NY SATSINGSPLAN FOR NORSK LITTERATUREKSPORT

Transkript

1 1 NY SATSINGSPLAN FOR NORSK LITTERATUREKSPORT INNLEIING Norsk litteratur kjem i dag ut på andre språk i langt større omfang enn tidlegare. Eit breitt spekter av boktypar i alle sjangrar oppnår gode kritikkar ute, og ei rekke forfattarar har oppnådd internasjonalt gjennombrot med både prisar og salssuksessar. Vi kan nyte godt av langsiktig satsing på litterær kvalitet innafor alle sjangrar, utvikling av forfattarskapar over år, godt nettverk av omsetjarar og på profesjonalisert rettigheitssal. Vi kan snakke om at norsk litteratur er inne i ei storheitstid. Resultata har ikkje komme av seg sjølv. Derfor er det viktig å halde ved like, styrke og finne nye verkemiddel, slik at norsk litteratur kan nå enda større marknader ute i tida som kjem. Litteratureksporten opnar kulturen vår mot andre land, utvidar språket, utvidar lesarkretsar, utvidar næringsgrunnlaget for feltet. At Norge har ein litteratur som gjer det godt på andre språk, i andre lands bokmarknader, er eit handfast bevis for at vi har klart å dyrke fram kulturelle uttrykk som kan hevde seg blant det beste som finst i internasjonal målestokk. Dette notatet tar først og fremst føre seg verkemiddel direkte knytt til eksport av litteratur. At litteraturen skal kunne reise ut i verda, føreset kvalitet. Vi vil understreke at ein føresetnad for at denne satsingsplanen skal lykkast fullt ut, er ei nasjonal satsing på nyskaping av litteratur og utvikling av nye forfattarskapar. Det er eit felles ansvar for bokbransjen sjølv og styresmaktene å legge til rette for at dei litterære talenta også framover skal få gode vilkår til å utvikle seg over tid. Mange av våre i dag mest omsette forfattarar hadde mange bøker bak seg før gjennombrot for eit større publikum både her heime og i utlandet. Med nasjonal satsing meiner vi mellom anna sikring av forfattarane sine levekår og vidareføring og vidareutvikling av gode rammevilkår for produksjon og distribusjon av litteratur i Noreg. Vegen for litteraturen ut i verda vil alltid vere avhengig av å passere trygt gjennom to portar, omsetjarane og dei utanlandske forlaga. Viss desse dørene ikkje opnar seg, oppnår vi ikkje det vi ønskjer, same kor god litteraturen vår er. Det er ein visjon at: Norge skal vere kjent i utlandet som ein kulturnasjon med ein sterk litteratur, fremst blant dei skandinaviske landa. Norge skal vere ein stor eksportør av kunnskap, vitskap og fagbøker. Norsk litteratur skal ha stort nedslagsfelt på verdsspråka. Visjonen krev samla innsats frå bokbransje, forfattarar og myndigheiter, og ikkje minst auka ressursar og større satsing. For at litteratureksporten skal auke i åra som kjem, må vi sette nye, konkrete mål for det. Dagens situasjon er at vi konkurrerer med det beste frå andre lands litteratur om å nå ut, og det skal vi halde fram med. Kva verkemiddel er viktige framover? Satsing som kan få norsk litteratureksport til å auke i åra som kjem, bør omfatte ei styrking av eksisterande verkemiddel som har vist seg effektive, og etablering av nye verkemiddel som kan føre til ny utvikling på feltet, og igjen enda betre resultat for norsk litteratureksport. Av utvikling dei siste åra ser vi at auka offentleg satsing fører til kraftig auke i satsinga frå dei private aktørane også. Ei fornya satsing som fører til at NORLA får auka løyvingar, bør vere utforma slik at forlagsbransje og forfattarorganisasjonar står samla bak. Det betyr at alle aktørar arbeider etter

2 2 ein felles, heilskapleg plan, og at alle aktørar tilfører nye ressursar til auka eksport av norsk kultur. En slik overordna plan ønskjer aktørane å utvikle i fellesskap. SAMANDRAG AV TILTAK I det følgjande foreslår vi å styrke omsetjarane, universitetsmiljøa for norsk språk og omsetjing, auke kontakten med utanlandske forlag og media, auke norgesprofilering gjennom å vere gjesteland på bokmesser. Vidare foreslår vi å auke produksjonsstøtte til omsetjing, auke utviklingsstøtte til engelskspråkleg satsing, ny marknadsstøtte ved lansering i utlandet og systematisk satsing på forfattarskapar som kan nå ut. HISTORIKK Salet av norsk litteratur til utlandet har auka, med vekst frå 90-talet og heilt fram til i dag. Talet på søknader om støtte og tildelt omsetjingsstøtte har auka i takt med aukande sal av utanlandsrettar. I perioden har også dei store forlaga styrka eigne forlagsagentur, og sjølvstendige agentur er etablert i Norge og Norden. Sidan 2004 har NORLA tildelt støtte til 2247 utgivingar på 60 språk. NORLAs totale budsjett har auka frå 7,2 mill til 13,3 mill. Omsetjingsstøtta som NORLA deler ut har auka frå 2,8 mill til 5,0 mill. Resten av auken har gått til auke i aktivitetar som seminar for aktuelle grupper i Norge og utlandet, deltaking på bokmesser, reisestipend. Bemanning er gradvis auka til sju årsverk (utvida mellom anna i samband med samanslåing av NORLA og MUNIN). Gjennomsnittleg tildeling per tittel er gått ned med nær 20 %, frå per tittel i 2004 til i Talet på søknader har altså auka relativt meir enn støtta. Det har vore vekst i tildelingar av omsetjingsstøtte til alle sjangrar; fagbøker, litteratur for barn og unge og skjønnlitteratur for vaksne, men med ein raskare vekst for den siste kategorien. Naturleg nok kjem mykje av norsk litteratur ut på andre språk utan støtte frå NORLA. Eit tidlegare estimat sa at % av omsetjingar er støtta av NORLA, og dette stemmer truleg framleis ganske bra. Det skulle tilseie at talet på utgivingar på andre språk sidan 2004 er nærmare Talet på språk som norsk litteratur kjem ut på, har auka frå ca 30 rundt 2004 til dagens nivå på språk årleg. Av dei store språka har tysk, fransk og russisk vore viktige, mens det har vore vanskelegare å komme inn på den engelske og spanske marknaden. SATSING FRAMOVER Det er avgjerande at norsk litteratur vinn innpass på verdsspråka engelsk og spansk og store språk som fransk, tysk og russisk. Dette representerer store marknader, og særleg engelsk verkar som døropnar for mange fleire språk. Ein tendens er at forfattarar som har oppnådd å bli omsett til fem-ti språk, og som så blir omsett til engelsk, deretter kan oppnå omsetjing til tjue språk. I tillegg er den store marknaden økonomisk interessant for forfattarane, forlaga og agentur. Vi deler behovet for auka innsats inn i fem ulike typar tiltak: generelle utviklingstiltak, utviklingsstøtte, produksjonstøtte, marknadstøtte og pakkestøtte. Generelle utviklingstiltak Omsetjarane Omsetjarane kjenner norsk litteratur, kultur og samfunnsforhold svært godt. I tillegg kjenner dei sine lands bokmarknader, og fungerer ofte som litteraturagentar. Kort sagt er dei våre beste ambassadørar, dei er ikkje sjeldan eldsjeler som brenn for norsk litteratur.

3 3 Vi ønsker å bygge opp eit breiast mogleg kontaktnett. Ofte tek det tid å innarbeide ein forfattarskap i utlandet, og mindre språk med omsetjarar som er engasjert i norsk litteratur, kan fungere som føregangsland for dei store språka. NORLA vil byggje omsetjarkompetanse på alle måtar vi rår over, og legge til rette for at omsetjarar møter norske forfattarar, agentar og forlag gjennom reisestøtte, seminar og arrangement. Vi ønskjer å arrangere ein stor, internasjonal konferanse for omsetjarar i Norge i Vi ønskjer å auke budsjettet for reisestøtte/studiestipend til omsetjarar. Vi ønskjer å etablere ein stad (leilegheit eller liknande) i Oslo for omsetjarar frå heile verda er eit tiltak som bør vurderast. (Som til dømes Nederland og Finland har). Universitet Dei små, men viktige institutta for norsk og skandinavisk språk og litteratur på universiteta i Europa har hatt svært stor betydning for at vi har omsetjarar frå norsk. Desse miljøa tilbyr kunnskap, kontaktar, moglegheiter for å lære norsk, og for kontakt mot Norge. Vi ser i dag ein tendens til nedbygging av norskopplæring på universitetsnivå, for eksempel i dei viktige språkområda engelsk og spansk. Utdanning og utvikling av omsetjarar til alle språk, men særleg verdspråka må styrkast. Utarbeide ein plan for støtte (kompetanse/ressursar) til utdanningsforløp for omsetjarar. Ta initiativ overfor Kunnskapsdepartementet for å sikre at systemet med sendelektorar blir halde ved like. Utanlandske forlag Dei utanlandske forlaga tar avgjerder om kva bøker som blir omsatt og utgitt; dei opnar porten til marknadene og dei utanlandske lesarane. God kjennskap til og kontakt med utanlandske forlag er avgjerande. Det same er kjennskapen deira til oss. Beslutningstakarane må kjenne oss og litteraturen vår, og dei må komme til Norge for å møte forfattarane våre, og det er derfor viktig å jamnleg invitere utanlandske forleggarar til Norge. Eit samarbeid mellom NORLA, UD og Forleggerforeningen står for eit slikt arrangement årleg i samband med Litteraturfestivalen på Lillehammer, med vekt på engelskspråklege forleggarar. Utanlandske journalistar bør inviterast i samband med seminar og større arrangement, som nemnt over. Grupper av forleggarar frå andre, interessante språkområde blir invitert til Oslo for å møte norsk forlagsbransje, gjerne i samband med internasjonale satsingar på Litteraturhuset. Dette vil vi utvikle vidare. Database over norsk litteratur i utlandet NORLA registrerer bøker som kjem på andre språk der det er gitt støtte frå NORLA. Det finst per i dag ikkje ein samla oversikt over all litteratur som kjem ut på andre språk, utover Nasjonalbibliotekets base Norbok (Norwegica Extranea)

4 4 Det bør bli stilt midlar og tekniske løysingar til rådvelde for å etablere/vidareutvikle ein database som speglar heilskapen i utgitte bøker på andre språk. Det vil gi betre og samla oversikt, som vil ha betydning for det vidare arbeidet med litteratureksport. Det vil lette arbeidet for bokbransje og media. Norge som gjesteland på bokmesser Bokmesser er ei opning mot verdas bokmarknader. Mange bokmesser har ei ordning med gjesteland, der det utvalde landet får høve til særleg profilering. I praksis inneber dette ei samla satsing opp mot den aktuelle bokmessa, med auka eksport som mål. Tida kan vere riktig for Norge å søke om å vere gjesteland på bokmessa i Frankfurt, når norsk litteratur står så sterkt og potensialet er så stort. Tiltaket er ressurskrevjande (grovt estimat: 4-6 mill euro), og bør utgreiast for å vurdere nytte mot kostnader. Produksjonstøtte Utanlandske forlag som vil gi ut norsk litteratur, kan søke NORLA om støtte til å dekke ein del av kostnaden ved omsetjing. I dag blir inntil 50 % av kostnadene dekt gjennom denne produksjonstøtta. Den andre delen skal dekkast av utgivar etter prinsippet om lokal forankring. Vi ser at dette verkemiddelet fungerer best når det blir knytt til etterspørsel ute, men graden av kor stor del av kostnaden som skal dekkast, kan diskuterast. Omsetjingsstøtta som NORLA deler ut, skal verke til at bøkene finn ein reell marknad ute. Først da blir langtidsverknadene av verkemidlet interessant i eit næringsperspektiv. Omsetjingsstøtta er per i dag det mest konkrete, målbare og effektive verkemidlet som direkte stimulerer til norsk litteratur på andre språk. Norsk språk konkurrerer med andre land sin litteratur om merksemda til utanlandske forlag, som ofte har ikkje-engelsk omsetjing som ein relativt liten del av si utgiving. Omsetjingsstøtta tek ned risikoen for det utanlandske forlaget som vil gi ut ei norsk bok. Dette incitamentet veit vi er avgjerande for forleggarar. Gjennomsnittleg tildeling per tittel er gått ned med vel 20 % sidan Nedgangen i støtte per tittel understrekar behovet for auke i tilskot også framover. Talet på omsetjingar og søknader om omsetjingsstøtte har vakse utan at støtta har greidd å halde følge, og delen som blir dekt er betraktelig mindre no enn for nokre år sidan. For ein del illustrerte bøker vil det også vere behov for produksjonstøtte til trykking av bøkene, dette gjeld særleg bildebøker for barn, men kan også vere aktuelt for nokre sakprosabøker. NORLA har sett av ein mindre sum for å gi slik produksjonstøtte som ei prøveordning, men ser behovet for å kunne gjere meir her. For å møte auken i talet på søknader bør omsetjingsstøtta styrkast no. Årleg sum til utdeling etter søknad ligg på ca 5 mill. Vi meiner den bør opp til 7 mill per år. Auke ein pott øremerkt til produksjonsstøtte til trykking så det blir eit reelt verkemiddel, til om lag Utviklingsstøtte Engelskspråkleg satsing

