Eksamensoppgave i PSY1017/PSYPRO4117 Abnormal psykologi

Transkript

1 Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1017/PSYPRO4117 Abnormal psykologi Faglig kontakt under eksamen: Stian Solem Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: 0 Kontrollert av: Dato Sign Oppgave 1 Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

2 Maren er en 23 år gammel sivilingeniørstudent som blir henvist til psykolog fra sin fastlege grunnet nedstemthet og slitenhetsfølelse. Maren er den eldste av tre søsken. Hun forteller om en normal og god oppvekst, og hun har i dag nær kontakt med foreldrene sine selv om de bor et annet sted i landet. Marens mor fikk en alvorlig brystkreftdiagnose når Maren var ti år gammel og hennes eldste lillebror ble varig funksjonshemmet etter en bilulykke når Maren var i slutten av tenårene. Maren forteller at hun tenker en del på dette. Hun er redd for at moren skal få tilbakefall selv om hun har vært frisk de siste fem årene, og hun tenker oftere og oftere på hvordan fremtiden til lillebroren vil bli nå som han nærmer seg voksenlivet. Disse tankene gjør henne urolig og trist. Maren sier at morens kreftsykdom og brorens ulykke har lært henne at livet er skjørt og kan brått endres fra en dag til den neste. Hun forteller også at hun plages en del av livaktige mareritt om at noen i kjernefamilien blir alvorlig skadet eller dør disse marerittene er spesielt fremtredende i perioder hvor hun opplever mye stress. Maren forteller også at hun etter morens sykdomsperiode tenker mer på sin egen helse også. Hun har lest mye på internett om kreft, og fordi hun har lest at man bør sjekke brystene sine jevnlig for å oppdage kreft så tidlig som mulig sjekker hun dem nå hver gang hun dusjer. Hun går også regelmessig til legen «for å være på den sikre siden». På direkte spørsmål svarer hun at hun beroliges av legens forsikringer om at hun er frisk, men at tvilen og tankene om sykdom kommer «snikende» tilbake etter en stund. Maren gjennomførte videregående skole med gode karakterer og har med få unntak stort sett fått karakterer i sjiktet C til B på universitetet. Selv mener hun at dette skyldes at hun jobber og leser mye mer enn sine studiekamerater og hun forteller at hun er sikker på at hun ville fått betydelig dårligere eksamensresultater om hun ikke jobbet mer enn andre studenter. Hun sier at hun ofte har problemer med å konsentrere seg, og at hun ofte må lese det samme stoffet minst tre ganger før hun greier å huske hva hun har lest. Hun forteller at konsentrasjonsproblemene ofte skyldes tankekjør, som ofte begynner med tanker om hun kommer til å stryke på eksamen. Tankene vandrer ofte videre på hva som skjer med studielånet om hun ikke følger normert studieprogresjon. Om hun ikke får omgjort lån til stipend må hun kanskje jobbe mer, som så igjen vil gå utover tiden hun har til rådighet til å lese, som igjen vil føre til at hun stryker på eksamen. Disse tankene er mest fremtredende og plagsomme i eksamensperioden, men Maren forteller at de «alltid ligger i bakhodet» semesteret gjennom. Maren forteller at angsten for å stryke på eksamen kan bli så overveldende at hun får hyperventilerer, blir svimmel og det føles som hun skal besvime. Maren har ved flere tidligere anledninger mottatt psykomotorisk fysioterapi grunnet muskelsmerter spesielt i nakke, skuldre og rygg. Hun sier at hun opplever god effekt av denne behandlingen umiddelbart etter behandling, men at muskelsmertene fort kommer tilbake om hun ikke går i behandling regelmessig. a) Gjør en differensialdiagnostisk vurdering av kasuset b) Diskuter normalitet versus abnormalitet i relasjon til kasuset c) Redegjør kort for behandling basert på svaret i oppgave a) Oppgave 2. Redegjør for depressive lidelser. Beskriv kort to ulike behandlingsalternativer for depresjon. Oppgave 1 Sensorveiledning PSY1017 / PSYPRO4117 våren 2014 Side 2 av 6

3 a). Kasuset har flere fremtredende symptomer på generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse kjennetegnes ved overdreven/urimelig angst og bekymring som er tilstede de fleste dager siste 6 måneder og som omhandler en rekke hendelser/aktiviteter. Bekymringene oppleves ofte som ukontrollerbare og skal være forbundet med minst tre eller flere av følgende symptomer: Rastløshet eller urolighet Slitenhetsfølelse Konsentrasjonsvansker Irritabilitet Muskelspenninger Søvnvansker. Bekymringene og symptomene skal ikke være begrenset til andre akse I lidelser, og angsten/bekymringene skal føre til klinisk signifikant ubehag eller nedsatt funksjonsevne. Potensielle komorbide lidelser er primært depresjon og panikklidelse. Kasuset har også noen få og begrensete symptomer som kan tolkes som posttraumatisk stress eller helseangst. Kandidaten bør belønnes for gode differensialdiagnostiske drøftinger / vurderinger: Hva taler for en bestemt diagnose, hva taler mot? b). Denne oppgaven er spesifikt laget for å gi studentene en mulighet til å vise evne til selvstendig drøfting, tolkning og refleksjon. Bekymring er i utgangspunktet et normal psykologisk fenomen og noe de aller fleste gjør i større eller mindre grad. Det kan være vanskelig å trekke linjen mellom normalitet vs abnormalitet/psykopatologi, men sentrale diskusjonspunkt er hvor utstrakt bekymringen er (bekymrer man seg for en ting vs bekymrer seg for «alt») og hvor lenge bekymringene har vedvart (jamfør tidskriteriet på 6 mnd.). Kanskje det viktigste diskusjonspunktet er diagnosekriterium E (funksjonskriteriet). For at en diagnose skal stilles må angsten, bekymringene og de fysiske symptomene medføre klinisk signifikant ubehag eller funksjonsnedsettelse. Her er det også et ekstra pluss om studentene drar veksler på diskusjoner i de første kapitelene ift hva som er normalt og hva som er abnormalt. Sentrale diskusjonspunkt her hva som er kulturelt forventet/akseptabelt og om symptomene fører til vesentlig funksjonsnedsettelse eller ei. Abnormalitet/patologi defineres i første kapittel som «en psykologisk dysfunksjon som medfører lidelse og/eller funksjonsnedsettelse og hvor responsen er atypisk eller kulturelt avvikende». c). Besvarelsen av denne oppgaven avhenger av hva kandidaten har satt som primærdiagnose i oppgave a). Behandlingstilnærminger for GAD som er beskrevet i pensum er benzodiazepiner, antidepressiva og kognitiv-atferdsterapi. Pensum fremsetter at benzodiazepiner kun bør brukes ved kriser og ikke over lengre tidsperiode enn en til to uker grunnet bivirkninger og fare for psykologisk og fysisk avhengighet. Pensum fremsetter også at effekten av antidepressiva og CBT er tilsvarende, men at CBT kan muligens ha noe bedre langtidseffekt. Oppgave 2. I denne oppgaven etterspør vi en redegjørelse for depressive lidelser. Kandidaten bør kunne skille mellom stemningslidelser (som innebefatter depressive lidelser, mani / hypomani og bipolare lidelser) og depressive lidelser. I denne oppgaven etterspørres det altså ikke en redegjørelse for mani / hypomani og bipolare lidelser. Første del av oppgaven er til dels veldig vid og vil potensielt kunne måle kandidatens evne til å gjøre en god (og eksplisitt) avgrensning av oppgaven. Fordi oppgaven er så pass vid kan kandidaten velge å legge vekt på de momentene kandidaten selv finner mest relevante for å besvare oppgaven. Under følger en kort, stikkordpreget gjengivelse av de tre overordnete temaene for depressive lidelser; symptomer, epidemiologi og etiologi/patogenese. Det er følgelig ikke forventet at kandidaten dekker alt dette, men at kandidaten evner å gjøre en god avgrensning. Side 3 av 6

4 Depressive lidelser. Diagnostiske kriterier for depressiv episode A. Minst fem av de følgende symptomene har forekommet i den samme to ukers perioden. Dette har medført en endring fra tidligere funksjonsnivå. Minst ett av symptomene 1) nedstemthet eller 2) redusert interesse må foreligge. Nedstemthet mesteparten av dagen så å si daglig, noe som bekreftes enten av personen selv (føler seg for eksempel trist eller tom) eller av andre (ser for eksempel ut som om de skal gråte). Klart redusert interesse for eller mindre glede av alle eller nesten alle aktiviteter mesteparten av dagen, noe som bekreftes enten av personen selv eller av andre. Betydelig vektreduksjon (uten å slanke seg med hensikt) eller vektøkning (for eksempel fem prosents vektendring på en måned), eller mindre eller økt appetitt nesten daglig. Søvnforstyrrelser (for lite eller for mye søvn nesten hver natt). Psykomotorisk agitasjon eller hemning så godt som daglig (som kan observeres av omgivelsene, og som ikke bare er en subjektiv opplevelse av rastløshet eller treghet). Følelse av svakhet eller mangel på energi så godt som daglig. Følelse av verdiløshet eller overdreven eller uberettiget skyldfølelse (som kan ha karakter av vrangforestillinger) nesten daglig (ikke bare selvbebreidelser eller skyldfølelse over å være syk). Redusert tanke- eller konsentrasjonsevne eller ubesluttsomhet så godt som daglig (noe som bekreftes enten av personen selv eller av andre). Tilbakevendende tanker om døden (ikke bare frykt for å dø), tilbakevendende selvmordstanker uten noen spesiell plan, eller allerede foretatt planlegging av selvmord. Både DSM-IV & ICD-10 skiller mellom mild, moderat eller alvorlig depresjon Mild depressiv episode o To eller tre av symptomene er vanligvis til stede. Pasienten er vanligvis bekymret over disse, men vil sannsynligvis være i stand til å fortsette med de fleste aktiviteter Moderat depressiv episode o Fire eller flere av symptomene er vanligvis til stede, og det er sannsynlig at pasienten har store problemer med å fortsette med ordinære aktiviteter Alvorlig depressiv episode o Episode med depresjon der mange av symptomene er markerte og plagsomme, vanligvis tap av selvaktelse og forestillinger om verdiløshet eller skyld. Selvmordstanker og -handlinger er utbredte, og somatiske symptomer er vanligvis til stede Definerende tilleggskriterier Depressiv episode med psykotiske symptomer o Hallusinasjoner og vrangforestillinger Kronisk depressiv episode o Hvis kriteriene for depressiv episode har vært møtt kontinuerlig siste 2 år eller mer Depressiv episode med katatoni o Tilstivnede muskler/ledd; katapleksi (plutselig anfall av muskelslapphet) Melankolsk depressiv episode o Alvorlige somatiske symptomer, e.g. våkner grytidlig, vekttap, tap av libido, anhedoni (manglende evne til å føle glede og lyst) Atypisk depressiv episode Side 4 av 6

5 o Sover og/eller spiser for mye; kan finne interesse i ting Fødselsdepresjon (postpartum) Vinterdepresjon Dystymi Stort sett samme symptomene som ved depressiv episode o Men symptomene er færre & mildere, & vedvarer over minst 2 år I løpet av to års perioden kan ikke pasienten være symptomfri for mer enn 2 mnd av gangen ICD-10: Kronisk senket stemningsleie av flere års varighet, der enkeltepisodene ikke er tilstrekkelig alvorlige eller langvarige til at diagnosen alvorlig, moderat eller mild tilbakevendende depressiv lidelse kan forsvares Dobbel depresjon: Pasienter som har både dystymi og depressive episoder o Dårlig prognose Epidemiologi Depresjon o Livstidsprevalens: 16% o Prevalens siste år: 6% Dystymi o Livstidsprevalens & prevalens siste år ca 3.5% Dobbelt så mange kvinner som menn har depresjon & dystymi Gj.snittsalderen for første depressive episode er 30 år o Rundt 10% er 55 år eller eldre ved første episode Ubehandlet depressiv episode varer vanligvis mellom 4 9 mnd o Selv ved alvorlig depresjon er det 90% sannsynlighet for remisjon innen 1 år Uvanlig å ha en enkeltstående depressiv episode o De fleste som har opplevd en depressiv episode vil oppleve flere Mellom 35-85% vil oppleve tilbakevendende depressiv episode Faren for tilbakefall 1 år etter en depressiv episode er 20%, og øker til 40% etter 2 år Deprimerte har 4-7 depressive episoder i løpet av livet Tilbakevendende depressive episoder varer vanligvis mellom 4-5 mnd Relativt lav prevalensrate av depressive lidelser blant prepubertale barn sammenlignet med voksne o 2-5 år: 1.5% har depresjon o Kraftig økning i puberteten/tenårene Puberteten/tenårene: Samme prevalensrate som hos voksne Kjønnsratio: 50:50 hos barn, men endrer seg drastisk i tenårene/puberteten Etiologi/patogenese Vi kjenner ikke sykdomsårsakene til psykiske lidelser generelt og stemningslidelser spesielt Genetikk Side 5 av 6

6 Tvillingstudier tyder på genetisk komponent, som er sterkere hos kvinner enn hos menn Nevrotransmittere Serotoninhypotesen Balansen mellom ulike nevrotransmittere & deres interaksjon viktigere enn nivået til en bestemt nevrotransmitter Hormonsystemet «Stresshormonet» kortisol Fører til atrofi eller hindrer nevrogenese i hippocampus Stressende livshendelser relatert til utviklingen av stemningslidelser o Resiprok/gjensidig sammenheng: Stress fører til depresjon, men depresjon fører også til stressende livshendelser o Flertallet som opplever stress/traumer utvikler ikke depresjon o En genetisk/nevrobiologisk sårbarhet som «slås på» ved stressende livshendelser? Lært hjelpeløshet Depressiv attribusjonsstil o Intern o Stabil o Global Becks kognitive teori o Negative skjema utvikles som følge av en rekke vedvarende negative hendelser i barndommen o Negative skjema gir opphav til negative kognisjoner Om seg selv Om verden Om fremtiden Interpersonlig teori om depresjon o Depresjon skyldes interpersonlige vansker: død av nærstående; konflikt med signifikant annen; livsomveltning som flytting, endring av arbeid; skilsmisse Kandidatene bes også beskrive to ulike behandlingsalternativer for depresjon. Tre primære behandlingstilnærminger til depressive lidelser beskrives i pensum: Antidepressiva Selektive serotonin-reopptakshemmere (SSRI) Kombinerte serotonin- og noradrenalin reopptakshemmere (SNRI) Trisykliske antidepressiver ECT Psykologisk behandling CBT Interpersonlig terapi Side 6 av 6