REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET.

Transkript

1 REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET. FORSLAG TIL PLANPROGRAM. VERSJON 17. FEBRUAR 2011.

2 Forsidefoto: Tom Haga, Terje Rakke (Nordic Life), Geir Øyvind Gismervik (Fotogen) og Nils J. Tollefsen. Baksidefoto: Ørjan B. Iversen.

3 INNHOLD INNHOLD HAUGALANDET MOT Innledning Innhold i dokumentet Formålsstruktur PLAN, PROSESS OG MEDVIRKNING Prosess, framdrift og deltagelse Organisering Plansystemet Rammer for planarbeidet REGIONAL SAMHANDLING Haugalandet Haugalandet en region på Vestlandet Kommunenes ulike roller i regionen Befolkningsutvikling BY- OG STEDSUTVIKLING Stedsutvikling Gode boligområder Regional senterutvikling Lokalisering av detaljhandel AREALBRUK OG TRANSPORTLØSNINGER Utviklingsakser/prioriterte utbyggingsområder Regionale næringsarealer Framtidige transportløsninger i regionen Landbruksjord Strandsoneforvaltning REGIONAL GRØNNSTRUKTUR Naturmangfold og kulturminneverdier Regional grønnstruktur KONSEKVENSUTREDNING OPPFØLGING AV REGIONAL PLAN REGIONALE PLANBESTEMMELSER UTREDNINGER OG UTARBEIDELSE AV REGIONAL PLAN Regional samhandling By- og stedsutvikling Arealbruk og transportløsninger Regional grønnstruktur Oppfølging av regional plan Regional plan for areal og transport på Haugalandet forslag til planprogram 3

4 4 Regional plan for areal og transport på Haugalandet forslag til planprogram

5 1. HAUGALANDET MOT Innledning Forslag til planprogram for en regional plan er et dokument som beskriver hvordan en regional plan skal utarbeides i dette tilfellet Regional plan for areal og transport på Haugalandet. Planprogrammet gjør rede for hvilke tema som planarbeidet skal gripe tak i, hvilke utfordringer som er sentrale, hvilke spørsmål som skal besvares, hvem som skal utføre arbeidet, og hvordan andre skal få anledning til å komme med innspill. Kapittel 1 og 2 i dokumentet beskriver nærmere hva et planprogram er og hva en regional plan er, hvordan planprogrammet er bygget opp, og hvordan det har blitt utarbeidet. Geografi Regional plan for areal og transport på Haugalandet omfatter de ni kommunene Haugesund, Sauda, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira og Vindafjord i Rogaland, og Etne og Sveio i Hordaland. Innenfor enkelte tema vil drøftingen av utfordringer på Haugalandet også måtte inkludere nabokommuner og -regioner. Dette gjelder ikke minst for temaet regional samhandling. Tidsperspektiv I det regionale planarbeidet er det for de fleste tema valgt å benytte 40 år som tidsperspektiv. Hensikten med dette er å synliggjøre utviklingstrekk og behov som i mindre grad Figur 1.1. Haugalandet omfatter ni kommuner i to kommer fram gjennom kommuneplanperiodene fylker. på 12 år, deriblant konsekvenser av viktige samferdselsprosjekter som Rogfast og Hordfast, og mulige strukturendringer i næringslivet. Et tidsperspektiv på 40 år er likevel beheftet med stor usikkerhet, og innenfor enkelte tema kan det være nødvendig med en scenarisk tilnærming, eventuelt benytte kortere tidsperspektiver Innhold i dokumentet Forslaget til planprogram består av følgende hoveddeler: Kapittel 1-2: Innledning om formål og prosess. Kapittel 3: Regionen Haugalandet, relasjoner internt og samarbeid med omverdenen. Kapittel 4-6: Viktige tema innenfor areal- og transportutvikling (by- og stedsutvikling, detaljhandel, utbyggingsområder, transportsystem, landbruk, grønnstruktur m.v.) Kapittel 7 og 10: Utredningsoppgaver som inngår i planarbeidet. Kapittel 8: Framtidig oppfølging av ferdig plan (utarbeidelse av handlingsprogram). Kapittel 9: Bruk av regional planbestemmelse i planen. Hvert av fagkapitlene (kapittel 4-6) inneholder: Temavise formål (foreløpige formuleringer). Omtale av temaet i gjeldende fylkesdelplaner. Beskrivelse av utviklingstrekk de siste årene/status på området. Vurdering av utfordringer og muligheter i framtida. Arbeidsoppgaver/utredningsbehov fram mot en ferdig regional plan. Regional plan for areal og transport på Haugalandet forslag til planprogram 5

6 1.3. Formålsstruktur Formål og formålsstruktur i en plan bør utarbeides forholdsvis tidlig for å gi en mest mulig felles forståelse av retning i planarbeidet og grunnlag for prioritering av emner, utredninger og virkemidler. Prosjektgruppen har derfor helt fra starten arbeidet med stikkordsmessige formålsformuleringer. Disse har sekretariatet brukt til å utforme forslag til hovedformål og delformål (gjengitt nedenfor). I det videre arbeidet med regional plan, vil planorganisasjonen legge til rette for en bredere prosess rundt fastsetting av endelige hovedformål og delformål. Det vises i den forbindelse til kapittel 3.1 og utredningsbehov som er beskrevet der. Med begrepet formål forstås her en ønsket framtidig situasjon som planarbeidet skal bidra til å realisere eller støtte opp om, mens formålsstruktur brukes om et hierarki av hovedformål og utdypende delformål på de enkelte temaene i planen. Den langsiktige bruken av planen vil være en faktor som bidrar til å bestemme i hvilken grad formålet blir oppnådd. Hovedformål (foreløpig) Haugalandet skal være en aktiv, åpen, nær og attraktiv region. Gjennom aktive handlinger, basert på åpenhet og et nært samspill, formes brikkene som løfter muligheter og danner attraktivitet. Delformål (foreløpig) Delformålene gjengis også innledningsvis i de enkelte kapitlene (kapittel 3-6). 3. Regional samhandling: På Haugalandet samhandler offentlige og private aktører strategisk og tett ut fra egne styrker og roller i regionen - både internt, med naboregioner og med andre samarbeidspartnere. 4. By- og stedsutvikling: Haugalandet skal ha et sterkt og urbant regionsenter, pulserende småbyer, livskraftige bygdesentra, kompletterende eksterne sentra og bo-miljøer av høy kvalitet, som til sammen skaper identitet og attraktivitet for eksisterende og nye innbyggere. 5. Arealbruk og transportløsninger: Haugalandet skal tilby attraktive bolig- og næringsarealer med lav konfliktgrad, samordnet med et sikkert og effektivt transportsystem og en transportmiddelfordeling som bidrar til lav miljøbelastning og god folkehelse. Verdifulle landbruksområder skal gis en bærekraftig forvaltning med tanke på å opprettholde matproduksjon og kultur-/landskapsverdier, samt gi grunnlag for opplevelse og turisme. 6. Regional grønnstruktur: Regional plan skal ha som mål å medvirke til balansert forvaltning av naturområder med verdi for biologisk mangfold, og av grøntarealer med verdi for friluftsliv, bokvalitet og folkehelse. 6 Regional plan for areal og transport på Haugalandet forslag til planprogram

7 2. PLAN, PROSESS OG MEDVIRKNING 2.1. Prosess, framdrift og deltagelse Utarbeidelse av forslag til planprogram Arbeidet med planprogrammet for Regional plan for areal og transport på Haugalandet startet opp i mars 2010, og prosjekt- og styringsgruppene arbeidet med dette fram til september. Underveis hadde kommunene forslag til planprogram til orientering, og det ble arrangert et framtidsverksted med representanter fra ulike bransjer, organisasjoner og aldersgrupper. Etter førstegangsbehandling i fylkesutvalgene i oktober, ble planprogrammet sendt på høring. I alt kom det inn 29 innspill fra kommunene, regionale etater, organisasjoner og andre. Innspillene har blitt vurdert, og prosjekt- og styringsgruppen har foretatt noen endringer i dokumentet. Forslaget til planprogram skal deretter sluttbehandles i fylkeskommunene i løpet av våren Parallelt starter arbeidet med selve planen, som planlegges å ha følgende framdrift: 1. Fram til juni 2012: Utredningsfase (underveisrapportering juni 2011). Utredninger og prosesser i kommunene, fylkeskommunene, arbeidsgrupper og prosjekt- og styringsgrupper. Eksterne utredningsoppdrag og fagseminarer/medvirkning. 2. Juli 2012 desember 2012: Utforming av planforslag. Utforming av plandokument, kart, retningslinjer, handlingsprogram. 3. Vår 2013: Førstegangsbehandling av planforslag og høring. 4. Høst 2013: Sluttbehandling i fylkeskommunene. Figur 2.1. Hovedtrekkene i framdriftsplan for arbeidet med Regional plan for areal og transport på Haugalandet. Muligheter til å delta I arbeidet med regional plan skal det legges til rette for en offentlig debatt om sentrale veivalg og strategier. Det skal arbeides for at berørte myndigheter, etater og interesseforeninger blir involvert i beslutningsprosessene gjennom følgende aktiviteter: 1. Aktiviteter rettet mot fylkeskommunene, kommunene og andre deltagende aktører: a. Jevnlige møter i prosjekt- og styringsgruppene. b. Arbeidsgrupper med deltagere fra private og offentlige aktører. c. Fagseminarer innenfor sentrale emner for å samle innspill og drøfte foreløpige resultater. Seminarene gjøres åpne for ulike interesseorganisasjoner på de enkelte tema. d. Løpende informasjon til kommunenes ledelse på møter i regionråd m.v. e. Løpende informasjon til kommunenes formannskap på fellesmøter ca én gang hvert semester. f. Underveisrapportering til fylkeskommunenes og kommunenes politiske organer juni Aktiviteter rettet mot allmenheten: a. Åpne seminarer i tilknytning til underveisrapportering og høring av planforslag (2012). b. Internettside med møtepapirer, relevante dokumenter og nyheter - tilgjengelig også for media. c. Vurdere etablering av referansegruppe på egnet stadium i prosessen. Regional plan for areal og transport på Haugalandet forslag til planprogram 7

8 2.2. Organisering Fylkestingene er plan- og godkjenningsmyndighet for regionale planer. Regional plan for areal og transport på Haugalandet skal godkjennes både i Rogaland og Hordaland fylkesting. Det løpende arbeidet med regional plan vil bli ledet av en politisk styringsgruppe med fylkespolitikere fra Rogaland og Hordaland, og ordførerne i de ni kommunene. Styringsgruppen ledes av fylkesordføreren i Rogaland. Det faglige planarbeidet vil bli koordinert av en administrativ prosjektgruppe med representanter fra Arbeidsgrupper Rogaland og Hordaland fylkeskommuner, fylkesmennene, Figur 2.2. Organisasjon for planarbeidet. Statens vegvesen, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Haugesundregionens næringsforening og de ni kommunene. I tillegg vil regionrådene i Sunnhordland, Hardanger og Ryfylke ha observatørstatus i gruppen. Prosjektgruppen ledes av regionalplansjefen i Rogaland fylkeskommune. Arbeidet i prosjektgruppen tilrettelegges av et sekretariat på to personer. For å øke medvirkning og tyngde i det faglige arbeidet, vil det bli oppnevnt arbeidsgrupper. Det kan bli aktuelt å oppnevne arbeidsgrupper for flere av hovedtemaene i planprogrammet, men dette må vurderes fortløpende underveis i arbeidet. Arbeidsgruppene skal bistå prosjektgruppa med å utarbeide grunnlag og vurdere veivalg innenfor sine områder. Arbeidet i gruppene tilrettelegges av sekretariatet, med nødvendig bistand fra deltagende etater og konsulenter Plansystemet Nasjonale, regionale og kommunale planer Formålet med planlegging er å bidra til å utvikle et samfunn til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner, innenfor rammene av en bærekraftig utvikling. Gjennom planleggingen gjøres det avveininger mellom ulike interesser, og prosessene må derfor være forutsigbare og tilrettelegge for deltagelse fra både private og offentlige. Planlegging skjer både på statlig, regionalt og kommunalt nivå. Generelt legger planer på overordnet nivå føringer for planer på lavere nivå. Samtidig skjer det en samvirkning, slik at planer på lavere nivå er med og danner grunnlag for overordnede planer. Figur 2.3. Forenklet skisse som viser det offentlige plansystemet etter plan- og bygningsloven, med nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. På hvert nivå utarbeides det overordnede strategidokumenter og planer med både styring og tilrettelegging for utvikling. 8 Regional plan for areal og transport på Haugalandet forslag til planprogram

9 Regional plan Regional planlegging skal stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region (plan- og bygningslovens 3-4). Det er fylkeskommunen som har ansvaret for den regionale planleggingen - i samarbeid med statlige organer, kommuner og andre berørte myndigheter og organisasjoner. Regionale planer vedtas av fylkestinget og skal deretter legges til grunn for fylkeskommunens virksomhet og for planlegging i kommuner og statlige organer. Regional plan skal inneholde et handlingsprogram for gjennomføring som skal rulleres årlig. Planprogram Før en starter arbeidet med overordnede planer som en regional plan, skal det lages et planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for: Formålet med planarbeidet. Planprosessen (deltakere, frister). Medvirkning - det vil si tilrettelegging for at befolkning og næringsliv kan delta. Alternativer som skal vurderes. Behovet for utredninger. Før planprogrammet fastsettes, skal det sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Planprogram for regional plan vedtas av fylkestinget. Når planprogrammet er vedtatt, legger det føringer for selve planen. Planprogrammet fastsetter fokus i planarbeidet, hvilke emner og alternativer det skal arbeides med, og hvem som skal styre og medvirke i arbeidet. For kommuner og andre som planen berører, er det derfor viktig å delta aktivt allerede ved utarbeidelsen av planprogrammet Rammer for planarbeidet Gjeldende planer og strategier på de ulike forvaltningsnivåene legger på hvert sitt vis rammer for utformingen av en regional plan på Haugalandet: Nasjonale rammebetingelser Regjeringen har etter plan- og bygningsloven ulike virkemidler for å gi styringssignaler til regionalt og kommunalt nivå: Innen juli 2011 skal regjeringen utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (nasjonal planstrategi). Det er utarbeidet statlige planretningslinjer for ulike tema, deriblant for samordnet areal og transportplanlegging, og for barn og unges interesser i planleggingen. Retningslinjer for forvaltning av strandsonen har vært på høring, men er ennå ikke vedtatt. For kjøpesentre over 3000 m 2 gjelder et nasjonalt forbud mot etablering utenom områder som er godkjent i regionale planer (rikspolitisk bestemmelse). Ulike lovverk og stortingsmeldinger legger føringer for planleggingen. Blant de viktigste er følgende: Plan- og bygningsloven. Jordlova. Naturmangfoldloven. Nasjonal transportplan (st.meld. nr. 16 ( )). Norsk klimapolitikk (st.meld. nr. 34 ( )). Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand (st.meld. nr. 26 ( )). Hjarte for heile landet. Om distrikts- og regionalpolitikken (st.meld. nr. 21 ( )). Gjeldende fylkesdelplaner for Haugalandet Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet omfatter arealbruk og infrastruktur i regionen og ble vedtatt i Planen legger opp til at bygging i stor grad skal skje på sentrumsnære arealer og på arealer med liten konflikt i forhold til verneinteresser, og den setter krav om å ta vare på friområder Regional plan for areal og transport på Haugalandet forslag til planprogram 9

10 og sørge for tilgang til gang-/sykkelveger og turstier. Planen trekker ellers opp en langsiktig grense mellom utbyggingsområder og LNF-områder, og har retningslinjer for ivaretagelse av natur-, kulturog estetiske verdier m.v. Planen er imidlertid ikke heldekkende for regionen mht. arealtema. En evaluering i 2009 viste at det var behov for en gjennomgang av planen mht. deler av temaene friområder/grønnstruktur, befolkningsutvikling, senterutvikling/kjøpesentre, fortetting og arealbruk, transportmiddelfordeling, og bruk av kollektivtransport. Fylkesdelplan for Sunnhordland inneholder mål og strategier på flere av de samme temaene som Haugalandsplanen. Dette gjelder blant annet arealøkonomisering, utnytting av byggeområder og infrastruktur, lokalisering av trafikkskapende tiltak, krav til fellesområder, tilgjengelighet, senterfunksjoner, senterstruktur, friluftsliv m.v. Figur 2.4. Det er to fylkesdelplaner som har gyldighet på hele eller deler av Haugalandet. Andre regionale rammebetingelser Fylkeskommunen kan fastsette regional planbestemmelse knyttet til arealbruken i en regional plan. En slik bestemmelse setter et midlertidig forbud mot spesielle typer tiltak, eller mot tiltak som er i strid med vedtatte planer. Det eksisterer også andre regionale planer som berører temaene i en regional plan for Haugalandet: Fylkesplan for Rogaland Fylkesplan for Hordaland Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland. Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (Rogaland). Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland. Fylkesdelplan for universell utforming (Rogaland og Hordaland). Regional plan for klima og energi i Rogaland. I tillegg foreligger det forslag til regionale planer for landbruk og næringsutvikling i Rogaland, og Hordaland fylkeskommune har signalisert at de vil starte opp arbeidet med en regional plan for næringsutvikling og rullering av fylkesdelplan for Sunnhordland. Kommunale planer Kommunene utarbeider planer på flere nivåer. Det er særlig mål og strategier i kommuneplanene (samfunnsdel og arealdel) som vil være viktige i forhold til regional plan, men også en del kommunedelplaner og temaplaner. Flere av kommunene på Haugalandet arbeider for tiden med rullering av kommuneplanene og med planer for næringsutvikling. Kommune Vedtatt kommuneplan Haugesund 2006 Karmøy 2007 Tysvær 2007 Sveio 2003 Bokn 2005 Vindafjord 2011 Etne 2003 Sauda 2007 Utsira 2004 Figur 2.5. År for vedtak av gjeldende kommuneplan. 10 Regional plan for areal og transport på Haugalandet forslag til planprogram

11 3. REGIONAL SAMHANDLING Formål (foreløpig) På Haugalandet samhandler offentlige og private aktører strategisk og tett ut fra egne styrker og roller i regionen - både internt, med naboregioner og med andre samarbeidspartnere Haugalandet Status og utviklingstrekk Haugalandskommunene samarbeider gjennom flere fora. Kommunene har felles regionråd, og Haugaland Kraft, Karmsund Havnevesen, Haugaland Skole-Arbeidsliv og Destinasjon Haugesund og Haugalandet er eksempler på regionale samarbeid. På en del områder omfatter imidlertid ikke de interkommunale samarbeidene alle kommunene i regionen. Når det gjelder regionale og statlige institusjoner, har Haugalandskommunene felles tilhørighet til høyskole, helsevesen, politidistrikt og rettsvesen. Samtidig deles Haugalandet av fylkesgrensa mellom Rogaland og Hordaland, noe som gir ulik orientering i forhold til en rekke virkemidler for regional utvikling. Figur 3.1. Et utvalg av samarbeidsorganer på Haugalandet. Integreringen i et felles arbeids-, bo- og servicemarked på Haugalandet er gjerne sterkere enn de formelle strukturene. Haugesund er felles regionsenter, både i forhold til omfang av servicefunksjoner og handel, og kommunegrensene er i liten grad barrierer i dagliglivet. Av ca arbeidstakere i regionen, jobber 62 % i egen kommune, 25 % i en annen kommune på Haugalandet, og 7 % i Stavanger, Bergen eller på sokkelen personer pendler daglig mellom Haugalandskommune, hvorav nesten pendler over kommunegrensa Haugesund-Karmøy og over fylkesgrensa. Muligheter og utfordringer Det er i liten grad nedfelt felles målsettinger for det regionale arbeidet i regionrådet og ellers på Haugalandet. Målbeskrivelser i gjeldende fylkesdelplan oppleves heller ikke å være godt forankret i regionen. Videre har kommunene ulike ambisjonsnivå for regional samhandling og noe ulike innfallsvinkler til valg av emner, mål og partnere for samarbeid. Etter hvert har det nesten blitt en allmenn sannhet at kommunene på Haugalandet er svake på strategisk samhandling. Kommunene har også selv sett behovet for å styrke det regionale samarbeidet, og i gjennomførte Haugalandrådet en prosess for regional strategiutvikling, som en forlengelse av prosjektet Scenarier Rogaland-Agder Framtidige satsingsfelt som ble trukket fram, var temaene identitet/profilering, rekruttering/ kompetanseutvikling, anlegg/arealutvikling og næringspolitisk alliansebygging. Utredningsbehov a. Det skal gjennomføres en prosess for å utarbeide og forankre visjon og formål/formålsstruktur for arbeidet med Regional plan for Haugalandet. Formålsstrukturen skal som utgangspunkt inneholde hovedformål, i tillegg til delformål for de viktigste temaene i planen. Prosessen skal tilrettelegges av planorganisasjonen, og gjøres til gjenstand for politisk og allmenn medvirkning. b. Det bør utredes hvordan kommunene best skal samarbeide for å følge opp regional plan, deriblant vurderes bruk av interkommunalt plansamarbeid. Regional plan for areal og transport på Haugalandet forslag til planprogram 11

12 3.2. Haugalandet en region på Vestlandet Status og utviklingstrekk Haugalandet er en mellomstor region på Vestlandet, med Stavangerregionen i sør, Ryfylke i sørøst, Hardanger i nordøst og Sunnhordland i nord. Stavangerregionen og Bergensregionen utgjør tyngdepunktene i sør og nord. Regionene kan iblant overlappe hverandre, og mens Sauda også regnes med til Ryfylke, har Sveio og Etne også tilhørighet til Sunnhordland. Region Innbyggere 2010 Bergensregionen Sunnhordland Hardanger Haugalandet Ryfylke Stavangerregionen Figur 3.2. Antall innbyggere i regioner på Vestlandet. På regionnivå har Haugalandet antagelig det sterkeste fellesskapet med Sunnhordland. Regionene har et sterkt integrert næringsliv innenfor særlig energisektoren og petro-maritim sektor. I tillegg har Haugalandet og Sunnhordland felles interesser i forhold til overordnet samferdsel, helsevesen, høgskole og politi. I forhold til Hardanger og Ryfylke har Haugalandet felles interesser innenfor overordnet samferdsel og energisektoren, mens en i forhold til Stavangerregionen i tillegg har fellesskap innenfor petro-maritim sektor. Haugalandet er en del av både Rogaland og Hordaland fylker og er avhengig av et nært samarbeid i begge retninger. Fylkeskommunene og storbyregionene er tyngdepunkter i den regionale utviklingen på Sørvestlandet, og befolkningsmessig og økonomisk er veksten sterkest i disse områdene. Muligheter og utfordringer Sørvestlandet er i ferd med å bli mer integrert enn tidligere ved at reisetider reduseres og offentlige og private samarbeid styrkes. Nye kommunikasjonsformer, nye samferdselsprosjekter, sammenbinding av bo- og arbeidsregioner, fellesskap i næringsstrukturer og på andre arenaer, gjør samhandlingen i landsdelen stadig tettere og viktigere. For Haugalandet representerer dette store muligheter, men også utfordringer. Sentralisering rundt byområdene, og mest rundt de største byene, gjør at det blir viktigere enn før for Haugalandet å finne sin plass i aksen mellom Stavanger og Bergen - på grensen mellom Rogaland og Hordaland fylker. Dette innebærer at regionen både bør arbeide for å utvikle egne fortrinn, og samtidig søke samarbeid på områder der Haugalandet inngår i en større sammenheng. Utredningsbehov c. Det skal lages en utredning som belyser sannsynlige regionale og lokale konsekvenser på Haugalandet av nye samferdselsprosjekter, sentralisering, næringsutvikling mv. på Vestlandet (tettere integrasjon). d. Det skal gjøres en vurdering av Haugalandets posisjon, utfordringer, muligheter og framtidige rolle, basert på gjennomførte studier. Vurderingen skal også omfatte behov for samhandling internt og eksternt, for samarbeidspartnere og for operativ organisering. Figur 3.3. Sentralisering og regionforstørring gjør at den regionale utviklingen på Sørvestlandet i større grad konsentreres rundt de tre byområdene. Ill.: Berrefjord og Thomassen AS. 12 Regional plan for areal og transport på Haugalandet forslag til planprogram

13 3.3. Kommunenes ulike roller i regionen Muligheter og utfordringer Tilsvarende som Haugalandet har behov for å definere egen rolle i en større sammenheng på Vestlandet, er det viktig at en innad på Haugalandet har en forståelse av de ulike kommunenes roller i fellesskapet. Kommunene har ulikheter i forhold til geografisk størrelse og beliggenhet, sentralitet, befolkning, næringsliv, kulturliv mv. Når kommunene er seg bevisst sine fortrinn og utvikler disse, kan dette komme helheten til gode. Det handler blant annet om å være rause med hverandre, unne hverandre fremgang (kommentar fra felles formannskapsmøte februar 2008). Tydelige byer som kan tilby attraktive sentra, et spekter av service og kultur, og gode stedskvaliteter, regnes normalt å være en styrke i konkurransen om næringsetableringer, bosetting og turisme også for byens omland. Mellom Stavanger og Bergen har Haugesund en klar posisjon som regionsenter som følge av bymessig bebyggelse, lokalisering av offentlige og private servicefunksjoner, innpendling (8.000 pers.) og detaljhandel (2/3 av omfanget på Haugalandet). Det er imidlertid i mindre grad tydeliggjort hva denne posisjonen innebærer i relasjon til omlandet, hva som må til for å utvikle posisjonen videre, og hvordan regionen som helhet kan dra Figur 3.4. Haugesund er regionsenter på Haugalandet Foto: Øyvind Sætre. nytte av den. (Med Haugesund byområde forstås her den sammenhengende bebyggelsen i Haugesund og Karmøy kommuner.) Videre inngår Haugesund i en struktur med småbyer og tettsteder ellers i regionen. Selv om disse har fordeler gjennom et sterkt regionsenter, vil de også på enkelte områder stå i en konkurransesituasjon til Haugesund. Det er i liten grad tydeliggjort på hvilke områder byer og tettsteder i regionen konkurrerer og fortsatt bør gjøre det, og hvor de eventuelt har fordeler av et tettere samarbeid. De forskjellige kommunene i regionen har ulike fortrinn som de ønsker å videreutvikle, og hvor det kan være fordelaktig med forankring i en regional plan. For eksempel har Tysvær kommune ambisjoner om å utnytte sin beliggenhet til å utvikle et sterkere kommunesenter og betydelige næringsområder. Tilsvarende ønsker Bokn kommune å utnytte sin framtidige nærhet til Stavangerregionen. Både Vindafjord og Etne løfter fram mulighetene for næringsetableringer i indre deler av regionen, Sveio ser sin beliggenhet mellom Haugalandet og Sunnhordland som strategisk for næringsetableringer, Sauda ser på seg som fritidskommune, der turisme og hyttebygging er sentralt, og Utsira har ambisjoner om å bli et 0-utslippssamfunn. Felles for disse utviklingsprosjektene, er at de kan ha regional betydning og gi fordeler utover egen kommune. Ved å se dem i en regional sammenheng, kan det muligens bli lettere å få aksept og gjennomslag for en slik utvikling. Utredningsbehov e. Det skal gjennomføres en kartlegging av omlandskommunenes forventninger til regionsenteret Haugesund og dets funksjoner, og byens behov for støtte i regionen for å fylle denne rollen. Videre skal det vurderes betydningen for regionen av et urbant sentrum i Haugesund med hensyn til synlighet, attraktivitet, rekruttering og etableringer. Konsekvenser i forhold til funksjonslokalisering, senterutvikling, bypolitikk, samferdsel m.v. skal identifiseres. f. Det skal gjennomføres en prosess for å synliggjøre hvordan de ulike delene av regionen kan bidra konstruktivt til å utfylle hverandre, for sammen å styrke regionen. Prosessen skal tilrettelegges av planorganisasjonen, og ellers involvere regionrådet og kommunenes politiske organer. Regional plan for areal og transport på Haugalandet forslag til planprogram 13

14 3.4. Befolkningsutvikling Ved utgangen av første kvartal 2010 hadde Haugalandet innbyggere. Befolkningsveksten har de siste ti år vært på ca 7 %. Veksten har vært høy i Tysvær, Haugesund, Sveio, Karmøy og Bokn. Vindafjord og Etne har hatt ganske stabile folketall, mens Sauda og Utsira har opplevd tilbakegang. Folketilveksten på Haugalandet har variert en del gjennom de siste tiårene. Mens fødselsoverskuddet har ligget ganske stabilt mellom ca 400 og 500, har netto innvandring fra andre land variert betydelig. Særlig etter 2006 har innvandringen vært høy og utgjort den klart største delen av folketilveksten. Folketilveksten til regionen viser for øvrig sterk korrelasjon med investeringsnivået på norsk sokkel. Befolkning 2010 Endring Haugesund ,8 % Sauda ,2 % Bokn 837 5,4 % Tysvær ,1 % Karmøy ,7 % Utsira ,4 % Vindafjord ,8 % Etne ,9 % Sveio ,5 % SUM ,0 % Figur 3.5. Antall innbyggere i kommunene på Haugalandet, og endring siden Data: SSB Ulike prognoser viser ulike nivåer for framtidig innbyggertall på Haugalandet. Med utgangspunkt i de siste årenes høye innvandring, ligger prognosene i dag høyere enn for noen år tilbake. SSB sin siste middelprognose (SSB MMMM) indikerer en befolkning på Haugalandet på nærmere i 2030, mens fylkeskommunens prognoser fra 2002 stoppet på ca Det er imidlertid betydelig usikkerhet rundt disse vurderingene, ikke minst med hensyn til framtidig innvandring og eventuelle konsekvenser av Rogfast. En nærmere analyse av disse faktorene vil legge grunnlag for dimensjonering av arealbehov og kapasitetsbehovet i transportsystemene i regional plan. Utredningsbehov Folketilvekst (3-års gjennomsnitt) Netto innvandring Fødselsoverskudd Netto innflytting (innenlands + innvandring) Netto innflytting (innenlands) Figur 3.6. Folketilvekst på Haugalandet (3-års gjennomsnitt). Tilveksten er en sum av innvandring, fødselsoverskudd og innflytting SSB HHMH SSB MMMM SSB MM00 FDP 2002 Observert utvikling Figur 3.7. Basert på ulike nivåer for forventet fruktbarhet, dødelighet, innvandring og innenlandsk flytting, gir de enkelte befolkningsprognosene svært ulike resultat. g. Det skal gjøres en utredning av forventet befolkningsutvikling på Haugalandet (ulike scenarier), basert på lokale/regionale forhold mht. fruktbarhet/dødelighet, innenlandsk flytting, og inn-/utvandring. Utredningen skal ha hovedfokus på perioden fram til 2030, men også gi antydninger for videre utvikling. Som grunnlag skal det gjøres en nærmere vurdering av årsaker til flytting og innvandring til regionen, og hvordan disse årsaksfaktorer kan forventes å variere framover. Utredningen skal se på utviklingen i regionen som helhet, men også antyde forskjeller mellom kommunene. 14 Regional plan for areal og transport på Haugalandet forslag til planprogram

15 4. BY- OG STEDSUTVIKLING De siste årene har det vært økende oppmerksomhet om at byer og steder ikke bare må kunne tilby arbeidsplasser for å tiltrekke seg og holde på innbyggere kvaliteter ved stedet selv er også grunnleggende for å tiltrekke både innbyggere og bedrifter. Faktorer som gjerne trekkes fram, er sosialt miljø/møteplasser, åpenhet/inkludering, identitet, trygghet, tilgjengelighet/kommunikasjon, kultur- /fritidstilbud, boligtilbud og handel/service. Figur 4.1. Oppgradering av kaien i Haugesund har skapt en mer attraktiv plass for opplevelse og sosial hygge. Foto: Haugaland Vekst. Når by- og stedsutvikling har blitt så sterkt vektlagt, har det bl.a. sammenheng med stadig høyere mobilitet, økende sentralisering, relativt lav arbeidsledighet og god privatøkonomi, økende betydning av kreativitet/kompetanse for utvikling, og at både bedrifter og offentlige aktører opplever konkurranse om arbeidskraft. Formål (foreløpig) Haugalandet skal ha et sterkt og urbant regionsenter, pulserende småbyer, livskraftige bygdesentra, kompletterende eksterne sentra og bo-miljøer av høy kvalitet, som til sammen skaper identitet og attraktivitet for eksisterende og nye innbyggere Stedsutvikling Gjeldende planer Gjeldende fylkesdelplan inneholder mål om levende lokalsamfunn og tettsteder, lokalisering av boligrettet service, tilrettelegging for gående og syklende m.v. momenter som er vesentlige innen stedsutvikling. Flere av kommunene på Haugalandet har de senere årene fokusert på stedsutvikling, dels gjennom planarbeid og dels gjennom konkrete prosjekter. Status og utviklingstrekk Stedsutvikling (også: bygdeutvikling, småsamfunnssatsing) innebærer en måte å utvikle lokalsamfunn på som ser fysiske omgivelser i sammenheng med næringsutvikling, kultur, helse, sosialt miljø mv. Arbeid med stedsutvikling har generelt preg av å være en felles og åpen prosess der både kommunene/offentlige aktører, innbyggere og næringsliv bidrar aktivt. Samspillet krever en helhetlig og tverrfaglig tilnærming, og kommunenes rolle er i like stor grad å være tilrettelegger som myndighet. Samtidighet gir nye arbeidsmetoder større grad av felles eierskap og ansvar i nærmiljøet. Figur 4.2. I Tysvær har det vært arbeidet aktivt med å løfte fram kvalitetene som Nedstrand har å by på. Foto: Vestfoto. På Haugalandet har det vært arbeidet aktivt med stedsutvikling blant annet i Skudeneshavn, på Utsira, Røvær, Nedstrand, Bjoa og Bokn. Prosjektene har hatt ulikt fokus og organisering, men felles for alle Regional plan for areal og transport på Haugalandet forslag til planprogram 15

16 er at de har gitt bred involvering og bidratt til estetisk opprusting og økt lokal bevissthet. Flere av prosjektene har også mottatt støtte fra regionale og nasjonale instanser. Muligheter og utfordringer En del tettsteder opplever av ulike grunner at potensialet ikke blir utnyttet fullt ut. Flytting, sentralisering, endringer i næringsstruktur, manglende oppgraderinger o.a. kan virke hindrende og selvforsterkende. Motsatt kan gode stedsutviklingsproseser frigjøre kreativitet og engasjement og gi økt framtidstro og investeringslyst. Etter hvert er det bygget opp en god del erfaring med stedsutvikling både på Haugalandet og andre steder, som kan benyttes til erfaringsutveksling og som grunnlag for nye prosjekter i regionen. Utredningsbehov a. Økt grad av koordinering, erfaringsutveksling og kompetansebygging vil kunne gi arbeidet med by- og stedsutvikling på Haugalandet et løft. I forbindelse med regional plan, vil en utarbeide målsettinger for et slikt arbeid og nedfelle tiltak i handlingsprogrammet Gode boligområder Gjeldende planer Gjeldende fylkesdelplan for Haugalandet har som målsetting å legge til rette for levende nærmiljøer, god tilgjengelighet til friområder, effektiv arealutnyttelse, utnyttelse av eksisterende infrastruktur og minsket press på naturen. Planen inneholder retningslinjer om nære friområder, estetikk og universell utforming (kapittel 1), og om tetthet i boligområder (kapittel 4). Fylkesdelplan for Sunnhordland har delmål om å oppnå en bærekraftig arealforvaltning gjennom arealøkonomisering og utnyttelse av eksisterende infrastruktur. Status og utviklingstrekk Evalueringen av fylkesdelplanen viste at en del bolig- og sentrumsområder ikke tilfredsstiller planens retningslinjer om tilgang til nære friområder. Ulikt datagrunnlag i de enkelte kommunene gjorde imidlertid at det var vanskelig å sammenligne direkte. For øvrig indikerer også nasjonale data at en forholdsvis stor del av Haugesund mangler lekeplasser og turterreng i nærheten, sammenlignet med andre byer. Figur 4.3. Tilgang til lekeplasser og friområder er vesentlig for bokvalitet. Foto: Nils J. Tollefsen. Fylkesdelplanens retningslinjer for tetthet i boligbyggingen ble i perioden mer enn oppfylt innenfor en radius av 1 km rundt Haugesund sentrum. Mens normen var 4 boliger/daa, ble det gjennomsnittlig bygget 6,3 boliger/daa i dette området. I litt lenger avstand fra Haugesund sentrum, langs kollektivaksene, og omkring Kopervik og Åkra, ble imidlertid ikke tetthetsnormene helt oppfylt. Mens normene lå på 2,5 og 3 boliger /daa, ble det gjennomsnittlig bygget henholdsvis 1,9 og 2,4 boliger/daa (figur 5.4). 16 Regional plan for areal og transport på Haugalandet forslag til planprogram

17 Norm for Nye boliger Tetthet Område tetthet (nye planer) (bolig/daa) Hgsd. sentrum (1 km) 4, ,3 Kopervik/Åkra (1 km) 3, ,4 Hgsd. sentrum (3 km) Kollektivakser (300 m) 2, ,9 Bydelssenter (500 m) 2,0 9 3,6 Figur 4.4. Normen for tetthet i boligbyggingen ble mer enn oppfylt i Haugesund sentrum (6,3 mot 4 boliger/daa) og i mindre sentre, mens den ikke helt ble oppnådd i litt lenger avstand fra Haugesund sentrum, langs kollektivaksene, og omkring Kopervik og Åkra. Data: Norconsult. Figur 4.5. Kartet viser soner i Haugesund-Karmøy-Tysvær med ulike normer for tetthet i nye utbyggingsområder/ byfornyelse. Ill.: Norconsult. Muligheter og utfordringer Kvalitativt gode boligområder er et viktig kriterium for å gi tilflytting til regionen og kommunene. Det er utarbeidet en rekke rapporter, veiledninger og nettsteder som diskuterer kvalitetskriterier som fortetting, byomforming, bokvaliteter, estetikk, grønnstruktur, barns behov og universell utforming. Færre diskuterer imidlertid hvordan overordnede planer kan brukes til å oppnå hensiktmessig styring og samtidig fleksibilitet til å møte de planforslag som legges fram. På dette området vil det derfor være vesentlig også å utveksle erfaringer på tvers av kommuner og fylker. Selv om en del kvalitetskriterier for boligområder er gjennomgående, vil forståelsen av attraktivitet også være forskjellig fra byområdet i vest og til kommuner med mer spredt bosetting, og blant ulike befolkningsgrupper. Det er derfor viktig at retningslinjer for boligområder også gir åpning for differensiering i krav til tetthet etc. som reflekterer utfordringer ulike deler av regionen står overfor. Fylkesdelplanens normer for tetthet i boligbyggingen er blant retningslinjene som kommunene oppgir blir mest benyttet i behandlingen av reguleringsplaner. Det kan likevel være ulik grad av eierforhold til retningslinjene internt i kommunene. I evalueringen er det fra kommunene påpekt at det er behov for en bedre klargjøring av tetthetsnormene. I forbindelse med revisjon av fylkesdelplanen på Jæren, er tematikken omkring tetthet, bokvalitet og levekår vektlagt som ett av fire hovedområder. Bakgrunnen for dette er at tettheten i boligbyggingen har ligget svært høyt langs bybanetraséen så høyt som 14 boliger/daa. Andelen små leiligheter (1-2 rom) har også ligget høyt, spesielt i byomformingsområder. Dette har i enkelte områder gitt en ensidig boligstruktur med utfordringer knyttet til uteoppholdsarealer, områdekvaliteter og lokale trafikkbelastninger. Så langt i revisjonsprosessen har det vært diskutert å endre tetthetskriteriene ved å benytte prosent bruksareal (%-BRA) som målekriterium for tetthet, og til dels med både minimums- og maksimumsgrenser. I tillegg går en inn for å innføre forholdsvis detaljerte retningslinjer for minste felles uteoppholdsareal og lekearealer. Figur 4.6. Også på Haugalandet har det i enkelte områder blitt bygget svært tett og med lave krav til uteoppholdsreal og lekeplasser. Her fra Smedasundet. Bilde: Regional plan for areal og transport på Haugalandet forslag til planprogram 17

18 Tetthet og områdekvaliteter har også vært diskutert i forbindelse med sjø- og sentrumsnære leilighetsprosjekter på Haugalandet. Flere prosjekter er bygget nesten uten felles uteoppholdsareal og lekeplasser. Erfaringer og vurderinger fra sørfylket kan derfor utgjøre gode bidrag i en videre diskusjon om revisjon av retningslinjene i Haugalandsplanen. Utredningsbehov b. Det skal lages en utredning av hvordan fylkesdelplanens retningslinjer for gode boligområder/ effektiv arealutnyttelse i nødvendig grad kan ivareta hensynet til styring av kvalitetskriterier som lys/luft, bokvalitet, størrelse, variasjon, uteopphold, folkehelse, og nærhet til friområder. Forslag til retningslinjer skal åpne for differensierte krav i ulike deler av regionen, og det skal synliggjøres hvordan retningslinjene forutsettes videreført i kommunenes egne planer. I utformingen skal det legges vekt på at retningslinjene bør framstå oversiktlige og gi grunnlag for felles forståelse, og det skal beskrives eventuelle dokumentasjonskrav i plansaker Regional senterutvikling Gjeldende planer Gjeldende fylkesdelplan beskriver en senterstruktur, der de enkelte sentrene har ulikt omland (region, kommune, del av kommune, lokalmiljø). Rangeringen ble gjort med bakgrunn i innbygger- og omsetningstall, antall servicefunksjoner, og ellers innspill fra kommunene. Senterstrukturen la grunnlag for retningslinjer om lokalisering av servicefunksjoner, i tillegg til detaljhandel (se nedenfor). Figur 4.7. Oversikt over senterstrukturen i gjeldende fylkesdelplan. Status og utviklingstrekk Tettsted Innbyggere Haugesund Åkrehamn/Vedavågen 9946 Kopervik 6752 Aksdal/Førdesfjorden 4368 Sauda 4258 Skudeneshavn 3233 Eike 1543 Ølen/Ølensvåg 1264 Sveio 1059 Etne 1018 Figur 4.8. Byer og tettsteder på Haugalandet med mer enn innbyggere. På Haugalandet finnes det i følge SSB 10 byer og tettsteder med mer enn innbyggere (Aksdal/Førdesfjorden og Ølen/Ølensvåg slått sammen). Haugesund er på størrelse med Tønsberg og Ålesund, og større enn for eksempel Moss, Sandefjord og Bodø. Åkrehamn/ Vedavågen er større enn mer kjente Bryne og Førde, mens Kopervik er større enn Lillesand og Kragerø. I indre deler av regionen er Sauda suverent største tettsted, og større enn Ølen/Ølensvåg og Etne til sammen. En sammenstilling av antall innbyggere, arbeidsplasser og servicefunskjoner i de enkelte sentrene fra vest mot øst, indikerer at det er sammenheng mellom disse parametrene. Grafene viser en samlet topp i byområdet Haugesund-Karmøy-Tysvær, og en annen i området Ølen-Etne-Sauda. 18 Regional plan for areal og transport på Haugalandet forslag til planprogram

19 Muligheter og utfordringer Planleggingsfaget har det siste tiåret lagt økende vekt på hvordan byene framstår som motorer i forhold til næringsutvikling/ innovasjon og attraktivitet. Teoriene fokuserer på at økonomien drives av nyskaping/ kreativitet, og at byer med sterke stedskvaliteter framstår som attraktive for kreative arbeidstakere. Dette har vært en av grunnene til at flere små og store byer har brukt betydelige ressurser på opprusting av by- og gatemiljøer. Mest kjent er antagelig Drammen, der arealer som tidligere var ødelagt av trafikk og forurensning, nå framstår som attraktive turområder og badeplasser. Men også mindre byer har foretatt betydelige løft. Figur 4.9. Mens bebyggelsen i Drammen tidligere vendte ryggen mot elva, framstår elva nå som et attraktivt område med strender, turveier og boliger. Bilde: Drammen kommune. Jobbmuligheter, moderate boligpriser og gode boligområder, høy kafétetthet, kultur-/fritidstilbud, utdanningstilbud, natur/friluftsliv og infrastruktur regnes blant faktorene som har betydning for en regions attraktivitet. Telemarksforsking har vurdert Haugalandet å være nr 51 av landets 83 regioner på det de kaller stedlig attraksjonskraft. I undersøkelser rangeres Haugalandet høyt når det gjelder kultur/fritidstilbud og natur/friluftsliv, men lavere i forhold til infrastruktur og jobbmuligheter. For å bidra til videreutvikling av eksisterende sentre, er det viktig med en avklart forståelse av hvilken rolle de ulike sentrene forventes å dekke i regionen framover, og hva de kan bety for attraktivitet, bosetting og næringsutvikling. Dette gjelder både roller innenfor egen kommune, men også i forhold til regionen som helhet. Utredningsbehov c. Det skal gjøres en vurdering av utvalgte sentre sin posisjon i regionen, basert på kriterier som befolkningsmengde/-tetthet, posisjon i forhold til profilering/identitet, motor for utvikling, servicetilbud/omsetningstall, kulturtilbud, tilgjengelighet/kommunikasjoner m.v. Det skal vurderes mulige framtidige endringer som følge av befolkningsutvikling og samferdselsprosjekter, og det skal identifiseres faktorer/virkemidler som kan bidra til en utvikling til beste for hele regionen. Vurderingen skal danne grunnlag for rangering av en regional senterstruktur Lokalisering av detaljhandel Gjeldende planer Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet inneholder retningslinjer for: lokalisering av virksomheter med mange arbeidsplasser eller mange besøkende hvilke sentre som ikke skal ha restriksjoner på etablering av kjøpesentre behov for dokumentasjon på dimensjonering av kjøpesentre i forhold til omlandet forbud mot etablering eller utvidelse av kjøpesentre på Raglamyr og Norheim Fylkesdelplanens retningslinjer ble utarbeidet for å erstatte daværende rikspolitiske bestemmelser om midlertidig forbud mot etablering av kjøpesentre (fra 1999), og var forutsatt å skulle innarbeides i kommuneplanene. Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel i Hordaland inneholder retningslinjer om at nyetablering av handelsvirksomhet skal være tilpasset handelsomland avgrenset i fylkesdelplanen eller i kommuneplanene. Regional plan for areal og transport på Haugalandet forslag til planprogram 19

20 Status og utviklingstrekk Omfanget av detaljhandel på Haugalandet som helhet ligger ganske nær de øvrige byregionene på Vestlandet og også nær det nasjonale gjennomsnittet. Omsetning pr innbygger ligger noen prosent over landet som helhet, mens sysselsettingen innen handel i følge Telemarksforskning ligger rett under snittet. Fordelingen av handelssentra mellom kommunene er imidlertid ujevn, slik at en forholdsmessig stor andel av detaljhandelen skjer innenfor Haugesund kommunes grenser. Omsetning pr innbygger (2009) Haugalandet Sunnhordland Jæren Bergensregionen Norge Figur Detaljhandel pr innbygger i regioner på Vestlandet. Kilde: SSB. Raglamyr er det klart største senteret på Haugalandet med hensyn til detaljhandel, og i følge Varehandelsrapporten større enn Sørlandsparken og dobbelt så stort som Haugesund sentrum. Sentrum har likevel noe høyere omsetning enn Raglamyr på varekategoriene klær/sko og utvalgshandel/faghandel, mens Raglamyr dominerer innenfor dagligvarer, sport/fritid og andre varekategorier. På Karmøy er Karmsund/Oasen det største handelssenteret, fulgt av Åkrehamn og Kopervik. Karmsund/Oasen er store på klær/sko, mens Åkrehamn og Kopervik er større på dagligvarer, byggevarer og interiør. I indre deler av Haugalandet er Sauda det største senteret for detaljhandel, fulgt av Etne og Ølen, og samlet er disse sentrene større enn for eksempel Åkrehamn eller Kopervik. De mindre sentrene nær Haugesund, slik som Aksdal og Sveio, har en lavere detaljhandel i forhold til befolkningsgrunnlaget. Generelt er det en trend at kjøpesentrene tar en stadig større andel av varehandelen, dels på grunn av nybygging/utvidelser i eksterne sentra, men også fordi omsetningsveksten de senere år har vært større i kjøpesentrene enn utenfor. Dette gjelder for kjøpesentre både i og utenfor sentrumsområdene. Omsetning detaljhandel (1000 kr) Raglamyr (inkl. Amanda) Amanda Haugesund sentrum (inkl. Markedet) Åkrehamn og Skudeneshamn Oasen Haugesund sentrum (ekskl. Markedet) Markedet Figur Utvikling i detaljhandelsomsetning for største sentra på Haugalandet. Dataene er basert på nytt kodeverk fra SSB som ikke inkluderer fritidsbåter og web-handel, og dessuten er bedrifter uten definert geografisk tilhørighet utelatt. Periodene , og er litt ulike mht. bransjeavgrensning. Kilde: Varehandelsrapporten og Rogaland fylkeskommune. I 2008 trådde en ny Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre i kraft. Bestemmelsen fastsetter med bindende virkning at kjøpesentre bare kan etableres eller utvides i samsvar med godkjente regionale planer. Eldre kommunale planer som er i strid med dette, blir tilsidesatt. Hensikten er å utvikle bærekraftige og robuste by- og tettstedsstrukturer og redusere klimagassutslipp. Bestemmelsen gjelder inntil den avløses av regional planbestemmelse. Muligheter og utfordringer Det har på Haugalandet vært forholdsmessig stor oppmerksomhet knyttet til regelverket for kjøpesentre. Blant regionale og kommunale myndigheter har det vært ulike oppfatninger om gjeldende fylkesdelplan på dette området har vært et egnet virkemiddel, og i neste omgang hvordan planen skulle 20 Regional plan for areal og transport på Haugalandet forslag til planprogram

21 forstås og håndheves. Private aktører har på sin side oppfattet planen som en hindring for nødvendig utvikling av regionen. Dersom en ny regional plan skal ha oppslutning og gi felles forståelse både lokalt og regionalt, er det derfor nødvendig at den har et solid faglig fundament og utarbeides i en åpen prosess, der både myndigheter, aktører og interesseforeninger gis en aktiv og forpliktende rolle. Tidligere rikspolitiske bestemmelser og regionale planer har av mange blitt oppfattet som uklare og ikke oppdaterte i forhold til hvordan varehandelen utvikler seg. Tolking av begreper og gjennomføringer av arealberegninger har vært ulike, bransjeglidning og big box har endret problematikken, selv svært detaljerte retningslinjer har ikke fanget opp alle muligheter, og forvaltningspraksis har til dels vært ulik over kommune- og fylkesgrenser. Ny rikspolitisk bestemmelse etterlater fortsatt en del ubesvarte spørsmål, og den varslede veiledningen fra departementet er ikke ferdigstilt. En ny regional plan gir likevel en ny mulighet til utforming av hensiktsmessige strategier på dette området, tilpasset lokale utfordringer. Blant annet gir regional plan mulighet for at gjeldende Rikspolitiske bestemmelse for etablering av kjøpesentre kan avløses av regional planbestemmelse i henhold til 8-5 i plandelen av ny plan- og bygningslov, forutsatt at dette er varslet i planprogrammet. Det eksisterer pr i dag en del data om detaljhandel på Haugalandet de senere årene fra SR-bank sin varehandelsrapport, evaluering av fylkesdelplanen og offentlig tilgjengelige data (SSB). Dataene er likevel noe ulike med hensyn til detaljering og måten de er hentet inn og sammenstilt på, noe som vanskeliggjør sammenligningen. Videre har det i liten grad vært gjort tolkinger av hva dataene betyr, hvilken vei utviklingen går, og hva dette betyr på lang sikt for sårbarhet og attraktivitet. Det foreligger i regionen ønsker og mer konkrete planer om utvikling av både større og mindre arealer for detaljhandel, alene eller i blanding med andre formål. De største av disse ligger på Norheim (Haugaland Handelspark), Raglamyr (Haugaland Handelspark, COOP, andre) Flotmyr (Haugesund kommune) og i Aksdal (Aksdal sentrumsutvikling). I tillegg må en forvente at det etter hvert kan bli fremmet prosjekter langs det overordnede vegnettet for øvrig, og kanskje særlig langs T-forbindelsen. Det er ikke offentliggjort noen helhetlig vurdering av effekter av slike etableringer. Det er imidlertid heller ikke gjort noen vurdering av hvilke konsekvenser det kan få dersom det ikke blir godkjent nye prosjekter. Det er derfor usikkert om en stopp i etableringer utenfor historiske Figur SR-bank utgir hvert år en rapport som viser omsetning i varehandelen, fordelt på kommuner og ytre sentre. sentra vil kunne styre ny virksomhet inn mot sentrum, eller om det er andre utfordringer i sentrum som gjør at etableringene i stedet kan trekkes ut av regionen (byggekostnader, eierstruktur, tomtetilgang, kulturminnevern, parkeringsdekning/atkomst mv.). Regional plan for areal og transport på Haugalandet forslag til planprogram 21