Utvalgets sammensetning. Drap i Norge i perioden Mandatet. Mandatet forts. Konklusjoner Utvalgsarbeidet strategier og metode

Transkript

1 Utvalgets sammensetning Drap i Norge i perioden Sikkerhetsseminaret Trondheim 2010 Tom Gunnar Vik Ann Kristin Olsen (leder) Bjørg Månum Andersson Bjørn Lydersen Geir Gudmundsen Georg Fr. Rieber Mohn Hilde Guldbakke Jon Ragnar Skotte Marianne Kristiansson Mette Kammen Tom Gunnar Vik 1 2 Mandatet Mandatet forts. Utvalget har fått i oppgave å granske alle saker hvor personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv de siste fem år (fra 1. januar 2004 til 1. mai 2009), konkret og i detalj. Utvalget skal søke å belyse omstendighetene rundt hendelsene hvor liv gikk tapt, og undersøke om det er fellestrekk i sakene som kan indikere systemsvikt. Utvalget har sett på hvilken hjelp gjerningspersonene mottok før hendelsen, og spesielt i forbindelse med utskriving og senere oppfølging. Det har ikke vært i utvalgets mandat å ta stilling til strafferettslige eller erstatningsmessige ansvarsforhold. I tråd med mandatet har utvalget også utredet følgende temaer særskilt: Rus i relasjon til vold/drap Erfaringslæring i helsetjenesten etter drap Taushetsplikt, kommunikasjon og samarbeid mellom etater Samarbeid mellom politi og psykisk helsetjeneste Individuell plan som verktøy for å sikre god kontinuitet og oppfølging Oppfølging av innvandreres psykiske helse 3 4 Konklusjoner Det er i dag ikke mulig å forutsi hvem som dreper. Vold og drap kan ikke forklares ut fra én årsaksfaktor alene. En faktor som peker seg ut er rusmiddelbruk, særlig alkohol. Dette gjelder både personer med og uten psykiske lidelser. Mulig å redusere risiko iik for vold og drap langs to strategier: Brede tiltak som reduserer forekomst av risikofaktorer Tiltak for enkeltpersoner med opphoping av risikofaktorer. Risikoen for å bli offer for drap begått av en fremmed person med en psykisk lidelse er svært liten. Utvalgsarbeidet strategier og metode Utvalget har brukt flere metodiske tilnærminger for å utrede og belyse de ulike problemstillinger som er tatt opp i mandatet: Gjennomgang (kvantitativ) av drapssakene i perioden Litteraturgjennomgang Bistand fra forsknings og fagmiljø Intervju med dømte og dømtes pårørende Intervju med hjelpeinstanser Arrangering av et stormøte 5 6 1

2 Drapsraten i Norge sammenlignet med andre land Drap i Norge utvikling over tid Drapsraten i Norge er lav 7 8 Tabell 5.3 Diagnose for gjerningspersonene på gjerningstidspunktet og i løpet av livet (N=129) Utvalgets gjennomgang av saker 183 ofre og cirka 200 gjerningspersoner totalt i perioden. 132 gjerningspersoner hvor saken var rettslig avklart er gått gjennom av utvalget (for tre personer mangler informasjon om psykisk helse). Følgende diagnoservar overrepresentert i forhold til befolkningen: Ruslidelser (49 personer, dvs. 38 %) Personlighetsforstyrrelser (38 personer, dvs. 30 %) Schizofreni eller paranoid psykose (23 personer, dvs. 18 %) 9 Organiske, inklusive symptomatiske, psykiske lidelser (F0 F9) Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer (F10 F19) På gjerningstidspunktet I løpet av livet 3 2 % 3 2 % % % Schizofreni, schizotype og paranoide lidelser % % (F20 F29) Affektive lidelser (F30 F39) 12 9 % % Nevrotiske, belastningsrelaterte og % % somatoforme lidelser (F40 F49) Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske 1 1 % 8 6 % forstyrrelser og fysiske faktorer (F50 F59) Personlighets og atferdsforstyrrelser hos % % voksne (F60 F69) Psykisk utviklingshemning (F70 F79) 0 0 % 0 0 % Utviklingsforstyrrelser (F80 F89) 3 2 % 4 3 % Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige 10 8 % % forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne og ungdomsalder (F90 F98) Uspesifisert psykisk lidelse (F99) 0 0 % 2 2 % 2010, NOU 2010:3 10 Utvalgets gjennomgang av saker Demografisk informasjon Kjønn Utvalget har i sin gjennomgang av sakene hatt sitt hovedfokus på alvorlig psykisk lidelse. Samtidig har utvalget vært bevisst på at tidligere studier har vist at det er en rekke andre variabler enn psykisk lidelse som er relatert til drap: Samfunnsfaktorer: Mengde kriminalitet, forskjeller i levestandard Individuelle faktorer: kjønn, alder, sivilstand, utdannelse, yrkesstatus, boligsituasjon, tidligere historie av vold og kriminalitet, psykisk lidelse Kontekstuelle forhold: nylig opplevd stress (skilsmisse, mistet arbeid, vold), relasjon til offeret, rus Når man tar hensyn til slike risikofaktorer er personer med psykiske lidelser ikke lenger like overrepresentert. Gjennomsnittsfunn: 38 år gammel arbeidsløs mann som under påvirkning av alkohol dreper en person i omgangskretsen med kniv. Kjønnsfordeling o 13 kvinnelige gjerningspersoner (10 %) o 119 mannlige gjerningspersoner (90 %) Ikkesignifikant forskjell i kjønnsfordeling mellom de med og de uten psykisk lidelse på gjerningstidspunktet Sml. tidligere undersøkelser i Norge Sml. internasjonale undersøkelser , NOU 2010:3 12 2

