Voldens ansikt. Ungdoms erfaring med vold i Oslo og landkommuner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Voldens ansikt. Ungdoms erfaring med vold i Oslo og landkommuner"

Transkript

1 Voldens ansikt Ungdoms erfaring med vold i Oslo og landkommuner

2

3 Heidi Gautun Voldens ansikt Ungdoms erfaring med vold i Oslo og landkommuner Fafo-rapport 189

4 Forskningsstiftelsen Fafo 1996 ISBN Omslag: Agneta Kolstad Trykk: Falch Hurtigtrykk

5 Innhold Forord... 5 Sammendrag... 6 Kapittel 1 Voldens ansikt Problemstillinger Il Gangen i rapporten Del I Voldsutviklingen Kapittel 2 Vold før og nå Dagens voldsbilde Voldsforbrytelsene øker Norge er fortsatt et trygt land i verden Mindre barnekriminalitet og mer ungdomskriminalitet Oslo er farligere enn andre steder i landet Oppsummering Kapittel 3 Hvem utøver vold, og hvorfor? Voldsutøverne er ofte unge, men stort sett over 18 år Voldsutøverne er som oftest menn Voldsutøverne bor ofte i storby Vold utøves ofte i alkoholpåvirket tilstand Stadig flere drap begås av personer med alvorlige sinnslidelser Lavstatusgrupper straffes oftest for kriminalitet Innvandrerungdom er ikke mer voldelige enn annen ungdom Hvorfor blir ungdom voldsforbrytere? Hvorfor er de fleste voldsutøvere menn? Hvorfor er kriminalitet og vold mer utbredt i Oslo enn andre steder i landet? 36 Oppsummering Kapittel 4 Hvem er voldsofrene? Voldsofre i Oslo Frykt for vold Oppsummering

6 Del Il En undersøkelse av ungdom og vold i Oslo og landkommuner Kapittel 5 Erfaringer med vold...47 Oslo-ungdom utsettes for mer vold og ser mer vold enn ungdom på landet.. 48 Gutter utsettes oftere for vold og ser oftere voldsepisoder enn jenter Yngre ungdom er mer utsatt og ser oftere vold enn eldre ungdom Innvandrerungdom: Oftere utsatt for vold og trusler Vold i ulike bydelsområder i Oslo Oppsummering Kapittel 6 Frykt for vold Frykt for vold er utbredt blant Oslo-ungdom Mestringsstrategier Jenter er oftere engstelige enn gutter Det er mer frykt blant ungdom når de blir eldre Frykt er ikke mer utbredt blant innvandrerungdom Bydelsområder i Oslo Oppsummering Kapittel 7 Holdninger til og forestillinger om vold Det er spennende å se voldsfilmer, men ubehagelig å være vitne til vold Nesten en av ti Oslo-ungdommer væpner seg' Mer og grovere vold i nærmiljøet Alkohollrusmiddelutvikling En av to unge i Oslo mener innvandrerungdom er mer voldelig enn annen ungdom Hvem synes det er spennende å se voldsfilmer? Hvem synes det er ubehagelig å være vitne til voldsepisoder? Hvilke ungdommer væpner seg? Hvem opplever og hører mer om vold i nærmiljøet? Alkholl rus og vold Innvandrerungdom og vold Oppsummering Kapittel 8 Avslutning Økt vold de siste 30 årene Farligere å være ung i Oslo enn andre steder i landet Frykt for vold er mer utbredt blant ungdom i Oslo Det er først og fremst omtale av vold i media som gir ungdom frykt Frykt for vold påvirker atferden til ungdom Innvandrerungdom: ofte utsatt for vold og trakassering Gutter utsettes for vold - jenter er redde for å bli utsatt for vold Ungdom i ulike bydelsområder skiller seg lite fra hverandre Ungdom liker ikke vold Referanser Vedlegg 1 Undersøkelsen om ungdom og vold i Oslo og landkommuner... Vedlegg 2 Spørreskjema... Vedlegg 3 Tabeller

7 Forord Mange er i dag bekymret fo r voldsutviklingen i samfunnet. Mediene er fulle av voldsoppslag, og folk er redde for at volden stadig brer om seg, særlig i de store byene. Voldsproblemene er satt på dagsordenen, og flere arbeider i dag for å redusere volden. Norges Røde Kors og Uni-Storebrand samarbeider om stopp volden-prosjektet og har bedt Fafo om å gjennomføre et prosjekt om ungdom og vold i Oslo. Ungdomsprosjektet er delfinansiert av stiftelsen Uni. Prosjektet har hatt to formål, for det fø rste å gi en oppsummering av kunnskapstatus når det gjelder vold i Oslo, for det andre å avdekke unges holdninger til og erfaringer med vold. Denne kunnskapen er brakt til veie gjennom en undersøkelse om ungdom og vold høsten På oppdrag fra Fafo gjennomførte Opinion telefonintervjuundersøkelsen av et utvalg ungdom i Oslo og et utvalg ungdom i landkommuner. Idar Eidseth i Opinion har hatt ansvaret for å gjennomføre undersøkelsen og skal ha takk for et godt samarbeid, gode kommentarer til spørreskjemaet og for et godt utført arbeid. Jeg vil også takke Trond Danielsen ved Kriminalomsorgens utdanningssenter fo r kommentarer til første del av rapporten. I referansegruppen fo r prosjektet har direktør Jon M. Hippe fra Uni Storebrand, prosjektleder Morten Norvang fra Oslo Røde Kors og rådgiver Kjell Terje Ringdal fra Konsensus Kommunikasjon bidratt med innspill og kommentarer underveis i arbeidet. Takk for nyttige og spennende diskusjoner. Kollegaer ved Fafo har gitt meg gode råd både i arbeidet med spørreskjemaet og rapportskrivingen. Jeg vil spesielt takke Tone Flønen for god støtte og veiledning gjennom hele prosjektperioden. Til slutt vil jeg takke Fafos publikasjonsavdeling ved Bente Bakken og Jon S. Lahlum for ferdigstilling av rapporten. Oslo, februar 1996 Heidi Gautun 5

8 Sammendrag Kapittel 1 Voldens ansikt I rapporten vil følgende spørsmål bli belyst: - Er det mindre vold i Norge enn i andre land? - Har det blitt mer vold i de siste årene, og har volden blitt grovere? - Er Oslo spesielt voldelig? - Hvem utøver vold, og hvorfor? - Hvem utsettes fo r vold? Har innvandrerungdom andre voldserfaringer en annen ungdom? - Er ungdom redd for vold? - Hvordan påvirker vold ungdoms atferd? - Hvilke holdninger har ungdom til vold? Problemstillingene blir belyst ved hjelp av kriminalstatistikken og litteratur/forskning som fo religger om vold. I tillegg er det utført en intervjuundersøkelse av 1400 ungdommer i alderen år i Oslo og i noen utvalgte landkommuner, i oktober og november Del I Voldsutviklingen Kapittel 2 Vold for og nå Norge er fortsatt et trygt land og har mindre problemer med voldskriminalitet enn andre land. Kriminalstatistikken viser at det i løpet av de siste 30 årene har vært en økning i omfanget av registrert vold, og at volden er blitt grovere. Intervjuundersøkelser fra 1971 til og med 1981 viser og en økning i andel personer som oppgir at de har vært utsatt for vold eller alvorlige trusler om vold. Intervjuundersøkelser fra 1983 til og med 1991 viser ikke en økning i andel personer som sier de har vært utsatt for vold eller alvorlige trusler om vold. Volden har økt blant utsatte grupper i befolkningen, men ikke blant folk flest. Den registrerte barnekriminaliteten har gått ned, men ungdomskriminali teten har økt. 6

9 Det anmeldes flere voldslovbrudd i Oslo enn andre. steder i landet, også sammenlignet med andre byer. Det er en større andel av befolkningen i Oslo som sier de har vært utsatt for vold eller alvorlige trusler om vold enn andre steder i landet. Kapittel 3 Hvem utøver vold og hvorfor? Voldsutøvere har ofte selv vært utsatt for vold. Voldsutøverne er stort sett i alderen 18 til 39 år. Voldsutøvere i aldersgruppen år siktes oftest fo r grov vold, voldtekt, drap og drapsforsøk. Voldsutøverne er stort sett menn. Voldsutøverne bor oftest i storby. Vold utøves ofte i alkoholpåvirket tilstand. Stadig flere drap begås av personer med alvorlige sinnslidelser. Innvandrerungdom utøver like mye vold som annen ungdom. Årsakene til at det ottest er unge menn i Oslo som utøver vold er: at ungdom er ien risikoalder for å begå kriminelle handlinger. at menn og kvinner sosialiseres ulikt. Dessuten er en rekke forhold som atferdsforstyrrelser, alkoholisme, stoffmisbruk og arbeidsledighet også mer utbredt blant menn. Disse fo rholdene henger ofte sammen med voldsbruk. at familien og nærmiljøets kontroll med de unge er svakere enn andre steder i landet. Modeller for asosialitet og rus bruk er også større i Oslo' enn andre st der. Kapittel 4 Hvem er voldsofrene? Om lag personer i Norge i alderen år ble i 1993 utsatt for vold eller alvorlige trusler om vold. De fleste utsettes ikke for grov vold, det vil si vold som gir dem stor fysisk skade. Det er flere i Oslo som sier de har vært utsatt for vold eller alvorlige trusler om vold enn andre steder i landet. I 1992 ble en av ti i Oslo utsatt for vold/ og eller alvorlige trusler om vold. I landet som helhet ble seks prosent av befolkningen utsatt for volditrusler i Voldsutøvere og voldsofre er ofte en og samme person. Yngre utsettes for mer vold enn eldre, både i Oslo og andre steder i landet. En undersøkelse i Oslo i 1992 viser at unge menn oftere utsettes for vold enn kvinner, men unge kvinner utsettes oftere for trusler. Befolkningen i ytre by sør og indre by øst er ottest utsatt for vold/trusler om vold. Befolkningen i ytre by vest er minst utsatt. 7

