Handlingsplan for folkehelsearbeid i Hattfjelldal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan for folkehelsearbeid i Hattfjelldal kommune 2014-2017"

Transkript

1 Handlingsplan for folkehelsearbeid i Hattfjelldal kommune Målsettingen med planen er å sikre god helse for alle gjennom aktivitet og sunne levevaner Plangjennomføringen skal gi som resultat sunnere og mer aktive innbyggere i Hattfjelldal

2 Innhold NY INNHOLDSFORTEGNELSE 2

3 Sammendrag NYTT 3

4 Del 1: Plangrunnlaget 1.1 Forord Handlingsplan for folkehelsearbeid bygger på resultat og erfaring fra gjennomføring av tilsvarende plan for perioden Planen er utarbeidet for å sikre en mest mulig effektiv og målrettet kommunal ressursbruk innenfor dette tjenesteområdet. Planen er ikke minst utarbeidet for at Hattfjelldal kommune ønsker å sette folkehelsearbeidet høyt på den politiske dagsorden. Planen ivaretar også det krav som er satt for at søkere fra Hattfjelldal kommune skal kunne få tildelt spillemidler. Livsstil er mer enn noen gang viktig for folkehelsen. Andelene i befolkningen med overvekt og fedme øker fortsatt. Det samme gjør forekomsten av type 2-diabetes. Dette er eksempler på uønsket helseutvikling og utgjør utfordringer som må møtes med bred og handlekraftig tilnærming. Barn og unge er prioriterte målgrupper. Den demografiske endring med økende andel eldre gir nye utfordringer i forhold til den eldre befolkning. Hattfjelldal kommune har inngått en samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om en felles satsting på folkehelsearbeid, datert Denne planen er en oppfølging av denne samarbeidsavtalen. Den kom folkehelseloven og ny helse- og omsorgstjenestelov. Folkehelseloven skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller. Loven gir også kommunen et tydeligere tverrsektorielt ansvar for folkehelse. Redusere sosiale helseforskjeller er et viktig mål i folkehelsearbeidet. Studier viser at levevaner ofte følger utdannings- og inntektsnivå. Det betyr at grupper med lengre utdanning og høyere inntekt i gjennomsnitt har gunstigere levevaner og bedre helse enn grupper som har kortere utdanning og lavere inntekt. Innsats for å gjøre noe med levekår, som arbeid og utdanning, er viktige bidrag til å fremme helse og jevne ut sosiale forskjeller. Folkehelse som en del av planarbeidet er hjemlet i Plan- og bygningsloven 3-1. Folkehelse skal i tillegg inn i alle kommunale planer og i overordnet planstrategi. Dette vil bidra til å styrke det tverrsektorielle arbeidet og gjøre folkehelse synlig i alle sektorer. Folkehelse er definert som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid er definert som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Planen er blitt til etter en omfattende prosess der flere titalls personer fra offentlige ansatte, lag og organisasjoner og enkeltpersoner har bidratt. Det ble gjennomført et folkemøte i oktober hvor vi fikk mange gode innspill til planen. Det var både representanter for eldre, unge, voksne og funksjonshemmede. 4

5 Planen er forsøkt utformet slik at den skal være mest mulig konkret, handlingsrettet og etterprøvbar. En rekke aktører internt i Hattfjelldal kommunes administrasjon har ansvar for å sikre at planens hovedmål og delmål blir realisert. Den enkelte ansvarlige må derfor sette seg inn i dette plandokumentet, og gjøre sitt til for å få planen iverksatt. Ikke minst har rådmannen som øverste administrative ansvarlig, et særskilt ansvar for planrealiseringen. Planen er delt i fire hoveddeler. Del 1 evaluerer tidligere plan og formulerer grunnlaget for de tiltak som er foreslått i del 3. Del 2 peker på hovedutfordringer og angir hovedmålene for arbeidet i perioden Del 4 angir hvordan planen skal realiseres og følges opp. Uten slik oppfølging og planrealisering er planen verdiløs og fastsatte politiske mål for Hattfjelldal er da ikke mulig å nå. 1.2 Hva er folkehelsearbeid og god helse Kjernetrekk ved folkehelsearbeidet er at det er en samfunnsoppgave, at det er befolkningsrettet og at det utøves gjennom påvirkning av faktorer som har positiv eller negativ effekt på helse. Folkehelsearbeid og utviklingen av aktive og trygge lokalsamfunn kan betraktes som to sider av samme sak. Sagt på en enklere måte er folkehelsearbeid alt som medfører friskhet og god helse i en befolkning. Sykdom/Behandling/rehabilitering faller utenfor folkehelsebegrepet. Godt folkehelsearbeid skapes hovedsakelig utenfor helsesektoren. WHOs definisjon av god helse er: «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære» Professor Peter F Hjorth har laget denne definisjonen på helse: «God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav.» Figur 1 Figuren viser hva som påvirker menneskers helse. Materielle og sosiale ressurser Risikofaktorer Tjenester HELSE! Materielle/sosiale ressurser: Oppvekstvilkår, utdanning, arbeid og inntekt. Tiltak som påvirker dette leddet er svært effektive. Risikofaktorer: Helseatferd, bomiljø og arbeidsmiljø. 5

6 Tjenester: Helsetjenestens tilbud. Målet er at skadene som behandles her skal forebygges i første ledd for å lette presset på helsetjenesten. Figur 2:Figuren viser faktorer som påvirker helsen. Innerst finner vi upåvirkelige faktorer som alder, kjønn og arvelighet. Ide neste leddene finner vi faktorer som individuell helseatferd og sosiale, kulturelle og økonomiske forhold, som alle er med å avgjøre helsetilstanden. (Dahlgren og Whitehead, 1991). Figur 3: Folkehelsearbeidet kan deles inn i det lille folkehelsearbeidet og det store folkehelsearbeidet. Det er beregnet at det lille folkehelsearbeidet kommunehelsetjenesten/ spesialisthelsetjenesten står for er ca.10%, mens det store folkehelsearbeidet, dvs.90 %, skapes tverrsektorielt i kommunen og blant frivillige. Illustrasjon fra Helsedirektoratet v/ Anders Smith. 6

7 1.3 Om planprosessen Arbeidsgruppen består av folkehelsekoordinator, kulturkonsulent og Polarsirkelen friluftsråd. Arbeidsgruppen rapporterer om planarbeidet til styringsgruppen. Styringsgruppen vedtar hovedbeslutningene i planarbeidet. Styringsgruppen består av rådmannens ledergruppe. Det ble gjennom inngåelse av samarbeidsavtale om folkehelsearbeidet med fylkeskommunen bestemt at plan for fysisk aktivitet og naturopplevelse skulle inngå som del av planen for folkehelse. Videre er det brukt innspill fra Frisklivs-koordinator i kommunen. POLITISKE BEHANDLINGER OG MEDVIRKNING/INNSPILL I perioden september til desember 2013 ble det gjennomført flere møter med aktuelle aktører. Et for elevrådene og et oppsamlingsmøte for at alle skulle ha anledning til å si sine innspill. Vi har videre møtt representanter for lag/foreninger i hele Hattfjelldal. Over 50 enkeltpersoner har vært involvert i arbeidet. Idrettsrådet er blitt informert om planarbeidet og bedt om å bidra til innspill, enten fra rådet selv eller fra lag og foreninger. Etter gjennomgang av alle innspillene, havnet flere av innspillene i tiltaksdelen av planen. Muligheter til å komme med innspill til planen ble kunngjort med annonse i Elgposten og kommunens hjemmeside. 1.4 Evaluering av tidligere plan Handlingsplan for folkehelsearbeid i Hattfjelldal kommune ble vedtatt i kommunestyret i 2009 (KS sak 52/09, ). Nye idretts- og nærmiljøanlegg har vært rullert hvert år gjennom at kommunen har prioritert mellom innkomne søknader. Sett i forhold til den opprinnelige planen, har den fungert brukbart som styringsdokument for denne type utvikling i kommunen. De viktigste tiltak som ble beskrevet i planen, er nå gjennomført. Følgende anlegg prioritert i handlingsplanen er gjennomført: Sandmolia friluftsområde Hattfjelldal motorsenter Tilrettelegging av sentrumsnære turstier Hattfjelldalshallen 7

8 Hattfjelldalshallen innviet 11. november i 2008 Forhold til andre planer Handlingsplan for folkehelse er en kommunedelplan og forankret i kommuneplanen for Hattfjelldal. Denne planen er en premissleverandør til Hattfjelldal kommunes arealplaner, trafikksikkerhetsplan, virksomhetsplaner, langtidsbudsjettet og de årlige kommunebudsjettene. Planen tar videre utgangspunkt i - Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) - Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester - Nordland fylkeskommunes vedtatte Handlingsplan for folkehelsearbeid Plan og bygningsloven, 3-1, Stortingsmelding nr. 34, Folkehelse: God helse - felles ansvar - Stortingsmelding nr. 20, Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller - Stortingsmelding nr. 16, Resept for et sunnere Norge - Partnerskapsavtale med fylkeskommunen - Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Hattfjelldal kommune, Din rus, ditt liv, felles ansvar 8

