FORSVARETS FORUM FORSØKET NR 9 14 SEPTEMBER. På Ørlandet tok de inn like mange kvinner som menn. SIDE 22 INTERPRESS NORGE. ISSN X Kr.

Transkript

1 FORSVARETS FORUM NR 9 14 SEPTEMBER FORSØKET På Ørlandet tok de inn like mange kvinner som menn. SIDE 22 RETURUKE 40 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,-

2

3

4 Biletet Regnbogemarsjen Dunk. Dunk. Dunk. Trommekorpset til Sjukepleiarforbundet slår som Duracell-kaninar. «Ved enden av regnbogen er ein sjukepleiar av gull», står skrive på eit banner. Skyene over Oslo er mørkegrå, men vêret ser ikkje ut til å påverke dei mange tusen som marsjerer i den årlege homoparaden. Rett framføre sjukepleiarane går ni militære. Haha. Eg burde hatt med dobbelt sett med høyrselsvern, roper major Svein Erik Vangen. Men det er jo litt som å vere i Forsvaret! Paraden snirklar seg gjennom Oslos gater, blant regnbogeflagg og banner. Meir enn 80 organisasjonar er med. I forkant fekk trugsmål i sosiale medium mykje merksemd, men sjølve paraden er ein stor sommarfest. Somme stiller med opne lastebilar og partymusikk. Rett framføre dei militære dansar belgiske politimenn. Og mens Forsvaret er ni, går 130 bak banneret til det norske politiet. På banneret står det: «Eit politi for alle.» Vi hadde banner i fjor, seier Vangen. Eg veit ikkje kvar det vart av. Og vi ser kanskje litt keisame ut, men det viktigaste er at vi er her. Neste år vonar eg vi har rekrutteringsstand. Og kanskje vi kan dele ut nokre effektar? Paraden har stoppa opp, ni militære ventar på å få marsjere vidare. Skal vi ta ti push-ups? Ein spør, men vert røysta ned. Løytnant Hanna Mikalsen går framføre, det er i stor grad ho som har organisert dei ni som er i uniform. Så tel ho opp. Framover, marsj! Politiet var meir enn ti gonger så mange som Forsvaret. Kvifor? Les meir på side OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN SEPTEMBER

5 FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ innhold FOTO: OLE KÅRE EIDE Den mentale kampen Drama på hjemmebane blir drama på teaterscenen når Afghanistan-veteranen kommer hjem. I september har «Inntrengerne» premiere. 66 dokument Den siste mentoren Løytnant Syver Eskestrand var den siste norske rådgiveren i Nord-Afghanistan. 36 FOTO: ARNE FLAATEN TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN FORSIDEN: Nye rekrutter møtte til Luftvernartilleribataljonen på Ørlandet. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 8 Kort fortalt 10 Kalender 11 Ledelsen 12 Milliardanbud på data 13 Kommentar nå: Tove Gravdal 14 Propp-flopp er blitt topp 15 Kjapt om: veteranoppfølging 31 Livet: Arne Willy Dahl innrykk på Ørland 32 Frivillige kuttes portrett Reginas paradis Stortingspolitiker og major Regina Alexandrova lader batteriene i villmarken. 46 aktuelt Humor og krig De beste militære lederne har «riktig» sans for humor, sier professor Sven Svebak.. 20 FOTO: ARNE FLAATEN 34 «Tenk om Forsvaret kunne gjort homoparaden til en rekrutteringsarena» SVEIN ERIK VANGEN major 48 Teknikk og viten 50 Utland 56 Meninger 57 Meniges mening 58 Forsvaret og jeg: Jan Egeland 62 Miniportrett: Erling Wang 64 Tren som en spesialsoldat 66 Kultur aktuelt Faste-soldaten Klokka er tre på natta og sola titter snart frem. Omar Ayoub ber. Nå kan vaktsoldaten verken spise eller drikke før sola går ned igjen FREDRIK GRÆSVIK TV2-korrespondent «Jeg har aldri skjønt at de som er kritiske til krigføringen, samtidig kritiserer soldatene» 75 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 26. AUGUST 6 SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

6 kort fortalt Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD Nye pendlerruter 4. august landet det første pendlerflyet mellom Bodø og Ørland. Det er en av to nye pendlerruter som North Flying skal betjene, den andre går mellom Rygge og Ørland. Forsvarets logistikkorganisasjon tegnet kontrakt med AS Aircontact om pendlerrutene tidligere i sommer. Transportfly til Irak Forsvaret stiller et C-130J Hercules transportfly til disposisjon for å frakte nødvendig nødhjelp til Irak. Norge er et av flere land som har sagt ja til å bidra. For Norges del vil det være snakk om humanitære bidrag. Det er ikke aktuelt å bidra med militære styrker, våpen eller transport av våpen. Undersøker båtsalg Etter flere kritiske artikler i Dagbladet knyttet til avhending av fartøyer fra Sjøforsvaret, har Forsvarets logistikkorganisasjon besluttet å la revisjonsfirmaet Price water housecoopers undersøke om salgene har skjedd i tråd med regelverket. Påstander i mediene går på at de eksmilitære fartøyene har endt opp hos paramilitære selskaper, i strid med norsk eksportlovgivning. Det dreier seg om åtte fartøyer: KNM Horten, KV Titran og seks MTB-er av Hauk-klassen (bildet). En intern arbeidsgruppe er satt ned for å vurdere prosedyrer, og Utenriksdepartementet gransker saken internt. Rapporten fra Pricewater house Coopers skal være klar 1. oktober. FOTO: ARNE FLAATEN FOTO: ERLING EIKLI NYTT MATERIELL: Det er solid størrelse på materiellet amerikanerne lagrer i Norge. Tung oppgradering USA har fylt opp forhåndslagrene i Midt-Norge. USNS Dewayne T. Williams la til kai i Namdalseid i Nord-Trøndelag i midten av august. Blant utstyret var Abrams stridsvogner og pansrede amfibiske kjøretøy. Det er første gang slike tunge våpensystemer lagres på norsk jord. Denne oppgraderingen ble bestemt for en stund tilbake og har ingenting med krisen i Ukraina å gjøre. Men med tyngre materiell har vi også større fleksibilitet med tanke på hvilke oppgaver vi kan utføre, sier operasjonssjef Drew Bombick fra US Marine Corps. «Nye» Bæreia åpnet Ammunisjon og pansrede Humveekjøretøyer var også en del av flytte lasset. For å frigjøre plass til det nye utstyret ble gammelt materiell tatt ut og transportert tilbake til USA. Det er Forsvaret som har ansvar for lagring, vedlikehold og vakthold av det amerikanske materiellet. Soldater fra HV-12 sto for sikringen av transporten til fjellhaller i Trøndelag. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN af@fofo.no Jeg er stolt av at vi er blant ganske få land og det eneste i Norden, som har et eget sted der våre veteraner og pårørende kan tilbringe ferier og helger. Å være her er å kjenne på samhold og kameratskap mellom nye og gamle veteraner, sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i forbindelse med re-åpningen av Forsvarets veteransenter (FVS) på Bæreia. Forsvarsministeren klippet over båndet foran hovedinngangen på nybygget «Meymaneh», assistert av FVS-sjef John Petter Backe og direktør i Forsvarsbygg Frode Sjursen. For 77 millioner kroner har Bæreia blant annet fått klimavennlig fyring, 23 moderne forlegningsrom, et nytt møterom, 34 rehabiliterte rom, og det er gjort store utbedringer av ventilasjon, kjøkken, tak og vinduer. F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvars staben. Bladet har som oppgåve å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Inn haldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Medlem av: European Military Press Association F Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presse skikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS Fekk ikkje lov av mamma Utan mat og drikke i nesten 20 timar. Det kan vere tøft når termometeret nærmar seg 30 grader i skuggen. Slik gjennomfører vaktsoldat Omar Ayoub fasta under ramadan. Er det forsvarleg i ei teneste med våpen? Det og andre spørsmål stiller vi i ein større reportasje i denne utgåva av F. Vi følgjer Omar eit døgn i Huseby leir. Det skal viljestyrke til for å gjennomføre tenesta under fasta. Forsvaret har på si side lagt til rette for at det skal vere mogleg å gjennomføre tenesta. Som oberstløytnant Ole Anders Øie seier: Vi har gjort ein del grep for å tilpasse tenesta slik at det går an å gjennomføre ramadan. Det hadde ikkje vore mogleg for 30 år sidan. Det er ikkje sjølvsagt at ungdom med fleirkulturell bakgrunn ønskjer seg inn i Forsvaret. Vil vi at kvinner og menn også frå minoritetsmiljø skal ha dei rettane og ta på seg dei pliktene som norske statsborgarar har, er det viktig at det vert lagt til rette på ein heilt annan måte enn tidlegare. Forsvaret fekk Mangfaldprisen i fjor, og vart lovprist for bruk av hijab og halalmat i kantinene. Vi har sett at personar med innvandrarbakgrunn har mindre kunnskap om Forsvaret og sjansane til utdanning og teneste, seier brigader Trond Kotte i Forsvarsstaben til NRK Nordland. Det er ikkje berre ungdommen som treng meir informasjon. Ghais Rezaei, som gjennomfører førstegongstenesta ved Bodø hovudflystasjon, fortel til NRK korleis han måtte trasse mora. Militæret har alltid vore ein del av draumen min, og eg greip sjansen med ein gong eg var ferdig med vidaregåande. Da eg sa eg skulle inn i militæret, sa mora mi at eg ikkje fekk lov. «Unge menneske vert påverka av folk rundt seg vener og klassekameratar, men også familie» 20 år siden redaksjonelt I et siste forsøk på å redde huset sendte en soldat i første - gangstjeneste ut samboeren av huset for å få tillegg han opprinnelig hadde krav på fra Forsvaret. En saksbehandlingsfeil førte til at det heller ikke hjalp. Soldaten fikk råd om å gifte seg eller skaffe barn. Unike flygaver som Mirage 3, Mig 15 og SAAB J-35 Draken blir gjemt bort i en hangar i Bodø og blir ikke tilgjengelige før Norsk Luftfartssenter åpner i Bodø våren Bare fly som har tilknytning til Forsvaret skal inn i utstillingen. Ho og resten av familien var komne til Noreg frå Afghanistan, og ho ønskte å verne sonen sin. Men eg stod på mitt, seier Rezaei. For han hadde det mykje å seie at mora fekk vite meir om det norske forsvaret. Det gjorde henne tryggare på at valet hans ikkje var så risikofylt som ho hadde frykta. Tal frå Statistisk sentralbyrå viser at i Forsvaret er delen personar med innvandrarbakgrunn på 4,5 prosent. Det er mindre enn i resten av samfunnet. Enkelte forklaringar er lette å forstå. Somme har flykta frå regime der militæruniform representerer vald og undertrykking av eigne innbyggjarar. Innvandrarar fryktar at barna deira ved å bli norske soldatar skal ende opp i krigssituasjonar. Dei kjenner kanskje heller ingen som er i eller har tenestegjort i Forsvaret. Dessutan er det andre yrke som gir meir status. Unge menneske vert påverka av folk rundt seg vener og klassekameratar, men også familie. Svært mange norske fedrar og bestefedrar har militærteneste og kan dele røynslene og haldningane sine med dei unge. Fordi foreldra og besteforeldra til fleirkulturell ungdom manglar slik røynsle frå Noreg, treng dei spesielt slik informasjon. Forsvaret byrja for mange år sidan å oppsøke muslimske miljø. Kontakten med desse og andre minoritetsmiljø er viktig og må utviklast vidare. Kanskje den nye stillinga som muslimsk rådgjevar ved Feltprestkorpset kan bidra til det. 50 år siden Minekommandoens arbeid blir farlig for hvert år. Tonnevis med eksplosiver tas opp fra jorda i Finnmark. Ved flere anledninger har fyring av bål medført at nedgravde granater eksploderer med fatale følger. Fregatten KNM Oslo er snart ferdig bygget. En million arbeidstimer har blitt lagt ned i arbeidet med skipet som blir den første av fem fregatter som skal leveres til Sjøforsvaret. 8 SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

7 dette skjer september ledelsen Annekteringen av Krim viser med all tydelighet at heller ikke europeiske nasjoner kan ta sin sikkerhet for gitt. MØTE OG SEMINAR 4-5/9: Nato-toppmøte Wales. 10/9: Folk og Forsvar-konferanse i Bodø /9: Tryggingpolitisk konferanse i Riga : TMO avholde styremøte OMS /9: Fagdagar velferd/idrett intops på Bæreia. 17/9: PRIO gjer opp årleg fredsstatus. 17/9: Folk og Forsvar-konferanse i Bergen. 17/9: Sverre Diesen med foredrag på Kongsvinger festning om nordisk samarbeid. 18/9: FFI-seminar om norsk matforsyning. 19/9: GIHV-foredrag på Sjømilitære Samfund. 20/9: Lottekonferansen i Oslo. 23/9: Army Summit i Oslo. 23/9: Feltprestane sin årskonferanse på Bæreia /9: Karriereskiftkurs i Oslo. 24/9: Nordmenn i Gestapos teneste tema på Kongsvinger festning. 30/9: GIS-foredrag på Sjømilitære Samfund. KULTUR 6/9: Promenadekonsert i Trondheim /9: Frigjeringsmarsj i Aust-Finnmark. 19/9: FD sin grunnlovsjubileumsfest /9: Veteranhelg på Vesle Skaugum. 21/9: Veterantreff og familiedag, Norway House i Lommedalen. 28/9: Opning av ny fotoutstilling på Karljohansvern. IDRETT 6/9: Brigadestafetten i Målselv. 9-11/9: Femkamp-NM i Oslo /9: VM i fallskjermhopping i Indonesia /9: NM i flytrekamp i Trondheim. 20/9: NROF-meisterskap i skyting, Setermoen. 2-11/10: VM i femkamp i Sør-Korea. ØVINGAR 2-24/9: Jackal Stone i Tyskland/Nederland. 6-11/9: Djerv, HV /9: Njord, HV /9: Noble Ledger i Sør-Noreg. ANDRE HØGDEPUNKT 8/9: Opning av Nasjonal logistikkommando på Kjeller. 8-17/9: Utanriks- og forsvarskomiteen vitjar Vietnam og Myanmar. 11/9: Forsvarsindustrimesse i Oslo /9: Soldier Ride i Tyskland. 16/9: Dansk forsvarsminister vitjar Noreg /9: Tyrkisk forsvarssjef i Noreg. 18/9: Tidlegare Afghanistan-sjef Karl Eikenberry på IFS i Oslo /9: SACT på Noregs-vitjing. 27/9: Auksjon på Lillehammer /9: Nederland sin forsvarssjef vitjar Noreg. 1/10: Jens Stoltenberg tar over som generalsekretær i Nato. 2/10: Parade ved opninga av det 159. storting. 10 SEPTEMBER 2014 UTEN MAT OG DRIKKE: 18. september finn ein konferanse om matforsyning stad i Oslo. ILLUSTRASJONSFOTO Mat og sårbarheit Halvparten av maten vi et i Noreg, er importert. Under den kalde krigen var Forsvaret fokusert på forsyningslinene både over Atlanteren og langs Noreg. Vi hadde beredskapslagring av råvarer for fleire månader. Tidlegare forsvarssjef Harald Sunde tok opp forsyningstryggleiken i Noreg for eit par år sidan då det blei snakk om å legge ned eit større kornlager. Behov. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er i ferd med å avslutte ein studie av korleis Forsvaret er avhengig av sivile forsyningar i ein krisesituasjon. I kjølvatnet av denne studien fekk FFI eit oppdrag av norsk landbrukssamvirke om å arrangere ein konferanse om matforsyning. Den finn sted 18. september i Oslo. Mat og vatn er dei mest grunnleggjande behova til menneska og dermed viktige føresetnader for samfunnstryggleik. For å vurdere sårbarheita i norsk matproduksjon og matforsyning er det viktig at ein har kunnskap om både globale og nasjonale faktorar som kan påverke dette på kort og lang sikt, seier seniorforskar Gunn Alice Birkemo. Ho meiner at denne kunnskapen også kan brukast til å forstå sårbarheit i militære forsyningar. Konfliktar. FN sitt klimapanel reknar at etterspurnaden etter mat vil auke med 14 prosent kvart tiande år. I same periode vil NB: produksjonen gå ned med to prosent. Til 2050 må matproduksjonen aukast med 70 prosent. Risikoen for ressurskonfliktar mellom nasjonar vil truleg bli stor. Samstundes er røynslene at tilgang til råvarer og materiell kan avhenge av den globale tryggingspolitiske situasjonen. Klimaendringar og auka krav til effektive forsyningskjeder vil også kunne påverke norsk matforsyning, seier FFI-forskaren. Her til lands er den totale produksjonen av sjømat på over tre millionar tonn i året, mens matproduksjonen på land er mindre. Fôr og råvarer til fiskeoppdrett og kjøttavl er stort sett importert. Det er også over halvparten av all maten vi et i Noreg. Konferansen i Oslo vil belyse sårbarheita i norsk matforsyning, behovet for auka beredskap og graden av sjølvforsyning. Både Norgesgruppen, Felleskjøpet, Sjømatrådet og Orkla er representert i programmet saman med ein britisk professor og Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap. Tidlegare forsvarssjef (no FFI-forskar) Sverre Diesen skal belyse konfliktpotensialet, medan professor Tore Furevik frå Bjerknessenteret skal snakke om korleis klimaendringane påverkar matproduksjonen globalt. Konferansen i Oslo militære samfund rundast av med ein paneldebatt. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Frå 9. til 16. september er Marinemusikken, Sjøforsvarets musikkorps Vest - landet og KNM Fridtjof Nansen i Baltimore, USA på 200 års jubileumstur. Nato fortsatt viktig 4. september åpner avtroppende generalsekretær Anders Fogh Rasmussen det han karakteriserer som et av de viktigste toppmøtene i Natos historie. En endret sikkerhetssituasjon i Europa, en krevende økonomisk situasjon for medlemslandene og nedtrapping i Afghanistan danner bakteppet for veivalgene det må tas stilling til under møtet i Wales. Annekteringen av Krim viser med all tydelighet at heller ikke europeiske nasjoner kan ta sin sikkerhet for gitt. Igjen viser Nato evne til å tilpasse seg de aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer, og demonstrerer samtidig at alliansen er den beste sikkerhetsgarantist for de 28 medlemslandene. Nato har vært, er og vil fortsatt være, kjernen i vårt forsvar av landet. Et viktig element i forsvaret av Norge har vært å legge til rette for forsterkninger gjennom tiltak som alliert forhåndslagring og alliert øving i Norge. Synlige eksempler på dette er den nylige utskiftningen av materiell i det amerikanske marinekorpsets forhåndslagre i Trøndelag, samt årets vinterøvelse Cold Response. I skyggen av disse aktivitetene foregår det nærmest daglig alliert øving og trening i Norge som bidrar til å styrke våre alliertes militære evne samt gjøre dem bedre rustet ved en eventuell innsats i våre områder. Norge er også en del av det Nato som synliggjør sikkerhetsgarantien overfor øvrige medlemsland. Norske soldater og avdelinger deltar i Natos stående styrker, Nato-ledede operasjoner og øvelser for å møte alliansens behov. Blant annet deltok en styrke fra Brigade Nord på storøvelsen Sabre Strike i Latvia i juni. Med bakgrunn i situasjonen i Ukraina styrket også Norge sin planlagte deltakelse i Natos stående minerydderstyrke og deltok fra tidlig i april med et kommandofartøy samt en minesveiper i Østersjøen. Denne type innsats er en del av Natos tilstedeværelse og beroligelse i områder som ligger tett opp mot andre konfliktområder. Det er samtrening mellom allierte i fredstid og deltakelse i Natos stående styrker som gir alliansen evnen til å stille relevante styrker i en krise. Norge bidrar kontinuerlig i dette arbeidet. Jagerflyene våre ivaretok Natos luftforsvarsoppdrag over Island i februar i år. Sjøforsvaret deltar i to av Natos stående maritime grupper, der de i en periode hadde kommandoen i begge styrkene. Telemark bataljon vil bidra i Natos beredskapsstyrke for 2015, og i den sammenheng delta på sertifiseringsøvelsen Noble Ledger sammen med det tysk-nederlandske korpset. Øvelsen går i Norge i september i år. «Vi må sammen med våre allierte huske aldri å ta vår sikkerhet for gitt» En ekspertgruppe rapporterte til Nato i juni at vi går en farligere verden i møte, et syn som forsterkes av utvikingen i Irak. Krisen i Ukraina har vist at Nato fortsatt er viktig. For det norske Forsvaret innebærer det at vi må fortsette arbeidet med å tilrettelegge for mottak av allierte i Norge, og fortsatt utvikle våre militære kapasiteter med tanke på at de skal benyttes sammen med våre allierte i krisehandtering og i det kollektive forsvaret av Natolandenes områder. Vi skal bidra med vår kompetanse når alliansen i tiden fremover skal utvikles videre i lys av det endrede sikkerhetspolitiske bildet. Til slutt må vi sammen med våre allierte huske aldri å ta vår sikkerhet for gitt. HAAKON BRUUN-HANSSEN Admiral Forsvarssjef

8 tall klipp akkurat nå 2 F-16-fly ser ut til å bli satt på bakken for godt etter å ha vært utsatt for hen - holds vis et kraftig lynnedslag og særs hard landing. Deler av flyene vil om nødvendig kunne gjenbrukes. Vi vurderer kostnadene ved å reparere flyene opp mot den utfasingsplanen som nå skal ved - tas. Vi skal trappe ned antallet operative F-16 mot innfasingen av F-35, sier oberstløytnant Jørn R. Hoelsæther på kampflykontoret i Forsvarets logistikkorganisasjon. Norge har 57 F-16 på papiret, men noen er allerede for «hangar dronninger» å regne. Siste store reparasjon etter lynnedslag kom på nærmere 10 millioner kroner. FOTO: ERLING EIKLI F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang TOVE GRAVDAL, som er journalist i Morgenbladet. Det som skjer i Irak og Syria truer oss, selv om politiets beredskap igjen er normal. En varig trussel Søndag 1. august 2004 gikk alarmen i USA. Konkrete terrortrusler var rettet mot konkrete mål, deriblant hovedkontorene til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF). Nyheten smalt inn ved 22-tiden norsk tid, jeg var vaktsjef på utenriksdesken i Aftenposten den kvelden og mente vi måtte rydde plass til en ny hovedsak på den korte tiden som gjensto før trykkstart. En erfaren kollega stoppet meg. «Det kan hende dette bare er et politisk spill», påpekte han. 5,7 prosent av soldatene fikk refs i året som gikk. En femdel av de 480 refselsene som ble gitt i Forsvaret i fjor, er knyttet til våpenforseelser, som vådeskudd. Ulovlig fravær kommer på andreplass, sammen med alkohol rela - terte overtredelser, begge rundt 17 prosent. Bot er fortsatt den mest brukte straffereaksjonen med 81 prosent, mens irettesettelse ble nyttet i 7 prosent av tilfellene. Det synes å ha blitt mindre alkoholproblemer, men Generaladvokatens årsrapport viser små endringer fra tidligere år. 16 millioner kroner har Statens vegvesen beregnet asfaltskadene til etter øvelse Cold Response i mars. Befaringer i Troms og nordre Nordland viser store skader, forårsaket av isbroddene på panservogner. De små hullene vil forkorte levetiden på asfaltdekket. Forsvaret benekter ikke skadeomfanget, men viser til at slitasjeskader ikke skal gjøres opp mellom statsetater. Øvrige ødeleggelser for rundt én millioner kroner blir imidlertid kompensert. I tillegg kommer skader på privat eiendom og løsøre. Også dette vil bli millionbeløp. Robotar? EU og NATO Akkurat nå er det som skjer i EU, viktigere for norsk sikkerhet enn det som skjer i NATO. Alf Ole Ask, kommentator, i Aftenposten Kald krig? Noen kald krig som den forrige blir det uansett ikke. Tross all strid er Russland bundet til verdenssamfunnet med mye tettere økonomiske, politiske og folkerettslige bånd enn Sovjetunionen noen gang var. Det trues med milliarder, ikke megatonnbomber. Men akkurat dette kan fort bli et problem for Norge. Kjetil Wiedswang, kommentator, i Dagens Næringsliv Arktis Den dag Rusland begynder at rasle med sablen, er de udenlandske firmaer, der skal investere i Arktis, væk. Det er Rusland ikke interesseret i. Den liberalistiske idé om, at hvis vi handler sammen, så går vi ikke ikrig med hinanden, fungerer. Johannes Riber Nordby, det danske Forsvarsakademiet, i Politiken Det tøffeste Hva ville ditt tøffeste spørsmål til Stoltenberg vært, hvis du fikk mulighet til å grille ham i en høring? Det tøffeste spørsmålet er hvordan han skal svare på Putins aggressive oppførsel. Det er den største utfordringen hans. Senator og tidligere presidentkandidat John McCain til Dagens Næringsliv Afghanistan I Første halvdel av 2014 ser ut til å være den voldeligste siden krigen startet. Så svaret på om det er skapt fred og stabilitet i Afghanistan, er et klart nei. Arne Strand, seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt, til Dagsavisen Afghanistan II Kostnadene med å gjenoppbygge Afghanistan har oversteget den store summen som ble brukt på å bringe Europa på fote etter annen verdenskrig. The Times Er det robotar? spør ein liten gut. Frå reportasje i Strilen om drilltroppen til Hans Majestet Kongens Gardes musikkorps. Afghanistan III Å gå til krig i Afghanistan er en av de mest alvorlige og vidtrekkende avgjørelsene som er fattet av vår tids politikere. Den fortjener en grundig, kritisk og uavhengig evaluering. Frithjof Jacobsen, kommentator, i Verdens Gang Langt til Gud Jeg vokste opp med aftenbønn og sangen «Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare», og så ser du de barna spikret fast... Da er det ganske langt til Gud. Sanitetsoffiser Kåre Brændeland til Vårt Land om møtet med Bosnia i 1994 Gaza Heller ikke denne Gaza-krigen vil få noen vinner. I stedet er den et nytt bevis på at det ikke finnes militære løsninger på Midtøsten-konflikten. Vidar Udjus, politisk redaktør, i Fædrelandsvennen Syria Syria er en rugekasse for en ny generasjon terrorister med vestlig bakgrunn. Jan Erik Røsvik, kommentator, i Sunnmørsposten Etter Putin? De, der mener, at Putin både er den mest repressive og aggressive russiske leder, man kan forestille sig, bør huske på, at det langtfra er tilfældet. Lenin var for eksempel fryktindgydende. Men Stalin meget værre. George Friedman, direktør for den amerikanske tenketanken Stratfor, gjengitt i Politiken Et par dager senere kom det frem at terrorvarselet bygget på gammel etterretning, samlet inn allerede før 11. september Alt tydet på at min kollega hadde rett. 1. august var John Kerry offisielt blitt Demokratenes presidentkandidat, og han hadde fått mye oppmerksomhet i mediene gjennom hele helgen. Den sittende presidenten, George W. Bush, ble beskyldt for å misbruke terrortrusselen til å få Kerry ut av rampelyset idet Demokratenes landsmøte var over. Det var ikke politisk misunnelse som motiverte statsminister Erna Solberg og justisminister Anders Anundsen til å gi grønt lys da Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 24. juli offentlig varslet at Norge var truet av et terrorangrep. Like fullt mente forskere vi intervjuet i Morgenbladet, at PSTs uvanlige fremgangsmåte er en amerikanisering av beredskapen. Mens vi i Europa har tradisjon for å hemmeligholde trusler for ikke å skape frykt, er det vanlig i USA å trekke befolkningen med i beredskapen. «If you see something, say something», heter det der. Det samme ba PST norske borgere om. Er offentliggjøring av trusler en god eller dårlig strategi for terrorbekjempelse? Det strides de lærde om. De hardeste kritikerne etter 24. juli-varselet mente at det ga terroristene en seier siden deres mål er å skape frykt. Men skapte terrorvarselet frykt? Og i så fall så mye frykt at en tilsvarende fremgangsmåte er utelukket senere? I en meningsmåling utført for Politidirektoratet i august svarte 31 prosent at de ble mer utrygge av å få vite at ekstremister med Syria-forbindelser hadde planer om å angripe Norge. Det er ikke urovekkende høy andel og kan gjerne fortolkes som at flere har fått øynene opp for en ubehagelig realitet. For selv om beredskapen er tilbake i normalt gjenge, er trusselen fra Syria fortsatt der. Det er bare å gå på nettet og se en dokumentar laget av nettstedet Vice.com om terrorgruppen Den islamske staten (IS). Deres journalist tilbragte tre uker sammen med IS i sommer, og truslene fra fanatikerne mot de vantro i Irak, Syria, Europa eller USA er ikke til å misforstå. Det er god grunn til bekymring selv om politiet heldigvis går ubevæpnet i gatene igjen. «Er offentliggjøring av trusler en god eller dårlig strategi?» 12 SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

9 Mer disiplin i skolen er bra. Vi i #forsvaret har praktisert dette lenge og våre elever og studenter oppgir det som en av suksessfaktorene Trond Giske sier norske læreres arbeidsdag har blitt for byråkratisk. Well spoken! Mannen må snarest inviteres til åpen dag her i #Forsvaret Tror ikke jeg har brettet så mye klær i hele mitt liv som jeg har idag... #militæret Stillingsannonse fra #forsvarsbygg: Hater du også å skrive kronikk? Da har vi plass til deg i vår kommunikasjonsavdeling! Følge oss Flott med propp FORNØYD: Sersjant Ole Christian Grafsrønningen på GSV er godt fornøyd etter å ha testet en forbedret versjon av Quiet Pro. FOTO: IVAR LØVLAND kjapt om: Veteranoppfølging FOTO: TORGEIR HAUGAARD Navn: Tom Georg Guttormsen (53) Stilling: Forsvarets veteraninspektør F Husker du ørepropp-floppen? Nå er en videreutviklet versjon testet og brukerne er storfornøyde. Det kan bety at Forsvaret likevel får bruk for de 3000 ørepropp-systemene av QuietPro som har støvet ned på lager på Hovemoen ved Lillehammer. Forsvaret brukte rundt 40 millioner kroner på å kjøpe dette, men tilbake - meldingene fra blant annet soldater i aktuelt STØY: Les mer om støyproblematikk i Forsvaret på fofo.no Telemark bataljon var at proppene gnagde i ørene, og at noen til og med fikk sår av å bruke dem. Den videre utviklede versjonen har fått helt andre tilbakemeldinger. De er utelukkende positive, forteller Nils Håheim-Saers, løytnant og utviklingsoffiser ved Hærens våpenskole. ØREFLOPPEN Forsvarets teknisk beste hørselvern ligger ubrukt. Det skjer samtidigmed at norske soldater og offiserer pådrar seg hørselsskader i internasjonale operasjoner, under tjeneste eller på øvelser i Norge. Avansert. Øreproppen fra produsenten Nacre (nå Honeywell Hearing Technologies) i Trondheim minner om de gule øreproppene som du ruller sammen og plasserer godt inne i øregangen. Men der stopper likheten. Forsvarets logistikkorganisasjon mener proppen under navnet Quiet Pro er det absolutt beste vernet mot hørselsskader de har sett så langt. Den har innebygget kommunikasjon og aktiv motlyd. Proppen er så avansert at du får riktig lydnivå inn i øregangen enten det er troppssjefen som kjefter deg opp eller det er et CV 90-skudd som avfyres. Men brukere klaget over fysiske gnagsår i ørene, irritasjoner i øregangen, dårlig lyd fra egen kommunikasjon og generelle vanskeligheter med bruken. De var rett og slett ubehagelige å ha i øret. Da var de kanskje ikke så bra likevel? Proppen beskytter antakelig best av alt det Forsvaret har av hørselvern per i dag, men det skortet på brukervennlighet. Derfor har de aller fleste soldatene i de utvalgte avdelingene lagt proppen vekk til fordel for mer konvensjonelle øreklokker og øreplugger med eller uten samband. Det forteller kapteinløytnant Christoffer Eriksen (bildet) i FLO Landkapasiteter. Kritisk. Norsk og svensk forsvar stilte risikokapital til Sintef og Nacre sammen med HØRSELPROSJEKT: Christoffer Eriksen i FLO. norske investeringsselskaper, for forsknings- og utviklingskostnader i en tidlig fase. Det ble kjøpt en tidlig versjon av proppen til å begynne med. Den var tiltenkt mannskapet på CV90. Da Forsvaret, etter omfattende testing sammen med det svenske forsvaret, til slutt bestemte seg for å handle mer, ble 3000 ørepropper med tilleggsutstyr bestilt. Totalkostnaden var da kommet godt over 40 millioner kroner. Året var Fem år senere er bruken lik null. Ubrukelige. Kompanisjef Jørgen Andreas Bull forteller at hans soldater i Telemark bataljon på Rena har brukt flere typer hørselvern opp gjennom årene. Jeg skulle ønske at man spurte brukerne før man kjøpte inn hørselvern. Flere har vært helt ubrukelige, sier Bull. Han var Task Unit-sjef i PRT 17 i Meymaneh i Vi prøvde øreproppene. De gjorde vondt i øregangen. Noen soldater fikk gnagsår og blødde til og med ut av ørene. Dette er rapportert. I korte perioder kunne nok proppene fungere helt ok, men over en lengre periode, eksempelvis med 40 graders varme i Afghanistan 14 dager i strekk, er det absolutt ikke godt å ha proppene sittende fast i øret. Det var ubehagelig, sier major Bull. Forsvaret kunne kjøpt det vi brukte i Afghanistan med en gang.» MARS Brukt utenfor Syria. Det var Combat Lab ved Hærens våpenskole som fikk oppdraget med å finne en måte å utnytte det allerede innkjøpte systemet. Den beskjeden kom etter at saken ble omtalt i bladet F og dessuten fikk stor oppmerksomhet i riksmediene. Hvert av systemene må fornyes med nye utgaver av selve øreproppen en kostnad på rundt 2000 par sett. Det er langt rimligere enn å kjøpe nye systemer til en kostnad på opp mot kroner par sett. Vi har tilpasset hele settet i forhold til tjenestelig behov for hørselvern og kommunikasjonsmulighet ved Grensevakten og Kystvakten. Fem testpersoner hos Grensevakten har brukt det lenge og vil ikke levere det tilbake fordi det fungerer godt. Kystvaktskipet Svalbard testet de tilpassede øreproppene sist vinter. Tilbakemeldinger fra dette internt i Kystvakten resulterte i at Kystvaktskipet Andenes brukte de tilpassede øreproppene i forbindelse med operasjonen utenfor Syria, forteller Håheim-Saers. Fornøyde testere. I Sør-Varanger er test person - ene veldig godt fornøyd med den forbedrede øreproppen med lavprofil. Den har skum - gummi som tettedel, akkurat som vanlige ørepropper. Den former seg etter øregangen etter man har satt den på plass. Proppen er nå tilpasset mine små øreganger. Det aktive hørselvernet er koblet til begge radioene, og sambandet fungerer veldig bra samtidig som støyen dempes under kjøring med snøscooter, sekshjuling eller beltevogn, sier sersjant Ole Christian Grafsrønningen i Grense - vakten. Han har brukt de nye øreproppene i drøyt et halvt år. Nesten daglig er han ute på grensa, og da merker han nesten ikke at han har noe i ørene. Men hvis jeg ikke har brukt proppene på lengre tid, kan jeg kjenne at de er der. Jeg har brukt dem på skytebanen og synes det fungerer greit, sier Grafsrønningen. De andre brukerne på GSV synes den nye proppen er et framskritt. Løytnant Christoffer K. Gallimore fikk som bonus prøvd formstøpte ørepropper på Quiet Pro, men de tettet ikke like godt som de proppene som følger med settet og ekspanderer i øregangen, synes han. Testes videre. Oberst Lars T. Dahl er stabssjef i Forsvarets logistikkorganisasjon, divisjon for felleskapasiteteter. Vi må finne en løsning for bruken av øreproppene. Vi tar tak i saken sammen med FLO Landkapasiteter, for å finne ut hvordan vi kan utnytte det vi har på lager på best mulig måte, forteller Dahl. Seksjonsleder i Kystvakten, Steinar Henriks en, forteller at testene om bord i både KV Svalbard og senere under operasjonen i Middelhavet på KV Andenes var svært vellykket. Vi brukte proppene for operatørene på Sjøbjørn, og de var udelt positive, forteller Henriksen. I Middelhavet var KV Andenes satt opp med fire ekstra skyteposisjoner, og Henriksen forteller at proppløsningen fungerte bra under oppdraget. Nå planlegger vi å teste 200 slike øreproppsystemer på alle fartøyer, så får vi se hvordan tilbakemeldingen er da. Et mål må være å få brukt de systemene som i dag støver ned på Hove - moen, sier Henriksen. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no PAAL RAVNAAS pr@fofo.no Hva er nytt i tiltaksplanen for veteraner som Regjeringen nå har lagt fram? Det nye er at kommune-norge er en integrert del av veteransatsingen. Kommunene spiller en svært sentral rolle, det er jo i kommunene veteranene bor. Ellers fokuserer planen på forebygging, anerkjennelse, god oppfølging til både veteraner og deres familier samt bedre kompetanse i det sivile hjelpeapparatet. Hva betyr dette for den enkelte veteran og for Forsvaret? For den enkelte veteran og soldat og deres pårørende betyr dette at aktuelle tilbud i og utenfor Forsvaret videreutvikles. For Forsvaret betyr den videre veteransatsingen mye for vår operative evne. Vi vet at våre veteraner fra internasjonale operasjoner er nøkkelpersoner for Forsvaret. Måten vi tar vare på personellet vårt, og deres familier, betyr mye for å beholde våre beste folk, og for rekrutteringen til Forsvaret. Fortsatt fokus på anerkjennelse tror vi vil være positivt for både den enkelte veteran, og for Forsvaret. Føler du som veteraninspektør at norske veteraner blir godt ivaretatt? Ja. I dag er oppfølgingen før, under og etter internasjonale operasjoner god. Det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre. Vi vil fortsette å utvikle veteranarbeidet fordi det hele tiden vil komme ny kunnskap, nye oppdrag, nye operasjonsområder og nye soldater. Forsvarets tilbud til veteraner, for eksempel Forsvarets veteransenter ved Bæreia, er også godt. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 22 MARS SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

10 FOTO: LUFTFORSVARET Legger ned på 50-årsdagen På dagen 50 år etter opprettelsen, blir den norske delen av Royal Air Forces Association lagt ned. Vi er 179 medlemmer igjen i Norge, og alle er jo ikke like spreke. Så vi nedlegger oss selv mens vi ennå kjenner hverandre, sier Øivin Christiansen (bildet), som har ledet avviklingsarbeidet. FORSVARSROMMET: I dette rommet, bak teamleder Truls Berntsen og regiondirektør Jonas Berg Jonas, holder forsvarsteamet til. Selv ikke Ateadirektøren har adgangskort hit. FOTO: ARNE FLAATEN Milliard-konkurransen I høst avgjøres hvem som skal levere datatjenester til Forsvaret. Å levere IKT-tjenester til Forsvaret er en krevende oppgave, både på grunn av omfanget med rundt brukere på 200 forskjellige steder, og på grunn av utfordringer knyttet til Forsvarets sikre plattformer, som eksempelvis FIS/basis og maskinvare på mer begrenset nivå. Milliardbeløp. Det er Atea som har hatt ansvaret for leveranser til de sikre IKT-plattformene i Forsvaret ut kontraktsperioden i Firmaet vant hovedkontrakten både i 2006 og Datafirmaet har levert produkter og tjenester for mellom 350 og 500 millioner kroner årlig. Vi kjører nå to kvalifiseringsløp: Den ene kontrakten går på sikre plattformer, altså generelt datautstyr. Den andre går på videokonferanse- og avansert audiovisuelt utstyr. Vi deler opp for å stimulere til økt konkurranse, forteller oberstløytnant Arnuld Svendsås i Forsvarets logistikkorganisasjon/ikt, fagansvarlig for avtalene. Strenge krav. Forsvarets datakontrakt er regnet som en av de virkelig store i Norge og omfatter både vedlikehold, installasjonstjenester og nyanskaffelser. Driften er det imidlertid Cyberforsvaret som har ansvaret for. Siden det dreier seg om sikkerhetsgradert data, lyses ikke anbudet ut i EØS-området. Prekvalifisering av tilbydere er i gang, og den foreløpige tidsplanen tilsier et resultat i oktober. Ateas kontrakt strekker seg til 15. november. Firmaet som får anbudet, må være representert i Norge. Det er blant annet krav om en viss mengde norske statsborgere som skal være mobiliseringsdyktige, og etter nærmere regler må de som skal jobbe med Forsvarets utstyr, kunne sikkerhetsklareres, sier Svendsås. Lukket avdeling. Ved Ateas hovedkontor på Bryn i Oslo jobber 18 ansatte fulltid hver dag med å følge opp avtalen de har med Forsvaret. I forsvarsteamet er alle sikkerhetsklarerte og det er strengt hvem som har adgang til kontorene. Her må vi ha eget adgangskort. Vi blir som en liten forsvarsfamilie, sier Truls Berntsen, som er leder av teamet. Selv ikke jeg har adgangskort dit, sier administrerende direktør Dag Fodstad. Han forteller at det høye sikkerhetsnivået blant annet har med at de ansatte må ha tilgang til datamaskiner på begrenset nivå. Alle i forsvarsteamet er underlagt sikkerhetsloven. Kontrakten firmaet har hatt de siste åtte årene, innebærer at de har levert alt av PCutstyr, servere og en del vedlikehold og teknisk innføring. For oss er kontrakten med Forsvaret særdeles viktig. Forsvaret er en unik kunde som vi vil kjempe for å beholde, sier Fodstad. Det er flere kvalifiserte tilbydere som har meldt seg, men vi går av prinsipp ikke ut med informasjon om hvor mange eller hvem disse er, opplyser oberstløytnant Arnulf Svendsaas ved FLO/IKT til F. Når tilbudsfristen går ut 10. september vil det være klart hvor mange som faktisk leverer tilbud. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no PAAL RAVNAAS pr@fofo.no Festmiddag. Flertallet av medlemmene i The Royal Air Forces Association er naturlig nok briter. Men fire norske skvadroner var i RAF-tjeneste under annen verdenskrig, derfor vil fire fly komme inn over Akershus festning på ettermiddagen 18. september. Etter musikk, bekransning av Luftforsvarets minnesmerke og minnestund, blir det festmiddag på Artilleriloftet for inviterte. Prinsesse Astrid vil representere kongehuset Selv om avdelingen i Norge legges ned, vil vi nok holde kontakten med hverandre. Flere har jo livsvarige medlemskap og er fortsatt med i RAFA, som har hovedkontor i Storbritannia, sier Christiansen, som selv var navigatør på sjøfly under krigen. På det meste hadde RAFA medlemmer, fordelt på 565 avdelinger. Det var i I dag har RAFA omtrent medlemmer, fordelt på 442 avdelinger. I flere land inkluderer dette også støtte - medlemmer. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Redning for Afrika I september og oktober samles instruktører fra Norge, Sverige, Finland og Danmark på Komorene. Målet er maritim «kapasitetsbygging», forteller Lars Ivar Fjell (bildet) som er militær rådgiver og stasjonert i Kenya. Det er ikke direkte knyttet til piratbekjempelse. Hensikten er å få landene til å ta vare på seg selv og sin egen sikkerhet, særlig med tanke på søk- og redning, sier han. Årlig omkommer flere tusen på havet utenfor østkysten av Afrika, blant annet på grunn dårlig trening og utstyr. I samarbeid med den internasjonale maritime organisasjonen IMO skal derfor nordiske instruktører kurse deltagere fra blant annet Somalia, Kenya og Etiopia. Det er utfordrende ikke alle er like gode venner men vår erfaring er at det likevel går greit når de samarbeider. Forhåpentligvis bringer de mye av kunnskapen videre inn i sine mariner, sier Lars Ivar Fjell. 16 SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

11 fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav Fotografen: Gilles Caron Caron vart fødd i Sør-Frankrike med skotsk mor og fransk far. 16 år gammal blei han send på kostskole, og deretter studerte han journalistikk. Frankrike hadde verneplikt, og Caron avtente ho som fallskjermjeger i kolonien Algerie. Etter to års teneste i krigen opponerte han etter at franske generalar freista å gjere eit militærkupp og nekta vidare teneste. Resultatet vart fengsel i to månader for ordrenekt. Heime i Paris byrja Caron med reklame- og motefotografering for så å bli fotograf for nyheitsbyrå i To år seinare blei han medlem av byrået Gamma og reiste verda rundt på reportasjeoppdrag i opprørs- og krigssoner. Gilles Carons siste reise blei til det urolege Kambodsja. Den 5. april 1970 på veg mellom Vietnam og Kambodsja forsvann Caron med to andre franske journalistar i eit område kontrollert av Pol Pots Khmer Rouge. Rykte sa at dei tre var i live tre år etterpå, og gode kollegaer freista ved hjelp av diplomatar å spore dei opp, men dei er framleis blant 22 journalistar som er sakna i krigane i Søraust-Asia. Irsk intervensjon På slutten av 1960-talet auka misnøyet mellom unionistane og den katolske folkesetnaden i Nord- Irland. Særskilt høg arbeidsløyse og dårleg sosiale kår blant katolikkane gjorde at opptøyar eskalerte til krigsliknande tilstandar i byane. Det blei sendt inn britiske soldatar i Irlands daverande statsminister Jack Lynch ønskte ein fredsbevarande FNstyrke i Nord-Irland og meinte det berre var éi mogleg permanent løysing på konflikten: Nord-Irland måtte innlemast i republikken Irland. Ein plan for ein irsk militær intervensjon på humanitært grunnlag var planlagd og blei halden hemmeleg i 30 år. Gilles Carons bilde er tatt i augustdagane da dei britiske troppane blei sende inn. Kjelder: Wikipedia, Fondation Gilles Caron, the digital journalist ARNE FLAATEN af@fofo.no Demonstrant med gassmaske i Londonderry i august FOTO: FONDATION GILLES CARON /GETTYIMAGES 18 SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

12 aktuelt Militær humor Professor Sven Svebak mener humoristisk sans kan hjelpe folk å mestre tøffe situasjoner. Og ta vare på helsa. Soldater settes stadig på prøver, og risikoen for både skade og død er reell. En god sjef kan bruke «riktig» sans for humor til å dempe stresset og løfte en hel bataljon ut av gjørma, sier Svebak (bildet) som er professor ved NTNU. Han viser til fagtidsskriftet International Journal of Humor Research som har trykket to studier hvor kadetter ved US Military Academy bedømmer sine ledere. De beste militære lederne har en sterk sans for vennlig humor. De går ikke av veien for å vise selvironi. De kjenner seg sosialt trygge og vet når humor passer. Og med sin hu - moristiske sans forløser de motivasjon til å brette opp ermene og tåle påkjenninger som ellers ikke ville vært tålt. Lederne som kommer dårligst ut har sans for ondskapsfull humor eller mangler rett og slett humoristisk sans, forteller Svebak. Bananhumor. Jeg vil heller ha en som er «tjukk og blid» enn en «sur birkebeiner», bedyrer Øystein Bache (bildet) i NRK. En god og kraftig lattersalve tilsvarer ti minutter på en romaskin! Men de som aldri lytter og stadig forteller vitser? De blir jeg sliten av, sier Libanon-veteranen ettertrykkelig. Han minnes en vårnatt med Norbatt i Et bombeshelter kollapset mens gutta var på vei ut. I ettertid lo vi godt. Det varslede artilleriangrepet kom aldri. Det ble som å gli på bananskallet uten å skade seg alvorlig. Galgenhumor var en viktig del av hver - dagen. Og da en medsoldat hadde tatt med en hodeskalle tilbake fra en utbombet gravplass, ble det nok slått noen vitser om den også. Før alvoret slo oss for fullt. Troppssjefen beordret soldaten til å bære hodeskallen tilbake til graven mutters alene en «mørk og dyster natt». Han var vettskremt. Men vi andre lo! Sunt å le. Både humor og sansen for humor farges av vår erfaring og våre levekår, forteller Sven Svebak. Han er professor i både medisin og psykologi. Og har publisert over 200 vitenskapelige artikler om sammenhengen mellom humor, stress og helse samt skrevet boken «Forlenger en god latter livet?» Mens noen mennesker har tendens til å krisemaksi mere, har andre mer legning for å kriseminimere. Sansen for humor hjelper på det siste, sier han. «Riktig» humor kan fordrive angst og forløse kreativ mestring selv om situasjonen er skummel og krevende. Trygghet og humor kan skyldes virkelighetsflukt, men er også et kjennetegn på at mannskapet er godt og realistisk forberedt på en oppgave. Sven Svebak skiller mellom avsløringshumor og forvrengingshumor. Avsløringshumor kan være en hvilken som helst vits eller humoristisk bemerkning som i utgangspunktet virker tilforlatelig og alminnelig. Men hvor poenget ligger i plutselig å avsløre en vinkling som er mindre prisverdig, pompøs eller skremmende. Forvrengingshumor omfatter alle varianter av karikaturer og klovneri. De appellerer gjerne mer til sansene. Et eksempel er karikaturtegninger. Om selve innholdet i vitsene og historiene, sier Sven Svebak at alle kulturer har sine egne verdier, funksjoner, roller og ritualer som det spøkes med. Og alle bransjer har sin egen humor som ikke alltid bør ut i det offentlige rom. Der blir den lett misforstått. Men på bakrommet» hjelper den å mestre ulike påkjenninger. Når man skjønner hvilke verdier det går an å spøke med og i hvilke sammenhenger det er ok å gjøre det ja, da er man virkelig på innsiden av en kultur, mener humoreksperten. Trygg latter. Komiker Øystein Bache opplever at humor er helsebringende, kontakt- og tillitsskapende. Folk med genetisk sans for humor er lette å forholde seg til. I alle fall om humoren er avslappet, spontan og kommer naturlig. Jeg har skrevet tre vitsebøker, men husker ingen av vitsene. Min forkjærlighet er selvironi og vennlig humor rettet mot andre. Gjerne basert på hverdagslige hendelser. Som skoleelev var jeg verken den tøffeste, kjekkeste eller klokeste men det ga meg en følelse av mestring å få andre til å le, minnes Øystein Bache. Og når jeg sovnet som barn, så hørte jeg som oftest latter og god stemning fra stuen. Da følte jeg meg trygg. NINA BRATT, frilansjournalist Humor Humor og sans for humor er to forskjellige ting. Humor er et sosialt fenomen som finnes i alle kulturer. Humoristisk sans er en personlig egenskap som vi har mer eller mindre av. Det er fire kategorier for humoristisk sans. 1. Humor rettet mot andre som er vennlig i formen. Den beste for å forløse motivasjon og samspill i arbeidslag. 2. Humor rettet mot andre som er ondskapsfull i formen. Dette er den verste formen i arbeidslag. Den utarter gjerne i mobbing og ødelegger limet mellom dem som skal samarbeide. 3. Humor rettet mot en selv som er vennlig i formen. Evnen til å le forsonende av seg selv kan forløse motivasjon og samspill om vi viser den til andre. 4. Humor rettet mot en selv som er ondskapsfull i formen. Denne formen er ødeleggende både for selvfølelsen og andres respekt. Selvironi og galgenhumor ligger i gråsonen og anses som positivt og avansert. Forskning viser at gener er ansvarlig for mellom 20 og 40 prosent av vennlig sans for humor. Resten utvikler vi gjennom sosialisering. Ondskapsfull sans for humor er i det vesentligste tillært. 20 SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

13 aktuelt ORDNET KAOS: På Ørland hovedflystasjon får like mange kvinner som menn en smak av soldatlivet. Kjønnsbalansen Halvparten av rekruttene i en bataljon på Ørlandet er kvinner. Det skal gjøre Forsvaret bedre. 22 SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

14 aktuelt 50/50 UTRUSTNING: Mye nytt, tungt og ukjent personlig utstyr ble levert ut. «Vi stiller stort sett de samme kravene til begge kjønnene, og jentene blir like gode artillerister som guttene» PER STEINAR TRØITE, major TUNGE LØFT: Ida Romfo (foran til venstre), Magnus Thorkildsen, Helene Knarvik, Andreas Leite, Magnus Haagum og Eliane Tellevik (bakerst) fikk en forsmak på soldattilværelsen under innrykksdagene. God morgen, rekrutter. God morgen, kaptein. Det som virker som en helt normal oppstilling av ferske rekrutter, er i nærmere øyensyn noe helt annet. For hver korte hårfrisyre er det en rekrutt med langt flettet hår som stikker ned fra hodeplagget. På Ørland hovedflysta - sjon er det innrykk og 56 av 115 er kvinner. Batterisjef for Luftvernartilleribataljonen lettere(?) forkortet til LVABN Per Steinar Trøite (bildet), overværer de ferske rekruttenes første steg på oppstillingsplass. Majoren mener den høye andelen kvinner vil være en styrke for bataljonen. Det er jo ikke så spesielt dette, det var ikke noe særlig interesse rundt det at vi hadde 25 prosent kvinner i fjor. Jeg mener at dette vil være en styrke for oss, en høyere andel kvinner kan blant annet føre til at samholdet blant soldatene blir bedre, sier Trøite. Blandede rom. Magnus Thorkildsen, Ida Romfo, Aurora Sandtangen Hansen, Matias Haugum, Andreas Leite, Helene Knarvik og Eliane Tellevik er helt ferske i laget 2 Charlie. På rad og rekke får de utdelt utstyr som skal følge dem gjennom tjenesten de neste tolv månedene. Omvask, nøy - aktig bretting av klær og utdeling av personlig våpen alt virker ganske over veld ende i starten for en soldatgruppe som stort sett kommer rett fra videregående skole. Det er jo litt artig det, men det er ikke til å stikke under en stol at det er litt spesielt at halvparten her er jenter. Magnus Thorkilden bor bare en ferjetur fra Ørland, i Trondheim. I rekrutten deler han rom med de to andre guttene i laget. Om noen uker vil det trolig være kjønnsbalanse på kasernerommet. Da skal laget deles i blandede rom gutter og jenter. Det går nok veldig greit, jeg har hatt jenter i troppen i tre år så det har det ikke vært noen utfordringer med, sier lagfører sersjant Andreas Larsen. Men det har jo vært tilfeller der to gutter har sloss om samme jente på byen, smiler Larsen. Makkertjeneste. Side om side går gutt og jente i laget 2 Charlie. Rekruttene har allerede blitt tildelt makker som skal følge dem gjennom de neste ukene. De skal passe hverandres skapnøkler, følge hverandre opp i leir og i felt, rett og slett være en god medsoldat. Jeg kjenner på en måte ikke til noen annet enn at vi er 50/50 gutter og jenter så for meg er det helt greit, sier Aurora Sandtangen Hansen. Hun er fra Moss og er forberedt på at det kommende året vil by på en rekke utfordringer. Jeg er jo egentlig ikke noe særlig glad i våpen, sier Hansen i det hun ser skeptisk ned på våpenet hun nettopp fikk utdelt, en HK 416. Kan vi ikke få litt hjelp til å bære noen av bagene, ymter hun frampå i det oppakningen skal opp på rygg. Nei, det skjer ikke, nå er det likestilling her, gliser Matias Haugom som i likhet med med - soldatene har nok med å drasse drøyt tretti kilo personlig utrustning tilbake til kasernen. Er dere slitne, spør lagfører Andreas Larsen etter en knapp kilometer gange. Ja!, runger det fra rekruttene i 2 Charlie. Det er en god forsmak på hva som venter, sier sersjant Larsen. Opptrening. Kom tilbake om noen uker da vil du se noen helt andre soldater, sier major Per Steinar Trøite. Han forteller at bataljonen allerede for to år siden ble spurt om de kunne ta i mot like mange kvinner som menn i førstegangs - tjenesten. Luftvernartilleribataljonen nyter stor tillit i å håndtere soldater, og det var naturlig å prøve ut denne forsøksordningen nettopp her. Forsøksordningen med femtifemti kjønnsfordeling er er også et ledd i et politisk ønske om å øke kvinneprosenten i Forsvaret, sier Trøite. Dette kommer til å gå fint det er ikke noe poeng å gå inn med en negativ innstilling. Vi stiller stort sett de samme kravene til begge kjønnene, og jentene blir like gode artillerister som guttene. Det er selvfølgelig ulike fysiske forutsetninger, men med målrettet trening i starten kan vi utjevne forskjellene, sier Trøite. Hvorfor er det viktig for Forsvaret med flere jenter i en bataljon som denne? Jeg tror kommunikasjonen og samholdet vil bli styrket, samtidig vil det også sikre en bedre forankring i befolkningen. Det er viktig at Forsvaret ikke fjerner seg fra folket, sier Trøite. De beste soldatene er de som er motivert, og siden det er frivillig for jentene er de svært ofte veldig motivert for tjenesten. Godt forberedt. Tilbake på kasernen melder rekrutt Aurora Sandtangen Hansen rommet klart til inspeksjon. Nå er støvtørkingen mye bedre dere er på rett vei. Likevel skal søppelet tømmes for hver inspeksjon, melder lagfører Larsen før han beordrer ny inspeksjon etter middag klokken fire. I trappen til andreetasje på kasernen står avdelingstillitsvalgt Rebecca Wilhelmsen (bildet) og observerer de første dagene til rekruttene. Det er jo utrolig spennende dette her. Det er historisk! Jeg har ikke hørt om noen andre steder i Norge der halvparten av rekruttene er kvinner. Hvordan vil det gå å ta inn så mange kvinner på en gang? Nå er det likestilt med tanke på verneplikten, så det er ikke så store forskjeller jeg har heller ikke merket noen forskjellbehandling her. Utfordringen for Ørland er fasilitetene: Det er en gammel base som ennå ikke er helt klar for å ta i mot 50 prosent kvinner, men mye arbeid er på gang, sier Wilhelmsen. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 24 SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

15 aktuelt RITUELL VASK: Midt på natten forbereder Omar Ayoub seg til bønn på Huseby leir. Faste skikker Vaktsoldat Omar Ayoub har fastet siden han var seks år gammel. 26 SEPTEMBER 2014» SEPTEMBER

16 aktuelt ramadan MOT MEKKA: Bønneteppet er med larvikingen Ayoub når han vender seg mot muslimenes hellige by, Mekka. FRA LARVIK: For å rekke tilbake til vakttjenesten har Omar Ayoub kjørt et par timer fra familien hjemme i Larvik. «Dagen som kommer, er blant de varmeste så langt denne sommeren, nærmere 30 grader i skyggen. Omar Ayoub skal klare seg uten mat og drikke de neste 20 timene» Omar Ayoub (20) har kommet fra hjembyen Larvik og forbereder seg på morgenbønnen like før klokken tre på natten. Han vasker føtter, hender og ansikt kysser og resiterer fra Koranen med bønneteppet vendt mot Mekka. Hver eneste dag under ramadan muslimenes hellige fastemåned følger han ritualet til punkt og prikke. Fra soloppgang til solnedgang skal han gå uten mat og drikke. Det er tidlig i juli, og dagen som kommer, er blant de varmeste så langt denne sommeren, nærmere 30 grader i skyggen. Omar Ayoub skal klare seg uten mat og drikke de neste 20 timene. Fasten er en religiøs plikt. Selv om det kan føles unødvendig slitsomt, gjør jeg det også i sympati med de fattige, de som ikke har penger til mat. Det er også en renselse av kroppen, forklarer Omar Ayoub. Han forteller at det finnes unntak for fasten blant muslimer, dersom du er syk eller gravid, kan du utsette, og barn er ofte underlagt et mildere regelverk for inntak av mat og drikke. Hvis du ikke klarer eller kan faste, er det mulig å ta det igjen senere. Religionen vår tillater det, sier han. I kompaniet til Ayoub er det en fire fem muslimer som faster. På Huseby leir i Oslo rundt 20. Denne julinatten er han den eneste som vender seg mot Mekka i bønnerommet idet sola begynner å vise seg. 28 SEPTEMBER 2014 En plikt. Noen timer senere, klokken seks, våkner Ayoub av reveljen som går på Huseby leir. Han ruller seg halvveis rundt i sengen for å sjekke telefonen. Solen trenger gjennom gardinene. To timer senere mønstres soldatene på oppstillingsplassen. Det er nesten seks timer siden Ayoub har inntatt vått eller tørt, og det er ennå mange timer til solen går ned. Omar Ayoub står i rett og venter på tillatelse til å tre av, så går han for å inspisere de nye rekruttene. Det er litt morsomt å se de helt ferske sånn var jeg for noen få måneder siden også, sier Ayoub. Larvikingens foreldre er palestinere. Omar Ayoub har selv aldri vært der, men forteller at faren flere ganger tok ham og familien med på ferie til Homs i nabolandet Syria. Han kommer fra en familie der fasten, som er en av de fem søylene i islam, er en en religiøs plikt som skal følges. Det er ikke greit å la være å faste for muslimer? Det finnes unntak, men du kan ikke bare hoppe over det. Det er ikke bra. Likevel skal jeg ikke dømme andre det får Gud gjøre, men Hvis jeg hadde følt meg dårlig eller utmattet og nær å falle sammen, hadde jeg selvfølgelig drukket eller spist. Jeg står jo med et skarpladd våpen så sikkerheten, og plikten som soldat kommer i første rekke. Fasten er absolutt? Tar du en slurk med vann, bryter du fasten. Tar du en pille, bryter du fasten også. Hva synes medsoldatene om at du verken spiser eller drikker? Noen synes det er bra og er imponert over at vi klarer det. Andre synes vi er helt sprø. Uaktuelt tidligere. Vi har gjort en del grep for å tilpasse tjenesten slik at det går an å gjennomføre ramadan. Det hadde ikke vært mulig for 30 år siden, sier daværende gardesjef Ole Anders Øie (bildet). Klokken har passert tre på formiddagen. Oberstløytnant Øie passerer sjekkpunktet der Omar Ayoub står vakt og kontrollerer at uvedkommende ikke kommer inn i leiren. Mens Øie og feltprest Bjørnulf Benestad forteller om tilrettelegging av religiøs praksis i Forsvaret, står Ayoub fast på vaktposten, tilsynelatende upåvirket av ikke å ha spist eller drukket på tolv timer. Det er mulig å varme mat på kapellet mellom solnedgang og soloppgang. I tillegg er det gjort endringer med vaktordningen slik at de som faster, er unntatt vakt mellom solnedgang og soloppgang, sier» feltprest Benestad (bildet). SEPTEMBER

17 aktuelt ramadan livet I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. ARNE WILLY DAHL om: Genèvekonvensjonen Pensjonert generaladvokat «Er ikke han fiende?» HIMMELSK: Etter rundt 20 timer uten mat og drikke, kommer endelig pizzaene til Omar Ayoub (fra venstre), Syed Zain og Hamdan Ahmad. Det er viktig å legge til rette så lenge det ikke går utover tjenesten eller sikkerheten, sier gardesjef Ole Anders Øie. Matglad. Det er en halvtime igjen av vakten da Omar Ayoub og Fs utsendte prater om mat. I Ayoubs familie er det ofte et festmåltid som serveres når solen synker bak horisonten. Under ramadan pleier jeg som regel å starte med noen dadler og et halvt glass vann, så går jeg over til suppe og kanskje litt salat for å myke litt opp. Det er viktig å passe på, ta det rolig og ikke hoppe rett over på de virkelig gode rettene, sier Ayoub. Hva er favorittmaten? Masse forskjellig, sier Ayoub med et smil om munnen. Det kanskje ikke noe særlig å snakke om mat? He-he. Neida, det går fint. Det er tørsten som er det verste. Likevel hadde jeg ikke hatt noe godt av å gå ned på ferskvareavdelingen på Meny nå. «Paradis». Det er et rødlig skjær på himmelen over Huseby leir i Oslo da Omar Ayoub får en telefon kvart over ti på kvelden. Ja, hallo det er Ayoub Vi kommer! Sammen med Syed Zain, Hamdan Ahmad følger Omar Ayoub lukten av pizza. Filmen med PÅ VAKT: Omar Ayoub kontrollerer soldatene som skal inn og ut av leiren. Denzel Washington, som var «ganske bra», er fort glemt når «Paradis pizza» venter utenfor hovedporten. De tre store pizzaene med tykk, amerikansk bunn bæres tilbake til kasernen og ned en trapp til bønnerommet. Lukten av smeltet ost fyller rommet idet de tre fastende soldatene sier en bønn og takker for maten de skal spise. Jalla! Det er ferdig nå, sier Hamdan Ahmad, som påpeker at solen har gått ned. Så kaster de seg over pizzaene. Det er 20 timer siden de har spist eller drukket, og pizzastykkene og halvannen liter brusflasker blir fortært metodisk og raskt. Hovseter pizza var bedre, konkluderer Ayoub, mens han river til seg enda et stykke. Blir respektert. Mens Ahmad og Ayoub fort - setter å spise, forteller Syed Zain om fasten. Det har vært veldig tungt å faste i dag vi har drevet med nærkamp hele dagen. Likevel viser befalet stor forståelse hvis de ser at jeg blir sliten, og de respekterer også bønnetiden, sier Zain. Får dere mange spørsmål om hvorfor dere faster? Det er klart: «Hvordan er det ikke å spise eller drikke hele dagen», lurer de på. Men jeg forstår jo hvorfor de spør jeg hadde selv stilt spørsmål hvis det var noe som var ukjent eller jeg ikke visste om, sier Zain. Det meste av det du gjør i hverdagen, er for din egen del. Fasten er noe du gjør for Gud, fort - setter Hamdan Ahmad. Etter snaut 20 minutter ligger det noen få pizzaskorper igjen i pappeskene. Om tre timer står solen opp. Soldatene Omar Ayoub, Hamdan Ahmad og Syed Zain står overfor en ny dag med faste. Det er ekstra vanskelig verken å drikke eller spise når du ser at de fleste andre ikke faster, sier Zain. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN En gang mens irak-krigen sto på som verst i 2003 hadde Aftenposten et bilde av en amerikansk lege som behandlet en såret irakisk soldat. Jeg viste bildet til noen gutter i en barneklubb jeg holdt på med på den tiden. En av guttene sa: «Men er ikke han fiende?». Bildet illustrerte kjernen i den første Genèvekonvensjon at de som er kampudyktige på grunn av sykdom eller skader på slagmarken, ikke er fiender, men pasienter. De skal gis beskyttelse og pleie uten hensyn til rase, religion, kjønn eller nasjonalitet. Genèvekonvensjonen av 22. august 1868 gjaldt beskyttelse av syke og sårede soldater på landjorden. Etter hvert fikk man også tilsvarende bestemmelser om syke, sårede og skipbrudne til sjøs, det kom en krigsfangekonvensjon og i 1949 ble regelverket gitt en full overhaling i form av de fire Genèvekonvensjoner, som også tar for seg beskyttelse av sivile. I 1977 kom tilleggsprotokollene, som blant annet behandler bruken av midler og metoder på slagmarken. Hvilken betydning har Genèvekonvensjonene hatt? Nå avdøde generalmajor Bjørn Egge, som i en periode var president for Norges Røde Kors, har fortalt om sine opplevelser som fange i Tyskland. Han ble tatt til fange til sjøs av et tysk krigsskip og kom i en krigsfangeleir som var drevet av krigsmarinen. Leirkommandanten hadde selv vært krigsfange i England under første verdenskrig og fått god behandling der. Derfor hadde han bestemt seg for at hans leir skulle drives «etter boka». Selv om det ikke akkurat var noe feriested, hadde Egge ikke noe å klage over. Annerledes ble det da SS fant ut at han skulle regnes som politisk fange, «Det kan medføre en viss øket risiko å «strekke seg litt» for å spare sivile» og fikk ham overført til seg. Da vanket det slag og spark, hardt arbeid og lite mat, og stadige trusler om henrettelser. De fleste reglene i Genèvekonvensjonene og tilleggsprotokollene gjelder formelt sett bare for krig mellom stater. Men i løpet av de siste år har det festet seg en praksis som går på at reglene så langt det er mulig også skal følges i interne konflikter. Denne sedvaneretten har også gitt seg nedslag i hvordan internasjonale domstoler definerer hva som er krigsforbrytelser. Sjefen for Krigsskolen, oberst Ingrid Gjerde, uttalte nylig på TV at det ikke var avdekket at norske styrker i Afghanistan hadde gjort seg skyldig i krigsforbrytelser. Dette kan jeg som tidligere generaladvokat bekrefte. Men våre soldater har gjort mer enn bare å avstå fra forbrytelser. Når norsk sanitetsbefal insisterer på at hardt skadede afghanere skal ha helikoptertransport til feltsykehuset, er det en praktisering av prinsippet om at prioritering av pasienter bare skal skje på medisinske Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE indikasjoner. Det har også skjedd at norske bakkestyrker har takket nei til tilbud om flystøtte fordi dette ville, slik situasjonen lå an, øke faren for sivile tap. Det kan medføre en viss øket risiko å «strekke seg litt» for å spare sivile, men så langt har vi ikke mistet noen av den grunn. Ved å følge Genèvekonvensjonenes prinsipper har vi derimot oppnådd at ingen har grunn til å hate oss på grunn av det norske soldater har gjort. 30 SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

18 aktuelt LOTTE-HELG: I midten av august heldt Norges Lotteforbund felthelg på Rygge. Tjueto jenter, dei fleste rundt 20 år gamle, møtte opp til sanitetsleksjonar, skyteøvingar og feltliv for ei helg. FOTO: ANITA TALÅSEN GRANLI Dei friviljuge slit Kutt i overføringane frå Forsvarsdepartementet gjer at skyttarlaga fryktar for framtida. Norges Lotteforbund slit for å overleve. I 2011 foreslo Forsvarsdepartementet å redusere støtta til skytterlaga frå 31 til 25 millionar kroner. Forslaget fikk ikkje tilslutning i Stortinget. Det same gjentok seg året etter, seier generalsekretær Jarle Tvinnereim i Det friviljuge Skyttarvesen (DFS). No er tilskottet senka til drygt 28 millionar kroner. Skyttarvesenet er den organisasjonen som får mest støtte frå Forsvarsdepartementet (FD), dei får 40 prosent av totalpotten. I tillegg støttar Forsvaret landsskyttarstemna den støtta er verdsatt til åtte millionar kroner. No er verdien av skyttarvesenet vurdert, på oppdrag frå nettopp FD. Ifølge oberst Kristian Lund i økonomi- og styringsavdelinga i Forsvarsstaben, var konklusjonen til Solli-utvalet at skyttarlaga har baner og hus over heile landet, som er svært nyttige for HV-områda når det skal trenast. Tvinnereim sat sjølv i utvalet, som blei leia av tidlegare forsvarssjef Arne Solli. Sjølv om utvalet leverte ei positiv anbefaling i april i år, og DFS har omstilt seg, er eg ÅTTE MILLIONAR: Forsvarets bidrag under landsskytterstemna er verdsatt til åtte millionar kroner. FOTO: FORSVARET ikkje trygg på at det ikkje vil komme nye kuttforslag, seier Tvinnereim, som representerer Noregs tredje største idrettsbevegelse. Heimevernet har avtale om å bruke 140 av dei rundt 750 skytebanane til lokale skyttarlag. Lottene slit. Mens Skyttarvesenet fryktar nye kutt, har Norges Lotteforbund allereie fått tøffare arbeidsforhold. For to år sidan blei den årlege statsløyvinga kutta frå 1,4 millionar kroner til helvta, og forbundskontoret måtte slankast frå 2,5 til éi stilling. Da blir det vanskeleg å drive eit forbundskontor. Vi slit med å møte forventningane frå organisasjonen vår, departementet og samarbeidspartnarane, seier den einaste forbunds - tilsette, Trine Primrose. Det er først og fremst Heimevernet lottene samarbeider med, og dei har i ein høyringsrunde uttalt seg positivt til vidare lottesamarbeid. Dei andre forsvarsgreinene og Forsvarets operative hovudkvarter ser inga operativ nytte av lottene, heiter det i tilbakemeldingane. Det er FD som har bedt Forsvarsstaben vurdere konsekvensane av ei eventuell nedlegging av Lotteforbundet, som kan bli resu - ltatet dersom støtta vert kutta heilt. HV positiv. Vi bruker lotter med avtaler i styrkestrukturen. Vi kursar lotter, og vi bruker dei innan fag som sanitet og markørteneste. Men bruken av lottene er ikkje like omfattande som for ein del år tilbake, seier personell- og organisasjonssjef i Heimevernsstaben, oberstløytnant Vigdis Osbak. Lotteforbundet har rundt 700 medlemmer, cirka 90 av dei er avtalelotter med HV-kontrakt. Frå i år må lottene underteikne kontrakt før dei får kurs hos Heimevernet. 62 millionar. I år bruker FD drygt 62 millionar kroner på 13 organisasjonar. Midlane har blitt prioritert meir over i retning av aktivitetar med vektlegging på resultat. Føremålet er å stimulere til auka kunnskap om og forståing for norsk tryggleiks- og forsvarspolitikk slik at samfunnet bidrar til, og støttar opp under Forsvarets mål og prioriter - ingar. Evna til måloppnåing og utvikling er nokre kriterium som blir vurdert, forutan informasjonseffekt, aktualitet og rekrutteringseffekt, seier fagdirektør Kåre Helland-Olsen. Han kan ikkje seie noko om kva neste budsjettår bringar. Tung jobb. Forbundsleiar Line W. Raustein (biletet) i Lotteforbundet fryktar ikkje nedlegging: Vi har framleis ein jobb å gjere for Heimevernet. Vi har unik kompetanse om det å vere kvinne i Forsvaret. Det er viktig kompetanse ved rekruttering av rett kvinne på rett plass no med innføringa av allmenn verneplikt, seier Raustein. I fjor gjennomførte lottene kurs for nesten 2000 deltakarar frå HV og Forsvaret, hovud sak - leg innan sanitet og hjertestartar. I tillegg har lotter bidratt med 3780 timar i teneste for Forsvaret i 2013 pluss innsats for Sivilforsvaret, seier Raustein. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no «Skyttarlaga har baner og hus over heile landet, som er svært nyttige for HV-områda» KRISTIAN LUND, oberst 32 SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

19 aktuelt NB! 1. januar kom ny lov om diskrimineringsvern for seksuell orienter ing, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Loven omfatter en aktivitets- og redegjørelsesplikt. Det betyr at det skal jobbes systematisk og kontinu erlig for å forebygge diskriminering i offentlige tjenester og arbeidsliv. Forsvaret ser derfor på hvordan temaer knyttet til homofile, bifile og transpersoner ivaretas i fagplaner og undervisning. «I etterkant er det lett å se at vi burde stilt med stand, vi også» HILDE SOLHEIM, oberstløytnant SE PÅ POLITIET! Jeg skulle ønske Forsvaret var mer opptatt av å vise oss frem, sier major Svein Erik Vangen. I fjor var politiet og Forsvaret tolv hver i den årlige homoparaden. I år marsjerte 130 for politiet, Forsvaret stilte med ni. Politiet har vært flinke. Ledelsen gikk tidlig ut og oppfordret folk til å delta i paraden. Mange av de som går, er sympatisører. Og politiet har egen rekrutteringsstand, sier Svein Erik Vangen. Stabsoffiseren i Forsvarets personell- og vernepliktsenter marsjerte for tredje gang. Jeg gjør dette for å ufarliggjøre det å være homofil i Forsvaret. Men jeg skulle ønske vi var flere. Jeg blir ofte «homoen i Forsvaret». Major Frode Lagset skulle også sett at de var flere. Han mener Forsvaret kunne vært like mange som politiet. Men da måtte Forsvaret ha sett verdien av å ha oss der og oppfordret folk til å gå slik politiet gjør, sier stasjonspresten ved Luftkrigsskolen. Fordi vi er så få, blir vi litt usynlige. Jeg er redd vi gir inntrykk av at det er vanskelig å være homofil i Forsvaret. Og det er feil. Var redd. Forsvarets forum har snakket med flere som er militære og homofile. Alle sier det samme: Å være homofil i Forsvaret er uproblematisk. MEN: De etterlyser også større vilje i forsvarsledelsen til å synliggjøre det. I år ble en melding om at militære kan delta i uniform, lagt ut på intranettet to dager før selve paraden. For sent, mener Vangen. Han begynte på befalsskole i Syv år senere sto han frem som homofil. Jeg ventet så lenge fordi jeg var redd. Jeg visste ikke hva kollegene mine ville si, om de ville ta avstand fra meg og behandle meg på en annen måte. Men det viste seg at jeg bare fikk positive tilbakemeldinger. Og mitt inntrykk er at Forsvaret er en bra plass å være også for homofile, sier han. Jeg skulle bare ønske Forsvaret var mer opptatt av å vise oss frem. Det er fint med direktiv - er, men vi trenger konkrete handlinger. Å oppfordre til å delta aktivt på homoparaden ville vært en slik handling, mener Vangen. Og tenk om Forsvaret kunne gjort homo - paraden til en rekrutteringsarena på linje med datatreffet «The Gathering» og skolebesøk! Det er jo det politiet gjør! Vil ikke gå. Hvis jeg skulle gått i paraden, så måtte det være fordi Forsvaret ba meg om det, sier ei ung kvinne fra Luftforsvaret, som ikke ønsker å stå frem med navn og bilde. Hun ville ikke gå i paraden. Å være homofil i Forsvaret er én ting. Å fronte det i en parade er noe helt annet, sier hun. Jeg kjenner mange som ville gått hvis Forsvaret ba dem om det. Nå er det vi som er homofile som må ta initiativ for at Forsvaret skal synes. Og det blir feil. Jeg savner en offent - lig uttalt intensjon. Hvorfor bør det være viktig for Forsvaret? Det er en veldig fin måte å vise unge FOR TREDJE GANG: Flere tusen gikk i den årlige homoparaden i slutten av juni. Erik Vangen var en av ni som gikk i militær uniform. homofile som vurderer førstegangstjeneste, at det er plass til dem. Neste år. Vi gikk ut med en presisering på intranett hvor vi sa at forsvarsledelsen stiller seg positiv til uniformsbruk i paraden. Intensjonen POLITI-TOG: I fjor var Forsvaret og politiet like mange. I år var politiet mer enn ti ganger flere. var å signalisere støtte i kampen mot homofobi. Men jeg er enig i at presiseringen kom sent, sier oberstløytnant Hilde Solheim. Hun har på vegne av Forsvarsstaben ansvaret for å følge opp mangfold i Forsvaret. Å delta i slike markeringer er et individuelt anliggende, derfor vil det heller ikke komme en generell oppmuntring om å delta. Men den enkelte kan være trygg på at de har Forsvarets støtte. I etterkant er det lett å se at vi burde stilt med stand, vi også. Jeg besøkte selv festivalen som paraden var en del av, og så hvor mye positiv oppmerksomhet politiet fikk. Det bør vi få til neste år. Kan det være aktuelt å se på paraden som en rekrutteringsarena? Det viktigste er å vise at i Forsvaret er vi åpne og tolerante uavhengig av seksuell orientering. Hun er glad for at de aller fleste som har stått frem som homofile og militære, beskriver det som uproblematisk og forteller at Forsvaret deltar i en rekke nettverk også i Nato-regi. Senest i sommer var fire personer på en slik arbeidsgruppe i Sverige. Der ble også LGBT Military Index lagt frem, det er en rangering av hvor godt ulike forsvar legger til rette for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Norge kom på 13. plass. Vi kan lære mye av Forsvaret i land som Sverige, Nederland og New Zealand. De har kommet langt, sier hun. Også i Sverige har det vært homoparade i år. Der marsjerte forsvarssjef Sverker Göranson og forsvarsminister Karin Enström sammen med et stort svensk bidrag, som også inneholdt Forsvarets musikk. Det svenske forsvaret har i mange år vært tungt involvert i den svenske homofestivalen. I Sverige finnes en egen forening for homofile i Forsvaret. Forsvaret bidro i starten, nå driftes den gjennom medlemskontingenten, forteller Solheim. Vi har spurt om det er behov for en slik organisasjon i Norge, men tilbakemeldingen har hittil vært at det ikke er nødvendig. Forsvaret har regelverkene på plass. Men vil det si at holdningene innad i Forsvaret svarer til? Nei, det gjør det ikke, skriver landstillitsvalgt Marie Flemmen Hellsaa. Les kommentaren hennes på side 57. OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN 34 SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

20 dokument TOMT: For ett år siden var de nye lokalene til den afghanske ingeniørskolen ferdige, men løytnant Javed (t.v.) har ikke kunnet bruke dem ennå. Afghanerne mangler nemlig drivstoff til kraftverket som skal sørge for strøm. I midten, tolken Shah Agha Amiry. Til høyre, Syver Eskestrand. PÅ EGEN HÅND 36 SEPTEMBER 2014 Syver Eskestrand var den siste norske mentoren i Nord-Afghanistan. Nå må løytnant Javed klare seg selv.» SEPTEMBER

21 dokument Afghanistan Forsvaret i Afghanistan I sommer forlot Forsvaret Camp Nidaros i Mazar-e-Sharif. De siste norske stabsoffiserene i Nord-Afghanistan drar i løpet av september. Da er Forsvarets bidrag i Nord- Afghanistan historie. Den norske kontingentstaben er flyttet til Kabul. Der holder også spesialstyrkene til. Forsvaret har for tiden om lag soldater og offiserer på jobb i Afghanistan. De jobber blant annet ved ISAF-hovedkvarteret og flyplassen i Kabul. Les mer om hva Forsvaret skal gjøre i Afghanistan høsten 2014 på side De internasjonale styrkene avslutter sitt oppdrag i Norske myndigheter vil etter dette bidra med 150 millioner kroner i året til den afghanske hæren og politiet. Dette kommer i tillegg til 750 millioner kroner som går til utviklingsarbeid. Kilde: Forsvaret.no. «Jeg sier aldri hva de afghanske offiserene skal gjøre. Jeg forklarer hvordan jeg tenker. I Norge ville jeg gjort det sånn, sier jeg. Så diskuterer vi» SYVER ESKESTRAND, mentor TE-MØTE: Løytnant Syver Eskestrand besøker oberstløytnant Golpadshah. Med seg har Eskestrand alltid en blokk med Dari-ord og uttrykk. En kjempefin «ice breaker», sier han.» En afghansk offiser spurte om jeg kunne en god, norsk vits, forteller løytnant Syver Eskestrand. Jeg fortalte den om dansken, svensken og nordmannen som går inn i grisebingen. Så fiser grisen, og dansken og svensken løper ut. Men når nordmannen fiser, løper grisen ut i stedet. Den har vi òg, sa afghaneren. Vi kaller den: Pakistaneren, tadsjikeren og afghaneren som skal inn i eselstallen! Den siste rådgiver. Hva skal du gjøre i morgen? Spør Syver Eskestrand. I dag er torsdag, i morgen er helligdag og afghansk helg. Spille volleyball og vaske klær! Og så drar jeg en tur til Mazar-e-Sharif, jeg skal i moskeen, svarer løytnant Javed. Vil du være med? Hver dag reiser Eskestrand til ingeniørskolen i Camp Shaheen, den afghanske leiren i Mazar-e- Sharif. Den ligger drøyt ti minutter med helikopter fra internasjonale Camp Marmal, som Norge forlot i juli. Eskestrand er den siste norske rådgiveren i Nord-Afghanistan, Javed er en av dem han har daglige møter med. Vi har gått bort fra mentor-begrepet. Jeg var mentor da jeg kom, nå kalles jeg bare rådgiver. Og fordi jeg er siste nordmann, følger jeg opp flere av offiserene. Eskestrand skal drikke te med oberstløytnant Golpadshah, som er sjef for offisersutdanningen på skolen. Jeg er egentlig for ung til å være rådgiver for Golpadshah. Jeg er 27 og løytnant, han er oberstløytnant, sier Eskestrand. I lomma har han en blokk med dari-ord og uttrykk. Salam aleikum, sier han, og hilser. Det betyr Guds fred. Golpadshah forteller at han skulle ha langhelg og reise bort. Så fikk han beskjed om at en afghansk general kommer i starten av neste uke. Derfor blir han i Mazar-e-Sharif i stedet. Haha. Det er ikke som med dine generaler, sier han. Sier generalen din at han kommer to, så er han her to. Generalen min kommer når han kommer. Persisk legende. Det er ikke bare Norge som drar fra Nord-Afghanistan. Det internasjonale mentor-bidraget ved ingeniørskolen var tidligere i år på 28, fra høsten blir de tre. Ingen av dem er norske. De har vært gode støttespillere, sier Golpad - shah. Hæren vår er ung. Vi hadde mye russisk utstyr, nå skal vi over på Nato-materiell. I den prosessen har mentorene vært til god hjelp. Syver Eskestrand møter flere afghanske offiserer. Han spør om han kan få en Mulla Nasruddin-historie, en afghaner gliser. Den persiske legenden er populær, historiene minner om fabler. Ta for eksempel bonden som skal passe på fem esler. Han setter seg på en og teller fire. Det var rart, tenker han. Så går bonden av og teller på nytt. Nå er det fem. Han velger å gå ved siden av eslene. Det er bedre å gå selv og ha fem, enn å sitte på og bare ha fire. En annen historie handler om mullaen som blir sint på radioen fordi den ikke svarer ham når han spør. Afghanerne er kule, sier Eskestrand. De har bare en annen kultur og en annen måte å gjøre ting på. Høyt frafall. Du kommer til å havne i helvete, sa en mulla. Hva skal jeg si da? At jeg ikke er enig? Kaptein Margrethe Haug har vært i et møte med lokale mullaer i den afghanske leiren. I dag gikk det bra, forrige gang var det verre. Jeg spurte hvorfor. Svaret var at jeg var infidel ikke-troende. Mullaen sa: Husk mine ord på oppgjørets dag. Doktorgradsstipendiaten har snart vært i Afghanistan i ett år. På oppdrag fra Hærstaben skal hun skrive om den afghanske hæren, om soldatene og hva som motiverer dem. For hvorfor er frafallsprosenten så høy? Hvorfor forsvinner mer enn én av fire soldater uten gyldig grunn? For noen år siden ble det gjort en del grep. Lønnen gikk opp, permisjonsmulighetene ble bedre. Men fortsatt er frafallsprosenten høy, og det er interessant. Insentivene gjør kanskje at flere vil inn, men de er ikke gode nok til at soldatene ikke forsvinner, sier Haug. Det betyr at det er andre grunner til at opp mot 30 prosent av soldatene drar. Jeg tror mye skyldes det ansvaret mange afghanske soldater og offiserer tar for familiene sine. Jeg traff en soldat på det lokale sykehuset. Han hadde brannskader over hele armen, men ville ut. Moren min er syk, sa han. Jeg tror du kunne gitt soldaten et slott. Han ville dratt likevel. Margrethe Haug er sosialantropologen som begynte å jobbe i Forsvaret. I flere perioder var hun i Afghanistan som analytiker. Så, i 2011, var ambassadør Tore Hattrem på besøk i Mey - maneh. Han spurte: Hva driver de afghanske soldatene? Det kunne ingen svare på. For joda, den afghanske hæren ble større, men fortsatt kom de stadig til kort mot motstandere som «gikk i flip-flops og skjøt med kalashni kov». De norske analytikerne kunne mye om fienden og lokalbefolkningen, men visste ikke hva som motiverte soldatene de internasjonale styrkene skulle trene opp. Det syntes Haug var fascinerende. Tre år senere har hun intervjuet mer enn 400 soldater og offiserer. Målet er ikke å redde den afghanske hæren. Jeg er sosialantropolog, jeg vil forstå, sier hun. Dersom man ønsker å endre, bør man starte med å forstå. Tom skole. Jeg sier aldri hva de afghanske offiserene skal gjøre, sier Syver Eskestrand. Jeg forklarer hvordan jeg tenker. I Norge ville vi gjort det sånn, sier jeg.» Så diskuterer vi. Eskestrand tar med seg Javed, 38 SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

22 dokument Afghanistan HØYT FRAFALL: Margrethe Haug intervjuer en afghansk soldat. I den afghanske hæren faller fortsatt opp mot 30 prosent fra. Statistikk viser at spesielt mange drar under ramadan og id. FOTO: PRIVAT. FREMSKRITT: Stadig flere unge afghanere er på nett og lærer å lese og skrive. Det gir Margrethe Haug håp for Afghanistan. Hun tar doktorgrad i regi av Hærstaben, i samarbeid med Universitetet i Tromsø. 40 SEPTEMBER 2014» de to løytnantene går ut av den gamle ingeniørskolen og passerer en stor, åpen plass. Der står gammelt, russisk materiell og ruster. I utkanten av den svære leiren ligger tomme, hvite hus på rekke. I ett år har de nye lokalene til ingeniørskolen vært klare. 150 millioner kroner kostet de, bygd med Nato-penger. Skolen har egen kantine og treningsanlegg, men afghanerne mangler penger til drivstoff. Dermed står de uten strøm og ingen har kunnet flytte inn. Et par ting måtte også utbedres. Skolen ble bygget uten moské, nå er et av fire undervisningsbygg gjort om. Og kantinen var bygget etter vestlige krav ikke afghanske. I dag har vi plass til 350 studenter. Den nye skolen er bygget for Vi håper vi kan flytte inn snart, sier Javed. Flesteparten av studentene er analfabeter. Av 350 studenter er det kanskje som kan lese og skrive, sier Javed. Og mange kommer fra landsbygda, vi kan ikke vite hvor mye kunnskap de har. Hvordan vi løser det? Vi forklarer alt. Og vi begynner med det mest elementære, som for eksempel hvordan de skal bruke et toalett eller en bilnøkkel. Hær for alle. Når nye soldater kommer inn i den afghanske hæren, må de gjennom felles grunnutdanning. Den foregår alltid på to språk: dari og pashtun. Ineffektivt, har tidligere mentorer sagt også norske. Del heller soldatene i grupper, da går det raskere. Men Eskestrand er ikke enig. Han mener afghanerne er lure. Soldatene blir sammensveiset, blant annet fordi de må gjøre alt sammen uavhengig av hvilken folkegruppe de tilhører. Hadde du delt soldatene i grupper, ville du kanskje mistet noe av det samholdet, sier han. Mitt inntrykk er at soldatene virkelig tror på det de blir fortalt, at de er en hær for hele Afgh - an istan. Det sier også Margrethe Haug. Mange soldater opplever at de blir del av noe stort. Det som er synd er at for flere forsvinner fellesskapsfølelsen når de kommer til avdelingen sin, sier hun. Det skyldes blant annet korrupsjon. Haug trekker også frem favorisering, pragmatisme og dårlig lederskap. Mange opplevde borgerkrigen på 90-tallet. Da gjorde man alt for å overleve, etniske grupper ble satt opp mot hverandre. Derfor stoler afghanere sjelden på andre enn seg selv. En soldat sa: Har du opplevd tørke, vil du ta til deg alt det vannet du kan. Du stoler ikke på at det ikke blir tørke igjen. Psykologiske operasjoner. På et bord i den tyske delen av Camp Marmal ligger flygebladene kaptein Johann snart skal være med å kaste ut av et helikopter. Ikke støtt Afghanistans fiender, står det på et. Kjenner du en opprører, ring 119, står det på et annet. 119 er Afghanistans svar på 112. Flygebladene ser kanskje enkle ut, men de fungerer, forteller Johann, som ikke ønsker å stå frem med etternavn. Det er i alle fall det vi får tilbakemelding om. Og det er afghanerne selv som har laget dem. Vi bare støtter. Norske Johann (bildet) er del av Natos psykologiske operasjoner-team i Nord-Afghanistan. På en tavle står navnet på en afghansk landsby. Der har internasjonale styrker hatt tilhold, men nå trekkes de ut. Og den tysk-ledede avdelingen planlegger hvor - dan de skal forberede lokalbefolkningen på at de reiser. For noen år siden utførte de internasjonale styrkene informasjonsoperasjoner selv. Nå sitter de i råd giverrollen. Johann forteller om de som har laget flygebladene: mediesenteret til de afghanske sikkerhetsstyrkene. Det ligger midt i Mazar-e-Sharif, er finansiert av Tyskland og teller drøyt 70 personer. Det er de som skal ta over ansvaret for psykologiske operasjoner når de internasjonale styrkene trekkes ut. Noe av det viktigste vi gjør, er å sette afghanerne i stand til å ta over. Vi som jobber med psykologiske operasjoner skal forsterke inntrykket av at de er kapable. Det har vi jobbet med over tid, og under valget i våres så vi at de klarte det. Johann forklarer at det har vært et tydelig skille i hvordan en rekke land bruker psykologiske operasjoner. For noen år siden handlet mye om å vinne «hearts and minds». Målet var å endre holdninger. Nå vil flere heller påvirke handlinger. Jeg tror man vant ganske mange hjerter og hoder. Men hva betyr det, så lenge de samme menneskene som sier at de støtter de internasjonale styrkene, også betaler skatt til Taliban? Da er adferd viktigere og lettere å måle. I tillegg tar det kortere tid å påvirke handlinger enn å endre holdninger. Banditter og smuglere. I 2009 var oberst Ivar Knotten sjef for det norske bidraget i Faryab. Fem år senere er han tilbake som norsk kontingentsjef med base i Mazare-Sharif. I løpet av de årene er sikkerhetsstyrkene blitt tre fire» ganger så mange, sier han. SEPTEMBER

23 dokument Afghanistan STØTTER AFGHANERNE: Det afghanske mediesenteret i Mazar-e-Sharif har laget flygebladet som de internasjonale styrkene hjelper til med å distribuere. LÆRT MASSE: Vi lærer av hverandre, sier Javed. Jeg har blitt mer tålmodig og er flinkere til å akseptere at det finnes andre måter å gjøre ting på. I tillegg har jeg lært mye av den afghanske gjestfriheten, sier Syver Eskestrand.» Og politifolkene i alle fall de som er i Mazar-e-Sharif virker bedre trent. Knotten (bildet) husker godt da de norske styrkene etablerte seg i Gowrmach, den ustabile regionen vest for Meymaneh. De afghanske soldatene turte ikke kjøpe brød på markedet en gang. Et halvt år senere drev de egne operasjoner. Det er mye som går bra i Afghanistan, men det er store regionale forskjeller. Vi ser mange av de sam me problemområdene. Og det er heller ban ditter og smuglere som står bak enn ideologiske terrorister. Hvor er Afghanistan om tre år? Det er stor usikkerhet rundt fremtiden og vanskelig å spå. Men jeg ser to muligheter. Den ene er at det går bra, at den afghanske hæren klarer å sørge for sikkerheten i landet. Den andre er at det går som det gikk tre år etter at russerne trakk seg ut, sier Knotten. Da blir det ny borgerkrig. Flere på nett. Margrethe Haug forteller om en soldat hun traff på sykehuset i Mazar-e-Sharif. Han hadde kjørt på en veibombe, foten var ødelagt. Jeg må hjem, sa han. Vennene mine venter på meg, nå skal vi vise Taliban. En annen soldat var skutt i armen. Krigen fortsetter, sa han. Derfor må jeg det også. De aller fleste soldatene jeg treffer på sykehuset vil tilbake til krigen. Og jeg møter mange soldater som er i hæren fordi det er soldater de vil være: De vil bli best til å krige. Det ville mange norske soldater svart på det samme spørsmålet. Det er flere likhetstrekk mellom norske og afghanske soldater enn man skulle tro, sier hun. Noen ganger føler jeg meg litt «starstruck». De afghanske soldatene er så modige, og offeret så stort. Deres offer er mye større enn ofrene til de norske soldatene, sier Haug. Når de tar på seg uniformen, setter de seg selv og familiene i fare. Hva tenker soldatene om at de internasjonale styrkene skal ut? De er både takknemlige og bekymret. Det de er redde for er at de ikke lenger skal kunne bruke kapasitetene våre, at de må slåss alene. Nye generasjoner kan ta Afghanistan et skritt videre, tror Margrethe Haug og Syver Eskestrand. Ifølge det tyske psykologiske operasjoner-laget har en av to i Mazar-e-Sharif tilgang til internett. Men det er store forskjeller mellom by og bygd. Utdanning er nøkkelen, sier Haug. Spørsmålet er hva som skjer hvis store deler av den nye generasjonen rømmer landet. Hun forteller om den kvinnelige soldaten som spurte en mulla om noe hun ikke skjønte i koranen. Mullaen ville ikke svare, så jenta googlet det og fortalte hva hun lærte. Det var tøft gjort. Hun turte å utfordre en maktperson fordi hun hadde kunnskap. Og det er flere i Afghanistan som får smart-telefon og lærer å lese og skrive, sier Haug. Jeg har håp for Afghanistan, og jeg har tro på den afghanske hæren. Det er fordi jeg har møtt så mange bra folk der. Men jeg er realist. Den afghanske hæren krabber, men går ikke ennå. Og en hær alene er ikke nok til å få en stat til å fungere. Russisk avtrykk. For noen år siden skal en tysk offiser ha blitt drept av den afghanske offiseren han var mentor for. «Blue on green», kalles det når afghanske soldater angriper internasjonale styrker. Det skjer med jevne mellomrom, sier Eske - strand. Vi hadde en mot noen amerikanere i februar. Men de fleste saker har flere sider, det har vært tilfeller hvor afghanske soldater har blitt be - handlet svært dårlig av amerikanske soldater i forkant. I august ble en amerikansk generalmajor drept ved et militærakademi utenfor Kabul. 16 ble skadet, blant dem både amerikanske, tyske og britiske offiserer og soldater. Gjerningsmannen var en afghansk offiser. Jeg kan ikke gå rundt å være redd for at noe skal skje med meg. Da får jeg ikke gjort jobben min. Jeg må stole på de jeg jobber med, sier Eskestrand. Han forteller at fysisk avstraffelse er vanlig i den afghanske hæren. Eldre offiserer slår de som er yngre, Eskestrand tror det henger igjen fra den gang den afghanske hæren var styrt av russerne. Det er feil i min kultur, men jeg kan ikke komme ned hit og si at de skal forandre hvordan de gjør ting. Derfor spør jeg aldri hvorfor de slår. Jeg spør heller hvordan disiplinen er, og hva de gjør for å holde den ved like. Så sier jeg hva vi gjør i Norge, sier han. Blant de yngre afghanerne, er det mange bra folk. Utfordringen er at det stort sett er eldre offiserer i de viktigste posisjonene. Mange av dem som bestemmer, hadde russiske mentorer. Det avtrykket er fortsatt sterkt. Afghansk vits. Eskestrand har en vits til, om afghaneren, russeren og amerikaneren som skal fly helikopter. De får beskjed om at de må lette på vekten. Amerikaneren kaster ut litt mat. Vi har så mye mat, sier amerikaneren. Russeren kas ter sekken. Vi har så mange sekker, sier russ - eren. Afghaneren tenker: Hva skal jeg kaste? Jeg har verken mat eller utstyr. Så kaster han russeren. Vi har hatt så mange russere, sier afghaneren. NB! Syver Eskestrand, Margrethe Haug og Ivar Knotten reiste hjem til Norge i sommer. Johann blir ut september. Haug leverer sin avhandling i Ingeniørskolen fikk i løpet av sommeren drivstoff til kraftverket sitt. Til høsten flytter elevene inn i nye bygg. I Afghanistan: Tekst og foto: OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no 42 SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

24 annonser annonser 44 SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

25 portrett Navn: Regina Nargis Alexandrova Sted: Karachi, Pakistan Født: 1967 Sivilstatus: Samboer, en datter («bestemor» til Kjells fem barnebarn) Aktuell: Sitter i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Forsvarspolitisk talsperson for Høyre Forsidepiken Hun har prydet forsiden av bladet Villmarksliv med fire feite røyer. Major Regina Alexandrova er en en stortingspolitiker litt utenom det vanlige. Dette er vårt paradis, sier Regina Alexandrova og slår ut med armene. Bråket fra båtmotoren erstattes med bølgeskvulp, mens vi glir sakte mot stranden. Kjølen skraper mot sanden før hun hopper over bord og haler båten opp på land. I bjørkeskogen bakenfor kan vi skimte toppen på en lavvo. Her ligger leiren som brukes av gjestene til Fjellguiden som kommer for å jakte og fiske ved Altevatn. Siden 2009 har Alexandrova drevet firmaet sammen med samboer Kjell Hanstad. Og som fersk stortingspolitiker blir det pendling hver helg mellom Oslo og Bardufoss. Det er her jeg får ladet batteriene. Det er et yrende dyreliv i området med rype og masse ørret. Kjell har sett bjørn som spiste på et kadaver ikke langt unna. Og det hender man våkner av reinsdyr som løper gjennom leiren, forteller hun. Kometkarriere. Kontrastene er store mellom nordnorsk villmark og stortingssalen. Men hun er i sitt rette element begge steder. Alexandrova har gjort en politisk kometkarriere. Det er ikke mange år siden offiseren ble fersk opposisjonspolitiker i Bardu kommunestyre. Etter valget i fjor fikk hun plass på Stortinget og sitter nå i utenriks- og forsvarskomiteen for Høyre. Det var et ganske brutalt møte med rikspolitikken, innrømmer Alexandrova, som fikk stortingsplassen etter at partikollega Elisabeth Aspaker ble fiskeri- og kystminister. Jeg hadde regnet med noen ukers varsel slik at jeg kunne forberede meg. Men jeg fikk beskjed på en tirsdag og møtte på Stortinget dagen etter. Det ble ikke engang tid til å rydde ut av kontoret. Dessuten hadde jeg ikke mange klær som passet for en stortingsrepresentant. Jeg måtte gå til innkjøp av en helt ny garderobe, sier hun. Mangelen på dressjakker og skjørt er kanskje forståelig etter 18 år med militæruniform som jobbantrekk. Jeg gikk rett fra stillingen som logistikkansvarlig i Stridstrenbataljonen. Med denne bakgrunnen er det naturlig at jeg har en spesiell interesse for forsvars- og sikkerhetspolitikk, sier hun. Verneplikt. Vi skrur tiden 30 år tilbake. På Eikeli videregående skole i Bærum har en lærerinne invitert en kvinnelig offiser som skal fortelle om jobben sin. Alexandrova har lite kjennskap til Forsvaret. Likevel forstår hun at det er dette hun vil jobbe med. Jeg har alltid vært en aktiv person som liker fysiske utfordringer. Jeg skjønte straks at Forsvarets var en arbeidsplass som passet for meg, forteller hun. Som kvinne i Forsvaret er det kanskje naturlig at hun har engasjert seg sterkt i spørsmålet om allmenn verneplikt. Selv om dette betød å tale partiledelsen midt imot. Det var litt spesielt å være på kollisjonskurs med ledelsen i partiet. Men gjennom jobben har jeg sett verdien av å ha to kjønn som har ulik tilnærming til hvordan man løser oppgaver. Høyre var imot kjønnsnøytral verneplikt helt til landsmøtet. En i programkomiteen sa til meg noen timer før avstemming at han ikke ville stemme for. Men etterpå kom han bort og sa at han hadde ombestemt seg etter å ha hørt innlegget mitt fra talerstolen. Vi fikk snudd opinionen i løpet av de siste dagene, sier hun stolt. Karachi. Alexandrova gjorde et utradisjonelt yrkesvalg da hun startet i Forsvaret. Men kanskje lå det likevel litt i kortene helt fra barndommen. Jeg husker jeg lekte med barbiedokker. Men i motsetning til de andre jentene sydde jeg soveposer til dem av en gammel strømpebukse og lekte at de var på telttur. Dessuten lekte jeg mye indianer ute i skogen og elsket å klatre i trær, forteller hun om oppveksten på østkanten i Oslo. Hun omtaler seg selv som» Stovner-ramp. Men et eksotisk utseende avslører gener fra «Jeg har alltid vært en aktiv person som liker fysiske utfordringer» 46 SEPTEMBER 2014

26 portrett Regina Alexandrova Milepæler: 10 år: Flytter til Majorstuen, går på Marienlyst skole. Driver med langrenn og svømmer på fritiden. 20 år: Jobber som fenrik lastevogntropp i trenkompaniet i Brigade Nord. Akkurat tatt jegerprøven og dykkersertifikat. 30 år: Jobber med budsjett i staben i 6. divisjon. Bor alene med datteren på fem år på Bardufoss. 40 år: Tilbake fra Afghanistan. Permisjon fra Forsvaret, jobber med næringsutvikling og begynner i politikken. langt varmere strøk. Foreldrene kommer fra Bulgaria og Pakistan. Jeg er født i Karachi, men moren min dro tilbake til Bulgaria etter et halvt år. Da foreldrene mine flyttet til Norge for å studere, ble jeg værende igjen hos besteforeldrene mine. Jeg var tydeligvis ei aktiv jente allerede da. De måtte tjore meg fast med et tau ettersom jeg løp rundt og spiste jord hele tiden, ler hun. To år gammel flyttet hun til Norge. Foreldrene ble skilt like etter, og hun vokste opp sammen med moren. Den flerkulturelle bakgrunnen har både vært en berikelse og en utfordring. Gjennom oppveksten ble hun ertet. Ingenting alvorlig, men nok til å bli påminnet at hun så anner - ledes ut. Foreldrene var veldig opptatt av å innordne seg det norske samfunnet. Derfor snakker hun verken urdu eller bulgarsk. Det er egentlig litt synd. Men jeg har alltid stått på egne bein og tatt mine egne avgjørelser, sier hun, og kommer med et eksempel: Moren min er katolikk, faren min er muslim. Selv er jeg ateist. Konservativ. Etter barneårene på Stovner gikk kursen vestover geografisk og med en påfølg - ende høyredreiing politisk. Jeg ble nok formet politisk av årene i Bær - um. Kjell spøker med at dersom jeg hadde blitt boende på Stovner, så ville jeg nok tilhørt Arbeider partiet, ler hun. Men kanskje like så stor påvirkning hadde det at moren hennes fikk norsk samboer. Da var det slutt på den frie barneoppdragelsen og mer disiplin og konservative verdier. Regelmessige søndagsturer bidro til å forsterke interessen for friluftsliv. Og på arbeidsplassen til moren, zoologisk institutt på Blindern, fikk hun nærkontakt med dyr av en noe spesiell art. Det var min tumleplass helt fra barne - hagen. Der løp jeg rundt i gangene og kikket på utstop pede dyr. De hadde til og med et foster på formalin. Det gjorde sterkt inntrykk, forteller hun. F-35. Likevel ble det ikke en karriere innen zoologi. Nå har majoren blitt politiker på heltid og forsvarspolitisk talsperson for Høyre. Hva blir de største utfordringene for Forsvaret fremover? Det er å ha et robust forsvar med god utholdenhet. Det har vært store omorganiseringer de siste årene. Jeg er opptatt av at vi klarer å opprettholde og videreutvikle forsvarsevnen vår. Konsekvensen må bli å øke forsvarsbudsjettene. Og flere av oppgraderingene som Forsvaret gjør, vil koste penger. For å ta et konkret eksempel: Driften av F-35 vil koste 650 millioner kroner mer i året enn F-16. Alexandrova har selv fløyet Norges nye kampfly i simulator og latt seg imponere over den nye teknologien. Den nye hjelmen er spesiell. Uansett hvor - dan du snur deg, ser du rett gjennom flyet. Det var som sitte midt i løse lufta. Jeg klarte dess - uten å «skyte ned» et fiendtlig fly i simulat oren. Men det var sikkert rigget for å motivere oss som skal kjøpe kampflyene, smiler hun. Et annet saksfelt hun jobber med er mulig - heten for å investere i kapasiteter som kan etterfylle drivstoff i lufta. Det er langt mellom Ørland og Nordområd - ene. Man bruker så mye drivstoff på transporten at man får lite flytid i området. Derfor ser vi på muligheten for luft-til-luft tanking. Dette jobbes det med i samarbeid med andre nasjoner, forklarer hun. Barnehjem. Alexandrova har erfaring med samarbeid på tvers av landegrenser. I sju måneder fungerte hun som sjef for et multinasjonalt operasjonssenter i Kabul i Afghanistan. I løpet av denne perioden besøkte hun blant annet et barnehjem i byen. Det var elendige forhold. Mange sov direkte på den harde betongen, og flere løp barbeinte rundt midt på vinteren. Synet av denne elendigheten tente en gnist. Under neste permisjon på Bardufoss fikk hun samlet inn 200 kasser med klær. Det var en helt fantastisk givervilje. Vi kom tilbake til Kabul med klær som varmet dem som trengte det aller mest, sier Alexandrova. Skredet. I lavvoen ved Altevatn steker sola mot presenningen. Alexandrova slår etter en plagsom klegg, Kjell Hanstad skjenker kaffe. Den pensjonerte obersten var sjefen hennes mens de jobbet i logistikkseksjonen i 6. Divi - sjon. De har den samme lidenskapen for friluftsliv, og i 2009 gikk de Norge på langs sammen. Det har blitt mange fine opplevelser, men også noen direkte utrivelige. For noen år tilbake ble Hanstad tatt av et snøskred. Bare tilfeldigheter gjorde at han ikke mistet livet. Jeg var på vei tilbake til hytta og befant meg oppe i en skråning i fjellet da skredet løsnet. Munn og nese ble pakket med snø, og det føltes som at jeg druknet. Det neste jeg husker er stemmen min som roper etter hjelp, forteller han. Hanstad lå fanget som i en skrustikke. Heldigvis kunne han røre litt på den ene hånden og fikk fisket opp mobilen fra brystlommen. Jeg ringte til Regina. Samtalen gikk rett til mobilsvar, jeg skrek inn en melding på svareren. Betong. Jeg hørte rop om hjelp. Så hyperven - tilerer han før det blir helt stille. Jeg får fortsatt frysninger når jeg tenker på det, sier Alexandrova. Hun ringte umiddelbart til 113 og deretter til stesønnen som befant seg på hytta like i nærheten. Han dro opp for å grave ut faren. Imens holder Alexandrova telefonkontakt med Hanstad som ligger begravet under halvannen meter snø. Jeg sa at hjelpen var på vei, og at han måtte røre på beina for å unngå forfrysninger. Da svarte han irritert at han ikke klarte røre på lilletåa engang fordi snøen var hard som betong, smiler hun. Sønnen kom fram til skredområdet og fikk gravd fram Hanstad rett før ambulanse heli - kopteret kom. Da hadde han ligget godt over en time under snøen. Villmarksliv. Hendelsen preget dem begge. Men gradvis har frykten sluppet og legger ingen stor demper på entusiasmen for friluftslivet. Alexandrova har en lidenskap for isfiske. Da ligger hun på magen og stirrer på ørreten som nysgjerrig nærmer seg kroken. For noen år siden var hun på forsiden av bladet Villmarksliv etter en vellykket fisketur. Bildet viser en smørblid dame med rufsete hår og fire feite røyer tredd på en pinne. Likevel er det rype som er det gjeveste. Hver eneste helg fra september til midten av mars er det småfugljakt. Innimellom jaktturene kan man finne Alexandrova i fullt firsprang over moltemyrene. I fjor ble det 65 liter molte før starten av august. Og maten de høster serveres gjerne til gjestene som besøker området gjennom Fjellguiden. De synes det er litt eksklusivt at en stortingsrepresentant lager mat til dem, ler Alexandrova. Maos lille røde. Det er liten tvil om at dama er en kruttpakke av energi. Likevel setter hun også pris på mer stillesittende aktiviteter. Jeg liker å slappe av med en god bok og leser gjerne flere bøker parallelt. Kan du nevne noen favoritter? Knut Hamsun og særlig Franz Kafka setter jeg høyt. Ellers går det mye i krim og politiske biografier. Tidligere har jeg hatt Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch som politiske forbilder. Men nå topper nok Erna Solberg listen, forteller hun. Noe mer overraskende er det at Høyres stortingsrepresentant også setter stor pris på Maos lille røde. Jeg leste hele boken etter en tur til Kina. Den er veldig interessant som historisk dokument. Men har nok ikke påvirket meg politisk i særlig grad, sier hun med et smil. Ujålete. Alexandrova lemper tomme propanflasker og søppel ombord før hun dytter båten ut fra stranden. For å komme tilbake til sivilisasjonen venter en times båttur på Altevatn. Hanstad setter seg bak roret, og den kraftige motoren våkner til liv. I 30 knop finner Alexandrova fram slukboksen. Hun viser dem fram som om de var kostbare smykker og forteller om ørret som har latt seg lure. Fiskeveska har hun sydd av en gammel treningsjakke. Jeg tilbringer nesten all fritid her oppe og trives godt i indre Troms. Så selv om Stortinget blir arbeidsplass i noen år fremover, er det uaktuelt å flytte sørover. Hvor ellers finner man så flott natur som dette? SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN «Jeg har alltid stått på egne bein og tatt mine egne avgjørelser. Moren min er katolikk, faren min er muslim. Selv er jeg ateist» 48 SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

27 utsyn JAN ERIK MUSTAD Førstelektor, Universitetet i Agder utland Det ligger ikke an til at Skottland stemmer for å forlate unionen, skriver Jan Erik Mustad. Mot skotsk uavhengighet? Den 18. september avholdes folkeavstemning i Skottland om nasjonenes fremtid. Da skal skottene svare «ja» eller «nei» på spørsmålet: «Skal Skottland bli et uavhengig land?» Selv om ja-siden har hatt noe fremgang i løpet av sommeren, har ingen meningsmålinger ennå gitt støtte til å bryte ut av unionen med England, Wales og Nord-Irland. Målinger de siste seks månedene viser at av dem som helt sikkert skal stemme, er balansen omtrent prosent i favør av «nei». Førsteminister i Skottland og leder av det skotske nasjonalistpartiet (SNP) Alex Salmond klamrer seg til håpet om et «ja» ettersom prosent ifølge målingene ennå ikke har bestemt seg. Skottland har vært i politisk union med England siden Den gang oppga de sitt eget parlament i Edinburgh og sendte parlamentsmedlemmer til London. Likevel valgte skottene å beholde sine viktigste nasjonale institusjoner som rettsvesen, utdanning og ikke minst den nasjonale kirken. Gjennom århundrene, og spesielt inn i det 20. århundre, utviklet det seg en skotsk identitet, ofte knyttet til de nevnte institusjonene. Politisk ble denne identiteten målbåret av SNP som hadde sitt gjennombrudd på 1970-tallet. På slutten av tallet, mens Tony Blair var statsminister i Storbritannia, fikk skottene sitt eget parlament som ga dem indre selvstyre. SNP har programfestet en folkeavstemning om skotsk uavhengighet, og da SNP fikk flertall i det skotske parlamentet i 2011, var London motvillig åpne for å forhandle om folkeavstemning. Alle de tre store britiske partiene de konservative, Labour og Liberaldemokratene er nemlig mot uavhengighet og mener skottene har det best i unionen. Dermed består nei-sidens kampanje «Better Together» av hele det britisk politiske etablissementet, mens SNP er det eneste partiet som kjemper for avhengig - het. Likevel argumenterer SNP og Salmond med at skottene bør velge sin egen vei den 18. september fordi de mener skottene skal bestemme over sin egen fremtid og ikke minst sine egne ressurser. SNPs kron - argumenter er både politiske og økonom - iske: Skottland blir styrt av en regjering de ikke har stemt på og nasjonen får altfor lite igjen for sine rike oljeressurser. Som Salmond skrev i forordet til den 600-siders lange rapporten om uavhengighet i nov - ember: «Dette er vårt land. Dette er Skottlands fremtid. Det er på tide å gripe denne fremtiden med begge hender.» Mens tiden jobbet for Salmond i vinter, jobber den mot ham nå. Tiden er i ferd med å renne ut, og drømmen om et uavhengig Skottland kan bli knust hvis ikke et mirakel skjer. Usikkerheten rundt hva et fremtidig Skottland skal være, ble tydelig demonstrert i TV-debatten mellom Salmond og «nei-generalen» Alistair Darling 5. august. Salmond hadde for få gode svar på Darlings direkte spørsmål. SNP har en formidabel jobb de siste ukene mens tiden ubønnhørlig går mot 18. september. vår store verden TOWER OF LONDON: Et hav av keramiske valmuer markerer hundreårsjubileet for starten av første verdenskrig. Det er i alt valmuer. Hver av dem representerer en fallen soldat fra Storbritannia eller en av landets kolonier. Installasjonen er laget av kunstneren Paul Cummins, og har fått navnet «Blood Swept Lands and Seas of Red». FOTO: PAUL BROWN/DEMOTIX/SCANPIX Bombet mål i Irak Amerikanske jagerfly og droner har bombet mål som tilhører den Islamske Staten (IS) i Irak. Angrepene fant sted rundt en demning ved Mosul som var under kontroll av de ekstreme islamistene. Samtidig rykket kurdiske og irakiske styrker inn og gjenerobret området. Man fryktet at IS ville sprenge demningen og dermed utløse en flodbølge som ville førte til store oversvømmelser. Som svar på angrepene henrettet IS den amerikanske journalisten James Foley som har vært gissel siden 2012, skriver The New York Times. Etterspør soldat-sæd I byen Haifa har man opplevd stor etterspørsel etter sæd fra israelske soldater som har tjenestegjort i Gaza. Om lag 60 kvinner kommer til sædklinikken hver måned. Etter invasjonen av Gaza har om lag halvparten av dem bedt spesielt etter sæd fra kampsoldater. Man antar at den økte etterspørselen skyldes at man tillegger veteraner egenskaper som veltrente, sunne og handlekraftige. Pågangen har ført til at sædbanken forsøker å skaffe flere donorer med bakgrunn fra militæret, ifølge The Times of Israel. Militære styrker mot demonstranter Den ubevæpnede tenåringen Michael Brown ble skutt og drept av en politimann i Ferguson, Missouri, 9. august. Dette førte til protester og omfattende voldsbruk med blant annet kasting av Molotov-cocktailer mot politiet. Amerikanske myndigheter besluttet å sette inn reserve - soldater fra nasjonalgarden mot demonstrantene. Slike styrker har tidligere blitt brukt ved flere anledninger, blant annet under opptøyene i Los Angeles tidlig på 90-tallet. Bruken av soldater fra nasjonalgarden er derfor kontroversiell i USA, melder NBC News. Offensiv mot opprørere Den ukrainske offensiven mot pro-russiske opprørere fortsetter. Nylig mistet 43 sivile livet da de ble fanget i kryssilden mellom de stridende partene. En konvoi med russiske pansrede kjøretøy ble også observert etter at den krysset grensen. Mange vestlige land frykter at Russland vil sette inn flere av de soldatene som befinner seg i området. Samtidig gjøres det klart for samtaler mellom den ukrainske presidenten Petro Poroshenko og Vladimir Putin. Målet er å finne en løsning på konflikten som har kostet 2200 menneskeliv de siste fire månedene, skriver Global Post. 50 SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

28 ANTENNER: Gir informasjon til missil etter avfyring, og tar imot signaler for navigasjon og posisjonering. MISSILER: Luftmålsmissil med middels rekkevidde og egen radar og datalink. Samme missil brukes av norske kampfly og luftvern. teknikk&viten RADIOANTENNER: Brukes til tale- og datakommunikasjon. MISSILBESKYTTER: Skjermer missilene under kjøring. TILKOBLINGSPUNKTER: Kontakter for tilkobling av datakommunikasjon, kontrollterminal og betjeningspaneler. STRØMFORSYNING: Utskytingsplattformen er selvforsynt med strøm fra motor og batteri, men kan også drives av vanlig strøm eller aggregat. DEKK: Punkteringsfrie dekk som fungerer etter skader på ett eller flere hjul. NASAMS High Mobility Launcher Bevæpning: 4 stk/aim-120b/c Kjøretøy: M1152A1 HMMWV Vekt: 6200 kg Bakkeklaring: 44 cm Mannskap: 2 personer Svingradius: 7,62 m Motor: 6.5 liters V8 (190hk) Toppfart: 113 km/t Klargjøringstid: 5 minutter Luftvern på hjul Den største forskjellen er at NASAMS blir mer mobil, sier lagfører Julie Strand. Dette er et mer mobilt og mindre ressurs - krevende luftvernsystem enn de tradisjonelle konteinerbaserte utskytingsrampene. Erfaringer vi har gjort oss så langt er at det nye systemet har vesentlig kortere etableringstid, noe som gir økt fleksibilitet og deployeringsevne, forteller fenrik Julie Strand. Hun er lagfører for et utskytingslag som er utstyrt med NASAMS High Mobility Launcher (HML). Det består av et Humvee-terrengkjøretøy som bærer med seg fire luftmålsmissiler. Mobiliteten gjenspeiler seg både i de forbedrede terrengegenskapene og hurtigheten til kjøretøyet, både langs vei og i etableringsfasen. Plattformene kan også transporteres med C-130J Hercules. Det vil derfor bli enklere å få på plass en luftvernkapasitet der det er behov eller forsterke et allerede etablert luftvernoppdrag, forteller Strand. Jobben som lagfører består av utdanning av soldater i grunnleggende ferdigheter og fagutdanning. Lagføreren har også ansvar for å opprettholde vedlikehold og kontroll på materiellet og ikke minst lede utskytningslaget i felt. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no LAGFØRER: Julie Strand leder et utskytingslag utstyrt med NASAMS. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ TEGNING: LINE HALSNES 52 SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

29

30 mediegruppen Når terror truer Ved at det legges til rette for et godt samarbeid mellom politiet og Forsvaret, kan vi andre føle oss litt tryggere. meniges mening Marie Flemmen Hellsaa Landstillitsvalgt Legning og diskriminering Forsvaret har regelverket på plass, men skorter det på holdningene? Norge er på 13. plass på LGBT Military Index. Denne oversikten er den første globale rangeringen av land etter hvor godt de inkluderer lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (på norsk: LHBT) i sine styrker. I sommer lyste alarmen for terrorberedskap rødt og Norge måtte være klar til innsats for å bekjempe det som eventuelt måtte komme. En effektiv terrorberedskap med de nødvendige samfunnsressurser må være klar til innsats når det virkelig gjelder. Hvordan kan så Norge være klar til innsats på en rask og effektiv måte? Terrorhandlinger på norsk jord er ikke å regne som væpnet konflikt, og det er politiet som har ansvaret for eventuelle aksjoner mot terroristene. Terroristene regnes som kriminelle. Det er også politiet ved ansvarlig politimester som er ansvarlig for at en eventuell maktbruk holdes innen for lovens rammer. Norge er et lite land med begrensede resurser. Derfor er det som i mange andre krisetilfeller behov for en god utnyttelse av samfunnets samlede ressurser. Når politiets egne ressurser ikke strekker til, vil politiet ha et særlig behov for støtte fra Forsvaret. Bruk av militære ressurser i politioppdrag utgjør imidlertid en juridisk utfordring. I Grunnloven 101 tredje ledd er det bestemt at «regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt mot innbyggerne uten etter lov.» Det er ikke ønskelig å benytte vårt vernepliktsforsvar mot egne innbyggere. Generell bruk av militær makt mot egne innbyggere blir ofte forbundet med totalitære regimer. På den annen side vil folk flest ha problemer med å akseptere at Forsvaret står som passive tilskuere til at terrorister går løs på det norske samfunnet. Skribenten Jacob Thomas Staib Kommandørkaptein Forsvarets høgskole Etter grunnlovsbestemmelsen skulle strengt tatt Forsvarets bistand til politiet, og i særdeles - het håndhevelsesbistand, vært regulert i en lov sanksjonert av Stortinget og ikke som i dag i en instruks som Regjeringen selv har gitt ut. Dette ble også påpekt i kommisjonsrapporten etter 22. juli. Derfor er en lov om dette på trappene. Inntil denne loven er klar vil Forsvarets bistand til politiet skje etter bistandsinstruksen. Til tross for forbudet i Grunnloven har vi lang tradisjon for at Forsvaret støtter politiet i å løse enkelte politioppgaver. Bistandsinstruksen angir to typer bistand. Den første er alminnelig bistand, den andre er håndhevelsesbistand. Alminnelig bistand kan for eksempel være når Heimevernet bistår politiet i forbindelse med redningsaksjoner og regnes for å være lite kontroversiell. Den kan heller ikke sies å være mot innbyggerne. Håndhevelsesbistand derimot kan innebære aksjoner mot personer som er beskyttet av grunnlovsforbudet. En væpnet aksjon mot terrorister med norske spesialstyrker vil være et eksempel på håndhevelsesbistand. Dersom en terrorhendelse medfører behov for innsats fra Forsvaret, har politimesteren det overordnede ansvar for aksjonen. Han eller hun må vurdere hvilken bistand som trengs. Anmodning om alminnelig bistand kan sendes direkte til Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Anmodning om håndhevelsesbistand sendes gjennom politidirektoratet til Justis- og beredskapsdepartementet, som avgjør bistandsanmodningen sammen med Forsvarsdepartementet. For at tid ikke skal gå tapt, går anmodningen om håndhevelsesbistand med kopi til FOH slik at den militære innsatsen kan klargjøres uten unødig tidstap. På denne måten ivaretas en streng juridisk og politisk kontroll samtidig som hensynet til effektivitet ivaretas ved at klargjøring av de aktuelle ressursene raskt starter. Effektivitetshensynet er også ivaretatt gjennom at aktørene fra politiet og Forsvaret samarbeider godt og trener på situasjoner som kan kunne oppstå. Dette bidrar til at aktørene innen politiet og Forsvaret kjenner bedre til hverandre, deres kapasiteter og de prosedyrer som gjelder. Ved at det legges til rette for denne gode utnyttelsen av samfunnsressursene, kan vi andre føle oss litt tryggere dersom en terrorhandling truer samfunnet vårt. LGBT Military Index ble presentert i februar i år og brukt under «Nato Committee on LGBT Perspectives» konferanse i Stockholm i juli. Komiteen er også kalt LGBT Working Group og er en uoffisiell arbeidsgruppe som jobber for aksept av LHBT-personell i militære styrker, å skape et trygt arbeidsmiljø og motvirke diskriminering. Norge var et av åtte land som deltok på konferansen. En 13. plass er bra, men ikke godt nok. Det man ser skiller Norge fra toppsjiktet, er ikke regelverk, men at vi tier der andre åpner for dialog. New Zealand stakk av med førsteplassen. Der deltar Forsvaret aktivt i Pride-arrangementer, har egen organisasjon for LHBT-personell og uttaler seg offisielt om LHBT med positivt fortegn. Dette er gode eksempler som Norge kan følge. Landene som deltok på konferansen, utvekslet også erfaringer om sitt arbeid med LHBT. Alle reiste hjem med konkrete mål for videre arbeid i bagasjen. Forsvarets fremtidige arbeid med LHBT må rettes mot personellet og interne holdninger. Forsvaret har regel - verkene på plass. Men vil det si at holdningene innad i Forsvaret svarer til? Nei, det gjør det ikke. Vi må invitere til åpenhet. Det siste vi vil ha, er frisk og kompetent ungdom som på alle kriterier er meget egnet til tjeneste, men som vegrer seg fordi de føler seg utsatt for fordommer. Tillitsmannsordningens prinsipp er at alle soldater skal kunne være åpne om sin seksuelle legning i Forsvaret uten at dette påvirker soldaten negativt i eller utenfor tjenesten. Til syvende og sist må man stole 100 prosent på hverandre som soldater, alle andre faktorer er ubetydelige. Ingen soldat skal trenge å møte til førstegangstjeneste med frykt for diskriminering eller mobbing. Uansett seksuell legning skal du være velkommen til tjeneste. «En væpnet aksjon med norske spesialstyrke mot terrorister vil være et eksempel på håndhevelsesbistand» JOBBER SAMMEN: Forsvarets bistand til politiet skjer etter bistandsinstruksen. Her øver politistyrker og militære styrker under en katastrofeøvelse i Narvik i fjor. FOTO: OLE SVERRE HAUGLI «Alle soldater skal kunne være åpne om sin seksuelle legning» min Vet du hva Génève-konvensjonen handler om? Hva mener nettleserne? Ja: 78% Nei: 22% Les om Génève-konvensjonen på side 31. Maria Flemmen Hellsaa (20) Landstillitsvalgt, Oslo Det handler blant annet om hvem som er lovlige mål i krig, hvem som er stridende eller ikke. Ørland Simen Sneeggen (21) Korporal, Ørland Genevekonvensjonen? Det er regler rundt krig, for eksempel krigens folkerett og rettighet - ene til blant andre krigsfanger. Erna Korsvold Olsen (57) Seniorkonsulent, Bergen Den dreier seg om menneskerettigheter, men noe særlig mer enn det kan jeg ikke om konvensjonen. Jan Otto Westgaard (43) Servicetekniker, Bardufoss Det var avtaler etter krigen som handler om menneskerettigheter, mener jeg. Er det ikke FN sin konvensjon? Øyvind Fylling (20) Vognfører, Bardufoss Jeg har hørt om dem, men vet ikke nå hva de går ut på. 56 SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

31 folk forsvaret&eg Jan Egeland jubilantar Ei alvorleg tid 30 år Paul Carlos Bratfos, Nordkisa Marie Smetter Brunes, Oslo Finn-Stephan Dybvik, Høybuktmoen Hans Jørgen Eek, Kolsås Vincent Haugland, Haakonsvern Runar Jeistad, Rena Stian Lunde, Sessvollmoen Tonje Olafsen, Haakonsvern Karianne Rogneslien, Rena Vidar Steen Skavhaug, Harstad 40 år Kristian Berg, Rygge Jarle Evensen, Kolsås Øystein Farbrot, Sessvollmoen Kari Stenbro Flom, Bardufoss Sveinung Haukeland, Haakonsvern Kim-Steve Johansen, Reitan Klaus Ottar Klungland, Haakonsvern Tor Øystein Moen, Rena Lene Rogne, Bardufoss Thomas Slensvik, Oslo 50 år Ivan Antonsen, Rygge Svein Inge Bang, Sola Tore Engelien, Kolsås Elisabeth Eriksen, Jørstadmoen Ole Henry Finvåg, Bjerkvik Are Furnes, Mågerø Kjell Gamnes, Skjold Sigvald Knudsen, Kjevik Hilde Svartdal Lunde, Oslo Frank Remi Moe, Haakonsvern 60 år Svein Ola Granås, Trondheim Jon Gullholm, Kolsås Tove Halvorsrød, Rygge Geir-Inge Hanssen, Skjold Stig Johansen, Bergen Harald Lunde, Kolsås Bjørn Nordhagen, Kjeller Mette Roth, Kjevik Tore Sem, Ørland Gudmunn Svendsen, Mågerø Jan Egeland kan ikkje hugse at det nokon gong har vore så mange alvorlege konfliktar samstundes. Generalsekretæren i Flyktningehjelpa har dei siste 35 åra vore involvert i freds- eller hjelpearbeid på ein eller annan måte. Akkurat no er det over ti krigs- og kriseområde i verda der meir enn 50 millionar menneske er drivne på flukt. Det er fyrste gongen verda opplever at så mange er flyktningar eller internt fordrivne etter dei store folkevandringane etter andre verdskrigen, seier Egeland. På midten av 90-talet skjedde ei rekkje folke - mord, til dømes i Bosnia og andre stader på Balkan. Dessutan i Rwanda, i Kongo og andre stader i den sentralafrikanske regionen. Flere menneske vart drepne då, men hendingane var i større grad avgrensa til desse områda, og færre mista heim og levebrød. Ikkje heilsvart. Ifølge Egeland er omlag 35 av dei 190 nasjonane i verda involvert i konflikt i år. Han er likevel ikkje i tvil om kva område han er mest uroa for. Syria og Irak. Desse landa er no råka av ein samanhengande og gigantisk krig. Talet på flyktningar frå regionen er kome opp i over ti millionar, meir enn noko vi opplevde på 90-talet. Generalsekretæren presiserer at han ikkje ser heilsvart på situasjonen i verda. Generelt er konfliktane i dag mindre blodige enn før og nesten alle folk har framgang for levekår og menneskerettar. Noreg har dessutan ingen fiendar i det heile langs landegrensene, noko som i eit historisk perspektiv er uvanleg. Tillitsvald. Jan Egeland vart tidleg interessert i fredsarbeid og å ta ansvar. I fyrstegongstenesta vart han vald inn i Landsutvalget for tillitsmenn allereie på rekruttskulen. Det var eit spennande år som eg minnest med glede. Noko av det mest minnerike var då vi vart sende på tur til Libanon våren 1978, saman med norske UNIFIL-kontingenten. Opplevinga mi var at Noreg og fleirtalet av soldatane ikkje i det heile var førebudd den gongen på den største internasjonale operasjonen vår sidan andre verdskrigen. Egeland og dei andre tillitsmennene vart frakta rundt til dei ulike avdelingane i helikopter. Vi møtte mange sinte soldatar, dei var frustrerte grunna mangel på forsyning og generelt dårleg organisering av den norske operasjonen. Meir for pengane. Flyktninghjelpa har 4400 tilsette i felt og kunne kanskje lært Forsvaret ein del om korleis ein raskt både byggjer opp og avviklar eit styrkebidrag i utlandet, meiner Egeland. Eg er veldig for at det norske Forsvaret er stadig meir aktivt i internasjonale operasjonar. Eg har alltid blitt imponert over dei eg har møtt i felten. Norske militære er opne, ærlege og tilpassingsdyktige, understreker han og meiner personellet held eit høgt nivå. Viss eg var forsvarsminister, ville eg sendt norske styrkar til Sør-Sudan. Egeland er samtidig kritisk til prioriteringar som er gjort tidlegare. Problemet er at militære operasjoner er ekstremt dyre. Det er ikkje samsvar mellom alle milliardane som gjekk med i dei 13 åra i Afghanistan, og resultata ein kan vise til. Det gjeld ikkje berre Noreg sitt bidrag, men heile den internasjonale operasjonen. «Problemet med militære operasjoner er at dei er så dyre i høve til resultata ein oppnår» FREDSVETERANEN: Jan Egeland har arbeidd for fred i heile sitt yrkesliv. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Humanitære organisasjonar får meir ut av kvar krone. Vi driv billig og effektivt med lokale krefter, poengterer Egeland. Han opplyser vidare at Flyktninghjelpa framleis er tungt inne i Afghanistan og utvidar verksemda si til nye område kvart kvartal. Skilje. Egeland seier at idealisme var motivasjonen då han var yngre. No er det heller realisme. Eg ser at arbeidet nyttar, seier han, og legg til at han ofte reiser til områda Flyktninghjelpa engasjerer seg i. Tidlegare i år var eg i Sør-Sudan der eg fekk servert kaffi, vaflar og ein svært god orientering frå dei norske offiserane. Trass i god dialog meiner han det er heilt naud - synt å halde oppe eit klart skilje mellom arbeidet til militære og humanitære organisasjonar. Eg er heilt imot meir samrøre i konfliktområdar. Skapast det eit inntrykk av at vi er part i striden, må vi anten pakke saman og dra heim eller væpne oss, og det vil vi jo ikkje. Unnataket er naturkatastrofar der det er ynskjeleg med aktivt samarbeid mellom militære og humanitære organisasjonar. Han meiner Noreg som nasjon kan gjere meir for flyktningar. Det var eit nederlag for oss, som verdas rikaste land, å seie nei til å ta imot dei vel hundre sjuke og såra flyktningane frå Syria nyleg. Problemet er at vi ikkje er viljuge til å prioritere innsatsen for ofra i den største krigen og krisa i vår tid. GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no Jan Egeland (57) Generalsekretær i Flyktninghjelpa. Har vært Europadirektør i Human Rights, leia Norsk utenriksinstitutt, vore generalsekretær Raudekrossen, visegeneralsekretær i Sameinte nasjonar for humanitære saker, fredsutsending til Columbia, nødhjelpskoordinator og statssekretær i Utanriksdepartementet. Har hatt fleire leiande posisjonar i Amnesty International. Er medlem i styret til International Crisis Group. nytt om navn Oberst Harald Minde (53) er ny sjef for Luftforsvarets skolesenter. Frode Sæther (46) er nå oberstløytnant og avdelingssjef FEKS (elektronisk krigføring) i Luftoperativt inspektorat på Rygge. Oberstløytnant Oddveig Kvam Sakserud (52) har dratt til det tysk/nederlandske korps i Münster som stabsoffiser. Tore Sveinson (53) er oberstløytnant og bransjesjef for CCIS på Kolsås. Aslak Heen (53) har blitt komman - dør og nestkommanderende i Kysteskadren. Oberstløytnant Lars Røine (43) har reist til Sheppard-basen i USA som utvekslingsoffiser. Oberstløytnant Tom Selliseth (47) er ny senior stabsoffiser ved planavdelingen i Flo-staben. Eirik Stueland (41) er oberstløytnant og ny skvadronssjef for 339 på Bardufoss. Oberstløytnant Matias Skogseid (56) har startet som seksjonssjef ved JWC i Stavanger. Kommandør Torbjørn Eidal (52) er ny sjef for strategisk plan- og bered- skapsseksjon i Operasjonsavdelingen/FST. Erlend Magnus Sogn-Skeie (35) har fått stabsjobb i Forsvarsdeparte men - tet, han skal jobbe med internasjonal og militær rett. Jon Håvard Storfors (40) ble ober - st løytnant da han begynte i stabsjobb ved ACO Shape i Brunssum. Anne Bergh (49) tilsatt som ny direktør ved Forsvarets museer. Oberstløytnant Remi Høyning (43) dro forrige måned til Brussel som stabsoffiser i Nato-hovedkvarteret i Ims. Kurt Svensson (45) er oberstløyt - nant og ny skvadronssjef for 717, nå på Gardermoen. Terje Sørbø (37) ble oberstløytnant og ny sjef for vedlikeholdsskvadronen på Bardufoss. Leif Petter Sommerseth (51) er utnevnt til brigader og har begynt som avdelingssjef for operasjoner ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Jan Ove Rygg (52) er utnevnt til brigader og beordret som sjef for luftoperasjonssenteret NAOC ved FOH. Oberst Tonje Skinnarland (46) er beordret som overadjutant fra Luftforsvaret hos Hans Majestet Kongen fra 1. september SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

32 folk brudeparet miniportrett FRANKOFIL: Erling H. Wang er historisk interessert, her framfor Chateau Lamarque, påbegynt på 1100-talet. FOTO: PRIVAT Høgtflygande pensjonist Han ville bli pilot eller skipskaptein, men enda opp som byråkrat. No trappar spesialråd Erling H. Wang ned. Norlien kyrkje i Østre Toten var staden da Lillian Sundlisæter Dahlberg (29) og Lars Dahlberg (31) gifta seg laurdag 31. mai i år. Begge jobbar i dag i Sanitetsbataljonen på Setermoen, men det er berre to månader sidan dei flytta frå Jessheim og jobbar dei hadde ved Forsvarets sanitetsskole. Ho har dratt frå jobb som seniorinstruktør ved skolen og blir sjukepleiar i Sanitets - bataljonen, mens han bytta jobb frå nestkommanderande på skolen til troppssjef i same bataljon. Kollegaer frå alle våpengreinene i Forsvaret stilte i espalier med sablar utanfor kyrkja, før bryllaupsfesten med rundt 60 gjester heldt fram på Annexstad gard rett sør for Gjøvik. Noen som har giftet seg? Send oss ditt brudebilde i e-post til desken@fofo.no eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo FOTO: PRIVAT I 35 år har Wang hatt Forsvarsdepartementet som arbeidsgjevar. Han har opplevd ei eventyrleg utvikling etter at han vart tilsett som konsulent på Infrastrukturkontoret i Det finst vel knapt eit militært anlegg han ikkje har besøkt. Noreg låg utsett til, under den kalde krigen fekk vi milliardstøtte frå Nato for å byggje opp forsvarsanlegg. Den gullalderen får vi nok ikkje tilbake, seier Wang, som i sommar gjekk av som spesialråd ein tittel som no nesten ikkje brukast. Erling Hannevig Wang er son av ein ubåtoffiser. Det førte gutungen både til Trondheim og Bergen og vidare til Norfolk i USA. Der skulle unge Wang ta dykkarkurs. Då oppdaga legen på marinebasen at han var fargeblind. Dermed blei draumen om å bli flygar eller skipper øydelagd. Så eg vart ikkje offiser. Verneplikta gjorde eg på heilt nye KNM Narvik i det var 15 fantastiske månadar, med segling frå Svalbard i nord til Middelhavet i sør. 30 flyttingar. Gjennom åra bygde Wang opp eit solid nettverk som han også makta å halde ved like. Han vert skildra som ein samlande person, sjølv om han veit kor han vil. Han nyt difor stor tillit. Han er utdanna maskiningeniør og hadde praksis frå offshoreindustrien i Midt-Austen då han kom til Forsvarsdepartementet. Dei mange reisedøgna var ein grunn til at han ville heim. Men det er vel knapt nokon i Forsvaret som har flytta og reist så mykje som Erling H. Wang. Meir enn 30 gonger har han pakka sakene sine med eller utan familien på slep. Dei seinare åra har adressa forutan Oslo vore Brussel, Stavanger, Washington og jamvel tidlegare Jugoslavia. Han har jobba under 14 ulike statsrådar! Jobben og engasjementet for den maritime kulturen var interessant, men tok nok mykje av familien si fritid. Eg har også reist mykje i inn- og utland og har hatt ei særs tolmodig kone, vedgår Wang. Hus i Bordeaux. Han var med og stifta Forbundet Kysten, var involvert i Oslo Maritime Kultur - vernsenter, Norsk Veteranskibsklub og Stiftinga Akershus festning for kunst og kultur. Men sjølv eig han berre ein gamal Draco plastbåt. Vi har kjøpt eit gamalt hus utanfor Bordeaux i Frankrike, eg vil jobbe litt derfrå. Eg skal fullføre eit AWACS-prosjekt og er dessutan styreleiar i Natos prosjekt for anskaffing av fjernstyrte og ubemanna overvakingsfly (Nato AGS). Eg håpar å oppleve at første fly kjem på vengene neste haust. Og kona seier det er bra at eg ikkje kuttar jobben tvert, smiler 67-åringen. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Sjølvmeldinga Et helst: Fisk eller god barbeque. Feltrasjon eller fastfood: Fastfood. Ligg på nattbordet: «The Scold s Bridle», krim av Minette Walters. Øvst eller nedst i køyeseng: Øvst. Må ha på øving: God sovepose. Dårlegaste eigenskap: Utolmodig. Sist besøkte nettstad: Aftenposten si e-avis. Ser på tv: Dokumentar på NRK 2. Køyrer: 1973 Corvette, Mazda MX5, BMW og Polo. Ferien: Huset i Frankrike. Siste strekk: Etter skipsfest i Hammerfest Kan ingenting om: Moderne bilmotor. Oberst Ivar Omsted (48) disponeres som nestleder ved seksjonen for Investeringsplanlegging i Forsvarsdepartementet (FD). Terje Svellet (52) er oberst og ny stabssjef i Forsvarets sanitet. Sissel Kvanli (47) er tilsatt som oberst og økonomisjef i Hærstaben. Oberst Rolf Folland (46) er ny sjef for situasjonssenteret i Forsvarsstaben. Tidligere forsvarsminister Espen Barth Eide (50) er utnevnt til FNs generalsekretærs spesialutsending til Kypros. FOTO: ØIVIND BAARDSEN Respekt-pris. Major Per Håkon Bråthen (52) i Ingeniørbataljonen på Skjold er tildelt RAM-prisen i klassen Respekt. I begrunnelsen heter det at Bråthen er usedvanlig imøtekommende og hjelpsom, og streber etter løsninger til alles beste. Majorens eget motto er at gode grunnaleggende ferdigheter skaper mestringsevne og trygghet. Jeg er takknemlig, særlig over å få tjenestegjøre i Ingeniørvåpenet. FOTO: HENRIETTE DÆHLI Kongens Ur. Sharon Heggestad Røe ble beste kadett i sitt kull, og fikk dermed Kongens Ur under Sjøkrigsskolen avslutning i sommer. I begrunnelsen heter det at hun er faglig på topp, målrettet og tar ansvar. Nå har Sharon fått opprykk til løytnant og stilling som økonomi- og administrasjonsoffiser på KV Nordkapp. Jeg trives veldig godt på havet, sier Bergens-jenta. Nordlending best på Sørlandet. Tor Anders Abelvik Tangvik vart i summar kåra til beste avgangselev på Luftforsvarets befalsskole på Kjevik. Det var 80 elevar i avgangskullet. Sersjanten frå Alta er den første finnmarkingen som mottar denne utmerkinga. Tangvik fekk ein kopi av det historiske Snarte - mo-sverdet. Gåva var frå Norske Reserve - offiserars Forbund i Kristiansand og blei overrekt av kaptein Jan Larsen. Sverdvinnaren tenestegjer no på Ørland. FOTO: NROF 60 SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

33 Heraldisk pris FOTO: SCHRISTIAN ØXNEVAD-GUNDERSEN FRANSK HEIDER: Krigsveteranen John Pettersen (99) frå Radøy er tildelt den franske ordenen Æreslegionen, Légion d'honneur, for sin innsats i 99. bataljon under andre verdskrigen. Det var den franske forsvarsattacheen, oberst Frédéric Bartéi, som delte ut medaljen. Minneord TEIKNE-HEIDER: Thorbjørn Bergersen blei prisa på ein internasjonal kongress i Oslo. FOTO: TORGEIR HAUGAARD I over 60 år har Thorbjørn Bergersen lagd heraldiske merker for Forsvaret. Nylig blei han heidra under kongressen for genealogiske og heraldiske vitenskaper. Det var uventa. Eg ser på det som ei aner - kjenning på kva vi har oppnådd i Noreg, seier den pensjonerte generalmajoren. I sin ungdom vurderte han kunst- og håndtverksutdanning, Minneord Per Waaler gikk bort 4. juni 2014, 96 år gammel. Det var med sorg og respekt at Luftforsvaret og Royal Air Forces Association (RAFA) Norge mottok meldingen om Waalers bortgang. Waaler tjenestegjorde i jagervingen ved Fornebu under invasjonen av Norge 9. april Han var en av syv nordmenn som gikk på vingene i den første forsvarsbølgen under det tyske angrepet for å forsvare Norges frihet og suverenitet. Waaler flyktet utenlands etter invasjonen og deltok under oppbygningen av Luftforsvaret i Canada. Han fløy bombefly for Bomber Command og ble skutt ned under et tokt i Han tilbragte resten av krigen i fang - en skap. Etter krigen fullførte Waaler sin utdanning og ble statsautorisert revisor. Han var fort - satt tilknyttet Luftforsvaret og tjenestegjorde ved hoffets adjutantstab, som adjutant for kronprins Olav. I 1964 var Per Waaler med på å etablere RAFA Norwegian Branch. Han var med i det første styret som kasserer og senere som revisor. Han sørget for å være til stede på alle årsmøtene og var i fin form på RAFAs aller siste årsmøte den 13. mars i år. Høydepunkter etter krigen var turene til Canada sammen med sin kjære Ruth og med venner fra tiden i Canada i 1940-årene. Gjennom Per Waalers bortgang har Luftforsvaret og RAFA mistet en solid men enda opp med å bruke sine evner på sida av si militære gjerning som offiser. Minst 600 merker, medaljar og faner har han teikna i tråd med strenge heraldiske krav. 83-åringen teiknar framleis og finpussar ved hjelp av dataprogram. Akkurat no er det merkene for logistikkfartøyet Maud, den faste ulukkeskommisjonen og NAOC som ligger på teiknebrettet. kulturbærer, et tidsvitne fra annen verdenskrig og en ledestjerne for personlig innsats, mot og initiativ. Han har vært en bærebjelke, et midtpunkt og en uvurderlig ressurs for RAFA. Per Waaler vil bli husket som en offiser og gentleman som helt til det siste hadde en sterk tilhørighet til Luftforsvaret og RAFA. Han var vennlig, oppmerksom og hadde alltid et smil på lur. En av heltene fra Fornebu i aprildagene i 1940 har gjort sin siste landing. Vi lyser fred over Per Waalers minne. PER EGIL RYGG generalmajor og generalinspektør for Luftforsvaret RAFA Norge Trond Moltzau. Det var med sorg og respekt at Luft - forsvaret mottok meldingen om generalløytnant (p) Trond Moltzaus bortgang 16. juni Han ble 69 år gammel. Trond var en meget aktiv og engasjert person og nyheten om hans bortgang kom derfor meget overraskende. Moltzau startet sin militære karriere på Flyskolen på Værnes i Han utdannet seg til jagerflypilot og fikk renommé som en særdeles dyktig flyver. I løpet av sin karriere opparbeidet han seg en solid og bred erfaring på høyere nivå i Forsvaret og ble ansett som en særdeles erfaren, dyktig og kompetent offiser og leder. Moltzau hadde blant annet stillingene som sjef for operasjonsgruppen ved Rygge hovedflystasjon, sjef for Luftkrigs - skolen i Trondheim, sjef for Luftforsvarets stabsskole i Oslo, stabssjef ved Forsvars - kommando Nord-Norge, fagstabssjef for Forsvarets overkommandos operasjons- og planstab, sjef sentralstaben i Forsvarets overkommando og sjef for militærmisjonen i Brüssel. Trond Moltzau var en sann forsvarsvenn som også etter sin aktive tjeneste var levende opptatt av Forsvarets utvikling og sikkerhetspolitiske problemstillinger gjennom både Luftmilitært Samfund og Norges Forsvarsforening. Generalløytnant Trond Moltzau var en pioneer for det moderne Luftforsvaret. Gjennom hans bortgang har vi mistet en betydningsfull kulturbærer og en ledestjerne for engasjement, profesjonalitet og faglig dyktighet. Trond Moltzau vil bli husket som en offiser og gentleman som alltid hadde en sterk tilhørighet til Luftforsvaret. Hans gode og varme smil, hans trygghet og vennlighet og hans oppriktige og oppmerksomme vesen vil bli sterkt savnet. Vi lyser fred over Trond Moltzaus minne. PER-EGIL RYGG generalmajor og generalinspektør for Luftforsvaret 62 SEPTEMBER 2014

34 aktiv Tunge tak En marinejeger bør ha fysikk som en rugbyspiller. Det holder ikke å være god til å løpe 3000 meter dersom man ikke klarer å bære en såret medsoldat ut av faresonen. En spesialsoldat kan på flere måter sammenlignes med en rugbyspiller. Det kreves mange av de samme egenskapene som kraft, eksplosivitet, utholdenhet og kampvilje. I boka prøver jeg å vise hvordan man bygger denne kapasiteten, sier forfatteren med pseudonymet Eirik Isdahl. Elitesoldat. Isdahl, som ikke ønsker sitt virkelige navn eksponert, har vært marinejeger i 14 år og er fortsatt i aktiv tjeneste. I vår ga han ut bok hvor han deler sin kunnskap om hvordan han trener i tjenesten. Dette er basert på mine egne erfaringer både som spesialsoldat og idrettsutøver. «Tren som en elite - soldat» er ikke ment som fasit, men som et utgangspunkt for å sette sammen en treningsplan som passer hver enkelt, forteller han. Selv savnet han en slik bok da han forberedte seg til marinejegeropptaket. I ungdommen leste jeg alt som var skrevet om tidligere marinejeger Børge Ousland. Men jeg skulle ønsket det var flere bøker som beskrev opptaket og tjenesten fra et personlig perspektiv. Forhåpentlig kan jeg bidra til å motivere ungdom som er interessert i spesialstyrkene, sier Isdahl. Tremila. Isdahl er flere ganger nordisk mester i vekt - løfting, men måtte slutte da han startet i Forsvaret. Det var rett og slett ikke tilrettelagt for det. Men de senere årene har man begynt å se verdien av slike øvelser for å skape en sterk fysikk som beskytter mot skader. Det er blitt en god balanse mellom styrke- og utholdenhetstrening, sier han. I boka finnes også et eget kapittel om trening av robusthet. Det handler om å takle ubehaget ved å bruke blytung sekk. Derfor har han fulgt debatten om tremila med interesse. Tremila er noe av det jeg husker best fra førstegangstjenesten. Det skal være en skikkelig utfordring og er et godt eksempel på trening av robusthet. Derfor er det synd om vernepliktige ikke lenger skal få mulighet til å gå denne, mener Isdahl. Kampvilje. Å være i god form er en viktig del av profesjonsidentiteten til spesialsoldatene. Og i likhet med en rugbyspiller må man både være utholdende og sterk krydret med en dose mental råskap. For noen år siden var jeg med i en militær landskamp i tautrekking mot Sverige. I kampens hete endte jeg opp med en avrevet bicepsmuskel, men valgte likevel å fortsette. Det viser vel at kampviljen iblant kan være sterkere enn fornuften, sier Isdahl. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Fakta «Tren som en elitesoldat» er delt opp i kapitler om oppvarming, treningslære, utholdenhet og styrketrening. Inneholder detaljerte beskrivelser av de ulike øvelsene. Bokprosjektet ble avsluttet mens Isdahl tjenestegjorde i Afghanistan. Alle inntektene fra salget går til Trond Bolles Minnefond. TRENING I KABUL: I ungdommen hadde jeg Børge Ousland som mitt store forbilde. Det er fra ham jeg hentet inspirasjon til å dra dekk, sier forfatteren som bruker pseudonymet Eirik Isdahl. FOTO: SINDRE VOJE 64 SEPTEMBER 2014

35 kultur Veteran-drama Veteranen er blitt teater, og krigen utkjempes først og fremst inni hodene. FORHOLD: Han har opplevd eventyret, mens hun har sittet hjemme med de skremmende fantasiene. Jo Adrian Haavind og Ester Grenersen er kjæresteparet Thomas og Line, mens Duc Mai-The spiller tolken Ahmed. Det store bildet Denne boken, skrevet av en dansk og en norsk historiker, gir oss for første gang en samlet fremstilling av årene sett i et dansk-norsk perspektiv innen rammen av europeisk storpolitikk. Før 1807 fant de fleste nordmenn seg godt til rette innen det dansk-norske «imperium» som varte i 438 år. De var norske innen territoriet Danmark og lojale så lenge alt fungerte, og de fikk drive med sitt i fred. Det var imidlertid et økende norsk krav om sentrale stillinger i København og etablering av institusjoner i Norge. Frem til 1807 prøvde Danmark-Norge å holde seg utenfor Europas kriger. «Flåteranet» i 1807 reduserte Danmarks status og førte landet inn i krigen på Napoleons side. Britenes blokade rammet Norge hardt og førte til nød, uro og isolasjon som styrket den gryende selvstendighetsbevegelsen. Året 1814 ble totalt forskjellig sett fra norsk og dansk ståsted. Norge fikk en moderne konstitusjon som landet tok med seg i unionen med Sverige, mens Danmark tapte Norge og beholdt eneveldet til Tapet av flåten og deretter Norge reduserte Danmark til en småstat som levde på stormaktenes nåde, og førte til en dansk nasjonalisme som skulle lede landet til krig med Prøyssen i Denne boken gir et meget viktig bidrag til forståelse av 1814 i et større bilde. Stormaktene la premissene og fulgte nøye med. Uten Karl Johans relativt åpne holdning ville utfallet neppe blitt like positivt for Norge. Dette er en meget interessant, velskrevet og nødvendig bok for å forstå «mirakelåret» Anbefales på det sterkeste. Alt er som før, og ingenting blir noen gang slik det var. Afghanistan-veteran Thomas er en av de heldige: Han kommer hjem uten både fysiske og psykiske skader. Men forandret seg har han, uten at han egentlig skjønner det selv. Det merker derimot kjæresten Line. Teaterstykket «Inntrengerne» følger kampen for å redde forholdet, og kampen til Thomas for å forstå seg selv. Leirpremiere. Egentlig trodde de at langt flere veteraner fra internasjonale oppdrag sliter med traumer. At Forsvaret gjorde mindre enn det gjør. Men regissør Gard B. Eidsvold (bildet) og manusforfatter Mikkel Bugge har lært. De to har vært ute på intervjurunde med både forskere, psykologer og soldater. Det som har overrasket meg, er hvor utrolig HJELP: Teatersjef Janne Langaas (i midten) har fått hjelp fra Oskar Røberg og Randi Ellingsberg. profesjonelt og deltakende Forsvaret er blitt, sier Eidsvold. Research er blitt til teater. 25. september har «Inntrengerne» urpremiere. I passende omgivelser: På Jørstadmoen. Blåser opp. Teatersjef Janne Langaas på Teater Innlandet ser på det som en kuriositet at publikum på urpremieren må forhåndsregistreres og melde seg i vakta. Og hun synes det er helt naturlig at et profesjonelt regionteater for Hedmark og Oppland tar tak i et militært tema: Vi er to fylker som har ganske høy militær tetthet, med Jørstadmoen og Rena og mange veteraner. Det å ha vært ute i skarpe oppdrag, gjør noe med den som har vært ute, og påvirker også livet til dem som er igjen hjemme, sier hun. Gard B. Eidsvold understreker at temaet favner mer enn bare veteraner. Selv kjenner han det fra årene som skuespiller: Det å leve to liv, sitte langt unna familien og vite at det er lenge til du får se dem igjen. Teater undersøker de sidene som tabloidene eller debrifingen ikke dekker. Vi blåser ting opp for å få tak i dilemmaene, sier han. Gå sammen. Fra Cyberforsvaret har Teater Innlandet fått hjelp med mer enn bare premiere - lokalene. Og vi har fått mange positive reaksjoner internt. Som kona til en tidligere sjef sa: «Det grøsser i meg når jeg tenker tilbake. Endelig er det noen som ser oss kvinnene, også,» sier Randi Ellingsberg. Hun er familie- og veterankoordinator på Jørstadmoen. Sammen med løytnant Oskar Røberg, med flere opphold i Afghanistan bak seg, har hun hjulpet Teater Innlandet underveis. Ta med ledsageren når du går for å se stykket. Kanskje får dere en bekreftelse på tanker dere har gått med, når dere ser at noen setter klare ord på erfaringene og bekymringene, råder han. «Inntrengerne» skal på turné til 20 steder i Hedmark og Oppland. En time før hver forestilling settes det også opp et foredrag om temaet. Etter siste forestilling 8. november planlegger ensemblet å sette opp stykket også i resten av landet. GEORG MATHISEN FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ ERIK IANKE «1814. Krig, Nederlag, Frihet» Rasmus Glenthøj og Morten Nordhagen Ottosen Spartacus forlag Oslo sider 66 SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

36 kultur Merkeåret 1814 Kriget i blinde Fredrik Græsvik mener Norge aldri skulle deltatt i Afghanistan, og at norske politikere fulgte USA blindt inn i krigen. BOK-AKTUELL: Fredrik Græsvik er aktuell med ny bok om krigføringen i Afghanistan. Boken handler om hvordan Norge ble dratt inn i krigen, og hvordan de norske politikerne hadde problemer med å legitimere det. Vi var der bare fordi USA ba oss om det. TV 2s utenrikskorrespondent møter F ved restaurant Slippen i Fredrikstad. Han er hjemme på ferie på familiehytta etter å ha tilbragt to uker i Israel og i Gaza. Håpløs krig. Helt fri han har likevel ikke, mellom de mange statusoppdateringene på Facebook om krigen mellom Israel og Hamas tar han seg tid til å snakke om sitt bokprosjekt. «Den tapte krigen», tittelen til Græsviks nye bok, levner liten tvil om hvordan han mener krigen i Afghanistan har blitt ført. Gjennom blant annet intervjuer med soldater kildemateriale fra politiske samtaler på topplan ønsker han å belyse veien fra terroraksjonene 11. sept - ember 2001 og frem til i dag. Gjennom boken prøver jeg å vise hvor håpløs krigen var i utgangspunktet. Å bombe et allerede sønderbombet land og i tillegg tro at krigen var vunnet etter to måneder Man har ikke oppnådd noen ting, særlig hvis motivasjonen var å forhindre at Afghanistan igjen skal bli et oppmarsjområde for terrorisme, sier Græsvik. Norges kvaler. Som Nato-land, kunne Norge gjort noe annet enn å delta i Afghanistan? De norske politikerne visste trolig ikke bedre, og de hadde vel heller ikke noe valg, sier Fredrik Græsvik. TV 2s erfarne utenriksjournalist håper boken vil starte en grundig debatt om kostnadene ved krigføringen. Prisen falne soldater og deres etterlatte har betalt mener Græsvik må komme tydeligere fram. Jeg tror soldater vil synes boken er særlig interessant det handler blant annet om deres kamp og erfaringer i Afghanistan. Mange har blitt eller skadd og kanskje til ingen nytte, sier Græsvik. Det er ikke noen kritikk av soldatene. De er flotte folk som har gjort en god innsats, og jeg har aldri skjønt at de som er kritiske til krigføringen, samtidig føler seg forpliktet til å kritisere soldatene. Heftig debatt. Samtidig som Græsvik har lagt siste hånd på boken, har det rast en heftig debatt om medie - dekningen av Israel/Palestina-konflikten. Græsvik synes det er leit at han ble en av hovedpersonene i den betente debatten. Vi ble jo trukket inn i debatten om krigen på et tidspunkt der vi skulle dekke den. Det er utrolig irriterende, og det vil jeg ikke at skal skje igjen, sier Græsvik. Græsvik avviser påstandene om at han ikke opptrer objektivt, eller at han har tatt side i konflikten. Jeg ser på meg selv som mer en venn av Israel enn de som kaller seg «Israel-venn». Likevel, når du er en venn må du også si i fra når du mener noe er galt. Har Hamas rolle i konflikten kommet tydelig nok fram i media? Begge partene, Hamas og Israel, er ansvarlig for de sivile lidelsene. Men å frata den parten som tar sivile liv for all skyld, det blir også helt feil, sier Fredrik Græsvik. Les omtale av boka på side 70. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Mange bøker er skrevet om 1814 «mirakelåret» og det som da skjedde som var unikt i europeisk historie. I løpet av 1814 gikk Norge fra å være en fjernstyrt del av enevoldskongeriket Danmark-Norge til å bli en del av unionen Sverige-Norge med egen nasjonalforsamling, egne statsinstitusjoner, egen grunnlov, men med felles konge. Året ga Norge tre konger, to nasjonalforsamlinger og en moderne demokratisk grunnlov i et Europa hvor trenden var å skru klokken tilbake til enevoldstiden før den franske revolusjon. Et utarmet land gikk inn i 1814 etter seks års krig, uro, nød og blokade. Ønskemålet var en stabil, fredelig og velfungerende stat. Dette skjedde ikke i et vakuum. Napoleons-krigene gikk mot slutten og seiersmaktene hadde sterke syn på hvordan det nye Europa skulle se ut. Kieltraktaten ga føringen. Norge ble skilt ut av kongeriket Danmark-Norge og gitt til arvefienden Sverige. Denne boken beskriver meget levende utviklingen fra da Kieltraktaten var underskrevet, Norge erklærte seg selvstendig med egen konge og nasjonalforsamling, ny grunnlov, en kort krig, Mossekonvensjonen, forhandlingene med Sverige, ekstraordinært storting (som har fått liten oppmerksomhet) som modifiserte grunnloven slik at den kunne godtas. Hovedaktørene i dette spillet var en meget sammensatt forsamling hvor sterke personligheter spilte ulike roller i de mange faser det tok å etablere det nye politiske Norge. Boken er meget god lesning og et godt bidrag til å forstå året ERIK IANKE «Spillet om Norge» Det politiske året 1814 Bård Frydenlund Gyldendal Oslo sider GLIMT FREDET: Det var en storslått fest da Fredriksten festning i Halden ble fredet 16. august. Til stede var blant andre visepresident i Stortinget Ingjerd Schou, samt riksantikvar Jørn Holme og administrerende direktør i Forsvarsbygg, Frode Sjursen. FOTO: SIRI WOLLAND, RIKSANTIKVAREN ELDEN: De svenske generalene Armfeldt og De la Barres felttoget mot Trondheim i 1718 gjenfortelles i slagghaugene på Røros år etter år. Her er lokale skue spillere og Jon Lockert Rohde, Paul-Ottar Haga (bildet) og Evy Kasseth Røsten i hovedrollene. Til neste år er det Haga som skal stå for regien. FOTO: ERLING EIKLI KONGEBLOD: For andre gang setter Stiftelsen for kunst og kultur på Akershus festning opp stykket om mordet på Knut Alvsson i 1502, Norges siste ridder. Med festningen som kulisser fikk publikum en sjelden fin opplevelse av den spennende historien som fant sted nettopp her. FOTO: LARS OPSTAD RIGOLETTO: Klassikeren «Rigo - letto», en opera av Guiseppe Verdi, ble spilt på Oscarsborg fest ning i sommer. I originalen fant intrigen sted på 1850-tallet. Med Stein Winges versjon er handlingen lagt til i dag. Det var tiende året på rad et publikum kunne glede seg over opera på Oscarsborg. FOTO: ERLING EIKLI 68 SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

37 kultur MUSEUM: William Hakvaag driver krigssmuseum i Svolvær og har laget bok som inneholder mange fargebilder fra krigens dager. Williams museum Det går gjetord om Krigsminnemuseet i Svolvær. Jeg har fått så mye skryt fra både nordmenn og utlendinger, at jeg nesten rødmer, smiler William Hakvaag. Han er idéskaper og bestyrer ved museet som åpnet dørene 15. juni Her kan du finne gjenstander han har samlet inn i løpet av 40 år. Hakvaag hadde en bestefar som eide en radiosender under krigen. En farlig geskjeft i de tider. Derfor vokste han opp med mange krigshistorier i familien, og på den måten vokste også den første spiren til det som skulle bli et museum. I Krigsminnemuseet i Svolvær legges det vekt på det nære og det menneskelige. Munter vri. Vi må ikke glemme at de fleste soldatene under krigen var sånne som deg og meg, sivilister som ble ikledd uniform, sier Hakvaag. Og fortellinger fra krigen kan jo fortelles på så mange måter. I museet finner man både juletrekuler med bilde av Hitler og sprelledukker som forestiller både Hitler og Göring. grenset med utstillingsplass, like fullt fremstår museet som usedvanlig innholdsrikt. De fleste sier at de ikke har sett maken, kommenterer museumsbestyreren. Noen gjester smiler over kuriositetene, mens andre gråter når de ser symboler over krigens galskap. I et eget avlukke har Hakvaag innredet et autentisk avhørsrom til Gestapo. Her har mang en besøkende kjent kuldegys nedover ryggen. Sjeldent. Krigsminnesamlingen fornyes stadig. Siste tilskudd er Hakvaags egen bok «De utrolige bildene fra 2. verdenskrig i Norge». Den inne - holder fargebilder fra krigsårene, mange tatt av tyskerne selv og med god kvalitet. Det at bildene er i farger, gjør noe med opplevelsen både på godt og vondt. Man får alt sammen så mye nærmere. Og det kan føles litt skremmende, innrømmer Hakvaag. Langt fra alle gjester er like opplyst. Noen tyskere vet jo ikke engang at Norge var okkupert under krigen. Hvor skal man da begynne, spør Hakvaag. Kritisk og etterpåklok «Den tapte krigen» er en innsiktsfull oppsummering av nær 13 års norsk, militær tilstedeværelse i Afghanistan og et etterpåklokt tilbakeblikk på hvorfor mye gikk galt. Fredrik Græsvik er en svært erfaren og dyktig journalist som har operert i konfliktområder gjennom mange år ikke minst blant norsk personell. Han har vært tett på norske soldater, også i dramatiske episoder. Dette gjenspeiles i boken, der han viser stor respekt for soldatene som har tjenestegjort i Afghanistan. Forfatteren fremhever deres dyktighet og mot og oppriktige ønske om å gjøre en forskjell. Politikerne og beslutningstakerne har han langt mindre til overs for når det gjelder de valgene Norge har gjort helt fra tiden da Afghanistan ble et tema i Boken er i tre deler: Forspill, Kamp og Lærdommer. I Forspill trekkes frem episoder på 1990-tallet, som innledet al-qaidas krig mot USA. Det er en interessant påminnelse om hvordan terrortrusler har utviklet seg. Græsvik gir også leseren innblikk i Natos Artikkel 5-debatt før de allierte valgte å støtte USAs mottrekk etter angrepene i Og han beskriver noe av debatten og innsatsen i Norge for å styrke beredskapen og å finne frem til relevante, militære bidrag til amerikanernes Operation Enduring Freedom. Forfatteren lar dramatiske hendelser og krigssituasjoner i Afghanistan passere revy, ikke minst episoder der nordmenn har mistet livet eller har vært hardt presset. Fredrik Græsvik er klok nok til å si at boken ikke er sannheten om Norges krig i Afghanistan, men Norges krig slik han har hørt den omtalt av soldater og slik han selv har opplevd den. Likevel fortoner en rekke av hans kommentarer seg påfallende tendensiøse når han vil ha det til at Norge har diltet etter USA, uten vilje og mot til å stå opp mot «sin sterkeste venn». Men for all del boken anbefales, også til tross for svak korrektur. JAHN RØNNE «Den tapte krigen» Norge i Afghanistan» Fredrik Græsvik Pax Forlag sider Kuldegys. William Hakvaag synes at mange militære museer blir for store i formen. I det tidligere posthuset i Svolvær sentrum har han be - RONNY TRÆLVIK Frilanser 70 SEPTEMBER 2014

38 FOTO: MAGNUS LINDSTEDT mix 1941-slag i miniatyr 16. august blei skalamodellar av skipa Bismarck og Hood sjøsatt på Mjøsa og slaget frå 1941, der Bismarck og Hood var to av ti fartøy, vart skapt på ny. Fartøya er dryge to meter lange fullt utstyrt med mellom anna motor og radiostyring. 98 år gamle Christian W. Lindman har bygd dei, og han var til stede under sjøsettinga. Lindman var student I Tyskland før og under krigen, og var med og bygde Bismarck. Sjøsettinga fann sted i regi av Hedmarken forsvarsforeining. Svenskedansen Tanken var å lage ein morosam film til kompanimiddagen i Afghanistan. Ein kompis foreslo «Greased lightning». Kult, syntes eg. Og fordi eg kan danse, blei eg Danny, fortel Anton Nyberg til svenske Försvarets forum. Dei brukte to kveldar på å spille inn filmen, og trakk med store delar av den svenske styrken i Mazar-e-Sharif. Så lasta skyttaren i det svenske amfibieregimentet opp filmen på Youtube. Etter nokre timer hadde den fleire tusen visningar. Etter nokre dagar passerte den ein million treff. No er den vist meir enn tre millionar gonger. FOTO: HENRIK HORNNÆSS STRAUM AV SKO: Soldatane i stridsfrembataljonen feira dimmisjon med å kaste sine utandørs treningssko av typen New Balance rundt denne strømlinja i Rusta leir i juli. Skikkeleg dårlege sko, ikkje noko å spare på, meiner flere soldatar som F pratet med. FOTO: PAAL RAVNAAS Lyskastartreff For 22. gong blei den gamle lyskastaren på Nes fort utanfor Løddingen sett opp for lyskastartreff. Det er Historiske Militære Kjøretøyers Forening avdeling Hålogaland som arrangerer treffa. Lyskastaren, med ein diameter på 150 cm, blei stilt opp der han faktisk stod som opplæringslyskastar. Derifrå lyste dei opp fjella og havet omkring. FOTO: PRIVAT. Arktisk spøk Tidlegare toppsyklist Dag Otto Lauritzen som var ekspertkommentator for TV 2 under Arctic Race of Norway blei offer for ein spøk frå kollegaene sine i Tromsø. Da han skulle i jobb under siste etappe, fann han brått bilen sin utan bakhjul. Mens han fortvilt ringde etter hjelp, kom «tilfeldigvis» nokre karar frå Bergingstroppen med eit hjul som passa Spøken var regissert av ein kollega av Lauritzen. Hæren har skrive ein tre års partnaravtale med Arctic Race og stilte med hjelparar på alle tre etappane. Gutane på biletet er frå Bergingstroppen i Stridstrenbataljonen er fenrik Kenneth Andre Nilsen og grenader Thomas Andre Benonisen (nærast). FOTO: ØYVIND BAARDSEN, HST 72 SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

39 x-ord Finn løsningsordet som skjuler seg i de gule rutene, og send det til konkurranser@fofo.no, eller på konkurransesidene på Leveringsfrist: 12. september Lykke til! Kniven Patron Vinsj Lo Finnes Kryssord: Løsningssetningene i kryssord nr. 7/8 er: «Grenaderer vil bli befal for å fortsette i forsvaret» 1. premie (15 Flax-lodd) Bjørnar Nilsen, Loddefjord 2.premie (10 Flax-lodd) Steinar Steinhaug, Elvegard 3.premie (5 Flax-lodd) Per Skoglund, Braskereidfoss Kommune Hovedstad Møblene Pronomen Høyde Krype Hast Fartøy Sted i Hedmark Gud Rommene Observerte E-tjeneste Slutte å virke Minesveiper Hvor mange miner skjuler seg på brettet? De tomme rutene er allerede klarert. Tallene viser hvor mange miner akkurat den ruten som tallet står i, grenser mot vannrett og loddrett, men ikke diagonalt. Send svaret til Send inn riktig svar til konkurranser@fofo.no, eller på konkurransesidene på Menig 1. Hva slags skapning er i logoen til Twitter? 2. Hvem har skrevet ti bøker om politimannen Harry Hole? Sersjant 3. Hva heter den eneste norske restauranten som har to Michelin-stjerner? 4. Hva er ordet som ifølge Norsk Ordbok blant annet kan bety «rundaktig klump» og «finere dansetilstelning», og i den siste betydningen blant annet er kjent fra Garden? Skåne Naboer Triks Kokekar Hell! Strøk i Oslo OLmester Radarhode Offiseren Tiltaleord Mannskapsoppholdssted Fugl Grunn Kna! Båten Gnager Slutt! Skute Kartong Drette Periode Ekte Adverb Haugene Fisk Bar Vrang Religion Hvis Ildstedene Preposisjon Harpiks Ivrig Hilste Merke Høyde Spesiell Debatt TMOmøte Hyppig Uthus Litt etter litt Insekt Firkant I denne Flattere måneden Frukt Styre Beholder Velge Gresk bokstav...moen, tidl. leir Dator Omtrent Ingredienser Ved Mat Trå til Organ Som på harpe Gruppe i M-østen Sitter Gnager Smerte Føle Vind Fisk Ø Selviskhet Tenker Byger Sanitetsutstyr Dronningnavn Teknologi Skuer Inneværende Mannsnavn Dekorerer #forsvaretsforum Har du tatt et bilde i Forsvaret som du vil dele med andre via bladet F? Merk det med #forsvaretsforum Vi trekker ut én årlig vinner av en ipad. Fenrik 5. Hva er det største tosifrede primtallet? 6. Hva kjenner vi ham som, mannen som var konge fra år 771, keiser fra år 800 og bodde i Aachen? Kaptein 7. Hvilken kjent forfatter satt i Hamar bystyre i for By- og bygdelista? 8. Hva heter den verdensberømte salaten som er oppkalt etter hotellet som Jørgine Slettende fra Gudbrandsdalen drev sammen med mannen sin? Major 9. Hvilken stortingsrepresentant og tidligere statsråd var tillitsvalgt ved Vestlandet sjøforsvarsdistrikt i , og satt som landstillitsvalgt for soldatene i ? 10. Hva ble Årets bil i Europa i 2013? General 11. Natos første generalsekretær var britisk. Hva het han? 12. Hvem hadde høyest grad av de tre astronautene på Apollo 11, og hvilken grad? Svinge Perioden Kommune Strofe Fred Gummi Drikk Sted i Oppland Byggemateriale Instrument Utsalgssted Fryser Fingret Gass Duken Blande Trimme Helling EU før Pulver Pattedyr Donerte Lever Dråpene Vaktstyrken Pattedyr Nyhetsbyrå Lett FOTO: BEATE LARSEN 1. En fugl. 2. Jo Nesbø. 3. Maaemo. 4. Ball Karl den Store. 7. Knut Faldbakken. 8. Waldorf-salat. 9. Heikki Holmås. 10. Volkswagen Golf. 11. Hastings Ismay. 12. Oberst Edwin «Buzz» Aldrin. LØSNINGER 7/ Hva er dette? Trosse/Tau Vinner av 15 Flax-lodd: Tore Bonge-Hansen, Ski Ordgolf Vinner av 15 Flax-lodd: Liv Gulbrandsen, Nordre Fron Finn fem feil Vinner av 15 Flax-lodd: Cato Johansen Jakobsen, Tjøme Hvor i bladet? Side 52. Vinner av 15 Flax-lodd: Borger Østby, Skarnes Premienøtta Riktig svar i forrige nummer: «Marsipan» Vinner av 15 Flax-lodd: Lotte Vestengen, Krokstadelva SVAR QUIZ: F-quiz Fs egen quizmaster og kryssordforfatter Georg Mathisen har løst og laget kryssord siden før han begynte på skolen, og quizzet fra Afrika i sør til Svalbard i nord. Det meste av 1990-tallet tilbrakte han i Forsvarets forum. 74 SEPTEMBER 2014 SEPTEMBER

40 INF ORMASJONSBLAD F OR VERNEPLIKTIGE I FORSV ARET Nr årgangg annonser THE ROYAL AIR FORCES ASSOCIATION (Incorporated by Royal Charter) Registered under the War Charities Act 1940 and the Charities Act HER MAJESTY THE QUEEN NORWEGIAN BRANCH (1207) PATRON HIS MAJESTY KING HARALD V THE ROYAL AIR FORCES ASSOCIATION NORWEGIAN BRANCH (1207) Informerer om arrangement i forbindelse med 50 års jubileum og avviklingen av RAFA Norge På Akershus festning Minnelunden ved Forsvarsmuseet Kl 1630 Program 1630 Luftforsvarets musikkorps spiller 1650 Alle på plass 1700 Sermonien begynner. Minnestund ved Luftforsvarets Minnesmerke 1730 Arrangementet i minnelunden avsluttes med overflyging Etter dette er det festmiddag for inviterte gjester i Fanehallen og på Artilleriloftet Advokat MNA Sigmund Mjaaland von der Lippes gate 15 A, 0454 Oslo Tlf E-post: sigmjaa@online.no Oppsigelse, avskjed, strafferett, familierett, eiendomsrett, husleie, fri rettsshjelp Gratis og uforbindtlig saksvurdering Hjemmeside: Advokat MNA Sigmund Mjaaland Wordpress AKTUELT FRA FORSVARET nautiske mil hjemmefra KNM Fridtjof Nansen dro til Hawaii for å delta på verdens største marineøvelse. 80 FOTO: MARTHE BRENDEFUR Her kommer artikler og informasjon fra forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger. 78 Terrorberedskap på grensa 80 Erna på Hær-besøk 80 Frigjør årsverk til styrke 81 Kommentar: Klar til strid 82 Lærdom i Stillehavet 84 Minerydding i kanalen 84 Utstillingsvaktene 85 «Sjøforsvaret har to driftsmodus: i operasjon eller i forberedelse til operasjon» NILS ANDREAS STENSØNES Flaggkommandør 86 Førerløst i lufta 87 Kommentar: I en luftving 88 Operative ambulanser 90 Ministerbesøk til HV 90 Amerikansk læring 91 Kommentar: Den viktige utvekslingen 92 Operativ logistikk 93 Kommentar: Kampkraft til sjøs 94 Mye å gjøre i Kabul 95 «Politiet og Forsvaret er statens to maktmidler» PER-JACOB SOLHAUG Politiinspektør 76 SEPTEMBER 2014 FOTO: LUFTFORSVARET Førerløst Luftforsvaret oppretter førerløs seksjon for å ivareta støtte til øving og trening Jan Mayen-besøk 97 Kommentar: Ny utdanningsmodell 10 I 12 I VER NEPLIKT REKRUTTER, PÅ OVERTI D RETT! 16IB BLO D OG TÅ ÅRE R Soldatnytt har vært på befalsopptak. Les mer i siste utgave eller på soldaten.no