10 Det er flere som er redde for å bli utsatt for vold enn som faktisk utsettes for vold. Frykten for vold har økt mer i løpet av de siste årene enn økningen i omfanget av vold. Menn utsettes hyppigst for vold, men kvinner er oftere redd for å bli utsatt for vold. Unge mennesker utsettes oftest for vold, men eldre er oftere redde for å bli utsatt for vold. Del Il En undersøkelse av ungdom og vold i Oslo og landkommuner Kapittel 5 Erfaring med vold Osloungdom er mer voldsutsatt enn ungdom i landkommuner. En av fem ungdommer i Oslo har vært utsatt for vold og/eller alvorlig trussel om vold i Drøyt en av ti ungdommer i landkommuner har vært utsatt for det samme. Flere gutter enn jenter oppgir at de har vært utsatt for volditrusler. Yngre ungdom er i større grad enn eldre ungdom utsatt for volditrusler. Innvandrerungdom utsettes oftere for volditrusler enn andre ungdommer. Godt over 50 prosent av ungdommene har sett andre bli utsatt for vold, sterk mobbing eller utpressing i Oslo-ungdom er oftere enn ungdommer fra landkommuner vime til vold og/ eller mobbing. Seks prosent av ungdom i Oslo, det vi si 1500 ungdommer, har sett andre bli stukket med kniv i løpet av det siste året. Ungdom fra landkommuner er sjeldnere tilskuere til knivstikking. Gutter ser oftere enn jenter at andre blir utsatt for vold. Yngre ungdom ser oftere enn eldre ungdom at andre blir utsatt for vold. Kapittel 6 Frykt for vold En av to ungdommer i Oslo har i løpet av det siste året vært engstelig for å gå ut på kino, diskotek, besøke sentrum av Oslo eller reise med t bane om kvelden, fordi de har vært redde for å bli utsatt for vold/sterk mobbing. Det er betydelig færre ungdommer i landkommuner som er redde for å gå ut om kveldene. Hver femte Oslo-ungdom sier de har vært redde en eller flere ganger når de har gått på skolen eller besøkt venner i nærmiljøet. Det er knapt noen i landkommunene som uttrykker samme typen redsel. 8 Jenter er oftere engstelige enn gutter.

11 Frykt er mer utbredt blant eldre ungdom enn blant yngre ungdom. Det er først og fremst omtale av vold i media som gir ungdom frykt. Det er også mange unge som begrunner frykten med at det er mye snakk om vold i vennekretsen. Det er et mindretall av ungdommene som sier frykten skyldes at de selv har vært utsatt for vold eller mobbing. Et stort flertall av ungdom i Oslo tar i bruk en eller flere strategier for å føle seg tryggere i gitte situasjoner. Det er betydelig færre ungdommer i landkommuner som svarer det samme. De to vanligste måtene å passe seg på, er å la være å oppsøke spesielle steder og å gå sammen med andre Det er ra som væpner seg i selvforsvar. Fire prosent av ungdom i Oslo sier de går med slagvåpen, kniv, spraygass eller lignende for å beskytte seg. Det er mer vanlig at jenter tar i bruk en eller flere strategier for å beskytte seg, enn det er for gutter. Eldre ungdom passer seg mer enn yngre ungdom. Innvandrerungdom gjør sjeldnere enn andre ungdommer noe bestemt for å unngå å komme i situasjoner der de blir utrygge eller kan bli utsatt for vold. Kapittel 7 Holdninger til ogforestillinger om vold De fleste ungdommer synes det er spennende å se voldsfilmer, men synes det er ubehagelig å være tilskuer til vold. Flere gutter enn jenter synes det er spennende å se voldsfilmer, og jenter synes oftere det er ubehagelig å være tilskuer til vold. Nesten en av ti Oslo-ungdommer oppgir at de går med kniv, slagvåpen eller lignende når de går ut på kino, diskotek, til sentrum o.l. Ungdom i Oslo bærer oftere våpen enn ungdom fra landkommuner. Jenter bærer våpen like ofte som gutter, i Oslo. Nesten tre av ti ungdommer i Oslo sier de opplever mer vold i nærmiljøet i dag enn for to år siden. Færre ungdommer fra landkommunene svarer det samme. En av to Oslo-ungdommer sier de hører mer om vold i nærmiljøet i dag enn fo r to år siden. Jenter oppgir oftere enn gutter at de hører mer om vold nå enn før. En av to ungdommer i Oslo mener volden i nærmiljøet er blitt grovere i løpet av de to siste årene. Ungdom i Oslo oppgir oftere at volden i nærmiljøet er blitt grovere enn ungdom i landkommunene. En av to ungdommer, i Oslo og i landkommunene, oppgir at det er mer alkohol/rusmidler i nærmiljøet nå enn for to år siden. En av to unge i Oslo mener innvandrerungdom er mer voldelig enn annen ungdom. Det er færre fr a landkommunene som mener dette. Gutter svarer oftere enn jenter at innvandrerungdom oftere utøver vold. 9

12 Kapittel 8 Avslutning Til slutt vil vi fremheve følgende hovedpoeng i rapporten: Økt vold de siste 30 årene Farligere å være ung i Oslo enn andre steder i landet Frykt for vold er mer utbredt blant ungdom i Oslo Det er først og fremst omtale av vold i media som gir ungdom frykt Frykt for vold påvirker atferden til ungdom Innvandrerungdom: ofte utsatt for vold og trakassering Gutter utsettes for vold - jenter er redde for å bli utsatt for vold Ungdom fra ulike bydelsområder skiller seg lite fra hverandre Ungdom liker ikke vold 10

13 Kapittel 1 Voldens ansikt Vold er skremmende og rar frem sterke følelser hos folk. Det oppstår derfor også fort myter om vold. Kunnskap om vold er viktig i arbeidet med å begrense den og for å unngå unødvendig engstelse og en begrenset livsutfoldelse. Ungdom er den aldersgruppen i befolkningen som oppholder seg mest utenfor hjemmet i fritiden, og som derfor har størst risiko for å møte vold i nærmiljøet og ute i byen. Prob lemsti lli nger Vold utført av og rettet mot unge rar stor oppmerksomhet i offentligheten. Statlige organer og frivillige organisasjoner iverksetter tiltak for å redusere ungdomsvolden, og ungdom selv deltar i voldsbekjempende arbeid. Det er mange problemstillinger knyttet til ungdom og deres forhold til vold, og i denne rapporten skal vi forsøke å belyse noen av dem. Vi vil gjøre dette ved å sammenfatte den kunnskap vi allerede har om ungdom og vold, for eksempel gjennom offentlig statistikk og tidligere gjennomførte utvalgsundersøkelser. I tillegg vil vi se nærmere på ungdoms forhold til vold ved hjelp av data fra en ny voldsundersøkelse fra høsten Er det mindre vold i Norge enn i andre land? Norge har hittil blitt oppfattet som et trygt og fredelig land. Men som i Norden for øvrig og andre vestlige land har også vi problemer med vold og kriminalitet. Vi deler blant annet andre lands problemer med marginaliserte ungdomsgrupper, også i Norge finner vi grupper med store alkohol- og narkotikaproblemer. Til tross for dette har Norge fortsatt små problemer med voldskriminalitet sammenlignet med andre land. Dette er et veletablert faktum som vi i liten grad skal diskutere i denne rapporten. 11

