Områderegulering for Tonstad. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Transkript

1 Områderegulering for Tonstad Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

2 M U L T I C O N S U L T R a p p o r t Oppdrag: Emne: bmoppdragsnavn1støy- og luftforurensningsberegninger rv. 305 Kodal Rapport: bmemne1lokal luftkvalitet Oppdragsgiver: ROS-analyse for Tonstad Risiko og sårbarhet Sirdal kommune bminit1gunnb Dato: Oppdrag / 12. februar 2010 Rapportnr. Tilgjengelighet / ROS Utarbeidet av: Bjarne Otterdal Fag/Fagområde: Arealplan, Risiko Kontrollert av: Alf Petter Mollestad Ansvarlig enhet: Seksjon for plan og landskap Godkjent av: Bjørn Andresen Emneord: Risiko, sårbarhet Sammendrag: I forbindelse med forslag til områderegulering for Tonstad, er det utarbeidet ROS-analyse. Det er identifisert 9 hendelser/situasjoner, fem med lav risiko, to med middels risiko og to med høy risiko. Tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen viser, som for eksempel grunnforurensning, støy- og luft forurensning. Analysen viser at det gjennom planlegging og risikoreduserende tiltak vil være mulig å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere konsekvensen av disse. God planlegging av tiltakene vil bidra til å redusere omfanget av eventuelle ulykker. Skredfare og tiltak mot disse må ha spesielt fokus ved prosjektering og gjennomføring BO APM BJA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av MULTICONSULT AS, Kristiansand

3 Forord Hensikten med en ROS-analyse er å sikre at viktige sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn blir integrert i planleggingen, slik at omfang og skader av uønskede hendelser i anleggs- og driftsfase reduseres. ROS-analysen er utarbeidet i henhold til prinsippene i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) metodikk slik den er beskrevet i veileder om kommunale ROS-analyser (DSB, 1994). Innhenting av bakgrunnsdata og rapportskriving er utført av Multiconsult AS. I analysen er det lagt vekt på de temaene som har betydning innenfor planområdet. Mange temaer på sjekklisten er derfor ikke beskrevet nærmere. ID SIDE 3/14

4 Innhold FORORD... 3 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN BAKGRUNN AVGRENSNING AV ROS-ANALYSEN METODE GENERELL BESKRIVELSE AV METODE VURDERINGSKRITERIER Metode i dette prosjektet AVGRENSNING AV ANALYSEN RELEVANTE TEMAER OPPSUMMERENDE ROS-MATRISE VURDERING AV RISIKOREDUSERENDE TILTAK Hendelser med lav risiko Hendelser med middels risiko Hendelser med høy risiko USIKKERHET VED ANALYSEN BRUDD PÅ FORUTSETNINGER USIKKERHET I SANNSYNLIGHETSVURDERINGER OPPSUMMERING KONKLUSJON REFERANSER...14 ID SIDE 4/14

5 1 Innledning og bakgrunn 1.1 Bakgrunn Plan- og bygningsloven 4-3 krever ROS-analyse for alle planer som inneholder utbyggingsformål: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. ROS-analysen for områderegulering Tonstad vil være konsentrert om de viktigste temaene. 1.2 Avgrensning av ROS-analysen Hensikten med ROS-analysen er å påse at forhold som kan medføre alvorlig skade på mennesker, miljø eller samfunnsfunksjoner skal klargjøres i plansaken og ligge til grunn for vedtak av planen. Alvorlige risikoforhold kan medføre at krav om endringer, innføring av hensynssoner, planbestemmelser som ivaretar forholdet eller i alvorlige tilfeller at planen frarådes. Fokus skal rettes mot det som er spesielt ved at virksomheten lokaliseres som foreslått, og ikke generelle trekk ved virksomheten som er uavhengig av lokalisering. Dette ivaretas av lovverk og forskrifter generelt. I saker som medfører konsekvensutredning, som i dette tilfellet, er det ikke meningen at ROSanalysen skal være i stedet for eller overprøve forhold som er fastsatt i planprogrammet for dette arbeidet. Konsekvensutredningen vil være et grunnlag for vurderingene i ROS-analysen. Konsekvensutredningen behandler en rekke tema med betydning for mennesker, miljø og samfunn, men kun særtrekk ved tiltakets lokalisering som medfører stor risiko behandles i tillegg i ROS-analysen. ROS-analysen er i tillegg en gjennomgang og utsjekking av generelle risikoforhold knyttet til grunnforhold, stråling, ulike typer ulykker i den grad dette ikke er behandlet i planmaterialet. Gjennomgangen og vurderingen av slike forhold skjer ved en ekspertgjennomgang og konkrete analyser for hvert tema gjøres kun der den først gjennomgangen viser at det potensial for stor risiko. ROS-analysen tar således ikke for seg støy og forurensning, da dette anses å være tilstrekkelig utredet i konsekvensutredningen/ og i tillegg er regulert av egne forskrifter og retningslinjer med krav til utredning. Det er heller ikke påvist risiko for alvorlige konsekvenser innen disse tema i denne plansaken. ID SIDE 5/14

6 2 Metode 2.1 Generell beskrivelse av metode Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (DSB, 1994). Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. Hensikten med en ROS-analyse er å gjennomføre en systematisk kartlegging av uønskede hendelser for derigjennom å identifisere hvordan prosjektet eventuelt bør endres for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Hendelser kan representere en fare for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Det kan være ulike årsaker til en ulykke eller en hendelse, og for å vurdere muligheten for tiltak, vurderes også årsaken til hendelsen. Dette kan være enkeltstående risikomomenter eller kombinasjoner av slike forhold. Videre skal sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal inntreffe klassifiseres, dvs. det skal anslås hvor hyppig hendelsen kan forventes å inntreffe. Denne vurderingen må bygge på kjennskap til lokale forhold, erfaringer, statistikk og annen relevant informasjon. I denne ROSanalysen har vi benyttet klassifisering som vist i DSBs veileder. Hendelser som planen forutsetter skal skje er ikke inkludert i ROS-analysen. Dette er hendelser som innebærer en villet konsekvens uten at vurdering av sannsynlighet er relevant, og således ikke en uønsket hendelse. 2.2 Vurderingskriterier Når sannsynligheten er vurdert, skal konsekvensene av en hendelse beskrives og vurderes. Konsekvens betegnes som en mulig virkning av en hendelse. Konsekvensene er klassifisert etter forventet skadeomfang, og klassifisert både i forhold til konsekvens for mennesker, for miljø og for samfunnsviktige funksjoner. Tabell 1: Beskrivelse av sannsynlighet for at en uønsket hendelse skal inntreffe Begrep Frekvens Vekt Lite sannsynlig Sjeldnere enn hvert 50. år. 1 Mindre sannsynlig Mellom en gang hvert 10 år og en gang hvert 50 år. 2 Sannsynlig Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10 år 3 Meget sannsynlig Mer enn en gang hvert år Metode i dette prosjektet ROS-analysen er basert på tilgjengelig informasjon. Det har ikke vært avholdt møter/arbeidsseminar. Tabell 2: Beskrivelse av forventet konsekvens/skadeomfang av en hendelse Begrep Vekt A Mennesker Ufarlig 1 En viss fare 2 Ingen personskader Få eller små personskader B Miljø Ingen miljøskader Mindre miljøskader C Samfunnsviktige funksjoner Systemer settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser, ikke behov for reservesystemer. Systemer settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer/ alternativer. ID SIDE 6/14

7 Kritisk 3 Få men alvorlige personskader Farlig 4 Opp til 5 døde Katastrofalt 5 Over 5 døde og 20 alvorlige skadde Omfattende skader på miljøet Alvorlige skader på miljøet Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet. Driftsstans i flere døgn. For eks. ledningsbrudd i grunn og luft. Systemet settes ut av drift for lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Kombinasjon av flere viktige funksjoner ute av drift. Adkomst, strømforsyning, vannforsyning. Sannsynligheten og konsekvensen av ulike hendelser gir til sammen et uttrykk for risikoen som en hendelse representerer. Vurderingene av sannsynlighet og konsekvens er sammenstilt i en risikomatrise. Hendelser som kommer opp i øvre høyre del i risikomatrisen (rødt område) har store konsekvenser og stor sannsynlighet, mens hendelser i nedre venstre del (grønt område) er mindre farlige og lite sannsynlige. Tiltak må iverksettes dersom hendelsene faller innenfor rødt område, og vurderes dersom hendelsene faller innenfor gult område. For flere aktuelle hendelser vil lover og forskrifter pålegge tiltak uansett i hvilket område hendelsen faller innenfor. Matrisen beskriver risikoen etter at mottiltaket er vurdert. Tabell 3 Matrise for riskovurdering Konsekvens Sannsynlighet Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Hendelse x Lite sannsynlig Hendelse y Uakseptabel risiko Tiltak må iverksettes for å redusere denne ned til gul eller grønn Risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko Akseptabel risiko Som en oppfølging av det tidligere arbeidet skal mulige tiltak for å redusere risiko- og sårbarhetsforhold påpekes. Risikoreduserende tiltak kan enten være forebyggende eller skadebegrensende. ID SIDE 7/14

8 2.3 Avgrensning av analysen relevante temaer I tabellen under er det listet opp mulige risikoforhold som kan være aktuelle i forbindelse med planlagte byggetiltak. Det er tatt utgangspunkt i Sjekkliste for kommunale areal-, reguleringsog bebyggelsesplaner som er vist i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapsrapport GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging (DSB, 2011). Tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen viser, som for eksempel grunnforurensning, støy- og luft forurensning. Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Natur og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/-skred Ja Mindre sannsynlig 2. Snø-/isras Ja Mindre sannsynlig 3. Flomras Farlig Farlig Se egen utredning Se egen utredning 4. Elveflom Ja Sannsynlig En viss fare 5. Tidevannsflom nei Se egen utredning 6. Radongass Vær, vindeksponering. Er området: 7. Vindutsatt 8. Nedbørutsatt Natur- og kulturområder: 9. Sårbar flora 10. Sårbar fauna/fisk 11. Verneområder 12. Vassdragsområder 13. Forminner (afk) Ja Mindre sannsynlig 14. Kulturminne/-miljø Ja Mindre sannsynlig Menneskeskapte forhold Ufarlig Ufarleg Se egen utredning Se egen utredning Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 15. Vei, bru, knutepunkt 16. Havn, kaianlegg 17. Sykehus/-hjem, kirke 18. Brann/politi/sivilforsvar ID SIDE 8/14

9 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak 19. Kraftforsyning 20. Vannforsyning 21. Forsvarsområde 22. Tilfluktsrom 23. Område for idrett/lek 24. Park/rekreasjonsområde 25. Vannområde for friluftsliv Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 26. Akutt forurensning 27. Permanent forurensning 28. Støv og støy; industri 29. Støv og støy; trafikk 30. Støy; andre kilder 31. Forurenset grunn 32. Forurensning i sjø 33. Høyspentlinje (em stråling) Ja Sannsynlig En viss fare 34. Risikofylt industri mm. (kjemikalier/eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) 35. Avfallsbehandling Se egen utredning 36. Oljekatastrofeområde Medfører planen/tiltaket: 37. Fare for akutt forurensning 38. Støy og støv fra trafikk 39. Støy og støv fra andre kilder Ja Sannsynlig Ufarlig Støv og støy fra massetak, egen utredning 40. Forurensning i sjø 41. Risikofylt industri mm. (kjemikalier/eksplosiver osv.) Transport. Er det risiko for: 42. Ulykke med farlig gods 43. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet 44. Ulykke i av-/påkjørsler ID SIDE 9/14

10 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak 45. Ulykke med gående/syklende 46. Ulykke ved anleggsgjennomføring 47. Andre ulykkespunkter Ja Lite sannsynlig Kritisk Generelle ulykkesrisiko. Planen viser nye tiltak for gående og syklende, som reduserer ulykkesrisikoen. Andre forhold 48. Sabotasje og terrorhandlinger -Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? -Er det potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? 49. Regulerte vannmagasiner med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm. 50. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) 51. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc. 52. Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Ja Mindre sannsynlig En viss fare Dårlig is ved utløpet fra Tonstad kraftverk. Egen utredning ID SIDE 10/14

11 2.4 Oppsummerende ROS-matrise Tabellen under gir et samlet bilde av denne planens uheldige hendelser. Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak. Konsekvens Sannsynlighet Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig Sannsynlig 39 4, 33 Mindre sannsynlig 13, ,2 Lite sannsynlig 45 Tabell 4 Risikomatrise 2.5 Vurdering av risikoreduserende tiltak Hendelser med lav risiko 13, 14, Kulturminner, fornminner Innenfor planområdet er det en rekke fornminner og kulturminner. Disse er vist med hensynssone på plankart og med egne bestemmelser. Faren for å skade disse med nye tiltak er dermed liten. 39, Støy og støv fra massetak Planforslaget omfatter massetak i kombinasjon med byggeformål. For massetak er det generelt krav om konsesjon, og vilkår i konsesjon ivaretar normalt de hensynene som er relevante, f.eks. i forhold til nærliggende bebyggelse. 45, Ulykke med gående/syklende Det er en generell ulykkesrisiko for gående og syklende. Med tiltak vil denne risikoen bli redusert, og det blir et bedre miljø med bedre sammenknytning av boligområder og sentrumsområder. I planen er lagt inn flere nye tiltak for gående og syklende i form av g/sveier og fortau. Dette er tiltak som minsker ulykkesrisikoen og bedrer miljøet. 49, Regulerte vannmagasiner Tonstadvannet innenfor planområdet er regulert, og det er utløp fra Tonstad Kraftverk. I vinterhalvåret medfører dette usikker is. Dette er ikke nytt med denne planen. Det antas at befolkningen er oppmerksom på dette, og at risikoen dermed kommer i grønn sone. Dette styrkes også av at det er flere kulper i elva som blir benyttet til skøyting/lek om vinteren, noe som bl.a. kom frem i Barnetråkkundersøkelsen Hendelser med middels risiko 4. Elveflom Sira er en regulert elv, og normalt er det få flomsituasjoner. NVE arbeider med flomsonekartlegging for Tonstad som ventes ferdig våren Kommunen vil foreta en vurdering når denne kartleggingen foreligger, og vurdere tiltak knyttet til denne. ID SIDE 11/14

12 33, Høyspentlinje Innenfor planområdet går en rekke høyspentlinjer, og det er planlagt (lagt inn) en ny høyspentkabel. Risikoen for stråling kommer i gult område der tiltak skal vurderes. De fleste høyspentlinjene ligger allerede med byggegrenser og faresoner i godkjent reguleringsplan. Disse er videreført i planen med byggegrenser og hensynssoner. Nye tiltak er også lagt inn med byggegrenser og hensynssoner. Noen linjer blir nå planlagt fjernet eller lagt i kabel. Risiko for stråling er et noe omdiskutert tema. For deler av planområdet vil det bli en bedring gjennom når planene for fjerning/flytting av linjer blir gjennomført. Det antas at risikoen for stråling ligger i grensen mellom grønt og gult i risikomatrisen Hendelser med høy risiko 1, 2, Ras Området rundt Tonstad, på begge sider av dalen, er dels bratte fjellsider. Det er blitt større fokus på skredfare de siste årene, og i 2011 utarbeidet NVE retningslinjer for håndtering av «Flaum og skredfare i arealplaner» Skrednett er gjennomgått for planområdet. Her er deler av planområdet innenfor aktsomhetsområdet for snø/steinskred. Kommunen engasjerte derfor NGI for en utredning om dette, og det foreligger rapport fra desember 2012 fra NGI. ROS-analysen er basert på rapporten fra NGI. Skredfarlige områder er her redusert i forhold til avgrensingene i Skrednett. De områdene som fortsatt er vurdert som skredfarlige er i hovedsak lagt inn som hensynssoner i planen med plankrav og bestemmelser der rasfaren skal utredes videre. Spesielt om boligområdet Knausane Knausane er detaljert. I rapporten fra NGI er det vist skredfare i de bratte partiene/skrentene innenfor planeområdet. For den nederste skrenten vil veien opp skråningen stoppe evt. skred fra skrenten (veigrøfta). I tillegg vil skråningen bli sikret som del av anleggsarbeidet med veien. For de tomtene som er innenfor skredfarlig område er det stilt krav i bestemmelsene om sikring ved opparbeidelse av tomta. Spesielt om næringsområdet Fintlandsmonan nord Næringsområdet går inn i skredfarleg område. Den bratte lia bak/ovenfor næringsområdet er regulert med hensynssone (verneskog) og bestemmelser om hogst. Bestemmelsene sier dessuten at løse blokker innenfor hensynssonen må sikres eller fjernes. Når næringsområdet skal prosjekteres og bygges ut, bør det vurderes en mer detaljert vurdering av skredfaren og tiltak for å sikre området. ID SIDE 12/14

13 3 Usikkerhet ved analysen 3.1 Brudd på forutsetninger Analysen som er gjennomført bygger på foreliggende planer og kunnskap. Ved endring i forutsetningene gjennom ny kunnskap eller endringer i løsningsvalg kan risikobildet bli annerledes. Hvis endringer medfører vesentlig økt risiko, må det vurderes om risikoanalysen bør oppdateres. 3.2 Usikkerhet i sannsynlighetsvurderinger Kvantifisering av sannsynlighet vil alltid være beheftet med noe usikkerhet i denne type analyser. Dette skyldes flere forhold. Et moment er at det for mange typer hendelser ikke finnes erfaringer eller etablerte metoder for å beregne frekvens av ulike typer hendelser, eller modeller og metoder som kan gi eksakte beregninger av sannsynlighet. I slike tilfeller må derfor sannsynligheten vurderes ut fra et faglig skjønn, og selv om dette er gjort av kvalifisert personell med kompetanse innen det fagområdet som er aktuelt, vil det være en usikkerhet knyttet til dette. Det samme gjelder for vurdering av virkningene av risikoreduserende tiltak. Et annet moment er detaljeringsnivået på systembeskrivelsen (prosjektbeskrivelsen). Denne analysen er utført på reguleringsplannivå. På dette nivået er ikke tiltaket ferdig prosjektert. Innenfor de rammer som reguleringsplanen setter kan det være rom for valg av ulike løsninger. Selv om vi gjennom de forutsetningene som er spesifisert i analysen har forsøkt å sette klare rammer for risikovurderingen, kan det være detaljer i løsningsvalg som man ikke har oversikt over på dette planstadiet, og som kan påvirke risikoen. Risikovurderinger må derfor være et løpende tema i videre planarbeid og prosjektering. Et tredje moment er uforutsette hendelser som man ikke har klart å avdekke gjennom det faglige arbeidet med analysen. ID SIDE 13/14

14 4 Oppsummering I forbindelse med forslag til områderegulering for Tonstad, er det utarbeidet ROS-analyse. Det er identifisert 9 hendelser/situasjoner, fem med lav risiko, to med middels risiko og to med høy risiko. Tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen viser, som for eksempel grunnforurensning, støy- og luft forurensning. 4.1 Konklusjon Analysen viser at det gjennom planlegging og risikoreduserende tiltak vil være mulig å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere konsekvensen av disse. God planlegging av tiltakene vil bidra til å redusere omfanget av eventuelle ulykker. Skredfare og tiltak mot disse må ha spesielt fokus ved prosjektering og gjennomføring. 5 Referanser Direktoratet for sivilt beredskap Samfunnssikkerhet og arealplanlegging - kartlegging av risiko og sårbarhet [Rapport]. - [s.l.] : Direktoratet for sivilt beredskap, DSB Sjekklister for ROS-analyser i planlegging [Internett]. - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB Veileder for kommunale risiko og sårbarhetsanalyser [Rapport] : Veileder. - Oslo : Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Miljøverndepartementet St.meld. nr 8 ( ) [Rapport]. - Oslo : Miljøverndepartementet, Statens strålevern Høyspentledninger [Internett] ID SIDE 14/14