens Fond 275,000 Konsul J. C. Isdahl`s Legat 24,000 D. H. Griegs Fond 20,000 K. Thisted og H. G. Bentzon Thisteds Fond 250,000 Birger Olav Jaasunds Fond 150,000 Jørn B. Erlandsens minnefond 600,000 1,859,000 Selskapskapital ,562, Ikke benyttede gaver og tilskudd til øremerkede prosjekter: Anonym gave (Opprusting veier) 100,000 Bjørneseths Fond (Hestebergveien) 25,000 Westfal-Larsens Almennyttige Fond (Løen) 50,000 Sparebanken Vest (tilbygg løen) 15, Andre inntekter. Tilskudd Bergen kommune 810,000 Tilskudd (prosjekt Våkendalen) 83,000 Tilskudd (skogkultur) 8,080 Tilskudd (stiarbeid Løvstakken) 95,400 Tilskudd (prosjekt Løvstakken) 68,400 Tilskudd (prosjekt Sandviksfjellet) 30,000 Tilskudd (prosjekt Geilen) 20,000 Tilskudd (Informasjonssenter) 130,000 Løvstakken Nærmiljøutvalg (Skillingsbollen) 25,000 Bergen Bys nyttige og voksende fond (benker) 5,100 Kontingenter 151,100 Veiavgift 51,200 Leieinntekter 84,600 Annonseinntekter 44,750 Medlemsaktiviteter (turer) 5,648 Salg jubileumsbok 1,800 Salg, diverse 9, ,000 1,623,434 17

18 Sommer på Vareggen Foto: ØØ Naturens mangfold er stort. Beitende sau har lenge vært faste gjester på Byfjellene. Stengslene som for en generasjon siden hindret dem fri tilgjengelighet er for lengst historie. Stort sett, må man si, har to- og firbente kunnet sameksistere i Naturparken. Og for familiens yngste er selvfølgelig sauen søndagsturens attraksjon. Å du deilige, gjestfrie sommer ei forgjeves du sendte bud; for nu kommer vi, ja da, vi kommer alle sammen vi skynder oss ut. Skuespilleren og litteraten Hjalmar Meidell var «født i Marken på en tinntallerken», bokstavelig talt. Slik priste han den bergenske sommer for knapt 100 år siden. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 18 BERGENS TIDENDE

19 REVISJONSBERETNING FOR 2002 Ledelsens ansvar og revisors oppgave Vi har revidert årsregnskapet for Bergens Skog- og Træplantningsselskap for regnskapsåret 2002, som viser et overskudd på kr Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forslaget til disponering av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av stiftelsens styre. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Grunnlag for vår uttalelse Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk i Norge. God revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og interne kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Uttalelse Vi mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskifter og gir et uttrykk for stiftelsens økonomiske stilling 31. desember 2002 og for resultatet i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge. styret har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk i Norge. opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forslaget til anvendelsen av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Bergen, 26. februar 2003 KPMG as Dag Magne Vedvik Statsautorisert revisor 19

20 Storediket Foto: ØØ Så synger vi på vor tur i Norges herlige natur. Lad tonen sig stille slynge Som farve frem over gynge På fjord, mod strand og skog og fjæld Og blåne i naturens væld. Slik lyder Bjørnstjerne Bjørnsons første vers i diktet «Norsk Natur», skrevet til studentermøtet på Ringerike sommeren Utsikten fra Rundemansveien mot Storediket kommer vi stadig tilbake til i denne publikasjonen. Beskuer man motivet over, skjønner man hvorfor. Naturen er en fantasifull billedkunstner. Grantrærne speiler seg i det isblå vannet. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 20 STAR SHIPPING AS

21 VAKTHUND FOR FLØYEN av styreleder Erik Næsgaard F løyen har vært i fokus de siste årene. Økende bruk av området som kulturarena og stor aktivitet blant de kommersielle aktørene på Fløyen har medført at spørsmålet om bedre tilrettelegging har vært reist i ulike sammenhenger. Også vi har påpekt behov for å tilrettelegge bedre for de aktiviteter som i dag finner sted på Fløyen. Ikke minst fordi en styrt tilrettelegging vil demme opp for at brukerne selv tar seg til rette etter eget forgodtbefinnende. Da forvaltningsplanen for Byfjellene forelå, pekte vi på behovet for en mer detaljert planlegging for Fløyen. I planen er et avgrenset område på Fløyen pekt ut som område som kan knyttes til arrangementer og tilretteleggingstiltak tilknyttet idrett, friluftsliv og turisme. Med denne bakgrunn tok vi kontakt med Byråden for Miljø- og byutvikling våren 2001 og viste til behovet for en nærmere avgrensing av hvilke fysiske inngrep og hva slags arrangementer som kan tåles på Fløyen. Vi så dette som en hastesak for å komme eventuelle initiativtagere i forkjøpet og unngå en omfattende diskusjon og saksbehandling på forslag som ville overskride de grenser man «mente» lå i planen. Etter et møte med Byråden og hans administrasjon i november 2001, ble det igangsatt et arbeid som resulterte i et notat om fremtidig utvikling av Fløyenområdet. Notatet munner ut i en konklusjon om at det skal utarbeides en detaljert forvaltningsplan for området. Dette ble presentert under en befaring på Fløyen 8. mai 2002 med Byrådet i spissen for en stor delegasjon av interessenter og samarbeidspartnere. Byrådet ble berømmet for initiativet, men det ble tiet om at arbeidet kom etter lengre tids påtrykk fra Bergens Skog- og Træplantningsselskap. Nødvendigheten av detaljplaner og retningslinjer kom klart frem da Fløibanen i høst kom med sitt utspill om hytter og amfi-anlegg på Fløyen. Selv om vi har en dyktig kommunal administrasjon, senest supplert med en byfjellsforvalter, føler vi at vår rolle i forvaltningen av Bergens Naturpark ikke er svekket de senere år, snarere tvert imot. Vi har viktige oppgaver å ivareta innen skogskjøtsel, naturforvaltning og vedlikehold av anlegg, slik det er forutsatt i avtalen med Bergen kommune. Og vi kan forsikre at vi følger med og opptrer gjerne som vakthund for Fløyen eller andre deler av naturparken, hvis det viser seg nødvendig. 21

22 Fra Sandviksbatteriet Foto: ØØ Når du ferdes på Byfjellene er byen aldri langt borte. Du kan lett stenge den ute fra synsfeltet om det er det du ønsker. Like lett er det å finne steder hvor bybildet bredt folder seg ut for dine føtter med de kjente hus, gater og streder. Rudolf Nilsen var en byens dikter: Jeg elsker deg, min gate Med støv og sten og sand En dal igjennem byen, det store ørkenland. Her har jeg alt å lenges til, Og lenges det er alt jeg vil. Et hjemlig sted på jorden Er ganske godt å ha, Så kan man si: På gjensyn, Når man drar derifra. Og er det blott en gatesprekk: Man lenges dit når man er vekk. Kristiania var Rudolf Nilsens by. Det er dog intet i veien for å overføre strofene hans til Bergen. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 22

23 SELSKAPETS ÅRSMØTE holdes torsdag 24. april 2003 kl PÅ FLØIEN FOLKERESTAURANT Gratis Fløibane klokken og fra nedre stasjon mot fremvisning av årsberetning i billettluken og utdeling av billett. Dagsorden: 1. Valg av møtedirigent og referent 2. Styrets beretning 3. Årsregnskap 4. Styret foreslår at kontingenten for årsbetalende heves fra kr 120, til kr 150, per år. 5. Innkomne saker. 6. Valg av styreleder og styremedlemmer. På valg er: Styreleder Erik Næsgaard, styremedlemmene Børre Liland, Øivind Øvrebotten, Ingrid Mohn og Arne Sælen. 7. Valg av valgkomité 8. Valg av revisor I tilknytning til årsmøtet kåserer geolog Øystein J. Jansen om: «Bergensdalens og byfjellenes geologi» VELKOMMEN 23