14 Har det blitt mer vold i de siste årene, og har volden blitt grovere? Er vi i ferd med å utvikle et voldelig samfunn? Det er uten tvil grunn til bekymring når vi ser på den økningen i registrert voldskriminalitet som har funnet sted i de siste tiårene. Ved hjelp av ulike datakilder vil vi vise hvordan voldsbildet har endret seg i Norge de siste 30-årene. I tillegg til å gj ennomgå tilgjengelig statistikk, har vi gjennomført en undersøkelse hvor vi spør ungdom om hvordan de oppfatter voldsutviklingen i nærmiljøet. Ungdom svarer både på spørsmål om omfanget av vold har endret seg, og om voldens karakter er endret. Er Oslo spesielt voldelig? Vold er ikke bare et storbyfenomen. Ungdom i små lokalsamfunn utøver og utsettes også for vold. Vi har imidlertid valgt å fokusere spesielt på ungdom i Oslo. Oslo er en storby som har fatt et skremmende image i media, men hvor farlig er egentlig Oslo sammenlignet med andre steder i Norge? Andre store byer i Europa sliter med store kriminalitets- og voldsproblemer. Norge er et lite og spredtbygd land. Oslo er strengt tatt den eneste storbyen i Norge. Ifølge kriminalstatistikken registreres det mer vold i Oslo enn andre steder i landet. Undersøkelser viser også at befolkningen i Oslo oftere oppgir å ha vært utsatt for vold enn andre steder i landet. Atferdsforstyrrelser er dessuten mer utbredt blant ungdom i Oslo enn i andre byer. I tillegg til å utøve vold og å bli utsatt for vold kan ungdom møte vold ved å være til stede der volden skjer. Det foreligger lite kunnskap om hvor mye og hva slags vold ungdom ser. Vi har derfor spurt ungdom om de har vært vitne til fo rskjellige voldsepisoder. Hvem utøver vold og hvorfor? Er det tilfeldig at noen ungdommer utøver vold, eller har noen grupper av unge større tilbøyelighet til å bli voldsutøvere enn andre? Undersøkelser viser at det oftest er unge menn i byene som utøver vold mot andre. Årsakene til at enkelte blir voldsutøvere, er mange og komplekse, og vi vii gjennomgå fo rskningslitteratur som forklarer årsaker til kriminalitet og voldsutøvelse. Disse fremhever betydningen av oppvekstforhold i familien, tilpasning i skolen og integrering i arbeidslivet fo r det å utvikle en aggressiv og voldelig atferd. 12

15 Hvem utsettes for vold? Ifølge volds oppslag i mediene kan man ra inntrykk av at mange i dag utsettes for «blind vold», og at alle er like mye utsatt. Kunnskap om hvem som utsettes for vold, viser om volden rammer tilfeldig, eller om det er bestemte risikogrupper i befolkningen. Undersøkelser viser at ikke alle grupper i befolkningen har like stor risiko for å bli utsatt for vold. Høyest risiko har personer bosatt i byer, menn og unge under 24 år. Spørreundersøkelsen er konsentrert om unge i alderen 15-24år. Vi vil se nærmere på voldsutsatthet i denne aldersgruppen, med særlig vekt på å diskutere eventuelle variasjoner i voldsutsatthet blant ungdom bosatt i ulike områder av Oslo. Oslo er en stor og sammensatt by, og det er dokumentert en større utsatthet for vold blant ungdom fra bydeler i indre øst og ytre by øst. Vi forventet derfor også at denne underøkelsen ville vise variasjoner i utsatthet for vold blant ungdom i ulike områder av Oslo. Har innvandrerungdom andre voldserfaringer enn annen ungdom? Innvandrerungdom rar mye av skylden for den volden som skjer i ungdomsmiljøene i Oslo. Media fokuserer på vold blant innvandrerungdom, og man rar lett et inntrykk av at innvandrerungdom skiller seg fra andre ungdommer ved å være mer voldelige. Et slikt inntrykk bekreftes imidlertid ikke i forskningen. Det er ikke flere voldsutøvere blant innvandrere enn blant annen ungdom. For å undersøke hvor godt festet myten om den voldelige innvandrerungdommen er, har vi spurt ungdom om deres oppfatninger om innvandrerungdom og vold. En av tre flyktninger bosatt i Oslo har blitt utsatt for trakassering i nærmiljøet (Djuve og Hagen 1995). For å undersøke om innvandrerungdom blir oftere utsatt for volditrusler, vil vi sammenligne voldsutsatthet blant innvandrere med voldsutsatthet blant norsk ungdom. Er ungdom redd for vold? Vold er et problem både for offer og utøver. Volden kan også være et problem for dem som aldri møter den direkte, men som er redde for å bli utsatt for slike handlinger. Mange hører og leser om vold, og noen kommer opp i situasjoner der de er tilskuere til vold. Det er kjent at eldre kvinner har stor voldsfrykt, men hvor utbredt er denne frykten blant ungdom? For å svare på spørsmålet, har vi spurt ungdom om de er redde for at noe skal skje dem i nærmiljøet eller når de er ute i sentrum om kveldene. Ungdommene er også spurt om hvorfor de er redde. Frykt kan komme av det å ha 13

16 . vært utsatt for vold, eller av å ha sett andre bli utsatt for vold. Omtale av vold i media eller blant venner og andre kan også skape frykt. Hvordan påvirker vold ungdoms atferd?. Frykt for vold kan påvirke ungdoms livsutfoldelse.vi har undersøkt hvor vanlig det er.at unge «passer seg» for vold. Det har i den senere tiden vært skrevet mye i avisene om vold, mobbing og utpressing i ungdomsskolene i Oslo. Deler av sentrum i Oslo framstilles også som farlig i helgene. A vokse opp i en storby som Oslo er annerledes enn å vokse opp på et mindre sted, men medfører dette at ungdom i Oslo er mer engstelige for å bli utsatt for vold, enn ungdom i landkommunene? Er ungdom i Oslo mer forsiktige, og tar de oftere forholdsregler fo r å unngå farlige situasjoner enn ungdom som bor i spredtbygde strøk? Tidligere undersøkelser har vist at det ikke nødven. digvis er en sammenheng mellom utsatthet for vold og frykt. Det er derfor ikke sikkert at det er ungdom som i størst grad utsettes for vold som også oftest er redde for at noe skal skje dem. Hvilke holdninger har ungdom til vold? Vi lever i et mediesamfunn, hvor de fleste barn og unge tidlig møter vold i tv-, video- og kinofilmer. I den senere tiden har også vold i pc-spill kommet ut på markedet. Dette kan prege ungdoms holdninger til vold. Hvilke holdninger har så dagens ungdomsgenerasjon til vold? Er ungdom fascinert og tiltrukket av vold, eller virker vold frastøtende på dem i det virkelige liv? Ungdom i Oslo utsettes for flere inntrykk enn ungdom som bor på mindre steder, og det er et spørsmål om ungdom i Oslo har andre holdninger til vold enn ungdom på landet. 14

17 Gangen. i rapporten Rapporten er delt inn i to hoveddeler. I de tre første kapitlene oppsummeres den kunnskapen vi har om vold. I kapittel 2 beskriver vi omfanget av vold i hele landet og sammenligner dette med voldsomfanget i Oslo. Vi ser også på voldsutviklingen de siste 30 årene. Kapittel 3 handler om hvem som utøver vold, og kapittel 4 om voldsofrene. I rapportens neste fire kapitler presenteres resultatene fra en undersøkelse av ungdom og vold i Oslo som ble gjennomført i oktober og november Kapittel 5 er om ungdoms erfaring med vold. Neste kapittel er om ungdoms frykt for vold. I kapittel 7 skriver vi om ungdoms holdninger til vold, mens vi i siste kapittel avslutter med å oppsummere de viktigste funnene i undersøkelsen. 15

18

19 Dell Voldsutviklingen 17

20

21 Kapittel 2 Vold før og nå Det er ingen enkel oppgave å gi en oversikt over voldsutviklingen i Norge generelt og i Oslo spesielt. For å lage en slik oversikt kan vi bruke informasjon fra kriminalstatistikken og fra ulike intervj uundersøkelser. Både kriminalstatistikken og intervjuundersøkelsene er ganske ustabile måleapparater (Olaussen 1995a). Kriminalstatistikken påvirkes av lovendringer, endringer i lovhåndhevelse, av statistikkføring innen politi og rettsvesen, og av overgangen til edb. Det er også store mørketall når det gjelder vold. Hvor mye og hvilke typer vold som anmeldes, varierer etter hvilket samfunn og hvilken tidsepoke vi lever i. Intervjuundersøkelsene som er blitt utført de siste tiårene, er heller ikke like, noe som gjør det vanskelig å beskrive utviklingen over tid. Til tross for svakheter gir ulike datakilder til sammen et brukbart grunnlag for å beskrive hovedlinjene i voldsutviklingen i de siste tiårene. Ved hjelp av disse kildene vil vi gi en oversikt over omfanget av vold og utviklingen over tid, og sammenligne Oslo med resten av landet. Dagens voldsbilde Kriminalstatistikken gir oss en oversikt over anmeldte forbrytelser i Oslo, i mindre byer og i spredtbygde strøk. Det er imidlertid bare en del av den faktiske kriminaliteten som blir registrert og tallfestet (Falck 1993). Ulike intervjuundersøkelser om selvrapportert kriminalitet og utsatthet for kriminalitet viser at mye kriminalitet ikke er registrert og synlig. De fleste voldshandlinger politiet rar kjennskap til, skjer ved at offeret anmelder forholdet. Svært mange lovbrudd, selv alvorlige lovbrudd, blir aldri anmeldt. Det kan være flere årsaker til dette. Mange sier at volden ikke var så alvorlig at de ville bry politiet. Noen voldsofre sier de vil ordne opp selv, andre sier de lar være å anmelde fordi de vil unngå ubehageligheter. Noen av dem som utsettes for vold, lar være å anmelde forholdet fordi de ikke har tro på at politiet kan gjøre noe likevel (Høigård og Balvig 1988). Selv om mye voldskriminalitet er skjult, gir den registrerte og synlige kriminaliteten et bilde av den volden politiet kjenner til, og den er også en indikaror på kriminalitetsutviklingen i samfunnet (Kriminalstatistikken 1993). Det antas å være de mest alvorlige lovbruddene som blir oppklart, 19

22 og det efderyngst belastede lovbryterne som blir pågrepet og registrert (Pape 1995).. I løpet av 1994 ble det til sammen anmeldt forbrytelser. De fleste forbrytelsene er tyverier, deretter følger skadeverk og narkotikaforbrytelser. Som vi ser av figur 2.1, utgjør voldskriminaliteten, som vi er opptatt av i denne rapporten, bare en liten andel av alle registrerte forbrytelser (fem prosent). Innenfor voldskriminaliteten er det de minst alvorlige voldsforbrytelsene, legemsfornærmelsene, det er flest av. I 1992 var 70 prosent av all anmeldt vold på landsbasis legemsfornærmelser (Olaussen 1995a). Som regel fører legemsfornærmelser til liten eller ingen fysisk skade. Legemsbeskadigelse er det nest hyppigste registrerte voldslovbruddet. Legemsbeskadigelse er lovbrudd som påfører offeret skade av et visst omfang. Halvparten av disse legemsbeskadigelsene er vold med kniv, skytevåpen o.l. (Jon 1988). Kniv er det hyppigst brukte våpenet. Den andre halvparten av legemsbeskadigelsene er for det meste spark og knyttneveslag. To tredjedeler av ofre for legemsbeskadigelse blir ikke slå t i bakken. Ofre som blir slått i bakken, får orre slag og/eller spark mens de ligger nede (to tredjedeler). De fleste anmeldte legemsbeskadigelser skjer på offentlig sted. Til sammen ble det anmeldt voldsforbrytelser i 1994 (se tabell 2.1). Såkalte grove voldsforbrytelser utgjør en liten andel av alle voldsforbrytelser. Med grove voldsforbrytelser menes drap, grov legembeskadigelse eller drapsforsøk, voldtekter, utuktig omgang med barn under 14 år, incestforbrytelser og grove ran. Selv om vi kanskje har et inntrykk av at den gro- Figur 2. 1 Forbrytelser anmeldt etter type. Prosent Skadeverk Annet Tyveri Narkotika Sedelighet Kilde: Statistisk sentralbyrå

23 ve volden øker med nesten eksplosiv hastighet, hadde den en nedgang på tolv prosent i 1994 sammenliknet med året fø r. TabeI12.11jp er anmeldte voldsforbrytelser. I antall 1994 Drap Drapsforsøklg rov legemsbeskad igelse Grove sedelighetsforbrytelser Grovt ran Totalt antall forbrytelser mot liv, legeme og helbred Kilde: Statistisk sentralbyrå 1995 Vo ldsforbrytelsene øker Kriminalstatistikken viser at antall etterforskede forbrytelser har økt nærmest uavbrutt siden 1960 (Kriminalstatistikken 1993) ble det etter" forsket mer enn seks ganger så mange forbrytelser som i Tyverier har dominert i hele perioden, og narkotikakriminaliteten fikk en voldsom vekst fra begynnelsen av 1970-årene. Antallet anmeldte voldssaker har også økt. Antallet registrerte voldsforbrytelser er mer enn femdoblet siden Volden som anmeldes er også mer alvorlig nå enn fo r år siden (Olaussen 1995a). I 1960 var 80 prosent av all anmeldt vold legemsfornærmelser, og i 1992 var andelen redusert til 70 prosent. Antall anmeldte legemsbeskadigelser har økt kraftig de siste 30-årene (se figur 2.2). Figur 2.2 Antall anmeldte legemsbeskadigelser i 1960, 1970, 1980 og , o Kilde: Olaussen 1995a 21

24 " Utviklingen i antall ran er nokså parallell til legemsbeskadigelsene, og antallet drapssaker og antallet grove ran har også økt. Grove sedelighetsforbrytelser som incest og utuktig omgang med barn under 14 år økte fra 115 tilfeller i 1960 til 666 i 1993 (Kriminalstatistikken 1993). Det er flere forhold som påvirker økningen i registrert vold. Flere forbrytelser blir i dag anmeldt og registrert. Mørketallene er blitt mindre. For eksempel førte en ny erkjennelse av vold innenfor familien, overfor kvinner og barn, til at mer av denne typen vold er blitt avdekket fra begynnelsen av 1980-årene (Olaussen 1995b). Lovendringer og endringer av statistikkføring innen politi og rettsvesen påvirker også kriminalstatistikken. Holdninger til vold og hva som oppfattes som lovbrudd, kan også ha endret seg. Den formelle kormollen av lovbrudd spiller en større rolle i det norske samfunnet enn den noen gang har gjort (Christie 1974). Flere lovbrudd blir anmeldt til politiet, flere regnes som skyldige, flere blir dømt av domstolene enn hva som noen gang har vært tilfellet i nyere norsk historie. Den formelle kontrollen med vold er stor i det moderne samfunnet. Til tross fo r at flere forhold kan ha påvirket økningen i registrert vold, har økningen i anmeldt vold vært så sterk at det er grunnlag for å si at voldskriminaliteten har forverret seg både i omfang og grovhet. I perioden fra 1971 til og med 1991 er det på landsbasis utført seks utvalgsundersøkelser hvor befolkningen svarer på spørsmål om utsatthet for Figur 2.3 Forbrytelser etterforsket etter forbrytelsestype i 1960, 1970, 1980 og I antall ,-----, o Annen [ill Narkotika Sedelighet Vold liiiiiii! Vinning o Kilde: Kriminalstatistikken 1993:34 22

25 vold.! Disse intervjuundersøkelsene gir et oversiktsbilde over den «alminnelige» befolkningens utsatthet for vold. Samfunnets periferigrupper faller av flere årsaker utenfor slike undersøkelser: de ønsker ikke å delta i undersøkelser, de bor i institusjon, er ikke hjemme eller har ikke noe hjem (Olaussen 1995). Oversikten over voldsutbredelsen blir derfor mangelfull. Det er antagelig personer som ikke deltar i undersøkelsene som i størst grad utsettes for vold. Utbredelsen av vold i befolkningen er derfor sannsynligvis større enn hva intervj uundersøkelsene i den «alminnelige» befolkningen viser. Alvorlige former for vold, som seksualisert vold og selvfølgelig drap, kommer heller ikke frem i intervjuundersøkelsene (Høigård og Balvig 1988). Ungdom under 16 år og eldre over 79 år er ikke med i undersøkelsene. Vi kan av den grunn ikke si noe om voldsutsattheten blant de yngste ungdommene. r løpet av 1970-årene økte andelen i befolkningen som hadde opplevd vold. Dette gjaldt både kvinner og menn. I løpet av 1980-årene har det imidlertidikkevært registrert noen økning i voldsursatthet (Olaussen 1995a). Totalt oppgir omlag fire-fem prosent av landets befolkning at de har vært utsatt for vold og/eller alvorlige trusler om vold i 1983, 1987 og Det er et paradoks at kriminalstatistikken viser en en økning i registrert vold, mens derimot undersøkelser om utsatthet fo r vold i befolkningen i løpet av og 1990-tallet ikke viser at flere er utsatt fo r vold. Det kan være et uttrykk for at volden har økt innen og mellom samfunnets periferigrupper (Olaussen 1995a). Samfunnet har endret seg betydelig de siste årene. Det er stadig flere befolkningsgrupper som lever i samfunnets utkant, i dets sosiale periferi. Ulike marginaliseringsprosesser har fø rt til en økning i antallet personer som faller utenfor. Dette er grupper av unge, arbeidsledige, rusmiddel avhengige og et tatall av innvandrere og flyktninger. Det kan være at økningen i vold stort sett utøves av og mot personer i samfunnets utkant, og at økningen i vold ikke rammer den øvrige befolkningen. Disse undersøkelsene fanger som nevnt heller ikke opp utsatthet for vold blant barn og unge under 16 år. Det er derfor vanskelig dokumentere. en eventuelt økning i voldsutsatthet blant yngre ungdom i de senere årene. l De tre før$te undersøkelsene, som ble utført i 1971,1974 og 1981, er ikke gjennomført på samme måte som de tre undersøkelsene fra 1983, 1987 og 1991 (Olaussen 1995a). Men de tre undersøkelsene innenfor hver sin periode k n sammenlignes med hverandre. 23

