Rusmiddelpolitisk handlingsplan Retningslinjer for salg og skjenking av alkohol

Transkript

1 Vedtatt av Lund kommunestyre 20. juni 2012 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Omsetning av alkohol i Norge Rusmiddelmisbruk i Lund Lund kommunes mål på rusområdet Planens innretning Folkehelse, forebygging og tidlig intervensjon Kommunens hovedsatsingspunkt i rusområdet... 5 Retningslinjer for salg og skjenking av alkohol Formålet med retningslinjene Hjemmel Bevillingsperiode og kunnskapsprøve Salg av øl og annen drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol Vinmonopolutsalg Skjenking av alkoholholdig drikk Salgs- og bevillingsgebyr Delegasjon Reaksjoner for overtredelse av alkoholloven... 8 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Reaksjonssystem prikkbelastning Antall liter alkohol solgt og skjenket Side 1 av 10

2 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan og Retningslinjer for salg og skjenking av alkohol er utarbeidet av et arbeidsutvalg oppnevnt av helse- og omsorgsutvalget med slik sammensetning: Borgny Eik V leder Regine Heskestad SP Jostein Østrem Krf Arbeidsutvalget har hatt 4 møter. Lensmann Svein Arild Bringedal, SLT-koordinator Bente Zakariassen, helse- og omsorgssjef Trond Skjæveland og konsulent Hilde Saurdal har deltatt i arbeidsutvalgets møter, og bidratt i arbeidet. Utvalget har tatt utgangspunkt i gjeldende ruspolitisk handlingsplan og retningslinjer, og søkt å harmonisere disse med nærliggende kommuners planer og bestemmelser for å unngå store variasjoner over kommunegrensene. I første del av handlingsplanen tas det for seg utviklingen i samfunnet og i Lund spesielt, når det gjelder bruk av rusmidler. Det vises til Ungdomsundersøkelse og det settes ord på utfordringene vi har og vil få i tiden fremover. Utvalget har forsøkt å lage en forholdsvis kortfattet plan som skal være enkel for brukerne å forstå. Vi har lagt vekt på å tenke muligheter ikke begrensinger. Administrasjonen har også gitt uttrykk for et ønske om retningslinjer når det gjelder evt sanksjoner ved overtredelse av alkohollovens bestemmelser. Når det gjelder de forskjellige typer salgs- og skjenkebevillinger, har vi prøvd å konkretisere dette i del to. Vi har lagt vekt på hvilke typer bevillinger det må søkes om. I siste del blir det presentert et prikkbelastningssystem ved evt overtredelse av alkohollovens bestemmelser. Utvalget mener det i løpet av perioden planen skal gjelde for, må holdes informasjonsmøter for arrangører og utleiere av lokaler til sammenkomster der det blir solgt alkohol. Her bør også lensmannsetaten orientere om meldeplikt til politiet. Administrasjonen vil, i samarbeid med lensmannsetaten også utarbeide rutiner for informasjon om plikter ved arrangementer der det serveres/selges alkohol. Kommunal bevilling til salg og skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Dette innebærer at alkoholpolitisk plan og retningslinjene for salg og skjenking neste gang behandles våren For arbeidsutvalget, Borgny Eik Side 2 av 10

3 1. Omsetning av alkohol i Norge Grafen under viser omsetning av brennevin, vin, øl og rusbrus per innbygger 15 år og over i Norge fra 1965 til Kilde: SSB. Omsetning av vin og rusbrus viser størst økning de siste år. Det er grunn til å anta at konsumet i Lund følger utviklingstendensen grafen viser. 2. Rusmiddelmisbruk i Lund Studier antyder at i områder som Lund kan antall rusmiddelavhengige kan utgjøre 3 % av voksne i alderen år. Dette antyder at rundt 60 personer er rusavhengige, samtidig som barn kan antas å leve i familier med betydelig rusmiddelmisbruk. Lensmannen i Lund Politiet rapporterer at antall registrerte narkotikasaker i Lund var relativt stabilt i perioden var et toppår med 25 registrerte saker, både på grunn av uroaksjoner mot asylmottaket, og god kontakt med Skåland ungdomssenter. I 2011 ble det registrert 4 narkotikasaker i Lund. Bruken av illegale rusmidler i Lund synes å være noenlunde stabil, og er ikke urovekkende. Politiet har kjennskap til noen "eldre brukere", men vi har få indikasjoner på at lokal ungdom bruker eller blir tilbudt dette i Lund. Vi har inntrykk av at holdningen blant lokal ungdom heller er at det er greit med alkohol, men at illegale rusmidler ikke aksepteres. BrukerPlan I en kartlegging gjennomført i 2011 av helseetatens brukere avdekkes at 12 personer har samtidig rusmiddelmisbruk og psykiatrisk lidelse, samt en bare rusmiddelmisbruk. 9 av disse var menn, 4 kvinner. 5 av disse 13 ble ansett å ha alvorlige problemer med rus/psykiatri. Kartleggingen avdekker at Lund kommune er den kommune i Dalane med lågest arbeidsdeltakelse i denne gruppa. Etablering av avdeling av Uninor i Lund vil avhjelpe denne situasjonen betydelig. Ungdomsundersøkelsen ble gjennomført i mars 2010, i samarbeid med Rogaland A-senter, på hele ungdomstrinnet i Lund med 136 deltakere. 15 kommuner i Rogaland deltok. Undersøkelsen gjentas i Undersøkelsen Side 3 av 10

4 viser at ungdom i Lund generelt ikke skiller seg ut fra gjennomsnittet, bortsett fra særlig jenter har utfordringer relatert til psykisk helse. 15 % oppga å drikke alkohol minst månedlig. Ruskultur Lund kommune har gjennomgående et usynlig rusmiljø hvor fyll opptrer unntaksvis på offentlig sted. På flere offentlige arrangement med serveringsbevilling har skjenkekontrollen registrert åpenbar fyll og regelbrudd i ft alkoholloven. Dette nødvendiggjør gjennomgang av reglene overfor arrangørene og utleiere av lokaler. 3. Lund kommunes mål på rusområdet A. Forhindre utvikling av avhengighet av alkohol eller narkotika B. Forhindre negative konsekvenser av alkohol- eller narkotikabruk C. Redusere alkoholforbruket i kommunen. Etter helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunene forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. Dette gir helse- og omsorgstjenesten en plikt til å bidra til og redusere de negative konsekvensene rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. For å utføre denne jobben må kommunen ha helse- og sosialpersonell med kompetanse på rus- og avhengighetsproblematikk. Samtidig er det viktig å samarbeide med Oppsøkende behandlingsteam Dalane, Rogaland A-senter, Psykiatrisk Ungdomsteam og andre instanser innen fagfeltet. 4. Planens innretning Ruspolitisk handlingsplan angir de overordna satsingsområdene det politisk sett er viktigst å satse på de nærmeste fire år. Dette innebærer at detaljoppfølgingen skal skje i kommunens årsplaner for den enkelte etat og enhet, samt i planer for tverrfaglig innsats. Hva gjelder kommunens pålagte oppgaver i alkoholloven, helse- og omsorgstjenesteloven osv, vises til det relevante lovverk. 5. Folkehelse, forebygging og tidlig intervensjon Kommunen skal etter folkehelseloven 5 ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Forebygging og tidlig intervensjon skal være kommunens overordnede tilnærming i forhold til tiltak retta mot rusmiddelmisbruk. Samarbeid, tverrfaglighet, helhetstenking, kompetanse og lokal forankring er anerkjente suksesskriterier i rusforebyggende arbeid. Videre er kunnskap om ungdoms holdning til tobakk og rusmidler grunnleggende for å analysere utviklingen i kommunen, og sette inn tiltak som virker. Side 4 av 10

5 Med tidlig intervensjon menes tiltak som settes inn tidlig i en definert problemutviklingsprosess. Med et langsiktig fokus på tidlig intervensjon ønsker vi å holde på, og øke, kunnskapen om hva vi skal se etter for å oppdage et mulig begynnende rusproblem hos barn, unge eller voksne. Videre skal vi bli bedre til å vite hva som kan gjøres med det vi avdekker. 6. Kommunens hovedsatsingspunkt i rusområdet Våre satsingsområder, som er inspirert av rapport IS-1455 Tidlig intervensjon på rusområdet fra Helsedirektoratet, er følgende: Barn av foreldre med rusproblemer/psykisk lidelse Ungdom i sviktsonen Gravide Drive informasjonsarbeid overfor voksne, bl.a. i arbeidslivet Jobbe for alkoholfrie soner. Vi vil spesielt følge opp disse satsingsområdene i perioden: Barn av foreldre med rusproblemer/psykisk lidelse Det er dokumentert at barn som har foreldre med rusproblemer har en forhøyet sjanse for selv å utvikle psykososiale vansker og/eller rusproblemer. En anbefalt tilnærming for å bistå disse barna er å nytte et familieperspektiv i hjelpeapparatets arbeid med barn og voksne slik at barnets problemer ses i sammenheng med familiesituasjonen. Identifikasjon av de barna dette gjelder vil kunne skje på samtlige arenaer der barn ferdes og hvor foreldrene også er synlige. De viktigste arenaene er barnehage, skole, SFO og kommunens helsetjeneste. Videre der foreldre opptrer uavhengig av barna og familien, for eksempel i spesialisthelsetjenesten, psykisk helse og NAV. Et tett samarbeid mellom disse instansene legger forholdene til rette for tidligere oppdagelse av barn av foreldre med rusproblemer eller psykiske lidelser. Ungdom i sviktsonen Med ungdom i sviktsonen menes unge fra 12 til 22 år som faller ut av skolen og sliter psykisk, gjerne med kriminell atferd og som tester rusmidler eller har utviklet avhengighet. Mange av disse har vært utsatt for omsorgssvikt, og fysiske eller psykiske overgrep. Disse unge bør fanges opp i barnevernet, skolen, oppfølgingstjenesten, PPT, helsetjenesten, NAV eller via politiet. Gravide Økt alkoholforbruk blant kvinner medfører at det i framtiden kan forventes økt forekomst av alkoholproblemer blant kvinner, samt økt forekomst av alkoholrelaterte skader på barn. Utfordringen dreier seg om å oppdage, ta opp, og intervenere i forhold til rusbruk hos gravide kvinner. Viktigste arenaer for å nå denne gruppa er svangerskapskontroll, helsestasjon, fastleger og spesialisthelsetjenesten. Side 5 av 10

6 Retningslinjer for salg og skjenking av alkohol Formålet med retningslinjene Lund kommunestyre vil presisere at retningslinjene skal bidra til å begrense såvel samfunnsmessige som individuelle skader knyttet til alkoholbruk. Retningslinjene skal særlig bidra til å skjerme barn og ungdom mot alkoholmisbruk. Retningslinjene skal bidra til mest mulig forutsigbar og lik behandling av søknader salg og skjenking av alkohol, og reaksjoner etter kontroll av salgs- og skjenkestedene. 8. Hjemmel Lov om omsetning av alkoholholdig drikk (Alkoholloven) Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv (Alkoholforskriften) 9. Bevillingsperiode og kunnskapsprøve Bevillingsperioden skal være 4 år fra Bruk av salgs- eller alminnelig skjenkebevilling krever at styrer og stedfortreder har bestått kunnskapsprøven i alkoholloven. Denne administreres av NAV Lund. 10. Salg av øl og annen drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol Salgstider for salg av alkohol fra butikk styres av alkohollovens 3-7 slik: - mandag fredag kl , lørdag kl dager før helligdager kl , unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag og 1. og 17. mai. Salg skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. Salgsbevilling gis til dagligvarebutikker. 11. Vinmonopolutsalg Kommunestyret vedtok i sak 04/09 følgende: Lund kommune søker om etablering av Vinmonopolbutikk/-filial. Søknad om etablering ble sendt Vinmonopolet den Skjenking av alkoholholdig drikk Skjenketider: Skjenking av vin og øl kan skje mellom kl til Skjenking av brennevin kan skje fra kl til Godkjent uteservering avsluttes kl Generelle vilkår knyttet til alle skjenkebevillinger All servering av alkoholholdig drikk mot en eller annen form for betaling krever bevilling. Også servering uten at det kreves betaling krever bevilling dersom det skjer i lokaler som vanligvis er tilgjengelig for offentligheten. Det gis ikke skjenkebevilling til arrangement retta mot barn og unge Side 6 av 10

7 Det gis ikke skjenkebevilling til klubber politiet definerer som kriminelle. a) Alminnelig skjenkebevilling, for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 (øl og rusbrus), 2 (vin) og 3 (brennevin), kan gis til spisesteder med fast meny og/eller a la carte spisesteder som har fast kokk og serveringspersonale hoteller der skjenkebevilling må anses som en naturlig del av hotellets drift pub, bar, diskotek. Bevillingsmyndigheten vurderer konkret hver enkelt søknad, men alminnelig skjenkebevilling gis i utgangspunktet ikke til: aktivitets-/fritidssenter gatekjøkken/storkiosk. Alminnelig skjenkebevilling kan utvides for en enkelt anledning til å omfatte andre arealer og annen skjenketid. Når skjenkebevillingen er gitt til et omsøkt konsept, og dette endres vesentlig, må det søkes om ny skjenkebevilling. Skjenkestedet skal oppfylle eventuelt pålegg fra politiet om å holde godkjente ordensvakter. Søker må dokumentere at alt skjenkeareal er godkjent etter plan- og bygningsloven til formålet. Uteservering i tilknytning til skjenkested skal være klart avgrenset. b) Skjenkebevilling til et åpent arrangement Gis til åpne arrangement på steder uten alminnelig skjenkebevilling. Omfatter foreninger, organisasjoner og registrerte foretak. Skjenkebevilling kan gis for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2. c) Skjenkebevilling til et lukket arrangement Gis til salg av alkoholholdig drikk til lukkede arrangement, og hvor gjestene er særskilt invitert og meldt seg på i forkant. Skjenkebevilling kan gis for gruppe 1, 2 og 3. Til lukkede arrangement kan søkes ambulerende bevilling. I Lund kommune kan nyttes inntil 5 ambulerende bevillinger samtidig. d) Krever ikke bevilling Det kan serveres alkoholholdig drikk uten bevilling i et leid/lånt lokale når en privat person, forening og lignende arrangerer selskap for en sluttet krets av familie eller venner, så som bryllup, fødselsdag e.l. Servering skal foregå uten betaling. Utleier skal informere om «meldeplikt» til lensmannen i h.t. politivedtektene Salgs- og bevillingsgebyr Jfr alkoholforskriften kap Bevillingsgebyr på kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og kommunal og statlig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk fastsettes for ett kalenderår om gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk Gebyret skal betales etter følgende satser: Salg: 0,18 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1 Skjenking: 0,36 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1 0,99 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2 3,24 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3. Side 7 av 10

8 Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr 1350 for salg og kr 4000 for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere. For ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr 280 pr. gang. For Lund kommune fastsettes i tillegg slike skjenkegebyr: Skjenkebevilling arrangement inntil 19 personer (lag, organisasjoner ol) kr 350 Skjenkebevilling arrangement 20 personer og over (lag, organisasjoner ol) kr Skjenkebevilling arrangement organisert av næringsdrivende kr Inntektene ved gebyr nyttes til dekning av utgifter til salgs- og skjenkekontroll. 14. Delegasjon Formannskapet: Myndigheten til å avgjøre søknader om skjenkebevilling til serveringssteder, til utvidelse eller innskrenking av skjenketiden i bevillingsperioden, samt avslå salgsbevillinger, delegeres til formannskapet. Likeledes delegeres til formannskapet å inndra salgs og skjenkebevillinger. Rådmannen: Myndigheten til å godkjenne ny styrer og stedfortreder for salgs- og skjenkebevillingen, delegeres til rådmannen. Rådmannen delegeres myndighet til å avgjøre søknader om skjenkebevilling til arrangement, og dispensasjon fra skjenkested og skjenketid for enkelt anledning. Rådmannen delegeres myndighet til å innvilge salgsbevilling for alkoholgruppe 1 (øl og rusbrus). 15. Reaksjoner ved overtredelse av alkoholloven Lund kommune innfører system for prikkbelastning i tråd med vedlegg til denne sak. Side 8 av 10

9 Vedlegg 1 Reaksjonssystem - prikkbelastning Prikkbelastning ved brudd på alkoholloven eller dens forskrifter inndeles i 3 grupper: Mindre alvorlige brudd, 1 prikk a) Brudd på reklamebestemmelsene b) Brudd på de generelle regler om opplæring for ansatte som arbeider med servering av alkohol, herunder brudd på bestemmelsene om internkontroll etter alkoholloven 1-9. Alvorlige brudd, 2 prikker a) Alkohol medbringes utenfor godkjent skjenkeareal, eller det nytes medbrakt alkohol i salgslokalet. b) Det gis fortsatt alkoholservering ved bord der åpenbart beruset person ikke er vist ut. c) Unnlatelse av å gi melding/søke om endring av styrer/stedfortreder ved utskiftning. Svært alvorlige brudd, 5 til 8 prikker a) Skjenking/salg ut over tillatt skjenketid/salgstid. b) Åpenbart beruset gis adgang til skjenkestedet/ blir ikke vist ut før kontrolløren gjør oppmerksom på forholdet. c) Det skjenkes/selges til åpenbart beruset person. d) Det skjenkes/ selges til eller av personer som ikke oppfyller alderskravene. e) Ved pålegg fra Arbeidstilsynet for brudd på Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ansettelse og arbeidskontrakt 55B Arbeidsavtale, eller 49. Inndragning av alminnelig skjenkebevilling 8 prikker kan føre til inndragning av bevillingen i inntil 2 uker. 9 prikker kan føre til inndragning av bevillingen i inntil 1 måned. 10 prikker kan føre til inndragning av bevillingen i inntil 3 måneder. Ved oppsummering av prikkbelastninger er det overtredelser i løpet av de 12 siste måneder forut for den siste hendelsen som legges til grunn. Etter en inndragningsperiode starter bevillingshaver på nytt uten prikkbelastning. Reaksjon etter lovbrudd ved arrangement Ved lovbrudd etter skjenkebevilling gitt til åpent eller lukket arrangement vurderes reaksjon på lovbrudd retta mot arrangør og/eller eier av lokalet i det enkelte tilfelle. Skjenkestyrer eller arrangør kan miste retten til skjenkebevilling ved neste søknad. Ved gjentatte brudd kan lenger avstengingsperiode vedtas. Delegasjon Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å tildele til og med 7 prikker etter gjeldende regelverk. Alkoholkontrollutvalget gis fullmakt til å tildele 8 prikker. Lund formannskap gis fullmakt til å inndra bevillinger. Ved særlig alvorlige tilfeller og gjentagne alvorlige brudd på salgs- og skjenkebestemmelsene kan bevillingen inndras for hele perioden. Manglende innsendelse av revisorbekreftet omsetningsoppgave og manglende betaling av bevillingsgebyr kan medføre inndragning av bevillingen inntil omsetningsoppgaven er innsendt eller gebyret er betalt. Manglende betaling av bevillingsgebyr kan medføre inndragning av bevillingen. Salg av smuglervarer og bruk av ulovlig arbeidskraft kan også medføre inndragning. Side 9 av 10

10 Vedlegg 2 Antall liter alkohol solgt og skjenket Alkoholholdig drikk solgt fra butikk NAVN Ant.l 2009 Ant.l 2010 Ant.l 2011 KIWI , ,54 Mega, Moi S-marked,Ualand 16443, ,83 S-marked, Hovsherad Totalt , , ,37 Alkoholholdig drikk - skjenking NAVN Alk.gruppe Ant.l 2009 Ant.l 2010 Ant.l 2011 Forus Gard Øl 529,74 424,5 650,5 Vin 76, Br.vin 17,65 5,2 0 Moi Hotell Øl Vin Br.vin 28, Pøbben Øl Vin 11,6 10,25 33,45 Br.vin 121,5 68,85 60,5 TOTAL I LUND KOMMUNE Øl 5204, ,5 5635,5 Vin 245,86 387,25 290,45 Br.vin 167,65 105,05 79,5 Dybing farm har oppgitt at de ikke har hatt noe salg. Side 10 av 10