24 Jubilanten og hans bedre halvdel, Sissel. Foto: BL JAN-EIRIK NYBORG 25 år i Selskapets tjeneste Av Jo Gjerstad Den 3. januar 2003 hadde Jan-Eirik Nyborg vært ansatt i Bergens Skog- og Træplantningsselskap i et kvart århundre. Begivenheten ble markert med en enkel sammenkomst på «Løen». Skogmester Axel Ingvaldsen takket der jubilanten for godt utført arbeid gjennom mange år, og overrakte en gaveskjekk. Styreleder Erik Næsgaard sluttet seg til og overrakte blomster til Sissel Nyborg. Høsten 1977 gikk Selskapets trofaste skogsarbeider, Ragnar Kvalheim, av med pensjon. Det ble dermed en plass ledig i Hans Mo s arbeidslag. Søkeren som ble foretrukket var den 30 år gamle Jan-Eirik Nyborg. Han hadde da arbeidet ca. 10 år på et mekanisk verksted, og ønsket nye utfordringer, friluftsmenneske som han var. Det var ikke lett å komme inn i et så etablert miljø som Selskapet den gang var, minnes Nyborg i dag. Veteranene var ikke helt sikker på om «ungdommen» klarte brasene skikkelig, noe de også ga uttrykk for. Sagemester Reidar 24

25 Sunnfjord var imidlertid en god læremester, og det oppsto raskt et meget godt forhold mellom ham og nybegynneren. Jan-Eirik Nyborg mener selv han har hatt 25 gode år i Selskapet. Arbeidslaget er som en liten familie. Arbeidsdagene er varierte, arbeidsoppgavene mange. På Byfjellene treffer man interesserte mennesker, og får en rekke spørsmål. Noen kan man svare på, noen ikke. Turgåerne setter i hvert fall pris på Skogselskapets arbeid, det er det ikke tvil om. Å arbeide i friluft er et privilegium til tross for at enkelte dager kan være sure. Det er ikke noe å stikke under en stol. Med årene er også utstyret blitt bedre, og driften mer rasjonell. Tidligere gikk store deler av arbeidsdagen med til vedlikehold av veiene. I dag har man kapasitet til mer hugst og skogpleie. Likevel er det bare «førstehjelp» Selskapets fire-fem ansatte kan drive. Til større arbeidsoppdrag må folk og maskiner leies inn. Arbeidsstokken burde vært fordoblet, mener Nyborg, og gir et spark til de bevilgende myndigheter. Det er nesten uforsvarlig å drive på «sparebluss» som i dag. Byfjellene er samtlige bergenseres eiendom, og må forvaltes deretter. Med en person som tilbringer så mye tid ute som Jan-Eirik, ville en tro at fritiden gikk med til TV-titting i sofakroken. Men nei, i helgene, sommer som vinter, lokker hytten på Kvamskogen, skiene og fiskestangen. Vi gratulerer! Jubilanten sammen med gode kolleger. Fra venstre: Yngve Nymark, Ole Kristian Justnæs, Rune Eriksen, Steinar Ellertsen, Johnny Anderson. Foran Axel Ingvaldsen og Jan-Eirik Nyborg. Foto: BL 25

26 Skogplanleggingen i Bergen naturpark langsiktig tenking satt i system Av Bernt-Håvard Øyen Norsk institutt for skogforskning - Bergen De fleste som bruker Bergen naturpark tenker neppe særlig mye over hvilken langsiktig arbeids- og kapitalinnsats som ligger bak parken slik den i dag fremstår. Fra Skogselskapets spede start i 1868 og fremover til i dag har det gradvis blitt bygd opp en skog- og landskapspark, gjennom målrettet kultivering og skogpleie samt oppbygging av veger og stier. Målet har først og fremst vært å kle de nakne viddene og tilrettelegge for bruk til glede for spaserende bergensere og parkens andre gjester. Skogselskapets planlegging i dag har som hovedsiktemål å tilrettelegge hovedlinjene for den fremtidige bruk av Bergens Naturpark. Den fjerne forhistorie I fortidas samfunn, før byen etablerte seg, kan vi regne med det var en god del skog i nærområdene. Hvor mye er det vanskelig å fastslå sikkert. På de eldste gardene, bl.a. Bjorgvin og Alrekstad, brukte man nok skogene aktivt som beitemark og hentet ellers det man trengte av emner, ved og tømmer. Etter hvert som Bergen slo rot rundt Vågen må man regne med at bruken av skogene i nærområdene etter hvert ble så betydelig at utnyttelsen ikke lenger var utholdende. Forbruket ble større enn tilveksten. I skriftlige kilder nevnes Tagemarka, og denne ble, som navnet sier brukt til å hente kvister, skav, bark, emner, ved, tømmer, bær og nøtter. Mest av alt var den likevel hovedressursen i form av beiteland for smale, geit, kyr og hester på gardene i byens randsone. Over tid ble rekruttering og gjenvekst i skogene hemmet av sterk beiting, sommer som vinter, og lyngmark og overflatemyr ble resultatet. Hvor lenge byfjellene har vært nakne - slik vi kjenner dem fra eldre malerier og fotografier, er heller ikke enkelt å fastslå. Men enkelte trær og busker kunne nok overleve på bergskorter, ved bekker og vann samt i bratte partier, selv om beitetrykket var høyt. Det er likevel gode grunner til å regne med at skogene innenfor den gamle bygrense, med spredte unntak, har vært fraværende i 26

27 over 800 år. At skogressursene, som var så viktige både som ressurs for bygging, brensel og som beitemark, trolig hadde en sentral betydning ved byens tilblivelse har vært lite påaktet av historikerne. Etter hvert som Bergen ble større og folk gjennom handel kunne skaffe seg de nødvendige ressurser fra et stort omland, ble betydningen av de helt lokale skogressursene trolig redusert. Store deler av Vestlandskysten, langt innover mot de midtre fjordstrøkene, ble etter hvert mer eller mindre avskoget grunnet hogst til oppgangssager og sterk beiting av husdyr. I 1875 beregnet man at skogen i Søndre Bergenhus Amt alt i alt dekket 6 norske Kvadratmil eller 777,600 mål. Tilveksten var samlet estimert til 3,888,000 kubikkfot tilsvarende 77,760 favner ved. Regner man 2,4 kubikkmeter per favn utgjør det om lag 186,600 kubikkmeter. I dag regner man at Hordaland fylke har et skogareal på 2,2 mill. mål og en tilvekst på 870,000 kubikkmeter skogsvirke. Endringene de siste 125 år har således ført til nær 3 ganger så stort skogareal og nærmere fem ganger så stor tilvekst. Til tross for at fylkesgrensene er noe endret siden 1875 og tilvekstanslagene den gang var svært usikre, må man kunne si at veksten i skogressursene har vært formidable. Fra Blåmansveien mot Hardbakkedalen og Vidden. Foto: ØØ 27

