SNO. opns. et heldig resultat er at vi arbeider efter en fast plan SOLl vi så setter alla krefter inn på å gjennemfors. D~t

Transkript

1 Dersom var bevegelso st:al ~':UiliJ.e n~ de Llål elen har stille t sig er de t noclvenå.ig a skape et effektivt l.:a.mpapparat sor.l er is to.nd til å [;j en~lei. lfore for ste betingelse. for at dette slcal lyk~æs er at vår organisp.sjon er sterlct sar:;...~ensveiset våre ideer. Den og at den. handler- bevisst 0 s samlet, ild.:e slile at de forskjellige ledd driver hver sin lille krig for sig selv. s8.l:j.i.i.l.e I den politiske kamp gjelder det i virkeligheten de regler som for enhver krig. DeJ.1 politisice lemil!> er i virkeligheten en krig mot andres tanker og'meninger. Fareren. har alltid fremholdt for oss at den forste betingelse for at vi s~ulde opns. et heldig resultat er at vi arbeider efter en fast plan SOLl vi så setter alla krefter inn på å gjennemfors. D~t er da meget viktig at alle ledd i vår organisasjon målbevisst setter alle krefter illi1. på å gjeru1eiilfore denne plan, ~å til hoire eller til venstre. ensartet som mulig, at vi ikke ser hverken Hvis man \)egy.n.i.1er b. plulg\:e på det som er planlagt, faller det hile istyk~er. l~itikk og forandringer i den oprinnelige plan må forstuillil1e når denne skal settes ut i livet. Vi vet at såvel N S forer som de lokale forer8 ')mhyggalig har draftet planen på forhånd og tar sin bestemrl~lse ut fra de råd de har hort. Adgangen til å kolillue liled råd og forslag til lederne står jo også åpen for enhver innen vår bevegelse. 1:Len er planen forst vedtatt og sch-ees virkeliggjort er tiden ikke inne til.1(forbedringer,i. Da slcal den gjennemfores Utidig l{;ri tikk er da Lc!ce på sin plass. Det er -~t3.rakteristis:,:, dib ue son.. 1 I~ ( at de som intet utretter er bestan- i snare st til å sna.k!.:.e om at det er så galt det SOul

2 - 2 - andre gjtlr. Den beste måte å bringe denslags nøgativ kritikk til å forstumme på er å gi vedkommende en opgave å lose. Han får da henderne fulle med positivt arbeide, og greier han ikke opgaven, så har han ingen rett til å kritisere det andre gjort Der skallagbes en plan, helst på litt lengere sikt, hvor Llan tar til hjelp alle aleti ve krefter. Ved en slik plan for et fremstot er det all tid vil.:tig å 'samle sig om et hovedpunkt, og det er meget viktig å soke å konsentrere sig om en hoved ting. Ved rl,:sm<;>tet i Stavanger blev der avgitt en erklæring til det norske folk og her blev opfort de 5 punkter: l. En handlakraftig nasjonal riksregjering. 2. Riksting og låugsorganisasjon, ~. En ;pj,an tor Norges ol{onomske gjilnreisning, 4. En nasjonal bondepolitikk, 5. En utenrikspoli tikl~ som tar hensyn til landets krav og nasjonale ære, Det er i virkeligheten disse 5 purueter hvorom det hele dreier sig. hvoram hel~ vår~ropaganda skal drives. ~eg tror det er riktig å gjore det hele så onkelt som mulig og å konsentrere sig om så få punkter som mulig. Om disse hovedpun.l;:ter er også hele vår organisasjon enig og ved en kraftig og al{tiv propa.ganda for disse våre h()vedideer, vil også dette virke samlende og styrkende på vår egen bevegelse, som ellers kan henfalle tilorkeslose dislrusjoner 0111 detaljer og bagateller slik a:t hovedsaken helt bl~r borte.aktivitet innen våre egne re~~er vil alltid bevirke samling mot den fellos motstander. DGt gjelder da fremforalt at vi peker på de ting som er egnet til å samle hele foll\:st toga t vi så samlel1 oss mot den felles motstander utad. Det var det som. f.eks. skjedde i 1814 og 1905, da stod hble folkot enig og sa.mlet, fordi det var samlet

3 3 - mot en felles fare utad. K2.11 vi pel:e pa en fare utad ~ vil vi ha så meget lett ere for å samle hele fol~cet. Dot norske folket har 2 store og farlige motstandere idag, den internasjonale finanskapital og jodemarxismen~ det må bli vår opgave å oplyse det norske folk OD den fate disse representerer. Det er ]carakteristis}c for det norske fod: at det faktis~:: ikke har fort nogen selvs tendig utenrikspolit ij{}c, men som en annenrangs nasjon latt sig dra på slepetau efter de store nasjoner. Årsaken til Ctette er forst og fremst å solce i op- 10sningen innad, og vi har en re}eke elcsempler på hvorledes partipolit D:}cen i de utenrikske sporsmål er satt foran fol1csts interesser. Det er hok her å minne om Gronnlandssalcen.piJ. samme måte lean vi peke på den feige nedrustningspolitikle som er fort l særlig av de borgerlige partier under venstres ledelse, og som har fort til husmandsånden i nors}:: utenrikspolitilelc, og bl.a. fort til tapet av Frantz Josefs land, til at vi kan risikere å mis te Svalbard, at våre fisj<:eres interesser idag lider på gru:l11 av de store nasjoners manglende respe}:;:t for Norge ( jfr. fis:':::erigrensesporsmålet o.s.v.).at utlandet fremholder denslags feig politikk Bom e.t eksempel for verden er jo gans2::e lclart. De tj ener j o på det vi taper, og forsyner sig av kransekalcen. Vi må kunne samle det norsjce fol:k til kamp mot det feige demokrati og den landsforrederske Iilarxisme som har fort det nors};:e folle op i denne elendighet. Samlingen mot en motstander utad måtte vi også kunne pra!disere inenfor våre egne relcker. Vi sleal solte å samle oss mot de andre bevegelser og andre partier og må selv stå samlet og enig innenfol' våre egne re~~ker. og

4 - 4 - En ting som også er karakteristisk for all krigsforsel er, at det beste forsvar er angrepet. Skjonner vi at der vil kollltillij et angrep fra våre motstandere, så skal vi på forhånd angripe motstanderen nettop på det punkt hvor vi slcjonner at vi vil bli angrepet t og koranl.e mots tanderel1 i forlcjopet. Der vil f. el-cs. sikl-:ert også ved det lcomrnende valg kol,lj:ae angrep fra hoire, akkurat som forrige gang, at vi splitter, vi stiller splittelseslister. Derfor skal vi angripe hoire lllod detto argument. Vi skal si til hoire at de splittor, det er hoire som splitter dan nasjonale front, at de driver en splittelsespolitikk so~ bare hjelper marxismon. Ledelsen i kampen mot marxismen må solvfolgelig overlates til dem som virlcelig har evne og vilje til å. fore en ~lilc lcamp og dotto har hoire vist at de ilcko har. Do går på lcomprorj.is med marxisl;lon, tillater et ulovlig parti og on ulovlig regjoring å sitte mod makten. Dette er et eksempel sor,l!can brul~os for ethvort tilfolle. En annen vil;.:tig regol or at man aldri skal forsvare ellor undskyldo ovorfor motstanderon naget av det som or gjort. Vi skal aldri innroulliill at vi har gjort noget galt overfor motstanderno. Vi skal tverti";~ot angripe motstanderen på ot annet punkt. Vi skal få motstandurnes rekl:::er til å rukno innenfra.. lvjotstanderno folger donne talctilcl( overfor 7åro agne foll..:, og forsoker å få våre folk til å falle fra innen våre reld;:er. IvJotsta.t).derne vil speciol t soko å undergrave tilliten til våre lodore. Det samrlle må også vi gjore. Vi må undurgravo tilliten til de wldro partiors forore, lliunbro, Åndrosen. ldowinckel, o.s.v idot vi viser hvordan lederno har forrådt bovogelsens bæronde tanker og ideer, da vil motstandornes partior smuldre op 1rmonfra. Det nytter nerluis ilcl;:e å angripe on ido og on tanlco uten at vi angripor den som er bæreren av disse tanker og idoor. I og mod at vi huvder at det or tqw{ono og ideene som ledor utvil{lingen,

