ALDRING,DEMENS OG BOLIG HOS PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ALDRING,DEMENS OG BOLIG HOS PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING"

Transkript

1 ALDRING,DEMENS OG BOLIG HOS PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING Videokonferanse 2015 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 1

2 Problemstillinger En generell gjennomgang av temaet Når er det lurt å tenkte flytting for de med UH som har fått demensdiagnose? Gode strategier for forberedelse? De med demensdiagnoser og UH hva kreves for at de skal bo hjemme? Hvilken tilrettelegging må til? (fysiske rammer, mat, hjelpemidler, hvile ++, kompetanse) Er det gode eksempler? De som bare er UH og gamle ogbegynner å skrante hva med dem? Hva er god og den beste tilretteleggingen her/ hva kreves? Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 2

3 Problemstillinger Politikk, ideologi, verdighet og faglig forsvarlighet Levealder og eldre ideologi Diagnostisering forekomst Flytting eller bli boende Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 3

4 LIVSLØP Aldring GENER (fenotype) HJERNESKADER LIVSSTIL/SYKDOM LEVEKÅR HELSETJENESTER LIVSKVALITET Kompleks samspill biologiske, psykologiske,sosiale og kulturelle faktorer Levekår/Livskvalitet Levekår: Boforhold, arbeid, inntekt, helse, utdanning, sosial kontakt, ferie/fritid Livskvalitet en persons optimale livsbetingelser relatert til bolig, samfunn, arbeid og helse. Livskvalitet er et subjektivt fenomen basert på en persons livserfaring, objektive livsbetingelser og oppfatninger fra nærpersoner (Schalock 94)

5 HISTORIE Brukere og omsorgspersoner forholder seg til enhver tid til systemer som i bunn og grunn er politiske.

6 Dokumentasjon Påvirke hjelpeapparatet på en valid måte i tråd med det lovverk og forskrifter som regulerer området. Kommunene er stadig på kant med intensjonene i gjeldene lovverk og strekker strikken langt i forhold til faglig forsvarlige tjenester? Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 6

7 Kommunens plikter Staten forpliktelse etter norske rettsregler til sikring av personer i utsatte situasjoner er delegert til kommunene som er ansvarlig for det grunnleggende tilbudet av tjenester til sine innbyggere. Kommunene har frihet til å utforme tjenestetilbudet etter egne vurderinger (kommunalt selvstyre) Men står ikke fritt til å utforme tilbudet til den enkelte tjenestemottaker ut fra egne ønsker og prioriteringer, den er bundet av plikter som kan følge direkte av tjenestelovgivningen eller av pasient- og brukerrettighetsloven der det er gitt individuelle rettigheter. Bundet av retningslinjer (HOD) føringer Helsedir. og tilsynsmyndighetene.

8 God praksis God praksis kan være konkretisert i form av faglige instrukser utarbeidet av tjenestestedet, faglige retningslinjer fra myndigheter og/eller forskningsrapporter fra fagmiljøer. Uforsvarlig virksomhet kan defineres som praksis som klart avviker fra en god handlemåte, dvs. avvik fra det som kan forventes i det aktuelle tilfellet ut fra systematiserte erfaringer og vitenskapelige forskningsresultater. Eksempler på uforsvarlig virksomhet kan være manglende eller mangelfull kartlegging, manglende diagnose, manglende farlighets- eller suicidvurderinger, unnlate å handle på bakgrunn av foreliggende informasjon, unødvendige eller skadelige undersøkelser eller manglende viderehenvisning til relevant spesialist.

9 Verdighetsgaranti Formål og virkeområde Forskriften har som formål å sikre at eldreomsorgen tilrettelegges på en slik måte at dette bidrar til en verdig, trygg og meningsfull alderdom. Forskriften gjelder den eldreomsorg som ytes i medhold av kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Forskriften får anvendelse uavhengig av hvor tjenesten utføres. Forskriften klargjør hvordan tjenestetilbudet skal utformes for å sikre retten til nødvendig helsehjelp og et verdig tjenestetilbud. 2. Tjenestens verdigrunnlag De kommunale pleie- og omsorgstjenestene skal legge til rette for en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt liv i samsvar med sine individuelle behov

10 Verdighetsgaranti 2. Tjenestens verdigrunnlag De kommunale pleie- og omsorgstjenestene skal legge til rette for en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt liv i samsvar med sine individuelle behov 3. Tjenestens innhold Tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel og sikre at medisinske behov blir ivaretatt. For å oppnå disse målsettingene skal tj.tilbudet legge til rette for at følgende hensyn ivaretas: a) En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand. b) Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider. c) Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene. d) Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål.

11 Verdighetsgaranti 3. Tjenestens innhold Tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel og sikre at medisinske behov blir ivaretatt. For å oppnå disse målsettingene skal tj.tilbudet legge til rette for at følgende hensyn ivaretas: a) En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand. b) Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider. c) Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene. d) Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål.

12 Enkeltvedtak og økonomiske innskrenkninger Innskrenkninger i tjenestetilbud Ostehøvelprinsippet Må først fattes konkrete vedtak om hvilke tjenestetilbud som skal gis til hver enkel bruker. Skriftlig melding om slikt vedtak må sendes hver enkelt tjenestemottaker. Må redegjøres for begrunnelse også hvis rent økonomisk Må fremgå hvorfor kommunen fortsatt mener tjenestetilbudet er faglig forsvarlig. Kommunen må ta uttrykkelig stilling til de faktiske konsekvenser for hver enkel tjenestemottaker (Petter Kramås, 2014) Er vedtaket upresis utformet blir det ikke så tydelig at det skjer nedskjæringer f.eks uten timetall Vedtaket må være så tydelig som mulig Hvis det kuttes i tilbudet slik at behov ikke dekkes forsvarlig er vedtaket i prinsippet ugyldig

13 LEVEALDERSUTVIKLING DOWN SYNDROM ØKT MED 40 ÅR FRA Levealder i 1929 var 9 år 70% blir i dag over 40 år 44.4% og 13.6% blir henholdsvis over 60 og 68 år Normalbefolkningen henholdsvis 86.4% og 78.4%

14 Mortalitetsrater Alder ved død (Janicki, 99): Gjennomsnittlig 66.1 år for mennesker med utviklingshemming uten Down syndrom og 55.8 år for Down syndrom. For normalbefolkning i samme område var gjennomsnittlig levealder 70.4 år. Norsk undersøkelse levealder ca. 50 år data (Larsen og Kirkevold, 2008)

15 Levealder og grad av utviklingshemning Noe forskjeller mellom undersøkelser (Patja, 2000; Janicki et al. 99; Strauss og Eyman, 96) Lett utviklingshemning samme levealder som for befolkningen for øvrig, men og vist 2-14% lavere. Moderat noe redusert forventet levealder (7%) Alvorlig/dyp markert nedgang i levealder.

16 Når er utviklingshemmede eldre Vanlig å knytte til kronologisk alder når det gjelder normalpopulasjonen (60, 62,65) De ung-gammle De gamle gamle >80 Funksjonelle kriterier (Eisdorf, 83) Utviklingshemmede med tidlig aldring? Klinisk ikke nyttig med kronologisk alder (Cotton & Spirrison, 86)

17 Utviklingshemming og aldring Definisjonene og bruken av begrepet til hinder for en god alderdom? Utviklingshemmede alltid hemmet, alltid på samme nivå, ingen endring ved ulik alder (alltid barn) Utviklingshemming og aldring har en betydelig og til dels tilfeldig og tidsavhengighet ved definisjonene

18 Utviklingshemmede og aldring Levealderen har vært lav for alle grupper utviklingshemmede Utviklingshemmede er ikke klar over hvordan deres liv endres Omsorgspersonalet ser heller ikke at utviklingshemmede eldres Hva en god alderdom er lite fokusert Pensjonering dreier seg om flytting eller å miste et tilbud? Lite differnsierte tilbud

19 Utfordringer og problemer ALDRING Vet lite om hvordan mennesker med utviklingshemming opplever å bli gammel Lite tilrettelegging eller forberedelse for å få en god alderdom for utviklingshemmede Lite ivaretakelse av eldre foreldre og eldre utviklingshemmede som bor hjemme

20 ELDRE MYTER Skal fokus være på utvikling eller avvikling, myter og forståelse Hvordan vil du ta med de enkelte brukere i avgjørelser Utvikling av potensial og muligheter i eldre år ( Spenningen er lav, men fortsatt lys i pæra?) IP i eldre alder?

21 Mål i forhold til aldring hos utviklingshemming Forstå sosiale, kulturelle, utviklingsmessige og miljømessige faktorers innvirkning på adferd på eldre utviklingshemmede Bedre forståelse av psykologisk fungering hos utviklingshemmede gjennom livsløpet Forbedre kjennskap til aldersrelaterte stressfaktorer og deres innvirkning på eldre utviklingshemmede

22 Helse Mange personer med utviklingshemning opplever både å være utsatt for helsesvikt og mangel på gode helsetjenester oftere enn befolkningen generelt. Dette er forhold som er kjent av myndighetene, forvaltningen, fagpersoner, pårørende og utviklingshemmede selv. (NAKU)

23 Mål for boliger I St meld nr 47 ( ) legger en til grunn de prinsipper som allment gjelder i boligpolitikken, og en legger til grunn de samme krav til boligstandard som for andre mennesker (op sit s 14). Dette ble presisert i Husbankens rundskriv HB-1212, kap 4. Retningslinjene for finansiering av boliger under HVPUreformen til grunn at boligene skal: være en vanlig bolig i et vanlig bomiljø være tjenlige for andre typer hushold i framtida være selvstendige leiligheter og at bokollektiv bare brukes til kortvarig avlastning, ha livsløpsstandard med minsteareal for 2-roms leilighet er 50 kvm og ved livsløpsstandard 55 kvm, og hvor fellesareal er tilleggsareal.

24 Boliger Og en var klar på at i: normaliseringen av livssituasjonen for mennesker med psykisk utviklingshemming, så er løsningen av boligspørsmålet sentralt (Sosialdepartementet, Rundskriv I- 31/88). Noe av målet med HVPU-reformen var at: flest mulig utviklingshemmede skulle få eie eller leie egen bolig med samme utforming, standard og plassering som øvrige boliger, og at boliger for utviklingshemmede med omfattende behov for tiltak og tjenester så langt som mulig skulle utformes slik atman unngikk institusjonspreg (St.meld. nr 67 ( )).

25 Boliger Konklusjonen her er at tre undersøkelser på ulike tidspunkt (2001,2003 og 2005) dokumenterer at bruken av personalbase er svært utbredt i samlokaliserte boliger og i fellesskapsboliger for utviklingshemmede. Dette står i sterk kontrast til idealene fra HVPU-reformen der prinsippet var normalisering, dvs atskillelse mellom boform og tjenesteyting. I følge prinsippene som ble lagt til grunn for HVPU reformen, burde tjenestene være knyttet til personen og ikke til boligen og utføres av det vanlige tjenesteapparatet og de øvrige hjemmetjenestene. Tjenesteyterne skulle ikke knyttes til en spesiell bolig. Det ville samtidig være et virkemiddel i bevegelsen bort fra institusjonstankegangen, ble det hevdet.

26 Lovgivning og boligform Sjøl om hovedregelen er at kommunen står fritt i valg av omsorgsform, kan imidlertid skjønnsutøvelsen overprøves hvis vedtaket er åpenbart urimelig. (NOU 2001:22, kap ). Hensynet til det kommunale selvstyret har i stor grad fått gjennomslag i lovgivningen. En overordnet barriere ligger i spenningsfeltet mellom det kommunale selvstyret og individuelle rettigheter (Kjønstad et al 2000).