26 Norge er fortsatt et trygt land i verden Til tross for en registrert økning i voldskriminalitet her i landet, har Norge i forhold til andre høyt industrialiserte land, og Norden, lite voldskriminalitet. Drapsrisikoen i Norge er blant de laveste i verden. Norsk kriminalitet var i 1980-årene kjennetegnet av at den var fredsommelig, dominert av vinningsforbrytelser og lite preget av grov vold og drap (Høigård og Balvig 1988). Norge og Norden er fo rtsatt en relativt fredet plett (NOU 1992). Utviklingen i de senere årene gir likevel grunn til bekymring. Marginaliserte grupper i byene er blitt større, og det er disse som antas å dominere blant både voldsutøvere og ofre. Dessuten har volden som utøves blitt råere (Olaussen 1995a). Mindre barnekriminalitet og mer ungdomskriminalitet Det er ikke mulig å gi en oversikt over utviklingen av vold over tid, begått av ungdom. Men alderssammensettingen for siktede, fo r alle typer forbrytelser, har endret seg i løpet av vårt århundre. I et langtidsperspektiv er de siktede blitt yngre (Høigård og Balvig 1988), selv om vi i de siste årene har sett tendenser til at gruppen av siktede har fått høyere gjennomsnittsalder igjen. På 1970-tallet var åringer den aldersgruppen som oftest ble siktet for lovbrudd. På 1980-tallet var det 18-åringene som oftest ble siktet, og i 1992 dominerte 19-åringene (Pape 1995). Nedgangen i registrerte lovbrudd blant mindreårige kan skyldes at andre instanser enn politi og rettsvesen, som skole og barnevern, i større grad enn før fanger opp problemene på et tidlig tidspunkt. Samtidig som det har vært en nedgang i registrert barnekriminalitet, har det vært en økning av barn i hjelpeapparatet. Barna fanges opp av andre systemer enn det formelle kontrollapparatet, politiet (Falck 1994). Økningen i ungdomskriminaliteten kan være påvirket av at ungdom møter stadig høyere utdanningskrav kombinert med usikre fremtidsutsikter. Stadig flere unge faller utenfor, og de som faller utenfor kan ha større problemer med å bli en del av fellesskapet enn før (Pape 1995). Dersom det er tilfellet, blir konsekvensene av å falle utenfor stadig større. 24

27 Oslo er farligere enn andre steder i landet Ifølge den registrerte kriminaliteten er Oslo farligere enn andre steder i Norge. Det etterforskes flere forbrytelser, også volds- og sedelighetsforbrytelser, i Oslo sammenlignet med andre steder i landet. Oslo skiller seg også ut fra andre store byer i landet. Det er for eksempel mer registrert kriminalitet per 1000 innbyggere i Oslo enn i Bergen og Trondheim. Tabell 2.2 Forbrytelser etterforsket per 1000 innbyggere, i Oslo og i hele landet i Hele la ndet Oslo Alle forbrytelser Voldsforbrytelser 2,44 3,85 Sedel ighetsforbrytelser I Kilde: Kriminalstatistikken ,52 0,75 Det er også flere i Oslo som sier de har vært utsatt for vold eller trusler om vold enn andre steder i landet. I en levekårsundersøkelse i Oslo fra 1992 svarer elleve prosent av befolkningen at de har vært utsatt for vold eller alvorlige trusler om vold i løpet av det siste året (Hagen m.b. 1994). Som nevnt gjaldt dette fem prosenti befolkningen som helhet. Oslo er en storby som har problemer med ungdomsgjenger. Rasistisk motivert vold og polarisering mellom ungdom fra ulike etniske grupperinger er også en del av voldsbildet (Trygghet og nærhet i hverdagen 1995). Det foreligger lite kunnskap om disse ungdomsmiljøene, så det er vanskelig å beskrive voldsutviklingen i gjengene i Oslo. Ifølge politiet har imidlertid volden mellom gjenger i Oslo økt de siste tre-fire årene. Oppsummering Kriminalstatistikken viser at det i løpet av de siste 30 årene har vært en økning i omfanget av anmeldt vold, og at volden er blitt grovere. Til tross for at Bere forhold kan ha påvirket økningen i registrert vold, har økningen vært så sterk at det er grunnlag for å si at voldskriminaliteten har endret seg både i omfang og grovhet. Til tross for denne utviklingen, har Norge fortsatt mindre voldsproblemer enn andre land. Det er et paradoks at kriminalstatistikken viser en økning i vold, mens undersøkelser om utsatthet for vold i befolkningen i løpet av og tallet ikke viser at stadig Bere utsettes for vold. Forklaringen på at disse undersøkelsene ikke viser en økning, kan være at folk finner det vanskelig å 25

28 svare på spørsmål om de har vært utsatt for vold. Det kan også tenkes at flere grupper som utsettes for vold, ikke fanges opp i disse undersøkelsene. Det meste av volden skjer i bestemte grupper av befolkningen, som vanligvis ikke deltar i disse undersøkelsene. Ungdomskriminaliteten har økt i de senere årene. Ulike marginaliseringsprosesser har ført til at stadig flere personer lever i samfunnets utkant. Volden kan ha økt i disse miljøene, og ikke blant folk flest. Derfor kan kriminalstatistikken vise en økning i voldskriminaliteten, og undersøkelser i den alminnelige befolkning vise at voldsutbredelsen er uendret. Oslo er den byen i Norge som har størst problemer med voldskriminalitet. Innbyggerne i Oslo er mange og forskjellige, og enkelte grupper lever i sosial nød og kriminalitet. I tillegg rekrutteres det i dag også nye grupper av ungdom til de kriminelle miljøene. Også middelklasseungdom som ikke er skoletapere, utfører hærverk, tyveri og voldelige handlinger (Hydle 1995). En ny type kriminalitet med vandalisme og hærverk, tilsynelatende uten mål og mening, har oppstått i de senere årene. Vi har ratt blind vold som utøves mot fremmede, som virker uforståelig og skremmende. Det er forsket lite på årsakene til denne kriminalitetsutviklingen. 26

29 Kapittel 3 Hvem utøver vold, og hvorfor? Det er et mindretall av befolkningen som utøver vold. Hvem er voldsutøverne, og hvordan kan vi forklare at disse er voldelige? Det er ikke tilfeldig at noen blir voldelige, men det finnes ingen enkle forklaringer på hvorfor. Flere forhold virker sammen, og alle har ikke en like stor tilbøyelighet til å utøve vold. Hvilke mønstre finner vi når vi ser på alder, kjønn, bosted, sosial bakgrunn, innvandringsbakgrunn og voldsutøvelse? Voldsutøverne er ofte unge, men stort sett over 18 år Ungdomstiden er en risikoalder for å begå kriminalitet og vold. Det er likevel ikke de yngste ungdommene som siktes for voldsforbrytelser i dag. Et flertall av dem som siktes for ulike voldsforbrytelser i dag, er i alderen 18 til 39 år. Ungdom i alderen 18 til 24 år siktes for en stor andel av grov legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelser generelt (tabell 3.1). Unge voksne i alderen år siktes oftest for voldtekt, drap og drapsforsøk (tabell3.!). De fleste som blir siktet for drap eller drapsforsøk, kjenner offeret, og tar livet av eller prøver å ta livet av offeret på et privat sted Gon 1988). Tabell 3. 1 Siktede for ulike voldsforbrytelser i ulike aldersgrupper i Prosent I Under Antall lovbrud Legemsfornærmelse Legemsbeskadigelse Grov legemsbeskadigelse Drapsforsøk I Drap \ Voldtekt Kilde: Krimznalstansttkken 1993 I 27

30 Voldsutøverne er som oftest menn Det er i hovedsak menn som siktes for nesten alle typer vold: legemsfornærmelse, legemsbeskadigelse, drapsforsøk, drap og voldtekt. Tabell 3.2 Siktede menn og kvinner for ulike voldsforbrytelser i Prosent Antall Menn Kvinner forbrytelser Legemsfornærmelse Legemsbeskadigelse Grov legemsbeskadigelse Drapsforsøk Drap Voldtekt Kilde. Kriminalstatistikken 1993 Ofte fo rsøker man å fo rklare vold med oppvekstforhold. Vi vet at både gutter og jenter kan vokse opp i familier med omsorgssvikt, bli utsatt for vold eller overgrep, få rusproblemer, problemer i skolen eller bli utestengt fra arbeidslivet. Begge kjønn blir også påvirket av video- og medievold. Men jenter blir sjelden voldelige, selv om de har en ødeleggende oppvekst. Voldsutøverne bor ofte i storby Både norsk og utenlandsk forskning viser at kriminalitet er et utpreget srorbyfenomen (Pape 1995). Det etterforskes flere volds- og sedelighetsforbrytelser per 1000 innbyggere i Oslo enn andre steder i landet. En landsomfattende undersøkelse viser at Oslo-ungdom er forskjellig fra annen ungdom, også fra ungdom i andre norske storbyer, det vil si Bergen og Trondheim (Wichstrøm 1993).1 Undersøkelsen viser at det er flere tenåringer fra Oslo som utagerer og skaper problemer i skolen, og som har vært i kontakt med politiet på grunn av ulovligheter, enn tenåringer andre steder i landet. Nær elleve prosent av guttene og to prosent av jentene i Oslo har atferdsvansker, noe som er dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. l I undersøkelsen «Ung i Norge» deltok elever på 67 skoler fra og med 7. klasse til og med 2. klasse i videregående skole i en spørreskjemaundersøkelse. 28

