FORSVARETS FORSKINGSINSTITUTT NORWEGIAN DEFENCE RESEARCH ESTABLISHMENT Postboks Kjeller, Norge

Transkript

1 INTERN RAPPORT F-586 JODINNHOLD I DRIKKEVANN FRA FORSKJELLIGE STEDER I NORGE - HØSTEN 1972 av A Hetlad FORSVARETS FORSKINGSINSTITUTT NORWEGIAN DEFENCE RESEARCH ESTABLISHMENT Postboks Kjeller, Norge

2 FFIF Iter rapport F-5 86 Referase: 136 Dato: Februar JODINNHOLD I DRIKKEVANN FRA FORSKJELLIGE STEDER I NORGE - HØSTEN av A Hetlad Godkjet Kjeller 16 februar 19 ^>- T Hvide Forskigssjef FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Norwegia Defece Research Establishmet Postboks Kjeller Norge

3 - 2 - INNHOLDSFORTEGNELSE SUMMARY 1 INNLEDNING 2 GENERELT OM DRIKKEVANN 3 VANNETS JODKILDE 4 MATERIALE 5 METODIKK OG FEILKILDER 6 x^esultater 7 VURDERING AV RESULTATENE 8 KONKLUSJON Litteratur Tabeller Figurer

4 - 3 - JODINNHOLD I DRIKKEVANN FRA FORSKJELLIGE STEDER I NORGE HØSTEN SUMMARY Iodie i drikig water have bee measured by eutro activatio techique. Samples have bee collected from waterworks at 12 differet places i Norway ad from 8 wells at three differet places. I geeral the differeces betwee the differet places are small. The highest values are foud i Berge ad the average iodie cocetratio i this area appears to be about 11 ugl/l water. The average values from the 12 places are about 7 pgl/1 ad from the 7 wells 8 ygl/l. Oe well situated ear the coast shows a iodie cocetratio of about 38 Ugl/l water. The values are relatively small ad its seems that drikig water is of little importace as iodie source for the Norwegia populatio. (Iodie cotets i drikig water from differet places i Norway autum 19 72) 1 INNLEDNING Høste øsket helsedirektoratet e vurderig om fortsatt tilsetig av jod til koksalt sytes ødvedig eller om ma evetuelt hadde behov for å øke tilsetige. Med dette som utgagspukt ble det av overlege Frey ved Aker sykehus foretatt e del forberedede udersøkelser med heblikk på jodstatus hos forskjellige idivider. Hos de gruppe som ble udersøkt viste det seg at de gjeomsittelige jod ekskresjo i døguri lå på ca 2,7 ug/kg kroppsvekt (8). Dette er relativt høyt sammeliget med resultatee fra ligede udersøkelser i Damark som viser e adskillelig lavere jodutskillelse (Muker 1969).

5 - 4 - Da tilsetig av jod til orsk koksalt er meget beskjede også sairaeliget med adre lad, syes forklarige på de høye jod-utskillelse hos ordme å ha sammeheg med det orske kosthold. Ma øsket således å kartlegge jodiholdet i de mest valige ærigsmidlar. Sett ut fra strålehygeiske forhold er ma også ved FFI iteressert i å få kartlagt jodiholdet i de mest valige produkter i ærigsk jede, da ra ved et evetuelt radioaktivt edfall ka foreta visse profylaktiske tiltak. De ærmere årsakssammeheg er beskrevet i IR F-572. I begyte ma således å udersøke jodiholdet i melk fra forskjellige meierier i Norge (F-5 72 og F-5 77). Som este tri ble det høste foretatt udersøkelser av jod i drikkeva fra forskjellige områder av Norge. Resultatee er gitt edefor. 2 GENERELT OM DRIKKEVANN Som vaforsyigskilder her i ladet har vi tre typer drikkeva 1 Overflateva 2 Gruva 3 Regva (Sisterer) Når sjøva fordamper, følger det med e del av de Salter som fies i sjøva, bl a halogeer (Cl, Br, I) og fra atmosfære opptar regdråpee støv, sotpartikler og bakterier samt evetuelle radioaktive partikler, litt oksyge, karbodioxyd og N-holdige förbidelser. Av regvaet vil ca 1/3 fordampe igje, ca 1/3 samle seg i bekker og elver som overflateva og de siste tredjedel vil trege ed i de dypere lag som gruva.

