JEG ER KLAR POLITI POLITIREFORMEN NORSK

Transkript

1 TEMA: POLITIREFORMEN NORSK POLITI NR.4 // DESEMBER 2014 JEG ER KLAR Neste år vil det komme viktige avklaringer om fremtidens politi. Lensmann Yngve I. Wiik (42) er blant de mange som ser frem til Politireformen. Tiden er overmoden for endring, sier han. Side 6

2 INNHOLD Norsk Politi nr Tema: Politireformen 06 Spørsmålene er fortsatt mange, men om ikke altfor lenge vet vi hvordan fremtidens politi skal se ut. På Andøya er de både utålmodig og beredt. Tvunget retur 28 Politiets arbeid mot kriminelle utlendinger er skjerpet. I fjor gjennomførte Politiets utlendingsenhet 5934 tvangsreturer, et historisk høyt tall. Portrettet 22 Heidi Kløkstad, påtaleleder og visepolitimester i Salten politidistrikt, elsker jobben sin, men har ikke noe ønske om å klatre helt til topps. Så hva er det som frister mer? FOTO: KÅRE M. HANSEN Det redaksjonelle arbeidet med denne utgaven av Norsk Politi ble avsluttet 8. desember. Det var på dette tidspunkt ikke kjent hvilke anbefalinger Regjeringen vil gi Stortinget når det gjelder fremtidens politi og ny distriktsstruktur. Vi kommer tilbake til dette i senere utgaver. Red. LEDER Kåre M. Hansen, redaktør Finn én feil Nylig tok jeg dette bildet av to politibetjenter i Oslo. De sto og småpratet mens de så utover en fredelig by. Men hvorfor bar de våpen i beltet? Det ble liksom litt feil. Jeg tilhører den delen av norsk politi som er skeptisk til bevæpning. Det er mange grunner til det. Økt våpentilgjengelighet øker faren for skader, og jeg kan ikke se at kriminalitetsbildet i Norge betinger at politiet må ha våpen på hoften. Etter mitt syn ivaretar fremskutt lagring behovet for beskyttelse og arbeidsredskap i skarpe situasjoner. Vi må verne om den kvalitet som ligger i norsk politis særskilte evne til sindig og myk konfliktløsing. Men når det er sagt: Dagens trusselbilde er mer skremmende og opprørende enn vi er vant til. PSTs vurdering tilsier at vi må være forberedt på terrorister som retter anslag mot ansatte i politi og forsvar. Eksempler fra utlandet gir en pekepinn på hva som kan skje. Ekstreme islamister er åpenbart villig til å gjøre hva som helst for å knuse demokratiske verdier. Sett i dette lys stiller jeg meg helt og fullt bak PODs anmodning om samtykke til midlertidig bevæpning i fire uker. Det var ingen lett beslutning å ta. Til syvende og sist nærmest tvilte politidirektøren seg frem til at det mest fornuftige ville være å gi tjenestemennene enklere tilgang til våpen i en begrenset periode, slik at de kan beskytte seg selv og andre. Så er spørsmålet: Hvor begrenset blir perioden? Flere politikere og kommentatorer advarer mot snikinnføring av generell bevæpning. Det er en forståelig reaksjon som må tas på alvor. Det er naturlig at en slik sak etterprøves i det offentlige ordskiftet. Samtidig er det viktig å understreke at det er politiets ansvar å være rustet til å kunne håndtere det til enhver tid gjeldende trusselbilde. Slik sett kan det hende at bevæpnet politi blir mer vanlig enn vi liker å tenke på. Forhold ingen av oss råder over vil være avgjørende for når pistolhylsteret kan henges bort. Diskusjonen om bevæpning går langs to akser. Den ene er basert på politifaglige vurderinger av hva etaten trenger for å kunne gjøre jobben sin i akutte situasjoner. Den andre er en overordnet og særdeles viktig debatt som tar utgangspunkt i verdier, hva slags politi skal nasjonen holde seg med. Dette er det først og fremst våre politikere som må ta stiling til. Spørsmålet er så grunnleggende at det hører hjemme i Stortinget. Politiets rolle er å tilby fakta og råd slik at debatten blir opplyst. Jeg avslutter denne epistel med en smule jubel over at tilliten til etaten nå er høyere enn noensinne. Den ferske Innbyggerundersøkelsen viser at 89 prosent av befolkningen har svært høy eller ganske høy tillit til politiet. Dette er en glimrende attest å få fra vår oppdragsgiver. Så får vi håpe at vi om ikke altfor lenge får vite hvilken politistruktur Stortinget ønsker, og kan justere kartet i samsvar med det. Det blir ett av mange skritt på veien mot å gi landet et bedre og mer moderne politi. Men i første omgang er det tid for julefeiring og en pust i bakken. Jeg ønsker Norsk Politis lesere en fredelig jul og riktig godt nyttår. n INTERN E-POST: Postmottak POD EKSTERN E-POST: politidirektoratet@politiet.no ANSVARLIG UTGIVER: Politidirektør Odd Reidar Humlegård REDAKTØR: Kåre M. Hansen Desk/produksjon/rådgivning: Linn de Lange (Teft), John Tøsse Kolvik (Teft) MEDARBEIDERE: Jan P. Solberg, Sofi Lundin, Hanne Eide Andersen, Cato Gjertsen, Wemunn Aabø, Erik Thallaug, Eivor Eriksen. MAGASINET NORSK POLITI Politidirektoratet Pb Dep., 0031 Oslo Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på ØVRIGE BIDRAGSYTERE: Hermund Storsæter (tegner) FORSIDEFOTO: Kåre M. Hansen TRYKK OG DISTRIBUSJON: Erik Tanche Nilssen AS OPPLAG: NESTE UTGAVE: Mars 2015 All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi. ISSN

3 FRA POLITIDIREKTØREN Odd Reidar Humlegård Publikum og oss Tilliten til politiet har aldri vært høyere. Siden siste måling i 2012 har tilliten økt med 9 prosentpoeng til 89 %. Resultatene fra forrige måling viste en nedgang som nå er tatt igjen - og vel så det. Publikum oppgir også at de har godt inntrykk av politiets krisehåndteringsevne ved ulykker. Jeg tar dette som et tegn på at publikum forstår at vi har forbedret oss etter Vi vet gjennom mange undersøkelser at publikum i Norge generelt har høy tillit til myndighetene, høyere enn det som er vanlig i mange andre land. Det skal vi være glad for. Tillit er vår viktigste kapital. Det er det hver enkelt av oss gjør i vårt daglige møte med publikum som er avgjørende. Årets undersøkelse viser også at vi får tilbakemeldinger vi må ta på alvor. Politidistriktene har forbedringsområder som må følges opp i året som kommer. Vi må fortsette å bygge ned restansene, unngå å henlegge saker med kjent gjerningsmann, lykkes bedre med å prioritere alvorlige kriminalitet som voldtekt, familievold og vold mot barn og annen alvorlig, organisert kriminalitet. Det er ikke bare hva vi gjør, men også måten vi utfører vårt arbeid på, som avgjør om publikum har tillit til oss og opplever kontakten med politiet som god. At vi behandler alle med respekt og viser forståelse for situasjonen de er i. Det som for oss er en hverdagslig hendelse, er for den enkelte viktig og noen ganger en dramatisk hendelse de husker resten av livet. Vi har en jobb som ingen andre kan gjøre for oss. Vi må derfor fortsette å spørre oss selv; hvilke forventinger er det naturlig å ha til hvordan politiet gjør jobben sin? Sagt på en annen måte; vi må sette oss i fornærmedes sted. De siste ukene har politifolk over hele landet båret våpen. I skrivende stund er det uklart hvor lenge dette vil pågå. Trusselbildet varierer rundt i landet, og vi må være opptatt av å finne kloke løsninger. Politidistriktene har fått i oppdrag å komme opp med kompenserende tiltak. Disse skal jeg vurdere i samråd med politimestrene. Det er viktig å understreke at vi i vår diskusjon ikke snakker om en generell bevæpning av norsk politi. Jeg har tidligere gitt uttrykk for de mange fordelene ved å ha et ubevæpnet politi. Det er et standpunkt jeg fortsatt har, men dagens trusselbilde er mer komplisert og truende enn alt vi tidligere har stått overfor. Dette har det vært nødvendig å ta på alvor. Jeg har tvilt meg frem til at det mest forsvarlige ville være å gi mannskapene lettere tilgang til våpen i en periode for å beskytte seg selv og andre. Jeg har merket meg at bevæpningsspørsmålet har fått en sentral plass i samfunnsdebatten. Det er jeg glad for. Temaet er viktig, det går inn i kjernen av hva slags politi vi skal ha. Vi som jobber i politiet skal gi de råd og innspill politikerne ønsker før de tar sine beslutninger om både dette og øvrige sider ved norsk politi. Det er mitt syn at Norge fortsatt bør ha et ubevæpnet politi med sivilt preg. Samtidig kan det i gitte situasjoner være nødvendig å ty til tiltak som avviker fra det normale, slik vi nå har sett. De kommende årene vil preges av reform og utvikling. Vi skal få nye og bedre måter å jobbe på, nye og bedre arbeidsverktøy, vi skal lede og styre bedre og vil skal organisere etaten på en bedre måte. Samtidig må vi fortsette å levere gode polititjenester hver eneste dag. Det blir krevende, men også meningsfylt og spennende. Nå er det på tide og hvile ut og se frem til noen rolige dager i vinternatten. Tusen takk for innsatsen over det ganske land i alt dere gjør. Det er den som skaper tillit, og som vi nå får betalt for i form av høyere tillit fra folk flest. Jeg er stolt over den jobben som hver dag gjøres av mine medarbeidere! Julen gir anledning til en velfortjent pust i bakken, med hyggelig samvær, god mat og drikke og kanskje noen gaver. For egen del har jeg allerede fått mitt største ønske innfridd; høyere tillit til politiet. Jeg ønsker hver og en av dere en fredelig julehøytid og et fremgangsrikt nytt år. God vakt til alle som skal på vakt gjennom jule- og nyttårsfeiringen! n Jeg har merket meg at bevæpningsspørsmålet har fått en sentral plass i samfunnsdebatten. Det er jeg glad for. ODD REIDAR HUMLEGÅRD POLITIDIREKTØR ILLUSTRASJON: HERMUND STORSÆTER 4 NORSK POLITI NORSK POLITI

4 TEMA ENDRING Politireformen HER STÅR EN LENSMANN OG VENTER PÅ POLITIREFORMEN. Spørsmålene er fortsatt mange, men om ikke altfor lenge vet vi hvordan fremtidens politi skal se ut. På Andøya er de både utålmodig og beredt. TEKST OG FOTO: KÅRE M. HANSEN 6 NORSK POLITI NORSK POLITI

5 TEMA ENDRING Politireformen På nattpatrulje. Mens Einar Hals unner seg en ventepølse, har Yngve I. Wiik fisket frem mobiltelefonen for å sjekke en paragraf i veitrafikkloven. - Vi prøver å skape et godt miljø selv om vi er få, og de fleste går vakter, sier lensmannen. Her med kollegene Waldemar Paulsen og Børje Edvardsen. Alle kjenner «han Yngve». Her slår han av en munter prat med Hilde Jarnæs Madsen som driver nærbutikk og kafé. Blålysmiljø. Av uviss grunn har kommunen utstyrt flere av gatelyktene i sentrum med blå lampe. Ytterst i havgapet, på grensen mellom Nordland og Troms, treffer vi Ynge I. Wiik (42). Han er lensmann i Andøy, en kommune med 5000 innbyggere. Som politiansatte flest lurer han på hva fremtiden bringer. Men det vet han: Om ikke terrenget forandrer seg, så gjør kartet det. HVERDAGEN Vi plukket ut et tilfeldig lensmannskontor sånn cirka midt i Norge, i hvert fall i Midtre Hålogaland. Så dro vi dit for å spørre: Hva mener du om Politireformen? Og hvilke forventninger har du? Andøy-lensmannen, som leder en driftsenhet med fem ansatte, viste seg å være sterk og klar. Tiden er overmoden for endring. Mange i etaten venter på at noe skal skje, og føler muligens at de går litt på tomgang fordi de ikke vet hva det blir til. Men jeg tviler på at folk merker at politiet står på vent. Vi jobber som normalt. Politifolk er flink til å møte publikums forventning til trygghet og orden, sier Wiik. ERFAREN SNEKKER Andøy er et av landets største fiskevær. Naturen er storslagen. Nå i mørketiden farges fjellene av det iskalde lyset du kun finner nordpå. På vår kjøretur rundt øya ser vi sel og ørn. I havet boltrer hvalen seg. Her er Yngve I. Wiik født og oppvokst. Han kjenner de fleste. Før han tok Politihøgskolen jobbet han som snekker. Noen mil fra administrasjonsstedet Andenes har han bygd hytte med panoramautsikt over storhavet. Det er her jeg hører til. Jeg har ingen andre planer enn å bli, og håper lensmannskontoret mitt består og blir satset på. NÆRPOLITI Wiik stiller seg bak Politianalysens forslag om strukturendring. Tiden er inne for færre, men mer robuste enheter. Det er ingen tvil om at vi har for mange puslete tjenestesteder. Noen ligger tett opp til andre større miljøer. En sammenslåing må til for å møte kravet til et moderne, tilgjengelig, synlig og slagkraftig politi, sier Andøy-lensmannen. Og minner om: Diskusjonen om struktur har pågått i årevis, men har ikke vært formalisert. Nå er den det, og det er bra. Men definisjonen av begrepet nærpoliti er fortsatt noe uklar. Det er viktig at vi organiserer politiet for befolkningen. Det viktigste må ikke være politiets behov, men publikums behov og trygghetsfølelse. ØNSKELISTEN Andøya har rakettoppskytingsfelt og en betydelig militær tilstedeværelse i form av Marine Patrol Aviation, også kjent som Orionflyene. Turistene blir stadig flere, men utgjør lite hodebry for politiet. Lensmannens bekymring er uvær og stengte veier. I en krisesituasjon må han greie seg selv. Andøy ikke er verdens navle, men også her har folk krav på polititjeneste. De vil ikke forstå det om kommunen skulle bli uten tilstedeværende politi, reflekterer Wiik. Jeg ønsker meg flere kolleger og større fagmiljø. Da får jeg mer oppdragstrening, og blir en mer allsidig og trygg politimann. Hos oss trenger vi å styrke straffesaksarbeidet, samt bli mer tilgjengelig for publikum på dagtid. Det er ikke lett å få til når vi er så få. SLITSOMT I februar fikk Andøy lensmannskontor nye lokaler etter 25 år. Da jublet lensmannen. Jeg velger å se det som et signal om at kontoret skal bestå, men sikker kan man ikke være. Uansett er jeg klar for alle endringer som måtte komme, forsikrer han. Nylig vendte han tilbake fra ett års tjeneste i Sør-Sudan. Oppholdet satte ting i perspektiv. Også kollega Børje Edvarsen synes politiet er inne i en krevende ventetid. Jeg er ikke lysten på pendling til Sortland eller andre tjenestesteder. Det hender jeg lurer på om jeg i verste fall kan bli nødt til å slutte i politiet, sier han. REGIONALT Sammen med Øksnes, Bø, Sortland, Hadsel og Lødingen utgjør Andøy lensmannskontor region Vesterålen. Det fungerer bra, men avstanden mellom de forholdsvis små enhetene er så lang at de knapt kan kalles naboer. Mens vi er på besøk må Wiik og makker Einar Hals rykke ut på søk etter en savnet kvinne. Innen de parkerer Passaten sent på natten, har de kjørt 27 mil. Politiet må være der folk er. Jeg håper vi får fortsette som lensmannskontor, samtidig som vi tilføres ressurser og blir en del av et større faglig fellesskap. Det vil være bra for både oss og publikum, mener Andøya-lensmannen. n 8 NORSK POLITI NORSK POLITI

6 TEMA ENDRING Nye politidistrikter OPPSKRIFTEN PÅ ET NYTT POLITIDISTRIKT Prosjektleder Håkon Skulstad er i gang med «kokeboka» som skal gi fremtidens politimestere oppskriften på hvordan de skal etablere sine nye distrikter. Færre, større og mer enhetlige politidistrikter er ett av de tidlige tiltakene som skal sette politiet i stand til å levere bedre tjenester til befolkningen de kommende årene. Skulstad har oppdraget med å planlegge etableringen av nye politidistrikter. Hvorfor er omorganisering nødvendig? Vi må organisere politiet annerledes for å gi mer kraft til politiets kjerneoppgaver. Færre, større og mer enhetlige politidistrikter vil gi større kapasitet og bedre kompetanse til å løse kjerneoppgavene likere, raskere og mer effektivt over hele landet. I dag har flere politidistrikter for små fagmiljøer med spisskompetanse til å forebygge og etterforske kriminalitet. I tillegg er det et viktig grep for å bruke ressursene mer effektivt lokalt. Ved å slå sammen politistasjoner og lensmannskontorer skaper vi større fleksibilitet, og flere vil kunne være på jobb når behovet er størst. Hvorfor er det viktig med lik organisering? I dag har vi 27 politidistrikter, og 27 måter å organisere arbeidet på. Et minimum av lik organisering mellom distriktene, og noen grunnleggende, felles minstekrav til kvalitet på arbeidet vårt, er helt nødvendig for å sikre mer like polititjenester med samme kvalitet og trygghet til alle borgere uavhengig av hvor du bor. Samtidig er lik organisering også viktig for å gjøre det lettere å samarbeide på tvers av politidistriktene fordi du kjenner igjen strukturen og vet hvem som har ansvar for hva. Hva handler «kokeboka» om? Omorganisering av distriktene er et av flere store reform-prosjekter som skal bidra til et bedre og mer enhetlig politi. For å sikre at de nye distriktene får mest mulig lik struktur og samme innhold, lager vi nå felles krav og retningslinjer til de nye politimesterne som skal etablere og utvikle de nye politidistriktene. Disse vil inneholde et organisasjonskart for de nye distriktene. Hvor detaljert dette blir, er ikke bestemt ennå. Samtidig vil vi også beskrive hvordan de nye distriktene skal fungere på ulike områder, og hvilken etableringsprosess de skal ha. I første omgang skal distriktene etableres ut fra et sett med minstekrav. Så starter et langsiktig endrings- og utviklingsarbeid i de nye distriktene, som også involverer endringer i lokale strukturer. Før vi får endelige politiske avklaringer, har vi ikke alle svarene på hvordan dette skal gjøres. Hvor mye kan dere planlegge før politikerne har fattet sitt vedtak? Det er mye som ikke avhenger av politiske beslutninger kort og godt hvordan vi jobber både internt og eksternt. Vi er blant annet i gang med hva de nye distriktene skal levere på, og hvordan de skal få det til. Samtidig holder vi alt åpent for justeringer i tråd med politiske vedtak, før vi ferdigstiller arbeidet. Når er boka ferdig? Når de nye politimesterne ansettes, skal de få denne som utgangspunkt for sitt arbeid med å etablere de nye politidistriktene. Med forbehold om vi får endelige politiske avklaringer våren 2015, skal den være ferdigstilt før sommeren I hvilken grad skal operasjonssentralene endres fra dag en? Så langt er det bestemt at den nye politimesteren har ansvaret for den operative styringen av de nye politidistriktets ressurser fra og med den dagen da nytt distrikt er formelt etablert. Det er foreløpig ikke avklart hva som skal være ambisjonsnivået for operasjonssentralene for den første fasen av etableringen av de nye distriktene. Dette skal avklares de kommende månedene. Hvordan involveres medarbeidere som ikke er ledere? Fagforeningene sentralt ble involvert i vårt planarbeid i midten av november. Underveis vil mange medarbeidere aktivt involveres i forskjellige delprosjekter. Deres medvirkning, tilbakemeldinger og erfaringer blir viktige bidrag til å utvikle og bedre den metodikken som det nye politiet skal arbeide etter, i tillegg til organiseringen. Retningslinjene vi utformer nå vil også beskrive hvordan politimestere og deres ledergrupper skal arbeide for å involvere sine medarbeidere i utviklingen av det enkelte politidistrikt. Tidlig og god involvering av de ansatte er en viktig suksessfaktor i store endringsprosesser, både ved at de får informasjon for å redusere usikkerhet og bekymring, og for at de skal kunne påvirke og bidra til prosessen. Hva blir de største utfordringene fremover? De kommende årene blir krevende på mange områder. Vi må alle være forberedt på at det tar lang tid før vi får svar på alle spørsmål om hvordan reformen kommer til å endre hverdagen til hver og en av oss. Med innføring av krav om minstekvalitet på leveranser må alle strekke seg. Alle de nye distriktene må forbedre arbeidet sitt på ulike områder. Det vil sette store krav til omstillingsevne og fleksibilitet hos mange. Samtidig, både mens vi venter og planlegger, og mens omorganiseringen gjennomføres, så skal vi fortsatt levere trygghet til alle innbyggere 24/7 året rundt. n Håkon Skulstad har permisjon fra jobben som rektor ved Politihøgskolen for å lede prosjektet «Nye politidistrikt». Foto: Kåre M. Hansen Den politiske prosessen Etablering av nye politidistrikter REGJERINGENS ANBEFALINGER FOR FREMTIDENS POLITI POLITISK BEHANDLING I STORTINGET ENDELIG AVKLARING UTLYSNING AV NYE POLITIMESTER-STILLINGER NYE POLITIMESTERE ANSATT NYE LEDERGRUPPER. FORBEREDE ETABLERING AV NYTT PD ETABLERING AV NYE DISTRIKTER STARTER Regjeringen legger sitt politiske dokument om fremtidens politi fram for Stortinget. Politisk behandling i Stortinget. Justiskomiteen behandler og innstiller. Forventet omfattende offentlig debatt. Endelig behandling i Stortinget. Politiet vet hva som skal iverksettes. CA. 6 MÅNEDER CA. 6 MÅNEDER Dersom anbefaling fra regjeringen kommer rundt årsskiftet, vil Stortinget kunne behandle dokumentet våren NORSK POLITI Dersom endelige politiske avklaringer kommer våren 2015, vil nye politimestere være på plass tidlig høst Nye politidistrikter vil da kunne etableres tidligst fra januar Deretter starter et langsiktig endrings- og utviklingsarbeid i de nye distriktene. NORSK POLITI

7 TEMA ENDRING Politireformen er delt inn i flere faser: Modellen viser noen eksempler på viktige reformtiltak de første årene. Fase 1: Fase 2: STYRING OG STØTTE Fase 3: STYRING OG STØTTE Fase 4: STYRING OG STØTTE STYRING OG STØTTE Ny distriktstruktur og enhetlig organisering i distriktene Politiets fellestjenester IKT infrastrukturløft Styrkede styringsprosesser Etablere fundamentet for videre reform og utvikling UTVIKLINGEN AV POLITIET MOT 2020 Politireformen er en plan for utvikling av politiet i perioden frem mot Reformen er delt inn i flere faser. 12 NORSK POLITI Utvikle lokal struktur Utvikling av særorganstruktur Mer arbeid på stedet Nye straffesaks-systemer (Merverdiprogrammet del 1) KJERNEVIRKSOMHET KJERNEVIRKSOMHET KJERNEVIRKSOMHET KJERNEVIRKSOMHET Utvikle fundamentet Begynne å levere store forbedringer innenfor kjernevirksomheten De store gevinstene De neste årene vil vi få et gradvis bedre og mer moderne politi. De første to årene vil mye av reformaktivitetene handle om grunnleggende forutsetninger for å utvikle et bedre politi. Ny organisering av politidistriktene er et eksempel på dette. I senere faser av reformen vil en større andel av tiltakene bidra mer direkte til en bedre polititjeneste, sier assisterende politidirektør Vidar Refvik. Modellen over illustrerer at i årene Fremtidens politi Fremtidens politi 2016 er det en hovedvekt av endringstiltak i kategorien «styring og støtte» (mørkeblått felt). Det vil si det vi må gjøre først, for å lykkes med å gjøre store endringer i måten politiet utfører sine oppgaver på. Gradvis vil reformen handle mer og mer om forbedringer av politiets kjernevirksomhet. Det vil si teknologi og arbeidsmetoder som gjør at politiet leverer bedre polititjenester til befolkningen (lyseblått felt). n TI KJAPPE OM POLITIREFORMEN Når er Politireformen 1 ferdig? Politireformen innebærer store og gjennomgripende endringer, som vil pågå i flere år. Selv om flere av tiltakene i reformen vil ha en start og en slutt, vil ikke styrkingen av politiet stanse. Et av de viktigste målene med reformen er å sette etaten i stand til å forbedre og utvikle seg kontinuerlig i årene framover. Mange av de største og viktigste endringene vil være gjennomført innen n Hvor mange politidistrikter har fremtidens politi? 2 Dette skal bestemmes politisk, og er ikke avgjort. Politidirektoratet har anbefalt at det etableres inntil 10 politidistrikter, for å få best mulig forutsetninger for å skape et bedre politi i årene framover. n Når kommer beslutningen om antall politidis- 3 trikter? Det vet vi ikke eksakt. Først skal regjeringen legge fram et politisk dokument for Stortinget, med forslag til endringer i politiet. Dette inkluderer også ny organisering og nytt antall politidistrikter. Deretter skal dette behandles i Stortinget. Dersom regjeringen legger sine forslag fram for Stortinget rundt årsskiftet, vil vi kunne få en endelig avklaring i løpet av våren n Når distriktene er 4 bestemt, hvordan blir politistasjoner, lensmannskontorer og andre lokale tjenestesteder berørt av ny organisering? Dette er det for tidlig å gi endelige svar på nå. Det er forventet at regjeringen vil legge føringer på hvordan den lokale strukturen i det enkelte politidistrikt skal utformes. Så skal dette behandles i Stortinget og besluttes politisk, før politiet kan gå i gang med å gjennomføre endringene. n Når skal nye politimestere være på plass? 5 Det tas sikte på å utlyse ut politimesterstillingene så snart Stortinget har behandlet regjeringens politiske dokument om fremtidens politi. Deretter vil det ta omlag 6 måneder før de nye politimesterne er på plass. Dersom stortingsbehandlingen for eksempel er ferdig rundt påske 2015, vil de nye politimesterne kunne være plass tidlig på høsten. n Når etableres de nye 6 politidistriktene? Det avhenger av når den politiske behandlingen i Stortinget er ferdig. Dersom stortingsbehandlingen for eksempel er ferdig før påske 2015, er målet at etablering av nye politidistrikter starter fra januar Da starter også et langsiktig endrings- og utviklingsarbeidet i det enkelte nye politidistrikt, under ledelse av ny politimester. n Hvordan skal det nye 7 politidistriktet fungere fra dag én? Når nye politimestere er ansatt, får de krav og retningslinjer fra Politidirektoratet til innhold og organisering av det nye politidistriktet. På mange områder vil det ta endel tid å gjennomføre nødvendige endringer, og her vil POD bidra. Men fra dag én skal alle distriktene som et minimum ha lik organisering, de skal ha på plass en ny ledergruppe, og den operative styringen av politidistriktet skal være på plass innen de nye distriktsgrensene. n Hvordan er operasjonssentralen i det nye 8 politidistriktet fra etableringsdatoen? Så langt er det bestemt at den nye politimesteren har ansvaret for den operative styringen av de nye politidistriktets ressurser fra og med den dagen da nytt distrikt er formelt etablert. Det er foreløpig ikke avklart hva som skal være ambisjonsnivået for endring av operasjonssentralene den første fasen av etableringen av de nye distriktene. Dette skal avklares nærmere de kommende månedene. n Hvordan berøres ansatte 9 som jobber med administrative oppgaver? Dette er ikke avklart. Prosjektet «Etablering av fellestjenester» vurderer nå hvilke administrative tjenester og oppgaver som skal løses i fellesskap og hvilke som skal løses lokalt. De tjenestene og oppgavene som vurderes er: eiendom, bygg og anlegg (EBA), anskaffelser, lønn/regnskap, driftstjenester samt kategoristyring og eierstyring. Gjennomføringen starter tidligst høsten Hvilke type arbeidsoppgaver som eventuelt skal endres når, er altså ikke avklart. n Hvordan berøres 10 særorganene av reformen? Politiets IKT-tjenester og Politiets fellestjenester har allerede erstattet tidligere PDMT. Ut over dette vil det ikke gjøres større endringer i særorganene i første del av reformen. Det legges opp til en gjennomgang av organiseringen av særorganene senere i reformen, når ny distriktsstruktur er etablert. n NORSK POLITI

8 TEMA ENDRING Fremtidens politi Spent på hvordan vi vil bli berørt av de store endringene HVILKE FORVENTNINGER HAR DU TIL 2015? Neste år skal et nytt politi forberedes, og det vil komme viktige avklaringer. Norsk Politi spurte ti medarbeidere ved Hamar politistasjon hva de er mest spent på. TEKST: CATO GJERTSEN FOTO: EIVOR ERIKSEN ASTRID HODNELAND EVENRUD, 39 ÅR Førstekonsulent, driftsenhet Hamar Som mange andre, er jeg spent på hvordan vi kommer til å berøres av de store endringene som kommer i politi-norge. Jeg håper selvsagt at en mer samlet kompetanse fører til at vi får utnyttet ressursene våre enda bedre. Vi har jo en viss erfaring med dette i Hedmark, blant annet da førstelinjen for utlendingsforvaltningen ble samlet på Hamar. Det blir viktig i prosessen vi skal gjennom at det ikke rokkes ved publikums opplevelse av å bli ivaretatt. Det er en viss motstand mot den økte sentralisering hos enkelte internt i politiet. Mange av argumentene som framsettes er gode. Som at det blir lengre avstander mellom publikum og politi. Jeg tror at hvis de forventede endringene skal få best mulig varig effekt, så blir måten prosessen gjennomføres helt sentral. Medarbeidere på alle nivåer må inkluderes i prosessen og lyttes til. Da reduseres risikoen for at folk føler seg overkjørt, og sjansen øker for at de føler et eierskap til prosessen. n Håper ledelsen er seg sitt ansvar bevisst FRODE HJULSTAD, 46 ÅR Politiførstebetjent / innsatsleder ordensseksjon driftsenhet Hamar PF fattet vedtak på landsmøtet i 2012 om å anbefale bevæpning av norsk politi. Dette er en kontroversiell politisk beslutning og derfor har ikke noe skjedd. Justisminister Anundsen sier på sin side at det er en politifaglig vurdering som må iverksettes av politiet selv. Derfor er en av mine viktigste forventinger til 2015 at noen i ledelsen i politiet er seg sitt ansvar bevisst og gjør nettopp det. Nylig la PST fram sin nye trusselvurdering. Den konkluderer blant annet med at politisk motivert vold vil representere en alvorlig trussel. Jeg sier det for å illustrere at vi kommer aldri tilbake til det Norge vi hadde for 30 år siden, og at det derfor er på høy tid at vi får bæretillatelse. n Mer anerkjennelse til etterforskerne JIM ROGER LILLEMO, 49 ÅR Politioverbetjent Stange lensmannskontor, driftsenhet Hamar Jeg har forventninger til at politietterforskeren får høyere anerkjennelse, og at arbeidet hun og han gjør blir satt mer pris på. Det har vært mye fokus på de operative tjenestene etter 22/7, noe som er helt naturlig. Nå tenker jeg det er på tide at etterforskerrollen løftes fram. Tilrettelegging for kompetanseheving og bedre lønnsvilkår er to helt sentrale virkemidler i den anledning. Hvis ikke, blir det utfordrende å rekruttere yngre medarbeidere fra ordensavdelingen, som ofte har bedre lønnsbetingelser. På sikt vil det føre til at jobben som etterforsker blir mindre attraktiv. n Positiv til tydeligere målstyring for bedre resultat TINA KARILA FOSSENGEN, 26 ÅR Politibetjent, ungdomsseksjonen driftsenhet Hamar Vi merker at det blir et tydeligere krav om at arbeidet vi gjør skal målstyres i større grad enn tidligere. Dette ser jeg på som positivt. På den måten vil resultatene våre synes enda bedre, både internt og eksternt. Dermed vil folk forhåpentligvis få en enda bedre forståelse for, og se viktigheten av, jobben vi gjør ved ungdomsseksjonen. I den sammenheng er det selvsagt viktig at vi utvikler gode og hensiktsmessige verktøy. En enda tydeligere målstyring må gjøres effektivt, og kan ikke bli for ressurskrevende. Klarer vi det, blir også jobben mer motiverende, noe som igjen vil bidra til bedre resultater. Ellers er jeg ekstra spent på tiltak og planer vi skal jobbe med innenfor forebygging. n 14 NORSK POLITI

9 Hvordan vil bemanningen til ordensstyrkene bli? KNUT ØDEGAARD, (33) Politibetjent, ordensseksjon driftsenhet Hamar Omorganiseringen av politidistriktene blir jo den store endringen i For min egen del er jeg spent på hvordan den vil påvirke bemanningen til ordensstyrkene; om den blir bedre, eller om bemanningen blir stående på stedet hvil. Slik situasjonen er i dag, bør det gjøres mer attraktivt å jobbe på orden. For eksempel gjennom mer og bedre opplæring og videreutdanning. Dessuten: Akkurat nå satses det på UEH-mannskaper, og det er bra. Men man må ikke glemme IP4-mannskapene. Det er mye IP4-mannskaper som får alvorlige oppdrag på jobb, og de utgjør tross alt hoveddelen av ordensstyrken. Vi må for all del ikke havne i en situasjon der folk internt får følelsen av at det er et A- og B-lag i politiet. I stedet må det legges opp til at lagfølelsen forblir sterk, at vi lærer av hverandre og jobber mot samme mål. n Vakuumtilstand før endringene blir avklart HENNING KLAUSEIE, (43) Politiadvokat, Felles kriminalenhet 2015 må bli et år som vi får noen avklaringer på struktur. Den viktigste avklaringen er åpenbar: Hvilke politidistrikter skal slås sammen? Fram til det skjer, har vi en vakuumtilstand, der mange medarbeidere har prosjekter som de vil gå videre med, men blir i stedet møtt med varianter av: Beklager, men vi må vente og se til de nye politidistriktene er vedtatt. Statsbudsjettet tyder også på at 2015 blir et år som både etterforskning og påtalemyndigheten omsider skal styrkes. Det er på høy tid. Kvaliteten og utviklingen har dessverre stått stille på disse feltene altfor lenge. Domstolene kritiserer stadig vekk straffesakens alder, noe som gir avslag i straffen og man oppnår ikke full effekt. Det føles frustrerende for oss i påtalemyndigheten, men sikkert også for politi på gata. n Spent på hva som skjer etter sammenslåing ERLAND FOSSTVEIT, (44) Arrestforvarer, Fellesoperativ enhet I Hedmark har arrestforvarerne en bifunksjon ved at vi også er operatørassistenter på operasjonssentralen. Å bistå som operatørassistenter gjør vi når det er stille og passer for begge parter. Det er en arbeidsoppgave som vi er veldig fornøyde med, og takknemlige for å bidra på. Det ligger i kortene at politidistriktene i Hedmark og Oppland slås sammen. Jeg er veldig spent på hva som da eventuelt skjer. Da er det nemlig stor sannsynlighet for at operasjonssentralen blir værende, og kanskje vi også beholder muligheten til å være operatørassistent. Utviklingen av et prøveprosjekt hvor Kriminalomsorgen overtar fangetransport og framstilling i retten, oppgaver vi arrestforvarere har i dag, blir også spennende å følge utover i n Forventer å bli involvert i prosessene INGUNN FLØTRE LAUPSTAD, (45) Leder for Sivil- og forvaltningsenhet Som leder, og på vegne av mine ansatte, forventer jeg at vi blir involvert i prosessen med utformingen av de nye politidistriktene. Personlig er jeg positivt innstilt til ny struktur og etableringen av mer robuste fagmiljøer. Men vi må samtidig være opptatt av arbeidsprosessene internt i distriktene, i tillegg til de strukturelle endringene. Vi skal støtte fullt opp om endringene som kommer og tilpasse oss den nye strukturen, slik den blir. For å klare det, må vi har riktig fokus og motiverte medarbeidere. Det kan man blant annet få ved å involvere dem og ved å avklare forventinger. Utgangspunktet opplever jeg som godt. Vi har en politimester som ønsker endring, og som er åpen for initiativ og innspill. Hva 2015 bringer, bør derfor bli spennende og lærerikt. n Ønsker endret operasjonssentral JAN-EGIL GILBERG, (35) Operasjonsleder, Fellesoperativ enhet Jeg er opptatt av hvordan en fremtidig operasjonssentral skal organiseres og hvordan vi skal utvikle oss faglig. Det er ingen tvil om at operasjonssentralen vil være blant enhetene som blir berørt i den varslete omorganiseringen. Jeg ønsker meg en operasjonssentral som er profesjonell, faglig sterk og i stand til å tåle større belastning enn det som tilfelle per i dag. Det betyr at beredskapen på operasjonssentralen må styrkes. En slik satsning koster penger og jeg er spent på hva man er villig til å bruke av midler for å styrke beredskapen. Operasjonssentralen i Hedmark har ansvaret for sentralarresten, men jeg håper ikke at den forblir det. Drift av arresten krever til tider mye av oss, og det vil derfor frigjøres mye arbeidskapasitet om ansvaret for arresten plasseres et annet sted. n Positiv til nye endringer JAN OTTO RUGSVEEN, (39) Politiførstebetjent, Felles kriminalenhet, kriminalteknisk avsnitt. Jeg føler meg ganske sikker på at Hedmark og Oppland blir slått sammen til ett politidistrikt. Som krimtekniker ser jeg positivt på det. Vi har vært gjennom en omorganisering i Hedmark som medførte at kriminalteknikerne ble samlet i eget avsnitt med samlokalisering på Hamar (fire) og Kongsvinger (to). Det gjorde at vi fikk et styrket fagmiljø og et mer fleksibelt team. Yrket vårt er såpass spesialisert at det er åpenbare fordeler ved å sitte sammen og drøfte problemstillinger, i stedet for å sitte på hver sin tue rundt om i fylket. Ja, det blir litt lengre reisevei innimellom, men det er ikke et tungt nok motargument mot å skape et bredt og velfungerende kompetanseteam. Det gjør også at vi kan fortsette vaktordningen vi innførte i april, der det alltid er en fra krimteknisk på vakt. Erfaringene som vi har høstet i den forbindelse, er så langt svært positive. n NORSK POLITI

10 TEMA ENDRING Fremtidens politi Med laptopen kunne aktor Nina Aaskjær i Vestfold politidistrikts økoteam lett holde styr på de 2400 dokumentene hun fremla under bevisførselen. PAPIRLØS RETTSSAK For første gang har Vestfoldpolitiet gått til retten med en stor straffesak uten å ha med en haug ringpermer. TEKST OG FOTO: KÅRE M. HANSEN 18 NORSK POLITI Da politiadvokat Nina Aaskjær i høst forberedte en omfattende økonomisk straffesak, innså hun fort at det ville bli tøft å lose tingretten gjennom det til dels kompliserte landskapet. Påtalemyndighetens dokumentasjon besto av 2400 sider. Dessuten fremla de fire forsvarerne 150 sider. Bare kopieringen av så mange papirer ville ta en uke. Hvordan skulle dette gå? PAPIRMØLLE For Aaskjær og etterforskningskollega på økoteamet, politibetjent Audun Ellingsen, ble det viktig å få kontroll på papirmøllen. De bestemte seg tidlig for å gå for en mest mulig elektronisk prosess. Vestfold politidistrikt kjøpte inn ni dataskjermer, to splittere, kabler og en håndfull minnepinner. Så satte de i gang med å scanne dokumenter. Samtidig lurte de litt på hvordan retten ville reagere på digitaliseringen. Domstolene er en konservativ bastion, og vant til å forholde seg til papirbasert dokumentasjon. SPÅKONER Heldigvis gikk det over all forventning. Det viste seg at rettens administrator var like begeistret som oss, forteller Aaskjær. Den økonomiske straffesaken var alvorlig nok, men hadde også en kuriøs ramme. På tiltalebenken satt fire personer tiltalt for grovt bedrageri, momssvindel og for å ha medvirket til at ni spåkoner jobbet svart. Politiets etterforskning avdekket et nettverk som satset stort på telefonsalg av spåtjenester, tarot og astrologi. FULL KONTROLL Under hovedforhandlingen i Larvik tingrett i oktober stilte påtalemyndigheten med nyinnkjøpt datautstyr til kroner. I stedet for tykke dokumentbunker fikk so- Politibetjent Audun Ellingsen med bevisene i spåkonesaken. Etter at papirene var scannet kunne ringpermene legges bort. renskriveren, meddommerne, aktor og forsvarer sine egne skjermer. Fra dem kunne de på en enkel måte følge den omfattende bevisførselen. Alle dokumenter var digitalisert og systematisert på en logisk måte. For meg som aktor var det topp. Jeg hadde full kontroll, ettersom jeg visste at alle så på de samme sidene samtidig, sier politiadvokat Aaskjær. BESPARENDE Ifølge sorenskriver Siri Vigmostad sparte tingretten inn to dager på bevisførselen. Både prosessøkonomisk og rettssikkerhetsmessig var dette et godt tiltak. Det blir tungt å gå tilbake til den papirbaserte virkeligheten etter dette, smiler dommeren. Aaskjær og Ellingsen oppfordrer andre politidistrikter til å gjøre det samme. Man sparer både arbeidstid, porto og skog. Men de to understreker at databruken ikke er noe de har funnet på selv. Dette er kun en forenklet versjon av noe de større politidistriktene med hell har benyttet en stund, sier Ellingsen. De siste årene har blant annet Oslo politidistrikt og Økokrim skaffet seg betydelig erfaring med digital aktorering. For tiden pågår et prøveprosjekt i regi av Politidirektoratet. PS. De fire tiltalte ble i slutten av november dømt til fengselsstraffer på mellom to og et halvt og tre år, samt inndragning av cirka tre millioner kroner. n Dommeren likte Vestfold politidistrikts initiativ. Vi sparte penger og styrket rettssikkerheten, sier sorenskriver Siri Vigmostad. Krav til responstid etter nyttår For første gang skal det settes krav til politiets responstid. Det skjer etter nyttår, samtidig som politiet måler responstiden etter nasjonale standarder for hvordan oppdragene skal vurderes og prioriteres. Kravene for 2015 vil være tilnærmet likt det politiet leverer i dag. I løpet av første halvår i 2014 er det foretatt målinger som har dannet grunnlag for disse kravene. Hensikten med krav og måling er blant annet å legge til rette for erfaringslæring rundt responstid og utrykninger, sier prosjektleder for responstidsprosjektet, pollitiinspektør Philip Tolloczko i Politidirektoratet (bildet). Kravene til responstiden vil kun gjelde for oppdrag som haster, det vil si blant annet der liv og helse er direkte truet og andre oppdrag som krever ummidelbar utrykning. Kravene innebærer at vi er åpne med publikum om hva de kan forvente av sitt lokale politi. Kravene til responstid vil ta hensyn til faktorer som blant annet befolkningstetthet og hendelsens alvorlighetsgrad. n NORSK POLITI

11 MYE Å TJENE PÅ BEDRE TJENESTER Administrasjonen i politiet er i ferd med å få en durabelig overhaling som skal gi store gevinster. Bakgrunnen for den pågående omorganiseringen av politiets administrasjon, er et knippe av konklusjonene fra Politianalysen. Disse påpeker blant annet at politiet kan spare inn 200 millioner kroner årlig på flere felles anskaffelser, og ytterligere 205 millioner ved at administrative oppgaver organiseres på en mer helhetlig måte, som fellestjenester. Det er dette som er hovedoppgaven for «Prosjekt etablering av fellestjenester i politiet». MER ENHETLIGE TJENESTER I dagens politidistrikter og særorgan må den enkelte ledelsen løse mange oppgaver som ikke er politiets kjerneoppgaver, men som er viktige for at hjulene skal gå rundt. Dette gjelder alt fra administrasjon, lønn og regnskap, til kontorlokaler og anskaffelser, sier prosjektleder Wenche Johre. Hun viser til at mange politimedarbeidere i dag synes de har en god administrasjon. Johre er tydelig på at det kan de ha helt rett i. Hennes poeng er ikke å påpeke at noen gjør en dårlig jobb. Dette handler om å profesjonalisere ulike tjenester i fellesskap. Klarer vi det, gjør vi jobben enda bedre. Å levere enhetlige og effektive fellestjenester av god kvalitet, er målet med prosjektet. Vi skal levere tjenester som er på et nivå hele politiet kan være fornøyd med, sier Johre. Hun får støtte av Svein Ragnar Kristensen, som koordinerer prosjektet for assisterende politidirektør, som er prosjekteier. Et viktig tiltak for å heve kvaliteten på fellestjenestene, blir å etablere tyngre fagmiljøer. Da heves profesjonaliseringen og medarbeiderne får anledningen til å fordype seg innen sitt område, utarbeide beste praksis og fylle på med relevant etterutdanning og kompetanseheving. Kristensen understreker også at gode fellestjenester vil bidra til langt mindre administrasjon og reduserte kostnader. Ressursene som frigjøres, kan heller brukes til å videreutvikle politiet og tilby publikum en enda bedre tjeneste. 1. desember begynte Elin S. Ballangrud i PFT å betjene også PODs sentralbord i tillegg til sentralbordet til PFT. I bakgrunnen en fornøyd avdelingsdirektør Knut Henriksen. Foto: Kåre M. Hansen DEN LYKKELIGE SKILSMISSEN Politiets data- og materielltjeneste ble delt i to i mars i år. Til å ha vært gjennom en fersk «skilsmisse», er de to nye enhetslederne svært godt forlikte. Både vi og politidistriktene er kommet styrket ut av delingen, sier de to. Delingen av PDMT skyldtes flere forhold, blant annet behov for mer styring og kontroll, og et tydeligere fokus på hvert av kjerneområdene, IKT og administrative fellestjenester. Politiets arbeid blir stadig mer avhengig av IKT. IKT spiller også en avgjørende rolle i de omfattende endringene som politiet står overfor i de neste årene. En god IKT-styring er helt nødvendig for å lykkes. Både opprettelsen av PIT og POD IKT er viktige ledd i å styrke strategisk IKT-ledelse og styring, sier Politiets IKT-tjenesters nye direktør, Erik Hasle. FORTSATT TETT KONTAKT De to nye enhetene går under benevnelsene PIT og PFT, og ledes av henholdsvis Erik Hasle og Helge Clem. Clem forteller at beslutningen om delingen av PDMT hadde en rekke praktiske og organisatoriske konsekvenser som måtte håndteres nokså raskt. I seks måneder etter at delingen ble besluttet ved kongelig resolusjon, pågikk det et stort omstillingsarbeid for å skille ut IKT-delen og legge til rette for opprettelse av to selvstendige enheter. Det handlet om å finne hensiktsmessige løsninger for tjenester, leveranser, organisering og ikke minst ivareta medarbeidere på en forsvarlig måte, tatt det raske tidsforløpet i betraktning. Han får støtte av Hasle, som sier at ansvarsområdene er bedre definert i dag, og at det gir et enklere ledelsesperspektiv. 20 NORSK POLITI I mars 2014 ble Politiets data- og materielltjeneste delt i to enheter: Politiets IKT-tjenester (PIT) og Politiets Fellestjenester (PFT) Hensikten er å skape solide fagmiljøer som sørger for et tydeligere fokus på de to kjerneområdene. Dette kommer politidistriktene og publikum til gode. Ingen medarbeidere har mistet jobben som følge av fisjonen. I Politidirektoratet er det også foretatt organisatoriske endringer som gir en tettere og bedre strategisk dialog. Og bare for å understreke: Det er fortsatt tett samhandling mellom de to felles tjenesteleverandørene på flere områder. Dette er ikke minst viktig for å sikre en mest mulig enhetlig håndtering av konsernfelles tjenester, slik at kundene får en enklest mulig hverdag, sier Clem. Både Clem og Hasle peker på at endringene som gjøres i PIT og PFT er helt nødvendige for at de to enhetene skal kunne tilpasse seg fremtidens politi. Men endringene er krevende å balansere ved siden av daglig drift. Her er det vanskelige prioriteringer som må gjøres fortløpende. Etablering som egen IKT-enhet under en ny avdeling i POD, innebærer store endringer for organisasjonen. God planlegging og fleksibilitet i arbeidet har vært vesentlig. Det er veldig mange avhengigheter som skal ivaretas, sier Hasle. Clem legger til at det også har vært viktig å rigge organisasjonen for morgendagens utfordringer. I PFT kommer vi til å få et større tjenestevolum i tiden som kommer. Med det følger også nye og endrede krav for hvordan vi skal levere disse for å sikre kvalitet, sier han, og illustrerer med anskaffelsesområdet. Politiet er en stor aktør i det offentlige markedet, og snaut halvparten av politiets anskaffelser går gjennom vår enhet. I framtiden taler mye for at et større volum skal gå gjennom oss. Vi forbereder oss best mulig på et slikt scenario. n Kantinedrift er blant mange ting de skal se på. Her er prosjekteier Svein R. Kristensen og hovedprosjektleder Wenche Johre i kantinen på Sentrum politistasjon i Oslo. Foto: Kåre M. Hansen. INTERN KOMPETANSE I prosjektet fokuseres det på følgende fem områder: Eiendom bygg og anlegg, Flere felles anskaffelser, Lønn og regnskap, Driftstjenester (blant annet arkiv, sentralbord, tolketjenester) og Kategoristyring (ny styringsmodell for anskaffelser). I tillegg jobber Politiets fellestjenester (PFT) aktivt med å utvikle sin organisasjon. Prosjektet startet opp i sommer og er nå gjennom kartleggingsfasen. Neste skritt for prosjektet er å presentere modeller for hvilke alternativer skal utredes nærmere og legge fram beslutningsgrunnlag. Da kommer vi inn på hvem som skal gjøre hva, graden av samling, kost/nytte-aspektet, og konsekvensvurderinger. Utrullingene av besluttede løsninger for de ulike fagområdene vil skje i slutten av 2015 og i begynnelsen av Da avsluttes også prosjektet formelt. Samtidig er det viktig å understreke at dette er et pågående arbeid, og at veien blir til mens vi går, sier Johre. n Etablering av fellestjenester i politiet omfatter: EBA (eiendom, bygg og anlegg) Flere felles anskaffelser Lønn og regnskap Andre driftstjenester Kategoristyring Berører alle administrativt Ansatte i etaten Partsammensatt styringsgruppe Ca 60 interne prosjektdeltakere Oppstart sommeren 2014 Avsluttes januar 2016 Hovedprosjektleder Wenche Johre NORSK POLITI

12 PORTRETTET Heidi Kløkstad Heidi Kløkstad i Salten politidistrikt vil heller være visepolitimester enn å sitte med det øverste ansvaret. Samtidig liker hun å ha innflytelse, og er blant annet styreleder ved Politihøgskolen. På nest øverste trinn Heidi Kløkstad, påtaleleder og visepolitimester i Salten politidistrikt, elsker jobben sin, men har ikke noe ønske om å klatre helt til topps. Så hva er det som frister mer? TEKST: JAN P. SOLBERG FOTO: ERIK THALLAUG Hun er i sitt åttende år som påtaleleder og visepolitimester. Hun har sett politimestre komme og gå, uten at hun selv har higet etter å ta roret. Som stedfortredende har jeg prøvd hva politimesterstillingen innebærer, sier Heidi Kløkstad. Et par ganger har jeg fungert et halvår. Etterpå har det vært godt å gå tilbake til egen jobb. Å jobbe med tunge personalutfordringer, dårlig økonomi og det administrative frister meg ikke. Det er straffesaksprosessen hun brenner for. Kløkstad forklarer at hun liker pulsen og oppgavene som ligger i å prøve å finne ut om en kriminell handling har skjedd, og i så fall prøve å ansvarliggjøre noen. Det var strafferett som trakk meg til etaten for 20 siden, og det er fortsatt strafferett som engasjerer meg mest, sier hun. Liker du ikke å ha makt og innflytelse? Jeg har anledning til å være med å bestemme nå også. Både som politimesterens stedfortreder og som en av hans rådgivere. Ledergruppen vår har en demokratisk struktur. Hun er dessuten styreleder ved Politihøgskolen (PHS). Overtok vervet etter Odd Reidar Humlegård da han ble utnevnt til politidirektør i Og det er en oppgave som interesserer meg, sier hun. Studentene er fremtiden i politiet. Å sørge for at de får en god startpakke, er en utrolig lønnsom investering for oss alle. OMSORG FOR DE ANSATTE I Bodø er det ruskevær. Regn pisker mot rutene i politihuset. Vi henger oss på visepolitimesteren, som skal i kantina for å spise lunsj. Men skal du bare ha én brødskive i dag? sier kantineansvarlig Iris Edvardsen og får en bekymret mine. Jeg har spist litt på forhånd, forklarer Heidi Kløkstad. Ok, da så, svarer Iris Edvardsen og smiler. De ansatte omtaler Iris i kantina som et menneske med stor omsorg. Noe av det samme sies om visepolitimester Heidi Kløkstad. Ved påtaleavdelingen er omkvedet at sjefen er så ok at de ansatte selv ikke skjønner hvor hardt de jobber. Kløkstad har ofte med søtsaker til møtene og er kjent for å være en god lytter. Hun kan være uenig med sine ansatte og er tydelig på hvor hun står. Samtidig er hun er nysgjerrig på å finne ut hvorfor de mener forskjellig. «Hva er det du ser som ikke jeg ser?» pleier hun å spørre. Til lunsj spiser visepolitimesteren denne dagen brød med skinke på og drikker en kopp svart kaffe. Kolleger flokker seg rundt bordet hennes, som for et øyeblikk siden stod tomt. Etterpå går vi til kontoret, som har utsikt til fjell og sjø og bærer preg av avdelingens store saksmengde. Bunker ligger flere steder. Også Salten politidistrikt sliter med at sakene hoper seg opp. I hele etaten har antall saker som har ligget i mer enn tolv måneder uten avgjørelse, økt med 36 prosent i en treårsperiode. Fra saker i 2011 til saker i fjor. Påtaleleder Heidi Kløkstad opplyser at hennes avdeling totalt har 2100 saker liggende som ikke er avgjort. 650 av sakene er eldre enn tre måneder. Det er altfor mange, sier hun. Etterslepet skyldes utilstrekkelige ressurser, ifølge påtalelederen. Etter 22/7 er politiets beredskap styrket betraktelig, noe Kløkstad bejubler, opprustingen var nødvendig. Samtidig er etterforskning og påtale forsømt, mener hun. Hun bruker ikke ordet «krise», men legger ikke skjul på alvoret. I mine 20 år i politiet har det alltid vært mye å gjøre, men to siste årene har arbeidspresset bare eskalert. Det skyldes blant annet langt at flere krav stilles til etterforskerne og juristenes måte å løse oppdragene på. Ta for eksempel fornærmedes rettigheter, som knapt var et tema da jeg begynte i etaten. Utviklingen er kjempebra, men for at vi skal klare å gjøre jobben, trengs mer ressurser. I tillegg oppleves kriminaliteten ofte mer kompleks i dag. Det er likevel de nye arbeidstidsbestemmelsene (ATB), som trådte i kraft april i fjor, Kløkstad anser som den største utfordringen. Det er bra at man er opptatt av vern av arbeidstakerne. Men for et lite politidistrikt som oss, oppleves systemet som svært rigid og byråkratisk. Bare det å administrere systemet suger mye ressurser. Resultatet er at juristene nå har mye mindre kontortid. Der jeg tidligere kunne HEIDI KLØKSTAD ALDER: 45 STILLING: Påtaleleder og visepolitimester i Salten politidistrikt BAKGRUNN: Utdannet jurist. Politifullmektig og politiinspektør i Narvik politidistrikt ( ). Høgskolelektor ved Politihøgskolen avd. Bodø ( ). Pedagogikk grunnfag ved Lærerhøgskolen i Bodø ( ). Politiadvokat i Salten politidistrikt ( ). Har siden 2007 vært påtaleleder og politimesterens faste stedfortreder. Er styreleder ved Politihøgskolen (PHS). Født i Bodø. Gift med polititjenestemann. To barn (7 og 10 år). Bosatt i Bodø. Enebolig med plen og hekk. 22 NORSK POLITI NORSK POLITI

13 PORTRETTET HEIDI KLØKSTAD Heidi Kløkstad sies å være svært godt likt av sine ansatte. Her sammen med politiadvokat Bjarte Walla. Påtaleleder Heidi Kløkstad sammen med leder for vinning ved Bodø politistasjon Øystein Røstnes. bruke to jurister for å dekke en ukesvakt, må jeg nå bruke fire. ALLE LEDD MÅ FUNGERE Kløkstad uttrykker bekymring for hvordan publikum opplever utviklingen: Jeg vet hvilken belastning de fornærmede i våre saker bærer. Det behøver ikke å være snakk om grove personkrenkelser. Det kan være et innbrudd som gjør at folk opplever at livskvaliteten er ødelagt. Ofte sliter de med spørsmål som: Hvorfor valgte tyven meg? Når politiet jobber godt, kan vi gjøre en del for å lette på trykket. For eksempel organisere møter mellom fornærmede og gjerningsperson. Gjerningsperson forteller kanskje at han var ruset og blakk og valgte et tilfeldig hus. Jeg har ofte sett lettelsen hos fornærmede når det skjer. Ifølge Kløkstad har opprustingen av beredskap gjort politiet utrolig flink til å fakke tyver. Men hva hjelper det når man samtidig er blitt dårligere til å følge opp sakene og ansvarliggjøre kriminelle? sier hun. Sakene blir liggende. De kriminelle får strafferabatt og mange saker blir henlagt. Påtalelederen beskriver situasjonen som frustrerende og demotiverende. Jeg mener det var en forventning i hele politiet om å få en bedre hverdag, men etterforskning og påtale har faktisk fått det vanskeligere. Små politidistrikter som Salten har vært nødt til å flytte på personell for å tilfredsstille de nye kravene til beredskap. Selv de dedikerte etterforskerne går vakt ved operasjonssentralen i helger, som innebærer fravær ved egen avdeling på ukedager. Det er klart at etterforskningsarbeidet blir skadelidende. Om politiets skal lykkes, må alle leddene i straffesakskjeden fungere. Kløkstad mener «ensidig satsing på beredskap» blant annet har ført til at erfarne etterforskere søker seg til ordenstjeneste, som er i medvind. Flere av de mest erfarne etterforskerne i Salten politidistrikt har hoppet av til ordensavdelingen de siste par årene. Kløkstad sier hun skjønner dem: Ved å gå en trapp ned, fra andre etasje i politihuset til første, får de mer i lønn og betydelig mindre arbeidspress. Klart det frister. På forebyggende avdeling har to av tre skiftet jobb. Tre av de elleve påtalejuristene har også sagt opp det siste året. Høyt arbeidspress, lite fleksible arbeidstidsbestemmelser og dårlig lønn er ifølge Kløkstad hovedgrunnene folk oppgir for skiftet. Jeg håper det snart er endringer på gang, sier hun. Riksadvokaten har lenge ropt varsku, og Politidirektoratet er også opptatt av å styrke etterforskning og påtale. På toppen av dette kommer også mangelen på varetektsplasser. Fengslene er fulle. Kløkstad sier hun ikke har telling på hvor mange ganger hun har måtte løslate tyver fordi det ikke fins varetektsplasser. Ofte er det gjengangere som begår ny kriminalitet når de slippes ut. GAMMELLENSMANNENS BORTGANG Som ellers i politi-norge er man i Salten politidistrikt spent på utfallet av strukturendringene. Kløkstad sier hun ikke er urolig. Uansett om landsdelen får ett, to eller tre politidistrikter, er hun overbevist om at det kommer til å bli gode ordninger. Det er nødvendig at politiet får robuste operasjonssentraler og tjenestesteder med større fagmiljøer. Vi har lidd under mangel på det. Men samtidig er vi nødt til å bygge videre på nærpolitiet. Vi må ikke glemme Nord- Norges geografi og store avstander, polititjenesten her kan ikke organiseres på samme vis som på det sentrale Østlandet. For at politikerne skal forstå at strukturendringer er nødvendig, og at noen lensmannskontor må nedlegges, tror Kløkstad det er viktig å synliggjøre at dagens ordning ikke nødvendigvis gir den tryggheten folk tror. Hovedgrunn: Gammellensmannen er borte. Lokalsamfunnets klippe, som bodde i bygda og tok telefonen uansett tid på døgnet og dro ut og i all slags vær og vind og ordnet opp på egen hånd, fins ikke lenger. Da Kløkstad som nyutdannet jurist begynte i det som het Narvik politidistrikt, gjorde gammellensmennene inntrykk på henne. Det fantes seks slik i distriktet: De kunne ringe og si: «Ja, når har n Lars tørna og sier han skal skyte både seg selv, kjerringa og ungene. Jeg hiver meg i båten og drar over, bare så dere er klar over det». Noen timer etter ringte lensmannen igjen: «Ja, når har jeg tatt hagle fra n Lars og strekt han litt og sagt at han får begynne å oppføre seg». Og så var problemet løst for den kvelden. Denne måten å løse oppdrag på er fortid, sier Kløkstad. Det er ikke lenger lov å rykke ut alene. I dagens regelverk er det ikke rom for gammellensmannen måte å løse sakene på. Blant annet er det krav til HMS, sikkerhet og arbeidstidsbestemmelser. Kløkstad mener man må bygge et moderne nærpoliti med tjenestesteder som er såpass robuste at det fins folk som kan rykke ut når noe skjer. Det må også være krav om responstid. Dette vil koste, og den kostnaden må samfunnet være villig til å bære, sier hun. Derfor er det viktig at politikerne forstår at gammellensmannen ikke lenger fins. Hvor mange stillinger tror du en gammellensmann dekket opp? Jeg vil si fire fem, hvis du tar høyde for turnus, ATB og HMS. VEIEN MOT POLITIYRKET Heidi Kløkstad kommer verken fra politi- eller juristfamilie. Likevel visste hun allerede på ungdomsskolen at det var jurist hun ville bli. Under studiene tok hun spesialfag i politi- og påtalerett og siktet mot jobb i politiet. Hun havnet i Narvik politidistrikt, og var glad for det. Å jobbe på et lite sted ga stort spenn i oppgavene. Jeg lærte veldig mye og fikk store utfordringer. Etter nesten fem år ville hun likevel tilbake 24 NORSK POLITI NORSK POLITI

14 PORTRETTET HEIDI KLØKSTAD 3 OM HEIDI KLØKSTAD Ved å gå en trapp ned, fra andre etasje i politihuset til første, får de mer i lønn og betydelig mindre arbeidspress. Klart det frister. GRY MOSSIKHUSET HR-RÅDGIVER I SALTEN POLITIDISTRIKT: Heidi er en fantastisk kollega og en svært flink leder. Jeg opplever henne som faglig dyktig, ryddig og med en egen evne til å se hver enkelt medarbeider i en hektisk hverdag. Ved enheten hun leder er det stor trivsel og høyt engasjement. Hennes ansatte er nesten aldri sykemeldte. Hva som gagner politiet for å løse samfunnsoppdraget,er alltid med henne. Det gjenspeiler seg i hennes måte å lede på. Hun er tydelig og ikke redd for å si sin mening, men evner å gjøre dette på en fin og velbegrunnet måte. Hun er også et flott medmenneske. til hjembyen Bodø, hvor hun fikk undervisningsstilling ved Politihøgskolen. Også der hadde hun en sjef som ga henne stort ansvar og mye frihet, sier hun, og hun stortrivdes. På kontorveggen hennes henger innrammede foto av tre av de fire avgangsklassene hennes. Mannen hun senere ble gift med, er et av ansiktene. Hva? Kløkstad smiler og legger til at de to ikke ble sammen før en stund etter at han var ferdigutdannet. Han jobbet i Troms, og de to samarbeidet om en sak da søt musikk oppstod. Ektemannen underviser for tiden ved PHS. Det gjør Kløkstads bror også, som er advokat. At det blir en del politiprat i familieselskapene, sier seg vel selv. Av og til kan mamma si at nå er det nok, men det skjer ikke ofte. Foreldrene mine er etter hvert blitt innlemmet i politikulturen og tar del i diskusjonene. Ifølge Kløkstad er det få ting i livet som kan måle seg med gode, faglige diskusjoner om politiets arbeid. NYTTIG LIVSERFARING Som styreleder ved Politihøgskolen er hun blant annet opptatt av kjønnsfordelingen. Kvinner utgjør 42 prosent av søkerne og knappe 39 prosent av studentene, ifølge tall fra PHS. Skolens målsetting er at 40 prosent av studentene skal være kvinner. Mange av de kvinnelige studentene sier de kan tenke seg å bli ledere fem ti år frem i tid, ifølge undersøkelser som er gjort ved skolen. Men det er en innstilling som endres. Når kvinnene er ferdig med studiene og har vært i jobb noen år, har andelen som ønsker lederstilling sunket betydelig. Det syns Kløkstad er betenkelig. Noe skjer med jentene i løpet av studiet og i møtet med etaten. På det området har vi en jobb å gjøre. Er politiet en macho-kultur? Jeg syns ikke det. Jeg har aldri følt det som et problem å være dame i politietaten. Kanskje med unntak av da jeg var nyutdannet. Det første møtet med de mest erfarne tjenestemennene var ganske tøft. Jeg var livredd. Blikkene deres sa: Hva i all verden kan vel du som kommer rett fra jusstudiet og er 25 år? Jeg tok ikke kampen der og da, jobbet heller hardt for å vise at jeg dugde og tenkte at det skulle de få bite i seg. Som leder er hun opptatt av at nyansatte skal tas ekstra vare på, og kanskje spesielt jentene. Hun ber erfarne polititjenestemenn om å være rause i starten. Er det bra at politiet får inn folk med annen bakgrunn en politifaglig? Jeg tror det er kjempesunt. Jeg mener vi i politiet må tåle å bli utfordret både på fag og politikultur. Vi må tåle å få spørsmålet: Hvorfor gjør dere det slik? Politistudentene som er hos oss, utfordrer også. Jeg ser det som en ressurs å ha politistudenter i tjeneste. De lærer av oss, og vi av dem. Er dagens politistudenter mer kritiske? Noe mer reflekterte, vil jeg heller si. Mange har andre yrker og utdanninger bak seg før de begynner på politiutdanningen. Det er folk med lærerbakgrunn, sykepleierbakgrunn, helikoptertjeneste. Studentmassen er ikke så strømlinjeformet som den var. Mitt inntrykk er at dagens studenter har gjort seg mange refleksjoner før de starter på politiutdanningen. Det er en samling gode kritiske stemmer som vi får inn i etaten. Hva tenker du er ideell alder for å begynne på politiutdanningen? Midt i 20-årene. Livserfaring er nyttig. Man skal tross alt inn i et yrke hvor man skal takle utrolig mange forskjellige typer arbeidsoppdrag. Kløkstad sier hun liker å være orientert om det som skjer i utdanningssystemet og holder tett kontakt. Kommunikasjonslinjen er kort. Hun trenger bare å lene seg over kjøkkenbordet og se på mannen sin. n HÅKON SKULSTAD REKTOR VED POLITIHØGSKOLEN, FOR TI- DEN I PERMISJON PÅ GRUNN AV ENGASJE- MENT I POLITIDIREKTORATET: Jeg kjenner Heidi Kløkstad som styreleder ved Politihøgskolen. Den rollen har hun fylt på en utmerket måte. Hun er faglig sterk, nysgjerrig, har stor analytisk kapasitet og integritet. Hun møter alltid godt forberedt og har den flotte egenskapen at hun er mild i formen og samtidig tydelig. Det bidrar til gode diskusjoner og nye perspektiver. Heidi har jobbet lenge i politiet og kjenner etaten godt. Samtidig er hun åpen for nye måter å gjøre ting på og at andre yrkesgrupper kan tilføre politiet nyttig kunnskap. Hun har fokus på politiets samfunnsoppdrag og kvaliteten på arbeidet som utføres i møte med publikum, og er dessuten en svært hyggelig person. TONE VANGEN UTDANNINGSSJEF I NORDLAND FYLKES- KOMMUNE, TIDLIGERE POLITIDISTRIKT I SALTEN POLITIDISTRIKT: Heidi var en av mine nære samarbeidspartnere og min stedfortreder mesteparten av tiden jeg var politimester i Salten ( ). Hun er fantastisk flink og var en drømmekollega for meg. Det jeg satte mest pris på med Heidi, i tillegg til hennes faglige dyktighet, var den positive livsinnstillingen og evnen til å gå på i alle situasjoner. Hun jobber veldig systematisk og får ting gjennomført. De ansatte som hun leder, setter veldig stor pris på henne som person og hennes lederskap. Hun er en kjempeviktig bidragsyter til de resultatene og kvalitetene som Salten politidistrikt kan vise til. Ei innbyggarundersøking viser at dei aller fleste er nøgde når dei møter politiet når dei treng akutt hjelp. FOLK STOLAR PÅ POLITIET Det norske folk stolar på politiet. Ei fersk undersøking viser at nesten ni av ti nordmenn har svært høg eller ganske høg tillit til politiet. Politiet gjennomfører med jamne mellomrom ei innbyggarundersøking for å få kunnskap om korleis folk oppfattar at politiet utfører sitt oppdrag. Meiningsmålingsinstituttet Ipsos MMI har spurt i overkant av 6000 innbyggarar over heile landet om deira syn. HER ER NOKRE HOVUDFUNN: Tillit. Det er høg tillit til politiet i befolkninga. 89 prosent av befolkninga har svært høg eller ganske høg tillit til politiet. Det har vore ein kraftig auke i tillit sidan målinga i 2012, då 80 prosent svarte det same. Verdiar. Politiet har implementert ein ny medarbeidarplattform. Ein del av verdiane i denne medarbeiderplattformen er det spurt om i undersøkinga. Heile 87 prosent svarar at politiet (svært godt eller ganske godt) tek ansvar og 82 prosent svarar at politiet utviser mot. Lågaste score får spørsmål om politiet blir opplevd som ein open (54 prosent) og synleg organisasjon (58 prosent). Tryggheit. Det blir opplevd å vere trygt å bu og ferdasti Norge. 91 prosent svarar at dei føler seg svært trygge eller ganske trygge og tryggheitskjensla er høg over heile landet. Kriminalitetsområde. Innbyggarane har eit godt inntrykk av politiets krisehandteringsevne ved ulykker. Det er færre som har godt inntrykk av politiets evne til å etterforske organisert kriminalitet. Melde til politiet. Ifølge undersøkinga er det over 50 prosent av deisom svarar at dei har vort utsatte for kriminalitet, som melder hendinga til politiet. Tendensen til å melde til politiet veks med alderen til den som svarar. I aldersgruppa «over 60 år» er det 62 prosent som melder kriminellehendingar. Hendingar. Nesten 80 prosent av respondentanesvarar at dei ikkje har opplevd noko kriminelt. Av dei som har opplevd noko kriminelt, er det «vald eller trugsmål om vald» (5,3 prosent) eller «lommetjuveri eller anna tjuveri på offentleg stad» (4,7 prosent) som utgjer den største gruppa. Digitalisering. 2/3 av respondentane meiner det vil forbetre tenestene, for eksempel fornying av pass, våpensøknad eller politimeldingar, dersom dei blir tilgjengelege på nett. Nesten 9 av 10 vil dele bildeter eller film frå ei hending som politiet arbeider med. LÆRT AV KRITIKKEN? Politidirektør Odd Reidar Humlegård seier at det er svært bra at tilliten til politiet har auka vesentleg sidan Eg vel å tru at noko av auken kan tilskrivast at publikum opplever at politiet har gjennomført forbedringar etter terrorhendingane22. juli 2011 og påfølgande kritikk av politiet. Undersøkinga viser at dei aller fleste er nøgde når dei møter politiet når dei treng akutt hjelp. Det tyder på at politiet har god beredskap i slike situasjonar, seier Humlegård. OPPFØLGING Resultata i innbyggarundersøkinga blei presenterte på politisjefmøtet 12. desember. Dei gir ein indikasjon på kva som fungerer godt, og kva punkt som kan blir betre i politiet. Politidistrikta Avdelingsdirektør Espen Frøyland i Politidirektoratets analyseseksjon. skal gjennomgå sine resultat for å finne lokale læringspunkt, og undersøkinga er eit utgangspunkt for å iverksette tiltak i dei ulike distrikta. På nasjonalt nivå kan dataene brukast til å sette mål for politiet, seier avdelingsdirektør Espen Frøyland i Politidirektoratets analyseseksjon. Han peikar på at undersøkinga kan avdekke om det er spesielle grupper av befolkninga som opplever særlege utfordringar i kontakt med politiet, basert på for eksempel alder eller kjønn. Kunnskap om dette kan brukast for skreddersy tiltak som kan betre samhandlinga politiet har med desse gruppene. Undersøkinga skal difor inngå i ein kunnskapsbasert læringssirkel i politiet, der resultata legggrunnlaget for å planlegge endringar som kan gi betre tenester/betre samhandling mellom politiet og innbyggarane. Vi vil aktivt stimulere til forsking og gå grudigare inn i datamaterialet i Innbyggerundersøkinga. Forskarar på Politihøgskulen har alt signalisert stor interesse for dataene. n 26 NORSK POLITI NORSK POLITI

15 TEMA ARBEID MOT KRIMINELLE UTLENDINGER Politiets utlendingsinternat, Trandum Ti år etter at Polititiets utlendingsinternat på Trandum ble etablert, er uttransporteringen av utenlandske borgere uten lovlig opphold rekordhøy og mer effektiv enn noen gang. Fortsatt økt satsning i neste års statsbudsjett kan gjøre 2015 til nok et rekordår. Der borte skal modul 3 ligge, sier Ståle Sørmo, leder for Politiets utlendingsinternat. Han peker mot skogen bak piggtrådgjerdet som omgir internatet, rundt 15 kilometer fra Oslo Lufthavn Gardermoen. Modul 3 er de 90 nye plassene det er avsatt midler til i neste års statsbudsjett. Plassene skal kunne taes i bruk 1. juli Mellom oss og gjerdet ligger den åpne plassen hvor justisminister Anders Anundsen og finansminister Siv Jensen møtte media for å presentere regjeringens satsning på uttransportering av mennesker uten lovlig opphold i Norge. NYTT REKORDÅR Regjeringen har holdt sine løfter om politisk satsning på økt uttransportering av personer uten lovlig opphold i Norge. I neste års statsbudsett er det avsatt tilsammen 150 millioner kroner en økning på 82,5 millioner kroner - for å øke antall tvangsreturer. Økt tilførsel av midler og ressurser i inneværende år har allerede gitt resultater. Både i september og oktober ble rekordmange per måned uttransportert av Politiets utlendingsenhet (PU). Vi ligger godt an i forhold til Justisdepartementets vedtak om 7100 tvangsreturer i år, sier PU-sjef Kristin Kvigne. Med økte bevilgninger kommer også økte krav. For neste år har Justisdepartementet vedtatt et mål på 7800 tvangsreturer, i tillegg til 2300 assisterte returer. Det er det gode muligheter for med de bevilgningene som foreligger, mener Kvigne. TVUNGET RETUR Politiets innsats mot kriminelle utlendinger er skjerpet. I perioden ble 2135 kriminelle av utenlandsk opprinnelse sendt ut av Norge. I fjor gjennomførte Politiets utlendingsenhet 5934 tvangsreturer, et historisk høyt tall. TEKST: HANNE EIDE ANDERSEN 28 NORSK POLITI FOTO: SCANPIX OG LENE BOVIM TIÅRSJUBILEUM Mange av de 7800 vil få en siste stopp på Trandum før de sendes ut. I år er det ti år siden Politiets utlendingsinternat ble åpnet, til store politiske kontroverser. I dag er det få som protesterer mot internatets eksistens. I dag ser nok flere på det som en del av en nødvendig og naturlig samfunnsutvikling som reflekterer den virkeligheten vi lever i, sier avdelingsdirektør Ståle Sørmo. Samtidig har også internatet gjennomgått store forandringer på ti år. En del av endringene har kommet etter påkrevde forbedringer, uavhengig av samfunnsutviklingen utenfor. Ved oppstart i 2004 var alle aktivitetene i «bygg 112», det gule bygget Sørmos kontor ligger i nå. Samtlige forlegningsrom var i etasjen over, forteller han. De innsatte bodde fire-seks sammen på rommet. Det var få aktivitetsmuligheter, og én TV på oppholdsrommet. Ingen hadde TV på rommene. NORSK POLITI

16 De innsatte skal ha en ordentlig helsetjeneste, sier Ståle Sørmo. Her sammen med spesialsykepleier Anne Kjihl. Trandum består av tre bygninger med flerer flere avdelinger. En egen sikkerhetsavdeling står klar for innsatte som utgjør en risiko for orden og sikkerhet. Avdelingsdirektør ved Polititiets utlendingsinternat på Trandum, Ståle Sørmo. SATT I BRANN Konfliktnivået var høyt. Antall rømninger også. Etter flere branner påsatt av innsatte og undersøkelser som påviste et helseskadelig arbeidsmiljø, ble internatet stengt med umiddelbar virkning våren Da det åpnet igjen kort tid etter, var antall plasser og drift betraktelig redusert. Slik var det helt til våren Da stod modul 1 med nye celleavdelinger ferdig. Våren 2013 kom nok et nytt bygg, sier Ståle Sørmo mens han loser oss gjennom dagens utgave av internatet. De tre bygningene rommer nå seks avdelinger for enslige menn, en for enslige mindreårige, en familieavdeling og en kvinneavdeling. En egen sikkerhetsavdeling står klar for innsatte som utgjør en risiko for orden og sikkerhet. Brannene førte til en grundig gjennomgang av både rammene for sikkerhet, forholdene for de innsatte og arbeidsmiljø for de ansatte. Gjennomgangen resulterte i en rekke tiltak for å gjøre internatet mer hensiktsmessig for formålet. Så kom vi opp med det slik det fremstår i dag, sier Sørmo. Da vi gikk over til eneceller med langt høyere standard, og med dusj, toalett og TV på hvert rom, gikk bruken av tvang ned med 50 prosent over natten. Det var helt som forventet. Å innfri de innsattes åpenbare rett til privatliv gjorde mye, noe som igjen gir god effekt for de ansattes sikkerhet og arbeidsmiljø. I dag er det omlag 140 plasser og 150 ansatte ved internatet. Så langt i år har det vært rundt 4000 innsettelser her. Blant de innsatte er det flere kategorier, men et klart flertall er enslige menn. Det kommer også noen få enslige kvinner, noen familier og veldig sjelden, enslige mindreårige, sier Ståle Sørmo. IKKE SONING Driftsmessig og i fysisk utforming har internatet mange likhetstrekk med en lukket soningsanstalt i Kriminalomsorgen. Den store og viktige forskjellen er at formålet med innsettelse her er hjemlet i utlendingsloven, og ikke straffeloven. Det er ikke snakk om ordinær varetekt etter straffeloven, understreker Sørmo. Utlendingsinternatet er en fengselslignende institusjon, men ingen av de innsatte er her for å sone en dom. Her er de innsatte i varetekt fordi de ikke har lovlig opphold i Norge, og enten mangler ID eller man frykter at de skal unndra seg uttransportering. Noen har en fortid og historikk som har tilknytning til kriminalitet, men det er ikke derfor de sitter her. Her er de fengslet opp i mot utlendingsloven og opp i mot den er alle like. KNUSTE DRØMMER Realitetsorientering er også en viktig del av arbeidet på Trandum. En stor forskjell mellom kriminalomsorgens lukkede anstalter og utlendingsinternatet, er at de innsatte på Trandum ikke skal tilbakeføres til det norske samfunnet. Det er en utfordring. Situasjonen de er i når de kommer hit, er alt vesentlig forbundet med noe negativt, sier Ståle Sørmo. Det er knuste drømmer og tapt håp. Det er her mange innser at det ikke er noen vei tilbake. At det neste er «go to gate», for å reise hjem eller tilbake til førstelandet de søkte asyl. Erkjennelsen av at dette er ugjenkallelig kan utløse en veldig sterk og dramatisk reaksjon. Det gir en del situasjonsutløst adferd som du kanskje ikke har i Kriminalomsorgen, hvor man kan legge opp et løp og bygge en ramme rundt det å komme ut og tilbake til samfunnet etter å ha gjort opp for seg. Her kan vi ikke motivere de innsatte med noe som ligger foran dem. Her er poenget at du skal ut av Norge og hjem, sier Sørmo. Motivasjonsarbeidet er utfordrende, men veldig viktig for den innsattes psykososiale helse ved returen. Det er også viktig at de beholder roen for at de skal klare å orientere seg for å få en best mulig utransportering. Kanskje rakk de ikke å varsle alle de ville før utreisen. Kanskje har de behov for å varsle pårørende og bekjente både her og i hjemlandet. Kanskje må vi hente noe bagasje som de har et eller annet sted. Det å sørge for at de i best mulig grad er forberedt på å reise hjem gjennom motivasjonsarbeid og realitetsorientering er kanskje den viktigste delen av jobben, sier Ståle Sørmo. n Nytt utreisesenter I tillegg til utvidelsen på utlendingsinternatet på Trandum skal det etableres et nytt utreisesenter på Oslo Lufthavn Gardermoen. Utreisesenteret skal være klart på nyåret allerede, og skal også drives av Politiets utlendingsenhet. Vi har behov for å øke kapasiteten på Gardermoen, sier Ståle Sørmo. Posisjonen PU har i terminalbygget nå, sammen med Romerike politidistrikt, har åpenbare begrensninger. Vi har nådd et tak på hvor mange vi kan ta gjennom det hver dag. Det vil gi en ytterligere effektivisering av uttransporteringen, og bidra til at den kan utføres på en bedre og sikrere måte, sier han. n 30 NORSK POLITI NORSK POLITI

17 TEMA ARBEID MOT KRIMINELLE UTLENDINGER SMÅSTOFF AKTUELT Dette ble de dømt for (Kilde: Rapporten Evaluering av politiets returarbeid) VIKTIG Å FÅ UT KRIMINELLE I perioden ble totalt 2135 kriminelle utlendinger sendt ut av Norge. Disse hadde tilsammen 9561 domfellelser, herav: Den nye rapporten «Evaluering av politiets returarbeid» viser at kriminelle utlendinger påfører politiet, domstolen og Kriminalomsorgen enorme kostnader. Dette er den gruppen det er aller mest lønnsomt å få sendt ut blant de som oppholder seg ulovlig i Norge, sier Jan Eirik Thomassen i Polididirektoratet. Konklusjonen i rapporten er klar: «Det vil være samfunnsøkonimisk lønnsomt å vinkle innsatsen enda tydeligere mot de personene uten lovlig opphold som er ilagt en straffereaksjon, fremfor å uttransportere en person uten lovlig opphold som bor på et mottak». Hensikten med rapporten er å kartlegge kostnader, og hvor mye samfunnet sparer på å få disse personene uttransportert. Beregningene som er gjort i rapporten gir et godt grunnlag for å konkludere med at dette er viktig arbeid i et samfunnsøkonomisk perspektiv, sier Jan Eirik Thomassen i Politidrektoratet. VINNINGSKRIMINALITET PÅ TOPP Rapporten tar for seg 2165 utlendinger som ble uttransportert i perioden Tilsammen er disse personene dømt for 9561 forhold. Flertallet av forholdene er vinningskriminalitet. Grovt tyveri dominererer, mens vanlig tyveri er nummer to. Deretter kommer narkotika og brudd på utlendingsloven. Noen er gjengangere og har mange forhold på seg, sier Thomassen. Rapporten viser hva det kostet politiet å spane på, arrestere, etterforske, holde i arrest, dømme og straffe disse personene. I gjennomsnitt kostet de 2165 personene rundt kroner. I tillegg kommer kostnadene kriminaliteten har fått for ofrene og samfunnet, og kostnader med å sende de ut av landet. I noen tilfeller er det mye mer. Rapporten har eksempel på at én person kostet nesten tre millioner kroner før vedkommende ble uttransportert, påpeker Thomassen. Kristin Ottesen Kvigne, sjef for Politiets utlendingsenhet KOSTET TO MILLI- ARDER I rapporten ser man også nærmere på et utvalg på 24 personer og kostnadene ved å få disse gjennom straffesakskjeden. De 24 var registrert med fra tre til 47 rettssaker, noe som kostet politiet, domstolene og Kriminalomsorgen i snitt rundt kroner, eller nærmere 20 millioner kroner tilsammen. Bruker man denne summen på alle de 2135 uttransporterte personene i perioden, blir den totale prislappen på nesten to milliarder kroner, sier Thomassen. Rapporten er et viktig verktøy for oss. Dokumentasjonen på kostnader skaper en bevissthet i norsk politi om at det lønner seg å prioritere straffedømte personer som oppholder seg ulovlig i Norge i returarbeidet, fastslår han. Dette vil vi også at flere lokale operasjonssentraler skal arbeide etter. Vi ønsker å gjennomføre en opplæringsrunde med lokale politistasjoner i Oslo, slik at også de skal øke sitt fokus på denne gruppen. STORE BESPARELSER. PU-sjef Kristin Kvigne viser til en merkbar nedgang i kriminalitet som følge av det økte antallet uttransporteringer. Det er selvsagt mange årsaker til nedgang i kriminalitet. Men å bruke bortvisnings- og utvisningsinstituttet effektivt har en åpenbar effekt, sier Kvigne. Det er ikke overraskende at mennesker som blir i Norge lenge uten lovlig opphold, blir sårbare for å rekrutteres inn i denne typen kriminalitet. Får man brukt utvisningsinstituttet raskt og konsekvent etter første eller andre straffbare forhold, vil det spare samfunnet for store utgifter både i form av politiets ressurser og omkostninger ved behandling i rettsapparatet, sier PU-sjefen. n NARKOTIKA: 1334 GROVT TYVERI: 3149 VOLDTEKT: 58 BRUDD PÅ INN- REISEFORBUD: 332 KJØRING I RUS- PÅVIRKET TILSTAND: 100 Straffedømte returnert i Av de 824 utlendingene som ble uttransportert av PU i oktober i år var 196 ilagt en straffereaksjon Av de 5876 som PU hadde uttransportert per 31. oktober i år var 1986 i lagt en straffereaksjon. Politiets håndtering av sommerens terrortrussel: BESTÅTT Politiets organisering av sommerens terrortrussel (OP Sommer) var i all hovedsak vellykket, viser en gjennomgang politiet har gjort. Spesielt de nye systemene for varsling og kommunikasjon fungerte godt. Områder som bør forbedres er blant annet knyttet til grensekontroll, samhandling og håndhevelsesbistand. Det er tidligere politimester Per O. Sefland som har ledet evalueringsarbeidet av OP Sommer. Målet har vært å lære, både av det som fungerte og det som kan bli bedre. Rapporten er basert på innspill og evalueringer fra Politidirektoratet, politidistrikter, særorgan, Forsvaret og øvrige samvirkeaktører. Jeg er fornøyd med at det overordnede inntrykket er at operasjonen var godt organisert. Spesielt gledelig er det at erfaringene med de nye systemene for varsling og kommunikasjon fungerte godt. Det er tidligere påpekt mangler for varsling og innkalling av mannskaper, så dette viser at politiet hele tiden utvikler seg, og at vi tar viktige steg i riktig retning, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård. VARSLING OG INNKALLING I april 2013 ble det innført et nytt system for riksalarm og distriktsalarm. Varslinger om trusselsituasjonen kom raskt og effektivt frem under OP Sommer. Innkalling av politiets mannskaper ble også foretatt via et nytt system. Generelt var det svært gode tilbakemeldinger på denne kommunikasjonskanalen. SAMHANDLING Politiet samarbeidet godt med sine samvirkeaktører. POD fikk gode tilbakemeldinger på direktoratsnivå, og politidistriktene tok på et tidlig tidspunkt kontakt med redningsledelse, fylkesmenn og kommuner lokalt. Enkelte politidistrikt opplevde utfordringer knyttet til innhenting av passasjerlister fra flyselskaper. Det bør derfor øves mer for å sikre bedre informasjonsdeling. ORGANISERING OG LEDELSE Politiet greide å bemanne operasjonssentralene tilstrekkelig. Evalueringsrapporten understreker at rutiner og retningslinjer for beredskapslister under høytider og ferieavvikling bør gjennomgås for å sikre nødvendig utholdenhet blant kritisk personell. Tilbakemeldingene fra politidistriktene og særorgan peker i retning av at operasjonsordrene i stor grad holdt høy kvalitet, og bidro til omforent situasjonsforståelse. Enkelte politidistrikt var usikre på hvilke tiltak POD ga ordre om å avvikle og hvilke nye tiltak som skulle innføres, og etterlyste bedre samsvar mellom beskrivelsen av oppdraget og beskrivelsen av plan og utførelse i operasjonsordrene. Dette bedret seg etter hvert, og alt i alt var operasjonsordrene fra POD gode. GRENSEKONTROLL Et av tiltakene som ble iverksatt var gjeninnføring av grensekontroll på indre Schengengrenser. Tilbakemeldinger fra POD, politidistriktene og særorganene tyder på at ordlyden i tiltaket «Skjerpet grensekontroll» var uklar. Det kan ha vært en medvirkende årsak til ulik praksis av grensekontroll i de ulike politidistriktene. I ettertid av OP Sommer har ordlyden blitt revidert. HÅNDHEVELSESBISTAND I løpet av OP Sommer ble det fra politiets side anmodet om håndhevelsesbistand fra Forsvaret seks ganger. Det var et misforhold mellom responstiden til Forsvarets ressurser og politiets mulighet til å utnytte ressursene, på grunn av relativt lang saksbehandlingstid for bistandsanmodninger. Beslutningen om delegert fullmakt til politidirektøren og sjef for FOH til å behandle anmodning om håndhevelsesbistand, bidro til raskere beslutninger og økt grad av operasjonell presisjon. ETTERRETNINGSSAMARBEID POD ga på et tidlig tidspunkt Kripos ansvaret for koordinering innen etterretningsområdet. En tydelig oppdragsforståelse og villighet hos Kripos og, samt gode avklaringer om roller og ansvar i møter, bidro til et godt samarbeid. Selv om det fungerte godt i sommer, er det likevel behov for å klargjøre organiseringen av etterretningsansvaret for fremtiden. MEDIEHÅNDTERING OG KOMMUNIKASJON På nasjonalt nivå ble det gjennomført daglige pressebriefer der politidirektøren var talsperson. Det ble fremhevet at gode talspersoner skapte trygghet og tydelighet utad, i tillegg til å avlaste for medienes påtrykk i distriktene. Læringspunkter er at POD må sikre at operasjonsordre når ut til politidistrikter og særorgan før aktuell pressebrief blir holdt. n 32 NORSK POLITI NORSK POLITI

18 TEMA ARBEID MOT KRIMINELLE UTLENDINGER Oslos åpne rusmiljø ET KVELDSSKIFT I OSLOS ÅPNE RUSMILJØ De siste fem årene har Oslo politidistrikt, UDI og PU gjort en felles innsats for å bekjempe narkotikakriminaliteten i Oslos gater. Det går riktig vei, men politiet står overfor flere utfordringer. TEKST OG FOTO: SOFI LUNDIN Politiet stopper fire personer som de misstenker for bruk og narkotikainnehav. En mor strever med å få inn barnevognen i en stappfull buss. En gutt dytter en annen for å rekke trikken hjem. En strøm av mennesker løper på rødt lys og inn på et kjøpesenter rett over veien. Butikkvinduer og gatelykter lyser opp i novembermørket. Klokken er snart halv fem, en tirsdag ettermiddag i Oslo sentrum. Politiets sivilpatrulje har begynt kveldsskiftet og forsvinner blant folkemyldret på gatene. Plassen der Brugata møter Storgata har de siste to årene blitt et av Oslos mest aktive plasser for narkotikakriminalitet. Her går penger, cannabis, hasj og piller fra én lomme til en annen. Sivilpolitifolkene som er på vakt her i kveld er tre av totalt 30 politifolk som er øremerket narkotikakriminalitet innenfor Oslos åpne rusmiljøer. Kvelden får en rolig start, helt til en middelaldrene mann blir knivstukket i armen. En mann av utenlandsk opprinnelse løper avsted. Ingen vet hvem han er eller hvorfor han plutselig gikk til angrep på mannen, som ble sendt til akuttmottaket på sykehuset. Det kan ha vært en hevnaksjon, eller en trussel mot noen som skylder penger. Oslo har lenge vært et trekkplaster for kriminelle utlendinger. Narkotika er lukrativ business i Norge og mange søker seg hit, både for å begå kriminelle handlinger og for å benytte seg av de mange godene vi har her i landet, sier Kåre Stølen, politiinspektør ved Grønland politistasjon. FELLES INNSATS I år er det fem år siden Oslo politidistrikt, Utlendingsdirektoratet (UDI) og Politiets utlendingsenhet (PU) gikk sammen om en felles innsats mot kriminaliteten i de åpne rusmiljøene i Oslo. Målet med innsatsen er blant annet å fremskynde prosessen med å få kriminelle utlendinger uten oppholdstillatelse ut av landet. Når politiet pågriper en person, får UDI umiddelbar beskjed. UDI har som mål å behandle saken innen fem dager etter pågripelse. I dag startet forvaltningssaken samtidig med straffesaken, noe som gjør behandlingstiden kortere. Er det grunnlag for utvisning skal PU sørge for rask uttransportering. Det er fem områder som omfattes av innsatsen: Nedre del av Karl Johans gate, Oslo sentralstasjon, Vaterlandsparken, Grünerløkka og Grønland. Så langt i år har politiet gjort 531 pågripelser av personer av utenlandsk opprinnelse i de åpne rusmiljøene. Av dem er 271 uttransportert og 242 har fått opprettet utvisningssak. Målet med innsatsen er ikke bare å få de kriminelle ut av landet så raskt som mulig. Vi må forhindre at enhver asylsøker som ikke driver med kriminalitet, blir stigmatisert. Det er trist og helt uakseptabelt, sier politiinspektør Stølen. FALSK IDENTITET Patruljen kjører mot Grønland. På veien ser politiet noen kjenninger fra det somaliske miljøet og stopper for å kontrollere ID-kortene deres. Selv om det går raskere i dag å få de kriminelle ut av landet enn for få år siden, kan det 34 NORSK POLITI

19 Poltiet stopper en mann fra Romania. Hittil i år har politiet gjort 68 pågripelser av rumenere med narkotiske piller i det åpne rusmiljøet. Politiet er på plass og samler opplysninger fra politiet som var tilstede rett etter knivstikkingen. Sivilpoliti og nokasvektere fra et nærliggende kjøpesenter åpner mobilen som gjerningsmannen mistet da han knivstakk en mann på Brugata i oslo. En mann har blitt knivstukket flere steder av en person med utenlandsk opprinnelse på Brugata i Oslo. Den fornærmede fikk et dypt kutt i armen etter angrepet. være nokså komplisert. Mange operer under falsk identitet og politiet bruker store resurser på identifiseringsarbeid. Norge har ikke samarbeidsavtaler med alle land, noe som betyr at flere land nekter å ta imot sine borgere, hvis det ikke finnes sterke nok personbevis. Har vedkommende ikke søkt asyl i et annet EØS-land før ankomsten til Norge, kan uttransporteringsprosessen bli lang. Nigeria har de siste årene toppet statistikken for ruskriminalitet i Norge. Helt frem til i begynnelsen av året har landet hatt stengte grenser for borgere uten ID. Vi ser ofte gjengangere. Blir prosessen lang, er de snart ute på gata og begår nye forbrytelser igjen, sier Øyvind, som er en av politibetjentene på jobb i dag. SYNLIG POLITI HAR EFFEKT Tirsdagsettermiddagen har blitt kveld og det er stille utenfor Oslo sentralstasjon. Området rundt stasjonen har i alle år vært det mest aktive området for narkotikakriminalitet. I dag er det ikke slik lenger. Synlig og tilgjengelig politi store deler av døgnet har gjort at både brukere og selgere søker seg andre steder. I 2013 flyttet sprøyterommet fra Tollbugata til Storgata/Hausmannsgata. Det har også bidratt til at vi ser færre tunge rusmisbrukere rundt sentralstasjonen. Nå er området mer tilgjengelig for både turister og oslofolk enn på mange år. I 2010 var det rundt 2000 registrerte straffesaker i området rundt Oslo sentralstasjon. Så langt i år er det 230 saker. Politiet har tatt lærdom av andre land for å lykkes med dette. LÆRER AV ANDRE I 2011 reiste representanter fra norsk politi til fem storbyer som har klart å sprenge rusmiljøet: Zurich, Frankfurt, Amsterdam, Lisboa og Madrid. Med seg hjem hadde de malen for hva som er nøkkelen til å lykkes. Denne malen ble satt opp mot det norske regelverket og en langsiktig plan ble tatt i bruk fra juni Noen av hovedpunktene i den nye strategien er synlig og uniformert politi, flere lavterskeltilbud for rusmisbrukene og tettere samarbeid med etater og frivillige organisasjoner. I denne innsatsen har politiet lagt stor vekt på tilstedeværelse, fleksibilitet og registrering av trender i miljøet. En undersøkelse som «Statens institutt for rusmiddelforskning» (SIRUS) har gjort, viser en tydelig nedgang i antall rusmisbrukere i området rundt Oslo sentralstasjon fra innsatsens start til i dag. Forsvinner de tunge rusmisbrukene, blir også selgerne borte. Vår oppgave er å være tilstede for publikum, samt å gjøre Oslo til en trygg hoved- 36 NORSK POLITI NORSK POLITI

20 Kriminelle utlendinger i Oslos åpne rusmiljøer 8 SVERIGE Politi innhenter forklaring fra et vitne etter knivstikking i Oslo sentrum. Poltiet har fått tilgang på et bilde av gjerningsmannen som løp avsted etter knivstikkingsdramaet i Oslo sentrum stad. Synlig politi og faste mannskaper som kjenner miljøet har hjulpet oss å skape en forskjell. I dag ser vi at de tunge rusmisbrukene har forflyttet seg fra området rundt sentralstasjonen og nordover. Det gjør noe med hele bybildet. Ikke bare for turister som besøker Oslo, men for alle i hovedstaden, sier Stølen. PILLER FRA ROMANIA Patruljen som er ute i kveld møter flere kjenninger. Blant dem en mann fra Romania som tidligere er blitt tatt for å selge piller. Fra 1. januar til 26. oktober i år har politiet gjort 68 pågripelser av rumenere med narkotiske piller i det åpne rusmiljøene. Av de pågrepne 56 personene er 15 uttransportert og 14 har fått opprettet utvisningssak. 75 prosent av tiggerne som selger tabletter er kvinner. På vei mot Grünerløkka ser politiet en gjeng som de mistenker for både narkotikainnehav og salg. En norsk stoffmisbruker blir pågrepet for mistanke om salg. De andre blir bortvist fra området. Det er ikke de tunge narkomane som er 38 NORSK POLITI nye stillinger til Oslo Oslo Politidistrikt får 32 nye stillinger i neste års statsbudsjett, hovedsaklig for å fortsette det intensiverte arbeidet mot kriminelle utlendinger i Oslo MAROKKO 26 GUINEA 7 LIBERIA TUNISIA 22 ALGERIE 13 POLEN 62 ROMANIA 128 NIGERIA SOMALIA 20 millioner kroner er avsatt til økt satsning, blant annet mot de kriminelle uten lovlig opphold som omgås i de åpne rusmiljøene. I tillegg avsettes det inntil ti millioner kroner til tiltak innenfor politiets egne rammer. De ti millionene er en videreføring av en bevilgning på årets reviderte statsbudsjett fra i sommer. Hvilken status hadde de ved pågripelse? Samlet innebærer dette en økning på 32 stillinger til formålet, sier leder for utlendings og forvaltningsseksjonen i Oslo-politiet, Audun Kristiansen. 96 I Oslo har man spesielt fokus på åpne rusmiljøer, hvor en stor andel av de som opphol- der seg jevnlig er utenlandske statsborgere. 51 I tillegg arbeider vi mye med målrettet kontrollvirksomhet i de kriminelle miljøene hvor blant annet lommetyverier og annen vinningskriminalitet er utbredt, sier Audun Kris- Politiet har sprerret av området hvor knivstikkingen fant sted og dokumenterer blodspor tiansen. 0 på marken Den økte satsningen består også i nytt, ASYLSØKERE AVSLAG PÅ ASYL PAPIRLØSE MIDLERTIDIG TILLATELSE PERMANENT TILLATELSE STATSBORGERSKAP I EØS innkjøpt teknisk utstyr for kontroll av ID-papirer. 271 er blitt uttransportert og 242 har fått opprettet utvisningssak. Av de 271 uttransporterte var totalt 211 «dubliner». vår største utfordring, men de er en del av problemet. Uten dem ville vi sett langt mindre narkotikakriminalitet i byen og Oslo ville ikke ha vært like attraktivt for kriminelle utlendinger, sier politibetjent Øyvind. I tillegg har vi et tett, godt samarbeid med UDI for å sikre en god og rask saksbehandling, sier Kristiansen. Han poengterer at arbeidet med å få flere kriminelle utlendinger ut av landet, er avhengig av at hele utlendingsforvaltningen har BORTVISNINGER ressurser til å gjøre sin del av jobben. Antall pågrepne de siste fem årene De åpne rusmiljøene er delt inn i 16 områder. Innenfor disse områdene er det ikke lov Vi ønsker også å øke bevisstheten på dette fagområdet blant patruljemannskapene. Nå å være i besittelse, bruke, kjøpe eller selge ønsker vi å få tatt en opplæringsrunde med noen form for narkotiske stoffer. Blir en bortvist operasjonssentralen, politistasjonene lokalt 800 har en ikke lov til å oppholde seg innen et og de andre operative enhetene. visst område de neste 24 timene. Siden juni I sum vil raskere pågripelser og uttransportering gjøre Norge mindre attraktivt for 2011 har politiet gjort over bortvisninger 600 i de åpne rusmiljøene. Rutinen med de som har kriminalitet som hensikt med å bortvisninger har bidratt til å redusere både komme hit. Vi mener allerede nå å se en effekt ved at færre kommer ulovlig tilbake, sier bruk og salg på åpen gate. 400 Oslo vil nok aldri bli helt fri fra narkotikakriminalitet, Audun Kristiansen. men vi har kommet et godt Samtidig, i denne intensiverte jakten på stykke på vei med å få bort bruk og salg på måltall og redusert kriminalitet har vi fokus på 200 åpen gate. Det fine med den økte innsatsen at rettssikkerheten ivaretas og at rettigheter er at den ikke har en sluttdato. Den er evig. til hver enkelt person ivaretas på en ordentlig måte. Alle skal behandles på en ordentlig Frankfurt brukte ni år på å «knekke koden», 0 så vi har enda litt tid på oss, sier Stølen. n måte slik de har krav på, understreker han. n