31 Vold utøves ofte i alkoholpåvirket tilstand Det er en sterk sammenheng mellom voldskriminalitet og bruk av alkohol. De fleste voldsforbrytelser er ikke planlagte, men springer ut av øyeblikkssituasjoner og svekket selvkontroll som gjerne følger med bruk av alkohol (St.meld. nr ). Det er ikke en like sterk sammenheng mellom narkotikarus og voldsforbrytelser. Narkotikarus fører sjelden til aggressivitet og voldshandlinger. Det er likevel mange sider ved misbrukernes livs": situasjon som kan føre til ulike former for voldsbruk (Olaussen 1995a). Det er for eksempel en sterk sammenheng mellom narkotikamisbruk og vinningsforbrytelser. I de narkomanes strev fo r å skaffe penger til stoff, kan det oppstå farlige situasjoner. De årlige undersøkelsene av ungdommers bruk av alkohol, narkotika og tobakk gjennomført av Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, viser at det har ikke vært vesentlige endringer i bruken av alkohol eller i de mest brukte illegale stoffene marihuana og hasj i de senere årene.2 Stadig flere drap begås av personer med alvorlige sinnslidelser Et økende antall drap begås av psykisk syke personer (Noreik og Gravem 1993). Psykiatriske institusjoner er bygget ned i de senere årene, noe som kanskje kan fo rklare økningen av drap og voldskriminalitet begått av sinnslidende. Noe av økningen kan også være et resultat av at bruken av psykiatrisk observasjon i rettsvesenet har økt de siste årene. Flere siktede får diagnosen alvorlig sinnslidende, fordi det i dag er flere siktede som blir undersøkt og diagnostisert. Statens helsetilsyn nedsatte i 1994 et utvalg fo r å vurdere behovet for behandlingsplasser for alvorlig sinnslidende som kan være vanskelige og farlige. Høsten 1995 leverte arbeidsgruppen sin innstilling (SHT-Rapport 1995). Innstillingen viser at til sammen 329 pasienter trenger innleggelse i psykiatrisk institusjon, med bistand fra en sikkerhetsavdeling. Bare 117 personer far et slikt sikkerhetstilbud. Flertallet av de 329 personene var psykotiske, yngre voksne (sterke) menn. Gruppen hadde massiv problematferd, 2 I 1995 oppga 9,9 prosent at de hadde brukt marihuana og hasj noen gang, mens 6,6 prosent oppga at de hadde sniffet. Misbruk av stoffer som amfetamin, kokain og heroin er lite utbredt, og i 1994 oppga 0,4 prosent av ungdommene at de noen gang hadde tatt narkotisk stoff med sprøyte. I 1995 oppga 0,9 prosent at de hadde brukt stoffet ecstasy (Trygghet og nærhet i hverdagen 1995). 29

32 var voldelige mot andre, kriminelle, og skadet seg selv. Blant atferdsproblemene var det vold mot andre mennesker som dominerte. Ifølge arbeidsgruppen bidrar det sviktende tilbudet til disse pasientene til en økt og unødvendig kriminalisering av dem, fordi de ikke blir tatt hånd om på en hensiktsmessig og fo rsvarlig måte. Det er i dag over 200 farlige personer som ikke rar et tilstrekkelig godt tilbud fra helsevesenet, og som er til fare for andre og seg selv. Lavstatusgrupper straffes oftest for kriminalitet Undersøkelser gir motstridende resultater når det gjelder sammenhengen mellom kriminelle handlinger og sosioøkonomisk bakgrunn. Internasjonale undersøkelser viser stort sett tydelige sammenhenger mellom sosioøkonomisk bakgrunn og registrert kriminalitet (Skogen 1995). I Norge, som i andre land, er det en overrepresentasjon av lavstarusgrupper blant siktede og straffede. Problemet med å bruke kriminalstatistikken i en analyse av sammenhengen mellom sosial bakgrunn og kriminalitet, er at ungdom fra høystatusgrupper sjeldnere blir tatt og registrert fo r lovbrudd som de utfører. Når det gjelder intervjuundersøkelser om selvrapportert kriminalitet, viser de fleste internasjonale studier en svak sammenheng, eller ingen sammenheng, mellom kriminalitet og sosial bakgrunn (Skogen og Wikstrøm 1995). En mulig årsak til at man finner svake sammenhenger mellom kriminalitet og sosial bakgrunn, kan være at selvrapporterte sutveys ikke fanger opp ungdom som er kriminelle. I en survey om selvrapportert kriminalitet kan man, som i undersøkelser av selvrapportert voldslltsatthet, ha problemer med å nå de personene som lever i kriminelle og voldelige miljøer. I en undersøkelse av ungdom i alderen år, sammenlignes kriminalitet i ulike bydeler i Oslo (0ia og Berwitz 1994). Undersøkelsen bekrefter ikke antagelsen om at kriminalitet er et lavstatusfenomen blant Oslo-ungdom. Tenåringer fra vestkanten begår flest lovovertredelser og/eller andre typer normbrudd, men det er ikke vestkantungdom som oftest blir tatt for lovbrudd. Undersøkelsen viser imidlertid at alvorlig kriminalitet, bruk og omsetting av illegale rusmidler er et sentrumsfenomen.. En ungdomsundersøkelse fra 1992 viser at norsk ungdom jevnt over er lovlydig, og at de fleste lovbrudd blir utført av ra personer (Skogen og Wichstrøm 1995). Denne undersøkelsen avdekker heller ingen sammenheng mellom sosial bakgrunn og kriminalitet. 30

33 «De unge som begår de egentlige straffbare handlingene er jevnt spredt i alle samfunnslag, og kjennetegnes ikke ved å ha foreldre med svak tilknytning til arbeidslivet. Det synes således ikke å være noen sammenheng mellom lav sosioøkonomisk posisjon og kriminalitet i det omfang vi her har registrert.» (Skogen og Wichstrøm 1995:47) Undersøkelsen viser at også middelklassens ungdommer begår lovbrudd. For å kunne si noe noe om den sosiale bakgrunnen til kriminell ungdom, må man studere kriminell ungdom. Det er ikke nok å sammenligne den «jevne» ungdoms befolkningen fra ulik sosial bakgrunn i skolen. Vi må gå inn i ungdomsmiljøer som lever på kant med samfunnet og kartlegge deres sosiale bakgrunn. Skogen og Wichstrøm (1995:45) skriver også: «l den grad kriminelle handlinger henger sammen med problematiske bakenforliggende forhold hos den enkelte unge, må dette være fo r hold som er uavhengig av sosioøkonomisk posisjon. Såfremt dette dreier seg om personlige belastninger knyttet til familien, er det heller ingen rimelig grunn til å anta at slike belastningsfaktorer er sterkere tilstede i arbeiderklassen enn i andre klasser.» Både historikere og familiesosiologer vil være uenige i at arbeiderklassefamilier ikke utsettes for større belastninger enn velstående familier. Historiske studier og forskning over hele verden i dag viser at det er i de øvre sjiktene i samfunnet man finner store familier og godt familiesamhold (Gautun 1990). Barn som vokser opp i familier i de øvre sjiktene i samfunnet, er mer ressursterke og har et bedre utgangspunkt enn barn fra lavere sosiale lag. Innvandrerungdom er ikke mer voldelige enn annen ungdom Det har vært mye oppmerksomhet omkring vold utført av innvandrere. I avisreportasjer om vold blir voldsutøverens hudfarge ofte kommentert, og det gis et inntrykk av at innvandrere er mer voldelige enn nordmenn. Men hva vet vi egentlig om innvandreres voldsutøvelse? Først og fremst må vi definere begrepet innvandrer. Innvandrere betyr i denne sammenhengen både innvandrere og flyktninger. Halvparten av innvandrerne i Norge kommer fra Vest-Europa eller Nord-Amerika, og den andre halvparten er innvandrere eller flyktninger fra den tredje verden. I gjennomgangen under inngår både innvandrer- og flyktningeungdom fra vesten og den tredje verden. Utlendinger på reise i Norge er ikke innvandrere. 31