6 - 5 - Overflateva er kilde til de fleste store vaforsyiger i Norge. På si vadrig fram til magasier og basseger opptar vaet humusstoffer, aet orgaisk materiale, salter og mikroorgaismer i varierede grad alt etter edslagsfeltets beskaffehet. På de ae side har vaet mulighet for selvresig ved e oksydasjo og dekompoerigsprosess samt filtrerig og sedimeterig av partikler suspedert i vaet. I vaverket blir ravaet filtrert, reset og desifisert avhegig av kvalitete. Dee prosess syes å ha e viss betydig for iholdet av jod i det ferdig behadlede drikkeva. VANNETS JODKILDE Normal jord i struma-frie områder er mye rikere på jod e de omliggede bergarter som jorde stammer fra. Dette meer ma har sammeheg med akkumulasjo over meget lag tid fra fremmede jodforbidelser av mari opprielse som er blitt brakt i over ladet av sjøvider og edbør (3). Som et slags bevis for dee påstad har ma tatt de svært lave jodkosetrasjoer fuet i jordområder som har vært dekket av isbreer. Hercus et al (1925) fat at mg jod falt ed via edbør og vid pr år pr mål jord ær kyste, mes bare 0,7 mg falt ed i iladet. Udersøkelsee er gjort i Nord-Amerika. Det er fuet at jodiholdet i drikkevaet er e verdifull idex for jodiholdet i fjellet og jorde. Jodiholdet i jorde har igje sammeheg med platees kosetrasjo av jod. Ma har også fuet e viss korrelasjo mellom jordes humusihold og jodkosetrasjoe slik at et høyt humusihold idikerer et høyt jodihold (4). Jodiholdet i luft er udersøkt av (5) som fat at jod ikke var til stede i påvisbare megder, bortsett fra i sjøluft i form av suspedert orgaisk materiale.

7 - 6 - Som koklusjo ka sies at drikkevaets jod stammer i hovedsake fra marie fordampigsprodukter og føres med edbør og vid iover ladområdee. E del filtreres i jordskorpe (3) før det år våre drikkevasreservoarer. De forskjellige jodverdier i va og jord syes derfor å ha sammeheg med tre hovedfaktorer, vakildes avstad fra sjøe, edbørsmegde i edslagsfeltet samt isbreforhistorie på stedet (3). I følge (6) utgjør drikkevaet midre e 10% av det daglige behov av jod. MATERIALE Ma har fått tilsedt drikkeva fra 12 forskjellige steder i Norge. Vaet er tappet direkte fra kra på 1 liters plastkaer etter at vakrae har stått på i ca \ mi. Prøvee er blitt tilsedt måedlig fra ca 1 september Prøvestedee er valgt ut med heblikk på å få et mest mulig represetativt bilde av drikkevasforholdee i Norge. Prøvestedees geografiske beliggehet ka sees i figur 4.1. Det er også tatt med oe ekeltmåliger fra brøva. Disse -måligee er fra Frøyladsdale, et avsidsliggede edbørsrikt dalføre på Vestladet. Likeledes to prøver fra Bradval Fiskog og e fra Veierlad, e øy i ytre Oslofjord. METODIKK OG FEILKILDER Ved bestemmelse av jodiholdet i drikkeva ble det beyttet aktiverigsaalyse ved kjemisk ekstraksjo av jod fra vaet. Metode er tidligere beskrevet i (7) og seere modifisert oe (1).

8 I Aktiverige er foretatt ved I F A's Jeep II reaktor med e øytroflux på /cm 2 sek. Aktivitete er målt med e 5" dia x 3" Nal (Tl) krystall (De siste måligee er registrert med e 4" dia x 3" Nal (Tl) krystall). Spekteret er registrert på e Itertechique DIDAC 800 gammaspektrograf. edb. Utregigee er gjort ved hjelp av Når det gjelder feilkilder er disse beskrevet tidligere av (1) og de vil bare kort bli summert her. De viktigste må atas å være: 1) Pipetterigsfeil 2) Feil kosetrasjo av stadard og/eller bærer 3) Uree utesilier 4) Foruresig ved prøveuttak eller forsedelse 5) Dårlig kvatitativ overførig av prøver fra ampulle til bærer 6) Feil ved skrapig av filterpapir 7) Tap av partikler mellom målig og veiig 8) Veiefeil ved bestämmelse av kjemisk utbytte 9) Regefeil I tillegg til dette kommer de statiske telle-usikkerhete. 6 RESULTATER Tabell 6.1 viser resultatee for de ekelte maliger fra 12 ulike steder. I tabelle er agitt måedsmiddelverdiee, middel total samt stadardavi\< '. for ehetsmåligee. I Tabell 6.2 er måleresultatee fra de ekelte brøprøver agitt.

9 - 8 - Figur 6.1 viser et søylediagram av de forskjellige måedsmiddelverdiee. Augustverdiee fra Berge er ikke tatt med. Tabell 6.3 gir e ærmere agivelse av vakilde, edslagsfelt, tilsetigsstoffer samt hva ledigsettet består av. Kautokeio er ikke med i tabelle da disse prøvee stammer fra 1 gård med vakilde som det ikke foreligger opplysiger om. Tabell 6.4 agir jodverdiee i jord på forskjellige steder i Norge. E sammeligig mellom humusstoffee og jodiholdet er også med. 7 VURDERING AV RESULTATENE Som ma vil kue se av ekeltresultatee (tabell 6.1) varierer disse okså tilfeldig iefor samme måed. Dette må i stor utstrekig ses i sammeheg med at mage av de paralleller som er aalysert viser dårlig korrelasjo. E av hovedårsakee til dette må være at jodmegde i drikkeva er meget lite og dette gir relativt store utslag fra forskjellige feilkilder, spesielt de som er evt uder 3) og 4) i kapitel 5. Gruet de små megder ma opererer med blir også aktivitete i prøvee ofte lite, og usikkerhete ved telligee stor. De relative telle-usikkerhet uttrykt som ett stadard avvik fra de målte verdi, har i dette materialet ligget i området 2-40%. Ekelte av parallellee som er tatt med i resultatee avviker mer e 100%. Når avvikee blir så store har det lite hesikt å diskutere de forskjellige måedsverdier iefor samme prøvested, me heller søke å vurdere hele materialet uder ett. Låg og Steies (4) har udersøkt jodiholdet i jord fra forskjellige steder i Norge og fuet relativt store verdier i kyststrøk sammeliget med iladet (tabell 6.4).

10 - 9 - Ut fra disse resultater skulle ma ha lov å vete samme tedes for drikkeva. Dee markerte forskjell mellom kyst og iladstrøk syes ikke å foreligge i dette materiale. Sammeliger ma f eks Berge med Røros er det formetlig e sigifikat forskjell mes derimot RoSr^R, Oslo og Tromsø ligger på samme ivå. Ser ma på de forskjellige ekeltprøver fra brøva (tabell 6.2) syes disse verdiee geerelt å ligge oe høyere e prøvee tappet fra kra. Det at de fleste ekeltprøvee er tatt fra et meget edbørsrikt område kue tilsi et høyt jodihold. Ekeltprøvee fra Veierlad viser e forholdsvis høy verdi. Dette måtte ma også vete i og med at brøe ligger ca 50 meter fra sjøe og jordbue i området er meget rik på avleirede marie produkter. Noe etydig forklarig på hvorfor resultatee ligger på stort sett samme ivå over hele ladet er vaskelig å gi i og med at ma vet for lite om jodets vadrig og cyklus i ature. E del pukter av betydig er berørt ute at ma ka si at disse gir de riktige forklarig. 8 KONKLUSJON Jodiholdet i drikkeva fra vaverk er lavt og ligger omtret på samme ivå over hele ladet. Det er ige sigifikat forskjell mellom kyst og ilad i dette materiale. Heller ige distikt måedlig variasjo ka påvises. Vakilde i ærhete av sjøe viser relativt høye verdier og ka ok ha e viss betydig som jodkilde

11 for e midre befolkigsgruppe. Geerellt må ma kue si at drikkeva har lite eller ige betydig som joddoator til dyr og meesker. Til slutt vil jeg få lov å takke forskigssjef T Hvide, forsker A Lillegrave, kostruktør T Lekvold og folkee på I F A,s isotoplaboratorium for råd og veiledig uder arbeidet.

12 »c^^3m»li^!sl^stssissssex!tssbvsskæims; 11 - Litteratur (1) Reaa, T Udersøkelser over iholdet av jod i melk fra forskjellige steder i Norge 2 halvår 1971, Iter rapport F-572, Forsvarets forskigsistitutt (1972) (2) Hage, 0 Vaforbruk, avløpsva, drikkeva, Forelesigsreferat fra kurs i ærigsmiddelkotroll og hygiee, Norges Veteriærhøgskole (1964) (3) Uderwood, F S The mieral utritio of livestock, FAO (1966) (4) Låg, J E Steies Reprit from "Isotopes ad radiatio i soil-plat relatioships icludig forestry", Iteratioal Atomic Eergy Agecy, Viea (197 2) (5) Gatier, A Is Jodi preset i the air? Compt Red Acad Sci, Paris (1899) pp (6) Uderwood, F S Trace elemets i huma ad aimal utritio, Secod editio (1962) (7) Harvold, U (8) Frey, H M M B Roselud J P.Torgerse Radiokjemisk aalysemetode til bestemmelse av jodihold i melk. Tekisk otat F-217, Forsvarets forskigsistitutt (1971) Value of sigle urie specime i estimatio of 24 hour urie iodie excretio

13 KJELLER Dato 1972 VtgI/100 ml Måedsmiddel ygi/1000 ml 30/9 0,61 6,1 8/10 0,80 0,68 7,4 15/11 0,68 30/11 0,71 7,0 7,0 t i i KAUTOKEINO Dato 1972 Vigl/100 ml Måedsmiddel Vigl/1000 ml ugl/1000 ml 3/10 0,11 0,28 2,0 28/10 ;i 0,78 7,8 3,9 Tabell 6.1 forts

14 forts MOSJØEN Dato ygi/100 ml Måedsmiddel 6/9 0,42 0,49 4,6 8/11 1,15 0,67 23/11 0,63 8,2 6,7 SARPSBORG Dato ygi/100 ml Måedsmiddel 4/9 0,85 0,45 18/9 0,99 0,98 8,2 4/10 0,64 0,57 6,1 8/11 0,69 0,96 8,3 7,7 Tabell 6.1 forts

15 forts MOLDE Måedsmiddel Dato pgi/100 ml ygi/1000 ml 6/9 0,52 H 0,26 20/9 0,58 II 1,08 6,1 4/10 0,37 30/10 0,94 0,45 5,9 15/11 0,94 it 0,76 29/11 0,42 7,1 6,3 BARDUFOSS Måedsmiddel Dato pgi/100 ml ^gl/1000 ml pgl/1000 ml 31/8 0,11 0,40 15/9 1,62 ti 0,53 6,7 31/10 0,75 7,5 15/11 0,75 7,5 6,9 Tabell 6.1 forts

16 forts TRONDHEIM Måedsmiddel Dato ygi/100 ml ugl/1000 ml 4/9 1,10 0,62 18/9 0,82 8,5 30/10 0,67 0,46 5,7 27/11 0,32 3,2 6,7 VÆRNES Dato ygl/100 ml Måedsmiddel 31/8 0,55 15/9 0,61 30/9 0,49 5,5 31/10 0,54 0,61 5,8 30/11 0,62 6,2 5,7 Tabell 6.1 forts

17 forts 16 "" RØROS 1 Dato ygl/l.00 ml Måedsmiddel 31/8 0,77 II 0,48 10/9 0,97 0,24 20/9 0,21 0,54 5,4 1/10 0,43 31/10 0,98 7,1 30/11 0,25 2,5 5,4 BERGEN Måedsmiddel Dato ygl/100 ml 31/8 2,50 2,79 26,5 15/9 0,74 1,88 30/9 0,38 II 0,35 8,4 31/10 1,01 0,65 8,3 30/11 0,66 6,6 12,2 Tabell 6,1 forts

18 forts TROMSØ Dato ygl/100 ml Måedsmiddel pgl/1000 ml 15/9 0,46 4/6 31/10 0,52 ti 0,67 6/0 15/11 0,48 4,8 5,3 Tabell 6.1 forts

19 A i forta MARIDALSVANNET KLORET VANN Dato li gl/lo 0 ml Måe ds middel pgi/1000 ml 13/9 0,60 ii 0,48 20/9 0,43 0,40 4,8 10/10 0,91 9,1 1/11 0,58 II 0,30 4,4 5,3 i MARIDALSVANNET RÄVANN Dato ygl/100 ml Måedsmiddel ygi/1.000 ml pgl/looo ml 20/9 H 0,83 0,50 6,7 10/10 0,38 0,99 6,9 1/11 0,54 5,4 6,5 Tabell 6.1 Jod i drikkeva f ra. vaverk.

20 Prövested Dato ugl/1000 ml Middel i Frøyladsdale: Reistad 4/10 13,4 " Vassede 9,6 t i " Kleivae i 5,0 " Dyrhovde ii 5,9 Matre Sudhordlad: Heglad 11,7 Fiskog: Brad/al 18/9 8,2 11 Bradval 8/10 3,7 8,2 Veierlad Oslofjord 3/8 38,1 38,1 Tabell 6.2 Ekeltmåliger fra brø.

21 f Sted for prøvetakig Vakilde Nedslagsfeltets størrelse Nedslagsfeltets beskaffehet Tilsetigsstoffer Valedig består overveiede av Trodheim Josvaet 64,4 km2 overveiede skog, oe fjell og myr svak klorerig støpjer betog Tromsø Kvaløya- Tromsø 11 km2 overveiede fjellterreg klorerig støpjer plast Sarpsborg Glomma Hele Glommavassdraget klorerig + fullresig * betog jer Bardufoss Adsva flere km2 fjell med småskog og myr klorerig stålrør plast Væres Lauvatet m fl 9 km2 overveiede skog, oe fjell og myr klorerig 0,5 gr/m3 va baarør støpjer Maridalsva-Oset Maridalsva m fl 252 km2 overveiede skog, oe myr klorerig Molde I R 11 Bårdalsva m fl 13,1 km2 skri myrledt skog, oe fjell klorerig 0,5 gr/m3 støpjer Berge 2,2 km fjell og skog.klorerig 0,3 mg/l va støpjer Mosjøe SHLF R 14 Austerbygda, Reifjell 60 km overveiede fjell litt skog klorerig asfaltert støpjer Røros Hittersjøe flere km2 overveiede fjell bjørkeskog klorerig støpjer Kjeller Nordbysjøe 10 km2 overveiede skog Ozo tilsetig betog støpjer Tilsatt feligsstoffer, alumiiumssulfat og soda.

22 Sub-area Areas i the eighbourhood of meteorological statios: As Kise Vågåmo Ytterøy Norther Nord-Trødelag A Coastal area B Namse valley C Ilad area J p p m 7,0 3,8 2,9 8,2 14,7 8,4 5,9 Humus cotet % 65,1 49,1 44,6 65,3 79,1 72,3 72,6 Tabell 6.4 Jod i jord fra 7 steder i Norge (Låg, J Steies E (4))

23 NORWAY KAUTOKEINO MOSJØEN BARDUFOSS MOLDE VÆRNES TRONDHEIM RØROS SARPSBORG BERGEN LILLESTRØM OSLO TROMSØ Figur 4.1 Prøvestedees geografiske beliggehet

24 12 i yg J/l va Middel Total Sep - Okt Nov 1972 I SON Berge S O N SON SON SON SON SON SON SON SON SON SON Sarps- I KjellerlBardu- Trod- I Moborg foss heim sjøe Molde Væres I Røros I Tromsø Oslo IKauto- I keio Figur 6.1 Jod i drikkeva.