Moderne makroøkonomi

Transkript

1 Erling Steigum Moderne makroøkonomi Gyldendal Norsk Forlag AS 2004 Layout og sats: Tekstflyt as Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

2 Innhold Transparent nr 1 Figur 1.1 Økonomisk vekst i Norge, BNP volumindeks (1985 = 100) Kilde: Statistisk sentralbyrå Transparent nr 2 Figur 1.2 Arbeidsledighet (prosent), Kilde: Arbeidsdirektoratet Transparent nr 3 Figur 1.3 Prisnivået for privat konsum i Norge, Kilde: Statistisk sentralbyrå Transparent nr 4 Figur 1.4 Import og eksport av varer og tjenester i prosent av BNP, Kilde: Nasjonalregnskapet Transparent nr 5 Figur 1.5 Illustrasjon av en modell Transparent nr 6 Figur 1.6 l Transparent nr 7 Figur 2.1 Et samfunnsøkonomisk kretsløp. Transparent nr 8 Tabell 2.1 BNP og dets anvendelser i Norge i 2001 og 2002 Kilde: Statistisk sentralbyrå Transparent nr 9 Tabell 2.2 En sammenligning av USA og Norge i 2001 Transparent nr 10 Tabell 2.3 Beregning av indekstall. Et eksempel Transparent nr 11 Figur 2.2 Nominelt og reelt BNP i Norge, (1985 = 100) Kilde: Statistisk sentralbyrå Transparent nr 12 Tabell 2.4 Disponibel inntekt og sparing i Norge i 2001 og 2002 Kilde: Statistisk sentralbyrå Transparent nr 13 Figur 2.3 Samlet sparing og overskudd på driftsbalansen i Norge, (prosent av BNP) Kilde: Statistisk sentralbyrå Transparent nr 14 Figur 2.4 Fordeling av fast realkapital på sektorer (verdier ved utgangen av 2001) Kilde: Statistisk sentralbyrå Transparent nr 15 Figur 2.5 Prisstigning i Norge, (prosentvis vekst i KPI fra samme måned året før) Kilde: Statistisk sentralbyrå Transparent nr 16 Figur 2.6 Sysselsetting, utførte timeverk og arbeidstid i Norge, Kilde: Statistisk sentralbyrå Transparent nr 17 Figur 2.7 AKU-ledighet og registrert helt ledige, (prosent av arbeidsstyrken) Kilde: Aetat og Statistisk sentralbyrå Transparent nr 18 Figur 2.8 Arbeidsledighet i EU, Norge og øvrige nordiske land, (prosent) Kilde: Statistisk sentralbyrå Transparent nr 19 Figur 2.9 Yrkesdeltakelse for utvalgte aldersgrupper i Norge, (prosent) Kilde: Statistisk sentralbyrå

3 Transparent nr 20 Figur 2.10 Nominell lønn og reallønn (årslønn, prosentvis endring fra året før), Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 Transparent nr 21 Figur 2.11 Påløpne inntekter i offentlig forvaltning i 2001 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 Transparent nr 22 Figur 2.12 Påløpne utgifter i offentlig forvaltning i 2001 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 Transparent nr 23 Figur 2.13 Produksjon av petroleum og statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, historiske tall ( ) og langsiktige prognoser, ( ) Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 Transparent nr 24 Tabell 2.5 Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond. Mrd. kroner Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 Transparent nr 25 Figur 2.14 Tremåneders nominelle eurorenter, (prosent p.a.) Kilde: Norges Bank Transparent nr 26 Figur 2.15 Tiårs statsobligasjonsrenter (prosent p.a.) Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 Transparent nr 27 Figur 2.16 Valutakursutviklingen mot tyske mark/euro. Prosentvis endring fra august 1992 Transparent nr 28 Figur 2.17 Nominell valutakurs og realvalutakurs på tyske mark i Norge, (1970 = 100) Kilde: OECD og IMF Transparent nr 29 Figur 2.18 BNP for Fastlands-Norge. Prognosefeil (prosentpoeng) og faktisk utvikling (prosentvis vekst), Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 Transparent nr 30 Figur 2.19 Detaljomsetningsindeksen (volum 1995 = 100), Kilde: Statistisk sentralbyrå Transparent nr 31 Figur 2.20 Aksjekursindekser for børsene i New York, London og Oslo, (1998 = 100) Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 Transparent nr 32 Tabell 3.1 BNP per innbygger i OECD i 1999 Kilde: OECD Transparent nr 33 Figur 3.1 Utviklingen i BNP per innbygger og BNP per sysselsatt i Norge, (1970 = 100) Kilde: Statistisk sentralbyrå Transparent nr 34 Figur 3.2 Verdens befolkning, År (milliarder individer) Kilde: Maddison (2001) Transparent nr 35 Tabell 3.2 Verdens befolkning og BNP per innbygger, Kilde: Maddison (2001) Transparent nr 36 Tabell 3.3 En sammenligning av Vest-Europa og Afrika i 1950 og 1998 Kilde: Maddison (2001) Transparent nr 37 Figur 3.3 BNP per innbygger i Vest-Europa og Kina, Kilde: Maddison (2001) Transparent nr 38 Tabell 3.4 Økonomisk vekst i Vest-Europa og Kina Kilde: Maddison (2001) Transparent nr 39 Tabell 3.5 BNP per innbygger i forhold til USA i utvalgte OECD-land, (USA = 100) Kilde: Maddison (2001) Transparent nr 40 Tabell 3.6 BNP per innbygger i ulike verdensregioner, (USA = 100) Kilde: Maddison (2001)

4 Transparent nr 41 Tabell 3.7 Kontraster i økonomisk utvikling, Kilde: Jones (1998), Appendiks B. Transparent nr 42 Tabell 3.8 Kjennetegn ved «ekstreme» land i vekstsammenheng Transparent nr 43 Figur 3.4 Sammenhengen mellom BNP per sysselsatt og kapitalintensitet Transparent nr 44 Figur 3.5 Produktfunksjoner i et rikt og et fattig land Transparent nr 45 Figur 3.6 Virkning av endret kapitalintensitet Transparent nr 46 Tabell 3.9 Et eksempel på vekstregnskap (alle tall i prosent per år) Transparent nr 47 Tabell 3.10 Vekst i total faktorproduktivitet i Norge, Fastlands- Norge, offentlig forvaltning ikke medregnet (alle tall i prosent per år) Kilde: Holmøy, Larsen og Mæhle (1992) Transparent nr 48 Tabell 3.11 Økonomisk vekst i G 7-landene, (prosent per år) Kilde: Barro og Sala-i-Martin (1995), tabell 10.8 Transparent nr 49 Figur 3.V1 Eksponentiell vekst (2 prosent per år) Transparent nr 50 Figur 3.V2 Grafen til y = ln x Transparent nr 51 Figur 4.1 Sammenhengen mellom kapitalintensiteten og dens vekstrate Transparent nr 52 Tabell 4.1 Økonomisk vekst i Solow-modellen. Et talleksempel Transparent nr 53 Figur 4.2 Kapitalintensitet og balansert vekst Transparent nr 54 Figur 4.3 Virkninger av økt investeringsandel på kapitalintensiteten Transparent nr 55 Figur 4.4 Virkninger av økt investeringsandel Transparent nr 56 Figur 4.5 Virkninger av økt vekstrate i sysselsettingen Transparent nr 57 Figur 4.6 Balansert vekst med vekst i total faktorproduktivitet Transparent nr 58 Tabell 4.2 Balansert vekst Transparent nr 59 Figur 4.7 Den gylne regel for balansert vekst Transparent nr 60 Figur 5.1 Arbeidsledighet i USA og Frankrike, (prosent) Kilde: OECD Transparent nr 61 Tabell 5.1 Gjennomsnittlig arbeidsledighet i USA, Tyskland, Frankrike og Storbritannia i periodene , og Kilde: OECD Transparent nr 62 Figur 5.2 Arbeidsledighet i Norden, (prosent av arbeidsstyrken) Kilde: OECD Transparent nr 63 Tabell 5.2 Gjennomsnittlig arbeidsledighet i Norge, Sverige, Danmark og Finland i periodene , og Kilde: OECD Transparent nr 64 Tabell 5.3 Vekst i reallønn og sysselsetting i EU og USA, (prosent per år) Kilde: Burda og Wyplotz (1993, s. 111) Transparent nr 65 Figur 5.3 Sammenhengen mellom sysselsetting og reelt BNP

5 Transparent nr 66 Figur 5.4 Grensekostnad som funksjon av sysselsetting Transparent nr 67 Figur 5.5 Bedriftenes prissetting Transparent nr 68 Figur 5.6 Sammenhengen mellom forventet reallønn og sysselsetting som følge av prissettingen Transparent nr 69 Figur 5.7 Sammenhengen mellom forventet reallønn og sysselsetting som følge av lønnssettingen Transparent nr 70 Figur 5.8 Bestemmelse av reallønn og sysselsetting Transparent nr 71 Figur 5.9 Virkning av sterkere priskonkurranse i produktmarkedet (lavere m) Transparent nr 72 Figur 5.10 Virkning av svakere insidermakt i arbeidsmarkedet Transparent nr 73 Figur 5.11 Virkning av økt produktivitet Transparent nr 74 Figur 5.12 Pris- og lønnssetting under balansert økonomisk vekst Transparent nr 75 Tabell 6.1 Pengemengde i Norge i 2001 (31.12). Milliarder kroner Transparent nr 76 Figur 6.1 Pengenes inntektsomløpshastighet i Norge, (M2) Kilde: Nasjonalregnskapet og Norges Bank Transparent nr 77 Figur 6.2 Sammenhengen mellom pengeetterspørsel og nominell rente for konstant reelt BNP (Y) Transparent nr 78 Figur 6.3 Sammenhengen mellom k(i) og V(i) Transparent nr 79 Figur 7.1 Reelt BNP for Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning, Kilde: Nasjonalregnskapet. Transparent nr 80 Figur 7.2 Konjunkturfaser i norsk økonomi, Transparent nr 81 Tabell 7.1 Eksempler på størrelser som varierer med konjunkturene Transparent nr 82 Figur 7.3 Konjunktursvingninger i privat konsum og bruttoinvestering i fast kapital i Norge, (volumindekstall) Kilde: Nasjonalregnskapet Transparent nr 83 Figur 7.4 Et forklaringsskjema Transparent nr 84 Figur 7.5 Konsumfunksjonen Transparent nr 85 Figur 7.6 Samlet etterspørsel som funksjon av samlet inntekt Transparent nr 86 Figur 7.7 Bestemmelse av økonomisk aktivitet på kort sikt Transparent nr 87 Figur 7.8 Virkning av et positivt skift i samlet etterspørsel (økt I) Transparent nr 88 Figur 8.1 a b Oppgang og depresjon illustrert i en multiplikatormodell Figur 8.1a Oppgangen før 1929 Transparent nr 89 Figur 8.1 a b Oppgang og depresjon illustrert i en multiplikatormodel Figur 8.1b Depresjonen etter 1929 Transparent nr 90 Tabell 8.1 Den økonomiske depresjonen i USA. Noen nøkkeltall, Kilde: Blanchard (2003), kapittel 22 Transparent nr 91 Figur 8.2 Pengeetterspørselen (Y konstant)

6 Transparent nr 92 Figur 8.3 Bestemmelse av markedsrenten på kort sikt (Y konstant) Transparent nr 93 Figur 8.4 Virkning av ekspansiv pengepolitikk (monetær basis øker fra H A til H B ) Transparent nr 94 Figur 8.5 Rentesetting og pengemengde Transparent nr 95 Figur 8.6 Virkning av ekspansiv pengepolitikk (renten settes ned fra til ) Transparent nr 96 Figur 9.1 Virkning av økt realrente på samlet etterspørsel (pengepolitisk innstramning) Transparent nr 97 Figur 9.2 Bestemmelse av BNP på kort sikt Transparent nr 98 Figur 9.3 Virkning av en rentenedsettelse (ekspansiv pengepolitikk) Transparent nr 99 Figur 9.4 IS-sammenhengen Transparent nr 100 Figur 9.5 Modellens løsning Transparent nr 101 Figur 9.6 Den nøytrale renten Transparent nr 102 Figur 9.7 En likevekt med negativ nøytral rente Transparent nr 103 Figur 9.8 Pengepolitisk innstramning som en reaksjon på finanspolitisk ekspansjon Transparent nr 104 Figur 9.9 Utledning av LM-kurven Transparent nr 105 Figur 9.10 Skift i LM-kurven som følge av økt pengetilbud Transparent nr 106 Figur 9.11 Likevekt i IS-LM-modellen Transparent nr 107 Figur 9.12 Virkninger av et positivt skift i IS-kurven (økt z0) Transparent nr 108 Figur 9.13 Virkninger av et positivt skift i LM-kurven Transparent nr 109 Figur 9.14 Husholdningers etterspørsel etter realkapital Transparent nr 110 Figur 9.15 Optimal kapitalbeholdning Transparent nr 111 Figur 9.16 Bedriftens etterspørsel etter realkapital Transparent nr 112 Figur 9.17 Etterspørsel etter realkapital i høy- og lavkonjunkturer Transparent nr 113 Tabell 9.1 Brutto avkastning når banken tar risiko (B > B*) Kritisk verdi B* = R L / (1 + r B ) Transparent nr 114 Tabell 9.2 Et talleksempel (R L = 7,7) K = 10,6 mill. kroner, B = 7,5 mill. kroner, r B = 0,08, B* = 7,13 Transparent nr 115 Tabell 9.3 Talleksempel når R L = 1,1 K = 10,6 mill. kroner, B = 7,5 mill. kroner, r B = 0,08, B* = 7,13 Transparent nr 116 Knut Nærum 1999 Transparent nr 117 Figur 10.1 Sammenhengen mellom nominell rente og kronekurs

7 Transparent nr 118 Figur 10.2 Virkning av økt rente i utlandet Transparent nr 119 Figur 10.3 Virkning av økt forventet kronekurs Transparent nr 120 Figur 10.4 Et positivt skift i samlet etterspørsel Transparent nr 121 Figur 10.5 Kortsiktig likevekt Transparent nr 122 Figur 10.6 Et positivt skift i samlet etterspørsel Transparent nr 123 Figur 10.7 Asymmetriske sjokk fører til forskjellige nøytrale realrenter. Transparent nr 124 Figur 10.8 Illustrasjon av Norges situasjon etter konjunkturtilbakeslaget i Transparent nr 125 Figur 10.9 USD per tyske mark Transparent nr 126 Figur 11.1 Strukturledighet og konjunkturell ledighet Transparent nr 127 Figur 11.2 Den kortsiktige makrotilbudskurven Transparent nr 128 Figur 11.3 Skift oppover i forventet inflasjon Transparent nr 129 Figur 11.4 Kortsiktig og langsiktig Phillips-kurve Transparent nr 130 Figur 11.5 Phillips-kurven anno 1960 Transparent nr 131 Figur 11.6 Sammenhengen mellom arbeidsledighet og endring i inflasjon når inflasjonsforventning er forrige års inflasjon Transparent nr 132 Tabell 11.1 Et eksempel på en inflasjonsprosess Transparent nr 133 Figur 11.7 Et eksempel på en inflasjonsprosess Kilde: Tabell 11.1 Transparent nr 134 Figur 11.8 Sammenhengen mellom realrente og produksjonsgap Transparent nr 135 Figur 11.9 Sammenhengen mellom nominell rente og produksjonsgap Transparent nr 136 Figur Rentesetting og inflasjon Transparent nr 137 Figur Inflasjons- og deflasjonsspiraler med konstant nominell rente Transparent nr 138 Figur Et eksempel på en deflasjonsspiral Transparent nr 139 Figur Pengepolitiske reaksjoner på et kostnadssjokk Transparent nr 140 Figur 12.1 Tre ulike strategier for pengepolitikken Transparent nr 141 Figur 12.2 Produksjonsgap og inflasjon i Storbritannia, Kilde: OECD Economic Surveys Transparent nr 142 Figur 12.3 Pengepolitikk og inflasjon i Norge, Kilde: OECD Economic Surveys Transparent nr 143 Figur 12.4 Innenlandsk og importert kjerneinflasjon (prosent) Kilde: Norges Bank, Inflasjonsrapport 2/2003 Transparent nr 144 Figur 12.5 Fallende inflasjon i EMU. Prosentvis vekst i konsumprisindeksen Kilde: OECD Economic Surveys

8 Transparent nr 145 Figur 12.6 Irlands inflasjon før og etter inntreden i EMU Kilde: OECD Economic Surveys Transparent nr 146 Tabell 13.1 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter i Norge, 2002 Kilde: Revidert nasjonalbudsjett 2003 Transparent nr 147 Figur 13.1 Bestemmelse av realvalutakursen Transparent nr 148 Figur 13.2 Virkning av økt bruk av oljeinntekter Transparent nr 149 Figur 13.3 Skattefunksjonen for inntekter mellom 340,7 og 872 tusen kroner Transparent nr 150 Figur 13.4 Skattefunksjonen i Norge Note: Samlet fradrag på 80 tusen kroner med maksimalt minstefradrag. Transparent nr 151 Figur 13.5 Budsjettskranken Transparent nr 152 Figur 13.6 Virkning av en skatteøkning i periode 1 på 1 million kroner Transparent nr 153 Figur 13.7 Virkning av økt pensjon på 1,5 million kroner i periode 2 Transparent nr 154 Figur 13.8 Samlet virkning av økt skatt i periode 1 og økt pensjon i periode 2 Transparent nr 155 Tabell 14.1 Bidragene til skattekilen fra mva., arbeidsgiveravgift og inntektsskatt Transparent nr 156 Tabell 14.2 Skattekiler (i prosent av lønnskostnad) utenom skatt på konsum i noen utvalgte OECD-land, 2000 Kilde: Taxing Wages OECD, Paris. Transparent nr 157 Figur 14.1 Skattekile og effektivitetstap Transparent nr 158 Figur 14.2 Sammenhengen mellom skattekilen og effektivitetstapet Note: Talleksempel der w = 4 og n = 0,08. Dvs. at E = 100t2. Hvis skattekilen er null, er L = 50 og BNP = 200. Transparent nr 159 Figur 14.3 Skattekile og effektivitetstap i kapitalmarkedet Transparent nr 160 Figur 14.4 Offentlig sektors nettofordringer i Norden, (prosent av BNP) Kilde: OECD Transparent nr 161 Figur 14.5 Offentlig sektors nettofordringer i noen utvalgte EU-land, (prosent av BNP) Kilde: OECD Transparent nr 162 Tabell 14.3 Offentlig budsjettoverskudd og budsjettunderskudd under balansert vekst Note: Realrenten (r) er større enn vekstraten (g). Transparent nr 163 Figur 14.6 Virkninger av en midlertidig skattelettelse under kredittrasjonering Transparent nr 164 Tabell 14.4 Prognose for antall pensjonister, unge og arbeidsføre i Norge frem til 2050 Kilde: Langtidsprogrammet Middelalternativet.

9 T1 Figur 1.1 Økonomisk vekst i Norge, BNP volumindeks (1985 = 100) Kilde: Statistisk sentralbyrå Volumindeks (1985 = 100) Volumindeks, logaritmisk skala

10 T2 Figur 1.2 Arbeidsledighet (prosent), Kilde: Arbeidsdirektoratet 6 5 prosent år

11 T3 Figur 1.3 Prisnivået for privat konsum i Norge, Kilde: Statistisk sentralbyrå Prisindeks Prisindeks, logaritmisk skala

12 T4 Figur 1.4 Import og eksport av varer og tjenester i prosent av BNP, Kilde: Nasjonalregnskapet Import Eksport

13 T5 Figur 1.5 Illustrasjon av en modell Eksogene variabler MODELL Endogene variabler

14 T6 Figur 1.6 p = pris Etterspørsel Tilbud p 2 B p 1 A x 1 x 2 x = mengde

15 T7 Figur 2.1 Et samfunnsøkonomisk kretsløp. Inntekter Arbeid HUSHOLDNINGER BEDRIFTER Varer Utgifter

16 T8 Tabell 2.1 BNP og dets anvendelser i Norge i 2001 og 2002 Kilde: Statistisk sentralbyrå Poster 2001 mrd. kroner 2002 mrd. kroner 2002 pst. av BNP Privat konsum (C) 657,0 683,5 44,6 Offentlig konsum (G) 309,6 336,6 22,0 Bruttoinvestering i realkapital (I) 297,7 285,5 18,7 Eksport (X) 697,6 640,7 41,8 Import (Q) 435,3 415,1 27,1 Nettoeksport (X Q) 262,3 225,6 14,7 Bruttonasjonalprodukt (BNP) 1526,6 1531,2 100

17 T9 Tabell 2.2 En sammenligning av USA og Norge i 2001 USA Norge BNP Privat konsum 69,2 43,0 Bruk av varer og tjenester i offentlig forvaltning* 18,0 23,0 Bruttoinvestering i realkapital (utenom offentlig forvaltning) 16,0 16,8 Eksport 10,3 45,7 Import 13,5 28,5 Nettoeksport 3,2 +17,2 * Konsum og bruttorealinvestering i offentlig forvaltning

18 T10 Tabell 2.3 Beregning av indekstall. Et eksempel Brød mrd. stykk Olje mrd. fat BNP mrd. kroner 2001 (basisår) Pris per enhet Mengde 20 1 Verdi (mrd. kroner) Verdiandel 2/3 1/ Pris per enhet Mengde 25 1 Verdi (mrd. kroner) Verdi (målt i basisårets priser) Verdiandel (til basisårets priser) 5/7 2/7

19 T11 Figur 2.2 Nominelt og reelt BNP i Norge, (1985 = 100) Kilde: Statistisk sentralbyrå år Reelt BNP Nominelt BNP

20 T12 Tabell 2.4 Disponibel inntekt og sparing i Norge i 2001 og 2002 Kilde: Statistisk sentralbyrå 2001 (mrd. kroner) 2002 (mrd. kroner) 2002 (% av BNP) Bruttonasjonalprodukt (BNP) 1526,6 1520,7 100 Kapitalslit (D) 216,4 214,5 14,1 = Nettonasjonalprodukt (NNP) 1310,2 1306,2 85,9 + Formuesinntekter, lønn og overføringer til utlandet, netto (F) 23,8 14,8 1,0 = Disponiblel inntekt for Norge (R) 1286,4 1291,4 84,9 Konsum (C + G) 966,6 1017,6 66,9 = Sparing (S) 319,8 273,8 18,0 Nettoinvestering (I D) 81,3 73,2 4,8 + Driftsbalansen overfor utlandet (CA) 238,5 200,6 13,2 = Sparing (S) 319,8 273,8 18,0

21 T13 Figur 2.3 Samlet sparing og overskudd på driftsbalansen i Norge, (prosent av BNP) Kilde: Statistisk sentralbyrå CA/BNP S/BNP

22 T14 Figur 2.4 Fordeling av fast realkapital på sektorer (verdier ved utgangen av 2001) Kilde: Statistisk sentralbyrå Industri, bergverk og bygg og anlegg Privat tjenesteyting Jordbruk og fiske Boliger Kraftforsyning, samferdsel mv. Petroleumsvirksomhet Offentlig forvaltning

23 T15 Figur 2.5 Prisstigning i Norge, (prosentvis vekst i KPI fra samme måned året før) Kilde: Statistisk sentralbyrå

24 T16 Figur 2.6 Sysselsetting, utførte timeverk og arbeidstid i Norge, Kilde: Statistisk sentralbyrå indeks (1986 = 100) timer per år Timeverk (venstre akse) Sysselsatte personer (venstre akse) Gjennomsnittlig arbeidstid (høyre akse)

25 T17 Figur 2.7 AKU-ledighet og registrert helt ledige, (prosent av arbeidsstyrken) Kilde: Aetat og Statistisk sentralbyrå prosent AKU-ledige (3 måneder glidende gjennomsnitt) Registrert ledige

26 T18 Figur 2.8 Arbeidsledighet i EU, Norge og øvrige nordiske land, (prosent) Kilde: Statistisk sentralbyrå EU Norge Øvrige nordiske land

27 T19 Figur 2.9 Yrkesdeltakelse for utvalgte aldersgrupper i Norge, (prosent) Kilde: Statistisk sentralbyrå år kvinner år menn år kvinner år menn

28 T20 Figur 2.10 Nominell lønn og reallønn (årslønn, prosentvis endring fra året før), Kilde: Nasjonalbudsjettet prosent Reallønn Nominell lønn

29 T21 Figur 2.11 Påløpne inntekter i offentlig forvaltning i 2001 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 Fra formue og forretningsdrift Andre inntekter Oljeskatter Skatt og trygdeavgifter Fastlands-Norge Produksjonsskatter Fastlands-Norge

30 T22 Figur 2.12 Påløpne utgifter i offentlig forvaltning i 2001 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 Nettoinvestering i realkapital Subsidier og kapitaloverføringer til næringsvirksomhet Inntekts- og kapitaloverføringer til utlandet Overføringer til husholdninger og ideelle organisasjoner Offentlig konsum

31 T23 Figur 2.13 Produksjon av petroleum og statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, historiske tall ( ) og langsiktige prognoser, ( ) Kilde: Nasjonalbudsjettet mrd kroner Statens netto kontantstrøm Produksjon

32 T24 Tabell 2.5 Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond. Mrd. kroner Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 Regnskap 2000 Regnskap Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge 406,7 429,6 2. Andre inntekter utenom petroleumsvirksomhet 52,3 60,0 3. Inntekter utenom petroleumsvirksomhet (1 + 2) 459,0 489,6 4. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet 161,4 243,2 5. Sum inntekter (3 + 4) 620,4 732,8 6. Totale utgifter (utenom petroleumsvirksomhet) 467,0 491,2 7. Overskudd på statsbudsjettet før overføring til 153,4 241,6 Statens petroleumsfond (5 6) 8. Oljekorrigert overskudd (7 4) 8,0 1,6 9. Netto avsatt i Statens petroleumsfond 151,9 242,8 10. Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens 10,9 17,2 petroleumsfond 11. Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens 164,3 258,8 petroleumsfond (7 + 10) 12. Kapital i Statens petroleumsfond per målt til markedsverdi 386,6 619,3

33 T25 Figur 2.14 Tremåneders nominelle eurorenter, (prosent p.a.) Kilde: Norges Bank prosent Japan USA Tyskland/euroområdet Norge

34 T26 Figur 2.15 Tiårs statsobligasjonsrenter (prosent p.a.) Kilde: Nasjonalbudsjettet prosent Japan USA Tyskland Norge

35 T27 Figur 2.16 Valutakursutviklingen mot tyske mark/euro. Prosentvis endring fra august prosent aug sept Britiske pund Svenske kroner Norske kroner USD

36 T28 Figur 2.17 Nominell valutakurs og realvalutakurs på tyske mark i Norge, (1970 = 100) Kilde: OECD og IMF indeks Realvalutakurs Nominell valutakurs

37 T29 Figur 2.18 BNP for Fastlands-Norge. Prognosefeil (prosentpoeng) og faktisk utvikling (prosentvis vekst), Kilde: Nasjonalbudsjettet prosent Prognosefeil BNP for Fastlands-Norge

38 T30 Figur 2.19 Detaljomsetningsindeksen (volum 1995 = 100), Kilde: Statistisk sentralbyrå indeks

39 T31 Figur 2.20 Aksjekursindekser for børsene i New York, London og Oslo, (1998 = 100) Kilde: Nasjonalbudsjettet indeks New York, S&P 500 Industrials Index 20 Oslo Børs, totalindeks London, FT-SE100

40 T32 Tabell 3.1 BNP per innbygger i OECD i 1999 Kilde: OECD Land i OECD BNP per innbygger målt ved kjøpekraftspariteter (USD) Luxemburg USA Sveits Norge Danmark Canada Island Nederland Australia Japan Irland Belgia Østerrike Tyskland Italia Sverige Storbritannia Finland Frankrike New Zealand Spania Portugal Korea Hellas Tsjekkia Ungarn Slovenia Polen Mexico Tyrkia BNP per innbygger målt ved valutakurser (USD) Indeks for komparativt prisnivå (USA = 100)

41 T33 Figur 3.1 Utviklingen i BNP per innbygger og BNP per sysselsatt i Norge, (1970 = 100) Kilde: Statistisk sentralbyrå indeks (1970 = 100) BNP per innbygger BNP per sysselsatt

42 T34 Figur 3.2 Verdens befolkning, År (milliarder individer) Kilde: Maddison (2001) Befolkning (logaritmisk skala) Befolkning ,1

43 T35 Tabell 3.2 Verdens befolkning og BNP per innbygger, Kilde: Maddison (2001) År Befolkning (millioner) Befolkningsvekst (prosent per år) BNP per innbygger (1990 USD) Vekst i BNP per innbygger (prosent per år) , ,20 0, ,00 1,

44 T36 Tabell 3.3 En sammenligning av Vest-Europa og Afrika i 1950 og 1998 Kilde: Maddison (2001) Vest-Europa Prosentvis vekst Befolkning (millioner) ,5 BNP per innbygger (1990 USD) ,7 Afrika Befolkning ,5 BNP per innbygger (1990 USD) ,0

45 T37 Figur 3.3 BNP per innbygger i Vest-Europa og Kina, Kilde: Maddison (2001) USD Vest-Europa Kina

46 T38 Tabell 3.4 Økonomisk vekst i Vest-Europa og Kina Kilde: Maddison (2001) Vest-Europa Vest-Europa Kina Kina År BNP per innbygger (1990 USD) Vekst i BNP per innbygger (prosent per år) BNP per innbygger (1990 USD) Vekst i BNP per innbygger (prosent per år) ,13 0, , ,00 0, ,70 2, ,80 6,

47 T39 Tabell 3.5 BNP per innbygger i forhold til USA i utvalgte OECD-land, (USA = 100) Kilde: Maddison (2001) Land Storbritannia Nederland Belgia USA Sveits Danmark Frankrike Tyskland Sverige Italia Norge Spania Finland Japan

48 T40 Tabell 3.6 BNP per innbygger i ulike verdensregioner, (USA = 100) Kilde: Maddison (2001) Land/regioner USA Vest-Europa Andre vestlige land* Tidligere USSR (Sovjetunionen) Øst-Europa Latin-Amerika Asia (utenom Japan) Afrika *Canada, Australia og New Zealand

49 T41 Tabell 3.7 Kontraster i økonomisk utvikling, Kilde: Jones (1998), Appendiks B. Land BNP per sysselsatt, 1960 (USA = 100) Vekstrate (prosent per år) BNP per sysselsatt, 1990 (USA = 100) Bruttoinvestering (prosent av BNP) Skolegang 1985 (år) Befolkningsvekst (prosent per år) «Vekstmirakler» Sør-Korea Hong Kong Taiwan Singapore ,0 5,7 5,7 5, ,9 19,5 23,7 36,1 7,8 7,8 7,0 4,5 1,2 1,2 1,3 1,7 «Vekstkatastrofer» Tsjad Madagaskar Mali Zambia ,7 1,3 1,0 0, ,4 1,5 6,6 9,8 0,8 4,3 2,4 2,9 2,5 3,5 Noen rike land USA Japan Tyskland (vest) Storbritannia Norge ,4 5,0 2,5 2,0 2, ,0 33,8 24,5 17,1 27,6 11,8 8,5 8,5 8,7 10,4 0,9 0,6 0,3 0,2 0,4

50 T42 Tabell 3.8 Kjennetegn ved «ekstreme» land i vekstsammenheng Variabler Fattige land med synkende levestandard Land som raskt har vokst ut av fattigdom Gamle OECD-land* Bruttoinvestering som andel av BNP meget lav meget høy høy/meget høy Befolkningsvekst meget høy middels lav Skolegang meget lav høy/middels meget høy Åpen økonomi (grad av åpenhet) Kvalitet på politiske institusjoner og rettsvesen meget lav høy/meget høy meget høy meget lav høy/middels meget høy * Gamle OECD-land er de 20 første landene i tabell 3.1

51 T43 Figur 3.4 Sammenhengen mellom BNP per sysselsatt og kapitalintensitet y = BNP per sysselsatt k = kapitalintensitet

52 T44 Figur 3.5 Produktfunksjoner i et rikt og et fattig land y = BNP per sysselsatt y R rikt land fattig land y F k F k R k = kapitalintensitet

53 T45 Figur 3.6 Virkning av endret kapitalintensitet y = BNP per sysselsatt y 1 w 1 MPK 1 y = Ak a MPL = (1 a)y y 0 MPK 0 w 0 k 0 k 1 k = kapitalintensitet

54 T46 Tabell 3.9 Et eksempel på vekstregnskap (alle tall i prosent per år) Gjennomsnittlig vekst i BNP 4,5 vekstbidrag fra realkapital ,5 3 1,5 2 vekstbidrag fra arbeidskraft -- 1,5 3 1,0 = vekst i total faktorproduktivitet 2,0

55 T47 Tabell 3.10 Vekst i total faktorproduktivitet i Norge, Fastlands-Norge, offentlig forvaltning ikke medregnet (alle tall i prosent per år) Kilde: Holmøy, Larsen og Mæhle (1992) Periode Total faktorproduktivitet 1,6 1,0 0,6 0,3

56 T48 Tabell 3.11 Økonomisk vekst i G 7-landene, (prosent per år) Kilde: Barro og Sala-i-Martin (1995), tabell 10.8 Land BNP Total faktorproduktivitet BNP Total faktorproduktivitet USA 4,0 1,4 3,1 0,4 Japan 9,5 4,0 6,8 2,0 Tyskland (vest) 6,6 3,7 3,2 1,6 Frankrike 5,4 3,0 3,5 1,5 Storbritannia 3,7 1,9 2,5 1,3 Italia 5,3 3,4 4,1 2,0 Canada 5,2 1,8 4,1 0,5 Gjennomsnitt 5,7 2,7 3,9 1,3

57 T49 Figur 3.V1 Eksponentiell vekst (2 prosent per år) indeks (1900 = 100)

58 T50 Figur 3.V2 Grafen til y = ln x 2,5 2,0 y y = ln x 1,5 1,0 0,5 0,0 0,5 1,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 7,5 8,0 x

59 T51 Figur 4.1 Sammenhengen mellom kapitalintensiteten og dens vekstrate g k = vekstraten til kapitalintensiteten g k,1 P 0 k 0 k* P* k = kapitalintensitet (d + g L )

60 T52 Tabell 4.1 Økonomisk vekst i Solow-modellen. Et talleksempel 0,5 Produktfunksjonen (4.1): y t = k t = k t (A =1, a = 0,5) Sysselsetting: L t+1 = L t = L 0, (g L = 0) 0,25 Kapitalvekst (4.8): g (s = 0,25, d = 0,05) K,t+1 = ,05 k t 0,5 Startverdier: L 0 = 10, K 0 = 40, k 0 = 40/10 =4 Modellens løsning: År k y Kapitalvekst (prosent) BNP-vekst (prosent) 0 4,00 2,00 1 4,30 2,07 7,500 3, ,60 2,15 7,060 3, ,91 2,22 6,650 3, ,09 2,66 4,600 2, ,40 2,72 4,390 2, ,71 2,78 4,190 2, ,12 3,18 2,970 1, ,41 3,23 2,860 1, ,70 3,27 2,750 1, ,34 4,73 0,260 0, ,40 4,73 0,253 0, ,47 4,74 0,247 0,123

61 T53 Figur 4.2 Kapitalintensitet og balansert vekst y = Y/L y* P* Ak a y 0 (g L + d)k sak a B D k 0 k* k = K/L

62 T54 Figur 4.3 Virkninger av økt investeringsandel på kapitalintensiteten g k = vekstraten til kapitalintensiteten g k,1 P 0 (d + g L ) k 0 k* P* k = kapitalintensitet

63 T55 Figur 4.4 Virkninger av økt investeringsandel y = Y/L y* P* Ak a y 0 B (g L + d)k s'ak a sak a D k 0 k* k = K/L

64 T56 Figur 4.5 Virkninger av økt vekstrate i sysselsettingen y = Y/L y 0 P* Ak a (g' L + d)k y* D B (g L + d)k sak a k* k 0 k = K/L

65 T57 Figur 4.6 Balansert vekst med vekst i total faktorproduktivitet y E y E * y E = k E a (g + d)k E sk E a k E * k E

66 T58 Tabell 4.2 Balansert vekst Størrelser Total faktorproduktivitet (A) Arbeidskraft (L) Realkapital (K) Bruttonasjonalprodukt (Y) Bruttoinvestering i realkapital (I) Konsum (C) Realkapital per arbeider (K / L) Arbeidsproduktivitet (Y / L) Kapitalproduktivitet (Y / K) Arbeidskraftens grenseprodukt (MPL) Realkapitalens grenseprodukt (MPK) Vekstrater* g A g L g g g g g E g E 0 g E 0 *g = g E + g L, g E = g A / (1 a)

67 T59 Figur 4.7 Den gylne regel for balansert vekst y E MPK y E = k E a y E ** (g + d)k E B k E ** k E

68 T60 Figur 5.1 Arbeidsledighet i USA og Frankrike, (prosent) Kilde: OECD prosent Frankrike USA

69 T61 Tabell 5.1 Gjennomsnittlig arbeidsledighet i USA, Tyskland, Frankrike og Storbritannia i periodene , og Kilde: OECD USA Tyskland Frankrike Storbritannia ,7 1,5 1,8 2, ,0 4,2 6,0 7, ,6 7,4 10,5 7,4 Hele perioden 5,7 4,5 6,1 5,7

70 T62 Figur 5.2 Arbeidsledighet i Norden, (prosent av arbeidsstyrken) Kilde: OECD Finland Danmark Sverige Norge 2000

71 T63 Tabell 5.2 Gjennomsnittlig arbeidsledighet i Norge, Sverige, Danmark og Finland i periodene , og Kilde: OECD Norge Sverige Danmark Finland ,1 1,5 2,6 1, ,1 2,1 5,9 4, ,3 5,3 6,6 10,0 Hele perioden 2,8 2,9 5,0 5,4

72 T64 Tabell 5.3 Vekst i reallønn og sysselsetting i EU og USA, (prosent per år) Kilde: Burda og Wyplotz (1993, s. 111) Reallønn EU 5,1 3,2 1,3 USA 2,4 0,8 0,7 Sysselsetting EU 0,2 0,2 0,5 USA 1,9 2,0 1,8

73 T65 Figur 5.3 Sammenhengen mellom sysselsetting og reelt BNP Y = BNP MPL B Y B B MPL A Y A A L A L B L = sysselsetting

74 T66 Figur 5.4 Grensekostnad som funksjon av sysselsetting kroner grensekostnad (MC) L = sysselsetting

75 T67 Figur 5.5 Bedriftenes prissetting kroner prissetting forventet grensekostnad L = sysselsetting

76 T68 Figur 5.6 Sammenhengen mellom forventet reallønn og sysselsetting som følge av prissettingen reallønn MPL 0 W e /P 0 grenseprodukt (MPL) prissetting MPL/(1 + m) L 0 L = sysselsetting

77 T69 Figur 5.7 Sammenhengen mellom forventet reallønn og sysselsetting som følge av lønnssettingen reallønn lønnssetting (H(L/N)) W 0 /P e L 0 L = sysselsetting

78 T70 Figur 5.8 Bestemmelse av reallønn og sysselsetting w = reallønn prissetting w A lønnssetting L N L = sysselsetting

79 T71 Figur 5.9 Virkning av sterkere priskonkurranse i produktmarkedet (lavere m) w = reallønn prissetting w 1 B w 0 A lønnssetting L 0 L 1 N L = sysselsetting

80 T72 Figur 5.10 Virkning av svakere insidermakt i arbeidsmarkedet w = reallønn prissetting w 0 w 1 A B lønnssetting L 0 L 1 N L = sysselsetting

81 T73 Figur 5.11 Virkning av økt produktivitet w = reallønn prissetting B A lønnssetting N L = sysselsetting

82 T74 Figur 5.12 Pris- og lønnssetting under balansert økonomisk vekst w = reallønn prissetting w 6 w 5 w 4 w 3 w 2 w 1 lønnssetting L N L = sysselsetting

83 T75 Tabell 6.1 Pengemengde i Norge i 2001 (31.12). Milliarder kroner Mrd. kr Pst. av BNP Sedler og mynt holdt av publikum 42,0 + Sedler og mynt holdt av bankene 4,6 + Publikums innskudd i Norges Bank 0,1 + Bankenes innskudd i Norges Bank 21,6 = Basispengemengden (M0) 68,3 4,5 % Sedler og mynt holdt av publikum 42,0 + Innskudd på transaksjonskonti 344,1 = Det smale pengemengdebegrepet (M1) 383,1 25,4 % + Andre innskudd 370,0 + Banksertifikater 38,9 = Det brede pengemengdebegrepet (M2) 795,0 52,6 %

84 T76 Figur 6.1 Pengenes inntektsomløpshastighet i Norge, (M2) Kilde: Nasjonalregnskapet og Norges Bank 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 V (BNP) 0, V (BNP fastland)

85 T77 Figur 6.2 Sammenhengen mellom pengeetterspørsel og nominell rente for konstant reelt BNP (Y) i = nominell rente etterspørsel etter realpenger (Yk(i)) i A A M d A /P realpengemengde

86 T78 Figur 6.3 Sammenhengen mellom k(i) og V(i) i = nominell rente i = nominell rente k(i) V(i) i A A A M d A /PY k = M d /PY PY/M d A V = omløpshastigheten

87 T79 Figur 7.1 Reelt BNP for Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning, Kilde: Nasjonalregnskapet indeks (1972 = 100) BNP Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning Trend

88 T80 Figur 7.2 Konjunkturfaser i norsk økonomi, BNP for Fastlands-Norge Høykonjunktur Lavkonjunktur Nedgangskonjunktur Oppgangskonjunktur

89 T81 Tabell 7.1 Eksempler på størrelser som varierer med konjunkturene Makroøkonomisk størrelse Retning Tidsforskyvning* Privat konsum Bruttoinvestering i fast kapital Lagerinvestering Sysselsetting Ledighetsrate Arbeidsstyrke Arbeidsproduktivitet Bedriftsoverskudd Antall konkurser Pengemengdevekst Vekst i kredittvolumet Aksjekursindeks Kort rente Risikopremier i renter Bolig- og eiendomspriser Inflasjonsrate Medsyklisk Medsyklisk Medsyklisk Medsyklisk Motsyklisk Medsyklisk Medsyklisk Medsyklisk Motsyklisk Medsyklisk Medsyklisk Medsyklisk Medsyklisk Motsyklisk Medsyklisk Medsyklisk Sammenfallende Sammenfallende Ledende Sammenfallende/etterslepende Sammenfallende/etterslepende Sammenfallende/etterslepende Sammenfallende Sammenfallende Sammenfallende Ledende/sammenfallende Ledende/sammenfallende Ledende Sammenfallende Ledende Sammenfallende Etterslepende * Inndelingen i retning og tidsforskyvning kan variere noe fra land til land, for eksempel som følge av organiseringen av arbeidsmarkedet eller av forskjellig pengepolitikk.

90 T82 Figur 7.3 Konjunktursvingninger i privat konsum og bruttoinvestering i fast kapital i Norge, (volumindekstall) Kilde: Nasjonalregnskapet 500 indeks (1972 = 100) Investeringer Konsum

91 T83 Figur 7.4 Et forklaringsskjema Forstyrrelser Finans- og pengepolitikk Økonomiens transmisjonsmekanisme Konjunkturbevegelser

92 T84 Figur 7.5 Konsumfunksjonen C = privat konsumetterspørsel C = a(y T) + b b Y T = privat disponibel inntekt

93 T85 Figur 7.6 Samlet etterspørsel som funksjon av samlet inntekt Z = samlet etterspørsel Z = ay + (G at + I' + b) Z = ay + (G at + I + b) G at + I' + b G at + I + b Y = BNP

94 T86 Figur 7.7 Bestemmelse av økonomisk aktivitet på kort sikt Z = samlet etterspørsel Z = Y Z A A Z = ay + (G at + I + b) 45 Y A Y = BNP

95 T87 Figur 7.8 Virkning av et positivt skift i samlet etterspørsel (økt I) Z = samlet etterspørsel Z = Y B samlet etterspørsel A I 45 Y A Y B Y = BNP Y

96 T88 Figur 8.1 a b Oppgang og depresjon illustrert i en multiplikatormodell Figur 8.1a Oppgangen før 1929 Z = samlet etterspørsel Z = Y B B 0 45 Y 0 Y Y 1 Y = BNP

97 T89 Figur 8.1 a b Oppgang og depresjon illustrert i en multiplikatormodel Figur 8.1b Depresjonen etter 1929 Z = samlet etterspørsel Z = Y B B 2 45 Y 2 Y Y 1 Y = BNP

98 T90 Tabell 8.1 Den økonomiske depresjonen i USA. Noen nøkkeltall, Kilde: Blanchard (2003), kapittel 22 År Pengemengde (M1) mrd. USD Monetær basis (H) mrd. USD Ettårs nominell rente (prosent) Realrente (prosent) ,4 25,4 23,6 20,6 19,4 7,1 6,9 7,3 7,8 8,2 5,3 4,4 3,1 4,0 2,6 5,3 6,9 12,3 14,8 7,8

99 T91 Figur 8.2 Pengeetterspørselen (Y konstant) i = nominell rente pengeetterspørsel M = pengemengde

100 T92 Figur 8.3 Bestemmelse av markedsrenten på kort sikt (Y konstant) i = nominell rente pengetilbud i A A pengeetterspørsel mh M = pengemengde

101 T93 Figur 8.4 Virkning av ekspansiv pengepolitikk (monetær basis øker fra H A til H B ) i = nominell rente pengetilbud i A i B A B pengeetterspørsel mh A mh B M = pengemengde

102 T94 Figur 8.5 Rentesetting og pengemengde i = nominell rente pengeetterspørsel i B A C MP M B M A M C M = pengemengde

103 T95 Figur 8.6 Virkning av ekspansiv pengepolitikk (renten settes ned fra i 0 til i 1 ) i = nominell rente i 0 i 1 A B MP 0 MP 1 pengeetterspørsel M A M B M = pengemengde

104 T96 Figur 9.1 Virkning av økt realrente på samlet etterspørsel (pengepolitisk innstramning) Z = samlet etterspørsel Z = z 1 Y + (G z 2 r + z 0 ) Z = z 1 Y + (G z 2 r' + z 0 ) G z 2 r + z 0 G z 2 r' + z 0 Y = BNP

105 T97 Figur 9.2 Bestemmelse av BNP på kort sikt Z = samlet etterspørsel Z = Y Z = z 1 Y + (G z 2 r + z 0 ) Z A A 45 Y A Y = BNP

106 T98 Figur 9.3 Virkning av en rentenedsettelse (ekspansiv pengepolitikk) Z = samlet etterspørsel Z = Y B samlet etterspørsel A 45 Y A Y B Y = BNP

107 T99 Figur 9.4 IS-sammenhengen r = realrente økt G eller z 0 IS Y = BNP

108 T100 Figur 9.5 Modellens løsning r = realrente IS r A A MP Y A Y = BNP

109 T101 Figur 9.6 Den nøytrale renten r = realrente IS r A MP Y Y = BNP

110 T102 Figur 9.7 En likevekt med negativ nøytral rente r = realrente IS 0 r A Y Y = BNP MP

111 T103 Figur 9.8 Pengepolitisk innstramning som en reaksjon på finanspolitisk ekspansjon r = realrente IS r 1 C MP 1 r 0 A B MP 0 Y Y B Y = BNP

112 T104 Figur 9.9 Utledning av LM-kurven r = realrente r = realrente pengetilbud LM-kurve r' A' r' A' r A M d M d ' r A (a) M s M = pengemengde Y Y' (b) Y = BNP

113 T105 Figur 9.10 Skift i LM-kurven som følge av økt pengetilbud r = realrente LM LM' Y = BNP

114 T106 Figur 9.11 Likevekt i IS-LM-modellen r = realrente IS normalt BNP LM r C C r A r A B Y A Y Y = BNP

115 T107 Figur 9.12 Virkninger av et positivt skift i IS-kurven (økt z 0 ) r = realrente IS' IS LM r D D B r B r A A C Y Y B Y C Y = BNP

116 T108 Figur 9.13 Virkninger av et positivt skift i LM-kurven r = realrente IS LM LM' r A r B A B r C C Y Y B Y = BNP

117 T109 Figur 9.14 Husholdningers etterspørsel etter realkapital r + d = brukerkostnad r 0 + d A r 1 + d B etterspørsel K 0 * K 1 * K = realkapital

118 T110 Figur 9.15 Optimal kapitalbeholdning overskudd (realgoder) R(K*) A R(K) (r + d)k (r + d)k* B K* K = realkapital

119 T111 Figur 9.16 Bedriftens etterspørsel etter realkapital r + d = brukerkostnad (r + d) grenseavkastning K* K = realkapital

120 T112 Figur 9.17 Etterspørsel etter realkapital i høy- og lavkonjunkturer r + d = brukerpris L H r + d H L K L * K H * K = realkapital

121 T113 Tabell 9.1 Brutto avkastning når banken tar risiko (B > B*) Kritisk verdi B* = R L / (1 + r B ) Brutto avkastning Høyalternativet Lavalternativet Forventet avkastning Bedriften R H (1 + r B )B 0 Banken (1 + r B )B R L R ( + r ) B H 2 B R + ( + r ) B L 2 B Sum avkastning R H R L 1 1 R = R + R 2 H 2 L

122 T114 Tabell 9.2 Et talleksempel (R L = 7,7) K = 10,6 mill. kroner, B = 7,5 mill. kroner, r B = 0,08, B* = 7,13 Brutto avkastning Høyalternativet (mill. kroner) Lavalternativet (mill. kroner) Forventet avkastning (mill. kroner) Rentabilitet (prosent) Bedriften 13,90 0 6,95 124,00 Banken 8,10 7,70 7,90 5,30 Sum avkastning/ totalrentabilitet 22,00 7,70 14,85 40,00

123 T115 Tabell 9.3 Talleksempel når R L = 1,1 K = 10,6 mill. kroner, B = 7,5 mill. kroner, r B = 0,08, B* = 7,13 Brutto avkastning Høyalternativet (mill. kroner) Lavalternativet (mill. kroner) Forventet avkastning (mill. kroner) Rentabilitet (prosent) Bedriften 13,90 0 6,95 124,00 Banken 8,10 1,10 4,60 39,50 Sum avkastning 22,00 1,10 11,55 9,00

124 T116 Knut Nærum 1999

125 T117 Figur 10.1 Sammenhengen mellom nominell rente og kronekurs i = nominell rente i' B i* A 0 1/E e 1/E' 1/E = kronekurs

126 T118 Figur 10.2 Virkning av økt rente i utlandet i = nominell rente i*' C i* B A 0 1/E' 1/E e 1/E = kronekurs

127 T119 Figur 10.3 Virkning av økt forventet kronekurs i = nominell rente i* A B 0 1/E e 1/E e ' 1/E = kronekurs

128 T120 Figur 10.4 Et positivt skift i samlet etterspørsel Z = samlet etterspørsel Z = z' 1 Y + (G z' 2 r + z' 0 ) økt G Y = BNP

129 T121 Figur 10.5 Kortsiktig likevekt Z = samlet etterspørsel Z = Y Z = z' 1 Y + (G z' 2 r + z' 0 ) B 45 Y B Y = BNP

130 T122 Figur 10.6 Et positivt skift i samlet etterspørsel r = realrente IS r 0 A B MP Y A Y B Y = BNP

131 T123 Figur 10.7 Asymmetriske sjokk fører til forskjellige nøytrale realrenter. r I = realrente r II = realrente IS I IS II r I r B A B r C C r II D Y I Y B Y I = BNP Y C Y II Y II = BNP a. Land I b. Land II

132 T124 Figur 10.8 Illustrasjon av Norges situasjon etter konjunkturtilbakeslaget i r = realrente IS F r* MP (fast kurs) r MP (fleksibel kurs) Y F Y Y = BNP

133 T125 Figur 10.9 USD per tyske mark 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0, Jan 1998 Jan 1997 Jan 1996 Jan 1995 Jan 1994 Jan 1993 Jan 1992 Jan 1991 Jan 1990 Jan 1989 Jan 1988 Jan 1987 Jan 1986 Jan 1985 Jan 1984 Jan 1983 Jan 1982 Jan 1981 Jan 1980 Jan 1979 Jan 1978 Jan

134 T126 Figur 11.1 Strukturledighet og konjunkturell ledighet w = reallønn prissetting lavkonjunktur (L < L) A høykonjunktur (L > L) lønnssetting L N L = sysselsetting

135 T127 Figur 11.2 Den kortsiktige makrotilbudskurven π = inflasjonsrate π = αy + π A e π A = π A e A 0 y = produksjonsgap

136 T128 Figur 11.3 Skift oppover i forventet inflasjon π = inflasjonsrate π 2 e π 1 e π = π e A 2 A 1 π = αy + π 2 e π = αy + π 1 e π = αy + π 0 e π 0 e A 0 0 y = produksjonsgap

137 T129 Figur 11.4 Kortsiktig og langsiktig Phillips-kurve π = inflasjonsrate π = π e π A e A kortsiktig Phillips-kurve (π A e konstant) π = π A e + β(u u) u u = ledighetsrate

138 T130 Figur 11.5 Phillips-kurven anno 1960 Inflasjonsrate Ledighetsrate

139 T131 Figur 11.6 Sammenhengen mellom arbeidsledighet og endring i inflasjon når inflasjonsforventning er forrige års inflasjon π = endring i inflasjonsraten π = β(u u) π A A 0 u A u u = ledighetsrate

140 T132 Tabell 11.1 Et eksempel på en inflasjonsprosess År (t) u t 4 u t π t 1 π t

141 T133 Figur 11.7 Et eksempel på en inflasjonsprosess Kilde: Tabell prosent år Inflasjon Arbeidsledighet

142 T134 Figur 11.8 Sammenhengen mellom realrente og produksjonsgap r = realrente r' C MP' r r = r y/z A B MP r = r' y/z IS 0 y B y = produksjonsgap

143 T135 Figur 11.9 Sammenhengen mellom nominell rente og produksjonsgap i = nominell rente i = r + π e y/z r + π e MP IS 0 y = produksjonsgap

144 T136 Figur Rentesetting og inflasjon π = inflasjonsrate π = π A e + αz(r r) π = π e π B π A = π A e π C B A C 0 r B r r C r = realrente

145 T137 Figur Inflasjons- og deflasjonsspiraler med konstant nominell rente π = inflasjonsrate π = π e π B π A = π A e π C B A C π = π A e + αz(r r) 0 r B r r C r = realrente r D π = r E

146 T138 Figur Et eksempel på en deflasjonsspiral prosent per år Realrente Inflasjon år

147 T139 Figur Pengepolitiske reaksjoner på et kostnadssjokk π = inflasjonsrate π B π D π A = π A e A B D C π = π A e + αz(r r) + k π = π A e + αz(r r) 0 r r D r C r = realrente

148 T140 Figur 12.1 Tre ulike strategier for pengepolitikken variabilitet i produksjonsgapet SIM mulighetsområde A FIM SPM 0 variabilitet i inflasjonsraten

149 T141 Figur 12.2 Produksjonsgap og inflasjon i Storbritannia, Kilde: OECD Economic Surveys prosent Produksjonsgap Inflasjon år

150 T142 Figur 12.3 Pengepolitikk og inflasjon i Norge, Kilde: OECD Economic Surveys prosent år Realrente Inflasjon Produksjonsgap

151 T143 Figur 12.4 Innenlandsk og importert kjerneinflasjon (prosent) Kilde: Norges Bank, Inflasjonsrapport 2/ prosent KPI-JAE Innenlandsk Importert år

152 T144 Figur 12.5 Fallende inflasjon i EMU. Prosentvis vekst i konsumprisindeksen Kilde: OECD Economic Surveys prosent Hellas Italia EU/EMU 0 Tyskland Portugal år

153 T145 Figur 12.6 Irlands inflasjon før og etter inntreden i EMU Kilde: OECD Economic Surveys prosent Produksjonsgap Inflasjon år Realrente

154 T146 Tabell 13.1 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter i Norge, 2002 Kilde: Revidert nasjonalbudsjett 2003 Mrd. kr Pst. av BNP Skatt på inntekt og formue, Fastlands-Norge 216,1 14,1 Trygde- og pensjonspremier, Fastlands-Norge 150,5 9,8 Merverdiavgift og andre produksjonsskatter, Fastlands-Norge 203,7 13,3 Oljeskatter 102,6 6,7 Sum påløpte skatter 672,9 43,9 Andre inntekter 154,5 10,1 Sum påløpte skatter og andre inntekter 827,4 54,0 Samlede utgifter 674,8 44,0 Overskudd (nettofinansinvestering) 152,6 10,0

155 T147 Figur 13.1 Bestemmelse av realvalutakursen ε = realvalutakurs ε = NX/V* ε = NX/x + qy/x B ε B NX B 0 NX = nettoeksport Fastlands-Norge

156 T148 Figur 13.2 Virkning av økt bruk av oljeinntekter ε = realvalutakurs ε = NX/V*' ε = NX/V* ε = NX/x + qy/x B' B ε B ε B ' NX B ' NX B 0 NX = nettoeksport Fastlands-Norge

157 T149 Figur 13.3 Skattefunksjonen for inntekter mellom 340,7 og 872 tusen kroner Skatt (1 000 kr.) 68,4 340, kr.

158 T150 Figur 13.4 Skattefunksjonen i Norge Note: Samlet fradrag på 80 tusen kroner med maksimalt minstefradrag skatt

159 C 2 = konsum i periode 2 T151 Figur 13.5 Budsjettskranken P + (1 + r)(a 0 + R 1 ) C 2 = C 1 C D P + (1 + r)a 0 (1 + r)s 1 B 45 C S 1 R 1 C 1 = konsum i periode 1

160 T152 Figur 13.6 Virkning av en skatteøkning i periode 1 på 1 million kroner C 2 = konsum i periode 2 15,0 13,5 C 1 = C 2 6,0 4,5 C' C B' B 45 S 1 ' S 1 5, C 1 = konsum i periode 1

161 T153 Figur 13.7 Virkning av økt pensjon på 1,5 million kroner i periode 2 C 2 = konsum i periode 2 16,5 15,0 C 1 = C 2 6,0 C C' B' B S 1 ' ,6 S C 1 = konsum i periode 1

162 T154 Figur 13.8 Samlet virkning av økt skatt i periode 1 og økt pensjon i periode 2 C 2 = konsum i periode 2 15,0 C 1 = C 2 6,0 4,5 C B' B 45 S C 1 = konsum i periode 1

163 T155 Tabell 14.1 Bidragene til skattekilen fra mva., arbeidsgiveravgift og inntektsskatt Skatt Merverdiavgift (24 prosent) Arbeidsgiveravgift (14,1 prosent) Inntektsskatt (49,3 prosent) Bidrag til skattekile (prosentpoeng) 19,4 10,0 34,8 Bidrag til skattekile (prosent) 30,1 15,6 54,3 Samlet skattekile 64,2 100,0