28 Nytt liv av dauden gror... Ask ved Øvre Bleken Foto: ØØ Skogene vokser frem Allerede 10 år etter at BST så dagens lys i 1868 var det klart at skogreisingen gav grunn til optimisme. I sin Indberetning til Skogdirektøren skriver forstmester Hans A.T. Gløersen i : «...Af skovanlæg i Amtet (Søndre Bergenhus Amt) nævnes det Bergenske Træplantningsselskabs Arbeider, som ikke alene er de ulige betydeligste i denne Retning inden Amtet, men endog rivaliserer med Skovanlæggene paa Jæderen om at være de for tiden største i Landet. Selskapets Plantningsfelter indtager store Strækninger af de mod Bergens by vendende Skraaninger opefter Løvstakken og Fløifjeldet.Selskapet lønner en egen Skovplanter med 800 Kr. Aarlig foruden Emolumenter in natura. I 1878 udplantedes for Selskapets Regning 25,000 Træer, ligesom Indhegning og øvrige forberedende Arbeider til den forestående Udplantning af videre 70,000 trær foretoges i Aarets Løp. I Driftsåret 1879/80 anvendtes 46,500 trær indkjøpte fra de offentlige Planteskoler..». Over de 135 år skogselskapet har vært i virksomhet har om lag 4 millioner trær blitt plantet ut i naturparken, og skogressursene har blitt betydelige. Men samtidig kan det være grunn til å minne om at skogene etter hvert har kommet i en slik tilstand at elde og kalamiteter, for eksempel stormfelling og råte, begynner å gjøre seg sterkt gjeldende. Særlig for de eldste plantingene med buskfuru ser man en økende tendens til fallering. Hvordan skal man så forvalte skogressursene slik at naturparken kan inneha de ønskede kvaliteter også for fremtiden? Hvor mye hogst, nyplanting og naturlig foryngelse må til for at man skal få en passende balanse av trær med ulike aldre, stabile skoger og vakre rekreasjonsarealer? Behovet for planlegging Allerede tidlig i den europeiske historie vet vi at det lokalt oppstod problemer med å skaffe nok trevirke. Det er bakgrunnen for den første spire til 28

29 skogbrukets planleggingslære, i Tyskland helt tilbake til 1200-tallet. Det opprinnelige formål var derfor en rasjonering eller sparing av de tilgjengelige ressurser. Fra først av brukte man svært enkle metoder for å oppnå den tilsiktede regulering. Etter hvert som kunnskaper om skogens vekst ble utvidet ble metodene forfinet. På slutten av 1700-tallet var det en rekke mellomeuropeiske teoretikere som interesserte seg for ressursspørsmålene. Tyskeren Hartig utformet i 1804 et viktig prinsipp: «For en stat stiller det seg slik at den bør besørge at hver generasjon av mennesker bare får sin tildelte del av de goder skogene kan yte, og verken mer eller mindre». Et slikt prinsipp har vel fortsatt gyldighet. Den berører viktige sider ved vår eksistens, behovet for å husholdere med ressursbruken. Helt frem til andre halvdel av det 19. århundre var skogbruksplanleggingen vesentlig formet ut fra en tankegang som hadde utgangspunkt i naturalhusholdningen. Etter hvert oppstod imidlertid en flersidighet i de mål man skulle arbeide henimot. På den ene siden hadde man kravet om stabilitet i næringen, på den annen side kravet om maksimal lønnsomhet. Siden den gang har nye krav og betingelser vokst frem; skogen som hovedarena for sport og friluftsliv, skogen som leveområde for planter og dyr, de estetiske sidene samt de ulike sosiale funksjoner. Ved enhver skogbehandling skal de rent skoglige, økonomiske og sosiale hensyn avstemmes, først da blir det snakk om en rasjonell drift. Ved krutthuset, Svartediket. Foto: ØØ 29

30 Planleggingsmetoder Har man en skog kan man i prinsippet tenke seg fire husholdningsprinsipper en skog kan drives etter: 1. Skogkapitalen (ved- og tømmerressursene) skal alltid forbli like stor, det er kun renten, dvs. tilvekstmassen som skal nyttes 2. Avkastningens verdi skal være like stor for hver høstning 3. Massen (kvantiteten) skal være størst mulig 4. Avkastningens verdi skal være størst mulig Gjennom den lange historiske utvikling har skogplanleggingen vært gjennomført etter en rekke forskjellige metoder og prinsipper hvorav noen karakteristiske hovedtrekk skal nevnes. I. Flatemetoden Består i en inndeling av skogarealet i like mange hogstflater som omløpstiden har år. Det foreskrives hogst av en såkalt årsflate hvert år (Fig.1). Dersom det regnes en omløpstid på 100 år vil skogarealet kunne deles opp i 100 like store ruter, med hogst av en rute hvert år. Fig. 1. Skjematisk fremstilling av flatemetoden. Årsflaten dekker 1/100 del av arealet. II. Fagverksmetoden En fastlegger ikke arealet for hver enkelt års hogst, men isteden hogsten i en nærmere definert periode, gjerne 25 år. Hele skogen er oppdelt i periodeflater (fag). Hvert fag tildeles samme areal, som avvirkes i perioden (Fig.2). Kravet til jevn avkastning vurderes å være tilstrekkelig tilgodesett ved at det for hver 25 års periode avsettes et like stort hogstareal. Fig. 2. Skjematisk fremstilling av fagverksmetoden. Her er skogen inndelt i fire fag, med en årshogst på 1/25-del av arealet. 30

31 III. Formelmetodene Ettersom taksasjonsmetodene ble utviklet, fikk man gradvis bedre oversikt over stående volum og tilvekst. Dermed kunne man på basis av aktuell skogtilstand etter hvert foreskrive metoder for en skog som fastlegger hogstkvantum, uten å nærmere angi hogststed. Metodene vil over tid føre frem til et normalt volum, uten at dette er betinget av en normal aldersfordeling eller dimensjonsfordeling, hvilket betyr at en vanskelig kan oppfylle kravet om stabilt hogstkvantum. IV. Bestandshusholdning Fra midten av det 19.århundre ble det vanlig å dele inn skogen i bestand som var noenlunde homogene, gjerne i alder og bonitet. I sin mest rendyrkede form forlangte metoden at ethvert bestand skulle avvirkes ved hogstmodenhet, med forutsetning om at gjenveksten innfant seg. Inndelingen viste seg som et velegnet utgangspunkt for de første spede prognoseberegninger, og hvor man særlig skulle ivareta kravet om langsiktig stabil avvirkning og lønnsomhet. V. Kontrollmetoden Metoden ble skapt i Frankrike på 1880-tallet og skiller seg fra de andre ved at den ikke arbeider med langsiktig stabilitet eller noen form for normalitet som mål. Bare erfaringer og takster fra vedkommende skog kan legges til grunn for planleggingen. Tanken er at skogens utvikling de siste for eksempel 10 år danner en realistisk bakgrunn for hvilket mål en kan sette seg for de neste 10. Metoden kommer særlig til anvendelse i såkalt bledningsskog.. VI. Prognosemetoden Metoden tar sikte på å fremlegge et sett av langsiktige hogstprogram slik at lønnsomheten og en lang- Isdalen. Foto: ØØ 31

32 siktig likviditetsbetraktning kan studeres for de enkelte alternativene. Om det er ønskelig kan en også få rimelige holdepunkter for å finne et stabilt hogstkvantum. Metoden er ikke bundet til en bestemt målsetting, men kan tilpasses den aktuelle situasjon. Metoden er i dag den enerådende i Norge. Oppsummering Alle de ovennevnte metodene vil teoretisk kunne ivareta skogene i Bergen naturpark i evighetens perspektiv. Hvorvidt de mer rekreasjonsmessige, estetiske og sosiale funksjoner i en skog blir ivaretatt avhenger særlig av de taktiske disposisjoner i hogstføringen og skogskjøtselen ellers. Erfaring tilsier at gjennom et godt informasjonsarbeid kan man unngå større konflikter. Detaljplaner kan bli fullstendig kullkastet dersom en stormfelling eller skogbrann inntreffer, og rigide planer mister fort sin verdi. Størst stabilitet oppnås best gjennom å fremelske en passende balanse mellom ungskog og eldre skog, mellom barskog og lauvskog. For plantninger i Skottland anbefaler fagfolk som en tommelfingerregel at barskogene bør dekke om lag 2/3-deler av et større landskap, på den siste tredjedelen bør lauvskog eller lerk fremelskes. Det er sentralt at ikke variasjon fremelskes på en så liten skala at det skapes et uryddig uttrykk. Noen allmenngyldig eller reseptmessig generalregel for det norske landskapet gis dog ikke, her gjelder leveregelen: Hver ting til sin tid og på sitt sted. Den dansk/norske forordning av 18. april 1781 kan vel fortsatt legges til grunn i en langsiktig forvaltning av Bergens Naturpark: «at ved skogens opelsking, skal der fornemmelig stræbes at følge og understøtte naturen i den virkninger». For informasjon om Byfjellene 32

33 Svartediket ved Bergen Maleri av J. C. Dahl, 1839 Jeg holder ogsaa mest af at kunde fremstelle Naturen i sin frie og vilde Tilstand, og af Egne hvor det findes vældige Partier saavel af Fielde som Skove skrev vårt bysbarn, den unge Johan Christian Dahl i en slags kunstnerisk programerklæring. Et av disse «vældige Partier» var området rundt Svartediket. Det besøkte han en rekke ganger under sine besøk i hjembyen. 23. august 1839, under sin tredje store Norgesreise, malte han skissen over. Den må være påbegynt sent på ettermiddagen og sikkert gjort ferdig etter at kunstneren om kvelden kom tilbake til sitt logi. Den tilhører i dag Baroniet i Rosendal. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til KPMG as 33

34 Hardbakketjern og Hardbakkedalen. Foto: ØØ Det er høst. Hardbakketjernet ligger stille. Landskapet er rikt, en intim idyll. Nu staar jeg her, hvor selve Kæmpefjeldet Sig med sin Dahl saa huldt forbandt, Og hvor af Synet overvældet Selv Bjergets Bull sin Tone fandt skrev den danske poeten Adam Oehlensläger midt på 1800-tallet. Den som velger vandringsveier i bråt og brekker nordøst for Svartediket, ferdes i sannhet på historisk grunn. Tråkk og stier var kjent allerede av høymiddelalderens farende folk både på hærferd og i handel. I senere epoker var det gjennom Hardbakkedalen postveien førte frem mot Borgeskaret hvor den gikk videre til Arna. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 34 MALERFIRMA EGIL KNUDSEN A/S

Styrets beretning 2002. Gertrude og Jack Nelsons fond for studium av nyresykdommer samt studier innenfor klinisk farmakologi

Styrets beretning 2002. Gertrude og Jack Nelsons fond for studium av nyresykdommer samt studier innenfor klinisk farmakologi Styrets beretning 2002 Gertrude og Jack Nelsons fond for studium av nyresykdommer samt studier innenfor klinisk farmakologi Fondeter opprettetav JackNelson,født 14.mars 1899- død 27. februar 1977, ved

Detaljer

Styrets beretning Louis Schaefer og Anne og Reidar Hauges fond

Styrets beretning Louis Schaefer og Anne og Reidar Hauges fond Styrets beretning 2002 Fondet er opprettet ved en sammenslåing av Bergensfondet for Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo opprettet av sokneprest Louis Schaefers gavebrev datert 26 november

Detaljer

Styrets beretning Wedel Jarlsbergs fond

Styrets beretning Wedel Jarlsbergs fond Styrets beretning 2002 Fondet er opprettet på bakgrunn av innbetalte midler fra Fondation Universitas som hvert år siden 1951 er blitt overført til Universitetet i Oslo. Den disponible del av avkastningen

Detaljer

Styrets beretning Ase Gruda Skards fond til barne- og utviklings psykologisk forskning

Styrets beretning Ase Gruda Skards fond til barne- og utviklings psykologisk forskning Styrets beretning 2002 o Ase Gruda Skards fond til barne- og utviklings psykologisk forskning Åse Gruda Skards fond til barne- og utviklingspsykologisk forskning frå Åse Gruda Skard til støtte for forskningsprosjekt

Detaljer

Styrets beretning Miss Edith M. Sewell's legat til Universitetsbiblioteket

Styrets beretning Miss Edith M. Sewell's legat til Universitetsbiblioteket Styrets beretning 2002 Miss Edith M. Sewell's legat til Universitetsbiblioteket i Oslo Legatet er opprettet på grunnlag av Miss Edith M. Sewell' s testamentariske gave til Universitetsbiblioteket i Oslo.

Detaljer

Styrets beretning 2002. Ingmund Kirkeruds legat

Styrets beretning 2002. Ingmund Kirkeruds legat Styrets beretning 2002 Legatet er opprettet av midler testamentert til Universitetet i Oslo av Ingmund Kirkerud, Fåberg. I 2000 ble legatet tilført midler fra Carl Lumholtz' fond og Legatet til Eilert

Detaljer

Styrets beretning Professor Morgenstiernes

Styrets beretning Professor Morgenstiernes , Styrets beretning 2002 Professor Morgenstiernes fond "Professor Morgenstiernes vikarfond til støtte for professorers videnskabelige studier" ble opprettet av professor Bredo Morgenstierne og hustru Bertha,

Detaljer

Styrets beretning Olav Paus Grunts legat ved Universitetet i Oslo

Styrets beretning Olav Paus Grunts legat ved Universitetet i Oslo Styrets beretning 2002 Legatet er opprettet ved testament av 2. juni 1958 av Lisken Paus Grunt til minne om hennes sønn, lektor Olav Paus Grunt. Den disponible del av avkastningen skal anvendes til innkjøp

Detaljer

Styrets beretning Hans Siewers' legat

Styrets beretning Hans Siewers' legat Styrets beretning 2002 Hans Siewers' legat Legatet er opprettet av cand philol Hans Siewers Hvert 3 år skal den disponible del av avkastningen de siste tre årene tildeles som stipend til vitenskapelig

Detaljer

Styrets beretning 2002. Ludvig Daae Løvestads legat

Styrets beretning 2002. Ludvig Daae Løvestads legat o o Styrets beretning 2002 Legatet er opprettet av lærerinne Anna Kristine Døscher Daae og advokat Leif Martin Løvestad til minne om cand. real. Ludvig Daae Løvestad som falt under krigen 1940-45.Den disponible

Detaljer

VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE

VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE I Medlemmer i Nordre Greverud Vel innkalles herved til ordinært årsmøte som avholdes torsdag 26. mars 2009 kl. 20.00 i Idrettshuset på Østre Greverud. Møtet blir en fin anledning

Detaljer

Styrets beretning 2002. Christiania Spigerverks fond til støtte av geologisk forskning i Norge

Styrets beretning 2002. Christiania Spigerverks fond til støtte av geologisk forskning i Norge Styrets beretning 2002 (nedenfor betegnet Fondet) er opprettet ved Geologisk Museums femtiårsjubileum 27. oktober 1970, basert på en donasjon - stor kr. 300.000,- fra Christiania Spigerverk i anledning

Detaljer

Styrets beretning Programredaktør Andor Birkeland og hustru Halinas legat

Styrets beretning Programredaktør Andor Birkeland og hustru Halinas legat Styrets beretning 2002 Legatet er opprettet av Halina Birkeland ved testament av 8 mars 1989 Legatets formål er å fremme forskning innen litteratur og språk Stiftelsen er registrert hos Fylkesmannen i

Detaljer

Styrets beretning Johs. I. Svanho1msfond

Styrets beretning Johs. I. Svanho1msfond 00 Styrets beretning 2002 Johs. I. Svanho1msfond Johs. I. Svanholms fond til bekjempelse av kreft og tuberkulose i Norge ble gitt Universitetet i Oslo av grosserer Johs. I. Svanholm ved hans testament

Detaljer

Styrets beretning 2002. Annelise Jelstrups legat

Styrets beretning 2002. Annelise Jelstrups legat Styrets beretning 2002 Legatet er opprettet av midler testamentert av Thomas K Jelstrup Legatet er ytterligere tilført midler ved overføring av følgende legater: Disponent Otto Andersen og hustru Karen

Detaljer

Journalisten BA Årsberetning for 2001

Journalisten BA Årsberetning for 2001 Journalisten BA Årsberetning for 2001 Bedriften produserer Journalisten på papir og nett og er lokalisert i Torggt 5 i Oslo. Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede og er lagt til grunn for årsregnskapet.

