OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN BERGEN KOMMUNE ADMINISTRATIV DEL

Transkript

1 Rev. dato: 30. april 2015 Gyldig til: Side 1 OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN for BERGEN KOMMUNE ADMINISTRATIV DEL Overordnet beredskapsplan, administrativ del, beskriver hvordan beredskapen i Bergen kommune er organisert, samordnet og dokumentert. Planen beskriver også hvilke prinsipper, prioriteringer og metoder som skal være førende for organiseringen av beredskap og utøvelse av beredskapsledelse i kommunen. Planen er en administrativ plan som, sammen med de operative beredskapsplanene som er omhandlet i dokumentet, skal imøtekomme de krav til overordnet beredskapsplan som fremkommer i lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Overordnet beredskapsplan skal være en administrativ del av alle beredskapsplaner som utarbeides for Bergen kommune, på alle nivåer. Planen er virksomhetsovergripende og gjelder for alle enhetene i kommunen: bystyret, bystyrets kontor, byrådet, alle byrådsavdelingene og alle resultatenheter.

2 Rev. dato: 30. april 2015 Gyldig til: Side 2 INNHOLD 1. Planens formål og virkeområde Planens formål Planens virkeområde Krisefullmakten Beredskapsorganisasjonen Byrådet Kommunens vaktsentral Kommunens virksomhetsovergripende vaktordninger Vakthavende byråd Vakthavende kommunaldirektør Vakthavende informasjonsrådgiver Vakthavende personellomsorg Kommunens strategiske kriseledelse Byrådsrepresentant Kriseleder Informasjonsleder Personellomsorgsleder Fagledere Illustrasjon av strategisk kriseledelse Kommunens operasjonelle krisestab Stabssjef Personellkoordinator Plankoordinator Operasjonskoordinator Logistikkoordinator Fasilitetskoordinator Fagkoordinator Illustrasjon av operasjonell krisestab Annen organisering av det operasjonelle nivå Kommunens taktiske innsatsleder Illustrasjon av Bergen kommunes beredskapsorganisasjon Intern organisering av bystyrets kontor, byrådsavdelingene og resultatenhetene Beredskapsdokumentasjon Overordnet administrativ beredskapsplan Operative beredskapsplaner Strategisk beredskapsplan Operasjonell beredskapsplan Taktiske beredskapsplaner Temaspesifikke beredskapsplaner Evakueringsplan Informasjonsplan Øvrige temaspesifikke beredskapsplaner Ansvar for utarbeidelse, revisjon og øving av beredskapsplanene Illustrasjon av beredskapsplans-hierarkiet Analyser som grunnlag for beredskapsplaner Risiko- og sårbarhetsanalyser Beredskapsanalyser Prinsipper, prioriteringer og metode De nasjonale beredskapsprinsippene... 22

3 Rev. dato: 30. april 2015 Gyldig til: Side Likhetsprinsippet Ansvarsprinsippet Nærhetsprinsippet Samvirkeprinsippet De proaktive prinsippene Sikker usikkerhets-prinsippet Moderat overreaksjons-prinsippet Første informasjons-prinsippet Beredskapsverdiene Mennesker Ytre miljø Økonomiske verdier Omdømme Proaktiv stabsmetodikk Kompetansekrav og vedlikeholdstrening Kompetanseutviklings- og øvingsplan Kompetansekrav og opplæring Vedlikeholdstrening og øving Krav til utforming og revisjon av overordnet administrativ beredskapsplan... 26

4 Rev. dato: 30. april 2015 Gyldig til: Side 4 1. PLANENS FORMÅL OG VIRKEOMRÅDE 1.1. Planens formål Formålet med overordnet beredskapsplan er å beskrive hvordan beredskapen i Bergen kommune er organisert, samordnet og dokumentert. Planen beskriver også hvilke prinsipper, prioriteringer og metoder som skal være førende for organiseringen av beredskap og utøvelse av beredskapsledelse i kommunen. Planen er en administrativ plan som, sammen med de operative beredskapsplanene som er omhandlet i dokumentet, skal imøtekomme de krav til overordnet beredskapsplan som fremkommer i lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Overordnet beredskapsplan skal være en administrativ del av alle beredskapsplaner som utarbeides og er gjeldende for Bergen kommune, på alle nivåer Planens virkeområde Overordnet beredskapsplan er virksomhetsovergripende for Bergen kommune, og gjelder for bystyret, bystyrets kontor, byrådet, alle byrådsavdelingene og alle resultatenheter. 2. KRISEFULLMAKTEN Krisefullmakten i Bergen kommune til ble delegert fra bystyret til kriseledelsen i sak 0122/00: «Bergen bystyre delegerer herved til kriseledelsen alle fullmakter som er nødvendige for iverksettelse av relevante skadebegrensende tiltak i en krisesituasjon eller når en krise truer.» Bergen kommune har organisert en kriseledelse og en beredskapsorganisasjon for å kunne håndtere ekstraordinære hendelser, situasjoner og tilstander, heretter kalt beredskapssituasjoner, som ikke like hurtig og effektivt kan håndteres av den daglige driftsorganisasjonen. Det er for å kunne håndtere beredskapssituasjoner effektivt og forsvarlig at kriseledelsen er gitt virksomhetsovergripende fullmakter uten begrensninger, hva angår håndteringen av beredskapssituasjoner som rammer eller berører kommunen. I krisefullmakten ligger myndighet til å mobilisere og benytte alle ressurser i eller som er tilgjengelige for kommunen, uavhengig av tilhørighet eller organisatorisk plassering i den daglige driftsorganisasjonen. Det er kriseledelsen som beslutter når en hendelse, situasjon eller tilstand er så alvorlig og påvirker kommunen på en slik måte, at kriseledelsen og beredskapsorganisasjonen må mobiliseres for å håndtere den oppståtte beredskapssituasjonen. Kriseledelsen skal så snart det er forsvarlig, og så tidlig som mulig, overføre håndteringen og den videre oppfølgingen av beredskapssituasjonen til den daglige driftsorganisasjonen, herunder demobilisere beredskapsorganisasjonen og kriseledelsen. Bergen kommune skal tilstrebe å komme tilbake i en normal driftssituasjon, der de ordinære fullmakter gjelder, så snart dette er mulig og forsvarlig, og normalt senest innen 72 timer.

5 Rev. dato: 30. april 2015 Gyldig til: Side 5 3. BEREDSKAPSORGANISASJONEN Beredskapsorganisasjonen i Bergen kommune skal være funksjonsavhengig og ikke personavhengig. Det vil si at den skal bestå av funksjoner som alltid er bemannet og tilgjengelig, og at den ikke er avhengig av at bestemte personer tilfeldig er tilstede. Dette krever forsvarlig opplæring av alle personer som skal bekle de ulike funksjonene. Beredskapsorganisasjonen består av tre nivåer som har ulike ansvarsområder og oppgaver: Strategisk nivå representerer kommunes øverste politiske og administrative ledelse, forsterket med sentrale faglige støttefunksjoner. Det strategiske nivå skal primært ivareta kommunens overordnede interesser, herunder sikre driftskontinuitet og ivareta kommunens omdømme. Operasjonelt nivå er en støtteenhet til det strategiske nivået ved svært alvorlige, store eller komplekse beredskapssituasjoner, som rammer kommunen eller bysamfunnet. Taktisk nivå er den kommunale resultatenhet som er rammet av en beredskapshendelse eller de representanter kommunen disponerer på et eksternt innsatssted Byrådet Et beslutningsdyktig byråd er den øverste beslutningsmyndigheten i Bergen kommunes beredskapsorganisasjon, som de er i den daglige driftsorganisasjonen. Byrådet er en del av det strategiske nivået. Det er byrådet som er delegert og innehar krisefullmakten, og som beslutter hvordan kriseledelsen og beredskapsorganisasjonen i kommunen skal være organisert. Dette skjer gjennom byrådsvedtak av overordnet beredskapsplan for Bergen kommune Kommunens vaktsentral Bergen kommunes vaktsentral for vann og avløp og samferdsel er kommunens vakt- og varslingssentral for alle krise- og beredskapshendelser. Vaktsentralen er en del av det operasjonelle nivået. Vaktsentralen er bemannet med tilstedeværelse hele døgnet hele året. Alle krise- og beredskapshendelser i Bergen kommune skal varsles til vaktsentralen på Bergen kommunes felles krise- og beredskapstelefonnummer, uavhengig av hvor og i hvilken del av organisasjonen de inntreffer, og selv om beredskapshendelsen allerede er varslet til nødetatene eller internt i egen byrådsavdeling. Interne enheter eller eksterne organisasjoner som ønsker å komme i kontakt med Bergen kommune utenfor normal arbeidstid med forespørsler som ikke er varsling av beredskapssituasjoner, skal benytte vaktsentralens ordinære telefonnummer. Det er kommunaldirektør i byrådsavdeling for byutvikling-, klima og miljø som har ansvar for drift av vaktsentralen. Det tillates ikke at vaktsentralen er ubemannet på noe tidspunkt. Det er vaktsentralen som varsler og mobiliserer øvrige virksomhetsovergripende vaktordninger i Bergen kommune etter beslutning av funksjonen vakthavende kommunaldirektør.

6 Rev. dato: 30. april 2015 Gyldig til: Side Kommunens virksomhetsovergripende vaktordninger De vaktordninger som her beskrives er virksomhetsovergripende, og innehar fullmakter til å handle på vegne av Bergen kommune innenfor eget ansvarsområde utenfor normal arbeidstid. Vaktordningene er bemannet hele døgnet hele året, men fungerer som hjemmevaktordning utenfor normal arbeidstid. Alle vaktordningene kan kontaktes gjennom vaktsentralen Vakthavende byråd Vakthavende byråd er representant for byrådet og den politiske ledelsen i Bergen kommune. Funksjonen sikrer kontinuerlig tilstedeværelse av og tilgjengelighet på byrådets fullmakter og beslutningsmyndighet utenfor normal arbeidstid, i situasjoner og saker som haster og som ikke kan vente til påfølgende arbeidsdag, eller til byrådet er samlet og beslutningsdyktig, eller til byrådsleder eller berørt ansvarlig byråd er tilgjengelig og overtar ansvaret for håndteringen. Funksjonen vakthavende byråd bemannes av personer som er ansatt i stilling som byråd i Bergen kommune. Det er kommunaldirektør ved byrådsleders avdeling som har ansvar for drift av vaktordningen for vakthavende byråd. I særskilte og avgrensede tidsperioder, der det ikke er tilstedeværelse av noen byråder, kan funksjonen tillates å være fraværende og utenfor gjeldende mobiliseringstider, men telefonisk tilgjengelig, etter beslutning av byrådsleder. Det er vakthavende kommunaldirektør som kontakter, mobiliserer og kommuniserer med vakthavende byråd, når dette er relevant og nødvendig Vakthavende kommunaldirektør Vakthavende kommunaldirektør er representant for den administrative ledelsen i Bergen kommune og kommunaldirektørkollegiet. Funksjonen sikrer kontinuerlig tilstedeværelse av og tilgjengelighet på kommunaldirektørenes fullmakter og beslutningsmyndighet utenfor normal arbeidstid, i situasjoner og saker som haster og som ikke kan vente til påfølgende arbeidsdag eller til berørt ansvarlig kommunaldirektør er tilgjengelig og overtar ansvaret for håndteringen. Funksjonen vakthavende kommunaldirektør bemannes av personer som er ansatt i stilling som kommunaldirektør i Bergen kommune. Det er kommunaldirektør ved byrådsleders avdeling som har ansvar for drift av vaktordningen for vakthavende kommunaldirektør. Det tillates ikke at funksjonen er ubemannet eller fraværende på noe tidspunkt. I særskilte og avgrensede tidsperioder der det ikke er mulighet for å ha tilstedeværelse av noen av kommunaldirektørene, kan funksjonen bemannes av beredskapssjefen i Bergen kommune etter beslutning av kommunaldirektør i byrådsleders avdeling. De personer som inngår i vaktordningen og innehar funksjonen vakthavende kommunaldirektør, skal være sikkerhetsklarert.

7 Rev. dato: 30. april 2015 Gyldig til: Side Vakthavende informasjonsrådgiver Vakthavende informasjonsrådgiver skal sikre at Bergen kommune raskt og effektivt kan informere og kommunisere internt og eksternt utenfor normal arbeidstid, i situasjoner og saker som haster og som ikke kan vente til påfølgende arbeidsdag. Funksjonen vakthavende informasjonsrådgiver bemannes av personer som er ansatt i seksjon informasjon i byrådsleders avdeling, og primært av informasjonsrådgiverne i byrådsavdelingene. Annet personell kan inngå i vaktordningen, dersom de er gitt nødvendig opplæring, og nødvendige ferdigheter er verifisert og funnet tilfredsstillende. Det er kommunaldirektør ved byrådsleders avdeling som har ansvar for drift av vaktordningen for vakthavende informasjonsrådgiver. Det faglige ansvaret for at personellet som inngår i vaktordningen har de nødvendige kvalifikasjoner, påligger informasjonsdirektør i Bergen kommune. Det tillates ikke at funksjonen er ubemannet eller fraværende på noe tidspunkt Vakthavende personellomsorg Vakthavende personellomsorg skal sikre at Bergen kommune raskt og effektivt kan gi kvalifisert psykososial støtte og annen nødvendig oppfølging til personer som har behov for særskilt oppfølging utenfor normal arbeidstid, i situasjoner og saker som haster og som ikke kan vente til påfølgende arbeidsdag. Funksjonen vakthavende personellomsorg bemannes av kvalifiserte personer med relevant utdanning som er ansatt i Bergen kommune, og primært i byrådsavdeling for sosial-, bolig-, og områdesatsing. Det er kommunaldirektør ved byrådsavdeling for sosial-, bolig-, og områdesatsing som har ansvar for drift av vaktordningen for vakthavende personellomsorg. Det faglige ansvaret for at personellet som inngår i vaktordningen har de nødvendige kvalifikasjoner, påligger den funksjon som angjeldende kommunaldirektør bemyndiger. Det tillates ikke at funksjonen er ubemannet eller fraværende på noe tidspunkt Kommunens strategiske kriseledelse Bergen kommune sin overordnede og alltid tilgjengelige beredskapsledelse, er organisert på det strategiske nivå. Dette er fordi de langt fleste beredskapssituasjoner som rammer eller som berører kommunen primært trenger tilstedeværelse av strategiske ressurser, samtidig som det strategiske nivå i de fleste beredskapssituasjoner selv kan ivareta de operasjonelle oppgavene på en tilfredsstillende måte. For å kunne være tilgjengelig til enhver tid og samtidig kunne ivareta de strategiske, og om nødvendig de operasjonelle, arbeidsoppgavene på en tilfredsstillende måte, består Bergen kommunes operative kriseledelse av de overordnede og flerfaglige vaktfunksjoner som til enhver tid er på vakt. Disse er: vakthavende byråd, vakthavende kommunaldirektør, vakthavende informasjonsrådgiver og vakthavende personellomsorg. Når den strategiske kriseledelse mobiliserer, betegnes denne som kriseledelsen. Det er denne kriseledelsen som til enhver tid disponerer krisefullmakten tildelt av bystyret på vegne av byrådet, under håndteringen av beredskapssituasjoner.

8 Rev. dato: 30. april 2015 Gyldig til: Side 8 Kriseledelsen består av følgende funksjoner: byrådsrepresentant, kriseleder, informasjonsleder og personalomsorgsleder. Ved å organisere kriseledelsen med disse funksjonene, sikrer kommunen at både den politiske og administrative ledelsen er representert, samtidig som de to sentrale overordnede fagområdene informasjon og personellomsorg, er til disposisjon. Kriseledelsen kan mobiliseres redusert dersom det åpenbart ikke er behov for enkelte av funksjonene, eller den kan mobiliseres forsterket med ledere fra relevante fagområder, alt tilpasset potensialet i den beredskapssituasjon som skal håndteres. I langvarige beredskapssituasjoner bør det vurderes om det er nødvendig å etablere flere skift i kriseledelsen. De ulike funksjonene skal da bemannes med personell som til vanlig inngår i de vaktfunksjonene som benyttes til å bemanne kriseledelsen. Et skift bør ikke ha en lenger varighet enn 8 timer. Når kriseledelsen mobiliseres, gjøres dette til møterom 225 i 2. etasje i rådhuset, dersom ikke annet uttrykkelig blir besluttet og kommunisert. Funksjonene i kriseledelsen skal mobiliseres så raskt som mulig innen følgende mobiliseringstider: byrådsrepresentant og kriseleder innen 90 minutter, og informasjonsleder og personellomsorgsleder innen 60 minutter. Kriseledelsen rapporterer til byrådet gjennom byrådsleder Byrådsrepresentant Funksjonen byrådsrepresentant bemannes av vakthavende byråd. Byrådsrepresentanten representerer byrådet og den politiske ledelsen i kommunen, og disponerer krisefullmakten delegert fra bystyret på vegne av byrådet. Funksjonen sikrer tilstedeværelse av vakthavende byråds fullmakter og beslutningsmyndighet i beredskapssituasjoner. Det er byrådsrepresentanten som representerer og uttaler seg på vegne av Bergen kommune, herunder til media, i en beredskapssituasjon, dersom ikke annet blir besluttet av byrådsleder, avtales mellom byrådsrepresentanten og en annen byråd som trer inn i funksjonen, eller blir besluttet som en del av beredskapshåndteringen. Funksjonen har ansvar for varsling av og rapportering til byrådet gjennom byrådsleder, til fylkesmannen i Hordaland, og til øvrige relevante nasjonale myndigheter. Funksjonen har videre ansvar for å holde bystyret informert gjennom ordfører, dersom dette er nødvendig. Dersom ikke byrådsleder selv kan møte og ikke annet blir besluttet, er det byrådsrepresentanten som møter for Bergen kommune i fylkesberedskapsrådet.

9 Rev. dato: 30. april 2015 Gyldig til: Side Kriseleder Vakthavende kommunaldirektør er Bergen kommunes kriseleder. Kriseleder beslutter mobilisering og demobilisering av beredskapsorganisasjonen, og leder arbeidet i kriseledelsen. Funksjonen sikrer tilstedeværelse av vakthavende kommunaldirektørs fullmakter og beslutningsmyndighet i beredskapssituasjoner. Funksjonen har ansvar for å sikre at beredskapshåndteringen er planlagt, koordinert og følger de prinsipper som er gjeldende for krise- og beredskapsledelse i Bergen kommune. Funksjonen har videre ansvar for å holde øvrige kommunaldirektører informert i beredskapssituasjoner, og funksjonen overtar byrådsrepresentantens ansvar og oppgaver dersom vakthavende byråd ikke er mobilisert eller er tilgjengelig. Kriseleder rapporterer formelt til byrådsrepresentanten, men disponerer likevel funksjonen som ressurs, og kan tildele byrådsrepresentanten arbeidsoppgaver og aksjoner som er nødvendig for å sikre en forsvarlig håndtering av beredskapssituasjonen En annen kommunaldirektør kan tre inn å overta som kriseleder, dersom dette avtales mellom vedkommende og vakthavende kommunaldirektør. Dersom dette gjennomføres, må organisasjonen informeres om dette. Det må aldri herske tvil om hvem som er kriseleder. Funksjonen vakthavende kommunaldirektør er valgt som kommunens kriseleder fordi personene som bemanner funksjonen er sikkerhetsklarert, og fordi dette gir best forutsetninger for å sikre nødvendig kompetanse og kontinuitet i kriseledelsen over tid Informasjonsleder Vakthavende informasjonsrådgiver bemanner funksjonen informasjonsleder, og rapporterer til kriseleder. Funksjonen har ansvar for å sikre at Bergen kommune raskt og effektivt kan informere og kommunisere internt og eksternt i beredskapssituasjoner, og for at frigitt informasjon er korrekt og koordinert med relevante eksterne aktører. Informasjonsleder skal sørge for at kommunen så tidlig som mulig er i stand til fortløpende å kommunisere frigitt informasjon om beredskapssituasjoner til viktige interessenter, herunder media, gjennom relevante kommunikasjonskanaler. Funksjonen skal fortløpende innhente informasjon og utarbeide forslag til frigitt informasjon. All frigitt informasjon skal godkjennes av kriseleder, og om mulig tiltredes av byrådsrepresentanten, før publisering. Dersom funksjonen har ledig kapasitet, står denne til disposisjon for kriseleder, også innenfor andre ansvarsområder enn sitt primære Personellomsorgsleder Funksjonen personellomsorgsleder bemannes av vakthavende personellomsorg, og rapporterer til kriseleder. Funksjonen har ansvar for å vurdere behovet for og for å iverksette nødvendig omsorg og ivaretakelse av personer som er rammet eller berørt av en beredskapssituasjon. Dette gjelder også for innsatsmannskaper som er eller har vært i innsats. Dersom funksjonen har ledig kapasitet, står denne til disposisjon for kriseleder, også innenfor andre ansvarsområder enn sitt primære.

10 Rev. dato: 30. april 2015 Gyldig til: Side Fagledere Kriseleder kan og bør så tidlig som mulig mobilisere den fagekspertise som er nødvendig for å kunne håndtere en beredskapssituasjon på en forsvarlig måte. Den mobiliserte fagekspertise vil inngå i kriseledelsen som fagledere innenfor sine fagområder. Slike fagledere kan være kommunaldirektører, ledere for spesialiserte kommunale fagenheter eller ledere for generelle fagområder som beredskap, jus, økonomi eller personaladministrasjon. Det kan også mobiliseres eksterne fagledere som normalt ikke tilhører Bergen kommune. Dersom en mobilisert fagleder har ledig kapasitet, står denne til disposisjon for kriseleder, også innenfor andre ansvarsområder enn sitt primære Illustrasjon av strategisk kriseledelse Byrådsrepresentant Kriseleder Personellomsorgsleder Informasjonsleder Fagleder

11 Rev. dato: 30. april 2015 Gyldig til: Side Kommunens operasjonelle krisestab Kriseleder bør mobilisere den operasjonelle krisestaben ved så alvorlige, store eller komplekse beredskapssituasjoner at kriseledelsen ikke selv kan ivareta de operasjonelle oppgavene, i tillegg til sine primære strategiske oppgaver med å ivareta kommunens overordnede interesser, herunder kontinuitetsdrift og omdømmeivaretakelse. Den operasjonelle krisestaben vil være et bindeledd mellom det strategiske og det taktiske nivået, og bistå disse med kompetanse, kapasitet, kommunikasjon, koordinering, ressursmobilisering og personellivaretakelse. Når krisestaben er mobilisert, er det denne som kommuniserer med det taktiske nivå og koordinerer med det operasjonelle nivået i samarbeidende beredskapsorganisasjoner om arbeidet inn mot hendelsesstedet. Det strategiske nivå skal da konsentrere sin kommunikasjon og koordinering mot det strategiske nivået i eksterne organisasjoner og mot interessenter. Ettersom det sjelden vil være et behov for å mobilisere krisestaben, er et ikke kostnadseffektivt å ha vaktgående personell i funksjonene. Den beredskapsløsning som er valgt for Bergen kommune, er derfor å ha minimum fem kompetente personer i hver funksjon til enhver tid på en telefonliste, slik at det er svært sannsynlig at minst en i hver funksjon er tilgjengelig og kan mobiliseres innenfor en tilfredsstillende mobiliseringstid. Byrådsleders avdeling ved beredskapssjef er ansvarlig for at det til enhver tid er minst fem kompetente personer på telefonlisten, og at denne er tilgjengelig for vaktsentralen og vakthavende kommunaldirektør. Alle byrådsavdelinger skal stille tilstrekkelig personell til rådighet for nødvendig opplæring, slik at telefonlisten kan holdes kontinuerlig bemannet. Bergen kommunes operasjonelle krisestab består av følgende funksjoner: stabssjef, personellkoordinator, plankoordinator, operasjonskoordinator, logistikkoordinator og fasilitetskoordinator, samt ved behov, fagkoordinatorer. Krisestaben kan mobiliseres redusert dersom det åpenbart ikke er behov for enkelte av funksjonene, eller den kan mobiliseres forsterket med ledere fra relevante fagområder, alt tilpasset potensialet i den beredskapssituasjon som skal håndteres. Ved langvarige beredskapssituasjoner bør det vurderes om det er nødvendig å etablere flere skift i krisestaben. De ulike funksjonene skal da i de ulike skiftene bemannes med opplært og personell i de angjeldende funksjoner. Et skift bør ikke ha en lenger varighet enn 8 timer. Kriseleder beslutter om krisestaben skal mobiliseres, og dette gjøres gjennom å kontakte stabssjef som så mobiliserer egen stab. Når krisestaben mobiliserer, gjøres dette til møterom 224 i 2. etasje i rådhuset, dersom ikke annet uttrykkelig blir besluttet og kommunisert. Funksjonene i krisestaben har ikke mobiliseringstid, men skal mobilisere så fort som mulig. Det antas at reell mobiliseringstid vil ligge mellom 1 til 3 timer, avhengig av tid på døgnet og året, med hensyn til helger, ferier og høytider. Alle stabsfunksjoner rapporterer til stabssjef. Dersom en mobilisert stabsfunksjon har ledig kapasitet, står denne til disposisjon for stabssjef, også innenfor andre ansvarsområder enn sitt primære.

12 Rev. dato: 30. april 2015 Gyldig til: Side Stabssjef Stabssjef leder arbeidet i krisestaben. Funksjonen har ansvar for å sikre at den operasjonelle beredskapshåndteringen er planlagt, koordinert og følger de prinsipper som er gjeldende for krise- og beredskapsledelse i Bergen kommune. Stabssjef rapporterer til kriseleder, og disponerer kriseleders fullmakter til å mobilisere de ressurser som er nødvendig for å kunne håndtere de operasjonelle utfordringene i en beredskapssituasjon på en tilfredsstillende måte Personellkoordinator Personellkoordinator skal bistå personalomsorgsleder med å koordinere personellivaretakelsen internt i kommunen, og eksternt med relevante samarbeidende beredskapsorganisasjoner. Når personellkoordinator er mobilisert, bør denne funksjonen avlaste personellomsorgsleder med å iverksette nødvendig akutt og kortsiktig omsorg og ivaretakelse av personer som er rammet eller berørt av en beredskapssituasjon, slik at personellomsorgsleder kan konsentrere seg om å planlegge for ivaretakelse på lang sikt etter at de akutte og kortsiktige tiltakene opphører Plankoordinator Plankoordinator skal innhente og bearbeide relevant informasjon om beredskapssituasjonen fra alle aktuelle informasjonskilder, slik at krisestaben til enhver tid kan arbeide etter en så oppdatert situasjonsforståelse som mulig. Funksjonen skal videre planlegge krisestabens fremtidige håndtering, og fremlegge flere parallelle forslag til plan for stabssjef til beslutning Operasjonskoordinator Operasjonskoordinator skal kommunisere og koordinere med taktisk nivå, og det operasjonelle nivå i samarbeidende beredskapsorganisasjoner, herunder med nødetatenes operasjonssentraler. Funksjonen skal videre sikre at Bergen kommunes respons og håndtering er så samstemt og koordinert som mulig til enhver tid Logistikkoordinator Logistikkoordinator skal sikre at de interne og eksterne innsatsressurser som det er identifisert et behov for, blir mobilisert. Når ressursene er bekreftet mobilisert, overtar operasjonskoordinator kommunikasjonen med disse. Funksjonen skal videre mobilisere og koordinere nødvendig transport, forsyning, og bruk av kommunale fasiliteter Fasilitetskoordinator Fasilitetskoordinator skal støtte krisestaben og kriseledelsen slik at utnyttelsen av beredskapsfasilitetene optimaliseres. Funksjonen skal være superbruker på alle aktuelle krisestøtteverktøy, og på kommunens kartverk. Funksjonen kan videre benyttes som loggfører dersom dette er nødvendig.

13 Rev. dato: 30. april 2015 Gyldig til: Side Fagkoordinator Eventuelle fagkoordinatorer kan være både intern og ekstern fagekspertise som vil kunne bidra med en kompetanse som styrker krisestabens beredskapsevne. Stabssjef kan, og bør så tidlig som mulig, mobilisere den fagekspertise som er nødvendig for å kunne håndtere en beredskapssituasjon på en forsvarlig måte. Den mobiliserte fagekspertise vil inngå i krisestaben som fagkoordinatorer innenfor sine fagområder. Det kan mobiliseres eksterne fagledere som normalt ikke tilhører Bergen kommune Illustrasjon av operasjonell krisestab Stabssjef Plankoordinator Personellkoordinator Operasjonskoordinator Logistikkkoordinator Fasilitetskoordinator Fagkoordinator Annen organisering av det operasjonelle nivå Ved mindre beredskapshendelser, hvor ikke potensialet vurderes som så stort at det vil være nødvendig å mobilisere krisestaben, vil kriseledelsen kunne benytte vaktsentralen som sitt operasjonelle nivå. Kriseledelsen vil i mindre beredskapssituasjoner, med støtte fra vaktsentralen, kunne håndtere de operasjonelle arbeidsoppgavene selv parallelt med de strategiske, særlig dersom kriseledelsen utvides med relevante fagledere. I enkelte særegne og fagspesifikke beredskapssituasjoner, vil det også kunne være aktuelt å la en byrådsavdeling fungere som et operasjonelt nivå, uten at krisestaben mobiliseres. Dette vil særlig være i tilfeller der responsen og håndteringen ikke er akutt, og der alle aktuelle taktiske ressurser tilhører en og samme byrådsavdeling. I de tilfellene en slik organisering besluttes, skal aktuell kommunaldirektør eller vedkommendes stedfortreder fungere som stabssjef, og rapportere til kriseleder som fortsatt vil være vakthavende kommunaldirektør.

14 Rev. dato: 30. april 2015 Gyldig til: Side Kommunens taktiske innsatsleder Alle kommunale innsatsenheter vil utgjøre det taktiske nivået i Bergen kommunes beredskapsorganisasjon. Det vil således kunne være flere taktiske enheter i innsats samtidig på flere ulike geografiske steder. De ulike enhetene vil kunne yte innsats innenfor ulike fagområder. Alle enhetene som er i innsats vil ha en enhetsleder som leder innsatsen på innsatsstedet innenfor sitt fagområde. De ulike enhetslederne rapporterer til krisestaben, eller direkte til kriseledelsen dersom krisestaben ikke er mobilisert. På et hendelsessted der flere kommunale innsatsenheter yter innsats sammen, skal det oppnevnes en kommunal innsatsleder som koordinerer all kommunal innsasts på stedet, og som rapporterer samlet til krisestaben, eller direkte til kriseledelsen dersom krisestaben ikke er mobilisert. Vedkommende skal opptre som kommunens representant overfor eventuelle nødetater eller andre organisasjoner som yter innsats på stedet. Dersom enhetene ikke enes om hvem som skal være kommunens innsatsleder på stedet, oppnevnes denne av kriseleder. Dersom det er en kommunal resultatenhet som er rammet eller berørt av en beredskapshendelse, er resultatenhetsleder eller stedfortreder på aktuell resultatenhet automatisk innsatsleder på hendelsesstedet. Dersom det er flere resultatenheter som er rammet eller berørt av samme beredskapshendelse, og det er flere samtidige hendelsessteder, vil det være flere innsatsledere i innsats parallelt. Kommunens innsatsledere rapporterer til krisestaben, eller direkte til kriseledelsen dersom krisestaben ikke er mobilisert Illustrasjon av Bergen kommunes beredskapsorganisasjon Byrådet Kriseledelsen Krisestaben Vaktsentralen Innsatsleder

15 Rev. dato: 30. april 2015 Gyldig til: Side Intern organisering av bystyrets kontor, byrådsavdelingene og resultatenhetene Bystyrets kontor og alle byrådsavdelinger og resultatenheter har ansvar for å etablere, organisere og vedlikeholde en tilfredsstillende beredskap. Dersom noen av enhetene rammes eller berøres av en beredskapshendelse, har de selv ansvar for å varsle om beredskapssituasjonen til vaktsentralen, slik at Bergen kommune kan mobilisere sin beredskapsorganisasjon. Varsling til vaktsentralen skal gjennomføres selv om nødetatene eller egen enhet eller byrådsavdeling er varslet om hendelsen. Når beredskapsorganisasjonen er mobilisert, vil rammet eller berørt enhet utgjøre det taktiske nivået i kommunens beredskapsorganisasjon, og enhetens leder eller stedfortreder være kommunens innsatsleder. Leder av bystyrets kontor, kommunaldirektørene og resultatenhetslederne beslutter selv hvordan de vil organisere sin beredskap i egen enhet. Beredskapsorganiseringen skal beskrives i en beredskapsplan. Beredskapsorganiseringen kan ikke være i strid med innholdet i kommunens overordnede beredskapsplaner, og denne administrative plan, skal være en administrativ del av alle beredskapsplaner som utarbeides og benyttes i Bergen kommune.

16 Rev. dato: 30. april 2015 Gyldig til: Side BEREDSKAPSDOKUMENTASJON Sammen med denne administrative del, består overordnet beredskapsplan for Bergen kommune av flere operative beredskapsplaner. De operative planene vil være egne dokumenter som ikke nødvendigvis vil være lagret i samme dokument eller fil som denne administrative del eller øvrige operative planer. De operative planene er ment benyttet aktivt under håndteringen ev en beredskapssituasjon, mens grunnleggende kunnskaper om denne administrative del av planen forutsettes innlært Overordnet administrativ beredskapsplan Overordnet administrativ beredskapsplan skal beskrive hvordan beredskapen i Bergen kommune er organisert, samordnet og dokumentert, samt beskrive hvilke prinsipper, prioriteringer og metoder som skal være førende før organiseringen av beredskapen og utøvelse av beredskapsledelse i kommunen. Den administrative overordnede beredskapsplanen er virksomhetsovergripende for Bergen kommune, og gjelder for bystyret, bystyrets kontor, byrådet, alle byrådsavdelinger og alle resultatenheter. Planen skal være en administrativ del av alle beredskapsplaner som utarbeides og som skal være gjeldende for Bergen kommune, på alle nivåer. Det er byrådsleders avdeling ved beredskapssjef som er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av overordnet administrativ beredskapsplan. Planen skal revideres årlig, og revisjonen skal dokumenteres. Overordnet administrativ beredskapsplan med tilhørende revisjoner, skal tiltredes av kommunaldirektør i byrådsleders avdeling, og godkjennes og vedtas av byrådet Operative beredskapsplaner De operative beredskapsplanene beskriver hvordan krise- og beredskapssituasjoner i Bergen kommune skal håndteres. Planene skal bygges opp slik at de kan benyttes som effektive og aktive hjelpemidler under alle beredskapsfasene; varsling og mobilisering, håndtering og risikoreduksjon, og demobilisering og normalisering. Det er tre nivåer på kommunens operative beredskapsplaner som tilsvarer og skal benyttes på de tre nivåene i beredskapsorganisasjonen; strategisk, operasjonelt og taktisk nivå. Den strategiske og operasjonelle planen er virksomhetsovergripende, mens de taktiske beredskapsplanene utarbeides og gjelder for kommunes resultatenheter. På taktisk nivå skal det i tillegg til resultatenhetenes beredskapsplaner, utarbeides temaspesifikke beredskapsplaner der dette er lovpålagt eller vurdert som nødvendig. Det er byrådsleders avdeling ved beredskapssjef som er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av strategisk og operasjonell operativ beredskapsplan. Planene skal revideres årlig, og revisjonen skal dokumenteres. Strategisk og operasjonell operativ beredskapsplan godkjennes av kommunaldirektør i byrådsleders avdeling. Det er angjeldende resultatenhetsledere som er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av resultatenhetenes taktiske operative beredskapsplaner, og de relevante temaspesifikke taktiske operative beredskapsplaner. Planene skal revideres årlig, og revisjonen skal dokumenteres. Planene godkjennes av angjeldende kommunaldirektører.

17 Rev. dato: 30. april 2015 Gyldig til: Side Strategisk beredskapsplan Strategisk operativ beredskapsplan gjelder for kriseledelsen. Planen skal inneholde nødvendige varslings- og mobiliseringsplaner, funksjonsbeskrivelser for byrådsrepresentant, kriseleder, informasjonsleder, personelleder og fagleder, samt aktuelle tiltakskort og øvrige hjelpemidler for håndtering. Telefonlistene i planen skal oppdateres hvert kvartal Operasjonell beredskapsplan Operasjonell operativ beredskapsplan gjelder for krisestaben. Planen skal inneholde nødvendige varslings- og mobiliseringsplaner, funksjonsbeskrivelser for stabsleder, personellkoordinator, plankoordinator, operasjonskoordinator, logistikkoordinator, fasilitetskoordinator og fagkoordinator, samt aktuelle tiltakskort og øvrige hjelpemidler for håndtering. Telefonlistene i planen skal oppdateres hvert kvartal Taktiske beredskapsplaner De taktiske operative beredskapsplaner gjelder for den resultatenhet planen er laget for. Bystyrets kontor og byrådsavdelingenes administrasjon regnes som en egen resultatenhet i denne sammenheng. Planene skal som et minimum inneholde nødvendige varslings- og mobiliseringsplaner, funksjonsbeskrivelser, samt aktuelle tiltakskort og øvrige hjelpemidler for håndtering. Planen skal også inneholde en driftskontinuitetsplan for resultatenheten. Telefonlistene i planen skal oppdateres hvert kvartal. Byrådsleders avdeling ved beredskapssjef er ansvarlig for å utarbeide og tilby resultatenhetene en taktisk operativ beredskapsplan som er generisk utformet. Det skal være opptil resultatenhetsleder å vurdere om resultatenheten skal utarbeide en egen plan eller benytte den generiske planen. Beredskapsplanverket for særlig store og selvstendige resultatenheter, herunder kommunale foretak, vil også inngå i kommunens beredskapsdokumentasjon som taktiske beredskapsplaner. Disse planverkene vil likevel kunne være så omfattende og komplekse at de internt i resultatenheten vil være delt opp i flere nivåer: strategisk, operasjonelt og taktisk. Alle kommunale foretak skal ha tilfredsstillende beredskapsplanverk. Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap er ansvarlig for å utøve tilsyn for i sikre nødvendig utarbeidelse og revisjon av beredskapsplanverkene til kommunale foretak. Byrådsleders avdeling ved beredskapssjef skal bistå i slike tilsyn, dersom dette er ønskelig Temaspesifikke beredskapsplaner Temaspesifikke taktiske operative beredskapsplaner foreligger i to utgaver. Planer som det er lovpålagt å utarbeide i henhold til lov om kommunal beredskapsplikt, og øvrige temaspesifikke beredskapsplaner som utarbeides i henhold til øvrig lovgivning eller fordi det har oppstått et behov for planene. Resultatenheter som har ansvar for temaspesifikke beredskapsplaner, vil ha behov for flere beredskapsplaner. En for egen resultatenhet, og de temaspesifikke planer de har ansvar for. De temaspesifikke planene vil være virksomhetsovergripende, mens planen for resultatenheten kun vil gjelde for angjeldende resultatenhet.

18 Rev. dato: 30. april 2015 Gyldig til: Side Evakueringsplan Det er et krav i lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt at kommunen skal ha en plan for befolkningsevakuering. Planen skal være en del av overordnet beredskapsplan, og vil foreligge som et vedlegg til strategisk og operasjonell operativ beredskapsplan. Byrådsleders avdeling ved beredskapssjef er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av kommunens evakueringsplan Informasjonsplan Det er et krav i lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt at kommunen skal ha en plan for informasjon til befolkningen. Informasjonsplanen skal inneholde en plan for befolkningsvarsling, plan for mediesenter og plan for telefonsvarsenter. Planen skal være en del av overordnet beredskapsplan, og vil foreligge som et vedlegg til strategisk og operasjonell operativ beredskapsplan. Byrådsleders avdeling ved informasjonsdirektør er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av kommunens informasjonsplan Øvrige temaspesifikke beredskapsplaner Følgende temaspesifikke beredskapsplaner, her opplistet under de byrådsavdelingene som har ansvar for utarbeidelse og revisjon, bør også foreligge: Byrådsleders avdeling Beredskapsplan for vaktsentralen Plan for bruk av vaktsentralen som varslingssentral i kommunens beredskapsorganisasjon. Byrådsleders avdeling ved beredskapssjef er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planen. Beredskapsplan for rådhussikkerhet Plan for ivaretakelse av sikkerheten i rådhuset og rådhuskvartalet. Byrådsleders avdeling ved beredskapssjef er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planen. Beredskapsplan for overordnet driftskontinuitet Plan for prioritering og opprettholdelse av kommunalt tjenestetilbud i situasjoner der kommunens kapasitet er alvorlig utfordret. Byrådsleders avdeling ved beredskapssjef er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planen. Beredskapsplan for brannbekjempelse og redningstjeneste Plan for brannbekjempelse og kommunal redningstjeneste. Byrådsleders avdeling ved brannsjef er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planen. Beredskapsplan for akutt forurensing Plan for taktisk håndtering av situasjoner med akutt forurensning, herunder utnyttelse av Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing (IUA) sine ressurser. Byrådsleders avdeling ved brannsjef er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planen. Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Beredskapsplan for svikt i IKT-struktur og informasjonssikkerhet Plan for taktisk håndtering av akutte situasjoner med svikt i IKT-struktur eller informasjonssikkerhet, herunder faglig ansvar for IKT Drift sin beredskap. Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap ved IKT-leder er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planen.

19 Rev. dato: 30. april 2015 Gyldig til: Side 19 Beredskapsplan for byggivaretakelse Plan for taktisk ivaretakelse av kommunale bygg i akutte situasjoner hvor sikkerheten i byggene eller byggenes beskaffenhet er truet. Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap ved relevante enhetsledere er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planen. Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Beredskapsplan for personell- og befolkningsivaretakelse Plan for psykososial ivaretakelse og annen omsorg, herunder bruk av livskrisehjelpen og kommunale kriseteam, samt plan for opprettelse og drift omsorgssentre. Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing ved relevante enhetsledere er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planen. Byrådsavdeling for helse og omsorg Beredskapsplan for akutte helsetjenester Plan for akutte kommunale helsetjenester, herunder bruk av og utrykning fra legevakt, smittevern og etterlevelse av krav i internasjonalt helsereglement (IHR). Byrådsavdeling for helse og omsorg ved relevante enhetsledere er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planen. Beredskapsplan for radioaktivitet Plan for taktisk håndtering av situasjoner med radioaktivt nedfall eller stråling. Byrådsavdeling for helse og omsorg ved relevante enhetsledere er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planen. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Beredskapsplan for luftforurensing Plan for håndtering av situasjoner med uakseptabel luftforurensning. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø ved relevante enhetsledere er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planen. Beredskapsplan for samferdselsberedskap Plan for samferdselsberedskap, herunder brøyteberedskap. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø ved relevante enhetsledere er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planen. Beredskapsplan for vann og avløp Plan for taktisk håndtering av vann og avløpshendelser, herunder faglig ansvar for Bergen vann sin beredskap. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø ved relevante enhetsledere er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planen Ansvar for utarbeidelse, revisjon og øving av beredskapsplanene Det tilligger den byrådsavdeling og den funksjon som er ansvarlig for de opplistede beredskapsplanene å sikre utarbeidelse, årlig revisjon og forsvarlig øving av de beredskapsplaner de har ansvaret for. Byrådsleders avdeling ved beredskapssjef tildeles myndighet til å gjennomføre nødvendig tilsyn for å påse at beredskapsplanene utarbeides, revideres og øves på en forsvarlig måte. Alle byrådsavdelinger og resultatenheter plikter å bistå ved tilsyn slik at dette kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte.

20 Rev. dato: 30. april 2015 Gyldig til: Side Illustrasjon av beredskapsplans-hierarkiet Overordnet administrativ plan Overordnet strategisk operativ plan Overordnet operasjonell operativ plan Taktiske temaspesifikke beredskapsplaner Taktiske operative beredskapsplaner Evakueringsplan Bystyrets kontor Informasjonsplan Byrådsavdelinger Vaktsentralen Resultatenheter Rådhussikkerhet Kommunale foretak Driftskontinuitet Brannbekjempelse Akutt forurensning Informasjonssikkerhet Byggivaretakelse Personellivaretakelse Akutte helsetjenester Radioaktivitet Luftforurensning Trafikk Vann og avløp

21 Rev. dato: 30. april 2015 Gyldig til: Side Analyser som grunnlag for beredskapsplaner Det er nødvendig for kvaliteten på beredskapsdokumentasjonen at denne er utarbeidet og revidert på bakgrunn av relevante analyser med tilhørende jevnlige revisjoner. Et viktig grunnlag for gode analyser er kunnskap og erfaring. Gode analyser bidrar til at ressursene kan utvikles og benyttes mest mulig effektivt innenfor forsvarlige kostnadsrammer. Beredskapsdokumentasjonen på alle nivå i Bergen kommune skal utarbeides og revideres med bakgrunn i risiko- og sårbarhetsanalyser med påfølgende beredskapsanalyser Risiko- og sårbarhetsanalyser Lov om kommunal beredskapsplikt setter krav om at kommunens overordnede beredskapsplan skal være utarbeidet med utgangspunkt i en risiko- og sårbarhetsanalyse. Bergen kommunes reviderte overordnede beredskapsplan av 2015, er utarbeidet med utgangspunkt i overordnet og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse av En risiko- og sårbarhetsanalyse skal i denne sammenheng identifisere hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, vurdere årsaker, sannsynlighet og konsekvens tilhørende hendelsene, og identifisere tiltak som er egnet til å redusere risikoen forbundet med hendelsene. En slik analyse skal primært danne grunnlag for en målrettet og strukturert risikostyring, men kan også benyttes som grunnlag for etablering av beredskap Beredskapsanalyser For å kunne benytte funnene fra risiko- og sårbarhetsanalysen som et relevant grunnlag for beredskapsdokumentasjonen, er det nødvendig å bearbeide resultatene fra analysen i en beredskapsanalyse. Bergen kommune har gjennomført en overordnet beredskapsanalyse i 2015 basert på overordnet og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse av En beredskapsanalyse skal med utgangspunkt i de uønskede hendelsene i risiko- og sårbarhetsanalysen, identifisere hvilke hendelser som skal utgjøre ytelsesrammene for den beredskapen som skal etableres. Ytelsesrammene bør bestå av hendelser med særlig høy risiko eller som gir organisasjonen særlige utfordringer, samt eventuelle lovpålagte eller virksomhetsinterne krav til hvilken beredskap som skal etableres. Etter at ytelsesrammene et etablert, skal det settes verifiserbare ytelseskrav til beredskapsorganisasjonens respons og håndtering av hendelsene. Når ytelsesrammene og ytelseskravene er fastsatt, skal det identifiseres hvilke eksterne og interne ressurser som er nødvendig å benytte eller å etablere for å kunne respondere på og håndtere ytelsesrammene innenfor ytelseskravene. Ved å sette verifiserbare krav til beredskapen, er det mulig å etterprøve om organisasjonen har etablert den beredskapsevnen som er nødvendig. Resultatene fra beredskapsanalysen danner grunnlag for den beredskapen som beskrives i beredskapsdokumentasjonen.

22 Rev. dato: 30. april 2015 Gyldig til: Side PRINSIPPER, PRIORITERINGER OG METODE Beredskapsorganiseringen og utøvelse av beredskapsledelse i Bergen kommune skal være forankret i anerkjente prinsipper, prioriteringer og metoder for krise- og beredskapsledelse. Kommunen skal følge de nasjonale beredskapsprinsippene i sin beredskapsorganisering, og etterleve de proaktive prinsippene i sin beredskapsledelse. Utøvelsen av beredskapsledelse skal være potensialbasert, og prioriteringer skal gjøres på bakgrunn av prioriteringsrekkefølgen til beredskapsverdiene. For å sikre dette skal proaktiv stabsmetodikk benyttes De nasjonale beredskapsprinsippene De nasjonale beredskapsprinsippene er anbefalt benyttet i all organisering av beredskap i det offentlige. Prinsippene er likhets-, nærhets-, ansvars- og samvirkeprinsippet, og disse legges til grunn for Bergen kommunes beredskapsorganisering Likhetsprinsippet Likhetsprinsippet medfører at den organisering en organisasjon opererer med til daglig og den som benyttes i beredskapssituasjoner, skal være så lik som mulig. Dette gjør det enklere å manøvrere i organisasjonen under hektiske situasjoner fordi ressurser, informasjonskanaler, og ansvars- og kommunikasjonslinjer allerede er innarbeidet og kjent. I Bergen kommunes beredskapsorganisasjon er den politiske og den administrative ledelsen videreført i beredskapsorganisasjonen, og fagledere og resultatenhetsledere beholder sine funksjoner som sine enheters ledere også i beredskapsorganisasjoner Ansvarsprinsippet Ansvarsprinsippet medfører at den som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvar for det samme området i beredskapssituasjoner. Ved å beholde et ansvarsområde på samme sted, er det er det enklere å finne og forholde seg til de riktige funksjonene og enhetene i beredskapssituasjoner der tid og effektiv kommunikasjon og beslutningstagning kan være kritiske faktorer. Byrådsavdelingene, seksjonene og etatene i Bergen kommune beholder sine ansvarsoppgaver i beredskapssituasjoner, og de har ansvar for å etablere og bemanne de beredskapsressursene som ivaretar det angjeldende ansvarsområdet i beredskapsorganisasjonen Nærhetsprinsippet Nærhetsprinsippet medfører beredskapssituasjoner organisatorisk skal håndteres på lavest mulig nivå. Resultatenhetslederne er Bergen kommunes innsatsledere for hendelser som rammer en resultatenhet. Kommunens politiske og administrative ledelse responderer på og håndterer alle hendelser som rammer eller påvirker Bergen kommune, og er kommunens øverste ansvarlige Samvirkeprinsippet Samvirkeprinsippet medfører at det stilles krav til at enhver organisasjon har et selvstendig ansvar for å sikre beskt mulig samvirke med interne og eksterne relevante aktører i beredskapssituasjoner.

23 Rev. dato: 30. april 2015 Gyldig til: Side 23 Beredskapsorganisasjonen til Bergen kommune er en organisasjon der alle byrådsavdelinger deltar med sin særlige kompetanse. Samvirket mellom den politiske og administrative ledelsen i alle byrådsavdelingene, og bidraget til enheter med nødvendig kompetanse, medfører at kommunen kan opprettholde en effektiv og robust døgnkontinuerlig beredskap De proaktive prinsippene Etterlevelse av de proaktive prinsippene: sikker usikkerhets-, moderat overreaksjons- og første informasjons-prinsippet, skal sikre at Bergen kommune responderer så tidlig som mulig med tilstrekkelige ressurser i alle potensielle beredskapssituasjoner Sikker usikkerhets-prinsippet Sikker usikkerhets-prinsippet innebærer at vakthavende kommunaldirektør, en resultatenhetsleder eller en ansatt alltid bør velge å varsle eller å mobilisere beredskapsorganisasjonen dersom vedkommende er usikker på om det er nødvendig. Det samme gjelder dersom det er usikkert om det er nødvendig å iverksette et tiltak som kan ha positiv effekt under en beredskapssituasjon. Tiltaket bør da iverksettes Moderat overreaksjons-prinsippet Moderat overreaksjons-prinsippet innebærer at beredskapsorganisasjonen alltid og så tidlig som mulig bør forsøke å gjennomføre ressursmobilisering av et slikt omfang at det er tilgjengelig en overkapasitet på de viktigste ressursene Første informasjons-prinsippet Første informasjons-prinsippet innebærer at Bergen kommune i utgangspunktet alltid bør forsøke å være først ute med informasjon til media og andre interessenter om de beredskapssituasjoner som rammer kommunen. Informasjonen bør alltid være så korrekt som mulig, selv om informasjonen kan gi kommunen negativ publisitet Beredskapsverdiene All planlegging og ressursutnyttelse i beredskapssituasjoner skal i Bergen kommune ta utgangspunkt i ivaretakelse av beredskapsverdiene og prioriteringsrekkefølgen mellom disse. Beredskapsverdiene er i prioritets rekkefølge: 1 - mennesker, 2 - ytre miljø og 3 - økonomiske verdier. Omdømmet er en fjerde verdi. Ivaretakelse av omdømmet er imidlertid i vesentlig grad avhengig av hvordan kommunen ivaretar og klarer å formidle sin ivaretakelse av de tre øvrige beredskapsverdiene, slik at verdien ikke inngår direkte i prioriteringsrekkefølgen. Prioriteringsrekkefølgen gjelder på to områder. Ved ressursknapphet på ressurser som kan benyttes i innsats for å ivareta flere av verdiene, bør ressursene alltid prioriteres i innsats for å ivareta den høyest prioriterte beredskapsverdien. Dette er ikke til hinder for at parallelle aksjoner for å ivareta flere av verdiene samtidig kan iverksettes. Prioriteringsrekkefølgen gjelder også i situasjoner der innsats for å ivareta en verdi kan utgjøre en risiko for å gjøre skade på en av de andre beredskapsverdiene. I slike tilfeller bør innsats ikke iverksettes dersom innsats mot en lavere rangert verdi kan utgjøre en uakseptabel risiko for skade på en høyere rangert verdi. Særlig gjelder dette dersom innsats for å berge miljøet eller økonomiske verdier kan utgjøre en uakseptabel risiko for innsatsmannskapene.