27 Lovgivning boliger På den ene sida fokuseres det på valgfrihet og individuell tilrettelegging av tjenestetilbudet der tjenesteapparatet skal søke å finne frem til løsninger tilpasset den enkeltes behov, forutsetninger og ønsker. Men bare så langt det er hensiktsmessig skal en ha lik tilgang på tjenester uavhengig av boform. (St meld nr 40 ( ) s 92). På den andre sida er det slik at det er kommunenes ansvar og rett å avgjøre hvordan nødvendige tjenestebehov skal tilpasses og tilbys den enkelte bruker (St meld nr 40 ( ), s 95). Det kan ikke stilles absolutt krav om at tjenestemottaker skal være enig i vedtak om tjenestetilbud. Og en bruker har i følge lovgivningen ikke rett til selv å bestemme hvilke tilbud kommunen skal gi, selv om kommunen har plikt til å rådføre seg med brukeren (St meld nr 40 ( ) s 95).

28 Forvaltningsloven 2 I denne lov menes med: a) vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter); b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer; c) forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer; d) offentlig tjenestemann, en embetsmann eller annen som er ansatt i statens eller en kommunes tjeneste; e) part, person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. f) dokument: en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framføring, overføring eller lignende. g) skriftlig: også elektronisk melding når informasjonen i denne er tilgjengelig også for ettertiden; h) nedtegning, nedskriving og protokollering: også elektronisk nedtegning når dette oppfyller hensynene bak nedtegningen i like stor grad

29 Enkeltvedtak og økonomiske innskrenkninger Innskrenkninger i tjenestetilbud Ostehøvelprinsippet Må først fattes konkrete vedtak om hvilke tjenestetilbud som skal gis til hver enkel bruker. Skriftlig melding om slikt vedtak må sendes hver enkelt tjenestemottaker. Må redegjøres for begrunnelse også hvis rent økonomisk Må fremgå hvorfor kommunen fortsatt mener tjenestetilbudet er faglig forsvarlig. Kommunen må ta uttrykkelig stilling til de faktiske konsekvenser for hver enkel tjenestemottaker (Petter Kramås, 2014) Er vedtaket upresis utformet blir det ikke så tydelig at det skjer nedskjæringer f.eks uten timetall Vedtaket må være så tydelig som mulig Hvis det kuttes i tilbudet slik at behov ikke dekkes forsvarlig er vedtaket i prinsippet ugyldig

30 Faglig forsvarlighet (khol) 4-1. Forsvarlighet Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helseog omsorgstjenestetilbud, b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene Kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet Enhver som yter helse- og omsorgstjeneste etter loven her skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

31 ALDRING Aldring er en progressiv, predikerbar prosess som involverer evolusjon og modning av levende organismer; den er uunngåelig, men varierer i hurtighet blant individer (Williams 95).

32 VIKTIG SKILLE Man må skille mellom det som er en normal aldring og det er som er en alders relatert sykdoms utvikling.

33 Aldring hos utviklingshemmede Ved økende alder vil utviklingshemmede oppleve den samme funksjonelle nedgang som normalbefolkningen En interaksjon mellom biologisk, psykologisk og sosiale aspekter ved aldring er de viktigste faktorene i forhold til hvordan aldringsprosessen vil utvikle seg.

34 Mennesker med Down syndrom Har flere risikofaktor som påvirker aldringsutviklingen - tidlig aldring - nevropatologiske endringer - flere helsevansker - lite sosialt nettverk

35 ADL-FERDIGHETER Forandring i ADL- ferdigheter for beboere under 60 års alder forandret seg ikke vesentlig. (<5%). I aldersgruppen år en forandring på rundt 5% I aldersgruppen over 70 ca. 9% forandring Sannsynlig linær regresjon for personer over 70 år (Funksjonsn. påvirket ikke)

36 ADL HOS DOWN SYNDROM ADL-ferdigheter for personer under 40 år forandres ikke vesentlig ( < 5% ). ADL-ferdigheter for personer over 40 år viser en signifikant nedgang for aldersgruppen år, år, år, henholdsvis 5%, 12% og 18%. Funksjonsnivå påvirket ikke forandring i ferdigheter.

37 Bistandsbehov hygiene Hygiene Gjenn.snitt (Std.avvik) Totalt N Menn Kvinner år år år år år år Alle ,41 48

38 ALDERSUTVIKLING Hygiene, spiseferdigheter, av/påkledning, orientering lokalsamfunn, språkferdigheter er alle lavest i alderskategorien bedring i år og særlig forverring fra 80 år Ikke en direkte sammenheng mellom alder og funksjonsevne Sterkt funksjonshemmede faller fra tidligere healty survivor effect Store forskjeller i gruppen noe avvik fra økt sykelighet og funksjonstap i normalbefolkningen (Sosialt utsyn, Levekårsundersøkelsene)

39 Aldersutvikling Undersøkelsen fant (norsk kommune) Ikke flere sykdommer enn normalbefolkningen (unntatt epilepsi), ikke avdekket uoppdagede sykdommer, den medisinske oppfølgingen fungerer? Stort forbruk av psykofarmaka, uten diagnose, stor forskjell mellom kommunene Sykdomstilstand avviker ikke vesentlig fra normalbefolkningen, seleksjon, arbeidsmiljø, ulykker, livsstil

40 KONKLUSJONER ADL OG DOWNS SYNDROM Det forekommer ikke reduksjon i ADLferdigheter før 40 års alder faktisk en litt bedring mellom års alder. Forandringer skjer med Down syndrom fra 40 års alder. Personer med andre etioloigiske diagnoser ingen store vesentlige forandring før 60 års alder.

41 Hvorfor skal man ta på alvor demenssykdomer blant mennesker med utviklingshemming? Økt levealder, økt antal eldre med utviklingshemming. Større risiko for Alzheimer s sykdom hos mennesker med Down syndrome Usikkerhet i kommuner og boliger om både filosofi og hvordan man skal behandle og tilrettelegge tjenester. Tjenestene er ikke forberet på fremvekst av demens. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 41

42 OPPDAGER PRIMÆHELSETJENESTEN PSYKISK LIDELSE OG DEMENS Oppdages/observeres av nærpersoner Avhengig av kompetanse hos nærpersoner Baserer seg på menneskers evne til å si fra Underdiagnostisering av demens, depresjon, passivitet og angsttilstander Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 42

43 DEMENS En kronisk ofte progredierende hjerneorganisk sykdom som fører til svikt av intellektuelle affektive og motoriske funksjoner. Begrepet aldersdemens benyttes dersom denne demenstilstand debuterer i høy alder. (Presenil før 65 år, senil demens etter). Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 43

44 KLASSIFIKASJON AV ALDERSDEMENS PRIMÆR DEGENERATIV DEMENS KORTIKAL DOMINANS Demens av Alzheimer type Frontallappsdemens Picks demens SUBKORTIKAL DOMINANS Parkinson sykdom og demens Huntington sykdom og demens ANNEN DOMINANS (Diffus Lewey body) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 44

45 VASKULÆR DEMENS MULTI INFARKT DEMENS (20-30% av demens forekomster) (Innsnevring av blodårer i hjernen, arteriosklerotisk demens) OFTES SUBKORTIKAL DOMINANS Sykdom i de små kar Iskemisk-hypoksisk demens ANNEN DOMINANS (blanding) Trombo-embolisk sykdom Strategisk store hjerneinfarkt Undervisning/demens Knut-Ove ANDRE (vaskulitter) Solberg 45

46 VASKULÆR DEMENS Generelle kriterier for demens må være oppfylt Ujevn kognitiv svikt Fokal lidelse (pareser, refleksovervekt ensidig Stadfestet cerebrovaskulær lidelse (sykehistorie, CT eller MR funn) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 46

47 SEKUNDÆR DEMENS Metabolske forstyrrelser Nutrielle forstyrrelser Intoksikasjoner Alkoholassosiert demens Andre sykdommer og i CNS (Aids, Syfilis, Herpes virus, Borrelia, CJS.) Tumor og demens Traumaer (hodetraumaer og demens, Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 47

48 DEMENS ICD 10 Demens er et syndrom som skyldes sykdom i hjernen, vanligvis kronisk el. progressivt, der flere høyere kortikale funksjoner blir forstyrret, herunder hukommelse, tenkeevne, orienteringsevne, forståelse, regneferdighet, læringskapasitet, språk og dømmekraft. Bevissthetsnivået er ikke redusert. Svekkelsen i kog.funk. blir ledsaget av svekkelser i følelsesmessig kontroll, sosial adferd eller motivasjon.demens forekommer ved Alz.sykdom, karsykdommer og andre tilstander som primært el.sekundært påvirker hjernen. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 48

49 Demens Amnesi Afasi Apraksi Agnosi Eksekutive vansker Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 49

50 SYMPTOMATOLOGI Svekket hukommelse Skiller mellom korttidshukommelse, her og nå (sekundersvarighet) og langtidshukommelse (minutter, dager og år) Korttidshukommelse vil være rimelig inntakt ved lett og moderat demens. (fleste typer) dog avhengig av kompleksitet Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 50

51 SYMPTOMATOLOGI HUKOMMELSE OGSÅ RELASJONELL GJØRE BEDRE ELLER DÅRLIGER AVHENGIG AV KOMMUNIKASJON OG MILJØTILRETTELEGGING MINDRE DISTRAKSJON OG ØKT ADEKVAT STIMULERING BEDRE HUKOMMELSE Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 51

52 SYMTOMATOLOGI LANGTIDSHUKOMMELSE: Episodisk hukommelse (Alzheimers sykdom) Semantisk hukommelse (Alzheimers sykdom) Prosedural hukommelse (Cohrea Huntingtons) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 52

53 ANDRE KOGNITIVE ENDRINGER SPRÅK - motorisk afasi (svikt i ordproduksjon, sen usikker, lite flytende) - sensorisk afasi (forståelse nedsatt, lite mening) - anomisk afasi (mye omskrivninger, benevning) Apraksi og handlingssvikt (manglende evne til å utføre praktiske handlinger, tiltross for full førlighet) Agnosi (igjenkjenner ikke objekter) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 53

54 Oppsummering kriterier Redusert hukommelse Executive funksjoner påvirket Evnene til planlegging og handling er vesentlig svekket trenger som regel prompts for å igangsette handlinger Språk Evt. tap av lese/skrive ferdigheter Håndtere penger Selvstendighetsferdigheter Redusert emosjonell kontroll og motivasjon Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 54

55 Symptomer ved demens Kognitive symptomer Redusert hukommelse Desorientering Nedsatt oppmerksomhet Redusert læringsevne Språkvansker Apraksi Agnosi Forståelse og handling i rom Redusert intellektuell evne Emosjonelle og atferdsmessige symptomer Apati Aggresjon Personlighetsendring Tretthet Manglende interesse Vandring Angst Depresjon Vrangforestillinger Hallusinasjoner Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 55

56 Demens hos DS Nedgang hukommelse Tidlig symptomer informant rapport (Deb et al, 2007) Sannsynlig tydelig opptil 3 år før diagnose (Devenny et al, 2002; Krinsky-McHale, 2002) Personlighet/adferdsendringer Tidlig symptomer informant rapport (Deb et al, 2007; Holland et al, 2000) Forekommer før AD diagnose (Ball et al, 2006) Relatert til frontale dysfunksjoner (Ball et al, 2008) (Nelson et al, 2001) Adferdsendringer Økning i irritabilitet, aggresjon, uro Også mer apati, treghet, mindre sosial (Cosgrave et al 1999; Huxley et al, 2005; Urv et al, 2008) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 56

57 Demens hos personer med Down syndrome Nevrologiske funn: Epilepsi og myoclonier (Cosgrave et al, 2000; Tyrrel et al, 2001; Visser et al, 1997 etc.) Særlig de med alvorlig utviklingshemning Rykninger ved oppvåkning, GTK, endringer EEG Rigiditet Vekt tap (Prasher et al, 2003) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 57

58 Demens karakteristika hos personer med utv.uten DS Mer generell nedgang i funksjon (50%) Tydeligere adferd og emosjonelle forandringer (15%)? (Strydom et al 2007) Psykisk symptomer: Depresjon, irritabilitet, tap av interesse, apati emosjonell labilitet, aggresjon, manglende samarbeid, mindre energi,(77%) dårlig humør, søvn vansker, vrangforestill. (23%), aud. hallus (12%) (Evenhuis 1997, Cooper, 1997)) Ikke kognitive symptomer (Cooper 1998) - Urin inkontinens (73%) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg - Økt vansker med bevegelse (69%) - Uhell avføring (46%) 58

59 Diagnostisering Detaljert medisinsk historisk gjennomgang, bruk av pårørende og tjenesteytere Somatisk undersøkelse Psykiatrisk undersøkelse Psykologisk undersøkelse med testing Labratorie undersøkelser Spesialundersøkelser EKG, CT, EEG, MR evt. PET Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 59

60 Endringer Undersøke hva som er av skriftlig materiale, rapporter, journaler, tester, skolerapporter etc. Test på ny ved bruk av samme verktøy hvis mulig Ta utgangspunkt i daglige observasjoner Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 60

61 INFORMASJON Retrospektiv metode. Bruk og analyse av data fra tidligere kilder. Prospektiv metode. Kartlegging av personer til framtidig bruk (baseline). Viser verktøyene funksjonsnivå eller demens. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 61

62 Utredning OBSERVASJON I NATURLIG MILJØ Hva er det personene gjør Matching av lyd til bilde, bilde til bilde VIDEO AV DAGLIGLIVETS AKTIVITETER Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 62

63 Omsorgspersoner og pårørende (Dementia Questionnaire for MR (DMR)) Standarisert intervjubasert spørreskjema 50 spm. 8 områder Intervju av en eller flere personer som kjenner pasienten godt. KARTLEGGER: - korttids og langtidshukommels - Adl-ferdigheter, språk, adferdsvansker - tids og romorientering - -stemmningsleie, interesse/aktivitet - Andre Dementia Scale for Down syndrom (DSDS,Gedye,85) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 63

64 Tester Informantbasert spørreskjema (DMR,ABDQ) Hukommelsestester (se veileder) Apraksi/afasi og agnosi tester (se veilder) Psykisk lidelse (PASS-ADD) Adaptive evner (Vinland,ABS BAskjema. Basisregistrering) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 64

65 Forekomst av demens Forekomst av demens år år år 90 år + Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 65

66 Demens i Norge Prevalens Insidens >97% 65 år + AD+VaD+LBD 80-90% Hjemme-Inst Kostnader > 15mill./år Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 66

67 DOWN SYNDROM (stor spredning i undersøkelsene) Forekomst av demens: 0-4% for personer under 30 år 2-33%for personer år 8-55%for personer år 20-55% for personer år 29-75% for personer år Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 67

68 Prevalence (%) av demens hos DS - utvalgte studier Age range Sikijima, 1998 Japan N = 106 < Holland, 2000 UK N = 75 Tyrrell, 2001 Ireland N= 285 Coppus, 2006 NL N = Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 68

69 Debut alder og varighet Gjennomgang av 20 studier (Prasher og Krishan, 93) antyder debut alder på 51.7 år Spredning fra år Varighet år(dalton, Wisniewski, 90; Lai, 5 år, Prasher og Krishnan 6 år Normalbefolkningen mellom 2-20 år Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 69

70 Demens Omsorg Mest fremtredende er personer med Down syndrom Debut, progresjon og varighet er faktorer som påvirker tjenestene Source: Janicki & Dalton (Mental Retardation, 2000, 38(3), ) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 70

71 Når starter en Alzheimers sykdom? Når er tildels å spekulere... det beste man kan gjøre er å identifisere når det skjer en større endring eller en forverring er blitt tydelig - tidlig 50 årene for DS seint i 60 årene for andre Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 71

72 Demens forandringer over tid Test skåre på fungering over en 5 års periode Selvom nedgang begynner på samme nivå skjer det en differensiell nedgang over tid Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 72

73 Sykehjem eller egen bolig Momenter å vurdere

74 Bakgrunn Personer med utviklingshemning er en stor og sammensatt gruppe med store variasjoner i omsorgsog bistandsbehov Tjenestesteder (bofellesskap) blir ofte store arbeidsplasser med mange ansatte Tjenestene som skal ytes er sammensatte og faglig krevende og består av mange ulike arbeidsoppgaver (klare krav til faglighet, kvalitet, gjennomføring og evaluering) Disse tjenestene drives i stor grad etter kommunenes/bydelenes egen styringsrett Svært varierende kvalitet og innhold i tjenestene

75 Utgangspunkt Personens individuelle behov skal være utgangspunktet for omsorgen som gies revurdering av enkeltvedtak ved funksjonsnedgang Alders-assosierte forandringer er en normal del av livet og må aksepteres Noen adferdsendringer kan se ut som demens, men kan ha andre årsaker og være reversible Personens evner og funksjonsnivå er basis for evaluering av seinere forandringer. Ved mulig flytting til skjermet enhet skal beboer være grundig undersøkt og diagnosen langtkommet senil demens må være fastslått ( 4-7 Forskrift s.hjem..)

76 Eldes der man bor Generelle Funn Case tilnærming - tjenestene ser hvordan det går, hvordan de klarer demens utviklingen Minimale tilleggs ressurser blir satt inn ettehvert som sykdommen utvikler seg Lite fokusert opplæring og miljøtilrettelegging Stor påvirkning på medbeboere

77 Videre henvisning.. Bestemmelse om å henvise til andre tjenester Innebærer for det meste henvisning til sykehjem

78 Eldes der man bor Personen blir hjemme gjennom de ulike stadier av sykdommen Bistand tilpasset hvert stadie

79 Tilpasset utviklingsmodel... Spesialisert personale og tilpasset miljø for langtids omsorg Innstillt på omsorg i seinere fase av Alzheimer s sykdom

80 BOLIG Må det fysiske endringer til i boligen, f.eks større bad og soverom? Er det mulig å endre nåværende bygning. Er bygningen tilrettelagt for rullestol? Hvilke tekniske hjelpemidler vil tjenestemottakeren trenge til gjennomføring av alle daglige gjøremål?

81 TJENESTEYTERE Må personalressurser økes, evt økes på visse tidspunkt? Kan andre tjenesteytere med mer erfaring og annen kompetanse i kommunen nyttiggjøres? Må kompetansen økes og i forhold til hva? Hvilke opplæring og veiledningssystem må etableres?

82 Andre beboere Vil de fysiske endringen i boligen påvirke de andre beboerne? Hvordan vil det påvirke de andre at medbeboer får funksjonsfall? Hvilke informasjon skal gies og på hvilken måte? Vil andre i boligen også utvikle demens? Vil demens eller andre alders-relaterte endringer hos andre beboere kreve mer personalressurser?

83 FRAMTID Skal beboer bli værende lengst mulig i nåværende bolig? Hvilke krav vil det sette til boligutforming, personalressurser og kompetanseoppbygging? Skal beboere flyttes til sykehjem? Hvilke begrunnelse skal gies for det? Er det i tråd med gjeldende lovverk og forskrifter? Er det i tråd med gjeldende ideologi og sosialpolitikk? Vil beboeren gå til et bedre eller dårligere tilbud?

84 BUDSJETT Er det mulig å finansiere endring av bygning? Vil tekniske hjelpemidler kunne finansieres? Vil det være mulig å finansiere økt personalressurser og nødvendig opplæring?

85 VENDEPUNKT Vendepunkt: Den økologiske forskjellen/linjen mellom to tilstander. Når en eller flere beboere påvirker omsorgskulturen slik at det som opprinnelig var et hjem blir en institusjon. Boligens kultur og innhold blir vesentlig endret.

86 Flytting... Generelle funn Forekommer i seinere stadier først og fremst på grunn av adferdsvansker eller større pleiebehov Tjenester overfører ofte til andre deler av omsorgsapparatet som har erfaring med pleiepasienter (sykehjem) Økonomiske motiver?

87 Konklusjoner Typer av omsorgmodeller varierer Omsorg innenfor boliger til utviklingshemmede er mulig og vil anbefales Å eldes der man bor vs. å eldes i utvikling der man bor er forskellige tilnærminger Bolig tilpassninger vil hjelpe Å flytte tidlig fra en omsorgsbolig innebære i stor grad mangler i tjenestene

88 Flytting Henvisnig til sykehjem skjer som regel ved større nedgang funksjon hos tjenestemottaker, personalets holdninger og overordnede økonomiske vurderinger Tjenestetilbudet til mennesker med utviklingshemming og demens må planlegges og legges inn i kommunenes helse- og sosialplaner Tjenesteytere trenger veiledning og opplæring i forhold

89 Konklusjoner Forekomst av demens vil øke Kommunene usikker på hvordan man skal møte denne utfordringen Det bør planlegges og igangsettes demenskapable tjenester i en eldreplan i kommunen Uløst ser dessverre ut til å være de beste løsninger noen steder, med ad hoc løsninger Forskning på kompetanse og livskvalitetsvariabler for eldre utviklingshemmede samt økonomisk

90 Utfordringer Lage opplæringsplaner i kommunen Utvikle samarbeid og koordinere ressurser mellom tj. for utv.og ordinær eldreomsorg Tverretatlige veiledningssystemer Særlige opplæringsstrategier for ufaglærte Fastleger gis nødvendig videreutdanning og kursing i forhold til utviklingshemmede

91 Utfordringer Redusere antall småbrøksstillinger Presisere stillingsbetegnelser Tydeliggjøring av oppgaver Personalfaktor må økes Øke og forbedre informasjon til pårørende og verge Klargjøre leder av tjenestestedets rolle og funksjon

92 Utfordringer Utvikle differensierte omsorgsmodeller for eldre og mennesker med demens Bruke enkeltvedtak etter forutsetninger Diskutere innhold form på personalmøter Øke bruk av fagmøter Individuelle planer må utvikles Bedre informasjonsrutiner

93 Utfordringer Utvikle klarere faglig og etisk kultur Gi økt info til ledere og beslutningstagere Økt diskusjon om hva en god alderdom skal være for utviklingshemmede Klargjøring av primærkontakts rolle Bedre medisinsk oppfølging

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede Hva som skal presenteres Med utgangspunkt i en case vil det bli gjennomgått utfordringer i forhold til utredning og diagnostisering Presentasjon på NAFO konferanse okt 2012 Hovedvekt på tiltak, behandling

Detaljer

DISPOSISJON. Levealder og utfordringer. Levealder. Mortalitetsrater 01.11.2012. Levealder og grad av utviklingshemning

DISPOSISJON. Levealder og utfordringer. Levealder. Mortalitetsrater 01.11.2012. Levealder og grad av utviklingshemning DISPOSISJON Presentasjon på NAFO konferanse okt 2012 Levealder Forståelse av demens hos personer med tidlig ervervede skader Prevalens (forekomst) Farmakologi Adferdsendringer ved demens Årsaker Demenskriterier

Detaljer

UTFORDRINGER VED ALDRING HOS. Mennesker med utviklingshemming

UTFORDRINGER VED ALDRING HOS. Mennesker med utviklingshemming UTFORDRINGER VED ALDRING HOS Mennesker med utviklingshemming Alle som har behov skal få. (Soria Moria erklæringen) Alle som har behov skal få sa regjeringen Ikke alle personer med utviklingshemning som

Detaljer

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning HABILITERINGSAVDELINGEN I BUSKERUD Lisa Ingebrethsen Uppsala 2010 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk

Detaljer

LIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending)

LIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending) LIVSGLEDE FOR ELDRE ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2011) samt ü Kvalitetsforskriften (2003) ü Verdighetsgarantien (2011)

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Helsepersonells handleplikt

Helsepersonells handleplikt Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn Fylkesmannen Vi er statens representant i fylket, og vi utfører oppdrag på vegne av ulike direktorat. Oppdragene våre knyttet til helse og omsorgstjenesteloven utføres på vegne av helsedirektoratet og

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Miljøarbeid for eldre

Miljøarbeid for eldre Miljøarbeid for eldre Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagenheten Utviklingshemning og aldring Frode Kibsgaard Larsen SOR konferansen 26. oktober 2017 Bøker og materiell om temaet 1 Tilrettelagt

Detaljer

Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester.

Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester. Forskrift om tildeling av helse- og omsorgstjenester og langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig Hjemmel: Fastsatt av Ringebu kommunestyre i møte den 20.06.2017, med hjemmel i helse- og omsorgstjenestelovens

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Aktiv senior i Telemark - mål Flest mulig eldre skal være i daglig

Detaljer

Folkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre

Folkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre Folkemøte Fauske 15.Juni 2017 NKS Kløveråsen as er et kompetansesenter for demens i Nordland. Vi skal bistå kommunene i fylket med spesialisttjenester innenfor demensomsorgen. Alderspsykiatrisk poliklinikk

Detaljer

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid. Utkast- Forslag til Kommunal forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Hobøl/Lillesand/Os/Stjørdal kommune Kommunal

Detaljer

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning Tverrfaglig utredning av demens hos personer med utviklingshemning Vestre Viken HF Habiliteringssenteret Lisa Ingebrethsen Berit Lien 2012 Pasientforløp Tverrfaglig utredning av demens hos personer med

Detaljer

Perspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon

Perspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon Perspektiver på Arild Nilsen 2008 Kortversjon Forekomst av demens i Norge Prevalens 71 000 Insidens > 97 % 10 000/år 65 år+ AD+VaD+LBD 80-90% Hjemme - Institusjon 60:40 I sykehjem Kostnader 75-80% (alvorlig

Detaljer

Somatikk, komorbiditet, demens. 13.juni 2017 Sigurd Sparr Rådgiver,geriater

Somatikk, komorbiditet, demens. 13.juni 2017 Sigurd Sparr Rådgiver,geriater Somatikk, komorbiditet, demens 13.juni 2017 Sigurd Sparr Rådgiver,geriater Innhold: Somatiske (kroppslige) forhold hos pasienter i habiliteringen -som del i syndromer -som kommer i tillegg til syndromet

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Lyngdal kommune Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal Kommunestyre 18.

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av

Detaljer

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om demens

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om demens Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om demens 1 Nasjonal faglig retningslinje om demens Utviklet av Helsedirektoratet Lansert på Demensdagene desember 2017 Tilgjengelig på www.helsedirektoratet.no

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar) Helse- og omsorgstjenester (begrenset til kommunens ansvar) Pasient- og brukerrettighetsloven Pbrl. kapittel 2. Rett til helse- og omsorgstjenester og transport Bl.a.: 2-1 a.rett til nødvendig hjelp fra

Detaljer

KAPITTEL 1 FORMÅL, LOVGRUNNLAG, DEFINISJONER, VIRKEOMRÅDE OG ANSVAR/MYNDIGHET

KAPITTEL 1 FORMÅL, LOVGRUNNLAG, DEFINISJONER, VIRKEOMRÅDE OG ANSVAR/MYNDIGHET LOKAL FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG VENTELISTEPLASS VED SYKEHJEM - KRITERIER OG VURDERINGSMOMENTER FASTSATT AV KOMMUNESTYRET I SILJAN KOMMUNE DEN 20.JUNI 2017 Kommunestyret i Siljan kommune

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier

Detaljer

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige

Detaljer

BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN

BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM KRITERIER VENTELISTE VED TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM I ÅMLI KOMMUNE BAKGRUNN Bakgrunnen for forskriften er lovendringer i pasient-

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Helse generelt, demens spesielt

Helse generelt, demens spesielt Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom -et grundig forarbeid for anvendt atferdsanalyse Habiliteringssenteret Enhet ungdom-voksen Lisa Ingebrethsen Berit Lien 31-10.2012 1 Helse generelt, demens spesielt

Detaljer

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning 7 Innhold Del 1 - Utviklingshemning Kapittel 1 Frode Kibsgaard Larsen og Elisabeth Wigaard En god aldringsprosess... 16 Modeller for god aldring... 17 Tiltak for å oppnå god aldring... 18 Bokens oppbygging...

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 8. juni 2017 kl. 14.20 PDF-versjon 20. juni 2017 30.05.2017 nr. 700 Forskrift om tildeling

Detaljer

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Hvordan demens ble oppdaget, diagnostisert og hvilke følger det fikk for brukers omsorgstilbud

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Hjemmel: Vedtatt i xxx kommune xx.xx.2017 med hjemmel i lov

Detaljer

Mona Michelet

Mona Michelet Mona Michelet 02.03.2016 Norge har som ett av få land gitt ansvaret for demensutredning av personer over 65 år til primærhelsetjenesten. Demensutredning bør skje i et samarbeid mellom fastlegen og kommunens

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018 Nasjonale faglige retningslinjer for demens Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018 Ny retningslinje om demens: God diagnostikk og behandling (2017) En ny nasjonal faglig

Detaljer

Forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming

Forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming Foto: Camilla Knudsen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming Fagkonferanse 28. november 2017 v/cecilie Rønning Melø 2 Bakgrunn: Hjelpebehovet til personer

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016 MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne

Detaljer

Boligsosial konferanse Akershus

Boligsosial konferanse Akershus Boligsosial konferanse Akershus 20. og 21. mai 2014 Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Helse og omsorgstjenester og praktisk bistand. Seniorrådgiver Inger Huseby

Helse og omsorgstjenester og praktisk bistand. Seniorrådgiver Inger Huseby Helse og omsorgstjenester og praktisk bistand Seniorrådgiver Inger Huseby Reformens intensjoner Avvikle institusjonsomsorgen Utviklingshemmede skulle få mulighet til å leve et så normalt liv som mulig

Detaljer

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial Lover, organisering og planer Komite for helse og sosial 11.01.12 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Ny lov fra 1.1.2012 Sammenslåing av Kommunehelseloven og Sosialtjenesteloven Rettigheter i

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Averøy kommune ved kommunestyret den 19.06.2017 med

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Audun Amdahl Arkiv: H00 &56 16/896-2 Dato:

Saksframlegg. Saksb: Audun Amdahl Arkiv: H00 &56 16/896-2 Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Audun Amdahl Arkiv: H00 &56 16/896-2 Dato: 03.02.2016 KRITERIER FOR LANGTIDSPLASS I INSTITUSJON Vedlegg: 1. Gjeldende kriterier institusjon. 2. Gjeldende kriterier

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2017 kl. 15.40 PDF-versjon 28. juli 2017 22.06.2017 nr. 1025 Forskrift om tildeling

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 13. juni 2017 kl. 14.30 PDF-versjon 24. juli 2017 24.05.2017 nr. 723 Forskrift om tildeling

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april

Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Helsefremmende tiltak er lovpålagt også i eldreomsorgen Lov om

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN Bakgrunnen for forskriften er lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og

Detaljer

Hva vet vi om levevilkårene for mennesker med utviklingshemming i dag?

Hva vet vi om levevilkårene for mennesker med utviklingshemming i dag? Hva vet vi om levevilkårene for mennesker med utviklingshemming i dag? Anna Bjørshol, seksjonssjef, Bufdir Ledersamling for nasjonale fagnettverk for barn og voksenhabilitering Drammen 18.-19. september

Detaljer

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: G31 Arkivsaksnr: 2017/1849-4 Saksbehandler: Arne E Tveit Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Detaljer

Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VENTELISTER

Detaljer

Retten til å gjøre dårlige valg Selvbestemmelse, verdighet og omsorgsansvar

Retten til å gjøre dårlige valg Selvbestemmelse, verdighet og omsorgsansvar Jan Fridthjof Bernt Retten til å gjøre dårlige valg Selvbestemmelse, verdighet og omsorgsansvar Foredrag på SOR-konferanse Likhet for loven? Om rettssikkerhet for utviklingshemmede Bergen 25. oktober 2011

Detaljer

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER 1 Demensenheten består av: AVDELING FORSTERKET SKJERMET ENHET Sundheimen, Helgøya 10 plasser Helgøyvegen

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG VENTELISTER

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG VENTELISTER FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG VENTELISTER Hjemmel: Fastsatt av Porsanger kommune ved kommunestyret

Detaljer

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007 3 Innhold Forord...1 Innhold...3 Tabelloversikt...12 Figuroversikt...15 Sammendrag...18 Summary...34 Del I Utviklinghemmedes bo- og tjenestesituasjon 10 år etter HVPUreformen...45 1 Om bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud innen Helse Vest Alderspsykiatrisk

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Hva må vi kunne? Hvordan er det åha en demenssykdom? Åoppleve at du glemmer At du

Detaljer

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon NKS Kløveråsen as - et utrednings og kompetansesenter i Nordland 2 avdelinger: -Utredningsavdeling (4 sengeplasser) -Hukommelseklinikk

Detaljer

Forskrift for tildeling av langtidsopphold i institusjon i Sauherad kommune.

Forskrift for tildeling av langtidsopphold i institusjon i Sauherad kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i institusjon i Sauherad kommune. 1. Formål Forskriftens formål er å sikre pasient og bruker sin rett til langtidsopphold og bidra til forutsigbarhet og åpenhet

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

HØRINGSNOTAT Levekår og tiltak for mennesker med utviklingshemming.

HØRINGSNOTAT Levekår og tiltak for mennesker med utviklingshemming. TIL: Barne-,likestillings,-og inkluderingsdepartementet Høringsuttalelse knyttet til HØRINGSNOTAT Levekår og tiltak for mennesker med utviklingshemming. Denne uttalelsen er gitt av styret i NNDS- Norsk

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem Nasjonalt råd 6.juni 2011 Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem Sykehjem i dag 44 000 plasser sykehjem Type plasser: langtids, korttids med formål; rehabilitering, opptrening, avlastning. Kompetanse:

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 31. august 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 6. oktober 2017 21.06.2017 nr. 1308 Forskrift

Detaljer

Høring forslag til kommunal forskrift om rett til sykehjemsplass

Høring forslag til kommunal forskrift om rett til sykehjemsplass Høring forslag til kommunal forskrift om rett til sykehjemsplass Det vises til Stortingets behandling av Prop. 99 L (2915 2016) og vedtak av 17. juni 2016 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Samtidig psykisk lidelse og utviklingshemming

Samtidig psykisk lidelse og utviklingshemming Mandagsundervisning i Habilitering, 11/2-19: Bouwe Strikwerda og Per Wilhelmsen Samtidig psykisk lidelse og utviklingshemming - Innledning / «Kjente selvfølgeligheter» - Tilpasset og samordnet tjenestetilbud

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. juni 2017 kl. 13.15 PDF-versjon 26. juli 2017 22.06.2017 nr. 964 Forskrift med kriterier

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel:

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Aure kommune

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Velkommen. til opplæring i helse- og omsorgslovene

Fylkesmannen i Telemark. Velkommen. til opplæring i helse- og omsorgslovene Velkommen til opplæring i helse- og omsorgslovene Dagen i dag Rettsområdet, bakgrunnen for endringene Fylkesmannens rolle Nytt lovverk: -pasient/brukers rettigheter -kommunens plikter Samtykke som vilkår

Detaljer

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH 19.3.2019 Disposisjon Hva er hjemmetjenester, og hvem får det? Noen (litt gamle) tall om hjemmetjenestemottakeren

Detaljer

VELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning

VELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning VELKOMMEN Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning Psykisk utviklingshemning og omfattende generelle lærevansker Oddbjørn Hove Psykologspesialist (PhD) Lett/moderat utviklingshemning De fleste med lett

Detaljer

Sykehjemmet - rolle i dag og i fremtiden? Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen

Sykehjemmet - rolle i dag og i fremtiden? Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen Sykehjemmet - rolle i dag og i fremtiden? Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen ? Sykehjemmets funksjon er forankret i en helhetlig ideologi

Detaljer

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, 2 0 1 6 FAGLIGE UTFORDRINGER Mulig nye utfordringer i forhold til nytt rundskriv (Rundskriv IS-10/2015) De samme velkjente utfordringene

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering Kragerø kommune FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1 Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, OG RETT TIL Å STÅ PÅ VURDERINGSLISTE.

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, OG RETT TIL Å STÅ PÅ VURDERINGSLISTE. FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, OG RETT TIL Å STÅ PÅ VURDERINGSLISTE. Hjemmel: Fastsatt av Eidskog kommune ved kommunestyret den. med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER Hjemmel: Fastsatt av Sel kommune ved kommunestyret [dato, måned, år] med hjemmel

Detaljer

KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED

KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED Seksjon for habilitering av barn og unge, Ålesund: Monica Giske og Elisabeth Hagen Fagerheim, vernepleiere/fagkonsulenter. Seksjon for Voksenhabilitering

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer