Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: 144 F60 : Vigdis Eide Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester Formannskapet Formannskapet /08 19/08 ALKOHOLPOLITISK PLAN : RULLERING Bakgrunn Kommunene skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan i forbindelse med fastsettelse av retningslinjer for skjenkepolitikken. Bystyret i Sandnes har vedtatt at alkoholpolitisk plan skal rulleres i forkant av ny bevillingsperiode. Involverte Sosiale tjenester har hatt ansvar for rulleringen. Politiets høringssvar er tatt inn i planen. Natteravnene, SLT-koordinator (SLT= samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) og resultatenhet Fritid har vært høringsinstanser Fokus Ved utarbeidelse av de forrige planene ønsket bystyret at fokus skulle være på hvilke forhold som har betydning for utbredelse, bruk og skadevirkninger. I denne planen er det spesiell fokus på skjenketidene. Politiet beskriver i sin høringsuttalelse en salgs/skjenkesituasjon for alkohol som fører til overdrikking/overskjenking spesielt blant ungdom. Som tiltak anbefales at tider for salg- og skjenking av alkohol reduseres. En lengste åpningstid til kl med skjenkeregler tilpasset dette mener politiet vil kunne gi gevinst, spesielt med henblikk på den uønskede situasjonen i helgenettene. Politiets anbefaling av reduserte skjenketider støttes i alkoholpolitisk plan. Forslag til VEDTAK: Bystyret godkjenner Alkoholpolitisk plan med mål for alkohol- og bevillingspolitikken. RÅDMANNEN I SANDNES, Tore Sirnes Rådmann Elin Selvikvåg Kommunaldirektør levekår Vedlegg Side 1 av 1

2 ALKOHOLPOLITISK PLAN RULLERING AV PLANEN 1.0 Bakgrunn Kommunene skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan i forbindelse med fastsettelse av retningslinjer for skjenkepolitikken. Bystyret i Sandnes har vedtatt at alkoholpolitisk plan skal rulleres i forkant av ny bevillingsperiode Involverte Sosiale tjenester har hatt ansvar for rulleringen. Politiets høringssvar er tatt inn i planen. Natteravnene, SLT-koordinator (SLT= samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) og resultatenhet Fritid har vært høringsinstanser Mål for rulleringen Ved utarbeidelse av de forrige planene ønsket bystyret at fokus skulle være på hvilke forhold som har betydning for utbredelse, bruk og skadevirkninger. Barn og unge trenger skjermingstiltak i forhold til alkoholbruk, og virkninger av denne. Denne planen har fokus på å ivareta sårbare grupper, med særlig fokus på barn og unge. Det er lagt vekt på de utfordringer kommunen står overfor i utforming av den skjenkepolitikken bystyret kan sette rammer for. 2. OVERORDNEDE MÅL - NASJONALE OG KOMMUNALE I forrige plan ble målene under fastsatt. Disse anbefales videreført Nasjonale mål - sitert fra alkohollovens 1-1 Regulering av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk lov har som mål å begrense størst mulig de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer Kommunale mål Å forebygge de samlede skadevirkningene av rusmiddelbruk gjennom å Bevisstgjøre voksne om den alkoholbruken som anses legitim, og som har minst mulig skadevirkninger. Arbeide for at ungdom utsetter sin debut for bruk av alkohol lengst mulig og illegale rusmidler for alltid Arbeide for at ungdom som alt har debutert i bruk av alkohol er sine vaner og deres skaderisiko bevisst. Samtidig arbeide for at de som har begynt å prøve ut/bruke illegale rusmidler stopper denne bruken. 3. BRUK OG SALG AV ALKOHOL 3.1. Restriksjoner på salg og bruk All omsetning av alkohol krever offentlig tillatelse (bevilling). De fleste bevillinger gis av kommunen. Tilgjengeligheten skal i hovedsak bestemmes av lokale politiske organer. Bevillingspolitikken må ta hensyn til de motsetningsforholdene som fins mellom de som ønsker lovlig bruk og de gruppene som bli skadelidende ved alkoholbruk/misbruk. 1

3 3.2. Sammenheng mellom utbredelse og tilgjengelighet. Utsagnet om at økt tilgjengelighet gir økt forbruk har vært et de viktigste argumentene for å beholde en restriktiv alkoholpolitikk i Norge. Aktører som forsker i atferdsmønstre og alkoholkonsum kan vise til undersøkelser hvor redusert tilgjengelighet reduserer forbruket Salg av øl i butikkene Alle som søker får bevilling til salg av øl forutsatt at de fyller kriteriene. Sandnes kommune har i inneværende periode lagt seg på lovens maksimaltider, at salg av øl kan foregå til disse tider: Man-fredag kl Lørdag og andre dager før helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag kl Ut fra sammenhengen mellom tilgjengelighet, bruk og skade er bruk av maksimaltider ikke heldig Bruk av alkohol, med fokus på ungdom og kvinner. Undersøkelser viser at ungdoms bruk av alkohol har økt dramatisk de senere årene. Dette framkommer bl.a av de årlige ungdomsundersøkelsene i aldersgruppa år i regi av SiRUS. Fra disse gjengis: Mens alkoholforbruket blant ungdom var stabilt omkring 3 liter rein alkohol gjennom 1990-tallet, fant det sted en økning rundt tusenårsskiftet, og har i de seinere år vært omkring liter. Gutter drikker klart mer enn jenter. Øl er den mest utbredte drikkesorten blant ungdom, som i befolkningen som helhet. Øl utgjør omtrent 50% av alkoholforbruket hos gutter, mot 35% hos jenter. Brennevin utgjør omkring ¼ av alkoholforbruket både blant gutter og jenter. Jenter drikker mer vin enn gutter, både absolutt og relativt. Rusbrus /alkoholholdig cider utgjør omkring 1/5 av det rapporterte alkoholforbruket i aldersgruppa år. Gutter og jenter drikker omtrent like mye, men rusbrus /cider utgjør en større del av det samlede alkoholforbruket blant jenter enn hva tilfellet er for gutter. Den gjennomsnittlige debutalderen når det gjelder alkohol for åringer synes å være stabil. Den har i flere år vært omkring 14.5 år for øl/ 15 år for vin, brennevin, rusbrus /cider Utviklingstrekk i forhold til kommunenes skjenkepolitikk En ny undersøkelse fra SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) viser at antall skjenkesteder i Norge har økt fra i 1980 til i Siden 1990 har antallet blitt doblet i storbyene, mens det har vært en 60 prosents økning på landsbasis. I 1980 hadde ca 1 av 4 skjenkesteder lov til å skjenke brennevin, mens 4 av 5 har det i dag. Ca 60 prosent av kommunene utvider salgs- og skjenketidene i forhold til alkohollovens normaltider. Bare tre prosent av kommunene foretar innskrenkninger i salgs- og skjenketider De som går oftest ut drikker mest - Jo mer du drikker, desto større er sjansen for å få et rusproblem seinere Samværsmønstrene i samfunnet endrer seg. Ungdomsfasen varer lenger, vi blir eldre før vi etablerer oss. For voksen ungdom skjer mye sosial samhandling med andre ute på byen. Mye av dette samværet er knyttet til alkoholbruk. Blant voksne skjer også stadig mer av samhandlingen med andre på utesteder, ofte med alkohol involvert. 2

4 Til tross for at de fleste drikkesituasjoner skjer andre steder enn på skjenkesteder, hadde de som gikk oftest ut et høyere alkoholforbruk, og drakk seg oftere beruset enn de som gikk sjeldnere ut. Dette uttaler SIRUS-forsker Ingeborg Lund i en artikkel om bruk av utesteder blant 18 til 35-åringer. Hun ser på aspekter ved bruk av skjenkesteder blant unge voksne, og bygger studien på nasjonale spørreundersøkelser om drikkevaner fra 1999 og Studien viser at det er en klar sammenheng mellom det å gå ofte ut og ha et høyt alkoholforbruk og ofte drikke seg beruset. Hyppige gjester på skjenkesteder rapporterte også oftere enn andre om både negative og positive opplevelser i forbindelse med bruk av alkohol. Negative opplevelser var blant annet å havne i slåsskamp eller krangle, og positive opplevelser å føle seg mer populær eller optimistisk Jo mer du drikker og desto tidligere du begynner, desto større er sjansen for å få et rusproblem seinere, sier Kari Lossius, klinikksjef ved Bergensklinikkene. Kvinner tåler ikke så mye alkohol som menn. Dessuten er konsekvensene ofte større for kvinner, mener Lossius. De sliter med en enorm skyld- og skamfølelse, og terskelen for å søke hjelp er høy. De føler at rusproblemet bryter med forventninger til kvinnerollen, som er å ta vare på barn og familie. Forskere tror at dagens høye alkoholforbruk vil føre til at flere framover vil trenge hjelp. 4. SKADEVIRKNINGER AV ALKOHOLBRUK 4.1. Antall som opplever negative konsekvenser Det er dokumentert at misbruk av alkohol har negative og helseskadelige effekter. I følge forsker Sverre Nesvåg er det jevnt over slik at dobles forbruket, firedobles skadevirkningene. Ca. 3 % av befolkningen har så stort forbruk at det må karakteriseres som et rusmiddelproblem. For Sandnes gir det ca personer Hvilke skadevirkninger oppstår Misbruk av alkohol gir særlig disse skadevirkningene: Konsekvenser for egen helse Konsekvenser for familie og barn Rusbruk og aggressiv /utagerende atferd Skader, ulykker, promillekjøring og voldskriminalitet Samfunnsmessige kostnader i from av nedsatt produktivitet, sosiale utgifter, helsevesen, forsikring, politi og rettsvesen Helsemessige konsekvenser kriminalitet og vold 10% av sykehusinnleggelsene og en tilsvarende del av konsultasjonene i primærhelsetjenesten, gjelder sykdommer og skader der alkohol eller andre rusmidler spiller en viktig rolle. Rusede personer kan ha en opptreden som sjenerer omgivelsene fordi den kan oppleves som ubehagelig og/eller lite forutsigbar. For barn og eldre kan atferd som følge av rusing være en begrensende faktor i forhold til å bevege ute på ulike tider av døgnet. Alkohol er også en betydelig kriminalutløsende faktor. Studier viser at opp-/nedgang i voldskriminalitet samvarierer med opp-/nedgang i alkoholkonsumet. 3

5 5. FOREBYGGENDE TILTAK Sandnes har en egen SLT-koordinator (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak). Rusforebygging inngår som en del av SLT-arbeidet. Det er laget en egen handlingsplan for SLT-arbeidet i Sandnes. Mange instanser bidrar i dette arbeidet, kommunale instanser, frivillige og andre aktører. Politiet er en viktig aktør. Fra ordfører og politistasjonssjefs innledning til SLT oppveksthefte gjengis følgende: Likevel er våre verdier, holdninger, tenkemåter og faglige tilnærmingsmåter de avgjørende suksessfaktorer i dette samarbeidet. Fra handlingsplanen gjengis følgende i forhold til rusforebygging blant unge: TILTAK Politipatrulje og uro aksjoner i rusmiljø Natteravner Holdningsskapende arbeid Skape gode møteplasser -fritidsklubber, ungdomskafe, rusfrie arrangement i bydelene Foreldrekompetanse AKTØRER Politiet Frivillighetssentralen, FAU Skolen, FAU, barnevern, politi, helsestasjon Fritid, frivillige org./lag/menigheter, elevråd Barnehage, skolen, helsestasjon, politiet, FAU, barnevern 6. SENTRUM 6.1. Mål for sentrumsutviklingen I kommuneplanen settes følgende mål for sentrum: Sandnes sentrum vil være Et levende og attraktivt regionalt senter, med kompetansekrevende virksomheter, undervisning, handle og kultur Sentrumsutviklingen må ha jevnbyrdig fokus på å tilrettelegge for økt trivsel og opplevelsen av trygghet for alle innbyggere gjennom felles målsettinger og et koordinert samarbeid på tvers mellom flere instanser Alle høringsinstansene ønsker et sentrum hvor mange aldersgrupper oppholder seg samtidig, og hvor rus ikke dominerer. Når det er større arrangementer i sentrum, oppholder flere seg i sentrum både i forkant og etterkant av disse Ungdoms bruk av sentrum På dag- og ettermiddagstid bruker ungdom sentrum til- og fra skoletilbud og til- og fra kulturtilbud og aktiviteter. I handlingsplan for SLT er det definert følgende tiltak ifht sentrum: TILTAK Rusfrie møteplasser - kafe, arrangement, konserter, m.m. AKTØRER Fritid, frivillige organisasjoner/lag/menigheter Ungdomsrådet Trygt sentrum Video overvåkning, politi patrulje Dag- og natteravner Dag- og natteravner Gjennom sin tilstedeværelse i sentrum på dag, kveld og natt får dagravnene et inntrykk av ungdoms bruk av sentrum. Det skjer såkalt dagravning på dagtid i sentrum torsdag og fredag fra kl til kl De oppholder seg da i området Ruten, Vågen 33 og Langgata. 4

6 Til nå har det ikke vært natteravner i sentrum på sommerstid. Dette vil bli endret fra Når skolene stenger, og ungdom har anledning til å endre døgnrytme og vaner, ser flere aktører at det er viktig å være observant og være tilstede. Natteravnene observerer at de fleste ungdommer på dagtid oppholder seg i Rutenområdet i forbindelse med transport. En mindre kjerne ungdom oppholder seg der jevnlig. Blant disse er mange kjent av politiets forebyggende gruppe og barnevernet. På kveldstid er natteravnene i sentrum på fredager og lørdager fra kl til kl Natteravnene beskriver at det er relativt få ungdommer under 18 år i sentrum seint på kvelden (etter kl. 24). Blant disse er det ikke en dominerende rusatferd. Både blant ungdom under og over 18 år er det enkelttilfeller innimellom med overstadig beruselse. Ungdom over 18 år i sentrum i helgene etter kl. 24: Se pkt. 6.5 Skjenketidene- konsekvenser ifht vold og uro - Natteravnenes beskrivelse Tak på antall skjenkesteder Den vitenskapelig dokumenterte sammenhengen mellom tilgjengelighet, bruk og skadeomfang tilsier at antallet bør begrenses. Det gjelder særlig rene skjenketilbud. For å oppnå dette trengs kriterier som sikrer nødvendig begrensning (dagens tak eller andre begrensninger) Kontroll og oppfølging av utestedene Politiet uttaler : De fleste utesteder med pålegg om å holde politigodkjente dørvakter - fungerer veldig bra. Utestedene - og dørvaktene - har meget god dialog med politiet - og ønsker selv jevnlige kontroller av politiet spesielt i helgene. Det er viktig at dørvaktene har nødvendig opplæring, og at de vektlegger å samarbeide nært med politiet. Politiet og skjenkekontrollen må ha tett samarbeid. Jevnlige kontroller er nødvendig for å sikre at bestemmelsene etterleves Skjenketidene konsekvenser ifht uro og vold Ved utarbeidelse av retningslinjer for perioden anbefalte sosiale tjenester at skjenketidene på skjenkestedene ikke ble liberalisert. Anbefalingen ble ikke tatt til følge. Skjenking av øl og vin kan nå foregå til disse tider: Man - lørdag, nyttårsaften, 17. mai og natt til 1. mai fra kl Søndager og helligdager samt stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov fra Skjenking av brennevin kan foregå til disse tider: Alle dager fra kl Skjenking av brennevin er forbudt på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemming ved lov. Politiet uttaler i sitt høringssvar Dagens skjenkeregime fører til at mange særlig blant de yngste kommer seint til sentrum. Vorspielene starter gjerne hjemme og så drar man inn til sentrum omkring midnatt mange med høy beruselsesgrad. Dette fører igjen til at flere blir nektet adgang til utestedene og så starter gjerne bråket slåsskampene etc Politiets loggføring viser klar dokumentasjon av betydelig opphoping av oppdrag i helgene fra fredag sen kveld og natt til lørdag. Samt fra sen kveld lørdag og natt til søndag. Fra kl disse dager frem til kl om morgenen er de tidsrom hvor politiet har mest å gjøre hele uken hele året. 5

7 Treffpunktene ansamlingen av godt berusede personer om nettene skjer primært i tilknytning til salgssteder for såkalt fast-food i mer eller mindre lokale varianter og som medfører slåssing og ikke minst forsøpling både utenfor nevnte steder og i sentrum for øvrig. Politiet vil gjerne bidra med trygghet for publikum i det offentlige rom, og slik at flest mulig får en god opplevelse med å ta seg en tur på byen. Det være seg restaurantbesøk, kinoforestillinger osv. Det er politiets oppfatning at vilkårene for slike trivelige forhold nå er forstyrret av en salgs og skjenkepolitikk for alkohol som fører til overdrikking/overskjenking spesielt blant ungdom. Politiet mener her at det viktigste tiltaket for å endre på den klart uheldige utviklingen i helgenettene er at tider for salg- og skjenking av alkohol reduseres i forhold til dagens skjenkeregime og at salg av fast-food reduseres minst tilsvarende. Ved en omforent lengste åpningstid til kl med skjenkeregler tilpasset dette mener politiet vil kunne gi gevinst spesielt med henblikk på de uønskede situasjoner i helgenettene. Natteravnenes beskrivelse Natteravnene beskriver at hvor mange som oppholder seg i sentrum på kvelds- og nattetid i helgene avhenger av vær, årstid og aktiviteter. De opplyser at det er lite folk og aktivitet før kl. 24, men bekrefter politiets beskrivelse at mange ankommer sentrum etter kl. 24. Dette skjer gjerne i større gjenger, preget av at en har vært på vorspiel i forkant. De fleste er i aldersgruppa år. Tidligere var det en del uro i forbindelse med at utestedene stoppet skjenking kl Dette er nå en rolig tid på byen. Natteravnene forlater byen til Dette fordi deres målgruppe primært er ungdom under 18 år. Natteravnene ser derfor ikke hva som skjer når skjenkestedene stenger. I dag har ungdom på 18 år adgang til skjenkesteder som har åpent for servering etter kl Dette er en situasjon som drøftes blant ravnene fordi den vekker bekymring. Oppsummering skjenketider innendørs Det anbefales at skjenketidene tilbakeføres til nivået i perioden , dvs. Man - lørdag, nyttårsaften, 17. mai og natt til 1. mai fra kl Søndager og helligdager samt stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov fra Skjenking av brennevin: Man - torsdag fra kl Fredag, lørdag, nyttårsaften, natt til 1. mai og 17. mai fra kl Søndager, helligdager og 1. og 17. mai fra kl Skjenketider utendørs I dag er dette begrenset til kl. 24, av hensyn til naboer. Skjenketidene utvides ikke Brennevinsbevilling Tidligere var ordningen i Sandnes at kun spisesteder kunne få brennevinsbevilling. Dagens system er at alle som oppfyller kriteriene for å kunne få en alminnelig skjenkebevilling også kan få brennevinsbevilling. Brennevinsbevillingen gjelder i dag ikke et eventuelt serveringsområde ute. Denne begrensningen opprettholdes videre. 6

8 6.7. Festivaler i sentrum I inneværende plan er det åpnet opp for kunne gi bevilling til en enkeltstående anledning dersom disse har preg av festival eller mindre kulturarrangement. Alle aktørene støtter bevilling til festivaler som har preg av folkefest. Det er viktig hva som er innhold i arrangementet, hvor dette fysisk foregår, når dette skjer, og hvem som er målgruppe. Barn og unge på vei til aktiviteter som skole, kultur-og musikkskole bør kunne gjøre dette uten å måtte forholde seg til voksne med samvær som preges av at de er alkoholpåvirket. Det betyr at for utearealer som er transportetapper for disse gruppene (i og ved Langgata, til og fra Ruten) bør det være en restriktiv politikk på dagettermiddag- og tidlig kveldstid. Det bør framover kunne gis skjenkebevilling til en enkelt anledning ut fra en total vurdering av arrangør, lokaler, plassering, målgruppe og innhold. Dette gjelder både for innendørs- og utendørs arrangementer. Hensynet til barn og unge må vektlegges. Utendørs arrangementer bør som nå begrenses til kl KJØPESENTRENE I forrige plan ble det anbefalt at skjenkebevilling ikke skulle gis til kjøpesentra med mindre disse hadde egen inngang. Dette fordi kjøpesentrene er en viktig møte/oppholdsplass for mange barn og unge. Denne politikken videreføres. 8. BYDELENE 8.1. Skjenkepolitikk i forhold til bydelene Til nå har holdningen i Sandnes politikken vært at bydelene defineres annerledes enn sentrum ut fra funksjonene som oppvekstarena, og at det er mindre tradisjon for servering i bydelene. Denne politikken videreføres Serverings- og skjenkesteder i bydelene For å nå målet om levende bydeler, er det viktig at bydelene kan tilby både barn og voksne positive møteplasser. Serveringssteder som tilbyr mat er et positivt element i bydelene. Forutsatt at tilbudet hovedsakelig er innrettet på matservering, bør det være rom for også å kunne tilby servering av øl og vin. Rene skjenkesteder etableres ikke i bydelene Festivaler/større arrangementer i bydelene I bydelene har det vært tradisjon for å gjennomføre bydelsdager uten servering av alkohol, med unntak av et voksenarrangement om kvelden. Dette arrangementet er inngjerdet, med vakthold, og forbeholdt personer over 18 år. Denne politikken opprettholdes. 9. OPPSUMMERING For samfunnet er det er en utfordring å utforme en alkoholpolitikk som ivaretar en lovlig bruk av alkohol som samtidig gir minst mulig negative konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. Det er sammenheng mellom bruk av alkohol og kriminalitet, vold og helseskader. Forskning viser at økt tilgang gir økt forbruk som igjen fører til økte skader. Dagens økning i alkoholforbruket er derfor bekymringsfull 7

9 Dagen skjenketider fører i følge politiet til et regime med overdrikking/skjenking. Dette er bekymringsfullt for den enkelte, og fører til et sentrumsmiljø på kveld/natt i helgene som ikke er ønskelig. Så vel politiet som sosiale tjenester ser behov for reduserte skjenketider. 10. ANBEFALTE MÅL OG /TILTAK Mål for alkoholpolitikken Målene i forrige plan anbefales videreført, d.v.s at kommunen gjennom sin politikk tilstreber Å forebygge de samlede skadevirkningene av rusmiddelbruk gjennom å Bevisstgjøre voksne om den alkoholbruken som anses legitim, og som har minst mulig skadevirkninger. Arbeide for at ungdom utsetter sin debut for bruk av alkohol lengst mulig og illegale rusmidler for alltid Arbeide for at ungdom som alt har debutert i bruk av alkohol er sine vaner og deres skaderisiko bevisst. Samtidig arbeide for at de som har begynt å prøve ut/bruke illegale rusmidler stopper denne bruken. Salgstider for øl Sandnes kommune har i inneværende periode lagt seg på lovens maksimaltider, at salg av øl kan foregå til disse tider: Man-fredag kl Lørdag og andre dager før helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag kl Ut fra sammenhengen mellom tilgjengelighet, bruk og skade er bruk av maksimaltider ikke heldig. Tak på antall skjenkesteder i sentrum Det skal fortsatt være tak på antall rene skjenkesteder. Åpningstidene på skjenkestedene Det anbefales at åpningstidene tilbakeføres til nivået i perioden , jfr. punkt 6.5. Brennevinsbevilling Brennevinsbevilling gjelder i dag ikke et eventuelt serveringsområde ute. Denne begrensningen opprettholdes videre. Kjøpesentrene Dagens politikk, hvor steder uten egen inngang ikke får bevilling, opprettholdes Bevilling til en enkeltstående anledning Bevilling kan gis ut fra ut fra en total vurdering av det enkelte konsept arrangør, lokaler, plassering, målgruppe og innhold. Dette gjelder både for innendørs- og utendørs arrangementer. Hensynet til barn og unge må vektlegges. Bydelene Det bør fortsatt være en mer restriktiv politikk i bydelene enn i sentrum. Til arrangementer som bydelsdager og lignende gis fortsatt bevilling til et voksenarrangement om kvelden. Det kan gis bevilling til tilbud som har fokus på servering av mat 8

10 SAKSPROTOKOLL Arkivsak Arkivkode E: 144 F60 Saksbehandler Vigdis Eide Saksgang Møtedato Saknr Utvalg for helse- og sosialtjenester /08 Formannskapet /08 Formannskapet Bystyret ALKOHOLPOLITISK PLAN : RULLERING Rådmannens innstilling datert ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Bystyret godkjenner Alkoholpolitisk plan med mål for alkohol- og bevillingspolitikken. Saken legges fram for bystyret for endelig vedtak. Sandnes, 4. februar 2008 Rett utskrift: Britt Sandven fung. sekretær