34 Av forskere har det vært påpekt at debatten om innvandrere og kriminalitet er preget av synsing, sensasjonspregede presseoppslag og av utilstrekkelig dokumentasjon (Pape 1995). En alvorlig feil som ofte gjøres, er at det ikke skilles mellom utlendinger og innvandrere. En utenlandsk statsborger behøver ikke å være innvandrer (Haslund 1995). Dersom vi lar være å skille disse gruppene fra hverandre, kan fort innvandrere få skylden for forbrytelser som er begått av utlendinger på reise til Norge. En undersøkelse av straffede norske og utenlandske statsborgere i 1991 viser at det ikke er store forskjeller mellom nordmenn og innvandreres kriminalitet (Falck 1993).3 De store forskjellene i kriminalitet er mellom menn og kvinner, mellom unge og gamle, mellom by og land, og mellom ulike sosiale lag. Disse forskjellene er store og langt mer interessante enn forskjellen mellom nordmenns og utlendingers kriminalitet. «Lovlydighet er fremdeles den vanlige atferd, og lovbrudd er den uvanlige atferd både for innvandrere og nordmenn. Det er likheten, langt mer enn ulikheten, mellom nordmenns og innvandrers kriminalitet som er slående i analyser av tilbøyelighet og årsaker.» (Falck 1993:21) Utenlandske statsborgere i Norge begår også kriminalitet, både grove voldsforbrytelser og narkotikaforbrytelser. For de fleste forbrytelsestyper er imidlertid innvandrere underrepresentert, men for noen grove forbrytelsestyper er innvandrere overrepresentert. I hele landet totalt, når Oslo holdes utenfor, er det ingen forskjell mellom voldsforbrytelser som nordmenn og innvandrere er straffet for. I Oslo var fastboende utenlandske statsborgere noe overrepresentert for voldsforbrytelser i 1990 og Forskjellen er ikke stor. I undersøkelsen sammenlignes antall straffede menn i alderen år, og norske og utenlandske statsborgere per 1000 innbyggere i 1990 og 1991, og man finner at 2,1 promille av norske statsborgere er straffet for voldsforbrytelser mot 2,8 promille av utenlandske statsborgere. Selv om det ikke er flere innvandrere som straffes for kriminelle handlinger enn nordmenn (Falck 1993), er det noen flere innvandrere som siktes for forbrytelser.4 For hver 1000 innvandrer i Norge ble 24 siktet for ett 3 «Straffede er alle som har få tt en reaksjon i form av ubetinget fengsel, betinget fengsel, utsatt straffemåling, bot, fo relegg, sikring, påtaleunnlatelse, eller overføring til barnevernet.,) (Falck 1993) 4 «En siktet er en person som påtalemyndigheten anser som skyldig når lovbruddet er ferdig etterforsket. Saken kan bli henlagt uten at det reises tiltale, fo rdi siktede ikke anses som strafferettslig ansvarlig eller av andre grunner som er beskrevet i loven. Saken kan også bli avgjort ved at siktede vedtar et fo relegg, dvs. en bot uten dom. I saker som ender med at det reises tiltale, kan sikrede bli frifunnet av domstolen. En siktet som har pådratt seg siktelse Here ganger i året, blir telt som siktet bare en gang, og da i forbindelse med det groveste lovbruddet.» (Haslund 1995). 32

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Kriminalitet. Reid Jone Stene

Kriminalitet. Reid Jone Stene Kriminalitet Statistikker fra politiets register viser kraftige økninger for de fleste typer av lovbrudd de siste 20-25 årene. Noen av disse trendene indikerer reelle endringer i befolkningens atferd,

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

Generell utvikling. Kriminaliteten i Oslo. Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli 2012

Generell utvikling. Kriminaliteten i Oslo. Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli 2012 Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli Generell utvikling Oslo politidistrikt har en stadig økende andel av all registrert kriminalitet i hele landet. I første

Detaljer

Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Overordnet kriminalitetsbilde; sterkt nedgang i anmeldelser Det ble registrert 68089 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2015. Dette var en nedgang på

Detaljer

Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019

Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019 Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019 Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de driver med i fritida. Rapporten tar for seg 23 temaer og gir

Detaljer

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003 2003/13 Notater 2003 Reid J. Stene Notater Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1 Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.05 Forord

Detaljer

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdoms levekår Reid J. Stene og Lotte Rustad Thorsen 6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Langt flere ungdommer blir siktet og straffet enn tidligere. Aldersfordelingen

Detaljer

Ung, utsatt og tatt. Reid J. Stene. Kriminalitet

Ung, utsatt og tatt. Reid J. Stene. Kriminalitet Kriminalitet Ung, utsatt og tatt Selv med noe nedgang i anmeldelsene de aller siste årene, viser kriminalstatistikkene betydelige økninger for de fleste typer av lovbrudd siden begynnelsen av 980-tallet.

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Hovedtrekk Oslo politidistrikt er særlig fornøyd med at det fortsatt er klar nedgang i den kriminaliteten som rammer mange. Dette

Detaljer

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge Befolkningenes holdninger til barnevernet Gjennomført av Sentio Research Norge Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 4 Bekymringsmelding ved omsorgssvikt... 5 Inntrykk

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Vold og skjenking i Haugesund sentrum

Vold og skjenking i Haugesund sentrum Vold og skjenking i Haugesund sentrum Bakgrunn Sammenhenger mellom skjenking og alkoholkonsum på den ene siden og gatevold i sentrum på den andre siden. Samarbeidsprosjekt med blant annet Haugesund kommune

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Vold og trusler i 20 år

Vold og trusler i 20 år Levekårsundersøkelsene 98- Vold og trusler i år Nesten år og seks levekårsundersøkelser tilsier at i overkant av prosent av den voksne befolkningen årlig blir utsatt for vold og trusler. Undersøkelsene

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Laveste antall anmeldelser på 14 år Det ble registrert 65468 anmeldelser i "Gamle" Oslo politidistrikt i 216 - en nedgang på -3,8 % sammenlignet med 215, og det

Detaljer

Ung i Oslo Ola Melbye Pettersen, Actis-konferanse, Oslo kongressenter

Ung i Oslo Ola Melbye Pettersen, Actis-konferanse, Oslo kongressenter Ung i Oslo 2018 Ola Melbye Pettersen, 12.12.2018 Actis-konferanse, Oslo kongressenter Ola Melbye Pettersen Ansatt ved Kompetansesenter Rus Oslo (KoRus) Jobbet for NOVA/ OsloMet med gjennomføring av Ung

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Innhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13

Innhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13 Innhold Forord fra barneombudet... 9 Forord... 11 Leserveiledning... 13 Kapittel 1 Innledning... 15 Formål og problemstillinger... 20 Begrepsbruk... 20 Barn og ungdom... 20 Barneperspektiv... 20 Vold,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Straffesakstall, første halvår 2010.

Straffesakstall, første halvår 2010. Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, første halvår. Side 1 av 11 1. Innledning Denne rapporten presenterer statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling første halvår,

Detaljer

Offerets rettsstilling

Offerets rettsstilling Offerets rettsstilling Ragnhild Hennum Professor dr. philos Institutt for offentlig rett Offerets rettsstilling hva skal jeg snakke om? - Offerenes vei inn i strafferettsapparatet anmeldelser og mørketall

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

Året Kriminalitetsutvikling og saksbehandling. Oslo i 2017

Året Kriminalitetsutvikling og saksbehandling. Oslo i 2017 Året 217 Kriminalitetsutvikling og saksbehandling I 217 ble Oslo politidistrikt slått sammen med Asker og Bærum politidistrikt til et nytt "Oslo politidistrikt". Offisielle statistikker er nå kun for det

Detaljer

INNHOLD. Sammendrag 4

INNHOLD. Sammendrag 4 INNHOLD Sammendrag 4 1. Innledning 7 1.1. Formål 7 1.2. Avgrensning 7 2. Metode 8 2.1. Kilder 8 2.2. Statistikk 8 2.3. Samtaler 9 3. Barne- og ungdomsbefolkningen i Oslo 10 4. Den registrerte kriminaliteten

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 Oslo kommune Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 EN TRENDRaPPORT LagET av OSLO POLITIDISTRIkT Og OSLO KOMMUNE INNHold 4 Sammendrag 37 6. RANSUNDERSØKELSEN 2009 UNGDOMSTALL 7 7 7 1. Innledning 1.1.

Detaljer

Klasse, alder og sosial kontroll. Christie 2000, Høigaard 2002, Wacquant 1996 Thorsen 2003 Young 1999

Klasse, alder og sosial kontroll. Christie 2000, Høigaard 2002, Wacquant 1996 Thorsen 2003 Young 1999 Klasse, alder og sosial kontroll Christie 2000, Høigaard 2002, Wacquant 1996 Thorsen 2003 Young 1999 Siktede for lovbrudd etter alder i 2001 (SSB, Stene 2003) Antall siktede for lovbrudd: 84 407 Menn i

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt. - Oppsummering av anmeldelser, 2018

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt. - Oppsummering av anmeldelser, 2018 Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt - Oppsummering av anmeldelser, 2018 Anmeldt kriminalitet i Trøndelag politidistrikt 2018 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

UNGDOM OG KRIMINALITET i Kristiansand

UNGDOM OG KRIMINALITET i Kristiansand UNGDOM OG KRIMINALITET i Kristiansand TRENDRAPPORT2015 1 Formål Trendrapporten utgis årlig og omhandler kriminalitet blant ungdom under 18 år i Kristiansand og beskriver tall og funn i 2014. Rapporten

Detaljer

Ikke mer utsatt men flere tatt

Ikke mer utsatt men flere tatt Kriminalitet Ikke mer utsatt men flere tatt Folk flest er ikke blitt mer utsatt for lovbrudd i løpet av de siste årene. Både politianmeldelsene og levekårsundersøkelsene tilsier snarere at det er blitt

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Ungdata-resultater fra Sør-Helgeland

Ungdata-resultater fra Sør-Helgeland Ungdata-resultater fra Sør-Helgeland Oversikten bakerst i nøkkeltallsrapporten gir raskt et bilde av «ståa» i kommunen, sammenliknet med fylket og landet. Spesialrapport klassetrinn FAKTA OM UNDERSØKELSEN:

Detaljer

Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017

Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017 Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017 Oppsummering I første halvår 2017 ble det registrert 33223 anmeldelser i Oslo politidistrikt (Oslo, Asker og Bærum). Dette var 3098 færre anmeldelser

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt?

