IKT-strategi for Frogn-skolene

Transkript

1 IKT-strategi for Frogn-skolene Digital kompetanse kan defineres som et sett av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Disse kreves som en forutsetning for å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig til å løse praktiske oppgaver, kommunisere, innhente og behandle informasjon og skape digitale produkter. Å utvikle digital dømmekraft ved å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk er en viktig del av digital kompetanse. 1

2 Innhold Innledning Visjon og målsettinger Visjon: God digital kompetanse for alle i Frognskolen Oerordnende målsettinger: Elevenes digitale kompetanse... 5 Oppsett over målsettinger for digital kompetanse på trinnene Utstyr og programvare Kompetanseheving Nettvettregler IT-enheten, drift- og støttefunksjoner FEIDE (Felles Elektronisk IDEntifikasjon) Evaluering Vedlegg Vedlegg 1: Datareglement og regler i Frogn-skolen Vedlegg 2: Nettvettregler

3 Innledning I to fireårsperioder har Frognskolene arbeidet i forhold til IKT-strategier vedtatt i Oppvekstog omsorgskomiteen (OOK). Det er nå behov for å fornye strategien for perioden Kommunestyret har bevilget midler til satsingen på IKT-området i perioden Målene var å få maksimum 5 elever pr. PC på barnetrinnet og 3 elever pr. PC på ungdomstrinnet. Målsettingen var også at hver lærer skulle ha sin egen PC tilgjengelig. Disse målene er nådd. I den siste perioden satset skolene på å kjøpe inn Smart Boards som egnede redskaper i undervisningen for elever og ansatte. Investeringer i Smart Boards er planlagt videreført. En felles digital læringsplattform er innført for alle skolene i Frogn, It s learning (ITL). Det er fra Rådmannen satt krav til ITL-kompetansen for lærerne. Det har vært arbeidet systematisk med å innfri de krav som ble satt, og det har i begge perioder vært en betydelig positiv utvikling i retning av en god IKT- og ITL-kompetanse hos lærerne i Frogn. Elevene kan få gode framovermeldinger på sine arbeider på læringsplattformen It s learning (ITL) i størst omfang på ungdomstrinnet. Foresatte har innsyn i nødvendig informasjon, elevenes ukeplaner og lignende på ITL. Å kunne bruke digitale verktøy defineres som en grunnleggende ferdighet i hele det 13-årige løpet. Elevenes utvikling av grunnleggende IKT-ferdigheter skal prioriteres i alle fag. Feide er implementert i Frogn kommune i Feide er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Den nye IKT-strategien for perioden er utarbeidet av IKT- kontaktene i Frogn i samarbeid med IKT-enheten v./ enhetsleder Rolf Moe og Anders Hermansen. Kjell G. Moen har på oppdrag av rektorgruppa ledet møtene og arbeidet. IKT-strategien har vært behandlet i rektorkollegiet. IKT-kontaktene i arbeidet med strategien har vært: Dal skole: Øyvind Rummelhoff Drøbak skole: Toril Steinbakken Dyrløkkeåsen skole: Erik Hoff Heer skole: Håkon Kivijervi Sogsti skole: Lene Rydland Buch Seiersten U-skole: Jørgen Halvorsen 3

4 2 Visjon og målsettinger Visjon: God digital kompetanse for alle i Frognskolen. Frognskolen skal framstå med god kvalitet når det gjelder utvikling, kompetanse og pedagogisk utnyttelse av IKT i opplæring og vurdering. Kunnskapsløftet uttrykker fem grunnleggende kompetanser som elevene skal utvikle: Å kunne lese Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne regne Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne bruke digitale verktøy Kompetanse defineres som et sett av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Disse kreves som en forutsetning for å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig til å løse praktiske oppgaver, kommunisere, innhente og behandle informasjon og skape digitale produkter. Å utvikle digital dømmekraft ved å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk er en viktig del av digital kompetanse. 2.2 Overordnende målsettinger: Økt digital kompetanse hos elever og lærere i Frognskolen. 3 elever pr. PC på barnetrinnet, 2 elever pr. PC på ungdomstrinnet. Det settes mål for digital kompetanse på 4. trinnet i 2014 i forhold til nasjonal test Det pedagogiske personalet skal ha kompetanse i å utnytte Smart Board som et undervisningsredskap Gjøre IKT til en naturlig del av undervisningen i fagene Utvikle pedagogisk bruk av IKT innen følgende områder: 4 - Informasjonsinnhenting - Dataetikk - Kildekritikk - bearbeiding, kommunikasjon og presentasjon. Hver lærer har sin egen datamaskin til pedagogisk bruk. Utarbeide en standard for hva som skal være tilgjengelig av IKT-utstyr i alle klasserom. Ha gode dataprogrammer (kommunelisenser) lett tilgjengelig for elever og lærere. Alle skolene har en IKT-ansvarlig med nødvendige ressurser.

5 Frognskolene har en kommunal ITL-ansvarlig med nødvendige ressurser. 3 Elevenes digitale kompetanse I alle fag er det å bruke digitale verktøy beskrevet som en basisferdighet, for eks. i norsk og engelsk. Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenhengen er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner». «Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget». I samtlige 16 fag er den digitale basiskompetansen beskrevet som for de to eksemplene over (Læreplanverket for kunnskapsløftet, 2006). Eksamen på 10. trinnet skal helst gjennomføres på datamaskin. Så langt det er mulig, bør det legges til rette for at avviklingen av sentralt gitt eksamen kan skje på datamaskin. Frogns ungdomsskoler legger til rette for at eksamen i norsk, engelsk og deler av matematikkfaget skjer på data. Nasjonale prøver på 5. og 8.trinn i regning og engelsk gjennomføres også på data. Frogn kommune tilslutter seg årlig en nasjonal test i digitale ferdigheter på 4. trinnet. Det settes konkrete mål for kompetansen for trinnet i Den digitale kompetansen til lærerne undersøkes ved en egenvurdering med etterfølgende opplæring ved behov. Oppsett over målsettinger for digital kompetanse på trinnene Målene er hentet fra Kunnskapsløftet Trinn 1 Elevenes første møte med IKT Målene for digital kompetanse Kan starte opp og avslutte datamaskinen Kan uttrykkene mus, tastatur, skjerm og skriver, og kan identifisere disse Bli vant til å bruke tastatur og mus Kan lese og skrive bokstaver og enkle ord på dataskjermen Bruke enkle dataprogrammer fra elevnettet 5

6 2 Bli sikker på enkel bruk av Word 3 IKT kunnskap til bruk i matematikk og norsk 4 Tekst og bilde. Oppstart med regneark 5 Regneark, lyd og bilde Internett Kan åpne et eksisterende dokument Kan lagre et eget dokument Behersker bruk av tastatur og mus Kan lage stor bokstav og bruke caps lock Kan bruke mellomrom, linjeskift og slettetastene Kan bruke datamaskinen til å lage enkle tegninger i Paint - programmet Kan lese en enkel tekst på skjermen Kan skrive enkle setninger på data(stor bokstav og punktum) Kan finne og åpne et eksisterende dokument som ligger lagret ulike steder Vet hva en mappe er og kan lage en egen mappe og navngi denne Kan skrive inn tall og ulike tegn Kan endre skrifttype og skriftstørrelse Kan lage overskrift og sette teksten i avsnitt Kan flytte, slette og redigere tekst Har blitt kjent med ordlista i tekstbehandleren, og har øvd rettskriving på data Kan lage fortellinger ved å kombinere ord og bilde Kan bruke et utvalg av pedagogisk programvare med matematikkoppgaver Kan bruke digitale hjelpemidler i egen språklæring Dokumentasjon og publisering Kan skive en enkel faktatekst på data, med overskrift og avsnitt Kan bruke ordlista i tekstbehandleren Kan sette inn et bilde i tekstbehandleren og skrive en tekst til dette Kan ta bilder med digitalkamera Kan bruke et bildebehandlingsprogram og har lært grunnleggende funksjoner (sombeskjæring og å endre størrelse) Kan planlegge og bygge modeller av hus og rom ved hjelp av digitale verktøy Kan lage fortellinger ved å kombinere tekst og bilde Enkel innføring i Excel Kjenne til størrelsesbegreper på filer Kunne bruke forhåndsdefinerte stiler Kunne kopiere, klippe ut og lime inn (bruke hurtigtaster) Kunne justere tekst (midtstille, høyre- og venstrejustere) Kunne bruke stavekontroll til hjelp med ortografi og tegnsetting Kjenne til bruken av matematiske regnetegn Kunne bruke og endre på bredde på kolonner og høyde på rader Kunne sette inn nye regneark Kunne forandre navn på faner i et regneark Kunne sette inn enkle formler i et regneark Kunne justere og redigere tabeller i et regneark Kunne lage en liste i et regneark Kunne sortere justere og redigere data i et regneark Kjenne til ulike filformater for videoer og animasjoner Kjenne til lover i forbindelse med opphavsrett og publisering på 6

7 Internett- kommunens dataregler Kunne bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid Kunne fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt Kunne bruke digitalt kamera til å dokumentere eksperimentelt arbeid og feltarbeid Kunne bruke et regneark til beregning av materialbruk Kunne komponere lyd ved hjelp av digitale verktøy Kunne legge til lyd på presentasjoner og tekstfiler Kunne legge til bokmerker /favoritter i Internettleser Kunne bruke E-post/ITL Kunne søke på Internett ved hjelp av stikkord. Kunne tenke kritisk i forhold til bruk av kilder på Internett Kunne arbeide med arbeids- og utvalgsmapper på ITL 6 Kunne utvikle tekst, lyd og bilde 7 Ha god digital kompetanse og være godt forberedt på området før ungdomsskolen Kunne lage sammensatte tekster ved bruk av tekst, bilde, lyd og lenker Kunne formatere et dokument Kunne forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett Kunne bruke søkemotorer og emnekataloger som oppslagsverk Kunne lage, framvise og lagre en presentasjon Kunne beherske regneark, 4 regningsarter, tabeller og lister Kunne benytte seg av ulike digitale programmer Kunne gjøre lydopptak ved hjelp av et lydbehandlingsprogram Kjenne til forskjellen på ukomprimerte og komprimerte lydfiler Kjenne til måter å avgrense søk på,vite hvordan man publiserer ting på nettet Kunne lenke opp nettsider i en læringsplattform Kunne samarbeide og diskutere via Chat-kanaler og forum på Internett Kunne bruke fonetiske nettressurser til innlæring av språk Kunne presentere en digital tidslinje Nettvett: kunne tenke kritisk i forhold til bruk av kilder på internett delta i faglige diskusjoner på ITL Få kjennskap til Touch-metoden Kunne lage hypertekster i tekstbehandler og ved bruk av nettsider Bruke ordbøker på Internett til synonymer og oversettelser Sette inn kommentarer i andres tekster ved hjelp av spor endringer Skrive kommentarer i en læringsplattform Kunne benytte seg av digitale konstruksjonsprogrammer Kunne benytte et valutaberegningsprogram på Internett som kan brukes i regneark Kunne forklare forskjellen mellom konstanter og variabler i regneark kunne bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid 7

8 kunne bruke simuleringsprogrammer til å planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi Kunne bruke bildebehandlingsprogram til å skape fargekontraster, forminskning og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder Kunne vurdere relevans og troverdighet av nettsider Kunne finne og trekke ut statisk informasjon på Internett og bruke det til sammenligning Kunne publisere resultater fra egne undersøkelser (eks. My Space, egen nettside, skolens nettside) Kunne samhandle med andre land via hjelp av Internett vite hvordan en PC kan beskyttes mot datavirus være trygge på å bruke og å navigere i læringsplattformen ITL 8 Informasjonsinnhenting Dataetikk Kildekritikk Bearbeiding, kommunikasjon og presentasjon. kjenne til mappe- og filstrukturen på skolen kunne lage en egen ryddig filstruktur kjenne til innhold i begrepene kildekritikk, opphavsrett og personvern vite hvordan man skriver kildehenvisning og referanser kunne legge til litteraturliste kunne lage presentasjoner med bruk av tekst, lyd, bilder kjenne til de forskjellige visningene i tekstbehandler og presentasjonsverktøy kunne bruke stavekontroll i nynorske tekster kunne bruke blogg kunne benytte passende diagram ved forskjellig tallmateriale, og kunne tilpasse disse kunne utveksle data mellom programmer (eks. data fra regneark inn i tekst-behandler) kunne sette inn tabeller og diagrammer i presentasjonsverktøy kunne bruke et digitalt videokamera kunne overføre video fra kamera til PC kunne redigere video ved hjelp av et videoredigeringsprogram kunne presentere eget arbeid i multimedia-presentasjoner (tekst, lyd, bilder, animasjon, video, interaktivitet) kunne ta bilder og video med mobiltelefon, og overføre dette til en datamaskin kunne bruke et simuleringsprogram for å beskrive planetenes bevegelser over himmelen kunne bruke en romplanlegger på Internett (for eksempel Ikeakjøkkenplanlegger) til å finne ulike løsningsalternativer i design av et produkt (bl.a. 3Dvisualiseringer) kunne bruke GPS kunne behandle lyd i et lydbehandlingsprogram (eks. Audacity) kunne regler om opphavsrett knyttet til bruk av musikk kunne hente lydfiler fra Internett kunne komprimere lydfiler kunne konvertere en lydfiltype til en annen kunne drøfte emner via digitalt diskusjonsforum, Chat, blogg og 8

9 9 Informasjonsinnhenting Dataetikk Kildekritikk Bearbeiding, kommunikasjon og presentasjon. et verktøy for samskriving (for eksempel wiki) kunne gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter (nettvett/misbruk på nett) kunne kommunisere via digitale medier på engelsk EN kunne presentere og publisere data på en hensiktsmessig måte kunne søke etter og velge ut kilder kunne søke etter, velge ut og vurdere kilder kritisk og vise hvordan ulike kilder kan fremstille en historie ulikt vite hvordan en PC kan beskyttes mot hacker eller crackerangrep kunne arbeide med arbeids- og utvalgsmapper (repetisjon) kjennskap til hvordan en finner nødvendig informasjon kunne opprette, administrere og lage innholdselementer i prosjekter kjennskap til kalenderfunksjon kunne bruke blogg kunne bruke ITL til prosessorientert skriving kunne utvikle en reklame for et produkt i selvvalgt program og ved bruk av digitale hjelpemidler kunne sette opp et budsjett i et regneark kunne bruke konstruksjonsprogrammer for å konstruere figurer (simuleringer) kunne bruke programmer for beregning av energi- og næringsinnhold i mat og drikke kunne lese, bruke og tolke digitale kart (Google Earth) kunne gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter (nettvett/misbruk på nett) kunne presentere og publisere data på en hensiktsmessig måte kunne bruke blogg 10 Elevene har god digital kompetanse før videregående kunne generere en innholdsfortegnelse kunne lage egne maler i en tekstbehandler Generelt kurs kunne lage egen nettside KH kunne vurdere nettsider ut i fra sjanger og etiske kriterier kunne føre digital logg ved forsøk og feltarbeid kunne søke i en database kunne trekke ut data fra en database kunne bruke funksjoner og formler i et regneark til mer avanserte utregninger kunne bruke konstruksjonsprogrammer for å konstruere figurer (simuleringer) kunne vurdere statistisk materiale kunne vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill kunne gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter (nettvett) 9

10 kunne gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike kunne presentere og publisere data på en hensiktsmessig måte 4 Utstyr og programvare De årlige bevilgningene fra Kommunestyret siden 2006 har gjort det mulig å kjøpe inn nødvendig datautstyr. Mange av de gamle datamaskinene innkjøpt for 4-8 år siden er nå utdatert og flere av disse har defekter og må skiftes ut. Datamaskinene fungerer heller ikke i forhold til Bedre hverdag som er under innføring på alle grunnskolene. Det er også behov for annet IKT-utstyr på skolene, for eks. flere Smart Boards. Det foreligger en behovsanalyse i denne strategien. Skolene har en del pedagogisk programvare innkjøpt som kommune- og skolelisenser. Det er behov for nye datalæringsprogrammer i flere fag, for eks. norsk, spesialundervisning, musikk, naturfag og kunst & håndverk. For at bruk av IKT-verktøy skal oppleves som hensiktsmessig, er det nødvendig med et godt og oversiktlig utvalg av relevant pedagogisk programvare. Mangel på brukbare pedagogiske programmer medfører begrenset bruk. Skolene i Frogn har i stor grad de siste årene kjøpt dataprogrammer hver for seg. Noen kommunelisenser er innkjøpt etter initiativ fra IKT-kontaktene, PPT, ansatte og andre. Mye av programvaren er utdatert og uegnet. Det settes krav til innkjøpene av programvare at de aktuelle fagprogrammene har innloggingsmuligheter via Feide. Denne strategien tar høyde for et større tilfang av pedagogiske dataprogrammer. Aktuell programvare Følgende programvare er innkjøpt: - Textpilot - Salaby.no Det vil bli satt i gang en prosess hvor skolene vurderer aktuell programvare i de ulike fagene. 5 Kompetanseheving IKT er satsingsområde i Frogn kommune med eget vedtak i OOK. Det er helt nødvendig for kvaliteten i IKT-opplæringen at lærerne både har de nødvendige kvalifikasjoner og den nødvendige motivasjonen. Den enkelte skole må ha motiverte lærerne som bruker IKT som personlig redskap i arbeidsdagen og som et pedagogisk redskap i fagene. Alle ansatte ved skolene i Frogn skal være aktive brukere av IKT i undervisningen. Lærerne skal også være aktive i sin søken etter pedagogisk programvare og være aktive i å ta i bruk digitale hjelpe- 10

11 midler. Lærerne må ha en god kompetanse på den valgte læringsplattformen, It s learning (ITL). Det kan synes som om de aller fleste lærerne har tilegnet seg en god kompetanse på ITL pr Det er behov for økt kompetanse i deler av personalet, for eksempel kompetanse i Smart Board, Excel regneark, bildebehandling, Skolearena og lignende. Det legges opp til at nye ansatte får god opplæring i ITL og at alle ansatte får oppfølging i form av kurs, erfaringsutveksling og lignende. Noen av behovene kan dekkes av interne kursholdere. Kommunen har utdannet noen lærere som «superbrukere» og kursholdere på pedagogisk bruk av Smart Board. 6 Nettvettregler Det er utarbeidet felles nettvettregler for Frognskolen som tydelig viser hvilken etisk standard elever og lærere må holde seg til i bruk av digitale hjelpemidler. Nettvettreglene tar utgangspunkt i anbefalinger fra Røde Kors, Kripos og andre skolers regler. Nettvettreglene er vedlagt. 7 IT-enheten, drift- og støttefunksjoner IT-enheten i Frogn kommune har ansvaret for å drifte skolens IKT-løsninger med kommunikasjonslinjer, nettverk utstyr og servere. Skolene har siden 1999 vært koblet til Frogn kommunes datanettverk. IKT-løsningene for skolene er sentralisert på Rådhuset og driftes av IKT-enheten. Alle skolene med unntak av Dal skole har en kapasitet inn mot Rådhuset på 50 mbit/sek eller mer. Sentral drift av IKT-løsningene minsker behovet for konfigurasjon av PC er ute på skolene. Å samle alle løsningene sentralt på Rådhuset, er med på å øke driftssikkerheten og minsker behovet for en større IKT driftskompetanse på hver skole. Vi har standardisert maskinparken på skolene til tynnklienter og bærbare maskiner. Alle Tynnklienter kobler seg opp mot terminalservere sentralt, mens de bærbare maskinene skal kunne benyttes overalt på skolen, der det er trådløst dekning. For de bærbare maskinene og delvis de tynne klientmaskinene, vil det fortsatt være behov for noe lokal IT-kompetanse. IKT-kontaktene på skolene har ansvaret for de lokale maskinene og skriverne på skolene. IKT-kontakten skal være skolens kontaktperson mot kommunen og rapporter inn behov, feil og mangler til IT-enheten. FEIDE (Felles Elektronisk IDEntifikasjon) FEIDE er et konsept som går ut på at hver bruker i skoleverket (lærer og elev) får ett brukernavn/passord som kan brukes i hele utdanningssektoren ( en kode i mitt hode ). Dette vil omhandle ressurser som kommunens nettverk, digital læringsplattform, digitale læringsressurser, digital eksamen, nasjonale prøver med mer. Innføringen av FEIDE medfører at skoleeier må får revidert sitt IKT-reglement for skolene. I tillegg må skoleeier kartlegge 11

12 registrerte tjenester som inneholder personinformasjon i skolene. Det skal lages rutiner for innlegging og fjerning av personinformasjon, der skoleeier er ansvarlig for å kvalitetssikre personinformasjonen. Gevinster ved å ta i bruk FEIDE: Enklere skolehverdag, ett brukernavn og passord for lærere og elever Enklere tilgang, brukerne får kun en brukeridentitet til mange ressurser. For skoleeier gir dette lavere administrasjonskostnader og senket terskel for å innføre nye digitale tjenester i skolen. Bedre personvern. Vi får kontroll over personinformasjon i organisasjonen, hvor det registreres og hvor de ligger. (Personopplysningsloven 13). Frogn kommune har innført FEIDE høsten Samlet behov Skolenes datautstyr begynner å bli modent for utskiftning. En del av maskinene er 4-8 år gamle. Skolene har PC-behov i form av bærbare maskiner og multimediamaskiner. Det er også behov for en standard for hva som skal være tilgjengelig i klasserommene, dvs. antall maskiner, Smart Board og lignende. Det er tatt høyde for en slik standard i oppsettet over behov og utgifter. Når det gjelder pedagogisk programvare, vil IKT-nettverket i perioden bestemme innkjøp av undervisningsprogrammer i form av kommunale lisenser. Kvaliteten på IKT-undervisningen er avhengig av god kompetanse i personalgruppen. Det er satt av midler til dette i denne strategien. Behov : NR. SKOLE BEHOV KOSTNAD per år 1 DAL SKOLE Utskiftning av utdaterte PC er til elever og ansatte, innkjøp av Smart Board og lignende 2 HEER SKOLE Utskiftning av utdaterte PC er til elever og ansatte, innkjøp av Smart Board og lignende 3 SOGTI SKOLE Utskiftning av utdaterte PC er til elever og ansatte, innkjøp av Smart Board og lignende DRØBAK SKOLE Utskiftning av utdaterte PC er til elever og ansatte, innkjøp av Smart Board og lignende

13 NR. SKOLE BEHOV KOSTNAD per år 5 DYRLØKKEÅSEN SKOLE Utskiftning av utdaterte PC er til elever og ansatte, innkjøp av Smart Board og lignende 6 SEIERSTE UNGDOMSSKOLE Utskiftning av utdaterte PC er til elever og ansatte, innkjøp av Smart Board og lignende 7 FELLES SKOLE Innkjøp av pedagogisk programvare, kommunelisenser og lignende fellesutgifter TOPTALE INVESTERINGER Nr. Hva Innhold Kostnad 8 Opplæring for personalet, spesielt nytilsatte Kurs i diverse IKT-ferdigheter som trengs for å utføre en god digital opplæring av elevene I tillegg til behovet i oppsettet over bidrar skolene med midler til IKT-området fra egne midler, lønns- og driftsbudsjettet. Strategien skal gjelde i fire år, og kostnadene vil være totalt kr ,- hvert av budsjettårene 2013, 2014, 2015 og Evaluering Denne IKT-strategien evalueres senest august Grunnskolekoordinator har ansvar for evalueringen, og resultatene presenteres for OOK før I evalueringen skal inngå: I hvilken grad målene for perioden er nådd. Hvilket læringsutbytte Frognelevene har hatt av satsingen på IKT. Måloppnåelse for digital kompetanse på 4. trinnet. Hvilke nye mål og tiltak Frognskolen skal sette for perioden

14 12 Vedlegg Vedlegg 1: Datareglement og regler i Frogn-skolen Husk at det du uttrykker deg på nettet i eget navn, forblir der og vil kunne bli brukt mot deg senere når du skal søke utdanning og jobb! IKT har blitt en del av vår hverdag. Uansett hvor vi snur oss hen er vi omgitt av teknologi. Det finnes knapt det yrke der du ikke finner et eller annet innslag av teknologi. Barn og unge utvikler og utvider sin digitale kompetanse år for år. Frognskolen vil møte dette ved å forsøke å knytte digital kompetanse til fagene i Kunnskapsløftet og slik gjøre elevene godt i stand til å mestre det digitale kunnskapssamfunnet. Skolene i Frogn har felles data- og nettvettregler for å sikre en forsvarlig bruk av IKT i våre grunnskoler. 1. Reglementets formål 1.1 Målgruppen for reglementet er elever i grunnskolen i Frogn kommune. 1.2 Reglementet avklarer akseptabel bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. 1.3 Reglementet søker å hindre utilsiktete og uønskede hendelser. 1.4 Reglementet vil beskytte brukere og trygge den pedagogiske læringssituasjonen Reglementet skal bidra til å avgrense roller, rettigheter og plikter for elever og kommunen. 2. Reglementets omfang 2.1 Bruk av kommunes IKT-utstyr som disponeres ved skolene. 2.2 Bruk av privat IKT-utstyr i forbindelse med skolen og/eller via kommunens nettverk. 2.3 Bruk av programvare som kommunen har gjort tilgjengelig. 2.4 Publisering av innhold på nett og kommunikasjon ved bruk av privat eller kommunens IKT-utstyr. 2.5 Elevers IKT-bruk utenom skoletid er i utgangspunktet hjemmets ansvarsområde, men atferd som har tydelig tilknytning til skolen kan likevel falle inn under skolens ansvarsområde. 14

15 3. Elevens rettigheter 3.1 Eleven har rett til opplæring i bruk av IKT for å kunne oppnå kravene om IKTferdigheter i henhold til Kunnskapsløftet. 3.2 Eleven har rett på tilgang til velfungerende IKT-utstyr i undervisningen. 3.3 Alle elever har rett på lik tilgang til IKT-utstyr i forbindelse med gjennomføring av digital eksamen og nasjonale prøver. 3.4 Eleven har rett til å bli informert om innholdet i IKT-reglementet av skolen. 3.5 Kommunen kan kun utlevere opplysninger om en enkelt elev eller data som tilhører en elev hvor dette fremgår av inngått samtykke, vedtatte reglementer eller følger av lovgivningen for øvrig. 3.6 Eleven har rett til å få med seg private data som skolen ikke lenger har anledning til å ta vare på. 3.7 Skolen vil slette alle personopplysninger om elevene som den ikke lenger har bruk for, men dette gjelder ikke hvis skolen er lovpålagt å oppbevare opplysningene. 4. Elevens plikter 4.1 Elever plikter til å følge skolens pålegg og instrukser om bruk av IKT-utstyr. 4.2 Elever på ungdomstrinnet plikter å sette seg inn i den informasjonen som skolen gir om regler og vilkår for bruk av IKT-utstyr. 4.3 IKT-utstyret som er plassert ved den enkelte skole skal behandles pent. 4.4 IKT-utstyr som brukes i skoletiden skal bare brukes til skolerelaterte oppgaver. 4.5 I skoletiden skal privat IKT-utstyr, som mobiltelefoner, bærbare datamaskiner og lignende, kun brukes etter avtale med skolen. 4.6 Chat, spill, privat e-post eller generell surfing skal kun skje etter avtale med skolen. 4.7 Publisering av innhold på nett og kommunikasjon gjennom kommunens IKT-utstyr 15

16 skal på ingen måte inneholde tekst, bilder, lyd eller video som er av støtende art, eller som henger ut enkeltpersoner eller -grupper. 4.8 Digital mobbing skal ikke forekomme uavhengig om det skjer gjennom eget eller kommunens IKT-utstyr. 4.9 Brukernavn og passord skal holdes hemmelig og skal kun anvendes av den aktuelle eleven Elever kan ikke installere egen programvare på kommunens IKT-utstyr Installasjon av programvare på PC-ene som gjør at uvedkommende får adgang til kommunens nettverk skal ikke forekomme Eleven plikter å gjøre så godt hun kan å ikke bringe virus eller annen ødeleggende programvare inn i kommunens IKT-utstyr Eleven plikter å bruke godt nettvett når han/hun bruker kommunens IKT-utstyr Eleven plikter å undersøke og respektere opphavsretten til materiale som tekst, bilder, musikk, film eller lyd som legges ut på hjemmesider, fellesområder og blogger Eleven må få samtykke fra medelever/foresatte til å legge ut bilder, lyd og video av dem Eleven plikter å melde fra straks vedkommende oppdager feil ved skolens datautstyr Elever plikter å varsle skolen ved mistanke om at andre bryter reglementet. 5. Inngrep og sanksjoner 5.1 Brudd på IKT-reglementet kan føre til sanksjoner fra skolen/kommunen. 5.2 Skolen har et ansvar for å gripe inn overfor elever som mobber eller trakasserer lærere eller andre elever. 5.3 Bruk av skolens IKT-utstyr som strider mot norsk lov kan bli anmeldt. 16

17 5.4 PC-er som brukes under eksamen kan bli kontrollert før og etter avholdt eksamen for å avdekke forsøk på juks. 5.5 Elever som mobber, diskriminerer eller trakasserer andre ved bruk av kommunens IKT-utstyr kan bli utestengt fra all IKT-bruk i en periode fastsatt av skolen. Særskilt alvorlige tilfeller kan bli anmeldt. 5.6 Elever som utøver skade på kommunens IKT-utstyr kan bli holdt erstatningsansvarlig inntil 5.000, All datatrafikk ved den enkelte skole kan bli logget. 5.8 Brudd på IKT-reglementet kan også føre til sanksjoner i henhold til skolens generelle ordensreglement. 6. Ansvarsfraskrivelse 6.1 Kommunen er ikke ansvarlig for tap av data eller skade på IKT-utstyr som skyldes forhold utenfor kommunens kontroll. 7. Underskrift Underskrift er å forstå som kvittering på at reglementet er lest og akseptert. Sted og dato: Sign. elev Sign. foresatte 17

18 Vedlegg 2: Nettvettregler Husk at det du uttrykker deg på nettet i eget navn, forblir der og vil kunne bli brukt mot deg senere når du skal søke utdanning og jobb! Nettvettregler for skolene i Frogn Skolen vil undervise deg i lovverket, slik at du vet hva som er rett og hva som er galt når du bruker nettet. Du må aldri avsløre din identitet på nettet. Du må ikke send bilde av deg selv eller andre. Elevnettet skal være stengt for MSN og Chat. Vis respekt for andres person, livssyn, nasjon og rase. Du må gjerne fremme dine meninger, men du må samtidig akseptere at mange vil være uenig med deg. Gode nettvettregler du bør følge hjemme Hvis du skal møte en person du har chattet med på Internett, må du ta med en voksen du stoler på. Husk at personer du snakker med i en chattegruppe ikke alltid snakker sant og lett kan lyve på alder. Du skal ikke svare hvis du får skummel e-post eller blir redd når du chatter. Si ifra til en voksen og bytt gjerne e-postadresse. Når du skal laste ned spill eller lignende, gjør det sammen med en voksen og unngå å laste ned programmer eller filer fra personer og nettsteder som du ikke kjenner. Det er lurt å ha internett-datamaskinen i et rom med voksne i nærheten. Hvis du opplever noe skummelt eller ubehagelig, meld fra til en voksen du stoler på. Du kan også ta kontakt med politiet på hvis du opplever ubehagelige ting på nettet. Vedlegg 3: Krav til ITL-kompetanse i Frognskolen. Læringsplattformen It s learning (ITL) er et verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjon av dem. Verktøyene er samlet slik at brukeren får tilgang til dokumenter og informasjon via en brukervennlig web basert grensesnitt. Her kan læreren legge ut oppgaver og tester til elevene og legge ut informasjon til hjemmet. Elevene har tilgang til sine digitale mapper med oppgaver og dokumenter. Læreren kan gi underveis- og sluttvurdering på elevenes mapper. Foreldre og foresatte kan følge med på ukeplaner, lekseplaner, arbeidsplaner og annen informasjon fra skolen gjennom ITL. Foreldrene kan også kommunisere med læreren. Systemet er nettbasert og kan det benyttes fra alle steder hvor det er tilgang til internett. Administrasjonssystemet SATS kommuniserer med ITL, Skolearena og PAS (registrering av nasjonale prøver). For å få utbytte av dette verktøyet skal alle lærere i Frogn kommune har oppnådd tilstrekkelig teknisk og pedagogisk, digital kompetanse på ITL. 18