Årsrapport 2014 Alkoholintervensjon i somatikken

Transkript

1 Årsrapport 2014 Alkoholintervensjon i somatikken Ruskonsulent-ordningen ved SUS Rus-Psykiatri-Somatikk teamet Avdeling for unge voksne 1

2 BAKGRUNNEN FOR RUSKONSULENT- ORDNINGEN: Oppstart/bemanning: I forbindelse med rusreformen i 2004 ble det igangsatt rusopplæring av personalgrupper, forskning og utarbeidelse av informasjons materiell. I 2008 ble det i et prosjekt ansatt en ruskonsulent for å intervenere i somatikken. Fra 2010 har ruskonsulent-ordningen vært en del av driften med to hele stillinger som ruskonsulent. Arbeidssted er i somatikken, men stillingene er tilknyttet RPS- teamet (rus, psykiatri og somatikk) i Avdeling Unge voksne som er en del av Psykiatrisk divisjon. Målgruppe: Pasienter over 18 år innlagt på somatiske sengeposter med risikofylt eller skadelig bruk av alkohol eller andre rusmidler. Faglig forankring: Bruk av alkohol kan være en direkte eller indirekte årsak til en rekke helsemessige og sosiale skader. Alkohol er en medvirkende årsak til mer enn 60 somatiske sykdommer og den vestlige verdens 3. største årsak til sykdom og tapte leveår (1). I Norge har det i perioden vært en økning i rusrelaterte sykehusinnleggelser på 44 % (2). Helsedirektoratet kom i 2013 med nye tall som bekrefter dette. Antall sykehusinnleggelser med alkoholrelatert hoveddiagnose har hatt en betydelig økning fra 4131 innleggelser i 2004 til 6064 i løpet av 2012 (1). I oppdragsdokument fra 2013 og 2014 fra Helse- og omsorgsdepartementet til sykehusene står det at det skal være etablert et system ved sykehusene som fanger opp pasienter med underliggende rusproblematikk og ev henvise videre til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Målet med ruskonsulent- ordningen: Å bedre behandlingskvaliteten for den lidelsen eller skaden pasienten er innlagt for, ved å identifisere og intervenere overfor pasienter med risikofylt eller skadelig rusmiddelbruk. En slik intervensjon kan forebygge nye lidelser/skader eller unngå forverring og forhindre videre utvikling av et rusproblem. Man ønsker med dette arbeidet å bidra til at Stavanger Universitetssjukehus (SUS) når sin målsetning med å være et sykehus som har fokus på helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Det er fokus på å oppdage pasienter med risikofylt eller skadelig bruk av alkohol som er relatert til sykehusinnleggelsen og på å oppdage pasienter med skjult alkoholproblematikk. Vi ønsker å være med å påvirke til endringsprosesser hos pasienter og tilby adekvat hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig. Kategorisering av pasientgrupper: I et sykehus vil det komme inn pasienter med ulikt omfang av rusmiddelbruk og pasientgruppen er på ingen måte enhetlig - og det gjør at man må intervenere ulikt overfor ulike pasientgrupper og individer. I 2013 og 2014 har vi jobbet med å kategorisere ulike pasientgrupper og beskrive hva alkoholintervensjon i sykehuset kan være overfor de ulike gruppene. Vi har delt pasientgruppen inn i primær og sekundærgruppe, som igjen har undergrupper. 2

3 Primærgruppe: 1. Pasienter med skadelig eller risikofylt bruk av alkohol som gir utslag i somatiske symptomer eller sykdom som gjør at de blir innlagt på sykehus. Det kan være pasienter som drikker mange enheter alkohol på en dag, eller pasienter som har et skjult og jevnlig alkoholoverforbruk som de ikke tidligere har søkt hjelp for. 2. Pensjonister med overforbruk av alkohol 3. Unge voksne med intoksikasjon Sekundærgruppe: Pasienter som har et rusmiddelproblem som er kjent for spesialisthelsetjenesten og/eller kommunen. Intervensjonen for primær og sekundærgruppen vil ofte være ulik. Vi har delt inn i følgende undergrupper: 1. Intoksikasjon med alkohol og vanedannende medikamenter 2. «Gjengagangere/ re- innlagte» med høyt alkoholforbruk 3. Illegalt misbruk 4. Pasienter med medikament overforbruk BESKRIVELSE AV ARBEIDSMÅTE OG METODE: Hvordan identifiserer helsepersonell alkoholbruk hos pasientene? Personalet ved den enkelte avdeling, enten sykepleier eller lege, henviser pasienter dersom det framkommer informasjon som gjør det relevant å henvise. Det henvises skriftlig til ruskonsulentens felles arbeidsgruppe i DIPS. Det kan dreie seg om sykdommer eller tilstander som kan være relatert til et overforbruk av alkohol, eller det kan være bekymring fra pårørende. Systematisk screening i sykehus er internasjonalt den vanligste metoden for å identifisere pasienter med skjult alkoholproblematikk ved bruk av kartleggingsverktøy som f. eks AUDIT. Ved identifikasjon har pasienten en kort samtale med sykeleier som jobber spesifikt med rus og vurderer behovet for videre henvising til rusbehandling. Ved Stavanger Universitetssjukehus har man ikke valgt denne metoden, fordi forskning viser at dette er en lite effektiv og svært ressurskrevende metode. I en nylig gjennomført multisenterstudie anbefales der ikke å implementere denne typen identifiksjonsstrategier (5). Denne arbeidsmetoden er i stor grad i tråd med hva en finner i britiske Alcohol- Care Teams (3,6). Det er i stedet valgt en modell som baseres på helsepersonell sin kliniske vurdering av når det kan være relevant å tenke at alkoholbruk kan være en del av sykdomsbilde. Det er imidlertid utfordrende å definere eksakt når det kan være relevant fordi alkohol kan påvirke både somatisk og psykisk helse, og i tillegg føre til sosiale og relasjonelle vansker privat og i jobbsammenheng. Det ble i 2014 skrevet en masteroppgave av Tina Sandvik med tittelen «Pragmatisk case- finding som metode for identifikasjon av skjult alkoholmisbruk hos sykehus pasienter» med undertittelen «Jeg følte det var noe som ikke stemte». Hun intervjuet leger og sykepleiere ved sengeposter som hadde vært involvert i identifikasjonsprosessen om hva som gjorde at de tenkte at alkohol kunne være relevant og hvordan de besluttet å henvise til ruskonsulent. De bruker sin profesjonsfaglige kunnskap og «det kliniske blikk» når de vurderer om helsetilstanden kan være alkoholrelatert de ser på innleggelsesdiagnoser, symptomer og bruker medisinske parametere som identifikasjon på om det kan være alkohol. De vektla at de hadde en «magefølelse» at det var noe som ikke stemte. 3

4 Hvordan jobber ruskonsulentene? Ruskonsulentene tar en vurdering på om pasienten tilhører primær eller sekundærmålgruppe og tilpasser intervensjonen ut fra det. Dersom det er en primærmålgruppepasient har man en samtale med pasienten/ev pårørende, hvor det blir gjort en så helhetlig kartlegging som mulig av pasientens livssituasjon, alkohol/rusbruk og ønsker/tanker for framtiden. Vi bruker MI (motiverende samtale) som samtale metode. Pasienten får informasjon om mulige sammenhenger mellom rus og helse. Videre får pasientenrelevant informasjon om aktuelle tilbud som finnes i den kommunen vedkommende bor i. Noen blir henvist videre til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Ruskonsulenten skriver en oppsummering av samtalen med pasienten og sender den til fastlegen som et vedlegg til epikrise. Intervensjon for sekundærmålgruppen tilpasses pasientens egne ønsker og øvrige kontakt med hjelpeapparatet. KOMPETANSEHEVING/UNDERVISNING: Vi har i 2014 bidratt med ulike typer undervisning og informasjon om ruskonsulentordningen på flere arenaer både internt i SUS ved somatiske avdelinger og i psykiatrisk divisjon, og utad til kommuner. En sentral del av arbeidet er å formidle kunnskap om sammenhengen mellom alkohol og helse for å øke helsepersonells bevissthet omkring tematikken. Vi har bidratt på følgende arenaer: Informert om ruskonsulent- tilbudet ved ulike somatiske avdelinger, AMC2 (akutt psykiatrisk sengepost) og avdeling LAR (legemiddelassistert rehabilitering) Deltakelse på OBA sine fagdager Undervisning for sykepleiestudenter på SUS Undervisning på «Sommerundervisningen» til psykiatrisk divisjon med temaet «Skjult alkoholproblematikk» Deltakelse på work-shop i samarbeid med Korfor på jubileumskonferansen til TSB i Haugesund i juni Informasjon til nye turnusleger ved SUS to ganger årlig om ruskonsulent- ordningen. Undervisning høsten 2014 om rus og somatikk på psykiatrisk divisjon sitt nyansattkurs. Deltakelse i prosjekt-gruppen "Prosjekt alkoholvaner; litt for mye - litt for ofte" ved Hinna og Hillevåg helse- og sosialkontor. Stavanger kommune har et bydekkende prosjekt som er lavterskel kortidsintervensjon som prøves ut for en 2 års periode ved Hillevåg og Hinna helse- og sosialkontor delvis tilknyttet Frisklivssentralen i Stavanger. Prosjektet er fra 2014 tilknyttet Frisklivssentralen og det er ikke lenger et formelt samarbeid, men samarbeid ved behov. Ruskonsulentene har siden 2011 hatt samarbeid med Bedriftshelsetjenesten ved SUS om rådgivning dersom ansatte har eget rusproblem eller er pårørende til noen som ruser seg. Samarbeid med Helse- Fonna ift. oppstart av alkoholintervensjon på sykehuset i Haugesund. Prosjektleder og prosjektmedarbeider har hospitert ved SUS i høst. 4

5 Deltakelse på kurs for å øke egen kompetanse: Deltakelse på turnuslege- kurs i Bergen v/ lege Svein Skjøtskift om rus og somatikk for å øke egen kompetanse om dette temaet. Deltakelse på kurs om «Eldre, alkohol og legemidler» i regi av Korus Sør og nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Deltakelse på Jubelumskonferansen for TSB i Haugesund. STATISTIKK 2014: Henvisinger: Det ble i 2014 registrert 757 henvisinger. I 2013 var det til sammenligning 555 henvisinger og det innebærer en økning i antallet på 36 % det siste året. Tallet har vært økende for hvert år siden oppstart, men ikke tidligere en så markant økning. Det kan være flere årsaker til den store økningen og vi tror hovedårsaken er at tilbudet om ruskonsulent- ordningen etter 5 år i drift nå er godt kjent på de fleste avdelinger. Videre har vi også de siste 2 årene vært 2 faste ansatte i hele stillinger, og at det i perioden mye av tiden kun var en stilling i drift. 63 % av henvisingene ble mottatt av ruskonsulent mens pasienten fortsatt var innlagt på sykehuset. Kjønn: 64 % menn og 36 % kvinner. Det er en liten økning på 5 % flere kvinner enn i fjor. Alder: Aldersspredningen er stor. Fra 18 over 70 år, og det er ingen grupper som utpeker seg. 5

6 Antall døgnopphold i 2014: Antall døgnopphold ved Helse- Stavanger (Somatisk) var hvorav var akutte innleggelser og var planlagte innleggelser. I 2013 var det døgnopphold (4). Henvisende avdelinger: Når det gjelder henvisende avdelinger er det fortsatt Moba (Akutt- mottaket og observasjons/ behandlingsavdelingen) som henviser flest, hele 80 % av totalantallet i fjor. En ser likevel at flere avdelinger i økende grad henviser, men de fordeler seg stort sett på 1-2 % pr. avdeling av totalhenvisingene. Nevrologiske avdelinger og Hjerteavdelingen har størst økning i antall henvisinger i fjor. Gastroenterologisk avdeling, 4h som utmerket seg noe i 2013 med 6 %, har 2014 hatt en nedgang til 4,2 % - men er fortsatt den avdelingen utenom MOBA som henviser flest pasienter. Innleggelsesdiagnoser: I 2014 var 59 % av innleggelsesdiagnose pasientene hadde direkte rusrelatert. I denne sammenheng betyr det enten diagnosene intox, abstinenser, delir, narkotika eller alkoholavhengighet. 41 % av henvisingene hadde indirekte rusrelaterte innleggelsesdiagnoser, og det kan være f. eks mage/tarm problem, brystsmerter, fall, brudd, commotio, infeksjon, dårlig allmenntilstand, re-innleggelser med diffus problematikk etc. Det var omtrent like tall fra I 2012 var 75 % av henvisingene direkte rusrelatert, en forskjell på 19 prosent noe som vi anser som et høyt tall og en stor endring. Personalet henviste i langt større grad pasienter med indirekte rusrelaterte innleggelser i 2013 og 2014 enn tidligere år. Det er en utvikling som går i ønsket retning og vi velger å tolke det slik at personalet ved SUS er stadig mer bevisst sammenhengen mellom alkohol og helseproblematikk. Type rusmiddel: Det er stor variasjon i omfanget av rusbruk blant henviste pasienter. Noen har skadelig og risikofylt bruk av rusmidler, mens andre har mer omfattende og langvarig bruk av alkohol eller andre rusmidler. Hos 67 % av pasientene i fjor dreide det seg om bruk av alkohol, de resterende 33 % var blandingsmisbruk enten av illegale rusmidler/vanedannende medikamenter i kombinasjon med alkohol eller kun illegalt misbruk. De fleste som er henvist brukte alkohol som eneste rusmiddel. Det samsvarer godt med at ca 90 % av befolkningen drikker alkohol, og at det da er å forvente at det meste av innleggelser i somatikken vil dreie seg om alkohol framfor illegale rusmidler. Yrkesstatus: 27 % var i ordinært arbeid. 20 % uførepensjonister. 12 % alderspensjonister. 3 % studenter. Resterende ulike midlertidige ytelser fra NAV. Kontakt med hjelpeapparatet: 35 % hadde ikke tidligere vært i kontakt med hjelpeapparatet hvor rus var tematisert. Hjelpeapparatet er her definert som spesialisthelsetjeneste, kommunale tjenester og frivillige tjenester. 30 % av pasientene har tidligere vært i behandling i TSB og 10 % av de vi får henvist er i behandling og ca 8% har under innleggelse blitt henvist videre til TSB. I siste kvartal av 2014 begynte vi å registrere primær og sekundærmålgruppe for å få et tydeligere bilde av hvor mange i målgruppen vi får henvist. I denne perioden var 43 % av henvisingene pasienter fra primærmålgruppen. Det vil bli spennende å følge med på i 2015 hvor stor andel som er i primærgruppen og om antallet vil øke. 6

7 FORSKNING: KORFOR, regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse- Vest startet i 2011 et forskningsprosjekt «Tverrfaglig alkoholintervensjon i primærhelsetjeneste.» (Booster studien). Studien går ut på å undersøke om alkoholintervensjon i sykehus har ønsket effekt dersom man har en samtale hos fastlegen 14. dager etter utskrivelse, altså at tematikken alkohol blir et tema hos fastlegen. Det er et inklusjonskriteriet at vedkommende ikke er i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) fra før eller at det blir inkludert mens pasienten er innlagt på SUS. Ruskonsulenten er med pasienten til samtale hos fastlegen. Pasientene blir kontaktet pr. telefon 6 måneder etterpå for å sjekke ut om alkoholvanene har endret seg. Halvparten kommer i intervensjonsgruppen hvor det er et møte hos fastlegen og andre halvparten er kontrollgruppe hvor ordinær oppfølging gis fra fastlegen uten at ruskonsulenten deltar. Planen var at det til sammen skulle rekrutteres 144 pasienter. Det har kun blitt inkludert i underkant av 40 pasienter. Denne delen av forskningsprosjektet er avsluttet, men KORFOR planlegger å lage et forskningsprosjekt på i hvilken grad fastlegen synes det er nyttig å få opplysninger fra SUS om pasientenes forhold til rusmidler. MÅL FOR 2015: Bidra til å øke kompetansen og bevisstheten om alkohol og somatikk hos personalet på somatiske avdelinger. 1. Å få flere henviste pasienter i primærmålgruppen med skjult og risikofylt alkoholproblematikk, for å gi adekvat hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig 2. Fortsette arbeidet med å systematisere og differensiere ruskonsulentene sine målgrupper og type intervensjon på SUS. 3. Øke egen somatiske kompetanse om sammenhengen mellom alkohol og helse 4. Gjennomføre en spørreundersøkelse i samarbeid med KORFOR om hvordan pasientene opplever at alkoholbruken blir tematisert under en sykehusinnleggelse, og at de blir henvist til ruskonsulent. Kilder: 1. Helsedirektoratet, Nøkkeltall for helsesektoren Alkoholrelaterte hoveddiagnoser ved innleggelser og polikliniske konsultasjoner ved somatiske sykehus 2. Rossow I. Challenges in an affluent society. Trends in alcohol consumption, harms and policy: Norway Nordic studies on alcohol and drugs 2010; 27 (5): Quality and Productivity: Proven Case Study. Alcohol Care Teams: reducing acute hospital admissions and improving quality of care Aktivitetsbarometer fra regionalt datavarehus Helse- Vest RHF. 5. Drummond, C. et al. 2014: The effectiviness of alcohol screening and brief intervention in emergency departmensts: A multicenter Pragmatic Cluster Randomizied Controlled trial. PLOS ONE, 9(6) e Alcohol Health Workers. Description and review of the Alcohol health worker post, prepared for the Department of health, July Med hilsen Hege Tvedt, ruskonsulent/sosionom B. Nathalie Idsøe, ruskonsulent/sykepleier 7