9 Del 2: Status, analyser og utfordringer Innholdet i denne planen bygger på kunnskap på følgende 3 hovedområder: Forskningsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap om effekten av minimum 30 minutter daglig fysisk aktivitet hos voksne for helse og trivsel. Forskningsbasert kunnskap om effekten av minimum 60 minutter daglig fysisk aktivitet hos barn og unge for egen psykisk og fysisk helse, trivsel, læring og utvikling. Kunnskap om barn- og unges aktivitetsnivå. Nasjonal undersøkelse. Forskningsbasert kunnskap om effekten av røyking på folks helse Forskningsbasert kunnskap om effekten av overdreven rusbruk på folks helse Forskningsbasert kunnskap om effekten av feil ernæring på folks helse Forskningsbasert kunnskap om hva som bidrar til bedre folkehelse For informasjon om dette kunnskapsgrunnlaget henvises Helsedirektoratets egen hjemmeside Kunnskap om hva befolkningen i Hattfjelldal angir som status, behov, ønsker og muligheter innenfor angitte tema. Kunnskap om hva aktører i alle skolene og barnehagene i Hattfjelldal gjør, mener og ønsker om temaet. Kunnskap om hva de fleste idrettslederne i Hattfjelldal gjør, mener og ønsker om temaet. Kunnskap om status, bygging og finansiering. Kunnskap om friluftsmulighetene i Hattfjelldal (Se Kunnskap om bygging, drift og vedlikehold av idretts- og friluftsanlegg. Kunnskap om muligheter for ekstern finansiering av anlegg og prosjekt. For mer informasjon om dette henvises til 9

10 2.1 Folkehelsen i Nordland og Hattfjelldal - status, utvikling og utfordringer Folkehelseprofilen for Nordland 2012 Nordland skårer signifikant dårligere enn landsgjennomsnittet på mange indikatorer. Det har imidlertid vært en positiv utvikling for mange indikatorer, og fylkesverdiene nærmer seg landsgjennomsnittet. Det vil imidlertid finnes mindre avvik i den enkelte kommune, så også i Hattfjelldal. Nordland skårer lavere/dårligere enn landsgjennomsnittet på følgende faktorer: Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning Flere uføretrygdede under 45 år Flere ungdom trives dårligere og mobbes mer på skolen vurdert etter trivsel hos 10.klassinger Flere 5.-klassinger er på laveste mestringsnivå i lesing Færre fullfører videregående skole Flere gravide røyker ved første svangerskapskontroll Flere pasienter innlegges på sykehus med hjerte- og karsykdommer og dødeligheten er høyere Flere pasienter innlegges på sykehus med psykiske lidelser Flere barn vokser opp med enslig forsørgere Flere fødes med høy fødselsvekt Flere har ikke tilgang til forskriftsmessig drikkevann i forhold til E-coli Flere behandles på sykehus generelt Nordland skårer høyere/bedre enn landsgjennomsnittet på følgende faktorer: Fylket har en høyere andel eldre over 80 år Arbeidsledigheten er lavere Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere Færre personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som angst og depresjon Færre personer bruker medikamenter mot KOLS og astma Færre fødes med lav fødselsvekt Folkehelseprofilen for Hattfjelldal 2013 Dette er statistisk materiale innfor ulike faktorer som samlet skal kunne gi signaler på helsetilstanden hos befolkningen i Hattfjelldal kommune. Folkehelseprofilen er en sammenstilling av folkehelsestatistikk som gir et raskt og lettfattelig bilde av noen utvalgte indikatorer innenfor demografi og sosioøkonomiske faktorer, risikofaktorer, beskyttende faktorer, helsetilstand og helsetjenester i kommunen. En sammenstilling av faktorer knyttet til folkehelsesituasjonen i Hattfjelldal kommune gir følgende bilde: 10

11 Kommunebarometer 2013 Symbolforklaring: Grønn verdi for et helsemål kan likevel innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen, da landsnivået ikke nødvendigvis representerer ønsket nivå. 11

12 2.2 Befolkningssammensetning (Demografi) Fram mot 2040 vil befolkningssammensetningen i Nordland og Hattfjelldal endres mot en gradvis større andel eldre. En konsekvens av den demografiske endringen er økning i aldersrelaterte sykdommer, blant annet kraftig økning i kroniske sykdommer. Med økt kommunalt pasientansvar som følge av samhandlingsreformen gir dette Hattfjelldal kommune store utfordringer. Dette betyr at det blir særdeles viktig å arbeide for at flere kan beholde god helse så lenge som mulig. Det har vært og er fortsatt en klar tendens til at folketallet i Hattfjelldal går jevnt nedover i de fleste av kommunens kretser. Noen av bygdene kan sannsynligvis være i ferd med å nå en smertegrense når det gjelder å kunne organisere et eget bygdesamfunn. I følge Statistisk Sentralbyrå vil befolkningsmengden i Hattfjelldal fortsatt minke de kommende år, og vil være på mellom mennesker i år Befolkningsutviklingen fra 1999 til Folkemengde Fødselsoverskud d Nettoinnflytting Folketilvekst Framskrevet folkemengde fordelt på alder for Hattfjelldal kommune i planperioden. For 2013 er registrert folketall pr Øvrige kolonner er beregnet ut fra middels nasjonal vekst år år år år år eller eldre SUM Framskrevet folkemengde over 80 år år år eller eldre Ser en videre på sammensetningen av befolkningen framover viser prognosene en stor nedgang i antallet personer i yrkesaktiv alder, mens antallet pensjonister og eldre går opp til tross for en nedgang i befolkningen totalt. Antallet barn og unge viser en nedgang i takt med nedgangen i folketallet totalt. Hattfjelldal kommune har asylmottak og er bostedskommune for flere flyktninger. Øket innvandring kan gi utfordringer i forhold til integrering. Etniske, kulturelle eller språklige forhold viser seg å ha betydning for ulikhet i helse, sammen med sosioøkonomisk status. 12

13 Handlingsplanen må tilpasses den befolkningen kommunen har eller ser for seg å få. Dette gjelder både antallet som skal betjenes og aldersgruppene de er ment for. 2.3 Levekår og utdanning Forskning viser at det er sammenheng mellom utdanningsnivå og helsetilstanden i en befolkning. Den største helseforskjellen finnes mellom dem som fullfører videregående skole og dem som faller ut av videregående skole. De som har lav utdanning, tjener ofte mindre og har mer belastende arbeid. Forskingen tyder på at de samme personene trener mindre, har oftere overvekt, røyker mer, blir hyppigere sykemeldt og tidligere uføretrygdet, samt lever kortere. Det er store forskjeller mellom fylkene i frafall i videregående skole. De tre nordnorske fylkene har et spesielt høyt frafall. I Finnmark gjennomfører kun 50 prosent av elevene, og Nordland og Troms har en gjennomføringsprosent på 60. En viktig årsak til høyere frafall i disse fylkene er den store andelen elever som grunnet geografiske avstander må bo på hybel. Undersøkelser viser at det er 50 prosent flere med frafall blant borteboere i Nordland enn blant hjemmeboende elever. I Hattfjelldal har vi færre med høy utdanning sammenlignet med landet for øvrig, og høyere dropout fra videregående skole. Å forebygge frafall i videregående skole vil fremme helse fordi det gir større muligheter for jobb og aktiv deltagelse i samfunnet. Dette viser at det er særlig viktig for kommunen å se på utfordringer i forhold til å få ungdom til å fullføre videregående skole og dermed forebygge utvikling av sosioøkonomiske forskjeller i helsestatus. 2.4 Oppvekst og levevaner blant barn og ungdom Barnehage og skole Hattfjelldal kommune driver 3 oppvekstsenter hvor ca. 235 barn og unge oppholder seg daglig. Mosjøen videregående skole har vg1 naturbruk med studiested i Hattfjelldal som har ca 12 elever. 13

14 Alle tre barnehagene i Hattfjelldal er helsefremmende. En helsefremmende barnehage fremmer trivsel og sunn livsførsel gjennom: 1. Daglig fysisk aktivitet - minimum 1 time per dag 2. Mat - Statens anbefalinger for kosthold 3. Naturopplevelse - Robuste barn 4. Systematisk evaluering av egen virksomhet (ståstedsanalyse) 5. Utveksling av erfaringer og eksempler med andre barnehager En nasjonal arbeidsgruppe er i ferd med å utvikle kriterier for en helsefremmende skole, men allerede nå vet vi at en helsefremmende skole må sikre elevene daglig fysisk aktivitet i minimum 60 minutter, et godt kosthold, friluftsferdigheter og naturopplevelser og ikke minst gode søvnvaner. Skolene i Varntresk, Susendal og Hattfjelldal skal i 2014 starte opp med et treårig prosjekt med fokus på Helsefremmende skoler. Prosjektet ledes av Polarsirkelen friluftsråd. Uteområdene til oppveksentrene Når oppvekstsentrene ikke har åpningstid, fungerer områdene som nærmiljøanlegg. Disse er av de mest sentrale områdene for barn sin læring og deres fysiske aktivitet. I Susendal er det i forrige planperiode bygget både ballbinge og naturklatrejungel. Ved Hattfjelldal oppvekstsenter er det bygget sandvolleyballbane og i Varntresk er det bygget sansesti og zipline. Alt dette med stor dugnadsinnsats. Fysisk aktivitet blant barn og ungdom En nasjonal kartlegging viser at bare halvparten av 15-åringene oppfyller anbefalingene om minst 60 minutter daglig aktivitet. Norske 10.klassegutter bruker i gjennomsnitt ca 44 timer per uke til 14