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt? seminar Kristiansand. november Noen tall fra Rusvaner blant ungdom Tiende trinn skole 7- v / Kjell Th. Adolfsen 1 9 7 3 99 Gutter Jenter Totalt Henger alt sammen med alt? Bor sammen med Mor og far kommer

Detaljer

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt TRØNDELAG POLITIDISTRIKT Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt Oppsummering av anmeldelser 1.halvår 2017 Trøndelag politidistrikt, august 2017 Anmeldt kriminalitet i Trøndelag politidistrikt Første

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Kriminalitetsforebyggende politiarbeid blant unge

Kriminalitetsforebyggende politiarbeid blant unge OSLO POLITIDISTRIKT Kriminalitetsforebyggende politiarbeid blant unge Monica Larsen, Manglerud, Enhet Øst politistasjon, Oslo politidistrikt BUPA Fagdag 14.06.19 21.06.2019 Side 1 OSLO POLITIDISTRIKT Enhet

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer BARN OG MEDIER 2018 Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge

Detaljer

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt TRØNDELAG POLITIDISTRIKT Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt Oppsummering av anmeldelser 2017 Trøndelag politidistrikt, januar 2018 Anmeldt kriminalitet i Trøndelag politidistrikt 2017 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Innvandrere blir oftere

Innvandrere blir oftere blir oftere pågrepet Ulla Haslund Hva er en pågripelse? Den som kan mistenkes for å ha gjort noe som kan medføre fengsel i mer enn seks måneder, kan pågripes. Samtidig skal det være fare for rømming, forspillelse

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Mer kulturelle enn nordmenn flest

Mer kulturelle enn nordmenn flest Mer kulturelle enn nordmenn flest Oslo-folk har et bedre kulturtilbud sammenlignet med andre store byer og landet totalt, og dette er de flinke til å benytte seg av. Interessen er også størst her. Flere

Detaljer

Ungdom. Inkludering og utenforskap. Mira Aaboen Sletten

Ungdom. Inkludering og utenforskap. Mira Aaboen Sletten Ungdom Inkludering og utenforskap Mira Aaboen Sletten Fortellinger om «ungdom i dag» Gjenger & «Vestkantpøbler» Generasjon lydig & ungdomsopprøret som forsvant Generasjon prestasjon & opprøret som rettes

Detaljer

Kriminalitet Ung, utsatt og tatt men eldre enn før

Kriminalitet Ung, utsatt og tatt men eldre enn før Ung, utsatt og tatt men eldre enn før Ut fra aktiviteten i rettssystemet og rapporteringer til levekårsundersøkelsene er ungdom og unge voksne i langt større grad enn andre involvert i situasjoner hvor

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

11.november Anmeldelser med hatmotiv,

11.november Anmeldelser med hatmotiv, 11.november 2016 Anmeldelser med hatmotiv, 2011-2015 Innhold Innledning... 3 Om fenomenet og kodepraksis... 3 Tidligere rapporteringer... 4 Metode... 4 Antall anmeldelser... 4 Avslutning... 7 2 Innledning

Detaljer

Ungdomskriminalitet. Et fenomen i endring? Hilde Pape og Sturla Falck

Ungdomskriminalitet. Et fenomen i endring? Hilde Pape og Sturla Falck Ungdomskriminalitet Et fenomen i endring? Hilde Pape og Sturla Falck Er dagens tenåringsgenerasjon mer kriminelt belastet enn gårsdagens? Er det også slik at stadig flere unge handler på tvers av uskrevne

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007. Oslo kommune

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007. Oslo kommune Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007 En trendrapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo kommune Oslo kommune INNHOLD SAMMENDRAG 4 1. INNLEDNING 6 1.1. FORMÅL 6 1.2. AVGRENSNING 6 2. METODE 9 2.1.

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post:

Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Bakgrunn Innvandrerungdom ruser seg mindre enn norsk ungdom (Bergengen, 2009). Varsler om

Detaljer

NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Et ressurssenter for arbeid med mennesker utsatt for vold i nære relasjoner

NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Et ressurssenter for arbeid med mennesker utsatt for vold i nære relasjoner NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS Et ressurssenter for arbeid med mennesker utsatt for vold i nære relasjoner Det gule huset Krisesenteret på Verdal - siden 1981 Krisesenterloven av 1.1.2010 Etablering av

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Barne- og ungdomskriminalitet i Norge på nittitallet

Barne- og ungdomskriminalitet i Norge på nittitallet Barne- og ungdomskriminalitet i Norge på nittitallet A V S T U R L A F A L C K O S L O, 2 0 0 2 Det kriminalitetsforebyggende råd, 2002 Barne- og ungdomskriminalitet i Norge på nittitallet av Sturla Falck

Detaljer

Mobbing, konflikt og utagerende atferd

Mobbing, konflikt og utagerende atferd Tiltakskort 2-01 Mobbing, konflikt og utagerende atferd HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Mobbing Mobbing er når enkeltpersoner eller grupper gjentatte ganger utsetter et offer for psykisk og/eller

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt FRA INNLEGGET I DAGBLADET: «Spitznogle har helt rett i at man ikke skal godta

Detaljer

Ung i Agder Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim. Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com

Ung i Agder Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim. Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com Ung i Agder 2019 Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com 89 % på ungdomsskolen 18 101 svar 81 % på videregående 89 % «Undersøkelsen gir et godt bilde av hvordan jeg har

Detaljer

Mindre vinning og mer rus

Mindre vinning og mer rus Mindre vinning og mer rus Rettssystemet behandler flere av de fleste typer lovbrudd, sammenliknet med begynnelsen av 98-tallet. Men vi må mer enn 2 år tilbake for å finne et mindre omfang av tyverisaker

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Resultater og betraktninger om året 2010 i. Agder politidistrikt. Utarbeidet i januar Agder politidistrikt

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Resultater og betraktninger om året 2010 i. Agder politidistrikt. Utarbeidet i januar Agder politidistrikt Resultater og betraktninger om året 2010 i Utarbeidet i januar 2011 2010 - Hovedinntrykk Høy oppklaringsprosent, god saksbehandlingstid og lite restanser Markert reduksjon i antallet registrerte forbrytelsessaker

Detaljer

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge Ungdom om foreldre Gjennomført av Sentio Research Norge Juli 2018 Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Resultater... 4 Kontakt med mor og far... 4 Aktiviteter med mor

Detaljer

Rusmidler og farer på fest

Rusmidler og farer på fest Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er

Detaljer

Bekymret og tiltaksløs?

Bekymret og tiltaksløs? 1 Bekymret og tiltaksløs? Om foreldre og ungdoms alkoholvaner. Forskningsinstituttet NOVA gjennomfører nasjonale spørreundersøkelser om ungdom. Molde kommune deltok i 2015. Tallene i dette faktaarket er

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2017

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2017 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2017 drap i Norge 2008 2017 Foto: Shutterstock.com Innhold 1. Hovedfunn... 4 1.1 Funn knyttet til drap i 2017 4 1.2 Funn knyttet til drap på barn under 18 år i perioden 2008 2017

Detaljer

Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013.

Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013. Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013. Høsten 2013 gjennomførte Trondheim kommune i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune, en undersøkelse blant ungdom i Trondheim med mål å kartlegge

Detaljer

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Tjøme kommune

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2008

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2008 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2008 En trendrapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo kommune Oslo kommune INNHOLD Sammendrag 4 1. Innledning 7 1.1. Formål 7 1.2. Avgrensning 7 2. Metode 9 2.1.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport kjønn Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære

Detaljer

Ung i Telemark Kjersti Norgård Aase Telemark fylkeskommune

Ung i Telemark Kjersti Norgård Aase Telemark fylkeskommune Ung i Telemark 2018 Kjersti Norgård Aase Telemark fylkeskommune /ung-i-telemark 10 368 svar 91% på ungdomsskolen 79% på videregående skole 86% «Undersøkelsen gir et godt bilde av hvordan jeg har det» 98%

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Barne- og ungdomskriminalitet

Barne- og ungdomskriminalitet Barne- og ungdomskriminalitet Begått i Asker og Bærum politidistrikt 2008 Hege Bøhm Ottar Rådgiver, Asker og Bærum politidistrikt 2009. Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1. Formål 3 1.2. Avgrensning

Detaljer

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport klassetrinn Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer