Risikovurdering Bio Thale Henden, POA Karin Lia BEF Anne-Kristin Bjørnbakk, Helsefak

Transkript

1 Risikovurdering Bio Thale Henden, POA Karin Lia BEF Anne-Kristin Bjørnbakk, Helsefak

2 Risikovurdering Foredrag Verktøy Eksempler Øvelse Fremlegg 2

3 Risiko i privatlivet I hverdagen risikovurderer du hele tiden, eks for å beskytte dine barn for å beskytte deg selv 3

4 Risiko i privatlivet Transportmiddel Relativ dødsrisiko (1-10) Bil (fører og passasjer) Buss Innenlands ferger og rutebåter Innenlands rutefly Fotgjenger Jernbane Motorsykkel Sporvei Sykkel Tunnelbane 4

5 Transportmidler Relativ risk (1-10) Relativ risk (1-10) Relativ dødsrisiko sammenlignet mot bilkjøring Bil 5 1 Buss Ferge (Norge) Fly (Norge) Fotgjenger Jernbane Motorsykkel og moped Sporvei Sykkel Tunnelbane Kilde: Transportøkonomisk Institutt

6 Risiko i arbeidslivet I ditt arbeid må og skal du gjøre det før oppstart av nye arbeidsoppgaver Spesielt gjelder kravet før felt og tokt oppstart før oppstart av nye laboratorie forsøk Men også kontorarbeidsplasser psykososiale arbeidsmiljøet 6

7 7

8 Risk 8

9 Risk 9

10 Risk 10

11 Farer på et laboratorium Kjemiske farer som giftige gasser, røyk, væsker kan unnslippe fra beholdere eller søles ved håndtering - forårsake for eksempel forgiftning, kreft, allergi og luftveisproblemer. Syrer og baser kan forårsake irritasjoner og skader på øyne, hud og luftveier. Biologiske farer som virus, bakterier, sopp og parasitter kan enten via inhalering, inntak, hud og øyekontakt, dyrebitt eller nålestikk - forårsake infeksjoner, allergi og andre sykdommer Eksplosive farer som ukontrollerte og ikke planlagte kjemiske reaksjoner - forårsake brann og farlige eksplosjoner. Eksperiment i lukkede systemer kan forårsake eksplosjoner, så vel som høytrykksutstyr og autoklaver, Vakuumutstyr kan implodere. Alt trykkutstyr bør testes og undersøkes regelmessig. Generelle farer: - våte, ujevne og ødelagte gulv, glassflasker og glassapparat er standard i lab, knust glass kan gi kuttskader. Klær, hår og fingre kan komme inn i roterende utstyr som sentrifuger og mikser og kan forårsake kroppsskade. Lyd og vibrasjoner produsert fra utstyr som for eksempel. sterilbenker, sentrifuger og utstyr med ultralyd kan forårsake hørselstap og stress. Ergonomiske farer - å arbeide i stående, sittende og foroverbøyde posisjoner ved en laboratoriebenk over en lang periode kan forårsake effekter på muskel og skjellet. Repeterende bevegelser fra pipettering og overføring av væske/prøver kan også forårsake muskel og skjelettsykdom. 11

12 Hva kan gå galt? 12

13 Risk 13

14 Hva er risiko? Sannsynlighet Uønsket hendelse Konsekvens Def. i NS 5814 (2008): Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten og konsekvensen av en uønsket hendelse 14

15 Hvorfor analysere risiko? AML Kapittel 3. Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet 3-1. Krav til systematisk helse- og miljø og sikkerhetsarbeidet 2 c):..kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen... hensyn til risikoforhold, helsefarer... Kjemikalieforskriften, Kapittel II Risikovurdering og tiltak, 6. Risikovurdering: Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet... Forskrift om vern om biologiske faktorer, best. nr 550, 7. Risikovurdering... for enhver aktivitet vurdere om det kan være fare for at arbeidstakerne utsettes for biologiske faktorer... 15

16 Hvorfor analysere risiko? Lovpålagt (AML, Systematisk HMS-arbeid) Pålegg 2 fra AT: Virksomheten må oppdatere / gjennomføre risikovurderinger av kjemisk og biologisk helsefare for ansatte og studenter. Være i stand til å ta gode beslutninger Identifisere forhold og etablere et risikobilde For å hindre uønskede hendelser 16

17 Årsak og virkning av arbeidsrelaterte sykdommer og skader Årsak vanskelig å oppdage Stress Lungekreft Blodkreft Allergi Løsemiddel -effekt Muskel-skjelett-lidelser Årsak lett å oppdage Ulykker Arbeid Sveiseblind Hørselskade Minutt Dager Måneder År 10 år 30år 17

18 Hvordan analysere risiko? Hva kan gå galt? Hva kan vi gjøre for å hindre at noe går galt Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom noe går galt? (vurdering av tiltak) 18

19 Hvordan analysere risiko? Risikoanalyse En systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko (kan tallfestes) og den utføres ved kartlegging av mulige uønskede hendelser, årsaken til og konsekvensene av disse Risikovurdering Sammenligning av resultatene med satte akseptkriterier for risikoen (matrise) Prioritering av tiltak i forhold til risiko (risikoanalyse + risikoevaluering = risikovurdering) Risikohåndtering Implementering av risikoreduserende tiltak Implementering av konsekvensreduserende tiltak 19

20 Hvem skal delta? Leder, f.eks driftsleder, områdeleder, feltleder (alltid med) HMS-personell, HMS-koordinator, BHT, verneombud, evt. person som er ansvarlig for risikovurdering Ansatte som jobber på området, utfører arbeidet som skal risikovurderes Teknikere, ingeniører Annet relevant personal 20

21 Gjennomføring av risikoanalyser 1. Deltagelse: Kvaliteten avhenger av innspill fra forskjellige ståsteder i virksomheten, viktig med deltagelse av både ledere og medarbeidere. Aldri alene! 2. Bli enige om hvem som skal føre pennen! Skriv rett inn i skjemaene 3. Vær enige om hva skal risikovurderes: Her; Kartlegging av mulige hendelser av kritisk art: Metodevalg: Velg metode (her Sikker jobb metoden) 4. Begrense omfang: Deltagerne må bli enige om hva kartleggingen skal omfatte: Dvs tilbake til punkt 1: Hvilke områder /aktiviteter i virksomheten kan medføre kritiske hendelser 5. Selve gjennomføring 6. Oppsummering / rapportering /lukking av foreslåtte tiltak 21

22 Gjennomfør evt. en befaring: Utforsk hva som foregår Se etter potensielle risikoforhold, farekilder, konsekvenser - og hva som allerede er utført av tiltak! Snakk med ansatte! Innhent statistikk om skader, skademeldinger, nestenulykker, bruksanvisninger, nedskrevne prosedyrer, sikkerhetsdatablad etc. Bruk vurderingsskjema, noter funnene og vurderingene 22 (C) AKB SBH 2009

23 Risikovurdering ved UiT Tre metoder for risikovurdering ved UiT Grovanalysen / ROS-metode Sikker jobb metode Vurdering av mulig eksponering til helseskadelige faktorer 23

24 Grovanalysen (kvantitativ) Sannsynlighet Stor risiko Økende risiko Risiko reduserende tiltak Liten risiko Konsekvens 24

25 Grovanalysen (kvantitativ) 25

26 26

27 Risikovurdering ved Universitetet i Tromsø Vurderingsskjema Institutt/avdeling: Arkeologi Ansvarlig person: Bygg/sted/rom: Felt Tallverdier for risikoverdier: Svært sannsynlig/alvorlig: 4 Sannsynlig/alvorlig: 3 Mindre sannsynlig/alvorlig: 2 Lite sannsynlig/alvorlig: 1 Utført: (dato) Skjema er fylt ut av: AKB, SBH (sign.) Aktivitet Nr. Uønsket hendelse Årsaker (utløsningskilde) 1 Støyeksponering Kappsag Kuttsskade Hammer Øyeskade Dårlig opplæring Rifter Slagskade Såldestasjon raser sammen Snekring av såldestasjon Graving med krafse 2 Belastningsskade (rygg, armer og nakke) Ensidig arbeidsstilling Antatte konsekvenser Konsekvens Sannsynlig -het Risikoverdi Tiltak/kommentar Mindre kuttskade, Helse Øyeskyllevann øyeskade, hørselskade kjøpes inn. Miljø Sykemelding Førstehjelpsutstyr Verdi Hørselsvern og øyevern tilgjengelig. Sykemelding, langvarig eller permanent fravær Helse Miljø Verdi Øvelser, ofte pauser, Bedre arbeidsfordeling Fingraving 3 Belastningsskade Fryser, nedkjøling Flateavdekning 4 Påkjørsel, velting av maskin Fall av stein fra grabben Ensidig arbeidsstilling Stillesittende arbeid Uoversiktlige forhold, ujevn grunn Sykemelding, langvarig eller permanent fravær Tilfelle av sykdom med kortvarig fravær Klemskade, i verste fall skade som kan medføre dødsfall Helse Miljø Verdi Helse Miljø Verdi Kneputer, sitteputer Ofte pauser, øvelser Varm bekledning og skotøy Varmestue/telt Påbudt med hjelm Sikkerhetssoner Prosedyrebeskrivel se (SJA) 27

28 SIKKER JOBB METODEN Før man drar ut på ekspedisjoner Når man må avvike fra fastlagte prosedyrer Jobber som gjøres sjelden Jobber som ikke er utført tidligere Bruk av nye kjemikalier, nye maskiner, etc. Arbeid i høyden, varmt arbeid etc. Når du skal lage en jobbinstruks 28

29 Sikker jobb metoden; Bruk av skjema Fakultet /institutt/avdeling/enhet: Utført av: Antall sider: Sign: Beskrivelse av risikoområde: Aktivitet Risikomomenter (Hva slags kritisk hendelse kan skje) Årsaker Tiltak Ansvarlig Utført dato

30 Sikker jobb metoden Fakultet /institutt/avdeling/enhet: Utført av: Antall sider: Sign: Beskrivelse av risikoområde: Helse (ansatte og studenter) : Levering /transport av restavfall til avfallsmottak Aktivitet/ hendelse Risikomomenter (Hva slags kritisk hendelse) Årsaker (Hva er årsaken) Tiltak Ansvarlig Utført dato Innsamling Håndtering av avfall opp på tralle Transport i korridor Stikk Smitte Forgiftning Gal sortering av bruker Nye rutiner Opplæring Ryggskader For tunge sekker Innkjøp mindre sekker Skade på forbipasserende / Dårlig sikt /kontroll på trallen Mindre avfall på trallen Transport i kulvert Kollisjon med andre som bruker kulvert Dårlig sikt /kontroll på trallen Mindre avfall på trallen Mindre fart Avlevering 30

31 Pålegg 2,3 og 6 AT 2. Det må foretas grunnleggende kartlegging og risikovurdering av kjemisk og biologisk helsefare for ansatte og studenter 3. Det må utarbeides handlingsplaner på grunnlag av kartlegginger og risikovurderinger ved arbeid med, oppbevaring og lagring av kjemikalier 4. Det må opprettes register over arbeidstakere som i hht risikovurderingen er eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser 31

32 Vurdering av mulig eksponering til helseskadelige faktorer 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 ET TRYGT OG GODT ARBEIDSMILJØ MÅ SKAPES OG GJENSKAPES HVER DAG 40