3 Demografisk informasjon Alder Demografisk informasjon Sivilstand Befolkning Ugift % 50 % Skilt/separert % 9 % Gift % 36 % Samboer 4 4 % Enke/enkemann 4 4 % 5 % Totalt med kjent sivilstatus % 2010, NOU 2010: , NOU 2010:3 14 Demografisk informasjon Fødeland Demografisk informasjon Utdannelse Fordeling fødeland o 97 gjerningspersoner var født i Norge (74 %) o 35 gjerningspersoner var ført utenfor Norge (27 %) De utenlandsfødte gjerningspersonene kom fra i alt 21 forskjellige land. I Norge generelt er 10 % av befolkningen født utenfor Norge pr Fordeling statsborgerskap Psykisk lidelse 2010, NOU 2010: , NOU 2010:3 16 Tabell 5.5 Yrkesstatus på gjerningstidspunktet Fast arbeid (hel eller deltid) % Tidligere historie av vold og kriminalitet Midlertidig arbeid 8 7 % Arbeidssøkende 4 3 % Arbeidsløs, og ikke arbeidssøkende % Uførepensjonert/alderspensjonert % Sykmeldt, attføring, rehabilitering % Student 8 7 % Annet % Totalt % 2010, NOU 2010: , NOU 2010:3 18 3

4 Tabell 5.8 Ofrenes tilknytning til minst en av gjerningspersonene (N = 140) Foreldre av gjerningspersonen 13 9 % Barn av gjerningspersonen % Ektefelle/registrert partner % Samboer 7 5 % Tidligere ektefelle/registrert partner 10 7 % Søsken 5 4 % Annen familie 5 4 % Tabell 5.10 Gjerningspersonenes hovedmotiv Sjalusi eller reaksjoner på at samlivspartner vil bort % Andre familiekonflikter 11 9 % Ønske om å skjule annen forbrytelse 1 1 % Fyllekrangel % Drap i narkotikarus (ikke fyllekrangel) 6 5 % Kortslutningstilstand i affekt, andre affekt /impulshandlinger (uten 8 6 % alkoholrus) Økonomisk motiv / rovmord 7 5 % Drap relatert til gjengmiljø og narkotikaomsetning 5 4 % Vrangforestillinger av depressiv natur 5 4 % Vrangforestillinger av paranoid eller hallusinatorisk natur % Normalpsykologisk uforståelig 3 2 % Andre motiver 7 5 % 2010, NOU 2010: , NOU 2010:3 20 Drap kombinert med selvdrap Det var totalt 18 gjerningspersoner som også drepte seg selv (14 %) Demografiske data o Det var ingen vesentlig forskjell i kjønnsfordeling (4 kvinner, 14 menn) eller sivilstand mellom personer som begikk selvdrap og de andre gjerningspersonene. Sml. gjerningspersoner med og uten psykisk lidelse o Gjerningspersonene som begikk selvdrap, hadde i henhold til tilgjengelig informasjon sjeldnere en psykisk lidelse på gjerningstidspunktet enn andre gjerningspersoner. Utvalgets gjennomgang av enkeltsaker Rus Ruslidelser er definert som psykiske lidelser (Verdens helseorganisasjons diagnosesystem, ICD 10). Nasjonale og internasjonale studier viser at rus er en sentral risikofaktor for voldsutøvelse. 2010, NOU 2010: Kombinasjon rus og annen psykisk lidelse Andre studier har vist at rus ofte er medvirkende forklaring på økt risiko for utøvelse av vold blant personer med annen psykisk lidelse (odds ratio): Fazel m.fl. Fazel m.fl. Elbogen & Johnson Bare 21 2,1 12 1,2 IS I.S. schizofreni/psykose Bare ruslidelse 7,4 2,8 Både schizofreni/psykose og ruslidelse 8,9 4,4 4,2 1 Fazel, Gulati, Linsell, Geddes & Grann 2009 (metastudie, vold) 2 Fazel, Långström, Hjern, Grann & Lichtenstein 2009 (8003 personer med schizofreni sammenlignet med tilfeldig utvalgte) 3 Elbogen & Johnson 2009 ( tilfeldig utvalgte, kontrollert for 14 variabler, rusrelatert vold) 23 Utvalgets gjennomgang av enkeltsaker Rus på gjerningstidspunktet Ruset på gjerningstidspunktet N % Nei Ja, av alkohol Ja, av andre rusmidler Ja, av både alkohol og andre rusmidler Totalt

5 Oppfølging som personene mottok før hendelsen forts. Medisinbruk Medisin Antall ja Antall nei Antall ukjent Prosent ja Medisin for ADHD (ritalin, dexedrin, % strattera) Antipsykotika % Antidepressiva % Antiepileptika, % stemningsstabiliserende Angstdempende % Metadon/subutex % En eller flere av disse medisinene % Utvalgets vurderinger Vold og drap kan ikke forklares ut fra én årsaksfaktor alene. Man kan ikke forutse hvem som ender opp som gjerningsperson i en drapssak. Paradokset: brede/omfattende tiltak på tross av få drap. Brede tiltak vil kunne redusere generelle risiko for vold i samfunnet. I tillegg vil tiltak for enkeltpersoner med opphopning p av risikofaktorer for vold være viktig. Utvalgets gjennomgang av 132 drapssaker kan ikke si noe sikkert om årsakene til drapene. Det er ikke forsvarlig å gi råd på grunnlag av denne gjennomgangen alene. Litteraturgjennomgangen viser at det er foretatt flere grundig forskningsbaserte studier på mange av temaene som mandatet omfatter. Mye av denne forskningen kan, sammen med utvalgets samlede kunnskap om temaet, danne grunnlag for forslag til råd og tiltak. 2010, NOU 2010: Noen av utvalgets tilrådinger Avsluttende kommentar Personer med kombinasjon av ruslidelser og andre psykiske lidelser bør behandles integrert av samme enhet. Voldelig adferd bør være et prioritert tema under behandling av rusavhengige pasienter. Satsing på aktivt oppsøkende team innen psykisk helsevern. Behandlingstilbud dfor og nært og forpliktende samarbeid mellom politi, kriminalomsorg og helse og sosialvesen om personer med alvorlig personlighetsforstyrrelse med stor risiko for voldsutøvelse. Oppfølgning etter utskriving fra akutt /døgnenhet bør vektlegges. I dette støtter utvalget samhandlingsreformens visjon om samarbeid på tvers av etater og behandlingsnivåer. Etablering av en permanent forskningsbasert ordning for gjennomgang av samtlige drapssaker i Norge. Norge er et av de tryggeste samfunn i verden å leve i. Risikoen for drap er svært lav sammenlignet med de fleste andre land. Det er umulig med akseptable virkemidler å eliminere denne risikoen helt. Summen av utvalgets anbefalinger vil imidlertid kunne medvirke i positiv retning. Samtidig kan de bidra til bedre hjelp for mennesker som sliter med psykiske lidelser