Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 4, desember 2007
|
|
- Kristoffer Clausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital Nr. 4, desember
2
3 Ansvarlig redaktør: Trond Jacobsen Redaksjon: Roar Dyrkorn, Lis Johansen (sekretær), Andreas Radtke, Anne Dorthea Rø, Hanne-Brit Grong Smethurst, Arne Åsberg (leder) Henvendelse: Lis Johansen, telefon Innhold Klinikkledelsen Julehilsen og tilbakeblikk på Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Innføring av grenseverdier i ELISA-analysene av ANCA... 5 Anti-D-immunoglobulin ved transfusjon av RhD-positive trombocyttkonsentrat til RhD-negativ mottaker... 5 Anti- Intrinsic Factor- Nytt analysekit og nye referanseområder Forsendelse av prøver som skal analyseres på komplementaktivitet... 6 Avdeling for klinisk farmakologi... 7 Påvisning av rusmidler i hår... 7 Farmakokinetikk hos barn og ungdom Avdeling for medisinsk biokjemi Besvarelse av proteinelektroforeser av serum og urin - nye rutiner... 8 Kappa/lambda ratio nye referansegrenser... 9 Hemoglobinelektroforese ny metode og nye referansegrenser... 9 Nytt prøvetakingsrør til spormetallanalyse (aluminium, kobber og sink) Ny butterfly Feil og manglende merking av pasientprøver kan skape problemer og ha alvorlige konsekvenser for pasientbehandling Rekvirentkoder ny eller endring Poliklinisk blodprøvetaking ved St. Olavs Hospital nye åpningstider Avdeling for medisinsk mikrobiologi Ny besvarelsesrutine for Bordetella pertussis-serologi Avdeling for patologi og medisinsk genetikk Seminar i molekylærmedisin
4 Klinikkledelsen Julehilsen og tilbakeblikk på 2007 Klinikksjef Trond Jacobsen Julen nærmer seg, og det kan være tid for et tilbakeblikk på året som snart er omme. Året 2007 har vært en utfordrende tid for Laboratoriemedisinsk klinikk (LMK). Sykehusets økonomiske situasjon har medført krav om ytterligere effektivisering og innsparing, og klinikken har gjennomført betydelige omstillinger av driften i løpet av Man har vesentlig konsentrert seg om å oppnå ønsket budsjettbalanse og dette har medført at man har hatt spesielt fokus på økonomikontroll. Med slikt overordnet mål, er det flott å se at avdelingene fortsatt har ivaretatt fagene. Å raskt kunne analysere innsendte prøver med moderne og tidskorrekte metoder, samt gi korrekte svar på en effektiv måte, vil alltid være primæroppgavene for LMK. At prosessen dessverre har ført til økt arbeidspress på enkelte ansatte, er å beklage. Mine medarbeidere har taklet omstillingene på en glimrende måte, og som klinikksjef er jeg svært takknemlig og betydelig imponert over den lojalitet alle ansatte har vist meg og sykehusledelsen ved gjennomføringen av de ulike tiltakene. Jeg setter dessuten selvsagt stor pris på den forståelse og tålmodighet våre kunder har vist oss i klinikkens omstillingsprosess. Noen av tiltakene har uheldigvis påført våre rekvirenter merarbeid eller merutgifter. I sykehuset har de kliniske avdelingene påtatt seg mer av prøvetakingsarbeidet, og for primærhelsetjenesten har vi ikke kunnet opprettholde tilbudet om gratis prøvetakingsutstyr. Som en følge av dette har enkelte primærleger i sykehusets nærhet sluttet å bruke våre tjenester, og sender prøvene sine til et laboratorium i Oslo. Virksomheten vi imidlertid fortsatt ivaretar, og i noen grad har forbedret, er våre tjenester innen diagnostisk medisin. Her har vi et godt og riktig repertoar av analyser og undersøkelser, som utføres med jevnt god kvalitet. Innen flere fagfelt er Laboratorieklinikken fullt på høyde med de andre norske universitetssykehusene, og innen enkelte felt er vi ledende. Fortsatt er vi ikke gode nok hva gjelder besvaring, både mht svartider og mulighet for overgang til elektronisk svarfunksjonalitet. De fleste avdelingene er nå nede på svartider sammenliknbare med hva de hadde før flytting til nytt laboratoriesenter, men vi har satt i gang tiltak som ytterligere burde forbedre situasjonen i løpet av Dette gjelder i særlig grad svartidene for patologiske prøver. Vi er imidlertid sikkert ikke gode nok på en del andre områder heller, så jeg tar gjerne imot konstruktiv kritikk og forslag til forbedringer. Man har ikke iverksatt vesentlige organisatoriske endringer for avdelingene som er lokalisert i Laboratoriesenteret, men for LMK har det hatt stor betydning at Avdeling for klinisk farmakologi (AKF) ble innlemmet i klinikken i løpet av våren. Dette har medført en styrking av klinikkens totale fagrepertoar samt mulighet for leveranse av komplett diagnostikk innen alle laboratoriespesialiteter. AKF har bidratt på en positiv måte til økt effektiviser- 4
5 ing og samhold ved LMK, og med erfaringer hentet fra denne avdelingen, viderefører klinikken nå arbeidet med å kartlegge prøvenes arbeidsflyt og ventetid mer inngående. Alle våre rekvirenter ber jeg bruke våre tjenester også i 2008, men bruk de med omtanke. Laboratorieprøver som man på forhånd vet ikke får noen konsekvens for pasienten, bør man ikke rekvirere. Når det er sagt, kunne våre tjenester sikkert ha vært brukt mer i andre situasjoner. Jeg håper også at de primærlegene som i dag sender prøvene sine til Oslo, kan revurdere situasjonen. Kvaliteten på laboratorietjenestene er selvsagt god nok i Oslo også, men det letter samhandlingen i helsetjenesten at prøvesvar som er bestilt av primærlegen, enkelt kan gjøres tilgjengelig for sykehuslegen, noe de kan hvis prøvene sendes hit. Uten flere formaninger, vil jeg benytte anledningen til å takke for samarbeidet i året som er gått. Jeg håper jula kommer med lys og varme til dere alle, og ønsker dere et godt, nytt år! Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Innføring av grenseverdier i ELISA-analysene av ANCA Assistentlege Magne Børset Fra 1. desember 2007 vil måleverdier i området enheter (U) i ELISA-analysene for de antinøytrofile cytoplasmaautoantistoffene anti-pr3 og anti-mpo ikke lenger bli oppgitt som negative, men som grenseverdier. Alle ANCA-prøver analyseres hos oss med to metoder, med en immunfluorescens-mikroskopisk metode (P-ANCA og C-ANCA) og med ELISA for å påvise spesifikt anti-pr3 eller anti-mpo. En sammenliknende undersøkelse av de to metodene har bekreftet et inntrykk vi har hatt over lengre tid, nemlig at den mikroskopiske metoden har høyere sensitivitet i deteksjon av vaskulitter. Ved å innføre et grenseverdiområde for ELISA-metodene vil sensitiviteten øke også for disse analysene, uten at spesifisiteten reduseres nevneverdig. Samtidig vil samsvaret mellom de to analysemetodene bli bedre. Grensen for positiv verdi ved ELISA-måling av anti-pr3 og anti-mpo vil fortsatt ligge på 20 U. Anti-D-immunoglobulin ved transfusjon av RhD-positive trombocyttkonsentrat til RhD-negativ mottaker Overlege Anne Dorthes Rø Trombocytter har ikke RhD-antigen på overflaten, men det er allikevel en liten risiko for RhD-immunisering fordi det også kan være små mengder erytrocytter i trombocyttkonsentratet. Blodbanken utleverer vanligvis RhD-negative trombocyttkonsentrater til RhD-negative jenter og kvinner i fertil alder. Imidlertid er ikke alltid slike produkter tilgjengelige, og 5
6 det må da utleveres trombocyttkonsentrat fra RhD-positive givere. I slike situasjoner skal man gi profylakse med anti-d-immunglobulin til pasienten med mindre dette skulle være kontraindisert. Immunisering mot RhD-antigen kan i verste fall medføre hemolytisk sykdom hos fosteret hvis kvinnen senere skulle bli gravid. En dose med 250 IE anti-d-immunoglobulin vil kunne dekke inntil 5 Rh-D positive trombocyttkonsentrater transfundert innenfor en 6 ukers periode. Ny dose skal gis når anti-d ikke lenger kan påvises i sirkulasjonen, dersom RhD-positive trombocyttkonsentrat må gis på nytt. Bruk av anti-d-immunoglobulin til ikke-fertile kvinner eller til menn er ikke nødvendig. Anti-Intrinsic Factor nytt analysekit og nye referanseområder Overlege Anne Dorthea Rø Vi tar nå i bruk «QUANTA Lite TM Intrinsic Factor ELISA». Verdiene vil heretter bli oppgitt som arbitrære enheter; Units. De nye referanseområdene er: Negativ: 20 U Grenseverdi: U Positiv: 25 U Autoantistoff mot parietalceller og antistoff mot intrinsic factor (IF) kan medføre atrofisk gastritt. Anti-intrinsic factor-antistoff regnes som en mer sensitiv og spesifikk markør for sykdommen pernisiøs anemi enn antistoff mot parietalceller. Sensitiviteten er 50-90% avhengig av hvilke populasjoner som testes. Spesifisitet er nær 100 %. Det finnes to typer antistoff mot IF: Type 1 (blokkerende antistoff) hindrer binding av vitamin B12 til IF. Type 2 (bindende antistoff) kan binde seg til IF eller B12- komplekset. Begge typer antistoff hindrer opptak av vitamin B12. Mangel på vitamin B12 fører til perniciøs anemi og nevrologisk degenerasjon. Begge typer antistoff detekteres av denne testen. Forsendelse av prøver som skal analyseres for komplementaktivitet Bioingeniør I Marit Aarhaug Erfaring viser at tilsendte prøver som skal analyseres for komplementaktivitet som oftest ikke kommer frem til prøvemottak innen 24 timer. For lang transporttid vil kunne resultere i falskt for lave verdier på grunn av in vitro komplementaktivering. Frysing av prøvene hindrer in-vitro komplementaktivering. Derfor ber vi at alle tilsendte serumprøver som skal analyseres på komplementaktivitet fryses ned og sendes på tørris. 6
7 Avdeling for klinisk farmakologi Påvisning av rusmidler i hår Seksjonsoverlege Arne Reimers Avdeling for klinisk farmakologi er i ferd med å utvikle analysemetodikk hvor man bruker hår som prøvemateriale for å påvise inntak av rusmidler. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med forsvaret. Utgangs punktet for prosjektet var at Forsvaret hadde opplevd en rekke tilfeller hvor det ikke ble påvist rusmidler i urin til tross for at det forelå sterk mistanke om inntak. Prosjektet går i korte trekk ut på at prøvegiver i tillegg til ordinær urinprøve avgir hår, vanligvis hodehår. Urin og hår blir deretter analysert og resultatene blir sammenlignet. Resultatene så langt av viser at inntak av sentralstimulerende substanser som kokain, amfetamin, metamfetamin og ecstasy påvises langt hyppigere i hårprøver Hår tas fra området bak øret enn i urin. Grunnen til at hår kan brukes som prøvemateriale er at rusmidler går fra blodbanen over i hårroten og bindes irreversibelt til komponenter i håret. Rusmidlene vil deretter følge håret i takt med at det vokser. I og med at prøvetaking skjer ved at en klipper håret ved hudoverflaten, vil den tiden håret bruker på å vokse fra hårrot til hudoverflate medføre en forsinkelse med hensyn til påvisning av rusmiddel etter et inntak. Hår fra ulike deler av kroppen viser forskjellig veksthastighet og vekstmønster. Når det gjelder hodehår, antar en at det går 2-5 uker fra et inntak av rusmiddel har skjedd til det når hodeoverflaten. Det foregår ingen transport av rusmiddel inne i håret etter at håret har forlatt hårroten. Således er det lengden på håret som avgjør hvor langt bakover i tid en kan følge inntak av rusmidler. De fleste mennesker har hårlengder som gir mulighet til å påvise inntak av rusmidler måneder og i noen tilfeller år bakover i tid. Videre kjennetegnes hår av enkel prøvetaking, lagring og transport samt at manipulering av vanskelig. 7
8 Avdelingen har som en del av prosjektet gjort metodeutvikling som muliggjør forenklet, hurtig screening av hår på linje med urin. Man kan i dag utføre de samme rusmiddel analyser i hår som i urin med unntak av alkoholer og cannabis. Erfaringene så langt tyder på at rusmiddelundersøkelser i hår etter hvert vil bli en del av avdelingens rutinevirksomhet. Farmakokinetikk hos barn og ungdom Overlege Arne Reimers Dosering av legemidler hos barn foretas tradisjonelt etter kilogram kroppsvekt. Kroppsvekten er imidlertid sterkt avhengig av alder, og da kan en spørre seg om ikke alder er et like godt eller bedre styringsinstrument for dosering av legemidler i denne pasient gruppen. Vi undersøkte dette iht. antiepileptikumet lamotrigin og fant at den dosekorrigerte serumkonsentrasjonen synker med 6 % per leveår hos barn og ungdommer, uavhengig av kjønn. I tillegg undersøkte vi hvordan serumkonsentrasjonen påvirkes av evt. komedikasjon. Lamotrigine in children and adolescents: the impact of age on its serum concentrations and on the extent of drug interactions Arne Reimers, Eirik Skogvoll, Janne Kutschera Sund, Olav Spigset Eur J Clin Pharmacol. 2007;63(7): Abstract Objective To investigate the impact of age and co-treatment with other drugs on the serum concentrations of lamotrigine in children and adolescents. Methods A review of routine serum concentration measurements of lamotrigine performed in our laboratory yielded a total of 744 serum samples from 296 subjects (110 males, 186 females, age: 2-19 years) suitable for statistical analysis. The primary outcome variable was the dose-corrected lamotrigine serum concentration, expressed as the lamotrigine concentration/dose (C/D) ratio. A linear mixed model that allowed multiple observations from the same patient was used to identify and quantify the effect of factors influencing the lamotrigine C/D ratio. Results According to the model, the lamotrigine C/D ratio decreases by 6 % per year of age. Valproate and levetiracetam were found to raise the lamotrigine C/D ratio, whereas the following co-medications reduced it: carbamazepine, clobazam, fluoxetine, clonazepam and ethinyl estradiol. The effect of carbamazepine decreased with increasing age. No gender difference was detected. Conclusions Age is an important factor with respect to the pharmacokinetics and the extent of drug interactions of lamotrigine in children and adolescents. In this population, older individuals will need higher doses than younger ones in order to achieve the same serum concentrations. Artikkelen ble publisert i European Journal of Clinical Pharmacology. 8
9 Avdeling for medisinsk biokjemi Besvarelse av proteinelektroforeser av serum og urin - nye rutiner Overlege Wenche Øiestad Irgens Våre rekvirenter har behov for å kunne følge konsentrasjonen av monoklonale komponenter hos den enkelte pasient, over tid. For å etterkomme dette ønsket har vi endret litt på våre rutiner. Der det er påvist monoklonal komponent vil vi nå rekvirere denne som egen analyse, og legge inn tallverdien for størrelsen, målt densitometrisk. Ved å søke opp den enkelte monoklonale komponent vil rekvirenten da kunne følge utviklingen av denne over tid, både som tallverdi og grafisk fremstilt. Kappa/lambda ratio nye referansegrenser Overlege Wenche Øiestad Irgens Vi har besluttet å endre referanseområdet for kappa/lambda-ratio, slik at det rommer verdiene til alle personene i referansepopulasjonen. Referanseområdet ble endret til: Kappa/lambda-ratio: 0,26-1,65 Det tidligere referanseområdet representerte området mellom 2,5 og 97,5 persentilene. Dette området er 0,3 1,2, men blir heretter ikke oppgitt. Referanse Katzmann JA, Clark RJ, Abraham RS, Bryant S, Lymp JF, Bradwell AR, Kyle RA. Serum reference intervals and diagnostic ranges for free kappa and free lambda immun globulin light chains: relative sensitivity for detection of monoclonal light chains. Clin Chem 2002;48: Hemoglobinelektroforese ny metode og nye referansegrenser Overlege Arne Åsberg og bioingeniør II Mari Meslo Lien Den 2. januar 2008 tar vi i bruk en ny metode for hemoglobintyping. I stedet for vanlig elektroforese i gel, vil vi fra den dato bruke kapillærelektroforese. Den nye metoden skiller bedre mellom ulike hemoglobintyper, resultatene er lettere å tolke, og den krever mindre arbeid per prøve. Nye referansegrenser Personer over 2 år: Hemoglobin A: 96,8-97,8 % Hemoglobin A2: 2,1-3,2 % Hemoglobin F: < 1,0 % 9
10 For yngre barn, spesielt i første leveår og ikke minst første levemåned, endres referanseområdene mye og kontinuerlig, pga. at andelen av hemoglobin F avtar og andelen av hemoglobin A2 tiltar. Fra 6-12 måneders alder regner vi med at de fleste barn har om lag samme fraksjonsfordeling som voksne. Nytt prøvetakingsrør til spormetallanalyse (aluminium, kobber og sink) Seksjonsleder Per Hepsø, bioingeniør II Hilde Hegseth, overlege Wenche Øiestad Irgens og overingeniør Erling Sagen Prøvetakingsrøret med mørk blå kork fra BD Vacutainer levert av PULS AS som vi i mange år har brukt til analysene aluminium, kobber og sink i serum vil nå bli erstattet av et annet prøvetakingsrør. Spormetallrøret som leveres fra BD Vacutainer (Trace Elements Serum, REF ) kan ikke brukes til analyse av aluminium, da produsenten ikke garanterer for renhet i forhold til aluminium i disse rørene. Vi har undersøkt hos ulike produsenter og funnet et prøvetakingsrør godkjent til analyse av aluminium og som kan erstatte det gamle spor metallrøret med mørk blå kork. Røret er også godkjent til kobber og sink. Av praktiske grunner anbefaler vi at samme rørtype brukes til alle de tre analysene. Det nye prøvetakingsrøret som nå skal benyttes til aluminium, kobber og sink er Venosafe TM, 4 ml, Lithium Heparin LH, REF: VF- 054SHL med grønn kork (se bildet). Produsent er Terumo og leverandør er OneMed AS. Røret inneholder et antikoagulasjonsmiddel (lithium-heparin). Det betyr at analysene heretter rutinemessig utføres i plasma og ikke i serum, men referanseområdene er uendret: Plasma-Al: < 0,6 µmol/l Plasma-Cu: 10,7 22,0 µmol/l Plasma-Zn: 11,2 19,0 µmol/l Vi minner om rutinene for prøvetaking og forsendelse: Prøver til aluminium, kobber og sink tas på spesialrør til spormetaller (grønn kork). Plasma til sink skal være hemolysefritt og avpipetteres fra blodlegemene innen 1 time etter sentrifugering. Til forsendelse avpipetteres plasma til et nytt prøvetakingsrør til spormetaller (grønn kork). Bruk støvfri pipette. Unngå støv fra engangshansker. Sett fast korken med tape eller lignende slik at den ikke faller av under forsendelsen! Vær obs på at rørene vil få nytt artikkelnr hos St. Olavs Hospital. Skjemaet «BESTILLING AV PRØVETAKINGSUTSTYR, blodprøver» vil bli oppdatert. Se ellers vår nettbaserte brukerhåndbok Analyser og undersøkelser under Avdeling for medisinsk biokjemi, 10
11 Ny butterfly Bioingeniør II Hilde Hegseth Vi har byttet butterfly-type. De nye er forholdsvis lik de gamle. På bildet til høyre ligger den nye typen til venstre og den gamle typen til høyre. Den største forskjellen ligger i sikringen av brukt kanyle. Den nye butterflyen sikres på følgende måte: Trykk med tommel og pekefinger på de rillete feltene øverst på «slangedelen» av butterflyen (se bildet til venstre). Ta tak i en av vingene og dra sikkerhetshylsen oppover. Trykk her Feil og manglende merking av pasientprøver kan skape problemer og ha alvorlige konsekvenser for pasientbehandling Seksjonsleder Anne Overland Laboratoriemedisinsk klinikk har i 2007 registrert en økning i antall feilmerkete og/eller mangelfullt merkede prøver. Vi ønsker å gjøre våre rekvirenter oppmerksom på våre prosedyrer for mottak av prøver til Laboratoriemedisinsk klinikk: Det skal være samsvar mellom pasientens navn, fødselsdato og det som står på etiketten som festes på prøveglasset. Prøvetaker er ansvarlig for at dette blir gjort på en riktig måte. For prøvetaking på St. Olavs Hospital gjelder prosedyren «Blodprøvetaking - voksne, barn og spebarn. (v. 1.7)» Der står det blant annet: Forsikre deg om riktig identitet av pasienten. Spør om pasientens navn og fødselsdata. Pasienten skal bekrefte navn og si fødselsdatoen sin selv. Dersom pasienten er uklar eller på noen annen måte ikke kan gi noen opplysninger, må du forsikre deg om riktig identitet av pasienten vha. navnebånd. Sjekk at alle navneetiketter har enslydende navn, personnummer og prøve nummer. Vi anbefaler våre rekvirenter i primærhelsetjenesten å innføre tilsvarende prosedyre. 11
12 Feilmerking av prøver kan ha alvorlige konsekvenser for pasientbehandlingen og ved blodtransfusjoner. Laboratoriemedisinsk klinikk må avvise prøver som er feil merket eller mangler merking. Her er en «Bruksanvisning» (ligger også på Kilden): Laboratoriemedisinsk klinikk ber avdelingene være nøye med merking av alle prøver som sendes til Felles prøvemottak. For prøver bestilt i RoS husk spesielt: Print ut og bruk riktige RoS etiketter. Pass på at etiketten har riktig dato og klokkeslett for prøvetakingen. Spør ALLTID pasienten om navn og fødselsdato, og sjekk deretter at etikettene stemmer med dette. Etterbestillinger før prøven er gitt status «Sendt» i RoS gjøres av avdelingen. Etterbestillinger etter at prøvene er sendt til fellesprøvemottak gjøres pr. telefon til felles prøvemottak. Pretransfusjonsprøve (forlik) taes før blodbestilling For prøver bestilt med papirrekvisisjon husk spesielt: Både prøver og rekvisisjon MÅ merkes med navn, fødselsdato, dato og klokkeslett for prøvetaking. Etterbestillinger gjøres pr telefon til felles prøvemottak. Telefon til felles prøvemottak er for St Olav internt: Telefon til felles prøvemottak er for primærhelsetjenesten: Rekvirentkoder ny eller endring Kvalitetskoordinator Kristine B. Solem Skjema for å melde behov for ny rekvirentkode eller for å melde endring av de opplysninger som er knyttet til eksisterende kode finner du på Laboratoriemedisinsk klinikk sine hjemmesider under Dersom rekvirenten skifter arbeidssted eller har flere arbeidssteder, er det meget viktig at Laboratoriemedisinsk klinikk får beskjed per brev (helst ved bruk av skjemaet) eller på telefon Det er ikke nok at endringene skrives på rekvisisjonen. Poliklinisk blodprøvetaking ved St. Olavs Hospital nye åpningstider Seksjonsleder Per H. Hepsø På grunn av økonomiske innsparinger blir det endrede åpningstider for poliklinisk blodprøvetaking fra 2. januar De nye åpningstidene er: Prøvetakingspoliklinikken i Høyblokka: Hverdager kl Laboratoriet i Kreftbygget: Hverdager kl (holder stengt på fredager ). 12
13 Laboratoriet i Kvinne-barn-senteret: Hverdager kl (holder stengt hver dag ). Merk: Det er ikke mulig å få utført blodprøvetaking i Laboratoriesenteret. Avdeling for medisinsk mikrobiologi Ny besvarelsesrutine for Bordetella pertussis-serologi Overlege Andreas Christensen Fra november 2007 har vi lagt om til forenklet besvarelse av antistoff-tester for Bordetella pertussis. Tidligere ble resultatene av fire enkelttester (Pertussis-toksin-IgA og IgG samt filamentøst hemagglutinin-iga og IgG) gitt ut separat. Vi har fått tilbakemeldinger på at disse besvarelsene har vært vanskelige å forstå, og at sorteringsfunksjoner i ulike elektroniske journalsystemer har sørget for fragmentering av svarrapportene. Derfor har vi nå lagt om til en samlet besvarelse under analysenavnet: B. pertussis-antistoffer. Analysen vil bli besvart med verdiene «Pos», «Neg» eller «+/-». Positive prøver samt grensefunn vil bli ledsaget av kommentarer med mer detaljerte beskrivelser av antistoffprofil. Resultatene ble tidligere angitt som prosent av cutoff, noe vi nå går bort fra. ELISA-metoden som vi benytter er ikke kvantitativ, og slike prosentangivelser kan derfor lett bli mistolket. Dersom man ønsker en vurdering av titerendringer over tid, må man be om at to prøver settes opp i samme oppsett (i parallell). Vurderinger av titerendringer kan på denne måten gjøres med mye større grad av sikkerhet. Gamle sera oppbevares i ti år ved vår avdeling. Til slutt vil vi minne om at hals/neseprøve til B. pertussis-pcr er anbefalt metode innen de to første ukene etter sykdomsdebut. Etter dette vil en serologisk analyse være mer sensitiv, men den vil ha liten terapeutisk betydning da behandling igangsatt såpass sent har liten virkning. Indikasjonene for B. pertussis-serologi skulle således være få. Avdeling for patologi og medisinsk genetikk Seminar i molekylærmedisin Seksjonsleder Ingrid Eftedal Fredag 11. januar blir det seminar i molekylærmedisin igjen - etter et par års opphold. Seminaret blir uten påmelding og åpent for alle som er interessert i molekylærmedisin. Vi har reservert Auditoriet i Laboratoriesenteret for hele dagen. Endelig program vil være klart medio desember og vil bli publisert på Kilden. Hver avdeling fra Laboratoriemedisinsk klinikk kommer til å bidra med innlegg, det vil blant annet bli spennende foredrag om sammenhengen mellom genene våre og hvordan vi reagerer på medikamentell behandling. 13
14
15
16 Avsender: Laboratoriemedisinsk klinikk St. Olavs Hospital Tapir Uttrykk Kontakt labnytt: 16
Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 56 Oktober 2005
Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital LABNYTT Nr 56 Oktober 2005 Innhold Avdelingen flytter nye adresser og telefonnummer...2 Nye referansegrenser i hematologi fra og med 8. oktober 2005...3
DetaljerAvdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 60 September 2006
Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital LABNYTT Nr 60 September 2006 Innhold Erytrocytt-folat (ery-folat) tas av repertoaret 1. oktober 2006...2 Folat og vitamin B12 i serum nye referanseområder...2
DetaljerLabSI a. Fra avdeling for Medisinsk biokjemi: Intern, juni 2016 fra Laboratoriemedisin
Fra avdeling for Medisinsk biokjemi: Sykehuset Innlandets laboratoriehåndbok er nå tilgjengelig på Intranett og Internett. I første omgang gjelder dette analyser som utføres ved Medisinsk biokjemi i SI.
DetaljerProsedyrer for rusmiddeltesting
Prosedyrer for rusmiddeltesting 5. april 2017 Cecilie Thaulow Overlege, spesialist i klinisk farmakologi Veileder IS-2231 Case Kvinne forteller at hun har blitt utsatt for et overgrep 3 dager tidligere.
DetaljerLaboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital. labnytt. Nr. 1 Mars 2015
Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital labnytt Nr. 1 Mars 2015 Innhold Klinikkledelsen Prøvesvar som kommer til feil rekvirent 4 Bestilling av prøvetakingsutstyr 4 Avdeling for immunologi og
DetaljerRetningslinjer for testing på rusmidler i urin
Overordnet nivå - Nivå 1 Plassering: 1.6.1.18.3.2.1.11 Dok.nr: D07616 Gjelder for: Hele SiV Hovedområde: Pasientbehandling Dokumenttype: Generell Utarbeidet / revidert av: Helle B. Hager Godkjent av: Helle
DetaljerMSK-nytt. Her er andre nummer av MSK-nytt.
Medisinsk service klinikk MSK-nytt La Ra Pa Ar Ar Nr 1-2012 Her er andre nummer av MSK-nytt. Dette er et informasjonsskriv fra Medisinsk Serviceklinikk ved Sykehuset Telemark, som sendes til fastleger
DetaljerLaboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 2, juni 2007
Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital Nr. 2, juni 2007 Ansvarlig redaktør: Trond Jacobsen Redaksjon: Roar Dyrkorn, Lis Johansen (sekretær), Andreas Radtke, Anne Dorthea Rø, Hanne-Brit Grong
DetaljerInformasjon til rekvirenter av svangerskapsundersøkelser
Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Klinikk for laboratoriemedisin Informasjon til rekvirenter av svangerskapsundersøkelser Nye rutiner for svangerskapskontroller innføring av foster RhD-typing
DetaljerLaboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 1, mars 2008
Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital Nr. 1, mars 2008 1 Ansvarlig redaktør: Elisabeth Ryther Redaksjon: Roar Dyrkorn, Lis Johansen (sekretær), Andreas Christensen, Anne Dorthea Rø, Hanne-Brit
DetaljerAvdeling for klinisk kjemi LABNYTT. Nr. 48 Januar 2003. Holdbarhet urinprøver
Avdeling for klinisk kjemi df LABNYTT Nr. 48 Januar 2003 Holdbarhet urinprøver Dere som har pasienter som kommer til prøvetakingspoliklinikken med urinprøve må informere pasienten om holdbarheten av urin.
Detaljerautoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K
autoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K Immunsystemet må skille mellom selv-ikke selv, toleranse mot selv som senere kan brytes ASIA-syndrom (Autoimm. Syndrom Induced by Adjuvans)
DetaljerLynguide for lab/helsesekretær IHR Winmed2
Lynguide for lab/helsesekretær IHR Winmed2 Interaktiv Henvisning og Rekvirering Innhold 1. Funksjonsoversikt i IHR Side 3 2. Forbered prøvetaking Side 4 3. Rapporter prøvetaking Side 6 4. Daglig sjekk
DetaljerInformasjon til rekvirentar av svangerskapsanalysar ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Haukeland Universitetssjukehus
Laboratorieklinikken 09.08.2016 Informasjon til rekvirentar av svangerskapsanalysar ved, Haukeland Universitetssjukehus Ny rutine for RhD-negative gravide innførast 1. september 2016 føtal RHD-typing i
DetaljerLaboratoriemedisin Immunologi og Blodbank, Klinisk farmakologi og Medisinsk biokjemi TRANSFUSJONSRUTINER I PRIMÆRHELSETJENESTEN Versjon 1 13.03.
1 Hensikt 2 Omfang 3 Grunnlagsinformasjon 4 Før bestilling av blodprodukter 5 Bestilling av blodprodukter 6 Utlevering av blodprodukter 7 Mottak av blodprodukter 8 Kontroll før transfusjon starter 9 Transfusjon
DetaljerNasjonal endring i rutine for oppfølging av RhD-negative gravide innføres fra 1. september 2016
Til våre rekvirenter September 2016 Nasjonal endring i rutine for oppfølging av RhD-negative gravide innføres fra 1. september 2016 Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin og Avdeling Kvinneklinikken
DetaljerNYHETSAVIS NR. 1/2004 Mars 2004
NYHETSAVIS NR. 1/2004 Mars 2004 INNHOLD: Akkrediterte analyser Informasjon Analysenytt Kortisol i spytt ny analyse Metodeendringer Prolaktin (PRL) og BIG-PRL Prøvetaking Referanseverdier AKKREDITERTE ANALYSER
DetaljerNYHETSAVIS NR. 2/2000 Oktober 2000
NYHETSAVIS NR. 2/2000 Oktober 2000 INNHOLD: Analysenytt Endret metode for påvisning av thyreoidea autoantistoffer (TRAS, anti-tpo og anti-tg) Endret referanseområde for hcg hos gravide Bestemmelse av jod
DetaljerMedisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING
Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse
DetaljerNye rutiner for svangerskapskontroller innføring av foster RhD-typing
Nye rutiner for svangerskapskontroller innføring av foster RhD-typing Det innføres rutinemessig RhD-typing av fosteret hos RhD negative gravide i svangerskapsuke 24. Hvis kvinnen bærer et RhD positivt
DetaljerNS-EN ISO 15189:2007
Verifisering av referanseområder med «omvendt Hoffman» Bjørn J. Bolann Seksjon for medisinsk biokjemi, Universitetet i Bergen Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland universitetssykehus NS-EN ISO
DetaljerNYHETSAVIS NR. 1/2000 Mai 2000
NYHETSAVIS NR. 1/2000 Mai 2000 INNHOLD: Analysenytt Nye analyser akkreditert Endret referanseområde for serum testosteron og SHBG hos menn Prøvetaking til PTH og Ca 2+ Kommentarer Prioritering ved for
DetaljerInterInfo - elektronisk bestilling av blodprodukter og elektronisk rapportering av transfusjoner Dokument ID: I.3.5.3-7
Prosedyre Dokument ID: Gyldig til: 28.11.2015 Side 1 av 6 ENDRING FRA FORRIGE VERSJON: Ny. Tilpasset foretaksovergripende prosedyrer for blodbestilling. HENSIKT Gi brukere av InterInfo en generell informasjon
DetaljerHbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?
HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.
DetaljerBIOBANKING. internt bruk i laboratoriet. av Camilla Flormælen og Marte Høen Lein Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin, St.
BIOBANKING internt bruk i laboratoriet Laboratoriesenteret av Camilla Flormælen og Marte Høen Lein Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin, St. Olavs Hospital 1 Innhold Hva og hvorfor biobanking? Etikk
DetaljerPreanalytiske forhold ved analyse av glukose
Preanalytiske forhold ved analyse av glukose Kristin Moberg Aakre Norsk Klinisk-kjemisk kvalitetssikring Haukeland universitetsjukehus 45 (46) laboratorier besvarte undersøkelsen 43 laboratorier hadde
DetaljerPLASMA ELLER SERUM KVA SKAL VI VELGE?
PLASMA ELLER SERUM KVA SKAL VI VELGE? KRISTIN M AAKRE AVDELINGSOVERLEGE LABORATORIUM FOR KLINISK BIOKJEMI Plasma Tilset eit stoff til fullblod som hindrar koagulasjon EDTA og citrat: bind kalsiumioner
DetaljerLaboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital. labnytt. Nr. 3 September 2015
Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital labnytt Nr. 3 September 2015 Innhold Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Blodtransfusjoner i primærhelsetjenesten 4 Avdeling for klinisk farmakologi
DetaljerLabSI a. Ekstern, juni 2016 fra Laboratoriemedisin. Fra Avdeling for medisinsk biokjemi:
Fra Avdeling for medisinsk biokjemi: I april sendte vi ut informasjon om Sykehuset Innlandets elektroniske laboratoriehåndbok. Vi repeterer dette med ønske om at flere benytter analyseoversikten og muligheten
DetaljerProsjekt native sera II
Prosjekt native sera II Kristin M Aakre Kvalitetskonsulent, Norsk Klinisk-kjemisk Kvalitetssikring Overlege, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssjukehus Kva informasjon ligg i EKV
DetaljerHoldbarhet av pasientprøver,
NKK Workshop Del 1 Trondheim 2011 Holdbarhet av pasientprøver, praktisk gjennomføring Sveinung Rørstad Fürst Medisinsk Laboratorium 1 Hvorfor utføre studie av prøvenes holdbarhet? (1) Fra reagensprodusent:
DetaljerPreanalyse -den viktigste analysen? PMU 2014 Kari van den Berg Noklus Hedmark
Preanalyse -den viktigste analysen? PMU 2014 Kari van den Berg Noklus Hedmark Preanalyse? Før analyse Etter analyse Hva er preanalyse? Preanalyse Analyse Postanalyse ÅRSAK TIL FEIL LABORATORIE- SVAR Betyr
DetaljerBruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester
HISD 1101: 2015 Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester Støttedokument til teknisk standard Publikasjonens tittel: Bruk av Norsk laboratoriekodeverk
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer
DetaljerBRUKERVEILEDNING NISSY
BRUKERVEILEDNING NISSY 1 Startsiden Siden inneholder informasjon om systemet. Valgene Startsiden, Ny rekvisisjon, Hent rekvisisjon og Transportstatus ligger i toppmenyen. Dersom du jobber med en rekvisisjon,
DetaljerAuto/alloadsorbering. Linda Skordal Stavanger universitetssykehus Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Nasjonal blodbankkonferanse 2018
Auto/alloadsorbering Linda Skordal Stavanger universitetssykehus Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Nasjonal blodbankkonferanse 2018 Disposisjon Autoantistoff av varmetypen PEG adsorbering
DetaljerÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis
Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, ÅRSRAPPORT 2013 Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Bakgrunnsinformasjon Helse Midt-Norge RHF ved ble tildelt nasjonal referansefunksjon
DetaljerNKK møte mars Ida Jansrud Hammer Lege i spesialisering Laboratorium for klinisk biokjemi
HOLBARHETSFORSØK LUPUS ANTIKOAGULANT NKK møte 12.-13.mars 2015 Ida Jansrud Hammer Lege i spesialisering Laboratorium for klinisk biokjemi Antifosfolipidsyndrom (APS) Klassifikasjonskriterier (up to date)
DetaljerKommunikasjon og samarbeid med Noklus
Kommunikasjon og samarbeid med Noklus -status per i dag- Karianne Fjeld Løvaas Seksjonsleder Norsk diabetesregister for voksne Organisering og drift Et nasjonalt kvalitetsregister Finansieres av Helse
DetaljerDet moderne sykehuset i møte med pasienten og primærhelsetjenesten. Lillestrøm, november 2007 Janne Lind
Det moderne sykehuset i møte med pasienten og primærhelsetjenesten Lillestrøm, 19-20. november 2007 Janne Lind Hva vil vi? Det mest pasientorienterte sykehuset Europas mest moderne universitetssykehus
DetaljerHva vet vi om mikrobiologisk logistikk? Brita Skodvin,
Hva vet vi om mikrobiologisk logistikk? Brita Skodvin, 03.05.18 Hvilke faktorer påvirker anibiotikaforskrivningen? «Mikrobiologiske prøver er viktig, men det er for dårlig og for sen tilgang på prøvesvar»
DetaljerRHD-typing av fostre - prosess og vegen videre. Seminar om prenatal RHD-typing og anti-d profylakse
RHD-typing av fostre - prosess og vegen videre Seminar om prenatal RHD-typing og anti-d profylakse 5.04.16 Tema for innlegget Prosess for vurdering og godkjenning av RHD-typing av fostre så langt Godkjenning
DetaljerTo pasienter kommer inn i akuttmottaket med markert anemi og mistanke om malign sykdom. Kurs i hematologi 18 19 mai 2015
Kurs i hematologi 18 19 mai 2015 Kasustikk: Innlagt med lav hemoglobinverdi, med svært ulike diagnoser Av: Inger Berit Hersleth (bioingeniør) og Anne Mørch Larsen (hematolog) Diakonhjemmets sykehus AS
DetaljerLaboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 1, mars 2010
Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital Nr. 1, mars 2010 1 Ansvarlig redaktør: Trond Jacobsen Redaksjon: Christensen, Roar Dyrkorn, Maj Liv Eide, Lis Johansen (sekretær), Kjell Rune Logan-Halvorsrud,
DetaljerInformasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM)
Nummer: 1 Felles Dato : 17.03.15 Årg.11 2015 Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM) Telefonisk kontakt Vi oppfordrer våre brukere til å bruke følgende telefonnummer ved henvendelse til avdelingen:
DetaljerLaboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 2, juni 2008
Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital Nr. 2, juni 2008 1 Ansvarlig redaktør: Trond Jacobsen Redaksjon: Roar Dyrkorn, Lis Johansen (sekretær), Andreas Christensen, Anne Dorthea Rø, Hanne-Brit
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10.
EKSAMENSOPPGAVE Emnekode: BIO016 Emnenavn: Medisinsk Biokjemi Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO Dato: 10.mars 2014 Eksamensform: Skriftlig Eksamenstid: 5 timer Antall eksamensoppgaver:
DetaljerKrav til analysekvalitet Forslag til fremgangsmåte
Krav til analysekvalitet Forslag til fremgangsmåte Joakim Eikeland Overlege Aker/Rikshospitalet Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo universitetssykehus OUS prosedyre -under oppdatering.. «Det tas utgangspunkt
DetaljerTransfusjoner utenom sykehus - bestilling, transport, transfusjon og tilbakemelding INNHOLD. Side 1 av10
Transfusjoner utenom sykehus - bestilling, transport, transfusjon og tilbakemelding Dokumentansvarlig: Helene Fjelleng Lysfjord Dokumentnummer: PR33445 Godkjent av: Sissel Lindseth Gyldig for: Lab/blodbank,
DetaljerLABORATORIEPROSJEKTET
LABORATORIEPROSJEKTET Rune J. Ulvik REGIONALT RÅD LABORATORIEMEDISIN HELSE NORD Tromsø 6.6.2008 MANDAT Beskrive status (driftsanalyse) indikatorer : virksomhet, kvalitet, kompetanse,mv Definere faglige
DetaljerNasjonal holdbarhetsdatabase
Nasjonal holdbarhetsdatabase hvordan kan vi finne ut hvor lenge prøvene er holdbare? Preanalyse 10. 11.mai 2017 Nasjonalt prosjekt for standardisering av holdbarhetsforsøk Protokoll med beskrivelse av
DetaljerRusmiddeltesting Hvordan gjøre det rett? Andreas Austgulen Westin, overlege Avdeling for klinisk farmakologi St Olavs Hospital
Rusmiddeltesting Hvordan gjøre det rett? Andreas Austgulen Westin, overlege Avdeling for klinisk farmakologi St Olavs Hospital Spørsmål om rusmiddeltesting? Ring: 917 06 522 (Vakthavende klinisk farmakolog
DetaljerBruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester
HISD 1101 : 2014 Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester Støttedokument til teknisk standard Publikasjonens tittel: Bruk av Norsk laboratoriekodeverk
DetaljerLaboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital. labnytt. Nr. 3 september 2012
Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital labnytt Nr. 3 september 2012 Innhold Klinikkledelsen 3 Biologisk forskningsreservasjon (tidligere Reservasjonsregisteret) 3 Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin
DetaljerInnføring av Nasjonale Kvalitetsindikatorer innen medisinsk biokjemi
Innføring av Nasjonale Kvalitetsindikatorer innen medisinsk biokjemi Resultater pilottesting Fagmøte 2017 Gunn B B Kristensen Nasjonal arbeidsgruppe for etablering av nasjonale kvalitetsindikatorer Gruppen
DetaljerKvalitetsindikatorer i preanalyse
Kvalitetsindikatorer i preanalyse BFI s kurs i preanalyse 10 11.mai 2017 Gunn B B Kristensen Nasjonal arbeidsgruppe for etablering av nasjonale kvalitetsindikatorer Gruppen etablert i februar 2014 6 medlemmer
DetaljerStikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014
F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut
DetaljerPreanalyse og primærhelsetjenesten
Preanalyse og primærhelsetjenesten Bioingeniørkongressen 2016 Anne Lise Ramsvig, faglig leder Kurs og veiledning Noklus Kari van den Berg, laboratoriekonsulent Noklus Hedmark www.noklus.no Norsk kvalitetsforbedring
Detaljer1. Innhold Analyser som krever spesiell prøvetaking og forsendelse
Dokument ID: 30273 Versjon: 3 Status: Godkjent Laboratoriedokument PS 11 Informasjon om prøvetaking og forsendelse, Hlab Diagnostikk og intervensjon / Dokumentansvarlig: Guro Strøm Clementz Utarbeidet
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) for fagprosedyren «Pasientnært analyseutstyr - Implementering i norske sykehus» OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Ulike pasientnære analyse (PNA)
DetaljerBlodprøvetaking - glasstyper og rekkefølge
Dokumentansvarlig: Stine Mari Antonsen Dokumentnummer: PR26225 Godkjent av: Bjørn Are Ernstsen.5 Gyldig for: Laboratoriemedisin UNN Distribusjon: Tromsø: Papirkopi i vingregister i Prøvetakingsenheten,
DetaljerFormål og problemstilling
Alkohol og rusmidler påvist i urin og blod - bakgrunn- og overgrepskarakteristika blant kvinner som mistenker rusmiddelassistert voldtekt Konferanse: Seksuelle overgrep i et kroppslig perspektiv arr. av
DetaljerPROSJEKT REFERANSEOMRÅDE BENZODIAZEPINER
Norsk Forening for Klinisk Farmakologi PROSJEKT REFERANSEOMRÅDE BENZODIAZEPINER 2014-2015 Arbeidsgruppe: Marianne Arnestad, Senter for psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus Sigrid Narum, Senter for psykofarmakologi,
DetaljerSvar på Till NORIP:s projektledningsgrupp. Att: Pål Rustad av 19.1.2005. Oslo, 10.3.2005, Pål Rustad
Side 1 Svar på Till NORIP:s projektledningsgrupp. Att: Pål Rustad av 19.1.2005. Oslo,, Pål Rustad Generelt Hvis det er uoverensstemmelse mellom fordelinger av pasientsvar og NORIP, kan dette ha to vesensforskjellige
DetaljerRUSMIDDELTESTING, HURTIGTESTER ELLER LCMS
RUSMIDDELTESTING, HURTIGTESTER ELLER LCMS Ketil Arne Espnes Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Overlege, avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Prøvemateriale Blod Substanser påvises
DetaljerTolke svarkombinasjonen FT4 og TSH
Tolke svarkombinasjonen FT4 og TSH - analytiske og kliniske faktorer som påvirker prøvesvarene Arne Åsberg, St. Olavs Hospital, september 2016 1 Normal regulering av thyreoidea-funksjonen 2 Forventet sammenheng
DetaljerAkkrediteringsdagen 2015. Produksjon og CE-merking av in vitro diagnostisk medisinsk utstyr i medisinske laboratorier
Akkrediteringsdagen 2015 Produksjon og CE-merking av in vitro diagnostisk medisinsk utstyr i medisinske laboratorier Ann Kristin Lindgaard akl@akkreditert.no Definisjoner In vitro diagnostisk (IVD) medisinsk
Detaljer40 år med RhD-profylakse Tid for nytenkning?
40 år med RhD-profylakse Tid for nytenkning? Jens Kjeldsen-Kragh Avdeling for immunologi og transfusionsmedisin Oslo universitetssykehus, Ullevål Disposisjon Patogenese og klinikk Diagnostikk og behandling
DetaljerPROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS TILBAKEBLIKK
PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS Fagansvarlig Bioingeniør Veronica Sommer Seksjon for Prøvetaking og pasientnær analyse Avdeling for Medisinsk Biokjemi St.Olavs Hospital
DetaljerNYHETSAVIS NR. 3/99 November 1999
NYHETSAVIS NR. 3/99 November 1999 INNHOLD: Hormonlaboratoriet 40 år Analysenytt Nytt referanseområde for fritt T 3 Nytt referanseområde for DHEA-SO 4 Ny metode for IGF bindeprotein 3 (IGFBP-3) i serum
DetaljerBorreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen
Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk - Hva gjøres rutinemessig - Hva gjøres av tilleggstester - Hvilke kriterier legges til grunn når
DetaljerLaboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 3, september 2008
Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital Nr. 3, september 2008 1 Ansvarlig redaktør: Trond Jacobsen Redaksjon: Roar Dyrkorn, Lis Johansen (sekretær), Andreas Christensen, Anne Dorthea Rø, Hanne-Brit
DetaljerInformasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM)
Nummer: 3 Felles Dato : 16. juni Årg.7 2011 Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM) Telefonisk kontakt Vi oppfordrer våre brukere til å bruke følgende telefonnummer ved henvendelse til avdelingen:
DetaljerPREANALYTISKE UTFORDRINGER VED HORMONANALYSER
PREANALYTISKE UTFORDRINGER VED HORMONANALYSER Astrid Torvestad, fagbioingeniør for automatiserte analyser og kvalitetsmedarbeider ved Hormonlaboratoriet, medlem av preanalytisk fagsenter Hormoner Læren
Detaljer«Rusmiddelanalyse i et klinisk perspektiv. Hvor står vi i dag?»
«Rusmiddelanalyse i et klinisk perspektiv. Hvor står vi i dag?» ph.d., spesialist i voksenpsykiatri overlege ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus, Kristiansand. Oslo 05.04.2017
DetaljerLaboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 2, juni 2009
Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital Nr. 2, juni 2009 1 Ansvarlig redaktør: Trond Jacobsen Redaksjon: Roar Dyrkorn, Lis Johansen (sekretær), Andreas Christensen, Anne Dorthea Rø, Maj Liv Eide,
DetaljerBenzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien
Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien Gudrun Høiseth, overlege, Ph.D Folkehelseinstituttet og Senter for psykofarmakologi Legemidler og eldre 13.09.16 1 Benzodiazepiner Først
DetaljerRomtemperatur: 24 t Skal ikke fryses benmargsaspirat m Heparin. Kjøleskap 2-8 C: 48 t Romtemperatur: 48 t
Holdbarhet prøver til cytometri, immunologi og allergi Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Cytometri Prøvene kan ikke tas på fredag og sendes i post Absolutt tall lymfocytter 12618 K2-EDTA fullblod
DetaljerEgen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?
Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege
DetaljerAktivt B 12 (holotranskobalamin) - en bedre markør for vitamin B 12- status enn total-vitamin B 12?
Aktivt B 12 (holotranskobalamin) - en bedre markør for vitamin B 12- status enn total-vitamin B 12? Mette Brokner Lege i spesialisering Sentrallaboratoriet Sykehuset i Vestfold Vårmøtet 05.06.13 Vitamin
DetaljerJørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss
Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å
DetaljerHvordan se systemer i de store prøvemengdene som tas fra pasienter i norske sykehus? Kan avanserte analyseverktøy hjelpe den menneskelige hjerne?
Medisinsk informasjonsrevolusjon, Førde, 2.-3. mai 2016 Hvordan se systemer i de store prøvemengdene som tas fra pasienter i norske sykehus? Kan avanserte analyseverktøy hjelpe den menneskelige hjerne?
DetaljerNYHETSAVIS NR. 1/2010
NYHETSAVIS NR. 1/2010 April 2010 INNHOLD: Informasjon Kan vitamin D påvirke blodsukkerkontrollen ved type 2 diabetes? Prosjektinvitasjon Nytt om endokrinologisk poliklinikk, Ous Koriongonadotropin hos
DetaljerRapport. Brukerundersøkelse 2010. Avdeling for klinisk farmakologi
Rapport Brukerundersøkelse 2010 Avdeling for klinisk farmakologi FORORD 22. februar 2010 ble det i forbindelse med Ledelsens gjennomgang av kvalitetssystemet (KS) ved Avdeling for klinisk farmakologi,
DetaljerEndringsoppgave: Fra en gruppe ledere, til en ledergruppe
Endringsoppgave: Fra en gruppe ledere, til en ledergruppe Nasjonalt topplederprogram Anne Kathrine Karlsen Sarpsborg, 5. april 2017 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for endringen Senter for laboratoriemedisin
DetaljerNUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions:
NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: ARK 1 1. Dato: Skriv inn NutritionDay datoen dag/mnd/år. 2. Sykehuskode: Skriv inn Sykehuskoden (1 til 999) som du har mottatt fra 3. Avdelingskode:
DetaljerHvorfor og hvordan melde avvik? Hvorfor og hvordan klassifisere avvik? Kan vi ha en felles klassifikasjon lokalt og nasjonalt?
Oslo 23.august 2013 Hvorfor og hvordan melde avvik? Hvorfor og hvordan klassifisere avvik? Kan vi ha en felles klassifikasjon lokalt og nasjonalt? Øystein Flesland, seksjonsleder dr. med. seksjon for meldesystemer
DetaljerPrøven tas på avkjølte EDTA glass. NB! Glasset fylles helt og blandes ved å snu det opp ned 8 10 ganger. Nødvendig prøvevolum = 0,5 ml plasma.
Laboratoriedokument PS 11 Informasjon om prøvetaking og forsendelse, Hlab Laboratoriemedisin / Avd. medisinsk biokjemi / Hormonlaboratoriet / Prøvemottak Dokument ID: 30273 Versjon: 6 Status: Godkjent
DetaljerNoklus håper at dere vil bruker denne svarrapporten som grunnlag for kollegabaserte diskusjoner og til eventuelt å forbedre egen praksis.
NN Noklus ID: labxxxx Bergen, 10. februar 2014 Resultater fra preanalytisk utsendelse 18.11.2013 (PRE113) Kjære deltaker. Dette var første utsendelse i en serie for å bedre kunnskap og ferdigheter for
DetaljerElektronisk resept. Til deg som trenger resept. Trygt og enkelt
Elektronisk resept Trygt og enkelt Til deg som trenger resept Ved flere legekontor i kommunen får du nå elektronisk resept (e-resept) i stedet for papirresept. Hva er e-resept? E-resept betyr elektronisk
DetaljerANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling
ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling RETNINGSLINJER: MEDISINERING I SKOLE OG SFO > Forside / Reglement / Utdeling av medisiner Utskriftsvennlig August 09 Retningslinjer for utdeling av medisiner ved Andebu
DetaljerPETH-studie i Trondheim, oppsummert om forskningen. Ragnhild Bergene Skråstad PhD, LIS Avdeling for Klinisk farmakologi, St.
PETH-studie i Trondheim, oppsummert om forskningen Ragnhild Bergene Skråstad PhD, LIS Avdeling for Klinisk farmakologi, St. Olavs hospital Agenda for kommende 45 minutter Hva er fosfatidyletanol (PEth)
DetaljerLaboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 1, april 2007
Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital Nr. 1, april 2007 Ansvarlig redaktør: Trond Jacobsen Redaksjon: Roar Dyrkorn, Lis Johansen (sekretær), Andreas Radtke, Anne Dorthea Rø, Hanne-Brit Grong
DetaljerMedisinsk mikrobiologi et fag nær n r undergangen?
Medisinsk mikrobiologi et fag nær n r undergangen? Erfaringer fra St. Olavs Hospital ved klinikksjef Trond Jacobsen NFMM Fagmøte Gardermoen 29. januar 2009 LMK før f r og etter innflytting i 2005 Målsetning
DetaljerVedlegg til: Konsentrasjonsmåling (monitorering) av legemidler til barn og ungdom 0-18 år
MONITORERINGSTABELL FOR LEGEMIDLER TIL BARN OG UNGDOM 0-18 år Ved organsvikt, redusert nyrefunksjon og leversvikt, se spesiallitteratur angående måling av legemiddelkonsentrasjoner i blod. Ved enkelte
DetaljerDu kan også lese om dette i nyhetsbrevet: Digital Dialog film til venterommet Feil i NAVs elektroniske mottak CGM Journal Superbrukerkurs
Du kan også lese om dette i nyhetsbrevet: Digital Dialog film til venterommet Feil i NAVs elektroniske mottak CGM Journal Superbrukerkurs Dersom du har CGM Journal 122 eller nyere henter programmet automatisk
DetaljerPedagogisk tilbakeblikk
Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne
DetaljerTrombotisk Trombocytopenisk Purpura og ADAMTS13
Trombotisk Trombocytopenisk Purpura og ADAMTS13 Bergen 14. september 2017 Bioingeniør Siri Lie Størkersen Seksjon spesiell biokjemi Avdeling for medisinsk biokjemi St Olavs hospital Analysering av ADAMTS13-aktivitet
DetaljerFekal kalprotektin. Fagmøte for sykehuslaboratorier/større medisinske laboratorier,
Fekal kalprotektin Fagmøte for sykehuslaboratorier/større medisinske laboratorier, 16.03.17 Morten Y. Isaksen, lege i spesialisering Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland universitetssjukehus Disposisjon
DetaljerEt vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test
Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan
Detaljer