SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jens Sveaass Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 10/1279 BUDSJETT 2011 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jens Sveaass Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 10/1279 BUDSJETT 2011 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM Rådmannens forslag til vedtak: 1. Ved beregning av forskuddsskatt for 2011 gjelder høyeste tillatte satser Inntektsskatt for personlige skatteytere 11,3 prosent Formueskatt 0,7 prosent 2. Forslag til budsjett for Sigdal kommune vedtas slik det går fram av budsjettskjema 1a og 1b, 2a og 2b. 3. Forslag til budsjett for Sigdal Energi for 2011 vedtas. 4. Foreldrebetaling for SFO endres i Dette innebærer at man betaler for de antall timer man bestiller og benytter i ordningen. Inntil 5 timer kr. 500,- Inntil 10 timer kr. 1000,- Inntil 15 timer kr 1500,- Over 15 timer kr 2000,- 5. Egenandel for kulturskolen justeres fra kr. 980,- til kr.1000,- pr barn pr semester. 6. Rammetimetallet for skolene reduseres med 50 undervisningstimer pr uke. Det vil gi et rammetimetall på 1186 undervisningstimer for Prisen pr middagsporsjon ved utkjøring og servering i kantine økes fra kr 65,- til kr 75,- Pris pr grøtporsjon (lørdager) kr 30,- endres ikke. Beboerne på Eldresenteret får middag fra Eggedal Borgerstue på tirsdager, lørdag og søndager. Det samme gjelder brukere ved Dagsenteret på Eldresenteret på tirsdager. Dette er de dagene det ikke er utkjøring fra Sigdalsheimen. Omsorgsboligene i Prestfoss og dagsenteret i Prestfoss har imidlertid dette tilbudet fra kjøkkenet disse dagene (servering i kantine). Kommunen dekker mellomlegget per middagsporsjon per bruker, slik at egenbetalingen er lik uavhengig av bosted. Det er ikke middagstilbud på Eldresenteret på torsdager. Dette endres ikke. 8. Egenbetaling for hjemmehjelp, abonnement, endres ikke. Egenandelene ble sist endret f.o.m. 2010: Inntekt inntil 2 G kr 160,- pr. mnd. (maksbeløp/inntektstak) Inntekt 2 3 G kr 250,- pr. mnd. (ble økt med kr 25,-)

2 Inntekt 3 4 G kr 300,- pr. mnd. (ble økt med kr 50,-) Inntekt 4 5 G kr 325,- pr. mnd. (ble økt med kr 50,-) Inntekt over 5 G kr 400,- pr.mnd. (ble økt med kr 50,-) G-beløpet (grunnbeløpet i folketrygden) følger statens satser. 1 G er p.t ,- kroner. Inntektstak følger også statens sats. Den forventede inntektsøkningen som følge av økte egenandeler i 2010 har uteblitt. Dette fordi flesteparten av brukerne er minstepensjonister og kommer inn under inntektstaket. Det foreslås derfor ingen endring i egenandelene i Egenbetaling for ambulerende vaktmester på kr 50,- pr time endres til kr 50,- pr påbegynte time. 10. Abonnement for trygghetsalarm kr 100,- per måned endres ikke. Sist endret f.o.m Vil gi minimal inntektsøkning da de fleste av brukerne også har tjenesten hjemmehjelp og er minstepensjonister og dermed kommer inn under maksbeløpet på kr 160,- per mnd. Jf. inntektstak inntil 2 G. 11. Vederlag for opphold på Sigdalsheimen; langtidsopphold, tidsbegrenset opphold, samt dag og nattopphold følger av forskrift og statens satser. Tidsbegrenset opphold er for tiden kr 121,- pr. døgn. Dag og nattopphold er kr 61,- pr døgn. Avlastningsopphold er gratis. 12. Egenbetaling for dagsenteropphold på Sigdalsheimen kr 90,- per gang endres ikke. Sist endret f.o.m (ble økt med kr 15,-) Oppholdet inkluderer middag, formiddagsmat/kaffe/kake, skyss og aktiviteter med aktivitør. Samme pris gjelder for dagsentertilbud til demente og i utgangspunktet også for dagsenteret på Eggedal eldresenter. Det differensieres ikke på prisen i.f.t. om man benytter seg av skyss og middagstilbud eller ikke. 13. Vask av tøy, i vaskeriet på Sigdalsheimen, for hjemmeboende brukere endres fra kr 15,- pr kg, til kr 25,- pr kg. Vask av tøy for private økes fra kr 25,- pr kg til kr 35,- pr kg. 14. Vask og rulling av duker og gardiner til private endres fra kr 30,- per meter til kr 40,- per meter. Kun rulling økes fra kr 20,- per meter til kr 30,- per meter. Vaskeriet utfører ikke lenger vask av dyner, puter, filleryer og overmadrasser for private på grunn av redusert kapasitet. 15. Timesats for planleggingsarbeider på landbrukssektoren holdes uendret med kr 450,- pr. time. 16. Fellingsavgifter for elg og hjort beholdes uendret med kr 400,- for voksen elg, kr 230,- for elgkalv, kr 300,- for hjort og kr 180,- pr. hjortekalv. 17. Gebyr for behandling av private reguleringsplaner økes med 15 prosent for Gebyr for byggesaksbehandling og utslipp økes med 15 prosent for Gebyr for kart og oppmålingstjenester økes med 10 prosent fra 2011.

3 20. Gebyr for brannforebyggende tiltak og tilsyn økes med 34 prosent fra Gebyr for tømming av septikslam beholdes uforandret for Gebyr for vann økes med 13 prosent fra Fastdel av gebyr reduseres med ca 10 prosent. Tilknyttingsavgift beholdes uforandret. 23. Gebyr for avløp økes med 7 prosent fra Fastdel av gebyret reduseres med ca 12 prosent. Tilknyttingsavgift beholdes uforandret. 24. Gebyr for bygde og hytterenovasjon økes med 20 prosent for Gebyr for bedriftsrenovasjon økes med 45 prosent for Tjenester til Funksjonshemmede reduseres med samlet 4,51 årsverk fra 2010 til Tjenestene støttekontakt og omsorgslønn reduseres i tillegg for å holde tildelt ramme. Virksomhetens totale ramme i 2010 var på ,-. Total ramme i forslag til budsjett 2011 er på ,-. Dette er en reduksjon av rammen i forhold til 2010 på , Husleie for omsorgsboliger indeksreguleres. 28. Tilskuddet til registrerte trossamfunn settes til kr 363,- pr medlem for Fullmakt til budsjettjustering: Hovedutvalgene gis fullmakt til å omdisponere midler mellom tjenester innenfor samme planområde. Formannskapet har denne fullmakten for planområde 1 og 2. Rådmannen gis fullmakt til å omdisponere midler innenfor den enkelte tjeneste innenfor det samme planområde. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre nødvendige budsjettjusteringer og overføre ubrukte prosjektmidler i investeringsporteføljen til påfølgende år på inntil 10 millioner kroner. 30. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på inntil kr ,- til bygging av omsorgsboliger i Prestfoss. 31. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på inntil kr ,- til utbedring av Rabbenveien. 32. Rådmannen gis fullmakt til å anvende tilgjengelige, tidligere innlånte midler til gjennomføring av investeringsprosjekter nevnt i Investeringer, prosjekter og tiltak 2011 og som inngår i tabell 2b. 33. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på inntil kr ,- i Husbanken til formidlingslån. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg:

4 Rådmannens forslag til budsjett for 2011 med handlingsprogram/økonomiplan (utsendt tidligere). Årsmelding 2009 (utsendt tidligere). Regnskap og årsberetning 2009 (utsendt tidligere). Brev av fra Sigdal kirkelige fellesråd om budsjett 2011 og økonomiplan Budsjett 2011 Sigdal energi Budsjettskjema 1a, 1b, 2a og 2b. Oppvekst og kultur, Planområdet 3 uprioriterte liste over tiltak det ikke er funnet rom for i Handlingsprogram og økonomiplan og budsjett Saksutredning Konklusjon: Det er forventa at statsbudsjettet for 2011 vil gi Sigdal kommune 174,236 millioner kroner i frie inntekter. Av dette er det i rådmannens forslag satt av 15,8 millioner til drift av barnehagene, midler som tidligere i alt vesentlig var direkte statstilskudd. I sum står man overfor en situasjon som innebærer svært lite handlingsrom, og som ikke fult ut dekker inn aktuelle lønns- og prisvekst i kommunen. Skatteinntektsanslagene har ligget for høyt både i 2008, i 2009 og for inneværende år. For budsjett 2011 er det lagt til grunn et anslag på 94,5 prosent av landsgjennomsnittet, tilsvarende 74 millioner kroner. For å kompensere for de mest markante utslagene av omlegging i inntektssystemet har regjeringen innført en inntektsgarantiordning. Denne kompenserer Sigdal Kommunes situasjon med 1,66 millioner kroner. Dette er en ordning som trappes ned påfølgende år. Det er ikke rom for å opprettholde aktivitet på samme nivå som for tidligere og inneværende år. Den nominelle veksten i inntekter er om lag 2,3 millioner kroner. Det mangler i størrelsesorden 2,5 millioner kroner for å kunne kompensere for lønns- og prisvekst på eksisterende bemannings- og avtalestruktur. Hovedtyngden av kommunens budsjett er innenfor helse og sosial, samt innenfor oppvekst. Svikten som skjer i inntekter fremkommer på kriterier knyttet til både helse og omsorg, og til kriterier innenfor oppvekstområdet. Utfordringene kommunen står overfor, og oppdraget om å finne løsninger innenfor et redusert handlingsrom, er derfor fordelt jevnt på alle sektorer. Det er viktig at hele organisasjonen forbereder seg på lavere rammer, og gjør det som er mulig å gjøre. I tiden som kommer må man gå nærmere inn kommunens mange ulike engasjement, målsettinger og oppgaver, og om nødvendig revurdere og eventuelt omprioritere innenfor disse. Dette vil igjen danne grunnlag for en mer inngående prioritering, på tvers av de tunge sektorene, om dette på sikt skulle vise seg nødvendig. Sigdal kommune har ikke brukt sine inntektsmuligheter gjennom å innføre eiendomsskatt. I første omgang kunne det gi mellom 5 og 10 millioner kroner i årlig inntekt. Det er selvfølgelig en kostnad ved å innføre en slik skatt, men den er liten i forhold til inntekten. Bakgrunn: Rådmannens forslag til budsjett for 2011 bygger på det grunnlag som foreligger i Prop. 124S ( ) Kommuneproposisjonen 2011, samt fremleggelse av Prop. 1S ( ) Statsbudsjett

5 for budsjettåret Tre hovedtrekk gjør seg gjeldende for Sigdal kommunes frie inntekter på bakgrunn av de endringene som er gjennomført i nevnte proposisjoner. Reduksjon i utgiftsutjevnende tilskudd Reduksjon i kommunens skatteinntekter som følger av redusert skatteandel i frie inntekter. Tidligere øremerkede midler til barnehage inngår nå i rammen Det er forventa at statsbudsjettet for 2011 vil gi Sigdal kommune 174,236 millioner kroner i frie inntekter. Ser man til budsjett for inneværende år 2010 (156,14 mill) så er dette en signifikant økning. I en slik betraktning må det hensyntas at barnehagemidler som tidligere var direkte statstilskudd nå ligger i rammen og i rådmannens forslag utgjør 15,8 millioner av total budsjettert ramme på 174,236 millioner. Endringer i kommunenes inntektssystem innebærer også reduserer skatteandelen i kommunenes frie inntekter. For 2011 er andelen redusert fra 45 til 40 prosent. Det er et uttrykt mål å innrette kommunenes inntekter på en måte som skal gi et mer likt tilbud til befolkningen, uavhengig av befolkningens skatteevne i respektive kommune. De siste årene har Sigdal hatt en nedadgående skatteinngang sett i forhold til landsgjennomsnittet. Dette følger etter noen år med gunstige skattefaktorer for Sigdals vedkommende, forhold som ikke lenger er gjeldene. Skatteinntektsanslaget lå med andre ord for høyt både i 2008, i 2009 og for inneværende år. For budsjett 2011 er det lagt til grunn et anslag på 94,5 prosent av landsgjennomsnittet, tilsvarende 74 millioner kroner. For å kompensere for de mest markante utslagene av omlegging i inntektssystemet har regjeringen innført en inntektsgarantiordning. Denne kompenserer Sigdal Kommunes situasjon med 1,66 millioner kroner. Dette er en ordning som trappes ned påfølgende år. Sett i forhold til reel lønns- og prisvekst i kommunen så har Sigdal med dette negativ vekst i sine inntekter og det er ikke rom for å opprettholde aktivitet på samme nivå som for inneværende år. Svikt i inntekter må forventes å vare over flere år fremover. Vurdering: De inntektsreduksjonene som nå gjør seg gjeldene for Sigdal har vært varslet over noen tid. Vi vil få en inntektsreduksjon som følge av at det blir færre eldre framover, og sammensetning og utvikling i barnegruppen er også avgjørende. Kommunens andel av inntekter fra skatteinngang vil også være redusert. Det er derfor kritisk at Sigdal kommune greier å omstille seg til lavere og i realiteten synkende inntekter over noen år, til eventuelt utvikling, særlig i antall eldre, igjen også vil gi økning i inntektsgrunnlaget. Sigdal har gjennomført betydelige løft over de senere årene, særlig innenfor oppvekstsektoren. Dette er i ferd med å ferdigstilles. Opplånte midler har i noen grad stått som tilgjengelige likvider og gitt renteinntekter som har kompensert for renteutgifter. Nå som prosjektene er i ferd med å sluttføres så gjøres ikke dette lenger gjeldene og renter og avdrag vil belaste driftsregnskapet med hele låneporteføljen. Siden innbyggertallet alderssammensetningen er svært avgjørende for kommunens inntekter, er det økt innbyggertall som er kommunens hovedmål. Nærmere halvparten av landets kommuner har nedgang i folketallet. Sigdal kommune har en svak nedgang i folketallet, men har en sentral

6 beliggenhet som gjør at det ligger godt til rette for økt pendling. Det ligger også godt til rett for utvikling av handelsnæringen og servicenæringer som kan følge opp utviklingen i fjellet. Dette kan gi grunnlag for økt sysselsetting og kompensere for en fortsatt nedgang i sysselsettingen innefor landbruket. Gode skoler er en viktig forutsetning for å øke tilflyttingen. Botilbud og synliggjøring av mulighetene i kommunen blir en viktig oppgave for alle involverte fremover. På kort sikt er det imidlertid begrensa hva kommunen kan påvirke i forhold til innflytting. I økonomiplanen som går fram til 2014 er det ikke tatt hensyn til endringer i befolkningen. Dermed kan det økonomiske resultatet se bedre ut enn det som vil være realiteten. Investeringer og prosjekter I alt er det lagt inn prosjekter, tiltak og investeringer for 38,022 millioner kroner i planperioden fra 2011 til Alle beløp er uten merverdiavgift siden den blir refundert. Beløpet inkluderer selvkostprosjekter, andre tiltak og mest omfattende bygging av omsorgsboliger i Prestfoss. Dette er et prosjekt som forutsettes å være selvfinansierende gitt tilskudd og leieinntekter videre. Prosjektet er lagt inn med en samlet kostnadsramme på 15 millioner eks mva. Foreløpige prosjekterte byggekostnader synes å ligge noe høyt, og det forutsettes en nærmere gjennomgang av kostnadsramme for å kvalitetssikre faktisk selvfinansiering, innen man starter prosjektet. 5,7 millioner er tilgjengelige i forbindelse med tidligere låneopptak som følge av lavere anbud på skolene enn det som var budsjetter. Disse midlene er i hovedsak foreslått prioritert til overgang til ny varmekilde i Holmen Kirke, ny heis Sigdalsheimen, heis på biblioteket i Prestfoss og anskaffelse og overgang til nytt økonomisystem. Resterende beløp av tilgjengelige lånemidler foreslås benyttet inn i vedtatte utbedring av Rabbenveien, kostnadsberegnet til 8 millioner kroner hvorav 2 millioner i Dette innebærer at behovet for ytterlig låneopptak, knyttet til investeringer som ligger i planen, er på 13,5 millioner i Dette skriver seg som nevnt i alt vesentlig til vedtatte utbedringen av Rabbenveien og omtalte omsorgsboliger. Driftsresultatet alle år og fondsmidler er brukt i planperioden. Samlet låneportefølje er nå på kroner 235 millioner, inklusive forskuttering til utbedring av vei for 69 mill. Budsjetterte finansielle forpliktelser 2011, netto renteutgifter og avdrag til betaling, er på 11,5 mill. Alle lån avdras over 20 år. Det er del prosjekter med bevilgning fra tidligere år som ennå ikke er påbegynt eller fullført. Det vises til omtale under de ulike planområdene i selve økonomiplanen. Planområde 3 Oppvekst og kultur Ramma til oppvekst er høyere enn tidligere. Dette skyldes primært at statstilskudd til barnehager er lagt inn som rammefinansiering til kommunen fra Dette utgjør ,- kroner. I tillegg er det lagt inn en kompensasjon for helårseffekt av leksehjelp med kroner. Det er også lagt inn en kompensasjon for økt lønnsvekst knyttet til driftsavtaler innen PPT og IKT. Dette utgjør kroner. Kostnader til IKT i skolen er overført fra investeringsprosjekt til drift. Dette gir en økning av ramma til oppvekst på kroner. Ramma er redusert med kroner som følge av at pensjonspremien for Statens pensjonskasse er redusert fra 12,4 prosent til 10,5 prosent. Det er også en reduksjon på som følge av at 50 prosent lønnskostnader for vaktmester i Eggedal er overført til kultur. Det er i ramma for Oppvekst ikke kompensert for generell prisvekst. Økte lønnskostnader er kompensert med 2,7 prosent.

7 Økningen i budsjettramma for kultur skyldes lønnreguleringer innenfor det enkelte tjenesteområdet og at lønnsutgifter til vaktmester Eggedal samfunnshus som tidligere var belastet skole nå er fordelt mellom skole og kultur. I tilegg kommer indeksregulering på tilskuddet til Kunstnerdalen kulturmuseum. Annen aktivitet, inklusiv tilskuddsordningene til frivillige lag og organisasjoner får ingen økning i forhold til I konkurranse med andre kommuner om å få barnefamilier til å bosette seg i Sigdal kommune stilles det krav om at vi har skoler og barnehagene som kan hevde seg profesjonelt både når det gjelder innhold, personell og anlegg. Det vil bety at skoler og barnehager hele tiden må arbeide med å utvikle et profesjonelt personell som har øye for det enkelte barns læring og sosiale utvikling. I tillegg må vi ha lokaler som er tilpasset virksomheten både estetisk sett, og med vekt på moderne pedagogisk utfoldelse. Tjenestetilbudet i skolene/sfo, barnehagene og voksenopplæringen må være tilpasset brukernes behov. Tjeneste Grunnskolen er delt i ansvarsområdene: Skolesjef, rektor Eggedal skole, rektor Nerstad skole, rektor Prestfoss skole og rektor Sigdal ungdomsskole. Tjenesten dekker lønn og kostnader knyttet til opplæringsaktivitet i grunnskolen. Økte lønnskostnader er kompensert med 2,70 prosent. Det er betydelig lavere enn den reelle lønnskostnaden for tjenesten. Videre er det lagt inn kroner i rammen for å dekke IKT driftskostnader. De reelle kostnadene til drift av IKT systemet, lisenser og lærermaskiner er imidlertid kostnadsberegnet til kroner Det er lagt inn en budsjettpost på til å dekke investeringer av elevmaskiner i Vedtatt timetall, det vil si det antall lærertimer vi får for lønnsrammen, var for 2010/2011 satt til 1236 uketimer. Dette inkluderte all undervisning som dekkes av Sigdal kommune til grunnskoleelever inklusivt vikartimer og timer som gis i andre kommuner. I tillegg kommer timer fra andre kommuner. Til tross for økt budsjett til tjenesteområdet, vil det i 2011 være nødvendig å foreta reduksjoner i tjeneste som følge av totalt redusert ramme i forhold til kostnader for oppvekst. Det er lagt inn reduserte driftskostnadene med 10 prosent for hver av grunnskolene. For å komme i mål innenfor rammen er det nødvendig å gjøre en reduksjon i timetallet. Omfanget av dette vil være om lag 2 stillinger gjennom budsjettåret (Hele 2011 sett under ett). Sektoren må gå nærmere inn i arbeidet med å tilpasse en slik innsparing i forhold til avvikling av inneværende og kommende skoleår. Planområde 4 Helse- og sosialtjenester Etaten står foran store utfordringer i å møte samhandlingsreformens økte krav til en ny kommunerolle og overføring av ansvar fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Det blir en krevende jobb å tilpasse og utvikle tjenestene i henhold til krav i ny helse og omsorgslov, ny folkehelselov og ny nasjonal helse og omsorgsplan. Planen er nå ute til høring og planlegges iverksatt våren Det skal utarbeides lokal helse- og omsorgsplan for Sigdal kommune i tråd med dette. Dette arbeidet må også innlemmes i kommuneplanen. Tjenester til funksjonshemmede I forslag til budsjett 2011 reduseres totalrammen på tjenesteområdet fra ,- i 2010 til ,- i Dette er en reduksjon av rammen i forhold til 2010 på ,-. Reduserte årsverk i tjenesten er 4,51. 4 av disse skyldes bortfall av behov, 0,21 årsverk er redusert på tjenesten Brukerstyrt personlig assistent og 0,5 årsverk knyttet opp til Bjørkealleen bofellesskap

8 og Bjørkekvisten barnebolig, hvor 0,2 årsverk av disse er overført Tono aktivitetssenter mot ønsket 0,3 årsverk. Disse sistnevnte for å holde tildelt ramme for Endringene utgjør også et inntektsbortfall fra staten til ressurskrevende tjenester. Tildelt lønnsøkning er på 2,7 prosent. Dette holder ikke til å dekke reell lønnsøkning på området som er på 5,4 prosent. Når det er tatt høyde for noe vikarbruk i faste stillinger er lønnsøkningen beregnet til 5,1 prosent på Bjørkekvisten barne- og avlastningsbolig og Bjørkeallen bofellesskap. På øvrige områder er det lagt inn en økning på 4,6 prosent. For å få et realistisk lønnsbudsjett har en måttet finne dekning for dette gjennom reduksjon på andre områder som nevnt foran. I tillegg er tjenestene støttekontakt og omsorgslønn redusert, noe som tilsier en innstramming i tildeling av tjenester her. I tillegg til det udekte behovet for aktivisering vil det i 2012 være behov for en styrkning for å dekke opp resterende bemanning på 0,6 årsverk knyttet opp til en ny ressurskrevende tjeneste. Store deler av denne vil sannsynligvis kunne dekkes gjennom statstilskudd. I tillegg faller statlig finansiering på to tjenester bort og over på kommunen fra Dette er en utgift på henholdsvis ,- og ,-. Sigdalsheimen/hjemmetjenestene Rammen for Sigdalsheimen og hjemmetjenesten skal også i 2011 holde til å videreføre det antall plasser og de faste stillinger som er gitt fra og med 2009, men aktivitetsnivået er i virkeligheten redusert i forhold til 2008 og siste halvår 2007 hvor det ble gitt ekstrabevilgning til eldreomsorgen og tillatelse til å styre mot et merforbruk som følge av ekstrainnleie. Fra og med 2009 har det ikke lenger vært dekning for et eventuelt merforbruk på tjenesteområdene. Både rammen for Hjemmetjenesten og Sigdalsheimen ble økt i Det meste av økningen gikk med til å dekke økte lønnsutgifter til de ansatte. Rammen for hjemmetjenesten ga riktignok også rom for å styrke grunnbemanningen i hjemmesykepleien med 0,8 årsverk. Deler av ekstrainnleie som var foretatt i 2007 og 2008 ble da gjort om til fast stilling da dette letter rekrutteringen av fagpersonell og begrenser overtidskostnader. Rammen for Sigdalsheimen ga også rom for å styrke grunnbemanningen med 1,56 årsverk. Også her ble noe av ekstrainnleie gjort om til fast stilling, av samme grunn. Økningen betød likevel at vi bare delvis kunne videreføre den ekstrainnleie/økt bemanning og det aktivitetsnivå som ble vedtatt i 2007 og For å holde budsjettrammen i 2009 og 2010 har man måttet foreta kontinuerlig innsparing på vikarinnleie i begge tjenestene. De betyr altså at aktivitetsnivået er redusert i forhold til 2007 og Videre inn i 2011 har det i tillegg ikke vært rom for å kompensere fullt for lønnsøkningen på Sigdalsheimen og i hjemmetjenesten innenfor rammen til Helse og sosial Dette betyr enda strammere ramme og ytterligere innsparingstiltak på bemanningssiden. Altså en ytterligere reduksjon av aktivitetsnivået. Overbelegget og arbeidspresset er imidlertid vedvarende også inn i 2011 slik det ser ut per nå. Det er fortsatt et presserende behov for styrking av grunnbemanningen på Sigdalsheimen, spesielt på rehabilitering- og dementenheten. Hjemmetjenesten er også fortsatt for dårlig utbygd til å demme opp for behovet for tjenesten hjemmesykepleie og presset på sykehjemsplasser. Det er ikke rom for økning av bemanningen eller til midler til å øke vikarutgiftene til hverken Hjemmetjenesten eller Sigdalsheimen innenfor budsjettrammen til Helse- og sosial. Det er også fortsatt et stort press på plassene på Sigdalsheimen og det er fortsatt overbelegg, i snitt

9 3,5 plasser første halvår 2010, og topper med inntil 6-7 nå i høsthalvåret. Det er behov for å utvide Sigdalsheimen med til sammen 5-6 korttidsplasser/lindrende enhet. Dette ikke bare på grunn av situasjonen med overbelegg, men også at det forventes ytterligere press på plassene i forbindelse med samhandlingsreformen med fortsatt overføring av ansvar for/enda tidligere utskriving av pasientene fra sykehusene til kommunene. Dette vil gjelde alle aldersgrupper. Når det gjelder behov i gruppen 80 + har vi i utgangspunktet en underdekning av sykehjemsplasser/plasser med heldøgns bemanning. Videre vil aldersgruppen 67 til 79 år vil øke kraftig i årene fremover. Dette er en ressurskrevende gruppe med et økt hjelpebehov i forbindelse med lindrende pleie, rehabilitering, demenssykdom og andre sykdommer som diabetes og kols med mer - pasientgrupper samhandlingsreformen nå sier kommunen skal ta større del av ansvaret for. I ny helse og omsorgslov som nå er ute til høring, og som skal vedtas våren 2011, heter det at kommunene får det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter fra dag en fra og med Det er også behov for flere plasser med hensyn til å kunne benytte rehabiliteringsenheten til rehabiliteringsformål, og ikke belegges med plasser til pleie og omsorg som i dag. Til slutt er det behov for å bedre tilbudet til Sigdals innbyggere når det gjelder pleie og omsorg ved livets slutt. Alt dette er utdypet i budsjettheftet under utfordringer for Sigdalsheimen og hjemmetjenesten. Det vises også til egen sak og saksutredning vedrørende behov for utvidelse av Sigdalsheimen - kortidsavdeling/lindrende enhet, samt analyse av samhandlingsreformen og konsekvenser av denne for Sigdal kommune. Det vises også til egen saksutredning når det gjelder behovet for bygging av flere omsorgsboliger i Prestfoss og Eggedal. Legetjenester Ordningene som ligger innunder legetjenester har ikke i tilstrekkelig grad vært hensyntatt budsjettmessig tidligere, og har vært en medvirkende årsak til at tjenesteområdet legetjenester ikke har nådd sine budsjettmål. Dette gjelder blant annet interkommunalt gjesteoppgjør, Norsk pasientskadeerstatning og Ringerike interkommunale legevakt. Rammen til tjenesteområdet har økt med kr i forhold til Dette for å få dekket inn ordninger og drift som tidligere har vært underbudsjettert. Barnevern Utvikling i barneverntjenesten i Sigdal I barnevernstjenesten i Sigdal ser man en betydelig økning av antall bekymringsmeldinger, undersøkelsessaker, nemndsaker og barn plassert i fosterhjem. Utfordringene i barneverntjenesten har eskalert betydelig de siste årene. I tilegg til at det etter lov om barneverntjenester er økte krav i forhold til oppfølging av de enkelte saker. Kompleksiteten i sakene krever at det hovedsakelig er påkrevet med to saksbehandlere pr. sak. Den ansatte arbeider alene i ferier og det er ikke forsvarlig. I Sigdal har det fra 2008 til utgangen av 2009 vært en økning på 250 prosent av barn som er plasser utenfor hjemmet. I første halvår 2010 er det økt med 160 prosent i antall bekymringsmeldinger fra siste halvår i fjor. Det er 100 prosent økning i antall undersøkelsessaker mot siste halvår i fjor. Det er flere fosterhjem som har sagt opp siden mai 2010, dette medfører omfattende arbeid og tett oppfølging av barna, nye fosterhjem og foreldre. Antall årsverk står ikke i forhold til økningen av saksbehandlingsmengden. Dette får konsekvenser i form av at barneverntjenesten ikke klarer å følge opp sakene slik det er påkrevet i loven. De ansatte melder om svikt i internkontrollen og manglede dokumentasjon på arbeidet som blir gjort i de

10 enkelte sakene. Innspill fra ledelsen i barnevernet er at om man skal ha en forsvarlig barneverntjeneste, og beholde de ansatte, så må tjenesten styrkes betydelig. Alternativt så må en interkommunal sammenslåing foretas. Det er rådmannens vurdering at en slik løsning må utredes i det kommende virksomhetsåret for nærmere anbefaling innen budsjettarbeid Dagens ordning har positive sider knyttet til barnevernstjenestens forhold til, og samarbeid med, de øvrige etater. Det er flere samarbeidsfora hvor intensjonen er å komme inn på et tidlig tidspunkt for å få til et helhetlig barnevern. Gjennom samarbeidsforaene oppnår man løsningsorienterte tiltak til barnas beste. Selv om antall saker i barnevernstjenesten i Sigdal er mindre enn for Buskerud, ser man en positiv fremgang i saker og gode tilbakemeldinger fra barna som mottar tjenester fra barnevernstjenesten. Denne type tillitt krever tid og faglig god jobbing. Barnevernstjenesten i Sigdal har god erfaring med å samarbeide med barna også etter fylte atten år, og intensjonen er å sørge for at de får utdannelse og at de står på egne bein fra de er 23 år. Dette ettervernet er kostbart i de årene det pågår, men det er en samfunnsgevinst på sikt. Sosiale tjenester I 2011 er Statens øremerka tilskudd lagt inn i rammetilskuddet til kommunen med særskilt fordeling knyttet til kvalifiseringsprogram. Til Sigdal er det lagt inn kr som er lagt inn i ramma til Helse og sosial. Foreløpig er bare kr av dette lagt inn på dette tjenesteområdet. I stedet er tjeneste Økonomisk sossialhjelp styrket. Foredelingen av disse midlene på tjenesteområdene bør drøftes nærmere. Det er et mål å få flere brukere fra sosialhjelp og over på kvalifiseringsprogrammet. Vi satser i 2011 på å få til en stabilisering av utbetalingene innenfor økonomisk sosialhjelp. Vårt mål er også å kunne jobbe bedre med helhetlig kvalitet innen NAV/sosiale tjenester. Det har vært vurdert en rekke tiltak som man ikke finner rom for å løfte inn i de aktuelle rammer for 2011, fremfor det som allerede er prioritert. Disse er i prioritert rekkefølge og i anslått omfang som følger: 1. Barnevern. Styrking av barneverntjenesten. 40 prosent merkantil stilling og 100 prosent saksbehandler Kr ,- 2. Økt bemanning ved rehabiliteringsavdelingen og dementavdelingen ved Sigdalsheimen. Mangler budsjettdekning i Kr ,- 3. Lindrende enhet, bemanning. Mangler budsjettdekning i Kr ,- 4. Styrking av fagutvikling og saksbehandler fagstilling i Helse og sosial herunder også koordinering mot andre fagmiljøer (NAV, politi, mv). Mangler budsjettdekning i Kr ,- 5. Øke bemanningen i hjemmetjenesten/fast bemanning i omsorgsboligene. Kr ,- 6. Aktivisering Tono tjenester til funksjonshemmede. 10 prosent for å dekke nytt behov som er varslet inn fra sommeren 2011 Kr ,- 7. Styrking av personell med videreutdanning i

11 psykisk helsearbeid. Ett årsverk pga større etterspørsel etter tjenesten samtale og oppfølging, samt satsing på mer strukturert drift av aktivitetssenteret. Kr ,- 8. Sosialkonsulent i 50 prosent stilling Kr ,- 9. Bokollektiv for demente, bemanning. Kr ,- Teknisk sektor Nettorammen for teknisk sektor er foreslått redusert for 2011 med kr , slik at rammen nå totalt utgjør Dette er gjort gjennom økte krav til inntjening på områder som må kunne forventes å nettobudsjetteres i 0, slik som utleie av kommunale boliger og bedriftsrenovasjon. Videre er det lagt til grunn en generelle innsparinger og effektivisering på drift av kommunal eiendom. Rammene for selvkost tjenestene vil i prinsippet være null da økningene skal dekkes av selvkostinntektene. Eventuelt underskudd vil fremkomme som negative selvkostfond inntil de oppgjøres i null, enten ved gebyrøkninger, redusert bemanning eller ved direkte bevilgninger til de respektive tjenesteområder. Tilsvarende vil positive selvkostfond tilbakeføres til abonnentene innen 5 år, som oftest ved å justere/redusere avgiftene årlig inntil balanse er nådd. Det vil bli tatt initiativ til nærmere gjennomgang av organisering, oppgaver og ressurser i teknisk sektor. Dette på bakgrunn av flere innspill til dette fra medarbeidere i sektoren og organisasjonene i virksomheten. Dette vil også kunne sees i sammenheng med en gjennomgang av de aktuelle selvkostområdene med generell kvalitetssikring av prisstruktur og bedre informasjon til beslutningstakere og brukere rundt kommunens gebyrer og avgifter.