5 - 5 - og det er individer som er bærere av disse tanh:er og ideer, så er Vl. nodt til å bel\:jempe disse l.ndivider. Hermed skal naturligvis i1~;:e være sagt at der Sl;::al brulees annet enn ærlige vaben i kaw.pen mot lilotstanderneø Men å ilulbilde.sig at man uteluld\:ende kan bekjempe en sak eller ide uten å angripe de personer som er bcaroro av ideen, det er i virkeligheten en marxistisle synsmåte. Marxismen fremholder jo nettop, i motsotning til oss, at dot er produksjonsl\:reftene og de olconolllisko faktorer, ik.l~~._ idoone, som leder utviklingen. At marxistene i to.nkene og sin poli tisl..:e lcarup allil;:evel i1;:;-;:0 felger dette syn, men går til angrep på de personer som forer kumpen mot marxismen, viser a ttor igjen marxisrjlens åndelige fallitt OGså på detta punkt. Vår feror har f. eies. angrepet justisminister Trygve Ll.o. Vi ser hvordan dot virker. Trygve Lie folor sig truffet, blir u trygg. Han uttalte f. eies. til Norgos Hano.olsog 8jofartsticiendo ~ l' Hvorfor al-ckurat mig, hvorfor ilc;:e alle de ano.re som er meget verre enil jeg." Dette virker fullstendig domor<j.liserende på de andre. ~ I vår kal:1p er det klart at do t all tid vil være en dal S0111 faller fra under marsjen raot målet, mon det vilde være galt a gripos av engstelse fordj enkel te sval;:e sjele faller fra. Det er meget bedre å ha en li ten flo... ;:"~ som tror fast og sildeert på seiren enn il ha en stor masse som faller fro. vod fijrstu oieblild<.:, og sor11 gripes av tvil ved forste o.nled.l1il1g. I vår propaganda og særlig ved diskusjoner er do::c forsl:::jollige ting man bar være opmerksoijl på. Forst og fremst : ra.an s1;:0.1 angripo do andre istedenfor å forsvarti sig sol v, hvit.> man har vanslco. lig for å forsvare sig. l.lan skal sake å finne et sårbart punkt hos motstunduren og angripe ham på dette punkt av allo l:refter. ljorvou. blir motstanderen nadt til å trokke sino tropper veh:lc fra d.ot punlct hvor han har angrepet oss og til det stod hvor ~ blir angrepet av ~ss,og or nodt til å gå over fra ang rop til forsvar.

6 - 6 - Liun skui ret;no med at foll:: gloljlllor tolillilelig fort og innrette sig dvrefter. Angrepet pli oss blir glemt, og tilhorerl.1e lconsentrurur sig snart om motstanderons sletto forsvar. Hvis man f.el\:s. blir angropot mod forholdone i Tysl;:land og Italia, s~-.:al vi svare at <lotto il-.:e angår saken, og straks peke på stillingen i Russland, hvordan er det dor, og hvis så motstanderen ild~o vil gå nærmore inn på dotto skal man forfolge nettop dettto punkt og s1'o1.'re hvorfor du ikke svaror på. det, om 0.0 kanskjo vil forsvaru tilsta.ndon i Russ.. land, o. s.v. Dotte kan llian gjonnomforo på alle punktor. Hvis motstandoron blottstillor sig er det klart at man forfolger ham og slår hoj.u nod. Hvis motst<j.ndoren il<;:l~e vil svare på angropet, s};:al man efterlyse ut svar, hvor gang man kan konulle til. I vår ugitasjon må vi huske på å vinne interesson for vår sul:, o~ den vinner vi vod å snakke om <lut som vodl<.:ommendotilhch"'ero interossoror sig for, ele vanskoligheter som do ha.r, og så forklara a. t disse vansl.:oligheter il;:~;:o lar sig 10so ut fra <lo marxistis~;:o og borgerlige partiors programllor, [,len kun ut :fra Nasjonal samlings program. Vi må f. oles. forklare fiskorne dette, forklara dem at de ulilulig kan venta nogen hjalp av de garj.1o partier, at Nasjonal 0CUJ. Iing vil oprotte et næringsting, hvor fiskorne skal få sino roprosontanter, som vil vareta deres interesser, s6rge for badro avsotning på vordonsmurlwdot, O. s.v. Undor QGnne agitasjon må vi sa konkludore med de 5 punkter i vart p ro gr <.:tlil., on nasjonal riksrdgjering, uten hvilken det hole ik~::e lean bostå, riksting og laugsorganisusjoll, on plan for norges okonolllsl;.:o gjenreisning, on nasjonal bond01'oli tik~~, oc; on utonrikspoli tik~.: som tar honsyn til lcw.dots l;:rav og nasjonulu æro. l/ian kun også to.. sin til~~nytning til bestemte hendelser, f. oles. tvangsauksjon på on gård, og su utviluo prograrur,lot ut fra dotto uletuolle sporsl11ål. Oplosning og 0'PSillU.1dring av motstandernes relc~wr kan gjennom-

7 _ 7 Oplczr.i!lG CG op $:11..1"2. <'.ring av motstano.urno S rc~:::or kan G:2 or:..:.-u:.- fores ved at vi tar op en re~~e sporsmål som motstanderne i henhold til sitt progru.m burde ha tatt op, f.el:s. marxismens religiollsfiendtlighet, idet der henvises til religionsforfolgelsene i Bussland. Vi må svel:::'..:e folks tro :pa deres ledere og vise dam at deres partier og forere ikke forer en sterl\: nok kamp om de sporsmål SOLl de har programforplilctet sig til. Derved svekker vi tilliden til og troen på deres partiers ledere. Vi må aldri være :på defensiven, det er beo.re å snu et angrep om til et angrep på motstanderen nettop pa det punkt hvor vi blir angrepet. Dat ~_e.r. :t.t_s~_k;.,:_e]:'_ pfi..å..:t~e...!._ er alltid bedre å handle enn ingenting å gjore, for Det må aldri kunne sies om våre modlenliuer at de aldri gjorde no gen feil, fordi de ingenting gjoro.e. En ting til vil jeg gjerne få nevne. De seire som Nasjonal Samling har hatt og som vi kornller til å få, er ih:.b.:e naget sow. kommer av sig selv, men de må der kjeu:q;jos for. Vår bevegelse bygger på ansvarsprinsippet. Hver enkelt av oss må fole sig sitt ansvar bevisst. lian må av all kraft arbeide for vår sak. ~~ må ikke si at man kan ingenting gjoro, for man har ikke fått ordre. Ansvarsprinsippet er il;:l~e byråkrati, men enkeltmenns ansvar. ljan må selv ha in1tativet og ansvar for saken. Det er mor enn nokk av ting å ta fatt på, hvir man virkelig vil. Vi må nettop bygge på den enkel tes ansvar og den $nkel tes initiativ, I. allers utarter det hela til byråkrati, til en slags borgorlig po.rlamenturlsme. Vi sl~al rydde op i våre egne rel;:~\:er til vi har on sterk og kraftig l\:amporganisasjon. Vi skal gi den enkelto aen pluss i bavegelson som hun kan fylle. Til slutt ut Jlar orei. Ofll koiili:iunalpolitikl\:on. Roprusontantene i de forskjelligo kommuner er Oft0 tvunget til å ta standpunkt til en rcl-cke sal\:er som er stii->.:l\: i strid med. progrd.rilulot. Vi or nodt til å forota oss ting som strid~r mot vårt program, mon vi må pro si-

8 - 8 - sore hvorfor vi or nodt til å gjore dot, og samtidig rette et angrep på hele systemet. Våre koidfuunerepresentantor sitter i en megot vanskelig stilling. De sitter i on innretning hvor man il~;:e kan frol.1ll1l0 Nasjonal samlings ideer. De må da mest mulig utnytte sin stilling til al\:tiv agitasjon for N S. Jeg vil til slutt si at dersom N Sildee går frem et sted, må man ikke soke årsaken i forslcjelligo objektive, stedlige forhold. Arsaken til atbevegolson ikke går frem det skyldes utelu~(ende oss selv. Dot er våre tillitsmenns skyld, det er i~(e nogen spebielie forhold som har skylden, men vi selv. Ingenting er ugjorlig for Nasjonal Samling og for oss, hvijlvi vil, og da må vi skape on sterk og kraftig organisasjon og selv fole ansvaret.