15 bruk av pc og tv utenom skoletid (jenter 34 timer). Vi antar at det samme gjelder for Hattfjelldal kommune. Oppvekstsentrene i Hattfjelldal synes å ha god fokus på barn og fysisk aktivitet, samtidig har de en utfordring med å aktivisere alle barna i 60 min hver dag. Det er flere organiserte aktiviteter utenom skoletid for barn og ungdom i kommunen. Fotballene er den sterkt dominerende idrett i aldersgruppen 6 15 år. Det er tilbud om organiserte fotballtreninger for barn og unge i sentrum og i Susendal. Oppvekstsentrene benytter friluftsliv som læringsaktivitet i hverdagen. Ernæring Oppvekstsentrene følger statens anbefalinger for kosthold. De har også deltatt i fiskesprell kurs. Fiskesprell gir en innføring i temaer knyttet til barns kosthold og helse, med spesielt fokus på sjømat. Undersøkelser i kommunen tyder på at de fleste barn i Hattfjelldal spiser frokost, men ikke alle har med matpakke på skolen. Psykisk helse Skolehelsetjenesten har et inntrykk av at det er flere barn enn tidligere som sliter med psykiske lidelser, ofte som en del av sammensatte problemer. Mobbing ser ut til å være et større problem i Hattfjelldal kommune enn landet for øvrig. Mestring og trivsel i grunnskolen legger et godt grunnlag for gjennomføring av videregående skole. Helsesøster og lærere har høsten 2013 vært på kurs for å lære om Zippys venner. Zippys venner er et forebyggende program som skal lære barn å mestre dagliglivets utfordringer på en bedre måte. Programmet gir barna redskaper til å identifisere og snakke om følelser og utforske måter å håndtere følelsene. Rus og tobakk Dette er tema som årlig gjennomgås i grunnskolene. Ungdomsundersøkelsen fra Vefsn, Grane og Hattfjelldal fra 2011, viser at konsum av alkohol blant de unge er nokså stabil de senere år. I flere kretser og blant mange voksne hersker enda en holdning om at barn som er konfirmert kan gå på fest og fra da av prøve ut alkohol. Ungdomsskolen kjører FRI-programmet. FRI er et tobakksforebyggende program til bruk i ungdomsskolen. 2.5 Levevaner voksne Fysisk aktivitet En undersøkelse i Nordland i 2012 viser at bare 18% av voksne menn og 24% av voksne kvinner oppfyller helsemyndighetenes anbefaling om minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet. Det finnes ikke statistikk spesielt for Hattfjelldal, men det er ikke grunn til å tro at situasjonen er annerledes her. Personer som er fysisk aktive rapporterer bedre humør, mer overskudd og økt livskvalitet sammenlignet med personer som er lite aktive. Helsegevinstene ved regelmessig fysisk aktivitet er godt dokumentert. Fysisk aktivitet reduserer blant annet risikoen for å utvikle høyt blodtrykk, diabetes type 2, blodpropp, fedme og psykiske uhelse. Effekten av å øke fysisk aktivitetsnivå avhenger av utgangspunktet. Jo lavere aktivitetsnivå en person har i utgangspunktet, jo større effekt kan forventes dersom aktivitetsnivået økes. Trimkassetrim er mye brukt i alle skolekretsene. Særlig benyttes dette tilbudet av litt eldre kvinner. I hele kommunen drives flere uorganiserte og organiserte aktiviteter. Dersom alle 15

16 innbyggerne i Hattfjelldal fulgte aktivitetsanbefalingene, ville det hatt stor betydning for folkehelsen. Ernæring Det har over lang tid skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet. Forbruket av grønnsaker og frukt har økt betydelig over tid og forbruket av sukker har minket de siste ti årene. På tross av flere positive utviklingstrekk i matvareforbruket de siste årene har kostholdet til store deler av befolkningen fortsatt klare ernæringsmessige svakheter som medvirker til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, type 2-diabetes, forstoppelse, tannråte og jernmangel. Dersom Hattfjelldals innbyggere følger Helsedirektoratets kostråd vil forekomsten av disse sykdommene reduseres. Alkohol Fra 2000 har det på vært en moderat økning i alkoholomsetningen generelt i Norge. I 2010 var forbruket på gjennomsnittlig 6,6 liter per person. I tillegg kommer det uregistrerte forbruket som er anslått til vel 1 liter per person. Statistikken viser at både voksne og ungdom drikker mer i helgene. Alkoholforbruket har økt mest blant voksne og vi ser en dreining mot et kontinentalt drikkemønster i forhold til mat og sosiale sammenhenger. Det finnes ikke statistikk spesielt for Hattfjelldal, men det er ikke grunn til å tro at situasjonen er annerledes her. Nyere forskning antyder at lavt til moderat alkoholinntak kan beskytte mot hjerte/kar sykdom. Likevel er det slik at fordelene av et moderat alkoholforbruk oppveies av risikoen for befolkningen som helhet. Narkotika Hattfjelldal kommune har pr i dag ikke noe kjent etablert narkotikamiljø, men hasjrøyking og medikament misbruk forekommer. Røyk Bruken av tobakk har endret seg mye i Norge de siste 10 årene, og det har vært en nedgang totalantall røykere. Det er færre gravide som røyker ved første svangerskapskontroll enn i landet for øvrig. Hattfjelldal kommune har ingen røykepolitikk verken rundt egne bygg eller blant egne ansatte. Oppvekstsentrene har innført ordninger om dette. Snus Samtidig som bruken av tobakk har gått ned, har bruken av snus økt betydelig. Nasjonale tall fra 2010 viser at unge opp til 24 år snuser mer og røyker mindre mens de over 24 holder seg noenlunde stabil. Rundt 11 % brukte snus daglig eller av og til i Tall for den enkelte kommune er under utarbeiding. 2.6 Helsetilstand og dødelighet Overvekt Forekomsten av overvekt har økt raskt i de fleste aldersgrupper og overvekt forekommer hyppigere blant grupper med lav enn høy sosial status. I Nord-Trøndelag er 2/3 av befolkningen overvektig og 1/5 har fedme. Barnevektsundersøkelsen fra Folkehelseinstituttet viser at det er dobbelt så mange barn med overvekt og fedme i små kommuner sammenlignet med store kommuner. Tall fra forsvarets helseregister viser at 40% av guttene fra Hattfjelldal Kommune som var til sesjon i perioden 2003 til 2009 var overvektige. Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige 16

17 psykiske helsekonsekvenser. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning for kommunen. Befolkningens psykiske helse Omtrent halvparten av alle nordmenn vil oppleve en psykisk lidelse i løpet av livet. Blant barn og unge vil 8 % til enhver tid ha en psykisk lidelse. Det er rimelig å anta at tallene også gjelder for Hattfjelldal kommune. De vanligste lidelsene er angst, depresjon og rusmiddelmisbruk. Disse er av verdens dyreste sykdommer og lar seg i stor grad forebygge. Ensomhet er vanskelig å telle og hvor mange som har problemer med dette er derfor uoversiktlig. Nasjonale tall antyder at hver femte nordmann føler seg ensomme og det er derfor naturlig å anta at det er en del i Hattfjelldal som trenger hjelp med denne problematikken. Tannhelse Tannhelsen til barn og ungdom i Hattfjelldal Kommune registreres årlig på indikatorkullene 5, 12 og 18 år. Hattfjelldal har en tannhelse som er bedre enn fylkesgjennomsnitte. Tannhelse er en god markør på sosial ulikhet. Blant den voksne delen av befolkningen foreligger det ikke tilfredsstillende data når det gjelder tannhelse. 17

18 Sykdomsforekomst For hundre år siden var smittsomme sykdommer hovedårsak til for tidlig død. I dag dør 80 prosent av kroniske livsstilssykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og kols. Hyppigst brukte diagnoser i Hattfjelldal kommune er muskel- og skjelett sykdommer, hjerteog karsykdommer, psykiske lidelser og KOLS. I Hattfjelldal kommune er det flere som blir behandlet med kolesterolsenkende midler enn i landet for øvrig. Legemiddelbruk kan ikke betraktes som synonymt med sykdomsforekomst, men kan være en indikator på sykdomsforekomst i befolkningen. 2.7 Forebyggende helsetjenester i Hattfjelldal kommune Frisklivssentralen (MER!: Gravidtrening, frisklivsresept, trim for eldre, turgruppe) Frisklivssentralen og skolehelsetjenesten i kommunen har et samarbeid om prosjektet Glad og aktiv. Dette er et tilbud for barn som ikke er med på annen organisert aktivitet og er spesielt rettet mot inaktive barn og deres familier. Målet med prosjektet er at barna oppleve natur- og bevegelsesglede, samt bidra til at familiene er i mer fysisk aktivitet og har mer fokus på et sunt kosthold. Prosjektet er finansiert av Nordland Fylkeskommune. Hattfjelldal kommune mangler et lavterskeltilbud på kveldstid for ungdom og voksne som står i fare for å utvikle livsstilsrelaterte sykdommer og som ikke benytter seg av eksisterende tilbud for fysisk aktivitet. Helsestasjon og skolehelsetjenesten 18

