Rusing, alkohol og vold Sammenhenger og virkemidler

Transkript

1 Rusing, alkohol og vold Sammenhenger og virkemidler Arvid Skutle Bergensklinikkene psykolog - forskningssjef

2 Merskjenkinggirmervold En times økning i skjenketiden fører i gjennomsnitt til 17 prosent flere voldstilfeller på nattestid i helgene. Mange norske byer har det siste ti-året enten utvidet eller innskrenket skjenketiden med en halv til en time, noen også med halvannen time. Vi finner en klar sammenheng mellom slike små endringer i skjenketider og antall voldstilfeller, sier Sirus-forsker Ingeborg Rossow

3 Det er også en overraskende symmetri i funnene. Økningen i voldstilfeller ved utvidet skjenketid er nesten identisk med nedgangen i vold ved tilsvarende innskrenket skjenketid, sier Rossow. Studien baserer seg på data fra 18 norske byer som har utvidet eller innskrenket skjenketiden i løpet av den siste tiårsperioden, og skjenketidsendringene var mindre enn eller lik to timer. To timer utvidet skjenketid gir dermed en tredel flere tilfeller av vold.

4 Social Order and Governance in International Perspective, Edited by Phil Hadfield, Oxford University Press, 2009 The only title of its kind to take an outwardlooking and international perspective - stimulates comparative thinking in this growing area of research International contributions from worldrenowned experts dealing with nightlife and crime in the UK, USA, Canada, Australia, South Africa, Spain and Hong Kong amongst others Combines scholarly research and discussion of police practice - provides an accessible and illuminating resource for knowledge transfer between academics and criminal justice professionals Nightlife and crime in Norway. Arvid Skutle, Jane Mounteney and Vibeke Johannessen

5 Sentralemekanismer Tilgjengelighet: antall vinmonopol, og antall skjenkesteder Siden 90-tallet- en dobling av antall skjenkesteder Prisregulering- alkohol aldri vært billigere - og aldersbegrensning Vorspill og nachspill 1 liters økning i alkoholkonsumet korrelerer med 8 % økning vold (Bye, 2007) Helgedrikking, bedre råd, mange puber, mye hjemmebruk, mer fritid, flere mennesker på offentlige steder, dårlig offentlig kommunikasjon hjem fra pub/party

6 Nightlife and crime: the case of Bergen Provision of non-alcoholic drinks for those waiting in taxi queues Review of the geographic positioning of bus and taxi stops Cleansing of the city centre at night Improved street lighting in certain risk areas Use of CCTV in the city centre Implementation of Responsible Hosts programme Reduction in venue opening hours

7 Alkohologvold Drikkemønsteret: en viktig formidler av vold Sammenhengen alkohol vold: Sterkere i land der rusforekommerhyppigere. Ikkeblitttestetmed hensyntilvoldblantungemennesker. Bye EK& RossowI. The impact of drinking pattern on alcohol-related violence among adolescents: An international comparative analysis. Drug Alcohol Rev 2009

8 Alkohologvold Dataeneomfattetskoleundersøkelser( eleveri alderen15-16) fra13 land i European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs Landenebledeltinn i høy, middelsoglav grad avberuselserate. Forekomsten av alkohol-relatert aggresjon varierte mye mellom land, og var signifikant høyere i kulturer med mye beruselse. Forebygging av akutte alkoholrelaterte skader hos unge menneskerviktigi Norge.

9 Undertrykt sinne Er alkohol en årsak til vold? Hvis så, er effekten av å drikke betinget av undertrykt sinne slik at den er sterkest blant personer som er sterkt tilbøyelig til å holde tilbake sinne? Ung i Norge-data: hard episodisk drikking og voldelig atferd fra den andre ( 1994 ) og tredje ( 1999 ) bølgen, longitudinell studie ( n = 2697 ; svarprosent : 67%). Alcohol, suppressedanger and violence. Thor Norström1,2,*, & Hilde Pape2. Addiction. 2010

10 Undertrykt sinne Funn: Endringer i drikkevaner hang tydelig sammen med endring i voldelig adferd det var sterkest i høy-sinne gruppen og svakest i lav - sinne gruppe Konklusjoner: Alkoholbruk kan forårsake vold, men alkoholeffektene varierte med grad av undertrykte sinte følelser

11 Figur 13. Alkoholrelaterte vansker Annet Hatt ufrivillig sex eller hatt sex som du angrer etterpå Har sex uten prevensjon Utsatt for ulykker eller skader Problem i forhold til lærer eller skole Problem i forhold til venner Problem i forhold til foreldre Fått problem med politiet Blitt utsatt for ran eller tyveri Mister penger eller verdisaker 10. klasse jenter 10. klasse gutter 8. klasse jenter 8. klasse gutter Skader på klær og verdigjenstander Slagsmål Krangel

12 Den åpne russcenen Rus og psykiatri hånd i hånd Oftere med aggressive innslag

13 Brukergruppen ble annerledes, ikke lenger en gjeng med frikere, men ungdom utstøtt fra skole og tidligere nettverk, mer innslag av psykiske vansker. Stoffene ble annerledes, en økende bruk av flere stoffer, der opioider, sentralstimulerende og sedative medikamenter inngår. Parken har etter hvert blitt en mer åpen og aggressiv russcene, med et internasjonalt ry. Med Norge som verdensledende på overdosedødsfall, topp i 2001 med ca 400 mot bare 262 i ROP- Rus og psykisk helse mer på dagsordenen.

14 Pasienter ved Bergensklinikkene: Ikke bare rus, eller psykisk helse.. 82 % utenhovedbeskjeftigelsemhtarbeid/utdanning. Kun 12 % har arbeidsinntekt som viktigste inntektskilde 10 % angiringenbolig, økende Andelenunder 25 årer12 %, 7 % erover 60 åri 2013 noe økende. Stabil kvinneandel på 27 % 11 % gift elleri partnerskap, majoritetenerenslige. 7 % bodd med barn under 18 år

15 Psykisk helse oppsummert siste måned før behandling I løpetavden sistetidenførbehandlingangirflertalleten ellerflere av følgende psykiske vansker: Psykiskevanskeretterfrekvens(kvinnervsmenn): angst % spenninger/smerter % depresjon % hallusinose % tanker omåtasittliv % De fleste har tidligere fått profesjonell hjelp for de psykiske vanskene. Halvpartenharfåttforeskrevetmedikamenterfor psykiske helseplager siste måned, noe vanligere blant kvinner

16 Hvor stor andel det mest brukte rusmiddelet utgjør i 2013 Alkohol 8 % 1 % 13 % 1 % 42 % Cannabis Heroin/Opium Metadon, buprenorfin, andre opiater/-opioider ikke foreskr av lege Benzodiapiner ikke foreskrevet av lege 9 % Andre vanedannende medikamenter 13 % 13 % Sentralstimulerende GHB / GBL

17 Oppsummering rusmiddelbruk 2013 Mest brukte rusmiddelet: alkohol utgjør 42 % av samlet rusmiddelbruk, mens opioider samlet utgjør 22 % (uendret): alkohol 42 % sentralstimulerende 13 % heroin 13 % cannabis 13 % metadon/buprenorfin illegalt 9 % benzo 8 % GHB/GBL 1 %

18 Internasjonale reviews: Rus og psykisk helse Internasjonale studier viser at opp til 60 % av pasienter med rusmiddelavhengighet kan ha en komorbid psykisk lidelse og mer enn 30% minst to psykiatriske lidelser. depressiv lidelse (25%), etterfulgt av PTSD (14%). omtrent det samme for Antisosial og Borderline Personlighetsforstyrrelse ADHD varierende data egne tall: ca 30 %

19 Internasjonale reviews: rus og psykisk helse Komorbide lidelser mer utbredt blant kvinner enn menn (73 % versus 55 %). Unge mer utsatt enn eldre. Personer med schizofreni og bipolar lidelse har en spesielt høy forekomst av ruslidelser, henholdsvis 47 prosent og 56 prosent Sterk sammenheng mellom alkoholavhengighet og angst og depresjon, ifølge en befolkningsstudie

20 høna og egget en psykisk lidelse gir økt sjanse for å utvikle rusmiddelavhengighet rusmiddelavhengighet gir økt sjanse for å utvikle en psykisk lidelse for mange dobbelt opp, ikke alltid lett å si hva som kom først to hovedlidelser som griper aktivt inn i hverandre og som bør behandles samlet og samtidig når man er uten rusmiddel en periode, er det lettere å se hva som gjenstår.

21 En kort oppsummering Flere utenlandske og norske studier viser høy forekomst av ruslidelser hos pasienter som er i behandling i psykisk helsevern. Størst er forekomsten i sikkerhetsavdelinger og akuttavdelinger (ca prosent). Innen TSB er det høy forekomst av psykiske lidelser, særlig personlighetsforstyrrelser, angst og depresjon, og ADHD Over 50 prosent av innsatte i fengsel har et rusmiddelmisbruk. Det er høyere forekomst av personlighetsforstyrrelser, alvorlig depresjon, AD/HD og psykotiske lidelser blant innsatte i fengsel enn i normalbefolkningen.

22 Veien videre Bedre samkjøring av psykiatri og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Lokale handlingsplaner Kompetansestyrking i begge leirer Arbeidet mot de åpne russcenene- hva har virket før? Fra politiske dogmer til kunnskapsbaserte tiltak

23 Teorier På sammenhengen mellom alkohol og aggresjon Disinhibisjonsmodellen- den kjemiske virkningen av alkohol opphever sperren for å utøve vold Kognitiv forstyrrelsesmodell: kombinerer det kjemiske og det lærte, l evnen til å bruke tidligere erfaring, tenke og styre atferd. Drinking-power aggresjon modell: trekker inn kjønn og maktlæringsmodell, å drikke = maktkorrelasjon og makt produserer aggresjon og vold.

24 Mulige sammenhenger Velger man rus for å få vold, eller velger man vold for å få rus. Voldserfaringer gir økt risiko for rusproblemer. Ruserfaringer gir økt risiko for aggresjon og voldsproblemer (spesielt hos gutter) Både vold og rus er mestring av følelser f og avmakt (ofte maskulin mestring).