Detaljer

Styrets beretning Dr. Ftirst Medisinske Laboratoriums fond til klinisk kjemisk og klinisk fysiologisk forskning

Styrets beretning Dr. Ftirst Medisinske Laboratoriums fond til klinisk kjemisk og klinisk fysiologisk forskning Styrets beretning 2002 Dr. Fiirst medisinske laboratoriums fond til klinisk kjemisk og klinisk fysiologisk forskning Dr. Ftirst Medisinske Laboratoriums fond til klinisk kjemisk og klinisk fysiologisk

Detaljer

I Metodistkirken i Norge Fredrikstad Menighet I

I Metodistkirken i Norge Fredrikstad Menighet I I Metodistkirken i Norge Fredrikstad Menighet I Årsberetning 013- Finanskomiteen Rettvisende oversikt over utvikling og resultat Menighetens totale inntekter har gått marginalt opp i 013 sammenlignet med

Detaljer

Styrets beretning EIla og Robert Wenzins legat ved Universitetet i Oslo

Styrets beretning EIla og Robert Wenzins legat ved Universitetet i Oslo "", Styrets beretning 2002 EIla og Robert Wenzins legat ved Universitetet i slo Legatet er opprettet av ekteparet Robert og Blla Wenzin ved gjensidig testament av 29. november 1957. Den disponible del

Detaljer

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2014

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2014 Årsregnskap for 2014 Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekt Salgsinntekt 8 047 672 7 436 489 Annen driftsinntekt 5 2 522 451 2 467 219 Sum driftsinntekt 10 570 123 9 903 708 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer

Styrets beretning 2002. Otto Løvenskiolds legat

Styrets beretning 2002. Otto Løvenskiolds legat Styrets beretning 2002 tto Løvenskiolds legat Legatet er opprettet ved gavebrev til Universitetet i slo den 3. februar 1904 av statsminister Carl Løvenskiold og hustru Else Løvenskiold til minne om sin

Detaljer

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekt Driftsinntekter 7 436 489 9 887 025 Annen driftsinntekt 5 2 467 219 3 069 891 Sum driftsinntekt 9 903 708 12 956 916 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer

Styrets beretning Professor Rathke, Professor R. Collett og Professor N. Willes legat

Styrets beretning Professor Rathke, Professor R. Collett og Professor N. Willes legat ' Styrets beretning 2002 Professor Rathke, Professor R. Collett og Professor N. Willes legat Legatet er en sammenslåing av Professor Rathkes legat, Professor R. Colletts legat til undersøkelser og bearbeidelse

Detaljer

Innkalling til årsmøte i Myken Handel SA

Innkalling til årsmøte i Myken Handel SA Innkalling til årsmøte i Myken Handel SA Årsmøtet avholdes onsdag 27. juli 2016 kl 16.00 på butikken. Sakslisten for møtet er: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Valg av møteleder, referent og

Detaljer

Styrets beretning Georges Sautreaus legat

Styrets beretning Georges Sautreaus legat ',Il Styrets beretning 2002 Georges Sautreaus legat Legatet er opprettet av Dagny Bjørnson Sautreau ved gavebrev av 23. mai 1973. Den disponible del av avkastningen anvendes hvert år som bidrag til et

Detaljer

Styrets beretning Generalkonsul Tønder Bull og hustru Valborg Bulls legat til medisinsk forskning

Styrets beretning Generalkonsul Tønder Bull og hustru Valborg Bulls legat til medisinsk forskning Styrets beretning 2002 Generalkonsul Tønder Bull og hustru Valborg Bulls legat til medisinsk forskning Legatet er opprettet av generalkonsul Tønder Bull og hustru Valborg Bull ved gjensidig testament av

Detaljer

JOURNALISTEN BA ÅRSBERETNING FOR 2002

JOURNALISTEN BA ÅRSBERETNING FOR 2002 BA ÅRSBERETNING FOR 2002 Bedriften produserer Journalisten på nett og papir og er lokalisert i Torggt 5 i Oslo. Forutsetningen om fortsatt drift er til stede og er lagt til grunn for årsregnskapet. Arbeidsmiljøet

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 20. FEBRUAR 2014 PÅ TELENOR, KOKSTAD

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 20. FEBRUAR 2014 PÅ TELENOR, KOKSTAD PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 20. FEBRUAR 2014 PÅ TELENOR, KOKSTAD TILSTEDE 13 MEDLEMMER DAGSORDEN 1. ÅPNING 2. KONSTITUERING 3. BERETNING 4. REGNSKAP 5, BUDSJETT 6, INNKOMNE

Detaljer

3. BERETNING Dirigenten foreslo at vi gjennomgikk beretningen som først side for side for så å eventuelt godkjenne hele beretningen under ett.

3. BERETNING Dirigenten foreslo at vi gjennomgikk beretningen som først side for side for så å eventuelt godkjenne hele beretningen under ett. PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 7. MARS 2013 PÅ TELENOR, KOKSTAD TILSTEDE 14 MEDLEMMER DAGSORDEN 1. ÅPNING 2. KONSTITUERING 3. BERETNING 4. REGNSKAP 5, BUDSJETT 6, INNKOMNE FORSLAG

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

Styrets beretning Hans Andreas Benneches stiftelse

Styrets beretning Hans Andreas Benneches stiftelse Styrets beretning 2002 Stiftelsen er opprettet ved Hans Andreas Benneches testament. Stiftelsen er blitt tilført midler ved overføring av Christian Joachim Mohns gave til universitetet, Professor J. Liebleins

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Salgsinntekter 31.899 30.145 Gaveinntekter 2.831.948 2.182.463 Tilskudd IM 300.000 350.000 Husleieinntekter 446.440 500.104 Andre driftsinntekter

Detaljer

På valg ved årsmøtet i 2016 er styrets nestleder Svenn Toftesund og styremedlem Heather Hebbert.

På valg ved årsmøtet i 2016 er styrets nestleder Svenn Toftesund og styremedlem Heather Hebbert. ÅRSBERETNING 2015 FOR SALTEN GOLFKLUBB Styret har i 2015 bestått av følgende valgte personer: Leder Jens Kristian Hansen Nestleder Svenn B. Toftesund Styremedlem Rune Andreassen Styremedlem Heather Hebbert

Detaljer

Thorbjørg Hauge/ Bergen Senior 1's legat Org.nr. 980 423 409. Årsregnskap 2014. Resultatregnskap. Balanserapport. Noter. Revisjonsberetning

Thorbjørg Hauge/ Bergen Senior 1's legat Org.nr. 980 423 409. Årsregnskap 2014. Resultatregnskap. Balanserapport. Noter. Revisjonsberetning Thorbjørg Hauge/ Bergen Senior 1's legat Org.nr. 980 423 409 Årsregnskap 2014 Resultatregnskap Balanserapport Noter Revisjonsberetning Årsberetning 2014 Virksomhetens art Legatets virksomhet består i tildeling

Detaljer

Årsregnskap 2014 for. Vestlisvingen Huseierlag. Foretaksnr. 992017945

Årsregnskap 2014 for. Vestlisvingen Huseierlag. Foretaksnr. 992017945 Årsregnskap 2014 for Vestlisvingen Huseierlag Foretaksnr. 992017945 Til årsmøtet i Vestlisvingen Huseierlag Oslo 10.03.2015 Revisjonsberetning for 2014. Jeg har revidert årsregnskapet for Vestlisvingen

Detaljer

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 1 INNKALLING TIL ÅRSMØTE DEL 2 Medlemmene i Skjeberg Golfklubb innkalles herved til årsmøte del 2 Torsdag 29 mars 2012 kl. 19:00 på klubbhuset,

Detaljer

Årsregnskap 2015 for. Sunnfjord Golfklubb. Foretaksnr

Årsregnskap 2015 for. Sunnfjord Golfklubb. Foretaksnr Årsregnskap 2015 for Sunnfjord Golfklubb Foretaksnr. 980518043 Resultatregnskap Note 2015 2014 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 1 403 935 1 342 682 Sum driftsinntekter 1

Detaljer

STIFTELSEN SANDEFJORD MENIGHETSPLEIE OG KIRKESENTER

STIFTELSEN SANDEFJORD MENIGHETSPLEIE OG KIRKESENTER Årsrapport for 2016 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2016 2015 Driftsinntekter Salgsinntekt 2 10 570 803 10 483 001 Annen driftsinntekt

Detaljer

NORSK VEKST FORVALTNING ASA. Ordinær generalforsamling. 22. juni 2006

NORSK VEKST FORVALTNING ASA. Ordinær generalforsamling. 22. juni 2006 Ordinær generalforsamling 22. juni 2006 Året 2005 hovedpunkter Norsk Vekst Forvaltning ASA eier 50% av forvaltningsselskapet NVF AS Forvaltningsvirksomheten ble med virkning fra 1.1.2005 utkontraktert

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912 Årsregnskap 2013 for Sparebankstiftelsen SMN Foretaksnr. 897153912 Årsberetning 2013 Styrets årsberetning 2013 Virksomhetens art Stiftelsens hovedformål er å forvalte de egenkapitalbevis som stiftelsen

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

STYRETS ÅRSBERETNING 2014 SARPSBORG AVISKLUB. Marius Pedersen Walther Stensgård. Flemming Børresen Walther Stensgård.

STYRETS ÅRSBERETNING 2014 SARPSBORG AVISKLUB. Marius Pedersen Walther Stensgård. Flemming Børresen Walther Stensgård. Styret har i det forløpne år bestått av: STYRETS ÅRSBERETNING 2014 SARPSBORG AVISKLUB Formann Kasserer/viseformann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Varamenn Revisor I Revisor II Per Kristian Ubøe Jan

Detaljer

Årsberetning 2014. Norsk Kredittforum. Perioden 01.01-31.12. Årsberetningen omfatter det 29. driftsåret for Norsk Kredittforum (NKF)

Årsberetning 2014. Norsk Kredittforum. Perioden 01.01-31.12. Årsberetningen omfatter det 29. driftsåret for Norsk Kredittforum (NKF) Årsberetning 2014 Norsk Kredittforum Perioden 01.01-31.12 Årsberetningen omfatter det 29. driftsåret for Norsk Kredittforum (NKF) 1) STYRETS ARBEID Det har i 2014 vært avholdt 8 styremøter og 3 frokostmøter/medlemsmøter

Detaljer

Protokoll fra årsmøte i Sjusjøen Vel avholdt i Fjellkirken 24.07. 2010.

Protokoll fra årsmøte i Sjusjøen Vel avholdt i Fjellkirken 24.07. 2010. Protokoll fra årsmøte i Sjusjøen Vel avholdt i Fjellkirken 24.07. 2010. Årsmøtet ble åpnet kl. 1600 av styreleder Bjørn Egil Skar. Han ønsket alle velkommen og orienterte så om aktuelle saker: - Det har

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Årsregnskap 2009 for STAR-Stavanger Rock. Foretaksnr. 988689297

Årsregnskap 2009 for STAR-Stavanger Rock. Foretaksnr. 988689297 Årsregnskap 2009 for STAR-Stavanger Rock Foretaksnr. 988689297 Årsberetning 2009 Virksomhetens art STAR-Stavanger Rock er en åpen interesseorganisasjon for det rytmiske musikkmiljøet i Stavangerregionen.STAR

Detaljer

Referat fra generalforsamling i Foreningen Bjørn West 29. august 2015

Referat fra generalforsamling i Foreningen Bjørn West 29. august 2015 Referat fra generalforsamling i Foreningen Bjørn West 29. august 215 Generalforsamlingen for 215 ble avholdt i den nye Bjørn West hytten lørdag 29. august 215 kl. 15. Til stede: Fra styret: Oddvar Fyllingen,

Detaljer

Apoteker Erling Fagerhaugs Stipendfond. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap Resultatregnskap Balanse Noter. Revisjonsberetning

Apoteker Erling Fagerhaugs Stipendfond. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap Resultatregnskap Balanse Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftskostnader Utdelt stipend 10 000 0 Driftsresultat -10 000 0 Finansinntekter

Detaljer

ÅRSBERETNING 2014/2015

ÅRSBERETNING 2014/2015 ÅRSBERETNING 2014/2015 LILLEHAMMER ISHOCKEYKLUBB KRISTINS HALL - LILLEHAMMER TORSDAG 19. MARS 2015 KL. 18.00 VEL MØTT TIL ÅRSMØTE! Lillehammer Ishockeyklubb Stiftet 2. November 1957 Postadresse: Boks 436,

Detaljer

Årsregnskap 2015 for ÅRVIKBRUKET EIENDOM AS

Årsregnskap 2015 for ÅRVIKBRUKET EIENDOM AS Årsregnskap 2015 for ÅRVIKBRUKET EIENDOM AS Organisasjonsnr. 889340932 Utarbeidet av: H. SOLHEIM AS Autorisert regnskapsførerselskap STRANDVEIEN 40 A 9180 SKJERVØY Foretaksregisteret 945988924 Årsberetning

Detaljer

Årsregnskap 2016 for Tos Asvo As

Årsregnskap 2016 for Tos Asvo As Årsregnskap 2016 for Tos Asvo As Foretaksnr. 964707545 Utarbeidet av: Vekstra Nord-Øst SA Autorisert regnskapsførerselskap Landbrukets hus 2500 TYNSET Resultatregnskap Note 2016 2015 DRIFTSINNTEKTER OG

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland. Regnskap første halvår og 2. kvartal 2013. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland. Regnskap første halvår og 2. kvartal 2013. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland Regnskap første halvår og 2. kvartal 2013. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del

Detaljer

Norsk Bergforening Generalforsamling Kirkenes 2. september 2010 kl 08.30

Norsk Bergforening Generalforsamling Kirkenes 2. september 2010 kl 08.30 Norsk Bergforening Generalforsamling Kirkenes 2. september 2010 kl 08.30 Innkalte Medlemmer i Norsk Bergforening Agenda 1. Godkjenning av innkalling 2. Valg av møteleder og referent 3. Godkjenning av årsmelding

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR STÅLVERKSPARKEN BORETTSLAG 2013

ÅRSBERETNING FOR STÅLVERKSPARKEN BORETTSLAG 2013 ÅRSBERETNING FOR STÅLVERKSPARKEN BORETTSLAG 2013 1. Virksomhetens art og hvor den drives Selskapet har som hovedformål å gi beboerne bruksrett til bolig i selskapets eiendom. Selskapet ligger i Bydel Gamle

Detaljer

OSLO JOURNALISTKLUBB

OSLO JOURNALISTKLUBB RESULTATREGNSKAP 01.07.09-01.07.08- Note 30.06.10 30.06.09 DRIFTSINNTEKTER: Tilskudd NJ drift kr 333.104 kr 297.623 Tilskudd fra NJ vederlagsmidler 102.492 87.362 Sum driftsinntekter kr 435.596 kr 384.985

Detaljer

Årsmøtet!avholdes!torsdag!16.!juli!2015!kl!16.00!på!butikken.!Etter!møtet!blir!det!en!grillfest!for!alle!på! Myken!!(Væravhengig)!

Årsmøtet!avholdes!torsdag!16.!juli!2015!kl!16.00!på!butikken.!Etter!møtet!blir!det!en!grillfest!for!alle!på! Myken!!(Væravhengig)! Innkalling(til(årsmøte(i(Myken(Handel(SA( Årsmøtetavholdestorsdag16.juli2015kl16.00påbutikken.Ettermøtetblirdetengrillfestforallepå Myken(Væravhengig) Sakslistenformøteter: 1.Godkjenningavinnkallingogdagsorden

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening

Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening Foretaksnr. 976431618 Utarbeidet av: Optimal Regnskap AS Autorisert regnskapsførerselskap Orkdalsveien 67 7300 ORKANGER Regnskapsførernummer 986464492 Årsberetning

Detaljer

Årsregnskap 2014 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr

Årsregnskap 2014 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr Årsregnskap 2014 for Sparebankstiftelsen SMN Foretaksnr. 897153912 Årsberetning 2014 Virksomhetens art Stiftelsens hovedformål er å forvalte de egenkapitalbevis som stiftelsen ble tilført ved opprettelsen

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

Årsregnskap 2016 for. Sunnfjord Golfklubb. Foretaksnr

Årsregnskap 2016 for. Sunnfjord Golfklubb. Foretaksnr Årsregnskap 2016 for Sunnfjord Golfklubb Foretaksnr. 980518043 Resultatregnskap Note 2016 2015 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 1 446 896 1 403 935 Sum driftsinntekter 1

Detaljer

Årsberetning 2014. Comicopia AS

Årsberetning 2014. Comicopia AS Årsberetning 2014 Virksomhetens art og hvor den drives bedriver fremstilling og salg av produkter og tjenester som fremmer tegneseriemediet i Norge, først og fremst gjennom drift av tegneserienettstedet

Detaljer

Velkommen til KSI! Daglig leder har ordet

Velkommen til KSI! Daglig leder har ordet KSI årsmelding 2016 Velkommen til KSI! KSI er en moderne arbeidsmarkedsbedrift som har som hovedoppgave å få mennesker ut i arbeid. Vår visjon er: Kompetanse - Service - Inspirasjon. Vi er heleid av Kristiansand

Detaljer

Årsrapport 2012 2 3 4 5 6 Sparebankstiftelsen Gran RESULTATREGNSKAP FOR 2012 DRIFTSINNTEKTER OG KOSTNADER Note 2012 2011 Lønnskostnad 6 673 811 415 330 Annen driftskostnad 6 926 793 756 924 Sum driftskostnader

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I INNKALLING TIL ÅRSMØTE I Sameiet Nordviken B5 A/B Det innkalles med dette til ordinært årsmøte i Sameiet Nordviken B5 A/B Sted: Martodden Barnehage, Kvitbekkgata 29, Hamar. Tid: Onsdag 22.04.15 kl. 18.00

Detaljer

STAVANGER KUNSTFORENING Årsregnskap 2015

STAVANGER KUNSTFORENING Årsregnskap 2015 STAVANGER KUNSTFORENING Årsregnskap 2015 Chilla, Inger Bruun, 2015 Årsregnskap for 2015 STAVANGER KUNSTFORENING 4009 STAVANGER Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet

Detaljer

Norsk oljemuseum. årbok 2016

Norsk oljemuseum. årbok 2016 Norsk oljemuseum årbok 2016 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2016 2015 Billettinntekter 5 907 269 4 891 121 Offentlige driftstilskudd 1 17 326 990 15 496 000 Leie/Arrangement 1

Detaljer

Innkalling til årsmøte i Stokkanhaugen velforening

Innkalling til årsmøte i Stokkanhaugen velforening Meldingsblad for Stokkanhaugen velforening Nr 2 Mars 2009 Postboks 5801 Moholt, 7449 Trondheim Innkalling til årsmøte i Stokkanhaugen velforening Dato: Onsdag 25 mars 2009 Tid: kl 19 Sted: Brundalen skole

Detaljer

Årsregnskap Nordnorsk Kunstnersenter

Årsregnskap Nordnorsk Kunstnersenter Årsregnskap 2016 Nordnorsk Kunstnersenter Org.nr.:970 918 256 Styrets årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Nordnorsk Kunstnersenter Driftsinntekter og driftskostnader

Detaljer

1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER

1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER VEDTEKTER FOR SPAREBANKEN HEDMARK SPAREBANKSTIFTELSE Stiftet 29. oktober 2015 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1-2 Firma og forretningskontor Stiftelsens navn er Sparebanken Hedmark Sparebankstiftelse. Stiftelsens

Detaljer

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Årsregnskap for 2014 for Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Organisasjonsnr. 979 965 311 Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: A Fossan Regnskap AS Lundhøgda 17 7089 HEIMDAL

Detaljer

Årsberetning for Gladengen Park Borettslag

Årsberetning for Gladengen Park Borettslag Årsberetning for Gladengen Park Borettslag 1. Virksomhetens art og hvor den drives Borettslaget er et samvirkeforetak som har til formål å gi andelseierne bruksrett til egen bolig i foretakets eiendom

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning ÅRSREGNSKAP 2011 Stiftelsen for Egersund Misjonshus Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Årsregnskapet er utarbeidet av Visma Services Norge AS RESULTATREGNSKAP FOR 2011

Detaljer

Årsregnskap 2016 for Senter for opplæring i anleggsgartnerfa. Org. nummer:

Årsregnskap 2016 for Senter for opplæring i anleggsgartnerfa. Org. nummer: Årsregnskap 2016 for Senter for opplæring i anleggsgartnerfa Org. nummer: 971277246 Resultatregnskap Note 2016 2015 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Basistilskudd 5 128 531 4 858 621

Detaljer

Knutshø Villreinområde 2008. Årsberetning 2008

Knutshø Villreinområde 2008. Årsberetning 2008 Årsberetning 2008 Virksomhetens art Knutshø villreinområde forvalter villreinstammen i Knutshøområdet. Villreinområdet ligger i Folldal, Oppdal, Tynset, Rennebu og Alvdal kommuner. Rettvisende oversikt

Detaljer

Årsberetning. Skogtiltaksfondets virksomhet i 2015

Årsberetning. Skogtiltaksfondets virksomhet i 2015 SKOGTILTAKSFONDET Årsberetning 2015 Årsberetning Skogtiltaksfondets virksomhet i 2015 Skognæringen tok i 2000 initiativet til å revitalisere Skogtiltaksfondet for å øke næringens evne til å stille med

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 19. FEBRUAR 2015 PÅ TELENOR, KOKSTAD

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 19. FEBRUAR 2015 PÅ TELENOR, KOKSTAD PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 19. FEBRUAR 2015 PÅ TELENOR, KOKSTAD TILSTEDE 19 MEDLEMMER DAGSORDEN 1. ÅPNING 2. KONSTITUERING 3. BERETNING 4. REGNSKAP 5, BUDSJETT 6, INNKOMNE

Detaljer

A/L Dalen Vannverk RESULTATREGNSKAP

A/L Dalen Vannverk RESULTATREGNSKAP RESULTATREGNSKAP Noter 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 1 910 716 1 761 505 Sum driftsinntekter 1 910 716 1 761 505 Driftskostnader Varekostnad 80 097 86 974 Lønnskostnad

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

Note 240.522 6.745.813 241.396 1.144.511 724.079 9.096.321 29.627 829.794 175.896 407.549 3.951.958 5.740.904 56.527 316.029 17.671 31.

Note 240.522 6.745.813 241.396 1.144.511 724.079 9.096.321 29.627 829.794 175.896 407.549 3.951.958 5.740.904 56.527 316.029 17.671 31. Normisjon Region Øst oéëìäí~íêéöåëâ~é Note Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekt Gaver for prosentberegning Gaver uten prosentberegning Testamentariske gaver (uten prosentberegning Tilskudd Annen

Detaljer

OSLO JOURNALISTKLUBB

OSLO JOURNALISTKLUBB RESULTATREGNSKAP Note 2002/2003 2001/2002 DRIFTSINNTEKTER: Medlemskontingent kr 0 kr 374.760 Tilskudd NJ drift (inkl. vederlagsmidler 01/02) 1.011.342 598.907 Tilskudd fra NJ vederlagsmidler 134.036 0

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Organisasjonsnr. 939745084 Utarbeidet av: Leksvik Regnskapskontor AS Autorisert regnskapsførerselskap Postboks 23 7121 LEKSVIK Organisasjonsnr. 980491064 Resultatregnskap

Detaljer

Coralee Schmandt og Marianne Tvedt (fra lærerkollegiet) Arne Enge og Camilla Smit (eksterne medlemmer)

Coralee Schmandt og Marianne Tvedt (fra lærerkollegiet) Arne Enge og Camilla Smit (eksterne medlemmer) Den norske Eurytmihøyskole Styret f Styre/eder Søren Bruun Camilla Colletsgate 33 1517 MOSS Oslo, 3.juni 2010 ARSBERETNING FOR 2009 Den norske Eurytmihøyskoles art og lokalisering Den norske Eurytmihøyskole

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

SKOGN FJELLSTYRE 7600 LEVANGER

SKOGN FJELLSTYRE 7600 LEVANGER Årsregnskap 2007 7600 LEVANGER Innhold: Resultatregnskap Balanse Utarbeidet av: Midt-Norge Regnskap AS Resultatregnskap for 2007 Note 2007 2006 Salgsinntekt 175.846 148.602 Annen driftsinntekt 12.000 10.000

Detaljer

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2016

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2016 Resultatregnskap Note 2016 2015 Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekt 7 758 269 7 206 763 Annen driftsinntekt 1 676 805 1 638 040 Offentlige tilskudd 8 284 278 8 483 399 Sum driftsinntekter 17

Detaljer

NIDELV IDRETTSLAG 7434 TRONDHEIM

NIDELV IDRETTSLAG 7434 TRONDHEIM Årsregnskap for 2015 7434 TRONDHEIM Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Utarbeidet av: Proff Regnskap AS Postboks 5427 7442 Trondheim Org.nr. 957777953 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Norsk Bergforening Generalforsamling Trondheim 16 oktober 2009 kl 08.30

Norsk Bergforening Generalforsamling Trondheim 16 oktober 2009 kl 08.30 Norsk Bergforening Generalforsamling Trondheim 16 oktober 2009 kl 08.30 Innkalte Medlemmer i Norsk Bergforening Agenda 1. Godkjenning av innkalling 2. Valg av møteleder og referent 3. Godkjenning av årsmelding

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

SKUP Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse RESULTATREGNSKAP

SKUP Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse RESULTATREGNSKAP RESULTATREGNSKAP Note 2015 2014 DRIFTSINNTEKTER: Konferanseavgifter kr 1.201.185 kr 1.309.000 Tilskudd internasjonalt arbeid 3.675 70.000 Tilskudd fritt ord 200.000 250.000 Tilskudd andre 357.568 170.000

Detaljer

Årsregnskap. NVBF Region Agder

Årsregnskap. NVBF Region Agder Årsregnskap NVBF Region Agder 2016 Resultatregnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER NOTE 2016 2015 1 INNTEKTER Sponsor- og salgsinntekter Offentlige tilskudd 2 158 254 195 116 Andre inntekter 3

Detaljer

Norsk Bergforening Generalforsamling Molde 6. september 2012 kl 08.45

Norsk Bergforening Generalforsamling Molde 6. september 2012 kl 08.45 Norsk Bergforening Generalforsamling Molde 6. september 2012 kl 08.45 Innkalte Medlemmer i Norsk Bergforening Agenda 1. Godkjenning av innkalling 2. Valg av møteleder og referent 3. Godkjenning av styrets

Detaljer

Årsregnskap 2004 for Levanger Fritidspark AS Utarbeidet av:

Årsregnskap 2004 for Levanger Fritidspark AS Utarbeidet av: Årsregnskap 2004 for Levanger Fritidspark AS Utarbeidet av: Økonomiservice AS Autorisert regnskapsførerselskap Åsvn 13 7620 Skogn Registreringsnummer i Regnskapsførerregisteret: 31077 Resultatregnskap

Detaljer

Stiftelsen ROM for kunst og arkitektur. Resultatregnskap 2005. DRIFTSINNTEKTER og DRIFTSKOSTNADER

Stiftelsen ROM for kunst og arkitektur. Resultatregnskap 2005. DRIFTSINNTEKTER og DRIFTSKOSTNADER Stiftelsen ROM for kunst og arkitektur Resultatregnskap 2005 DRIFTSINNTEKTER og DRIFTSKOSTNADER Note 2005 Driftsinntekter (Salg/tilskudd/støtte) 2 1 141 212,33 Sum driftsinntekter 1 141 212,33 Lønnskostnader

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

Protokoll. generalforsamling i Buskerud Travforbund. tirsdag 25. februar 2014, kl 18.30 på. Drammen Travbane.

Protokoll. generalforsamling i Buskerud Travforbund. tirsdag 25. februar 2014, kl 18.30 på. Drammen Travbane. Protokoll generalforsamling i Buskerud Travforbund tirsdag 25. februar 2014, kl 18.30 på Drammen Travbane. Ordinær generalforsamling i Buskerud Travforbund ble avholdt tirsdag 25. februar 2014 kl 18.30-20.30

Detaljer

tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) Lyskultur vedtekter. Vedtatt av Årsmøtet 18. mars 2015

tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) Lyskultur vedtekter. Vedtatt av Årsmøtet 18. mars 2015 tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) 1. Navn Foreningens navn er Lyskultur. 2. Formål Lyskultur skal arbeide for god og riktig bruk av lys og belysning. Lyskultur skal være en nøytral

Detaljer

Resultatregnskap. Kvik Halden Fotballklubb. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. Kvik Halden Fotballklubb. Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap 2014 Resultatregnskap Kvik Halden Fotballklubb Driftsinntekter og driftskostnader Note 2014 2013 Salgsinntekt 4 517 109 4 932 079 Annen driftsinntekt 2 194 218 2 116 665 Sum driftsinntekter 6

Detaljer

Ishockeyklubben Stavanger 4009 Stavanger

Ishockeyklubben Stavanger 4009 Stavanger Årsregnskap for 2016 4009 Stavanger Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2016 Note 2016 2015 Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter

Detaljer