19 Helsestasjonen og skolehelsetjenesten gir tilbud til alle gravide og til alle barn i alderen 0 20 år og deres foreldre. Helsestasjonen har som hovedoppgave å drive med forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot enkeltindivider og grupper i befolkningen. Hattfjelldal helsestasjon har 100% oppslutning, og er derfor en unik arena for å drive med folkehelse. Bemanningen består av helsesøster og jordmor, i tillegg kommer ukentlig lege- og fysioterapitjenester. Forebyggende tjenester og tidlig innsats Helsestasjon/skolehelsetjenesten, oppvekstsentrene, barnevern, PPT og BUP har jevnlig kontakt for å forebygge og tidlig iverksette tiltak hvor dette er nødvendig. Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern omfatter alt i vårt miljø som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, det være seg fysiske, kjemiske, biologiske eller sosiale miljøfaktorer. Ansvar og myndighet for fagområdet miljørettet helsevern er tillagt kommunen med hjemmel i folkehelseloven kapittel 3. Miljørettet helsevern er et tjenesteområde som gir kommunen et helhetlig ansvar for et trygt og helsefremmende miljø. Miljørettet helsevern er derfor en sentral tjeneste for å utjevne sosial ulikhet i helse ved at alle skal sikres mot helseskadelig miljø. Ansvaret for miljørettet helsevern ligger under helseavdelingen i Hattfjelldal kommune. 2.8 Skader og ulykker Andelen som skades i ulykker i Hattfjelldal er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Ulykker og skader er et betydelig helseproblem i alle aldergrupper i Norge. Ulykker er den vanligste dødsårsaken for personer under 45år. De samfunnsøkonomiske konsekvensene er betydelige. Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende tiltak kan iverksettes på flere arenaer: i barnehager og skoler, i fritid og trafikk, i arbeidsliv, hjem og nærmiljø. 2.9 Kultur og fritid Det er mye folkehelse i det å være fysisk aktiv. Det samme kan sies om det å drive med en hobby sammen med andre hvor en opplever sosialt samvær og mestring. Anlegg er viktige for å få lagt til rette for aktivitet, og spesielt gjelder dette i den lange mørke vinteren. Forskning på landsbasis viser at dette først og fremst gjelder for de unge, mens voksne får størst effekt ved tilrettelagte turstier, skiløyper, turhytter og lignende. Hattfjelldal kommunes voksne befolkning er friluftsaktive uten at det finnes god dokumentasjon på omfanget av dette. Det finnes mange turløyper i kommunen. Det er stor tradisjon for innbyggerne i Hattfjelldal å gå fjelltrimmen på sommeren, i 2013 deltok ca 2500 personer. På vinteren kjører kommunen opp skiløyper, vi vet at løypene er populære blant skigåere, men vi vet ikke i hvor stor grad disse benyttes av den øvrige befolkningen. Kommunen har scooterløyper. Disse bidrar til en type friluftsliv som ellers ville ha vært vanskelig for mange. Det finnes ingen oversikt over hvor mye disse brukes. Hattfjelldalshallen leies ut til lag og foreninger, privatpersoner eller bedrifter. Bassenget har åpent 4 måneder i året og blir brukt jevnlig til skolebad og folkebad. Private og frivillige organisasjoner, idrettslag, firmaer og privatpersoner leier også bassenget. Bassenget er ikke universelt utformet og kan derfor ikke brukes av personer som har behov for heis. 19

20 2.10 Situasjonsbeskrivelse for fysisk aktivitet og naturopplevelse SETT INN NY OVERSIKT 2.11 Eksisterende anlegg Anleggsregisteret er ajourført oktober 13 I tabellen gis en oversikt over eksisterende anlegg og områder for idrett og friluftsliv i kommunen. SETT INN NY OVERSIKT 2.12 Oppsummering av folkehelseutfordringene i Hattfjelldal Barn og Unge: Andel 5.klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er høyere enn i landet for øvrig. Ungdom trives noe dårligere på skolen enn det som er vanlig ellers i landet, vurdert etter trivsel hos 10. klassinger. Mindre fysisk aktive barn og unge enn før. Markert økende overvekt/fedme blant barn og unge. Høy andel drop-out fra videregående skole. Økende snusing blant ungdommer, mindre røyking. Manglende lavterskeltilbud, spesielt til ungdom. Voksne: Færre voksne med høy utdannelse Stor forekomst av overvekt blant menn Mindre fysisk aktivitet blant voksne. Flere personer som bruker legemidler mot høyt kolesterol sammenliknet med resten av landet. Generelle sykdomsutfordringer: muskel- og skjelettsykdommer, hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser, diabetes og KOLS. Annet: Integrering av innvandrere. Flere eldre de neste årene krever øket fokus på forebygging av sykdommer. Universell utforming av anlegg slik at bevegelseshemmede kan drive fysisk aktivitet. 20

2013 2014 2015 2016 2017 80 89 år 76 78 74 73 74 90 år eller eldre 18 16 18 19 20

2013 2014 2015 2016 2017 80 89 år 76 78 74 73 74 90 år eller eldre 18 16 18 19 20 2.1 Befolkningssammensetning (Demografi) Fram mot 2040 vil befolkningssammensetningen i Nordland og Hattfjelldal endres mot en gradvis større andel eldre. En konsekvens av den demografiske endringen er

Detaljer

Handlingsplan for folkehelsearbeid i Hattfjelldal kommune 2014-2017

Handlingsplan for folkehelsearbeid i Hattfjelldal kommune 2014-2017 Handlingsplan for folkehelsearbeid i Hattfjelldal kommune 2014-2017 Målsettingen med planen er å sikre innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører

Detaljer

Handlingsplan for folkehelsearbeid i Hattfjelldal kommune 2014-2017

Handlingsplan for folkehelsearbeid i Hattfjelldal kommune 2014-2017 Handlingsplan for folkehelsearbeid i Hattfjelldal kommune 2014-2017 Målsettingen med planen er å sikre innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Eli Sævareid Regional folkehelsesamling i Dalane 17.mars 2015 Folkehelseplan 2014-2017 side 2 Innledning og bakgrunn «Sammen for alle» Folkehelsearbeid:

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder?

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? Noen definisjoner Folkehelse = Befolkningens helsetilstand og hvordan

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Turnuskurs våren 2013 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Tips Hvilke kommuner har kommunepsykolog?

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Bakgrunn Klæbu kommune

Bakgrunn Klæbu kommune Bakgrunn Klæbu kommune Opprettelse av FYSAK koordinator. Vedtak i kommunestyret desember 2011 50% stilling fra mai/juni 2012 Handlingsplan politisk godkjent februar Valg av strategi Fikk følgende utfordring:

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Modum. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: 6. Telefon: 7. Bakgrunn - Hvorfor gikk dere i gang?

Modum. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: 6. Telefon: 7. Bakgrunn - Hvorfor gikk dere i gang? Modum 2. Navn på prosjektet: Innovasjon for bedre folkehelse 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Innovasjon for bedre folkehelse gjennom utvikling av nye tiltak og modeller innen kommunesektoren. Arbeidet

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode: 4126/2013-G00 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM Bakgrunn for planarbeidet Kommunene har med innføring av Samhandlingsreformen, ny Lov om folkehelse,

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Planer hvor folkehelsedata er viktig Kommuneplanen areal og samfunnsdel Helse og omsorgsplan

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020 1 Foto: Urskog forts dag Et eksempel på et møtested som gir trivsel og tilhørighet. Venneforeningens representant Barry-Berg orienterer om fortets styrke og svakheter Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Trøgstad kommune. Planprogram for folkehelseplan 2014-2026

Trøgstad kommune. Planprogram for folkehelseplan 2014-2026 Trøgstad kommune Planprogram for folkehelseplan 2014-2026 Vedtatt av Kommunestyret 13.05.2014 Planprogram for folkehelse i Trøgstad 2014 2026 2 1. Innledning A. Bakgrunn I kommunal planstrategi (vedtatt

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? 1 Dialogseminar 8. 9. april 2013 En liten øvelse. I løpet av de to siste ukene har du sagt eller gjort noe som

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Frisklivssentralen Levanger kommune

Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen

Detaljer

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014 Asle Moltumyr Disposisjonsforslag: Hva er viktig? 1. Noen erkjennelsespunkter om folkehelse 2. Levekårskvaliteter fra ulike faglige perspektiv 3.

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer