VI BYGGER FREMTIDENS SKOLE I DAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VI BYGGER FREMTIDENS SKOLE I DAG"

Transkript

1 VI BYGGER FREMTIDENS SKOLE I DAG Jeg har med stor interesse fulgt med den pågående skoledebatten på Askøy. Det heteste spørsmålet i øyeblikket er om kommunen skal bygge ny ungdomsskole på Erdal eller utvide to av de eksisterende. Det er laget en utredning, men den har fått kraftig kritikk. Noen mener at konklusjonen dreier seg mer om politikk og økonomi enn om pedagogikk. Det hevdes at den ikke er faglig forsvarlig da den bl.a. ikke tar høyde for spesialrom og arbeidsplasser. Den nye skolen er gjort for dyr og påbyggingsløsningene for billige. Imidlertid så tror jeg det er umulig å lage objektive utredninger. Å si at en utredning holder faglige mål betyr ikke nødvendigvis at den er god. Vi husker med skrekk og gru da Telemarksforskning skulle utrede skolestrukturen på Askøy. Den var muligens faglig forsvarlig, men likevel helt uspiselig for de fleste. Det spiller egentlig ikke så stor rolle om en utredning holder faglige mål, for til syvende og sist er det politikken og særlig økonomien som avgjør. Det vil si - korttids økonomien, ikke den langsiktige. Den langsiktige økonomien er meget vanskelig å utrede fordi den inneholder så mange variabler og den taler stort sett til fordel for dyrere kortsiktige løsninger. Det vi sparer på skolebudsjettet i dag, må vi sannsynligvis ut med flerfoldig på sosialbudsjettene i fremtiden. Det jeg er mest opptatt av er innholdet i skolen. Vi vet at sosiale ferdigheter og evne til tilpasning i et stadig mer krevende og komplisert samfunn, forutsetter større nærhet mellom elever, foreldre og lærere. Det betyr at vi må bygge mindre enheter sammenlignet med hvordan man hittil har tenkt. Noen politikere fra Krf har sagt at ungdomsskoler med 150 elever er for små. Hvor finner de begrunnelsen for det? Vi har barneskoler med rundt 100 elever som fungerer utmerket nettopp fordi størrelsen gir gode forhold der elever, lærere og foreldre lærer å kjenne hverandre. Og i en verden der datateknologien blir mer og mer dominerende, er det enda viktigere med menneskelige relasjoner. Vi har sett skremmende eksempler av hva ungdom uten kontakt med virkeligheten kan gjøre av barbariske handlinger. Noen tror at det hjelper med verdikommisjoner. Jeg tror det beste samfunnet kan gjøre er å bygge gode skoler med under 300 elever. Helst plassert i et nærmiljø der elevene føler seg hjemme og har kort vei til naturen. Den nye læreplanen krever en helt annen tilknytning til natur og nærmiljø enn tidligere. Og samfunnsutviklingen stiller enorme krav til det medmenneskelige omgivelser. Her trenger vi oversiktlige miljøer som både kan gi god faglig læring og demme opp mot virkelighetsflukt gjennom rus og vold. Vi er en kommune i vekst. Skal dette bli en positiv utvikling, må vi bygge skolen der befolkningstyngden er i dag. Det vil være stor sløsing med ressurser å bygge på to skoler som i dag har en fin størrelse. Om noen år må man uansett bygge to til hvis prognosene for utviklingen etter nedbetalt Askøybro slår til. Både pedagogisk, psykologisk, politisk og økonomisk bør svaret bli det samme: Vi bygger Erdal ungdomsskole - og vi gjør det nå!

2 TOMHET MED ELLER UTEN GUD? Vi lever i fire verdener: Virkelighetens-, drømmens-, fantasiens- og religionens verden. Man kan trives godt i de tre første, men jeg forstår at mange må ha med seg noen religiøse forestillinger for å finne helhet i tilværelsen. Jeg blir likevel provosert når Ove Oksnes fra Senterpartiet under vignetten lokalpolitikk i Askøyværingen fredag, antyder at løsningene på virkelighetens problemer finnes i Bibelen. Bibelen kan nok være en utmerket inspirator og ledestjerne for dem som måtte tro på en allmektig gud, men den kan også misbrukes til å lede folk i avgrunnen. Historien har vist - og dagens virkelighet viser tydelig hva som skjer når religionen får styre land og folk. Jeg bare nevner korstogene, heksebrenning, utryddelse av urbefolkninger, religionskrigene, krigen mellom Israel og araberne, krigen på Balkan og borgerkrigen i Nord-Irland. Hvis man studerer alle kriger og væpnede konflikter, så vil en finne at det er religiøse motsetninger med i de fleste. Jeg tror ikke det er så mange som mener at iranerne fikk det bedre da landet ble styrt etter Koranen. Religionen har imidlertid vært utmerket å ty til når maktsyke ledere skulle ildne sine folk til kamp. Det er lettere å dø hvis man tror på et evig liv, men samtidig tar det bort respekten for livet. Jeg har stor respekt for kristne som tar Bibelen på alvor og holder budene. Men som alle religioner gir kristendommen gode muligheter for hykleri. Hvordan klarer f.eks. amerikanere å argumentere for at folk flest skal kunne bære dødelige våpen og samtidig holde det femte budet? Jo de velger å tolke budet slik at selvforsvar er unntatt. Og så kan man jo fritt tolke videre på hva som er selvforsvar. Bare se mot Israel, til Guds utvalgte folk! Blanding av politikk og religion er en farlig blanding uansett hvor det skjer. Hvorfor opplever noen en såkalt tomhetsfølelse? Det kan ikke skyldes mangel på religion, for det får de rikelig av i skolen. Jeg tror heller at motsetningene mellom kristendomsundervisningen og virkeligheten gjør at barn blir mer forvirret enn de hadde trengt å være. Det er neppe mer ondskap eller tomhet i verden i dag enn tidligere, men samfunnsutviklingen har ført med seg nye reaksjonsmønstre. Virkeligheten blir bombardert av inntrykk fra reklamens -og underholdningsbransjen heseblesende, flimrende fantasiverden. Barn av i dag har tidvis problemer med å forholde seg til disse kraftige sansepåvirkningene. De har sett de utroligste begivenheter på film og video, og de vet ikke alltid om det var fantasiens- eller virkelighetens verden de så inn i. I forhold til hva som er mulig å få til av illusjoner på film, så er Bibelens undere bare barnematen! Det betyr at formidling av religion også vil bli vanskeligere- og mer problematisk med tanke på utvikling av personlig moral. Dersom en begrunner menneskets moral med religiøse argumenter, risikerer en også at moralen forkastes hvis gudsfiguren ikke er troverdig. Jeg tror at dersom man ønsker å utvikle mer moral hos folk flest, må man gi den en forankring i virkeligheten: Jeg gjør mot andre det jeg vil andre skal gjøre mot meg! Så enkelt og uproblematisk, og så kan folk privat dyrke sine guder, sine fantasier og drømmer så mye de lyster!

3 KAN VI STOPPE VOLDEN MED FORNUFT? Nesten daglig får vi høre om medmennesker som har vært utsatt for spontan vold. Ofrene hadde bare tenkt seg en hyggetur på byen og så endte de på sykehus kanskje med skader for livet. Mange kloke hoder har prøvd å finne motgift mot det som benevnes blind vold. Stort sett er det reklamebyråene som har tjent på disse kampanjene. Jeg tviler på om informasjonen treffer mange dem som er aktive utøvere av primitiv vold! For å kunne oppnå noe gjennom et skriftlig budskap kreves det en viss intellektuell medvirkning fra mottakeren. Det er logisk å ikke akseptere vold, men samfunnets spilleregler er ofte langt i fra logiske. Jeg tror vi bare må akseptere at vår livsstil må føre med seg endel tilsynelatende uprovosert vold. Vanligvis er både voldsmannen og offeret beruset. Under påvirkning av rus kan selv de minste avvik virke provoserende. Dette er en pris vi må betale for å leve i et ruspositivt samfunn. For å få lov til å kjøre bil, må man være fylt 18 år, ha fått opplæring i bilkjøring, trafikkregler og kandidaten må gjennom en streng prøve. For å kunne drikke alkohol må man kun ha alderen pluss to år til hvis man skal ruse seg på brennevin. Det kreves ingen helse- eller vandelsattest for å kunne nyte alkoholholdige drikker. Hvis vi ser bort fra ras, så er det ingen naturlov som krever at mennesker skal skades verken i trafikken eller på restaurantene. Hvis vi virkelig ønsker endringer må vi handle både på det personlige og byråkratiske planet. Det letteste og raskeste er å gjøre noe selv. Det sørgeligste ved voldshandlinger på offentlig sted er mangelen på reaksjoner fra publikum. Jeg kan forstå at folk er redde for konsekvensene, men hva ville man ønske av sine medmennesker hvis en selv havnet i en offersituasjon? Da voldsutøvere vanligvis er feige og ferdes i flokk, vil det være forebyggende at man går på byen sammen med venner. Flere edrue mennesker på gatene ville også virket beroligende på omgivelsene. På samme måte som overfor sjåfører bør samfunnet kunne stille krav til seidelsvingerne. For å kunne kjøpe og nyte alkohol må alle over 18 år ha et rusløyve utstedt av helsemyndighetene. Kortet bør gjelde for alle typer alkohol, men vil bli inndratt dersom innehaveren ikke takler russituasjoner. Dersom noen blir tatt i beruselse før oppnådd alder vil tillatelsen bli utsatt. Turister kan selvsagt få kjøpe og drikke alkohol på pass eller annen godkjent identifikasjon. Kleppestø

4 FRA SKANSE TIL SKANSE? Så lenge det har eksistert rusmidler har disse vært gjenstand for sterke meningsytringer, fra omfavnelse til forbannelse. Gjennom forbud har samfunnet forsøkt å stoppe bruk av alkohol. Ser vi bort fra muslimske land der forbudet mot alkohol er nedfelt i religionen, har anstrengelsene vært forgjeves. I vår kultur er alkoholen kommet for å bli. Selvom vi vet at den koster samfunnet milliarder i helse- og materielle skader, er den et lovlig rusmiddel for voksne, riktignok med et lite ulogisk unntak at man må være 20 år for å kjøpe brennevin. Alle kulturer har sine rusmidler. Som et resultat av økende kontakt mellom menneskene, har stadig flere rusmidler blitt «oppdaget» og nye blir funnet opp. Disse rusmidlene er stort sett forbudt av myndighetene, men pga et stort brukermarked, har dette medført økt organisert kriminalitet som legger beslag på store samfunnsressurser. Så dukker spørsmålet opp: Skal vi avkriminalisere de svakeste narkotiske stoffene? Gevinsten er åpenbar: Hasj og marihuana vil bli billigere, man kan innføre aldersgrenser for bruk, staten kan kreve inn avgifter, kanskje vil det bli et mindre marked for mafiavirksomhet og politiet kunne konsentrere seg om å stoppe innførsel og salg av de sterkeste stoffene. Noen samfunnsvitere sier at i løpet av et tiår vil hasj og marihuana, cannabisstoffene, bli lovlige slik de i praksis allerede er i et par europeiske land. Isolert sett kan man muligens si at cannabis-fremkalt rus er mindre «farlig» enn alkoholrus. Så blir problemstillingen om vi bare skal svelge denne spådommen, trekke på skuldrene og si at utviklingen kan ingen stoppe. Jeg tror at de som driver organisert kriminalitet gnir seg i hendene. Å smugle hasj og marihuana er ressurskrevende i forhold til gevinsten. Stoffene tar stor plass, de lukter for mye og fortjenesten er ikke så stor. Men de er fremdeles inngangsporten til narkotikamisbruket, så hvis staten kan ta seg av dette salget, vil flere prøve cannabis og på sikt vil det bli større etterspørsel etter de sterke sakene. Derfor er det få kriminelle som ville bli lei seg for en legalisering. Også i de kretser må man tenke langsiktig! Jeg vil på det sterkeste anbefale folk å stå på dagens skanse, holde denne skyttergraven i stillingskrigen mot rusmidlene. All krig koster, men tapet ved å gi etter vil bli så mye større., Kleppestø

5 HVIS ALLE GJØR SITT BESTE.. Når man drar på bilferie, er det ikke uvanlig at en beregner å nå målet på en bestemt tid. Det man ofte ikke tar med i regnestykket er alle campingvognene, bobilene, bussene, trailerne og traktorne som en vil komme til å havne bak. Sannsynligvis har du heller ikke forventet å måtte kjempe mot alle «rykk og napp»-bilistene, de som holder 90 på flatmark og 40 der det ikke går an å kjøre forbi. Det er mange likhetstrekk mellom bilkjøring og politikk. Man forteller velgerne hva man ønsker å gjøre, men «glemmer» mange av hindringene som venter. Resultatet kan lett bli at målene ikke nåes, at «løftene» ikke holdes og velgerne får forsterket sine holdninger om at politikere kan man ikke stole på. Etter en friperiode har jeg lyst å komme tilbake til kommunestyret. Gode venner rister på hodet og sier at du orker, det er jo bare sur kritikk å få?! Hvor ofte får politikere et takkens ord? Og enkelte motstandere er verre enn kjerringa mot strømmen! Er det ikke bedre å sitte hjemme i godstolen og la verden seile forbi, se Dagsrevyen og kunne slå av når virkeligheten blir for sterk? Jeg har en drøm om at holdninger skal endre seg, at folk flest forstår sammenhengen mellom hva de er villig til å gi og hva de får. Jeg er helt enig med vår statsminister som sier at folk syter for mye på skattetrykket i landet. Hvis vi bruker øynene, så ser vi at det er en privat velstand uten like. Samtidig får vi hele tiden høre at omtrent alle tjenester kommunen forventes å levere ikke er gode nok. Vi SV ere får fremdeles høre historien om Ole Brum som ville ha både melk og honning. De som står på bremsepedalen vil gjerne fortelle at de derimot er meget ansvarlige. De ser nok behovene, men «de har is i magen». Og mange av dem vil bli valgt på nytt! For å vende tilbake til ferieturen, så vil jeg påstå at «snegle-kjørerne» som kjører rundt i landet med lange køer bak seg, er de som skaper mest sinne og dermed farlige trafikk-situasjoner. Mange av dem har flotte biler med massevis av hestekrefter, men de synes det er greitt å kjøre sakte, så lenge de er først! I Askøy er vi kommet opp i en kinkig situasjon der økonomien er så stram at det ikke er flere hakk å stramme inn på «beltet». Hva gjør man da? Noen vil selge «buksen» ( les E-verk og aksjer), men glemmer at man da står ganske «naken» tilbake. Frykten og respekten for fylkesmannen er så stor at flertallet ikke våger å utvide rammene. I den tiden jeg har oversikt over, har vi fått budsjettet i retur en gang. Vi har i tillegg fått noen advarende pekefingre, men det bør ikke være argument for å la oss skremme til evig tid. Fylkesmannen har påpekt at kommunen ikke utnytter sine inntektsmuligheter. Det er ingen grunn til at kommunale avgifter innen vann, kloakk, renovasjon og nybygg skal være på billigsalg. Eiendomsskatt har omtrent vært tabu å diskutere i Askøy. Behovene derimot bare øker og øker. Enten må folk akseptere at mye forblir ugjort eller utsettes, eller så må de vise vilje til å betale mer. Jeg vil oppfordre alle engasjerte mennesker til å delta i det politiske liv. Jeg vil utfordre folket til å vise vilje for større bidrag til fellesskapet. Hvis både velgere og politikere skal bruke alle sine krefter til å hakke på hverandre, vil resultatene bli fatale for samfunnet. Hvis derimot alle gjør sitt beste, er løsningene innen rekkevidde.

6 Kall meg gjerne Ole Brum og ta med Kardemommeby i samme slengen- det er uansett viljen som til syvende og sist teller! Og den er hundre prosent tilstede! Askøy SV DET ER NÅ VI TAR VARE PÅ FORTIDEN FOR FREMTIDEN I 1995 bygget og åpnet Askøy kommune Herdla Museum. I de få årene som har gått har museet vært i stadig utvikling. Flinke medarbeidere har tatt godt vare på museet som skulle være et fyrtårn for å trekke besøkende til Askøy og Herdla. Langt på vei har dette fungert, men årets sessong har ikke vært den beste. Det har flere årsaker, men det er viktig at museet holder på strategien om å være i kontinuerlig forandring. Ingen skal kunne si at de har vært på Herdla Museum og dermed være ferdig med det. Det er ikke tvil om at krigshistorien både fenger og skremmer. Det er mange spor fra denne nære og dramatiske fortid som vi skulle tatt vare på. De som opplevde kampen mot tyranniet blir færre og færre. Det samme gjelder de krigshistoriske byggverk. Da museet var under oppbygging i 1995, ble det snakket om å få flyttet en tyskerbrakke fra Prestholmen til museumsområdet. Den gang var det ikke midler til det. Nå har museumskoordinatoren, etter flere års søknader, fått tilsagn om nærmere fra statlige institusjoner. Pengene er øremerket til denne operasjonen som vil gi museet både en spesiell historisk bygning, et undervisningslokale og et etterlengtet lagerrom. I dag må man si nei takk til folk som vil gi verdifulle gjenstander til museet fordi man ikke har lagerplass. For å kunne gjennomføre prosjektet kreves det imidlertid at Askøy kommune også går inn med minimum kr. I de økonomiske trange tider kommunen er i, kan selv slike små summer virke avskrekkende, men det er nå man må handle hvis tyskerbrakken skal komme på plass. Hvis ikke kommunen klarer å finne rom for denne kulturinvesteringen, så glipper også de statlige midlene. Det ville være synd for et museum med spennende planer for de kommende år hvis en slik gylden mulighet skal gå i vasken! Askøy SV

7 RELIGIØS FANATISME OG DAGENS VIRKELIGHET Fanatisme er en uting uansett hvor den måtte dukke opp, men den får ikke så store konsekvenser for samfunnet som når det dreier seg om ideologi og livssyn. I Norge har det blitt tradisjon å nevne Ayatollah Khomeiny som skrekkens eksempel, men vi trenger ikke reise til Iran eller andre muslimske land for å finne religiøs fanatisme. Den eneste forskjellen på f.eks. Børre Knudsen og Khomeiny ( bortsett fra at den siste er død) er mangel på makt hos den første. Når mennesker plukker ut den åndelige siden ved tilværelsen og mener at den skal styre alt og alle, er de kommet i en farlig tilstand, men siden de begrunner sine synspunkter utfra Bibelen, er det håpløst å få til en saklig dialog. Etter min mening mangler disse selvutnevnte yppersteprestene bakkekontakt og virkelighetssans. For en tid tilbake var det fanatiske satanister og dyrevernere det gjaldt. I rabalderet rundt redaktørstillingen i avisen Dagen, møter vi på nytt mennesker som er villig til å gjøre nesten hva som helst for en sak de tror blindt på. I prinsippet minner det for mye om selvmordsbomberne i Midt-Østen. I et demokratisk samfunn har vi frihet til å fremme de aller fleste syn, men vi må kunne stille visse krav til saklighet. Er dette umulig å få til når kristendommen er innblandet? Jeg har alltid ment at religion er et personlig anliggende. Hvis vi noen gang blir stilt til ansvar for våre liv, så blir det som enkeltmennesker og ikke som nasjon. Jeg vet ikke om det kan dempe fanatismen, men jeg vil påstå at de som ikke har respekt for andres syn, de har heller ikke tillit til sitt eget! Fanatisme er et resultat av at man egentlig tviler på det man selv står for! Kleppestø

8 CLINTONS SIGAR Vi som har fulgt med i såpeoperaen om Bill Clintons privatliv, fikk oss litt av en kalddusj da Starr og hans hevnere la frem rapporten sin. De sier at den amerikanske presidenten har brukt en sigar til sexlek! Jeg visste ikke engang at Clinton røykte! Hva har denne begivenheten i USA med Askøy å gjøre? Jo jeg vil inn på et av de største problemene for alle politikere: Mangel på tillit og naturlig respekt for politikkens autoritet! Dette er grunnleggende forutsetninger for å kunne styre et samfunn på demokratisk vis. Hvis elevene ikke bryr seg om hva læreren sier, hvis mengden ikke retter seg etter politiets påbud, hvis soldaten nekter å utføre offiserens ordre, hvis kunden nekter å betale, så kan ikke vår samfunnsmodell fungere. Vi skryter av å ha verdens beste velferdsamfunn, men det er bare en floskel, ingen evig sannhet. «Fight for your right to party»: Kjemp for retten til å feste, synger en gruppe som kaller seg N.Y.C.C. Resultatet kan lett bli en rendyrket egoisme der alt som teller er å ha det gøyt, søke spenning, handling, prøve ut det meste, sprenge grenser ( gjerne med dynamitt), utfordre skjebnen, leve farlig, kjøre fort og dø ung! Et slikt «krevende» liv gir lite overskudd til utdannelse og arbeid, for ikke å snakke om politisk interesse. Sakte, men sikkert kan disse holdningene få det flotte korthuset vi kaller folkestyre, til å bryte sammen. Uansett hvordan man vurderer Clintons sigarer, så vil slike intime offentliggjøringer forsterke tendenser til latterligjøring og mistenkeliggjøring av politikere. Det gjelder ikke bare de som styrer i dag. Det får konsekvenser langt inn i fremtiden. Også her på Askøy, i utkanten av verden, kan vi ane de samme tendensene. Når byråkratene «danser på bordet», er det politikerne som får svi. Bare se på saken om båthavnen i Sørepollen ved Gulbrandsøy eller utbyggingen av Biologen på Herdla. Er det noen som tror at utbyggerne satte i gang uten å få «positive» signaler fra rådhusets kontorer? Og så prøver lokalpolitikerne febrilsk å redde stumpene. Det er ikke det minste underlig at folk kan miste tilliten til systemet. I Norge er det god tradisjon å skille politikk og privatliv. Derfor kan vi le av Clintons sigarer, men vi må gjøre noe med holdningene til politikk generelt. Uten å bli beskyldt for å være moraliserende, vil jeg anbefale neste års velgere å ta politikken på alvor. Det er ikke tilfeldigheter som har bragt oss dit vi er i dag. Ikke la løssalgspressen og flimmermediene ødelegge det som generasjoner har strevet og slitt for. Det betyr blant annet at de folkevalgte må ta makten og respekten tilbake. La Clintons sigar gå inn i historien som et skrekkens eksempel på politikerforakt! Askøy SV

9 RIKSADVOKATENS FALITTERKLÆRING En måte å fjerne køer på er å ta bort hinderet som skaper køen. I dag er det lange køer utenfor rettssalene og det er enda lengre køer utenfor fengselportene. Svært mange av dem som befinner seg i disse køene er der fordi de har solgt narkotika eller gjort lovbrudd for å skaffe seg penger til eget misbruk. Jeg forstår riksadvokatens problem, men jeg påstår at han har misforstått sin oppgave når han vil gå fra ubetinget fengselsstraff til bøter for visse typer narkotikakriminalitet. Bedre eksempel på å skyve problemene under teppet skal man lete lenge etter. Uten tvil har Busch funnet en løsning på noe av rettsapparatets problem, men for samfunnet betyr en slik nyordning at flere misbrukere vil være på gatene og flere vil livnære seg på narkosalg. Faren for økt misbruk vil absolutt være tilstede. Dette kan umulig være i landets interesse. Jeg er enig med Busch og hans meningsfeller på professornivå at vi har et problem som øker i omfang og som kriminaliserer større og større deler av befolkningen. Men der stopper jeg enigheten: I en overgangsfase må retts- og fengselsvesenets kapasitet styrkes. Såvidet jeg har lest meg til, er det mange som venter på soning som forkorter ventetiden med nye lovbrudd! Oppfølgingen av kriminelle er altfor tilfeldig og ustrukturert. Det betyr at tilbakefalls-prosenten blir høy. Fengselsoppholdet blir kun en tidsavgrenset utestenging fra samfunnet med små muligheter til menneskelige og sosiale forbedringer. I stedet for å gi feile signaler om alvoret i narkotikakriminalitet, bør riksadvokaten jobbe for å bedre effektiviteten i rettsvesenet og kvaliteten på soningstilbudet. For folk flest er det greitt nok at de kriminelle fjernes fra gatene, men samfunnsmessig sett er det nødvendig at fengselsoppholdet kan motvirke gjentakelser. Bøter vil antagelig bare skru opp prisen på narkotika noen hakk som kompensasjon for økte «driftsutgifter». Jeg vil be riksadvokaten om å tenke gjennom sitt utspill på nytt. De køer han fjerner et sted, vil helt sikkert dukke opp på et annet sted. Og da er vi ikke engang like langt, men et langt steg tilbake! Kleppestø

10 SKAL ASKØY MØTE ELDREBØLGEN MED NY IDRETTSHALL? Det er synd å måtte si det, men Askøy kommune makter ikke å dekke sine innbyggeres grunnleggende behov for omsorg og trygghet. Mot en slik bakgrunn er det tragisk at ikke politikerne for lengst har lagt tilside planene om ny idrettshall. Kanskje en av forklaringene på Askøys problemer er nettopp at man har satset mer på idrettsanlegg enn på eldreomsorg, at noen bygder vil prioritere flotte fotballbaner fremfor gode skoler? Det blir sagt at idrett er sunt og oppdragende for ungdommen. Det kan nok være riktig for mange, men idrettsmiljøene kan også være direkte negative med sine sterke krav til vinnere, til økonomi og til kostbart utstyr. Det er i idrettsmiljøet at mange får sitt første møte med røyk og rus. Jeg vil gi ros til de ildsjelene som bruker tid og krefter på å ta seg av andres barn, og som skaper mye positivt, men jeg går ikke med på at i slike trange tider som vi nå opplever, så skal idretten skånes for nedskjæringer. Idretten dekker ikke noe primærbehov, den kan vente. Det kan ikke de pleietrengende for de har ikke tiden på sin side. Hvis Askøyidretten virkelig mener at de må ha en ny idrettshall, så tar de alle utgiftene selv og lar utøverne betale regningen. Askøyværingene har råd til å betale mer for sine fritidssysler. Vi ser rikelig med velstand hos folk flest, mens kommunen snart ikke har råd til å ta seg av dem som virkelig trenger det! Kleppestø

11 TA TRAFIKKDØDEN PÅ ALVOR! Hvert år blir flere hundre norske bilførere og passasjerer fulgt til graven av tusener av sørgende slektninger og venner. Det verste er at de aller fleste av disse tragediene kunne vært unngått. Innsatsen mot trafikkdøden må intensiveres, men den må rettes mot de faktorene som virkelig betyr noe, nemlig sjåførene! Det er synd når veiene får skylden for ulykkene. I forbindelse med den siste meningsløse dødsulykken i Kolltveit-tunnelen på Sotra, uttalte veimyndighetene at de måtte se på veistrekningen på nytt. Vi kan ikke regulere eller bygge oss vekk fra slike ulykker! Det er sjåførene som må forbedre sine kjøreferdigheter og det må stilles mye strengere krav til bilførere. I flertallet av ulykkene er det verken bilen eller veien som er årsak, men sjåfører som ikke mestrer sitt kjøretøy. Mange bilførere har liten peiling på de krefter som påvirker et kjøretøy i bevegelse. Unge bilførere har en tendens til å tro at de er verdensmestre som har full kontroll helt til det motsatte er bevist med sørgelig utgang. Egentlig er det kun heldige omstendigheter som gjør at ikke flere må dø i trafikken! Hvis et fly styrter kommer det straks en havarikommisjon som skal finne årsaken. Hvorfor slik en stor innsats når noen dør i fra luften? Er det ikke like alvorlig når noen dør i en bil som krasjer? Når vil vi få en kommisjon for veitrafikkulykker? Samfunnet må enten godta at et visst antall mennesker skal miste livet i trafikken eller det må stille helt andre krav til bilførerne. Det er ikke mer politi eller mer fartskontroll som er svaret.folk må ta trafikken på alvor. Det er i dag altfor lett å få førerkort og det er altfor vanskelig å ta det fra udugelige bilførere. I dag kan en sjåfør kjøre rett i fjellveggen, utfor veien eller kollidere med andre kjøretøyer og fortsette å kjøre hvis bare helsen tillater det og nytt kjøretøy er tilgjengelig! Jeg vil be om at folk slutter å se på trafikkulykker som et resultat av farlige veier og uheldige omstendigheter. Det dreier seg rett og slett om å ta trafikken på alvor!, Kleppestø

12 NÅR DØDEN BLIR PROSENTREGNING Den største tragedie som kan ramme et menneske og dets familie og venner, er trafikkdøden. Men finnes det reell vilje til å gjøre noe med det? For pressen er de alvorlige ulykkene godt stoff, for folk flest er ulykker noe som skjer og for politikere blir det er ofte et spørsmål om prioriteringer av nye veianlegg. Alle vet at det er på de gode veiene at ulykkene skjer, men det ser ut som om samfunnet ønsker fremkommelighet framfor sikkerhet. Hvis et fly styrter, kommer det straks en havarikommisjon som skal granske såvel tekniske som værmessige som menneskelige faktorer som kan ha hatt betydning. Hvorfor skjer ikke det samme med ulykkene på landeveien? Det er ikke vanskelig å få redusert dødstallene hvis vi virkelig ønsker det. Den viktigste faktor er mennesket. Sjåførkravene i dag er altfor enkle. I dag kan de fleste klare å ta sertifikat på kort tid uten å ha særlige kunnskaper om kreftene som et kjøretøy i bevegelse utsettes for. Mange unge sjåfører tror at de har full kontroll når det i virkeligheten mer kan tilskrives flaks at det går bra. Vi kan være glade for at antallet ulykker ikke er enda høyere. Og når en ulykke skjer, så har føreren enten brutt en trafikkregel eller gjort en alvorlig feilbedømmelse. Hvis ingen er skadet og sjåførens helse tillater det, så kan ulykkesfuglen straks kjøre videre. Verkstedene reparerer kjøretøyet uten spørsmål og forsikringsselskapet tar regningen. Hadde det vært en idé at alle skader måtte meldes til politiet og at verkstedene ikke kunne reparere før det forelå en kvittering fra myndighetene. Hvis vi virkelig ønsker å få ned ulykkestallene, så kan vi klare det, men det betyr at veien ikke lenger kan være en lekeplass for store barn. Hvis vi vil, kan veien bli like trygg som luften! Kleppestø

13 DET GLADE BUDSKAP? «Det er mer mellom himmel og jord enn noe annet sted», sa Marve Fleksnes. Også fantasifigurer kan siteres på kommentarer som både kan være morsomme og dypt filosofiske. Før Fleksnes-perioden gjorde Rolf Wesenlund lykke som feriebisp Fjertnes med sin mobile blåsoppkirke. Noen kalte det blasfemi, men det har og blitt sagt at disse opptakene senere ble brukt på teologisk fakultet i opplæringen av nye prester. Jeg tror at når vi tar vekk gravalvoret, så fungerer tankene våre bedre og vi får et rikere liv. En av de oppkonstruerte karakterene jeg personlig har hatt mye glede av er den amerikanske filmfiguren Forrest Gump. Hans naive syn på tilværelsen og enkle forklaringer på hvorfor ting skjer, er geniale. Menneskene har alltid vært på leting etter ett eller annet. Mange vet ikke hva de leter etter eller hvordan det ser ut. Mange leter etter Jesus. Noen tror de har funnet ham, men jødene sitter fremdeles og venter på sin guddommelige konge. I mellomtiden gjør de livet surt for sine arabiske brødre. Kanskje en reserve-jesus kunne sagt dem noen Pauli ord om medmenneskelighet og respekt for liv? Kanskje de ortodokse jødene kunne fått noen tips om humor? Hvorfor all denne dysterhet når de tross alt venter på et evig liv? For der må det vel være masse humor og glede? Nå skal også vi på Askøy få høre bibelens ord uten verken å gå i kirken, lytte til TV og radio eller lese selv. Vi skal kunne høre Guds ord på kjøpesenteret- det moderne menneskets tempel. Her vil vi som i det gamle Israel få møte både fariseere og skriftlærde, ja, kanskje også bare vanlige mennesker som liker å lese høyt. Det kan bli artig. Hvis tiltaket blir en suksess vil muligens andre med budskap prøve det samme. Politiske partier vil lese høyt fra programmene, kjøpmennene vil presentere de siste lave prisene og uimotståelige tilbud, kanskje noen vil lese eventyr og noen vil fortelle vitser. Jeg er meget spent på resultatet. Jeg synes det er prisverdig at mennesker som tror på en sak finner nye måter å få frem budskapet. Jeg håper at de gjør det med et smil slik at vi ikke får handlegleden ødelagt av mørkemennkloninger a la B.Knudsen og L.Nessa. Lykke til! Kleppestø

14 NØD KAN LÆRE «NAKEN» KOMMUNE Å SPINNE I hele høst har vi fått høre om den økonomiske krisen som har rammet Askøy så hardt. Det er et underskudd på over 30 millioner som må dekkes inn på neste års budsjett. Politikere og administratorer er på hvileløs jakt etter mulige utveier. Hva er det som har skapt denne nødssituasjonen? Hovedårsakene er 6-årsreformen og nye læreplaner med krav til større, moderne bygg, ferske lærebøker og datahjelpemidler. Dessuten har Staten gitt lærerne lønnstillegg som kommunene må betale uten ekstratilskudd. Fra før har Askøy en skolestruktur som er svært kostbar å drive. Kan vi klare å redusere driftsutgiftene uten å måtte legge ned skoler? I dag har flere barneskoler på Askøy små klasser. Men det er ikke nødvendigvis slik at små klasser betyr gode læringsmiljø. Mine erfaringer tilsier at klasser på mellom elever er bra. Men fyller man til randen, altså 28 elever, da blir det for tett og for tungt å drive god undervisning. Vi må kunne godta at endel klasser fylles på, men det betyr at elever på enkelte klassetrinn må flytte til en annen krets enn de naturlig hører hjemme. Det vil kreve godt samarbeid mellom skolene i området og foreldrene. Transportutgiftene vil øke og det kan bli en viss reduksjon av lærerstillinger, men elevene vil kunne få et bedre tilpasset tilbud og kommunen får mer utav sine begrensede ressurser. Jeg vil også slakte en «hellig ku», nemlig minstetimetallet. Det er påbudt etter loven at alle elever i grunnskolen skal ha et bestemt antall timer fordelt på bestemte fag. Det er også lovbestemt rett til tilpasset opplæring. Det siste blir det syndet mye mot. Begrunnet ut fra dårlig økonomi får ikke skolene de timeressursene de søker om. Resultatet blir at elever med adferds- og lærevansker ikke får den hjelp de skulle hatt. I stedet skaper de mye uro og problemer for sine klassekamerater og lærere. Hadde man sikret disse elevene deres rettigheter og heller redusert på det lovpålagte minstetimetallet, så hadde skolene kunne drive en mye mer effektiv opplæring. Jeg vil anbefale Askøy kommune å bryte loven til gode for elevene og på sikt også for samfunnet. På den måten plasserer man ansvaret på Staten som er rette innstans for å bøte på de skjevhetene som manglende overføringer har skapt! Kleppestø

15 VERDIKOMMISJONEN ER LIKE NYTTIG SOM KEISERENS NYE KLÆR Hvis man skulle lage en karakteristikk av gjennomsnittsmennesket, så ville jeg bruke adjektiver som rastløs, øyeblikksorientert, likegyldig og uselvstendig. Folk i dag har større tilbøyelighet til å følge flokken enn steinaldermenneskene. Selv de som tror at de er originale, med øreringer, diverse piercinger, snauklipte og med løse klær, er så fjerne fra å være originale opprørere som det går an å være. Det hjelper heller ikke å kjøpe seg rullebrett! Det kan synes som om mennesket har mistet respekten både for seg selv og sine medmennesker. For å bøte på dette har man i Norge nedsatt en verdikommisjon. Jeg vil uten å blunke påstå at dette arbeidet er helt bortkastet for andre enn dem som tjener penger på det. Kommisjonen vil ikke komme frem til noe annet enn det folk allerede vet. De vil ikke gjøre stort annet enn det jeg her gjør, nemlig bedrive synsing. Det er omtrent umulig å dokumentere verdier. Vi har flere problematiske trender som undergraver fellesskapet og samfunnet. På et eller annet vis må vi finne løsninger, ellers riskikerer vi økende forfall på alle områder. Det er ren egoisme som gjør at mennesket oppfører seg noenlunde anstendig, men vi lærer at egoisme er en uting. Vi må få flere nyanser inn. Det er enkeltmennesket som i større grad må ta ansvar for sine handlinger og sitt liv. Dessverre viser det seg stadig oftere, spesielt i forhold til alvorlige ulykker, at årsakene blir tillagt ytre faktorer som glatt veibane og dårlig sikt. Dette er dårlig pedagogikk, for det gjør det lett å unndra seg ansvar. Etthvert samfunn må satse på nye generasjoner. Hvordan har våre barn det? Unger i dag er overorganisert. De er ofte medlemmer av flere lag. De har problemer med å skaffe seg nok fritid, og foreldrene har knapt tid til å kunne organisere all kjøringen. Det er så mye som skal gjøres at man har ikke tid til å ta buss, og skolearbeidet blir lett taperen. Til tross for alt som skjer rundt barna av aktiviteter og medietilbud, så er det mange barn som kjeder seg. Til tross for alle tilbudene, så får de ikke brukt energien sin. Hvis et barn skulle forville seg opp i et tre, så går tankene raskt i retning av hvem som har forsikringsansvaret. Folk er redde for å ta egne avgjørelser. De som likevel vil ta på seg byrdene kan risikere å få skyhøye lønninger og «fallskjermer» hvis de skulle mislykkes. De økende lønnsforskjellene er et dårlig signal. Når næringslivets ledere «stjeler» store ressurser fra samfunnskaken, blir det vanskeligere å argumentere for moderasjon og ærlighet hos folket. Jeg har fremdeles tro på det gode eksemplet, og selv om avdøde stortingsmann Per Hyssing- Dahl var en høyremann, så valgte han en knakende god leveregel: «Du må stå for noe ellers faller du for alt!». Om vi bruker kristendommen, human-etikken, islam eller egne vurderinger som støttespillere, så spiller det ingen rolle, så lenge vi har respekt for andre menneskers valg. Det blir ofte sagt at det er økende voldsbruk i samfunnet. Media har vært «flink» til å fokusere på dette, mens faktum er vel heller at volden har skiftet arena og karakter. Noen sier at vi har fått et «tøffere» samfunn. Jeg vil antyde det motsatte: Det er feigheten og angsten som råder! Det er ofte en flokk innblandet, det brukes redskaper som stålstenger, kniver og av og til skytevåpen, og det er mer regelen enn unntaket at rusmidler er med i bildet. Jeg vil oppfordre mine medmennesker til å være tøffere, til å si i fra når noen ikke respekterer andre menneskers rettigheter, til å kunne ta egne avgjørelser og til å oppdra sine barn til det samme, for å si det rett ut: Det må bli tillatt å være moraliserende! Kleppestø

16 HVORFOR FÅR VI IKKE TRYGG TRAFIKK? I år har over 300 mennesker ofret livet sitt i trafikken. Hadde så mange mennesker omkommet i flyulukker, så hadde de færreste mennesker våget å fly. Hva har vi tenkt å gjøre med det? Skal vi bare godta at ulykker skjer og så prise Trafikkguden for at det ikke var oss- denne gangen? Jeg tror egentlig ikke at det norske folk er så kynisk at det aksepterer at så mange menneskeliv skal gå tapt. Antagelig så dreier det seg mer om den handlingslammende holdningen: Dette er skjebnen! Det er bare slik, vi kan ikke gjøre noe med det! Vi vil nok aldri kunne få trafikkdøden helt bort. Til det er det for mange usikre faktorer, men vi kan ha som mål å eliminere de største farene. Vi har både politiske og tekniske muligheter til å gjøre mye uten å bruke mer penger på vei. Det er i dag for billig å bruke egen bil! Bilen er blitt like mye et leketøy som et transportmiddel. Istedet for å bruke milliarder på veibygging kunne alle i Norge fått reise gratis med bussen til og fra arbeid. Ungdommer under 18 og trygdemottakere burde få reise gratis hele døgnet. Det må bli et prinsipp at privatbilistene skal betale det det koster å holde veinettet i stand. I tillegg må langtransport av varer i større grad skje via tog og båt. For å få dette til må Stortinget bruke sin styringsrett og subsidiere miljøvennlig transport. Dette vil redudere veislitasjen vesentlig. Det bør også stilles større krav til sjåførenes ferdigheter. Dette betyr ikke nødvendigvis at det skal være dyrere å ta sertifikat. Teoriopplæringen må bli et offentlig ansvar.. Det bør kreves mer teori og simulatortrening. Det er i dag for enkelt å få sertifikat og det er for vanskelig å miste det. Alle uhell må rapporteres til myndighetene. Hvis en sjåfør mister kontrollen over sitt kjøretøy, så avslører dette manglende dyktighet. Bilverkstedene får ikke reparere en skade uten at det vises kvittering for at skaden er meldt til nærmeste politimyndighet. Bilførere som viser at de har manglende innsikt, bør fritas for kjøreløyvet mens de gis oppfriskingskurs. En annen mulighet er at alle turer skal planlegges og loggføres. Hvis politiet skulle stoppe et kjøretøy for kontroll, må sjåføren skriftlig kunne vise hvor hun har tenkt seg hen og formålet med turen. Slik er det i luften, slik bør det bli på bakken der det tross alt er farligst å ferdes. Det bør fortsatt jobbes med å skille myke og harde trafikkanter. På risikofylte veistrekninger må det settes opp elektroniske skilt som gir muligheter for hastighetsreguleringer i forhold til føreforhold. Vinterstid må vegvesenet slutte å salte veiene, gå tilbake til brøyting og sandstrøing, samt la folk velge fritt hvilke dekk man vil bruke. Mesteparten av veistøvet skyldes saltet som løser opp veibanen. Veisalting er miljøødeleggende og skaper falsk trygghet. Det hadde vært bedre for trafikksikkerheten at alle biler fikk utstyr som viser utetemperatur og fare for ising., Kleppestø

17 OM Å VÆRE HJERTELIG TILSTEDE Prisen for å drive «kuttisme» på offentlige tilbud kan bli farlig høy. Nå er det oppsøkende avdeling som trues med slaktebenken, mens et ungdomstorg skal dukke opp som «fugl Fønix fra asken». Både bevisst og tilfeldig har jeg de siste årene fått rikelig med informasjon om de unges oppvekstmiljø på Askøy. Det er tøft og tøffere kan det bli, men jeg har stor tro på at det går an å snu negative trender gjennom felles innsats. De som administrerer og politikerne som styrer, er ansatt og valgt for å sørge for at folk får de tjenestetilbud de har behov for. Askøy kommune trenger oppsøkende avdeling,og ikke nok med det: Vi trenger en aktiv utetjeneste, ikke er skadeskutt organ som kun fyller ut skjema over elendighet! Jeg vil gi skulderklapp til Karl Reksten Tellefsen som tok opp saken og skrev sin klare mening i AV på forrige tirsdag. Hvis noen skulle være i tvil om hvilke behov askøyungdom-men har, så kan de få rikelig med fakta gjennom å delta som natteravn eller som frivillig i forbindelse med Nattåpent eller lytte til dem som allerede har gjort det! De fleste ungdommene på Askøy kan nok klare seg uten tiltakene som voksen-askøy har satt i gang, men for dem som «strever med å få ting på plass» i livet sitt, så er oppsøkende avdeling et viktig tilbud. Man kan godt opprette et ungdomstorg som et tillegg til dagens kundetorg, men ingen må tro at dette kan være noen erstatning for det arbeidet oppsøkende gjør og vil gjøre i fremtiden. Jeg vil på det sterkeste anbefale alle gode krefter på Askøy om å ta vare på og bygge ut oppsøkende avdeling. Hver krone som investeres i slike ungdomstilbud, vil være penger spart på fremtidens budsjetter! Askøy SV

18 POLITIKERE, TA MAKTEN TILBAKE! Da forrige valgperiode gikk mot slutten, ble det lagt ned et stort arbeid for å få til en ny administrativ og politisk struktur i Askøy kommune. Fra partiene ble det sagt at det var nødvendig å vitalisere systemet for å gjøre det mer interessant å være politiker. Jeg har nå stått på sidelinjen i denne perioden, men har etter beste evne forsøkt å følge med på det som har skjedd. Min konklusjon er klar: Den nye politiske og administrative strukturen har ikke fungert etter hensikten. Det har vært gjort visse forsøk på å korrigere administrasjonens organisasjon, men uten særlig hell. Systemet har vært meget kostbart for kommunen. Det er blitt sløst både med faglige og økonomiske ressurser. Askøy har fått mindre for hver skattekrone, lønnsutgiftene har økt mer enn produksjonen av tjenester, og skylden kan ikke legges på lønnsoppgjørene! Delegasjonsreglementet har fjernet de viktigste sakene bort fra politikernes bord. Noen byråkrater har tatt seg godt til seg av «kaken» og avgjort viktige spørsmål på «fullmakt». Jeg sikter her til et par større utbyggingsaker nord i kommunen. I administrasjonen har det vært frustrende uklarhet om den enkeltes arbeidsoppgaver, man har ikke klart å få til den helhetstenkningen og ansvarsfordelingen som var siktemålet. Vanligvis er det politikerne som skal stå frem med de store vyene, men etter denne perioden er det nok byråkratene som vil bli husket for de dristigste ideene- og kanskje de største «luftslottene». Selv om politikerne har gitt fra seg for mye makt til administrasjonen, så har de full anledning til å ta den tilbake. Vi går nå inn i et valgår. Jeg synes det minste de sittende politikerne kan gjøre er å vedta et nytt delegasjonsreglement som gir tilbake de gode diskusjonene og reelle muligheter til å gjøre det politikere er valgt for - nemlig å styre og utvikle kommunen! Askøy SV

19 TA BUSSEN! Høyres Agnar Berland har både politisk og i leserbrev tatt opp det beklagelige faktum at det er blitt dårligere busstilbud for folk som bor nord og nordøst i kommunen. Jeg synes det er bra at Høyre som jeg tidligere oppfattet som et privatbilistisk parti, tar opp slike viktige spørsmål, men det blir helt feil «å skyte på» Vest-Trafikk. Trafikkselskapet vil kjøre mest mulig buss, men når det ikke gis mer i støtte fra samfunnet og passasjergrunnlaget blir stadig svakere, så blir konsekvensene enkel matematikk. Politisk sett er det underlig at kollektivtrafikken skal ha slike kummerlige vilkår. Alle partiene med unntak av Fremskrittspartiet, går jo inn for å bedre forholdene for kollektivtrafikken. Men hvor blir det av resultatene? I dag betaler det offentlige mindre i støtte til trafikkselskapene enn hva som gis i prisreduksjoner ved bruk av kort! Vest-Trafikk får kun ca. 20 % av sine inntekter fra Fylket, resten betaler passasjerene! Både miljømessig og ressursmessig vil samfunnet tjene på at flere bruker bussen både til og fra jobb og i fritiden, men når de fleste disponerer en bil eller to og disse står nærmere enn busstoppet, så trenger det ikke være full storm med vannrett regn for at egne kjøretøy skal gå av med seieren! Jeg kan ramse opp flere «onde sirkler» som er knyttet til bussnæringen. Det er et politisk ansvar å bryte disse! Det går nemlig an å få et komfortabelt og «skreddersydd» transportsystem, men det forutsetter at folk bruker bussen og at politikerne vil investere noe mer enn fagre ord på kollektivtrans-port. Det man øker på bevilgningene her, kan vi spare på kostbare motorvegprosjekter for bussene trenger ikke multifelts trafikkmaskiner! Jeg vil også nevne at det er mulig å tenke i andre baner mht. selve trafikkavviklingen. Ddet er ikke sikkert at det trenger kjøre flere busser fra Berland eller Heggernes! Det hadde vært mer økonomisk og ressursbesparende å tilby «bestefar på Berland og hans barnebarn» å ta drosje til Kjerrgarden hvor de følger Herdlabussen videre mot sentrum. I vår elektroniske tidsalder vil det ikke være noe problem å lage refusjonsordninger der man kjører drosje til knutepunktet, drosjesjåføren får en kvittering fra bussføreren og passasjerene betaler kun vanlig busstakst for hele strekningen. Og mens vi venter på at fornuften skal seire, så har jeg en oppfordring, både til Agnar Berland og andre som er bekymret for busstilbudet: Ta bussen! Askøy SV

20 «MISSING LINK» «Det er de beste som dør», skrev Nordahl Grieg. Så alvorlig er det ikke i Askøy kommune, men her «forsvinner» de i stedet til arbeidsgivere som setter større pris på deres kvaliteter eller de tar konsekvensen av umulige arbeidsforhold. I fredagens Askøyværing stod kommunens siste utekontakt Per Roger Sandvik frem og fortalte om sine frustrasjoner og derav naturlige oppsigelse fra oppsøkende avdeling. Hans gode begrunnelser for å forlate «skuten», blir av sosialsjef Haugen kommentert som feige. Jeg skal ikke gå inn på hvem som er feig eller hvem som burde forlate jobben, men dette er et godt eksempel på hvordan en kommune på sparebluss og med utstrakt delegasjon halter inn i fremtiden. Fra politisk hold har det vært kjempet både for å få opprettet og senere beholde oppsøkende avdeling, ikke fordi den var lovpålagt, men fordi den er nødvendig! Hadde Oppsøkende blitt tatt opp til politisk behandling i dag, så hadde alle partiene støttet kontoret! Jeg tror at også Fremskrittspartiet er i ferd med å oppdage at et tøffere ungdomsmiljø er vokst frem og at vi trenger fagfolk som har innsikt i miljøet, og ikke minst tillit blant de unge. Det tar mange år å bygge opp innsikt og tillit, men begge deler kan fjernes med et pennestrøk. Jeg beklager at to dyktige medarbeidere ikke finner å kunne fortsette i denne viktige jobben, men jeg forstår dem meget godt. Jeg håper at folk flest tror på de negative meldinger som kommer om rus og vold på Askøy, ikke fordi det er særlig hyggelig, men fordi kunnskap er forutsetningen for å få igang tiltak. Jeg har god tro på ungdommen, men jeg er redd for at ungdommens tro på oss «ansvarlige» er i ferd med å forsvinne. Ved opphøret av oppsøkende avdeling mister vi et uunværlig bindeledd! Jeg ber derfor politikerne i Askøy om å ta tak i denne saken. Vi har aldri hatt så stort behov for denne avdelingen som akkurat nå. Jeg synes at Per Roger Sandvik er måteholden når han sier at arbeidet kan drives av to personer. Etter min mening burde det minst vært 4 heltids-ansatte utekontakter. Jeg har tidligere skrevet om hvordan man kan få informasjon om ungdomsmiljøet på Askøy. Jeg synes også at politiet gjør en god jobb, men ingen kan vel for alvor mene at oppvekstmiljøet skal være en politisak?! Da er vi ikke bare kommet for langt, da har vi gått utfor stupet! Askøy SV NEI TIL SALG AV ASKØY ENERGI

21 Det er menneskelig å gjøre tabber- og politikere er bare mennesker. De små tabbene kan vi overleve, men de svære er det verre å forsone seg med. En slik stor tabbe vil være salg av vårt kommunale aksjeselskap Askøy Energi. Det skulle ikke være meg i mot å ha de store pengene man muligens kan få ved et slikt salg, særlig nå når vi skal inn i en løfterik valgkamp. Frp vil selge unna. Det har med deres redsel for offentlig virksomhet å gjøre. Høyre tenker lignende tanker, ja, Venstre også. Det er en del av deres natur å ville la markedet bestemme. Men så var det Arbeiderpartiet. Kan vi klare å forstå deres nye kollektive filosofi? Kan et sosialdemokratisk parti med en solidarisk sjel selge sitt eget energiverk? Vurdert ut fra en mer moden betraktning enn øyeblikkelig tilfredsstillelse på akutte kommunale behov? Beklager å måtte si et utvetydig og bastant : NEI! For her har vi en sak der salgsmillionene kanskje blir det minst interessante argumentet. Vårt lokale energiverk selger ikke bare strøm. Det bygger og vedlikeholder linjenettet som jeg mener er en naturlig del av samfunnets infrastruktur på lik linje med veier, broer, tunneler, vann og kloakk Hvis private interesser kjøper en virksomhet, så er det oftest fordi de vil tjene penger på det - og det er kundene som må betale! Jeg må bare tilstå at jeg er imponert over hvordan våre lokale energiverks-mannskaper har ryddet i skog og kratt som truer luftledningene. Selvom de har gjort det på privat eiendom har de ikke krevd betaling. De har gjort det for å sikre nettet mot stormskader. Dette er langt i fra gratis for Askøy Energi, men det er bra for leveringssikkerheten. Det koster å bli tilknyttet strømnettet, men det kan fort bli dyrere hvis jobben kommer på private hender utenfor offentlig styring. Vi vet alle at det er farer forbundet med elektriske anlegg. De må kontrolleres med jevne mellomrom. Dette kan lett bli enten en ny utgift eller et forsømt område. Konsekvensene for innbyggerne i Askøy vil bli dyrere strøm og dårligere kommuneøkonomi. Vi kan bare selge den gode «melkekua» en gang. Hva skal vi selge neste gang vi kommer i pengeknipe? Vannverket? Askøy SV

TOMHET MED ELLER UTEN GUD?

TOMHET MED ELLER UTEN GUD? TOMHET MED ELLER UTEN GUD? Vi lever i fire verdener: Virkelighetens-, drømmens-, fantasiens- og religionens verden. Man kan trives godt i de tre første, men jeg forstår at mange må ha med seg noen religiøse

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk Tekst-sammenbindere Betydningsrelasjon Tillegg Mot Konjunksjoner; sideordning ved å binde sammen heler Og eller samt Men mens Subjunksjoner; underordning ved bruk av ledd selv om enda Årsak For fordi slik/for

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Velkommen. til samtale om kommunereformen. 9. og 10 klasse,

Velkommen. til samtale om kommunereformen.  9. og 10 klasse, Velkommen til samtale om kommunereformen http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 9. og 10 klasse, 15.3.2016 Kommunereformen er Debatt om framtiden for lokalsamfunnet, viktig debatt for

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

En viktig del av Bibelens budskap handler om framtiden. Hva sier Bibelen om tiden som kommer?

En viktig del av Bibelens budskap handler om framtiden. Hva sier Bibelen om tiden som kommer? En viktig del av Bibelens budskap handler om framtiden. Hva sier Bibelen om tiden som kommer?» Elevene skal kunne forklare hva som særpreger det kristen synet på framtiden.» Elevene skal kjenne til sentrale

Detaljer

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG - V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Rusmidler og farer på fest

Rusmidler og farer på fest Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Kurskveld 9: Hva med na?

Kurskveld 9: Hva med na? Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11,

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, 1-5.33 38 Sorg er uunngåelig, og som alle andre følelser kommer den når det er en hendelse som berører mine verdier. Når noe der ute

Detaljer

9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11

9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11 9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11 Jesus var kjent for sin noe frynsete bekjentskapskrets. Riktignok møtte han både fromme mennesker og framstående mennesker, men

Detaljer

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Ane Lusie: Jeg tror at Gud er snill, men at Gud kan bli sint eller irritert hvis menneskene gjør noe galt. Så ser jeg for meg Gud som en mann. En høy mann

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018 Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018 Tekstlesing Ef 3,14-21 14 Det står skrevet i Paulus brev til efeserne: Derfor bøyer jeg mine knær for Far, 15 han som har gitt navn til alt som kalles

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Paula Hawkins Ut i vannet Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Til alle brysomme Jeg var svært ung da jeg ble sprettet Enkelte ting bør man gi slipp på andre ikke Det er delte meninger om hvilke The Numbers

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Hva skal vi snakke om?

Hva skal vi snakke om? Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer

Detaljer

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Berge Barneskole ønsker å gi elevene kunnskap, holdninger og ferdigheter som gjør dem I stand til å mestre egne liv i ulike sosiale settinger på en inkluderende

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Jeg tror at Gud er snill. Gud er villig til å ofre seg for hvem som helst. Jeg tror at hun (eller han) er en som er glad i alle mennesker, uansett hvordan

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Samtalegudstjeneste 22. april 2018 Grindheim kyrkje Salme 8 Tema: Menneskeverd

Samtalegudstjeneste 22. april 2018 Grindheim kyrkje Salme 8 Tema: Menneskeverd Samtalegudstjeneste 22. april 2018 Grindheim kyrkje Salme 8 Tema: Menneskeverd Ei gang for lenge siden dreiv jeg etikkundervisning for soldater. Da prøvde jeg å få til en dialog med soldatene. Jeg ville

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

SOMMERFESTGUDSTJENESTE MED NATTVERD 5. søndag i treenighet

SOMMERFESTGUDSTJENESTE MED NATTVERD 5. søndag i treenighet SOMMERFESTGUDSTJENESTE MED NATTVERD 5. søndag i treenighet PREKEN Fjellhamar kirke 19. juni 2016 Matteus 18,12 18 BIBELTEKSTEN Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill,

Detaljer

Tror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten

Tror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten Tror vi fortsatt på synd Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten «Synd. Skyld. Anger. Bot. Tilgivelse. Frelse. Nåde. Få ord har mistet så mye makt over oss på så kort tid som disse.

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer