MØTEINNKALLING TILLEGGSSAKLISTE 43/11 ØKTE KOSTNADER PROSJEKTLEDER - GRATANGSBOTN SKOLE 44/11 FLYTTING AV DUSJER OG GARDEROBER PÅ GRATANGSBOTN SKOLE

Transkript

1 GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyre Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling TILLEGGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 43/11 ØKTE KOSTNADER PROSJEKTLEDER - GRATANGSBOTN SKOLE 44/11 FLYTTING AV DUSJER OG GARDEROBER PÅ GRATANGSBOTN SKOLE 45/11 NYE VINDUER OG ETTERISOLERING GRATANGSBOTN SKOLE 46/11 FRADELING - EIENDOMMEN 55/4 47/11 TILSETTING AV NY RÅDMANN

2 Sak 43/11 ØKTE KOSTNADER PROSJEKTLEDER - GRATANGSBOTN SKOLE Saksbehandler: Karl Fredrik Normann Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 11/621 Saksnr.: Utvalg Møtedato 54/11 Formannskap /11 Kommunestyre Innstilling: Rammeavtalen med Norconsult om prosjektledelse for rehabilitering av skolene utvides med kr ,- ex mva. Den totale rammen utgjør etter dette kr ,- ex mva. Kostnadsøkningen finansieres ved rammen for rehabiliteringen av Gratangsbotn skole utvides tilsvarende. Saksopplysninger: Norconsult har oppdraget med prosjektledelse for skolerehabiliteringsprosjektet. I henhold til avtale med Gratangen kommune skal Norconsult forestå prosjektledelse med utgangspunkt i rehabiliteringsplanene pr 29. oktober Prosjektledelsen skal skje med en arbeidsfordeling mellom Norconsult. Oppdraget ble ut fra planene fra 2009 til 1 millioner kroner. Underveis i prosjektet har omfanget av prosjektledelse økt betydelig som følge av arbeidet er blitt vesentlig mer omfattende enn det opprinnelig planlagt. Det har vært nødvendig med flere oppklaringsmøter med kommunestyret samt at det er utarbeidet flere utkast til kommunestyresaker, utarbeidelse av tilskuddssøknad og oppfølgingsmøter med prosjekteringsgruppe og brukergruppe.. Kommunestyret vedtok i sak 11/11 å gjennomføre et forprosjekt ved Nord-Gratangen skole for å se på muligheten til å bygge ny skole/barnehage. Norconsult ved prosjektleder Trond Hermannsen har i brev av redegjort for hvorfor rammeavtalen må utvides. Det er estimert tillegg for det videre arbeidet innenfor ei ramme på kr ,- ex mva. Det vises til vedlagte skriv fra Norconsult. Rådmannen ser at prosjektledelsen er blitt mer omfattende enn først antatt. Imidlertid så har ikke kommunene selv egne fagressurser til slikt oppdrag. Rådmannen ser derfor ingen annen løsning innenfor gitt tidsramme enn at rammeavtalen utvides med inntil kr ,- ex mva. Som vedlegg til saken følger: Vedl. - Skriv fra Norconsult. Gratangen kommune, Karl Fredrik Normann kst. rådmann Side 2 av 12

3 Sak 44/11 FLYTTING AV DUSJER OG GARDEROBER PÅ GRATANGSBOTN SKOLE Saksbehandler: Karl Fredrik Normann Arkiv: B10 &47 Arkivsaksnr.: 11/630 Saksnr.: Utvalg Møtedato 55/11 Formannskap /11 Kommunestyre Innstilling: Dusjer og garderober flyttes opp i tilgjengelige lokaler ved siden av gymnastikksal. Det kan bes om tilbud fra flere entreprenører. Det settes en kostnadsramme på inntil 1 million kroner ex mva. Kostnadene finansieres ved at kostnadsrammen for Gratangsbotn skole økes tilsvarende. Tiltaket finansieres ved økt låneopptak. Saksopplysninger: Flytting av dusjer og garderober på Gratangsbotn skole. I forbindelse med flytting av ventilasjonsanlegg og bygningsmessige tilpasninger som er gjort, blir det fristilt et areal ved siden av gymsal. Arealet vil være tifredsstillende for å huse nye dusjer og garderober, se vedlagte tegninger Prosjektleder har fått innhentet tilbud fra entreprenør. Tilbudet har en kostnad på kr ,-. Det må vurderes om det kan være hensiktsmessig å be om tilbud fra andre entreprenører da kostnadene synes å være høye i forhold til tiltakets omfang. Flyttingen er ikke opprinnelig kalkulert inn i prosjektet. Men ut fra at arealet er tilgjengelig samt at dagens dusjer og garderober i kjelleren ganske hyppig blir utsatt for oversvømmelse av kloakk, vil det kunne være hensiktsmessig å flytte anleggene. For vedlikeholdet av bygget er det en stor fordel at flytting foretas. Dagens dusjavløp i kjeller kan da plugges igjen slik at oversvømmelse ikke vil forekomme. Dersom dette arbeidet tas inn i prosjektet så vil Gratangsbotn skole være tilnærmet nybygd. Det vises for øvrig til vedlagte kostnadsberegninger og plantegning. Rådmannens innstilling: Dusjer og garderober flyttes opp i tilgjengelige lokaler ved siden av gymnastikksal. Det kan bes om tilbud fra flere entreprenører. Det settes en kostnadsramme på inntil 1 million kroner ex mva. Kostnadene finansieres ved at kostnadsrammen for Gratangsbotn skole økes tilsvarende. Tiltaket finansieres ved økt låneopptak. Som vedlegg til saken følger: Vedl. Side 3 av 12

4 Sak 44/11 - kostnadsberegninger og plantegning. Gratangen kommune, Karl Fredrik Normann kst. rådmann Side 4 av 12

5 Sak 45/11 NYE VINDUER OG ETTERISOLERING GRATANGSBOTN SKOLE Saksbehandler: Karl Fredrik Normann Arkiv: B10 &47 Arkivsaksnr.: 11/632 Saksnr.: Utvalg Møtedato 56/11 Formannskap /11 Kommunestyre Innstilling: Ekstrakostnadene ved utskifting av vinduer og etterisolering av gymnastikksal ved Gratangsbotn skole på kr ,- ex mva godkjennes. Kostnadsrammen økes med inntil ,- ex mva. Tiltaket finansieres ved låneopptak. Saksopplysninger: Nye vinduer og etterisolering Gymnastikksal Gratangsbotn skole. Ved prosjektering av Gratangsbotn skole forelå det ingen opplysninger om at vindusveggen i gymnastikksalen bare besto av kledning utenpå knuste vinduer. I ettertid er det avdekket at vinduene må repareres. De inneholder dessuten pcb og bør skiftes. Prosjektleder har innhentet tilbud på dette ekstraarbeidet (nye vinduer, etterisolering, flytting av ventilasjon etc.). Kostnadene er beregnet til kr ,- ex mva. Rådmannen mener dette er en tilleggskostnad som er nødvendig for å få bygget i god stand. Det vil uansett påløpe en del kostnader med det som allerede er planlagt gjennomført. Det ansees som helt nødvendig at isoleringen i gymsalen blir slik den skal være. For framtidige driftsutgifter er det nødvendig å sørge for at bygget er tilstrekkelig isolert. Det vises for øvrig til brev av fra Plan Evo AS. Som vedlegg til saken følger: Vedl. - Brev av fra Plan Evo AS. Gratangen kommune, Karl Fredrik Normann kst. rådmann Side 5 av 12

6 Sak 46/11 FRADELING - EIENDOMMEN 55/4 Saksbehandler: Steinar Nygård Arkiv: G/BNR 55/4 Arkivsaksnr.: 09/1416 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/10 Formannskap /10 Kommunestyre /10 Kommunestyre /11 Formannskap /11 Kommunestyre Innstilling: 1. I medhold av Plan- og bygningsloven 16-2 vedtar Gratangen kommune å ekspropriere fra Else Lundberg parsell av gnr 55 bnr 4, i Gratangen kommune, Nordland fylke. 2. Parsellen omfatter et areal på ca daa avsatt til fritidsbebyggelse, vei og friareal, som inngår i reguleringsplan for Straumen hyttegrend, fastsatt av kommunestyret under sak, i møte med endringsplan Gratangen kommune står som ekspropriant for grunnervervet, men i overensstemmelse med avtale med Straumen Næringspark AS, påtar Straumen Næringspark AS seg alle omkostninger med ekspropriasjonssaken, med å fremme skjønnet og kommunens utgifter til advokat. Straumen Næringspark AS er også forpliktet til å betale eksproprianten den erstatning ekspropriasjonsskjønnet kommer til og grunneiers tilkjente sakskostnader. 4. Ordføreren gis fullmakt til å begjære ekspropriasjonsskjønn. 5. Ordføreren gis fullmakt til å inngå forlik. Ordføreren gis fullmakt til, når begjæring om ekspropriasjonsskjønn er fremsatt, å søke om å få forhåndstiltredelse til arealet for så vidt gjelder anlegg av infrastruktur som vei, vann og avløp, før skjønn er avholdt, jf. Oreigningsloven 25. Saksopplysninger: Gratangen kommunestyre vedtok reguleringsplan for Straumen hytteområde, vedtak 67/018. Planen legger til rette for Straumen Næringspark As planer for Straumen hytteområde. Eiendommen gnr 55 bnr 4 eies i dag av Else Lundberg. Kommunen vedtok å søke om ekspropriasjon av gnr 55 bnr 4. Grunneieren klaget vedtaket inn for Fylkesmannen. Kommunens vedtak ble opphevet av Fylkesmannen ved vedtak av Kommunen har oppfordret Straumen Næringspark AS og Else Lundberg om å komme til en minnelig løsning. Partene har ikke lyktes å bli enige. Straumen Næringspark As søkte om ekspropriasjon ved brev av , da Straumen Næringspark AS skal realisere reguleringsplanens utbygging. Side 6 av 12

7 Sak 46/11 Kommunen må nå vurdere om de samfunnsmessige interesser er å anse så overveiende at man bør gå til ekspropriasjon for å få fastsatt kjøpesummen. Else Lundberg, representert av advokat Steinar Fagerholt har fremfør at det ikke er grunnlag for ekspropriasjon. Grunneier har vært villig til å selge, men kan også tenke seg å bygge ut deler av arealet i egen regi, innenfor reguleringsplanens rammer. Fagerholt har fremholdt i brev av at det ikke er interesseovervekt for ekspropriasjon i denne sak. Faktiske opplysninger: Etter Plan- og bygningsloven (pbl) 16-2, har kommunestyret direkte ekspropriasjonsrett til gjennomføring av en vedtatt reguleringsplan. Vurderingstemaet vil være om samfunnsinteressene utvilsomt blir bedre ivaretatt gjennom kommunal overtakelse av eiendommen enn om grunneier selv skal ivareta dem. Vurderingen er skjønnsmessig, men krever begrunnelse som om nødvendig kan etterprøves. På den annen side antas når kommunene gjennom lovgivningen er gitt adgang til direkte ekspropriasjon på grunnlag av vedtatt reguleringsplan, er denne avveiningen allerede i det vesentlige foretatt gjennom tidligere saksbehandling av reguleringsplanen. Mener kommunestyret at samfunnsstyring vil sikre en jevnere og bedre tilgang på byggeklare hyttetomter og en bedre utnyttelse av området enn en utbygging basert på grunneiers interesse, antas ekspropriasjonsgrunnlaget å være tilstede. Slik administrasjonen ser det er det faktiske forhold i foreliggende sak at grunneier ønsker å holde på arealet for selv å forhandle frem høyest mulige priser for de aktuelle tomtene. Straumen Næringspark AS ønsker en planmessig, suksessiv klargjøring av hyttetomtene med infrastruktur der tilknytning til nødvendig infrastruktur er forutsigbar for interessenter. Straumen Næringspark AS ønsker i tillegg en planmessig plassering av tomtene basert på terrengforholdene etter at veien er anlagt. Det er derfor ikke utformet en bebyggelsesplan. Det følger av plan- og bygningsloven 16-2 femte ledd: Ekspropriasjon av enkelte tomter (bebygde eller ubebygde) bør i alminnelighet ikke foretas med mindre kommunen først har gitt eier eller fester 4 en rimelig frist til å bygge i samsvar med planen, og fristen er oversittet. Det følger av Plan- og bygningsloven, kommentarutgave av Tyren: Uttrykket en enkelt tomt menes en enkelt byggetomt etter tomteinndelingen i den reguleringsplan som ligger til grunn for ekspropriasjonen. Gjelder ekspropriasjonen et samlet område flere tomter under ett som et samlet hele gjelder bestemmelsen ikke. [ ] Uttrykket bør i alminnelighet ikke foretas innebærer at tomteeieren ikke har noe absolutt krav på å få bygge selv. Loven signaliserer at kommunen bør være tilbakeholden med å ekspropriere enkelttomter, med mindre grunneier innen en gitt frist ikke selv har foretatt utbygging i samsvar med planen. I rundskriv H 14/02 uttaler Kommunal- og Regionaldepartementet: Det har vært diskutert hva som ligger i begrepet enkelttomter. I praksis er det antatt at grunneier må ha anledning til selv å bygge ut 5-6 tomter dersom et område legges ut til boligbygging. Fagerholt synes å støtte seg til samme argumentasjon i sitt brev av Side 7 av 12

8 Sak 46/11 Dette synspunkt er forelagt kommunens advokat, som uttaler: Etter PBL 16 nr 2 er det generelt bestemt at kommunen kan foreta ekspropriasjon for å gjennomføre en reguleringsplan. Dette gjelder for alle reguleringsformål kommunen vil bygge ut boligformål, offentlige formål, forretningsformål og arealer til friområder. Når reguleringsplanen er tillagt ekspropriasjonsrett for kommunen er det i utgangspunktet også foretatt en interesseavveining mellom den private interesse i å beholde eiendomsretten til egne arealer, og det offentliges interesse i å kunne erverve arealene for å gjennomføre det formål reguleringsplanen bestemmer. De private interesser må vike. Kommunen må foreta en vurdering om dette gjelder for alle arealene i denne sak. Arealene regulert til hyttebygging ønsker grunneier selv å realisere, og antar at det er tale om 2-3 tomter. Grunneiers ønske om selv å realisere reguleringsplanens formål er gitt prioritet for de tilfeller hvor man står overfor enkelttomter, jfr. Pbl Begrepet enkelttomter er gitt en noe utvidet tolkning, jf. ovenfor (5-6 tomter). I denne sak foreligger det ikke tomteinndeling i reguleringsplanen. Det areal som skal eksproprieres er regulert til fritidsbebyggelse, vei og friareal. Det kan synes tvilsomt at pbl 16-2 femte ledd kommer til anvendelse i denne saken, all det tid det er tale om en helhetlig utbygging av området. Det er ikke tale om ekspropriasjon av enkelttomter, slik bestemmelsen forutsetter. Utbygger, Straumen Næringspark AS, ønsker en helhetlig utbygging av området og har gitt uttrykk for samarbeidsproblemer i forhold til grunneieren av gnr 55 bnr 4. Dette kan likevel ikke anses som et avgjørende argument i saken. Problemstillingen om interesseavveiningen mellom det offentliges behov for å foreta utbyggingen i egen regi, og grunneiers krav om selv å bygge ut har ikke vært gjenstand for mange saker i domstolsapparatet. Det tyder i seg selv på at kommunens ekspropriasjonskrav står sterkt, og at private aktører sjelden utfordrer et ekspropriasjonsvedtak. Kommunens advokat har orientert om to saker han kjenner til: Den ene gjaldt en enkelt tomt på Stord i Sunnhordaland, og hvor grunneier med utgangspunkt i daværende bestemmelse pbl 35 nr 4 gjorde krav på prioritet. Tomten var en enkelttomt slik at tilfellet var relativt rent i forhold til lovens prioritetsbestemmelse. Grunneier hadde både økonomi og praktisk erfaring i utbygging, men nådde likevel ikke frem overfor kommunens krav om å stå for utbyggingen. Retten sier om problemstillingen: I vurderingen av hvem arealet bør tilfalle, finner ikke retten grunn til å gå inn på om Dahle har reelle byggeplaner eller om Dahles areal i realiteten er utlagt ved regulering som utvidingsareal for SKL da det i alle fall må bli en vurdering etter oreigningsloven 2, 2. ledd hvem arealet til syvende og sist skal tilfalle. Det er et ufravikelig krav ved all ekspropriasjon at samfunnshensyn tilsier dette. Det betyr at ekspropriasjon til et bestemt tiltak forutsetter at tiltaket er ekspropriasjonsverdig ut fra en alminnelig og allmenn betraktning, jfr. Sandene i sin kommentarutgave til oreigningsloven side Det avgjørende blir således om allmennhensynet som er knyttet til at arealet blir utlagt til SKL er så dominerende/ overveiende at Dahles interesser bør vike. Dette er et politisk/ forvaltningsmessig vurderingsspørsmål som tillegger kommunen og fylkesmannen å avgjøre ut fra hva som gagner samfunnsinteressene best med bakgrunn i foreliggende plansituasjon. Side 8 av 12

9 Sak 46/11 Jf. Sunnhordaland tingretts skjønn avhjemlet (Stord kommune Martin J. Dahle) Den annen sak er en dom avsagt av Borgarting lagmannsrett og inntatt i Rettens Gang 2002 side 343. Reguleringsformålet var i dette tilfellet et friområde, og som grunneier tilbød selv å stille til allmennhetens disposisjon for benyttelse til reguleringsformålet. Han sa seg også villig til å bygge de tiltak som reguleringsplanen forutsatte. På denne måte ville reguleringsplanens formål bli realisert og på det grunnlag gikk grunneier til retten og påsto at et ekspropriasjonsvedtak til fordel for kommunen var ugyldig. Lagmannsretten ga heller ikke i dette tilfellet grunneier medhold. For det første fremholder lagmannsretten at reguleringsplanen i seg selv innebærer en avveining av motstridende interesser og gir kommunen nødvendig interesseovervekt til å foreta ekspropriasjon. Ved den etterfølgende interesseavveining som selve ekspropriasjonssaken betinger - og som prøves av lagmannsretten - legges det på samme måte som i saken fra Stord avgjørende vekt på kommunens behov for å sikre allmenne hensyn - samfunnsinteressen. Den vurdering som kommunen foretar om samfunnshensyn og allmenne interesser kan domstolene ikke overprøve. Er det således en bestemt politisk vilje i kommunen for å realisere Skytterhusfjellet til de formål reguleringsplanen bestemmer, og det er et reelt behov for å gjennomføre reguleringsplanen, er dette en vurdering som i ettertid ikke kan overprøves av domstolene. Et ekspropriasjonsvedtak er et enkeltvedtak som kan klages inn for fylkesmannen, som har full overprøvingskompetanse. Det er kun domstolenes prøvingsrett som er begrenset slik at domstolen ikke kan overprøve kommunens skjønnsutøvelse. Grunneiers advokat har i brev av varslet at grunneier vil bestride kommunens grunnlag for å gå til ekspropriasjon av areal regulert til fritidsbebyggelse. Når det gjelder areal regulert til vei kan grunneier akseptere ekspropriasjon såfremt hun sikres adkomst til sin tilliggende teig i utmarka. Grunneier har i utgangspunktet ikke merknader til ekspropriasjon av areal regulert til friareal, såfremt grunneier sikres ny tilfredsstillende adkomstrett som erstatter den såkalte Sneveien. Grunneiers advokat har i samme brev stilt spørsmål ved utbyggers finansielle kapasitet. Straumen Næringspark har ved brev av tilbakevist påstandene. Kommunen finner at kommunen har tilstrekkelig finansiell kapasitet til å gjennomføre planene. Utbygger har ved brev av fremlagt dokumentasjon som viser at Sneveien ikke er i brukbar stand. Det er likevel ikke tvilsomt at Sneveien utgjør adkomstvei til eiendommene som ligger høyere opp i terrenget. Dette er en rettighet som grunneieren eventuelt kan tilkjennes erstatning for i skjønnet, eller det kan bli tale om en ekspropriasjon til fordel for grunneieren, for å sikre denne en ny veirett. Det anses ikke tvilsomt at det kan eksproprieres til fritidsbebyggelse, friareal og vegarealer. Når det gjelder areal avsatt til fritidsbebyggelse er administrasjonen kommet til at grunneieren ikke bør gis mulighet til å bygge ut arealet selv. Det foreligger imidlertid ikke en bebyggelsesplan for området. Det er dermed uklart om det blir en utbygging av gnr 55 bnr 4. Side 9 av 12

10 Sak 46/11 Administrasjonen konstaterer at det ikke er uenighet mellom kommunen og grunneier om at reguleringsområdet skal bygges ut i samsvar med reguleringsbestemmelsene. Det bør da heller ikke være uenighet om at den planlagte infrastruktur i form av vei, vann og avløp må bygges uavhengig av hvem som i fremtiden sak være grunneier til deler av gnr. 55 bnr 4. Et ekspropriasjonsvedtak kan ikke fattes uten at grunneier har hatt anledning til å uttale seg. Etter oreigningsloven 12 bør partene også ha forsøkt å komme frem til en minnelig løsning. Disse saksbehandlingsregler anses oppfylt gjennom forhåndsvarsel og gjennom forhandlingene dokumentert i søknad om ekspropriasjon og merknader fra grunneier. Et ekspropriasjonsvedtak er et enkeltvedtak, som skal begrunnes, jfr. Forvaltningsloven 24. Det må særlig gå frem klart hvilket skjønn kommunestyret bygger på når det finner det overveiende at ekspropriasjon er mer til samfunnsmessig gagn enn til skade for grunneieren. Herunder bør Lundbergs tilbud om veigrunn og ønsket om selv å stå for utbyggingen vurderes. Administrasjonen viser til at det er nylig vedtatt en reguleringsplan for området. Det er således foretatt en grundig vurdering av arealdisponering i området, og kommunestyret har kommet til at samfunnsinteressene tilsa at området Straumen ble regulert til fritidsbebyggelse, vei og friareal. I dette tilfellet må kommunen anses for å ha lagt til grunn at ekspropriasjon er nødvendig for at eksproprianten skal kunne legge til rette for utbygging av Straumen hyttefelt for å kunne gjennomføre den vedtatte reguleringsplanen. Situasjonen har ikke forandret seg etter vedtakelsen av reguleringsplanen. Administrasjonen er kommet til at kommunestyret bør gå inn for ekspropriasjon av hele gnr 55 bnr 4. Det anses for å være klart mer hensiktsmessig at klargjøringen og utbyggingen av feltet skjer samlet. Administrasjonen finner det i denne omgang verken nødvendig eller hensiktsmessig å drøfte innhold i kommunens påstand under skjønnssaken. For kommunestyrets vurdering av om prisfastsettelsen bør skje ved ekspropriasjonsskjønn anses tilstrekkelig at grunneiers tilbud overfor utbygger var noe høyt. Alternative løsninger: Kommunestyret kan gå inn for et betinget ekspropriasjonsvedtak, hvor grunneier, under henvisning til pbl 16-2 får en rimelig frist for å sende inn byggesøknad ut i samsvar med reguleringsplanen. Når slik søknad er godkjent har vil grunneier ha en frist på 3 år til å sette arbeidet i gang. Ekspropriasjon effektueres ikke med mindre grunneier oversitter fristen. Som vedlegg til saken følger: Vedl. - Planer for eiendommen 55/4 i forhold til Straumen Hyttegrend. - Gnr 55 Bnr 4- Varsel om ekspropriasjon og søknad om forhåndstillatelse. - Gnr. 55 bnr. 4 i Gratangen kommune merknad til varsel om ekspropriasjon samt merknad til søknad om forhåndstillatelse. - Straumen Næringspark AS. Gratangen kommune, Side 10 av 12

11 Sak 46/11 Karl Fredrik Normann kst. rådmann Steinar Nygård enhetsleder Side 11 av 12

12 Sak 47/11 TILSETTING AV NY RÅDMANN Saksbehandler: Yvonne Kvernmo Arkiv: 410 Arkivsaksnr.: 11/638 Saksnr.: Utvalg Møtedato 58/11 Formannskap /11 Kommunestyre Innstilling: Legges fram i møtet Saksopplysninger: Som vedlegg til saken følger: Vedl. Gratangen kommune, Karl Fredrik Normann kst. rådmann Yvonne Kvernmo rådgiver personal Side 12 av 12