DAGLIGVAREKJEDENE FØLGER IKKE OPP PÅLAGT EL RETUR

Transkript

1 Grønn rapport DAGLIGVAREKJEDENE FØLGER IKKE OPP PÅLAGT EL RETUR Om mottak av brukte lyspærer i 34 dagligvarebutikker i Bergen Miljøpartiet De Grønne i Bergen, høsten

2 Innhold Sammendrag s. 3 Bakgrunn: Lovverk, praksis og miljø s. 4 Slik ble undersøkelsen gjennomført s. 6 Lokale funn: Bare 8,8 prosent følger forskriften s. 7 Oppsummering: El retur må på plass! s. 9 Kilder s. 11 Dagligvarekjedene følger ikke opp pålagt el retur. Om mottak av brukte lyspærer ved 34 dagligvarebutikker i Bergen. Grønn rapport. Ansvarlig utgiver: Miljøpartiet De Grønne i Bergen c/o Sondre Båtstrand Lille Øvregaten Bergen e post bergen@gronne.no nett Takk til: Alle entusiastiske aktivister som bidro til å kartlegge dagligvarebutikker i Bergen! Grønn Hverdag for tidligere undersøkelser som har inspirert oss. Redaksjonen avsluttet 20.november

3 Sammendrag Stikkord: Bare 8,8 prosent av de 34 kontrollerte dagligvarebutikkene i Bergen har synlig informasjon om el retur, mens 41,2 prosent av butikkene mangler informasjon og returpunkt, samt avviser forespørsler om mottak av brukte lyspærer. Siden 1999 har forhandlere av elektriske og elektroniske produkter vært pålagt ikke bare å ta imot avfall fra samme type produkter, men også å ha synlig informasjon til kundene om muligheten for gratis retur av elektriske og elektroniske produkter. I Norge blir det solgt omrent 40 millioner lyspærer i året. Ifølge Grønn Hverdag havner årlig 10 tonn bly fra vanlige lyspærer i naturen, mens sparepærer og lysrør på avveie sprer giftig kvikksølv. Det tyder på at returordningen ikke blir fulgt opp i praksis. Grønn Hverdag kartla dagligvarebutikker i hele Norge i 2006, og fant at bare 30 prosent av butikkene hadde synlig informasjon om el retur, slik avfallsforskriften krever. Samtidig har en undersøkelse gjort for Statens forurensningstilsyn vist at 36 prosent kaster sparepærer sammen med restavfallet. Miljøpartiet De Grønne er opptatt av at kildesortering skal være enkelt og tilgjengelig for alle, og vi mener avfallsforskriften har mange gode intensjoner. Dessverre blir den ikke fulgt opp, og vi bestemte oss for å gjøre en lokal innsats. I løpet av månedsskiftet oktober/november ble 34 dagligvarebutikker i Bergen kommune besøkt av våre aktivister, som forsikret seg om at butikken solgte lyspærer, og noterte seg om det var synlig informasjon om el retur i lokalene, om det var et synlig returpunkt der, og hvordan betjeningen svarte på et eventuelt spørsmål om butikken tok imot brukte lyspærer. Resultatene er nedslående: Bare tre av butikkene (8,8 prosent) hadde synlig informasjon om el retur, hvorav bare én butikk kan sies å ha godt synlig informasjon. De 31 andre butikkene (91,2 prosent) bryter i praksis avfallsforskriften. Seks av butikkene (17,6 prosent) hadde synlige returpunkter, hvorav fire ble notert som godt synlige. På direkte spørsmål om butikkene tar imot brukte lyspærer, økte den positive responsen: Betjeningen i ti av de 28 butikkene uten synlig informasjon eller returpunkt svarte at de likevel tok imot el avfall på forespørsel. Ved to butikker har våre aktivister fått motstridende svar, og ved to andre butikker har betjeningen vært usikker. Dermed står vi igjen med 14 av butikkene, som verken har synlig informasjon eller synlig returpunkt, og der betjeningen avviser forespørselen om å levere el avfall. 41,2 prosent av det totale antallet testede butikker motarbeider el returordningen på alle måter. Miljøpartiet De Grønne ber dagligvarekjedene ta ansvar for å følge opp avfallsforskriften på en skikkelig måte. Synlig informasjon må komme på plass, slik at alle får vite om ordningen. 10 tonn bly i naturen minner oss om at status quo ikke er holdbart. Det er enkelt og tilgjengelig å levere brukte lyspærer når en kjøper nye eller likevel er i butikken, men i dag er barrieren manglende kjennskap til ordningen. Både blant betjening og kunder er den kjennskapen i stor grad fraværende. Miljøpartiet De Grønne vil formidle våre funn til Fylkesmannen i Hordaland og Statens forurensningstilsyn, og vi forventer at dagligvarebutikkene blir tett fulgt opp inntil nødvendig informasjon er på plass og alle sørger for å sende el avfallet til godkjent mottak. 3

4 Bakgrunn: Lovverk, praksis og miljø Stikkord: Lovverket er tilfredsstillende, men blir dessverre ikke fulgt opp i praksis. Det fører til at miljøgiftene bly og kvikksølv havner i naturen. Avfallsforskriften El retur er regulert av Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) (Lovdata 2008). 1 4 Plikt til å ta imot EE avfall slår fast at «Forhandler skal ta EE avfall som er husholdningsavfall vederlagsfritt i retur i butikklokale eller på tilsvarende sted i umiddelbar nærhet av dette» og at «Mottaksplikten er begrenset til tilsvarende produkter som forhandleren omsetter eller tidligere har omsatt, men er ikke begrenset til merke eller fabrikat». Det blir også gjort klart at EE avfallet skal sorteres, oppbevares og videresendes til et godkjent mottak. Kundene skal også bli gjort oppmerksom på muligheten til å levere fra seg EE avfall i butikkene. 1 6 Plikt til å informere er viktig for vår undersøkelse: Forhandler skal informere om at EE avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det tas i mot vederlagsfritt. Det skal informeres gjennom oppslag i alle butikklokaler, fremvisnings og utstillingslokaler, på midlertidige utsalgssteder og i alt salgs og informasjonsmateriell som publiseres i tilknytning til salgsvirksomheten, både i elektroniske og papirbaserte medier. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon (Lovdata 2008). Forskriften er klar: Selger du elektriske og elektroniske produkter, må du også ta imot avfall fra samme type produkter. Selger du lyspærer, må du også ta imot brukte lyspærer. Ikke bare det, du er også forpliktet til å informere om el returordningen gjennom iøynefallende oppslag. For ordens skyld gjengir vi hele forskriftens definisjon av EE produkter: [...] produkter og komponenter som er avhengige av elektrisk strøm eller elektromagnetiske felt for korrekt funksjon, samt utrustning for generering, overføring, fordeling og måling av disse strømmer og felt, herunder omfattes de deler som er nødvendige for avkjøling, oppvarming, beskyttelse m.m. av de elektriske eller elektroniske delene (Lovdata 2008). Manglende resirkulering Lyspærer inneholder bly, mens sparepærer og lysrør inneholder kvikk. Dette er alvorlige miljøgifter, som dessverre ikke blir håndtert skikkelig. Årlig blir det solgt 40 millioner vanlige lyspærer i Norge (Nilsen 2007), og disse inneholder bly. Ifølge Renas blir det årlig kastet 1000 tonn lyspærer, hvorav kun 70 tonn blir resirkulert. Kun 4

5 seks prosent av lyspærene og sparepærene blir ender opp i godkjente mottak (Solheim 2007). For lysrør er situasjonen noe bedre, men likevel ikke tilfredsstillende: Av 1200 tonn avfall blir 56 prosent resirkulert (Solheim 2007). Kunnskapen i befolkningen kan synes å være mangelfull. En undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Statens forurensningstilsyn (SFT) i 2008, viste blant annet at 36 prosent av de spurte kaster sparepærer i restavfallet, 16 prosent gjør tilsvarende med lysrør, ni prosent sier de ikke tror produkter som sparepærer inneholder helse og miljøfarlige stoffer (Sandberg 2008). SFT direktør Ellen Hambro advarer mot å ta lett på saken: «Hvis elektronisk avfall ikke blir behandlet på riktig måte, kan det få store, negative miljøkonsekvenser på grunn av mange ulike stoffer i disse produktene» (Sandberg 2008). I 2006 gjennomførte Grønn Hverdag en undersøkelse av 105 dagligvarebutikker i hele Norge, der de fant ut at kun 30 prosent av butikkene fulgte avfallsforskriftens bestemmelser (Grønn Hverdag 2006). Bly i lyspærer «Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helse og miljøeffekter», ifølge Miljøstatus i Norge (2008a): Bly er akutt giftig for vannlevende organismer og pattedyr. Bly gir kroniske giftvirkninger hos mange organismer, selv i små konsentrasjoner. Kronisk blyforgiftning kan ha nevrotoksiske og immunologiske virkninger og gi skader på det bloddannende system hos varmblodige dyr. Blyforbindelser kan gi fosterskader og mulig fare for redusert forplantningsevne. Man har også forsket mye på barns eksponering for bly i lave konsentrasjoner og mistenker at blyeksponering kan påvirke barns intellektuelle utvikling (Miljøstatus i Norge 2008a). På denne bakgrunn er det høyst relevant å arbeide for å redusere de 10 tonnene med bly fra lyspærer som årlig kommer på avveie (Grønn Hverdag 2006). Sparepærer og lysrør Både sparepærer og lysrør inneholder kvikksølv. I sparepærer kan det være maksimalt 5 mg kvikksølv, men stikkprøver har vist produkter på markedet med opp mot 10 mg kvikksølv (Nilsen 2007). Kvikksølv er blant de farligste miljøgiftene vi kjenner til (Naturvernforbundet 1997), og det er ingen tvil i alvoret: Kvikksølv akkumulerer i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden, og er derfor mest skadelig for dyr på toppen av næringskjeden. De mest alvorlige skadevirkningene er skader på nervesystemet, nyreskader og kontaktallergi. Høye kvikksølvnivåer i morens blod kan gi fosterskader (Miljøstatus i Norge 2008b). Ifølge Miljøstatus i Norge (2008b) blir det i 2005 sluppet ut ett tonn kvikksølv i Norge. 7 prosent av dette tonnet blir oppgitt å stamme fra «lyskilder og måleinstrumenter». 5

6 Slik ble undersøkelsen gjennomført Stikkord: Metode for kontroll av dagligvarebutikkene. Idéen om en el returaksjon og undersøkelse ble drøftet på Miljøpartiet De Grønne i Bergens allmøter i oktober 2008, og fikk tilslutning blant aktivistene. Før vi begynte å sjekke dagligvarebutikkene utformet vi et svarskjema i stor grad basert på Grønn Hverdags skjema fra lyspæreretur undersøkelsen i Aktivistene skulle fylle ut navn på butikken, adresse og data for testen. Deretter oppga aktivistene eksempler på elektriske/elektroniske produkter som var i salg (lyspærer), før følgende to spørsmål måtte besvares: Finnes det synlig informasjon i butikken om at man kan levere elektronisk avfall der? Plakat eller annet oppslag. Det var tre svaralternativer: (1) Ja, godt synlig, (2) Ja, men ikke godt synlig, og (3) Nei. Informasjon eksempelvis i form av en lapp på pappesken du skal legge el avfall i, teller ikke som godt synlig. Finnes det et synlig returpunkt for elektronisk avfall i butikken? Hylle, kasse, disk eller liknende. Svaralternativene var de samme: (1) Ja, godt synlig, (2) Ja, men ikke godt synlig, og (3) Nei. Om aktivistene ikke fant informasjon eller returpunkt, ble neste spørsmål aktuelt: Om nødvendig: Hva svarer betjeningen på spørsmål om de tar imot elektronisk avfall? Svaralternativene var: (1) Ja, de tar imot, (2) Nei, de tar ikke imot, eller (3) Annet. Vi gjør i denne sammenheng oppmerksom på en viss variasjon i hvem fra betjeningen som er spurt. I de fleste tilfeller er spørsmålet rettet til tilfeldige ansatte, mens det er noen tilfeller der daglig leder er spurt direkte. Det var også satt av plass til Andre kommentarer. Skjemaer ble delt ut på de ukentlige allmøtene i Miljøpartiet De Grønne i Bergen og sendt ut per e post. Ferdig utfylte skjemaer ble tatt imot fortløpende på allmøtene. I perioden 28.oktober 20.november 2008 fikk 34 dagligvarebutikker i Bergen besøk av våre aktivister. Funnene er oppsummert i neste kapittel. 6

7 Lokale funn: Bare 8,8 prosent følger forskriften Stikkord: 91,2 prosent av de kontrollerte butikkene følger ikke opp informasjonsplikten om elretur. Finnes det synlig informasjon i butikken om at man kan levere elektronisk avfall der? Plakat eller annet oppslag. Ja, godt synlig Ja, men ikke godt synlig Nei Resultater 34 butikker i Bergen kommune ble undersøkt, og ved kun tre av dem (8,8 prosent), ble det rapportert om synlig informasjon om el returordningen. Bare én butikk hadde godt synlig informasjon, da ved flere iøynefallende oppslag i butikken, både ved døren og innenfor. 31 av de kontrollerte dagligvarebutikkene, 91,2 prosent, handler altså i strid med avfallsforskriften ved ikke å informere kundene sine om muligheten til gratis levering av brukte elprodukter i butikken. Undersøkelsen har vist at seks av butikkene (17,6 prosent) har synlige returpunkter, hvorav fire ble notert som godt synlige. Antallet butikker med synlige returpunkter er altså større enn antallet som har synlig informasjon om ordningen. Da vil kun de med eksisterende kunnskap om ordningen benytte seg av den. Det å ha et mer eller mindre synlig returpunkt i butikken er ikke nok i seg selv, kundene må informeres om muligheten til å benytte seg av returpunktet. Ser vi bort fra butikkene med synlig informasjon eller returpunkt, og som åpenbart også tar imot el avfall, står vi igjen med 28 butikker. Betjeningen ved ti av disse butikkene svarte positivt på en forespørsel om muligheten til å levere brukte lyspærer, betjeningen ved to butikker ga ulikt svar til ulike aktivister, og betjeningen ved to andre butikker oppga at de ikke kunen svare på spørsmålet. Det betyr at 14 av butikkene, 41,2 prosent av det totale antallet kontrollerte butikker, verken informerer om el returordningen, har synlig returpunkt, eller tar imot el avfall på forespørsel. Det nedslående resultatet kan sees i sammenheng med at uerfarne medarbeidere er spurt, men tyder også på at informasjonen om el returordningen er mangelfull i opplæringen nyansatte går gjennom. De komplette funnene er presentert i tabellen på neste side. 7

8 Tabell Funn i Miljøpartiet De Grønnes el returundersøkelse i dagligvarebutikker i Bergen Butikk Adresse Testdato Informasjon? Returpunkt? Tar imot el avfall? Rimi C. Sundtsgate Godt synlig Godt synlig Ja Kiwi Strandgaten Synlig Godt synlig Ja Meny Slettebakkveien Synlig Godt synlig Ja Kiwi Bjørnsonsgate Nei Synlig Ja Coop Mega Strømgaten Nei Synlig Ja Europris Solheimsgaten Nei Synlig Ja Bunnpris Welhavens gate Nei Nei Ja ICA Sandslihaugen Nei Nei Ja Safari Olsvikåsen 8A Nei Nei Ja Rimi C. Sundtsgate Nei Nei Ja Rema 1000 Strandgaten Nei Nei Ja Safari Øyrane senter Nei Nei Ja Rema 1000 Øyrane senter Nei Nei Ja Rimi Øvregaten Nei Nei Ja Rema 1000 Nygårdsgaten Nei Nei Ja Rimi Håkonsgaten Nei Nei Ja ICA Marken 3 3/ Nei Nei Ja / Nei Meny Strømsgaten 8 9/ Nei Nei Ja / Nei Rimi Solheimsgaten 23A Nei Nei Vet ikke Lerøy Mat Torgallmenningen Nei Nei Vet ikke Coop Mega Solheims tverrgate Nei Nei Nei Rimi Strømsgaten Nei Nei Nei Kiwi Nye Sandviksvei Nei Nei Nei Rema 1000 Dreggsallmenning Nei Nei Nei Bunnpris Nedre Korskirkealm. 3A Nei Nei Nei Rema 1000 Småstrandgaten Nei Nei Nei Bunnpris Nygårdsgaten Nei Nei Nei ICA Nygårdsgaten Nei Nei Nei Spar Agnes Mowinkels gate Nei Nei Nei Spar Baneveien Nei Nei Nei Bunnpris Komediebakken Nei Nei Nei Rema 1000 Strandgaten Nei Nei Nei Rema 1000 Haukelandsveien Nei Nei Nei Kiwi Vaskerelven Nei Nei Nei 8

9 Tar butikkene imot el avfall, om nødvendig ved direkte spørsmål? Kolonne B Ja Vet ikke Nei Tar butikkene imot el avfall? Organisert etter butikk kjede Tar ikke imot Usikker Tar imot Rimi Kiwi Meny Coop MegaEuropris Bunnpris ICA Safari Rema 1000 Lerøy Spar 9

10 Oppsummering: El retur må på plass! Stikkord: Av hensyn til miljø og helse, må vi få på plass skikkelige ordninger for retur av elavfall. Miljøproblem Utslipp fra lyspærer, sparepærer og lysrør skader naturen. Vanlige lyspærer inneholder bly, mens sparepærer og lysrør inneholder kvikksølv. Grønn Hverdag anslår at 10 tonn bly fra lyspærer havner på avveie hvert år, mens Miljøstatus i Norge anslår at 70 kilo kvikksølv fra «lyskilder og måleinstrumenter» slipper ut årlig. Undersøkelser viser at urovekkende mange forbrukere ikke håndterer el avfall på forsvarlige måter. Våre erfaringer er også at mange mangler kunnskap om at el avfall kan leveres vederlagsfritt hos selgere av tilsvarende produkter. Selv om butikkene er pålagt å opplyse om returordningen gjennom iøynefallende oppslag som skiller seg fra andre oppslag, er det de færreste butikkene som følger opp i praksis. Det er et miljøproblem. Negativ trend Våre funn fra Bergen i 2008 er enda dårligere enn de nasjonale funnene Grønn Hverdag gjorde i 2006: Bare 8,8 prosent av dagligvarebutikkene i vår undersøkelse følger avfallsforskriftens påbud om synlig informasjon, mens det tilsvarende tallet fra 2006 var 30 prosent på nasjonalt plan. Det kan selvsagt skyldes at vi har stilt andre kriterier for synlighet enn Grønn Hverdag, men er like fullt et vitnesbyrd om at dagligvarebransjen fortsatt ikke følger opp sin informasjonsplikt. Bransjen følger heller ikke opp sine egne løfter fra 2003, da Grønn Hverdag hadde gjennomført en tilsvarende undersøkelse. Den gang, som nå, viste undersøkelsen at mange dagligvarebutikker slurvet med el returordningen, og kjedene lovet bot og bedring (Fougner 2003). Det later til at kjedene fortsatt har til gode å innfri løftene, og vi oppfordrer dem til å skynde seg. Fremtiden Miljøpartiet De Grønne i Bergen appellerer først og fremst til dagligvarebutikkene, som selv må sørge for informasjon om og mottak av el avfall. Denne rapporten blir sendt til ansvarlige myndigheter, Fylkesmannen i Hordaland og Statens forurensningstilsyn, og vi håper funnene blir fulgt opp. En god miljøpolitikk er avhengig av at miljøvennlige løsninger er tilgjengelige for folk flest. Retur av lyspærer, sparepærer og lysrør i dagligvarebutikkene er et konkret bidrag til en bedre miljøpolitikk. På dette området er avfallsforskriften forbilledlig, men forskriften må etterleves i praksis. Vi ser frem til el retur i samtlige dagligvarebutikker i fremtiden! 10

11 Kilder Grønn Hverdag (2006): Lyspæreretur i dagligvarebutikker Url: Fougner, Knut (2003): «Treg start for returordning». NRK Nett 19.november Url: Lovdata (2008): Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Url: wift/ldles?doc=/sf/sf/sf html Miljøstatus i Norge (2008a): Bly. Url: farligekjemikalier/bly/ Miljøstatus i Norge (2008b): Kvikksølv. Url: kjemikalier/kvikksolv/ Naturvernforbundet (1997): Kvikksølv. Faktaark 5/1997: Miljøgifter. Url: cgi bin/naturvern/imaker?id=5676 Nilsen, Jannicke (2007): «Sparepærer kan være kvikksølvbomber.» Teknisk Ukeblad 16.mai Url: Sandberg, Tor (2008): Elektro avfall går rett i søppelbøtta. Dagsavisen 28.april Url: Solheim, Rune (2007): «Berre seks prosent vert resirkulerte.» Nettmagasinet Familia 1.april Url: 2/familia 12007/diverse saker/berreseks prosent vert resirkulerte.html?id=

12 Fakta: Miljøpartiet De Grønne har kontrollert 34 dagligvarebutikker i Bergen. Kun 8,8 prosent har synlig informasjon om retur av el avfall. 17,6 prosent av butikkene har synlige returpunkter. Betjeningen ved 47,1 prosent av butikkene oppgir at de tar imot el avfall. 12