5 5 Ei prioritering av arbeidet mot dei store språka er nødvendig. For fransk og tysk er situasjonen i dag betre enn for engelsk og spansk, der det i dag er ei større utfordring å rekruttere omsetjarar og å nå gjennom til beslutningstakarane. NORLA prioriterer satsinga på det engelskspråklege, og det trengst målretta innsats over tid for å auke nedslagsfeltet i den engelskspråklege marknaden. Eit effektivt og nyttig verkemiddel er å gjere engelske omsetjingar av norsk litteratur tilgjengeleg for forlaga. Finst ikkje teksten på engelsk, er den lettare å velje bort i utgangspunktet. Vi må gjere terskelen for å velje norsk litteratur lågare ved at meir blir omsett til engelsk. I dag tilbyr NORLA promosjonstøtte etter søknad frå omsetjarar, det vil seie støtte til å lage kortare prøveomsetjingar for presentasjon overfor utanlandske forlag. NORLA har i tillegg fått utvida ramma for støtte til å lage prøveomsetjing til engelsk etter utvida løyving frå UD, slik at også utanlandske forlag kan melde interesse. Dette kan og bør utviklast vidare. Å kunne gjere engelske prøveomsetjingar tilgjengelege for heile spekteret av sjangrar er eit så viktig og effektivt verkemiddel at summen til dette bør aukast permanent til om lag kr per år og vere del av tilskotet frå KUD. Marknadstøtte I eit næringsperspektiv er bøkenes vidare liv etter rettigheitssalet og omsetjinga avgjerande. For at ein norsk forfattar verkeleg skal treffe lesarane der ute, må det utanlandske forlaget lykkast med å selje boka i sin marknad. Eit nytt verkemiddel vil vere å sette inn ressursar nettopp her, ved å kunne støtte opp under det utanlandske forlaget si marknadsføring. Det er viktig å organisere dette tiltaket slik at det blir effektivt. Marknadstøtte bør aldri fungere som nærmast automatisk støtte ved utgiving av norsk litteratur, men bør fordelast svært selektivt, alt etter det utanlandske forlagets planlagde satsing. Ei utfordring vil vere å evaluere effektane av verkemidlet. Men som incitament for utanlandske forlag til å velje norsk litteratur vil det vere viktig. Vi foreslår her støtte til marknadsføring av norsk litteratur ved lansering i aktuell utanlandsk marknad. Det vil vere det utanlandske forlaget som søker om støtta. Dersom vi har som mål å tilby marknadstøtte til om lag 20 % av omsetjingane, svarar det i dag til ca 80 utgivingar per år. Her vil det vere store forskjellar frå forlag til forlag, land til land, men kr i gjennomsnittleg støtte gir behov for kr Pakkestøtte Produksjonsstøtte i form av støtte til å dekke omsetjing, er basert på etterspørsel frå utanlandske forlag og blir spreidd på eit breitt spekter av bøker og forfattarar. Som supplement til denne måten å støtte norsk litteratur i utlandet på, vil det vere behov for ei meir spissa støtte som kan brukast for å dyrke fram toppane. Å ha forfattarskapar som Per Petterson, Lars Fr. Svendsen, Jo Nesbø, Maria Parr og Anne Holt, som er godt kjent i mange land, er viktig både av langsiktige og økonomiske grunnar. Med målretta innsats vil det vere mogleg å få fleire forfattarskapar opp på eit slik nivå at dei blir fyrtårn for norsk litteratur i utlandet. Ved at dei finst på mange språk, vil dei skape vegar for enda fleire forfattarar ut. Kvart år kunne vi å setje vi av midlar til langsiktig, systematisk utvikling over 2-3 år av nokre utvalde forfattarskap i eit eksportperspektiv. Eksempelvis er det å bli gjort

6 6 tilgjengeleg på engelsk viktig i tillegg til andre tiltak. Dei norske forlaga kan søke midlar øremerkt til ei slik satsing. Oslo 15. august 2012, Margit Walsø, direktør NORLA Kristenn Einarsson, direktør Den norske Forleggerforening Trond Andreassen, generalsekretær Norsk Faglitterær Forfatterforening Bjørn Ingvaldsen, leder Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere Sigmund Løvåsen, leder Den Norske Forfatterforening