etwinning 2.0 Et levende nettverk av europeiske skoler

Transkript

1 etwinning 2.0 Et levende nettverk av europeiske skoler Europakommisjonen NO

2

3 etwinning 2.0 Et levende nettverk av europeiske skoler Siden midten av 90-tallet har Comenius-programmet bidratt til at skoler kan åpne dørene sine til samarbeid med andre skoler i Europa. Gjennom sine prosjekter og stipender har programmet gitt tusenvis av elever, lærere og andre fagpersoner innen utdanning muligheten til å få erfaringer fra andre land, delta i samarbeidsprosjekter med partnere fra andre land i Europa, reise på studiebesøk til jevnaldrende og kolleger i andre europeiske land, dele og sammenlikne pedagogiske tilnærminger med hverandre samt utvikle bedre undervisnings- og læringsstrategier. Vi kan trygt si at for mange elever og lærere har det å delta i Comenius-programmet vært en lærerik og motiverende erfaring som har gjort dem bedre i livslang læring i europeisk sammenheng. Dette kaller vi gi å opplæringen en europeisk dimensjon. etwinning har utfylt dette bildet videre og bidratt til å forankre europeisk samarbeid som en fast del av skolehverdagen. I stedet for å tilby finansiering til utvalgte gode prosjekter, legger etwinning til rette for at lærere kan møtes på tvers av hele Europa, enes om hvordan de kan samarbeide med hverandre og starte egne prosjekter når og hvordan de selv ønsker, uten omfattende administrasjonsarbeid. Den europeiske etwinning-plattformen ( er et møtested for alle lærere som er interessert i europeisk samarbeid. Plattformen gir dem ideer til prosjekter, råd og veiledning til arbeid med kolleger og elever fra andre europeiske land i et trygt miljø på Internett. Den gir også lærerne muligheten til å dele læringsressurser og vise frem god praksis. De nasjonale støttetjenestene gir konkrete råd og veiledning. Men etwinning er i ferd med å bli mer enn en fleksibel og støttende infrastruktur for gjennomføring av faglige skoleprosjekter i samarbeid. Gjennom de mange opplæringsmulighetene, både på nett og i virkeligheten, og kanskje spesielt gjennom samhandlingen med kolleger fra andre land, er plattformen i ferd med å utvikle seg til et svært effektivt verktøy for kompetanseutvikling for lærere, spesielt nå som plattformen er blitt integrert med de sosiale nettverksverktøyene (Web 2.0) som er så populære på Internett. etwinning har satt i gang en ustoppelig bevegelse mot mer omfattende og bedre samarbeid. Plattformen samler lærere og elever fra hele Europa på flere måter enn noen gang før. Flere og flere skoler deltar, prosjektene blir stadig mer spennende og lærerne får flere nye måter å samarbeide på. I tillegg er jeg overbevist om at etwinning på langt nær har nådd sitt fulle potensiale! Denne boken bør bidra til den gunstige utviklingen. Den gir oss en innføring og forståelse for hvordan Web 2.0 påvirker opplæringen i skolene og til å se hvordan etwinnings motto, Samfunnet for europeiske skoler, raskt er i ferd med å bli virkelighet. Odile Quintin Generaldirektør for utdanning og kultur Europakommisjonen 3

4 Utgiver Den sentrale støttetjenesten for etwinning Det europeiske skolenettet (EUN Partnership AISBL) Rue de Trèves 61 B-1040 Brussel Belgia Redaktører Christina Crawley, Paul Gerhard, Anne Gilleran, Alexa Joyce Bidragsytere Designkoordinering og språklige spørsmål Oversetter Professor Derrick de Kerckhove, Dr. Christine Redecker, Christina Crawley, Anne Gilleran, Alexa Joyce, Santi Scimeca, Riina Vuorikari, Cees Brederveld, Val Brooks, Ioanna Komninou, Satu Raitala, Palmira Ronchi, Tiina Sarisalmi, John Warwick Alexa Joyce, Patricia Muñoz King, Nathalie Scheeck Håkon Andreas Møller Opprinnelig design Dogstudio, Belgia DTP og trykking Fotokrediteringer Hofi Studio, Tsjekkia Dogstudio (engelsk utgave) Shutterstock.com, Corbis.com (Ralph Clevenger) Opplag 610 ISBN Synspunktene som kommer til uttrykk i denne utgivelsen, er forfatternes meninger, og gjenspeiler ikke nødvendigvis holdningene til Det europeiske skolenettet eller Den sentrale støttetjenesten for etwinning. Denne boken er utgitt i henhold til vilkårene i lisensavtalen Navngivelse 3.0 Unported fra Creative Commons ( Denne utgivelsen ble laget med fi nansiell støtte fra EU-programmet Livslang læring. Utgivelsen gjenspeiler kun forfatternes meninger, og EU-kommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for noen form for bruk av informasjonen i denne utgivelsen.

5 Innholdsfortegnelse etwinning 2.0 Et levende nettverk av europeiske skoler Kapittel 1 2 Forord Av Professor Derrick de Kerckhove Innledning: Veien frem til etwinning Santi Scimeca Sosiale nettverk i utdanningen Kapittel 2.1 Innledning Dr. Christine Redecker 2.2 etwinning-skrivebordet Christina Crawley, Cees Brederveld, Ioanna Komninou, Palmira Ronchi, Tiina Salisalmi Andre plattformer Anne Gilleran, Alexa Joyce, Riina Vuorikari 2.4 Avsluttende betraktninger Riina Vuorikari Fellesskapsbygging og faglig utvikling Kapittel 3.1 Innledning Riina Vuorikari 3.2 Hente inspirasjon på etwinning-portalen Christina Crawley 3.3 etwinning-grupper Anne Gilleran 3.4 Læringsbegivenheter i regi av etwinning Anne Gilleran 3.5 Andre muligheter for kompetanseutvikling Anne Gilleran 5

6 Kapittel Kapittel 4 5 Nettbasert samarbeid Innledning å jobbe sammen fremfor å jobbe parallelt Anne Gilleran & Alexa Joyce 4.2. TwinSpace Christina Crawley 4.3 Andre nyttige samarbeidsplattformer John Warwick, Satu Raitala, Val Brooks, Ioanna Komninou and Tiina Sarisalmi - Redigert av Christina Crawley 4.4. Avsluttende betraktninger Anne Gilleran Oppsummering Anne Gilleran Liste over viktige ord og uttrykk Referanser Takk til Den sentrale støttetjenesten for etwinning Kontaktdetaljer De nasjonale støttetjenestene Kontaktdetaljer 6

7 Forord Av Professor Derrick de Kerckhove Universitetet i Toronto, Canada Universitetet Federico II i Napoli, Italia etwinning 2.0 Et levende nettverk av europeiske skoler Jeg er så heldig å ha fått lov til å se etwinning vokse og modnes over tid. For meg er det ekstra givende fordi jeg utviklet et lignende prosjekt med navnet Connected Intelligence Schools for det regionale utdanningsdepartementet på Madeira på slutten av nittitallet. Dette var et nettbasert prøveprosjekt som gikk ut på å kople sammen ungdomsskoler og videregående skoler på øya. Med bare åtte deltakerskoler (hvorav to befant seg på den avsidesliggende naboøya Porto Santo) var dette prosjektet et slags etwinning på fosterstadiet, men det var de samme prinsippene med deling og samarbeid som lå til grunn. Selv om båndbredden var svært lav, var skolene sammenkoplet på en måte som gjorde det mulig for elevene å lage og legge ut videoklipp ved hjelp av enkle, men gode pedagogiske verktøy. Dette var naturligvis lenge før YouTube. Prosjektet fikk mye oppmerksomhet på verdensutstillingen i Hannover i 2000, der vi hadde en egen paviljong viet til connected intelligence og skoleprosjektet vårt. Mye har skjedd siden den gang! Nå har bruken av sosiale nettverk utviklet seg til å bli en selvsagt del av utdanningen. Én av mange ting jeg beundrer ved etwinning, er noe som minner meg svært mye om prosjektet vårt på Madeira, nemlig at områder som ligger utenfor allfarvei, eller lærere som av ulike grunner har vært isolert kulturelt sett, inkluderes i fellesskapet. Det er imponerende å se hvordan etwinning så raskt har tilpasset seg en av de dypere trendene innen sosial atferd i dagens samfunn: nettverksbygging på nye plattformer på Internett, noe som igjen skaper nye fellesskap og nye måter å forholde seg til andre på. Tidligere, da etwinning 1.0 var aktuell, var stikkordene teknologi og informasjon. Takket være web 2.0 er det teknologi og samfunn som gjelder i dag. Jeg vil gjerne trekke frem et poeng som nevnes i kapittel 1, nemlig at sosiale nettverk er mer enn et 7

8 moderne moteord, det er rett og slett Internetts forutbestemte skjebne. Nettverkene (selvsagt medregnet trådløse medier, all lyttingen og videresendingen, alle tags osv.) endrer forholdet vårt til språk. Endringen i måten folk tenker og oppfører seg på innebærer at nettverksteknologien grunnfestes i det sosiale og personlige fremfor det rent faglige. etwinnings oppgave er å tilby Europas lærere et nytt ordforråd som beskriver mellommenneskelige forhold. En kan spørre seg om de sosiale fordelene vil få større betydning enn de faglige i den nye versjonen av etwinning. Det får tiden vise, men vi ser allerede at de sosiale nettverkene kopler sammen sider av menneskers offentlige liv som utfyller hverandre, men som ofte synes å stå fjernt fra hverandre: Det sosiale blir en del av det faglige, og motsatt. Selv om det er innlysende at lærere har behov for å ivareta gode samarbeidsforhold lokalt på sin skole, seiler verdier som tillit, deling, støtte og glede opp som det nye grunnlaget for arbeidet deres. etwinning er et virkelig eksempel på connected intelligence som har nådd et nytt og høyere nivå av pedagogiske og menneskelige ferdigheter. Vi trenger ikke noe bevis for at nettverksbygging i utdanningen øker verdien av begge disse ferdighetene det sier seg selv. Det å dele ressurser er et opplagt eksempel; det å dele venner er et annet. Tanken bak etwinning er å føre hoder og etter hvert hjerter sammen til det beste for fellesskapet. 8

9 etwinning 2.0 Et levende nettverk av europeiske skoler Veien frem til etwinning 2.0 Kapittel 1 Av Santi Scimeca fra den sentrale støttetjenesten Innledning For å gi en best mulig beskrivelse av hva denne boken tar sikte på å gjøre, vil vi først si hva den ikke gjør. Denne boken går ikke inn i noen akademisk debatt om de siste trendene knyttet til overgangen fra gammel bruk til ny bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Den gir ingen teoretisk bakgrunn for hvordan bruken av nettmiljøene er i ferd med å endres. Boken er heller ikke så pretensiøs at den påstår at den har rett eller tar feil om et tema der ingen tar feil og alle har rett, for å sitere et postmoderne motto. Denne boken handler om mennesker som bruker IKT og, helt konkret, lærere som bruker etwinning som et verktøy. Så hvorfor kaller vi denne boken etwinning 2.0? Hvorfor bruker vi et moteord (2.0) som brukes om ethvert produkt som kan synes å ha fått nytt liv eller, enda bedre, et liv nummer to? Grunnen til dette er enkel: Da etwinning ble lansert i 2005, viste det seg at etwinning 1.0 var mye mer omfattende og kompleks enn forventet. Målet var å lage en plattform som skulle oppmuntre til samarbeid mellom skoler. Brukerne selv bestemte imidlertid på en åpen måte og uten særlig teoretisk diskusjon at dette ikke var nok, og at etwinning faktisk kunne brukes til noe annet. Siden etwinning begynte som en plattform for samarbeidsprosjekter mellom skoler, var det på en måte skjebnebestemt at det skulle bli til et fullverdig verktøy for faglig utvikling, en plattform som kunne få både lærere og elever til å føle at de var en del av noe større, noe som kanskje aldri tidligere hadde eksistert. Uansett hva man kaller det nettsamfunn, sosialt nettverk eller mer akademisk et miljø for livslang læring var etwinning på plass for at lærere skulle kunne føle at de tilhørte en trend der Europas mest entusiastiske hoder deltok. 9

10 Denne boken kunne ikke ha blitt skrevet ved etwinnings begynnelse i 2005, fordi ingen ville ha våget å kalle det et miljø for sosial nettverksbygging for lærere. De sosiale nettverksplattformene som nå er så populære, som Facebook og MySpace, befant seg fortsatt i sin spede barndom og hadde en mer diskret profil som bygget på ideen om at ting ville skje nærmest av seg selv hvis man knyttet sammen mennesker med sammenfallende interesser på et dynamisk nettsted. Da vi valgte å invitere Derrick de Kerckhove, den berømte guruen innen kollektiv intelligens, som hovedtaler ved den aller første etwinning-konferansen i Brussel i 2005, visste vi kanskje selv ubevisst hvor vi var på vei. etwinning 1.0 så dagens lys i 2005, men det tok fire år å innse at dette i utgangspunktet var en versjon 2.0. etwinning var et sosialt lærernettverk allerede før sin tid. Hva er egentlig web 2.0? 10 Da det gikk opp for oss at lærerne kommuniserte, utvekslet ideer og kom sammen på en måte som gikk langt utover bare det å starte skoleprosjekter, ble det nødvendig for oss å utvikle flere verktøy for å utnytte det iboende potensialet i nettsamfunnet vårt som nå besto av mer enn europeiske lærere og endelig kunngjøre, slik vi gjorde høsten 2008, at etwinning 2.0 var på nett. etwinning konseptet, verktøyene, dynamikken og omfanget kan imidlertid også betraktes som en del av en større trend knyttet til bruk av Internett og bruken av elektroniske kommunikasjonsmidler generelt. Denne trenden kalles Web 2.0. Det finnes mange definisjoner av web 2.0, og det kan være fristende å lage en definisjon ut fra ens egne behov. Selv om det var Tim O Reilly som konstruerte dette moteordet, er den mest konsise og dekkende definisjonen av begrepet å finne på et av de mest allment anerkjente web 2.0-verktøyene, nemlig Wikipedia 1 : Med web 2.0 ønsker man å betegne den nye generasjonen sosiale nettjenester som har blomstret opp de siste årene, og som avhenger av aktiv deltagelse fra brukerne for å kunne ekspandere. Her inngår alt fra blogger til wikier og sosiale nettverkstjenester. Grunntanken går med andre ord ut på å ta i bruk kollektiv intelligens, i den forstanden at vi som nettbrukere jobber sammen eller innenfor samme rammer fremfor løsrevet på egen hånd. Eksempler her er hvordan bloggen, med mulighet for tilbakemeldinger og tilhørende diskusjoner, eller profi lsider hos tjenester har tatt over mye av markedet for de personlige hjemmesidene som hadde sin storhetstid rundt årtusenskiftet

11 etwinning 2.0 Et levende nettverk av europeiske skoler Selv om denne definisjonen ikke beskriver alle mulighetene i Web 2.0, gir det en god pekepinn på de viktigste søylene, nemlig: deling samarbeid nettsamfunn En sosiolog vil kunne hevde at Web 2.0 ganske enkelt er det teknologiske motstykket til en trend som gjennomsyrer hele samfunnet og som tar utgangspunkt i tanken om at globalisering ikke bare omfatter handelsvarer og penger, men at utveksling av ideer er minst like viktig. Behovet for å dele ledsages av tilgangen til nettverktøy. Dette behovet er nok imidlertid utløst av et mer grunnleggende og tungtveiende ønske om å finne samarbeidspartnere i dette tilfellet kolleger som gjør at man føler seg mindre ensom i et skolemiljø som til tider kan virke fastlåst, og som i seg selv ikke er nok. I en undersøkelse som ble gjennomført mot slutten av 2008, ble lærere fra over hele Europa som deltok i etwinning, bedt om å oppgi de viktigste grunnene til at de registrerte seg i etwinning. Nesten 70 % av de som ble spurt oppga at det var for å hjelpe elevene sine med å finne andre europeiske samarbeidspartnere. I tillegg svarte mer enn 40 % og dette er grunn nummer to at de hadde et ønske om å møte andre europeiske kolleger. etwinning bygger altså på en kombinasjon av faktorer som skaper spesielle forutsetninger for å føre europeiske lærere sammen. Og etwinning består ikke bare av selve etwinning-plattformen (etwinning-initiativets viktigste verktøy for kommunikasjon og samarbeid); det er også en mulighet til å delta ved mer tradisjonelle begivenheter, som Kompetanseutviklingsseminarer, konferanser, bilaterale møter og andre arrangementer der lærere kan møtes ansikt til ansikt. Disse fysiske møtene utfylles alltid med et helhetlig miljø, etwinning-portalen, som forbinder mennesker virtuelt. etwinning er sannsynligvis et av de beste eksemplene på et glokalt miljø en kombinasjon av global (representert ved etwinning-portalen) og lokal, i form av en solid lokal dimensjon (representert ved skolen). I denne sammenhengen er det også interessant å merke seg at 70 % av lærerne som deltok i den nevnte spørreundersøkelsen, svarte at de samarbeidet med andre lærere tilknyttet sin egen skole. etwinning 2.0 Da etwinning og de tilhørende nettverktøyene ble lansert i 2005 (tilfeldigvis samme år som den første Web 2.0-konferansen ble avholdt i San Francisco), var hovedmålet å skape en plattform på Internett der lærere kunne finne hverandre og samarbeide på en strukturert måte ved å utvikle skoleprosjekter som elevene deres kunne ta del i. For å nå dette målet hadde etwinning-portalen egne verktøy for partnersøk som ble supplert med ulike kommunikasjons- og samarbeidsfunksjoner. 11

12 Illustrasjon 1. Aktiviteter i etwinning: synlige og Som nevnt så man i løpet av de tre første årene at lærere brukte verktøyene ikke bare for å finne partnere til prosjektene sine, men også for å rett og slett være en del av et miljø av lærere der de kunne delta i aktiviteter med kolleger før, etter og parallelt med prosjektene. Hundretusenvis av beskjeder som ble utvekslet på plattformen viste tydelig at lærerne ikke bare søkte etter partnere til skoleprosjekter, men at de brukte portalen til noe mer. etwinning-aktivitetene på denne tiden kunne derfor illustreres som et isfjell, der prosjektene bare var den mest synlige delen, mens det var mye mer som skjedde under overflaten. Selv om den var skjult, var delen under overflaten like viktig som den synlige delen. skjulte På en måte fylte etwinning behovet for en internasjonal arena der lærere kunne finne hverandre til prosjekter for klassene sine, men også for et trygt miljø for faglig vekst. Uten å trekke sammenligningen for langt, kan man si at mens Facebook er et sted å holde kontakten med gamle kjente, er etwinning et sted der lærere kan få hjelp til å danne nettverk og få nye ideer knyttet til undervisning og læring. Illustrasjon 1 er et bilde på dette. I 2008 utfordret etwinning-portalen de opprinnelige prinsippene slik de var formulert gjennom mottoet Skolesamarbeid i Europa og tok i bruk et mer modig og helhetlig perspektiv illustrert gjennom det nye mottoet Samfunnet for europeiske skoler. I praksis satte vi bare ord på en trend som allerede eksisterte på grasrotnivå. Siden lanseringen av den nye portalen i oktober 2008 har det vært tegn til at nettaktivitetene (f.eks. antall besøk og pålogginger på portalen, utveksling av beskjeder og bruk av sosiale nettverksverktøy) brukes i et svært stort omfang. Antall brukere er mer enn fordoblet på ti måneder, og vi er nå oppe i rundt besøk i måneden! Hva er det egentlig etwinning har å tilby? Hva slags funksjoner er det som gjør det mulig for lærere å kommunisere, samarbeide, samhandle og dele? Hvordan bruker etwinnerne nettet og dets potensiale for å utvikle etwinning-samfunnet? Ved hjelp av etwinning-plattformen og andre sosiale nettverksverktøy kan medlemmene delta i en rekke aktiviteter (kommunikasjon, sosial nettverksbygging, oppretting og deling av innhold) som er nærmere beskrevet i andre kapitler i denne boken. Våren 2009 begynte etwinning dessuten å prøve ut en ordning med etwinning-grupper, der lærere kunne dele og samarbeide gjennom aktiviteter som ikke er direkte knyttet til skoleprosjekter. Det er meningen at dette skal bli en ny, mer strukturert plattform for 12

13 etwinning 2.0 Et levende nettverk av europeiske skoler Illustrasjon 2. Grafisk fremstilling av etwinning-plattformen faglig utvikling som bygger på prinsippene for livslang læring. På samme måte begynte etwinning å arrangere nettbaserte læringsbegivenheter som foregår i det vi har kalt Læringslaben. Disse begivenhetene er kortfattede nettseminarer med én ukes varighet som tar for seg ulike tema. De fire første begivenhetene, som er nærmere beskrevet lenger ut i denne boken, har skapt en overveldende interesse blant etwinnere og bekreftet at europeiske lærere er positive til å delta i kompetanseutvikling. Illustrasjon 2 viser de viktigste funksjonene og aktivitetene på etwinningplattformen. etwinning-plattformen består i dag av noen få deler som er tett knyttet sammen: Noen er åpne for alle medlemmer (skrivebordet, Læringslaben og gruppene), mens andre er forbeholdt deltakere i prosjekter (TwinSpace og Prosjektdagbok). Alle disse verktøyene har imidlertid også en offentlig del (profiler for lærere/prosjekter/skoler, TwinSpace og Prosjektdagbok), som er tilgjengelige fra etwinning-portalen. Funksjonene og aktivitetene på plattformen vil bli beskrevet hver for seg senere i boken, men merk at de samlet utgjør et levende element som beriker miljøet som helhet. etwinning har fortsatt til gode å utnytte sitt fulle potensiale. Antall skoler som er registrert på portalen øker stadig, men enda viktigere er det at et økende antall kolleger fra samme skole blir med. Selv om det europeiske aspektet fortsatt er overordnet, er denne trenden helt nødvendig for å forsterke den lokale dimensjonen. Med et potensielt nedslagsfelt på flere hundretusen lærere kan etwinning være et virtuelt hjem ikke bare for de mest entusiastiske; etwinning kan også vekke interesse blant de som har vært offer for en digital kløft som følge av ulike faktorer, fra utilstrekkelige opplæringsmuligheter til geografisk og kulturell isolasjon. Denne boken utforsker og hyller de komplekse aspektene ved en rik virkelighet som ikke bare er representert gjennom etwinning-portalen (siden lærere som bruker etwinning også bruker mange andre Web 2.0-verktøy, noe denne boken vil vise) men spesielt gjennom arbeidet til etwinnere som er villige til å dele det de har lært og fortsetter å lære i sine yrkesliv. Det er de som er målgruppen vår; det er de som viser vei og gir oss 13

14 perspektiv. De vil vise om vi har rett i våre antakelser, og om det vi tilbyr er godt nok og tilstrekkelig nyttig. Vi legger helt enkelt til rette for en utvikling som allerede finner sted. Det vi vet, er at etwinning er et ekte grasrotengasjement som drives fremover av den kollektive intelligensen til tusenvis av europeiske lærere og som vi alle kan lære av. 14

15 etwinning 2.0 Et levende nettverk av europeiske skoler Sosiale nettverk i utdanningen Kapittel Innledning Hvorfor bør lærere ta i bruk web 2.0-verktøy og sosiale nettverk? Av Dr. Christine Redecker ved Institute for Prospective Technological Studies Internett har ført til uante forandringer i måten vi lever på. Det er allerede vanskelig å forestille seg et liv uten e-post eller Google. Vi er blitt mer og mer vant til å ha all mulig informasjon umiddelbart tilgjengelig, nesten når som helst, hvor som helst med mindre Internett-tilkoplingen eller datamaskinen bryter sammen. For dagens unge er den virtuelle verdenen som er skapt gjennom Internett, mobiltelefoner, nettspill, ipoder osv. blitt et naturlig tilholdssted. De utveksler musikk og bilder, laster ned og opp videofiler, samhandler i sanntid på ulike plattformer og henter inn informasjon (og måter å jukse på) til skoleoppgavene sine i virtuelle nettverk. Noen ganger gjør de til og med leksene sammen der. De er de innfødte i den digitale verdenen og lever hele sine liv på nettet noe som selvfølgelig også omfatter skolegangen deres. De samme elevene som treffes på skolen om morgenen, treffes igjen på sosiale nettverkssider om ettermiddagen. Dette er en av fordelene til web 2.0: Det danner virtuelle fellesskap som utvider de fysiske nettverkene. I tillegg og dette er minst like viktig bidrar det til å bygge opp virtuelle fellesskap, som etwinning, når det ikke nødvendigvis er praktisk mulig å møtes ansikt til ansikt. Derfor er web 2.0-verktøyene nyttige for lærere på minst to måter. For det første utgjør web 2.0-applikasjonene for mange elever et mer naturlig læringsmiljø enn klasserommet et miljø der de føler seg hjemme og motiveres til å undersøke, oppdage, skape og løse oppgaver. For det andre gjør de sosiale nettverkene det mulig for lærere å utveksle erfaringer og få råd og vink fra andre lærere. 15

16 Web 2.0 i undervisningen Resultater fra undersøkelser tyder på at web 2.0-verktøy generelt kan være til stor hjelp for lærere i deres daglige arbeid og hjelpe dem med å utvikle enkeltelevenes ferdigheter maksimalt (Redecker, 2008) 1. Web 2.0-verktøyene er først og fremst svært praktiske. De kan hjelpe lærere med å organisere og administrere informasjon fra Internett ved gjøre det mulig å tagge innhold, lage egne lister med lenker og ordne digitalt innhold for eget bruk, for elevene og/eller for kolleger de samarbeider med. Web 2.0-verktøy kan også hjelpe lærerne med å gjøre materiell tilgjengelig for elevene deres. Blogger kan for eksempel brukes i ulike fag til å formidle informasjon og lenker, wikier kan legge til rette for felles ressursinnhenting i en klasse eller i et fag, og pod- og vodkaster kan hjelpe lærerne med å spre lyd- og videofiler. Dernest kan web 2.0 gi lærere nye pedagogiske verktøy ved å tilby nye læringsmedier som kan være mer interessante og engasjerende for elevene. Virtuelle miljøer som Second Life 2 og pedagogiske spill, som integrerer læringsmål i dataspill, er selvfølgelig særlig forlokkende for elevene. På grunn av høye krav til teknisk utstyr brukes disse verktøyene fortsatt bare i liten grad. Allerede i dag kan imidlertid web 2.0-verktøy som blogger, wikier og podkaster på en enkel måte og uten altfor mye innsats utnyttes for å gjøre læringen mer morsom og på den måten øke elevenes engasjement og motivasjon: Blogger er et førsteklasses verktøy for å fremme (de kreative) skriveferdighetene, både på morsmålet og i fremmedspråk. Elevene er som regel veldig glade i å bruke blogger; det at de personlige beretningene deres på denne måten blir tilgjengelige selv for et begrenset publikum, er svært motiverende for dem og gir dem lyst til å yte litt ekstra. Ofte øker selvtilliten og dermed innsatsen i faget som helhet, betraktelig. Wikier er mindre fleksible og er derfor ikke like egnet til å fremme den personlige kreativiteten. Derimot er de ypperlige samarbeidsverktøy, og de forbedrer elevenes evne til logisk tenkning og analyse ved at de blir nødt til å ordne kunnskapen sin (som de gjerne har innhentet i samarbeid med andre) på en hierarkisk og innbyrdes forbundet måte. Et annet alternativ er å be elevene lage sine egne bilder, videoklipp eller lydopptak som en del av et fag eller en oppgave (gjerne i samarbeid med andre) og offentliggjøre dem (f.eks. på YouTube 3 ). De kan spille inn intervjuer, ta bilder av relevante motiver, filme naturfagforsøk eller dokumentere resultatene fra arbeidet på andre måter, f.eks. i form av skuespill, interaktive oppgaver eller naturobservasjoner. Det viktigste er imidlertid at web 2.0-verktøy kan hjelpe lærere med å utvikle moderne pedagogikk med vekt på å sette den enkelte elev i sentrum for læringsopplevelsen. Blogger og wikier er spesielt godt egnet for å fremme gruppearbeid ved at de lar elevene identifisere 1 Redecker, C. (2008). Review of Learning 2.0 Practices: Study on the Impact of Web 2.0 Innovations on Education and Training in Europe. Institute for Prospective Technological Studies, JRC, European Commission. EUR EN

17 etwinning 2.0 Et levende nettverk av europeiske skoler seg med samarbeidsprosjektet eller oppgaven. De vet at bidraget deres er synlig for læreren, samtidig som arbeidsformen legger til rette for å få hjelp fra medelever og lar dem utnytte gruppas potensial maksimalt i det gruppen aktivt drøfter og utvikler forskjellige ideer. Den følelsesmessige og sosiale dimensjonen ved samarbeidsbasert læring i et miljø med attraktive læringsmedier gir elevene mulighet til å oppleve læringen som noe lystbetont. De utvikler også evnen til å forbedre sine personlige ferdigheter. Motivasjons- og innsatsnivået øker som regel betraktelig; ofte forbedres elevenes evne til selv å ta ansvar for læringen, slik at de føler seg mer delaktige i læringsprosessen. Videre tar web 2.0-verktøyene hensyn til elevmangfoldet og støtter tilpasset opplæring ved å tilby individuelt tilrettelagte læringsmuligheter. Verktøyene kan tilpasses enkeltelevenes behov samt ulike ferdighetsnivåer og kompetansemål og på den måten legge til rette for læringsopplevelser som motiverer elevene. Konklusjonen er at web 2.0-verktøyene, hvis de brukes klokt, kan hjelpe lærere til å skape et givende læringsmiljø for alle elevene, ved at elevene oppmuntres til å ta ansvar for sin egen læringsprosess og får hjelp til å utvikle sine evner og ferdigheter maksimalt. Lærere danner nettverk Når vi nå skal se nærmere på potensialet til nettverksbygging som ligger i web 2.0-verktøyene, flytter vi fokuset fra lærings- og undervisningsprosessen til læreren som person, og til hans eller hennes personlige og faglige behov. Ulike lærere kan ha ulike behov på det personlige plan, men arbeidssituasjonen kan skape en del felles utfordringer som sosiale nettverk kan bidra til å løse. Slike utfordringer kan på den ene siden skyldes sviktende samarbeid mellom kolleger, noe som innebærer en mangel på faglige tilbakemeldinger fra andre lærere og at de dermed ikke har mulighet til å lære av hverandre. På den andre siden oppstår det utfordringer knyttet til hyppige endringer i læreplaner og retningslinjer som vanligvis ikke følges opp med nødvendige opplæringsmuligheter og dermed tvinger lærere til å kontinuerlig måtte tilpasse og utvikle undervisningsferdighetene sine. Begge utfordringene er naturlig knyttet til hvordan utdanningsinstitusjonene er organisert. I et system der undervisningen og læringen foregår bak lukkede klasseromsdører, er det vanskelig for lærere å utveksle undervisningsmetoder og -erfaringer. Samtidig er en slik utveksling desto viktigere for skolene, som er en del av et samfunn i rask endring noe som har betydning både for elevenes atferd, for det faglige innholdet og for hvilke metoder som anses som egnede for å igangsette denne utvekslingen. Lærerne må derfor utvikle fleksible mekanismer for å tilpasse seg til nye sosiale utfordringer, nytt faglig innhold og nye krav til metodikk samt finne måter å utvikle sine egne undervisningsferdigheter på langs skiftende undervisningsparadigmer vanligvis uten at de blir tilbudt den hjelpen og opplæringen de trenger. 17

18 Web 2.0-verktøy kan ikke erstatte virkningen og betydningen av etterutdanning og kompetanseutvikling. De kan imidlertid bidra til å motvirke isolasjonen en del lærere opplever og tilby gode mekanismer for gjensidig støtte og utveksling av kunnskap. Nettbaserte sosiale nettverk for lærere kan utfylle lokalt samarbeid mellom kolleger ved å skape en arena der lærere kan dele og diskutere erfaringer, der de kan gi og få støtte, og der de kan utvide horisontene sine og bygge videre på eksisterende ferdigheter og kompetanse. Det at web 2.0-applikasjonene støtter så mange former for samhandling, gjør det mulig med ulike typer og grader av engasjement i sosiale nettverk. Noen lærere velger kanskje å bruke nettsamfunnene hovedsakelig til utveksling av læremateriell, mens andre kan tenke seg å bygge opp et omfattende nettverk av sosiale kontakter for å lette presset de opplever i undervisningshverdagen. Andre igjen foretrekker å passivt følge med på diskusjonene, å medvirke aktivt en sjelden gang ved å legge ut eller svare på spørsmål, eller å bruke nettverket intensivt for å utveksle erfaring, metodikk og/eller informasjon ved å delta i felles produksjon av læremateriell. Ulike nettverksinitiativer for lærere følger ulike strategier. Ved å stå fritt til å velge mellom dem kan lærerne bestemme hvor mye av sin personlige og faglige identitet de ønsker å stå frem med, hva slags samhandling de ønsker å delta i enten det er fag- eller informasjonsbasert eller fokuserer på særskilte problemer, metoder eller medier eller heller ønsker å samhandle gjennom regionale, nasjonale eller internasjonale nettverk, enten individuelt, som en del av et team av lærere, eller med hele skolen. Fleksibiliteten og variasjonen i nettsamfunnene for lærere tillater en målrettet bruk som er skreddersydd den enkelte lærers ønsker og behov. Med web 2.0-verktøyene får både lærere og elever tilgang til engasjerende læringsmiljøer. De blir en del av et nettverk der de får sosial og faglig støtte og kan skape og utforske ukonvensjonelle muligheter for faglig utvikling, noe som setter både lærerne og skolene deres i stand til å takle samfunnsutfordringene som ligger foran dem. Utsikter Ved å se på mulighetene web 2.0 i dag kan tilby for å styrke undervisning og bygge lærernettverk, kan vi få et glimt av fremtidens læring og undervisning i en tid hvor kommunikasjonsmediene gjennomsyrer hele samfunnet. Det vi kan se av denne fremtiden, er et samfunn hvor grensene viskes ut mellom skole og hjem, arbeid og fritid, utdanning og underholdningsmedier, formell, ikke-formell og uformell læring samt mellom lærere og elever. Selv om de sosiale nettverkene har oppstått utenfor utdanningsinstitusjonene og ikke formelt er innarbeidet i læreplanene, kommer de trolig til å ha stor innvirkning på den formelle opplæringen. Samtidig kan de bidra til den moderniseringen utdanningsinstitusjonene trenger for å kunne oppfylle læringskravene i dagens og fremtidens samfunn ved å gi individuelt tilpassede, støttende, fleksible, dynamiske og engasjerende muligheter for samarbeidsbasert læring for elever og lærere. 18

19 etwinning 2.0 Et levende nettverk av europeiske skoler 2.2 etwinning-skrivebordet fører europeiske lærere sammen Christina Crawley Da etwinning ble lansert i 2005, hadde konseptet sosiale nettverk på Internett slik vi kjenner det i dag, bare så vidt begynt å bli en faktor innen menneskelig samhandling. Det ble imidlertid raskt tydelig at lærere som var med i etwinning allerede deltok i slike aktiviteter og bidro til å utvikle konseptet. Dette førte til at etwinning-portalen ble lagt om og relansert i 2008 med verktøy som var spesielt utviklet for å støtte opp under denne prosessen. Nye lærere som registrerer seg i etwinning, logger seg inn på etwinning-skrivebordet og begynner umiddelbart å danne egne nettverk ved å søke etter potensielle prosjektpartnere, lese om hva andre har oppnådd, sende og legge ut beskjeder på forumet og opprette nye forbindelser med kolleger over hele Europa. Skrivebordet ligger på et område som er reservert for registrerte etwinnere. Dermed kan lærere legge ut detaljert informasjon om seg selv uten å være redd for at utenforstående skal få tilgang til personopplysningene eller arbeidet deres. I dette avsnittet forteller vi hva verktøyene på skrivebordet kan brukes til og gir deg tilbakemeldinger Ioanna Komninou fra Hellas er nasjonal etwinningambassadør og gir andre lærere opplæring i bruken av etwinning. Hun mener at den største fordelen ved skrivebordet er de mange mulighetene det gir for å finne en samarbeidspartner: Skrivebordet har en kjempefi n database med prosjekter, skoler og kolleger i utlandet som har hjulpet meg mye med å komme i kontakt med andre lærere. Flere tusen lærere er medlemmer i etwinning, og det er umulig å fi nne skolene som passer min skole uten hjelp. Partnersøkfunksjonen er det viktigste verktøyet for å fi nne partnere og opprette kontakt med dem. På spørsmål om hvilket skrivebordsverktøy hun bruker oftest, og hvorfor, svarte Ioanna: Slik jeg ser det, er alle verktøyene på skrivebordet viktige for å fremme prosjektbasert og samarbeidsbasert læring. Først bruker jeg søkefunksjonen og forumet for å fi nne samarbeidspartnere og få ideer til prosjekter. Deretter bruker jeg kommunikasjonsverktøyene for å holde kontakten med partnerne mine. Kommunikasjonsverktøyene gir et brukervennlig og trygt nett-miljø, og de er enkle å bruke, selv for nybegynnere. 19

20 fra noen erfarne lærere om hvordan de bruker skrivebordet i sin etwinning-hverdag. Verktøyene på skrivebordet kan deles inn i tre hovedområder: profilering nettverksbygging utveksling av erfaringer Disse er beskrevet nærmere under dette punktet. Profi ler: Lærere fi nner sin plass i etwinning-fellesskapet Det første en lærer bør gjøre når han eller hun har registrert seg i etwinning, er å utarbeide en personlig profil og en profil for skolen. I profilene skriver etwinnerne om seg selv og skolen de jobber på, laster opp bilder og oppgir mest mulig informasjon for andre etwinnere. Man har valget mellom følgende verktøy: En hurtigprofil: Her kan lærere skrive noen få setninger om seg selv. Dette er vanligvis det første en lærer leser når han eller hun går inn på profilen til en annen etwinner. Mine prosjektideer: Her beskriver lærere ideer og ønsker for mulige prosjektsamarbeid. Hvis en lærer liker en idé, kan han eller hun umiddelbart sette inn et jeg også! for å utrykke interesse for ytterligere kommunikasjon om ideen. Tilgjengelighet for etwinning-prosjekter (eller et Comenius-partnerskap): Gjør det mulig for lærere å oppgi hvorvidt de er tilgjengelige for eller interessert i et samarbeid. Denne funksjonen gjør det enkelt å fi nne ut om en lærer aktivt er på utkikk etter prosjektpartnere eller allerede er fornøyd med dagens aktiviteter, uten at man trenger å lete etter ytterligere informasjon. Palmira Ronchi fra Italia sier at skrivebordet er enkelt å bruke og gir meg muligheten til å invitere andre lærere til å delta i prosjektet mitt, kun ved hjelp av et museklikk! Det gir også en praktisk oversikt over alle kontaktene mine. Det er fi nt å kunne bli kjent med andre på nettet. Med bildet og hurtigprofilen på skrivebordet er det enklere å bli kjent! Hun synes også det er viktig å fylle inn opplysningene på profilsiden, fordi det gjør det enklere å få vite noe om de andre samarbeidspartnerne og fi nne ut hvordan de ser ut. Man føler seg nærmere de andre partnerne, og det bidrar til å skape et bedre forhold til dem. Mitt etwinning-liv og Min oppslagstavle er steder der andre partnere kan ta kontakt og legge igjen en kommentar eller uttrykke at de kan tenke seg å delta i et prosjekt. Dette er en rask og fi n måte å knytte nye kontakter på. 20

21 etwinning 2.0 Et levende nettverk av europeiske skoler Min oppslagstavle: Her kan lærere kontakte andre etwinnere eller legge ut kommentarer på profilsidene deres. Alle som er med i etwinning kan gjøre dette. Mine kontakter, mine prosjekter og mine priser: Områder som gir et generelt sammendrag av brukerens kontakter samt tidligere eller aktive prosjekter og priser de har mottatt for innsatsen sin. Lenker til ytterligere informasjon (andre etwinning -profiler, prosjektprofiler og informasjon om priser) er også tilgjengelig her. Nettverksbygging: Lærere knytter kontakter over hele Europa Når profilene er opprettet, er det på tide å danne nettverk med andre som kan ha tilsvarende og/eller interessante ideer og erfaringer. Lærere kan få kontakt med hverandre på flere måter: Partnersøk-området gjør det mulig for lærere å bruke søkefunksjonen for å finne frem til andre ved hjelp av enten enkle nøkkelord eller spesifikke søkekriterier (f.eks. etter fag, interesse i en etwinning-pakke, språk, aldersgruppe osv.). Lærere kan også bruke Forum-verktøyet til å legge ut beskjeder på en offentlig oppslagstavle. Mine kontakter har som mål å etablere mer formell kontakt mellom lærere ved å legge til rette for at det opprettes samarbeidsprosjekter. Postkassen gjør det mulig for lærere å kontakte hverandre i en mer privat ramme der de kan presentere seg selv og drøfte ideer mer inngående på tomannshånd. Tiina Sarisalmi fra Finland for teller hvordan etwinningtilværelsen hennes begynte: Jeg ble med i etwinning i januar 2005, da etwinning-portalen formelt ble åpnet. I løpet av to dager fant jeg to partnere jeg samarbeidet med om et fl ott prosjekt som omhandlet elevenes bruk av datamaskiner, mobiltelefoner og annen moderne teknologi. Siden den gang har jeg deltatt i tolv forskjellige etwinningprosjekter, og jeg har funnet alle partnerne mine ved å bruke partnersøk-verktøyene på etwinning-skrivebordet. De fl este har jeg funnet ved å svare på meldinger skrevet i partnersøkforumet. Jeg har også skrevet meldinger der og fått en god del svar. Tiina forteller videre om hvordan hun bruker profileringsverktøyet: Jeg får mange meldinger fra lærere som ønsker å opprette et prosjekt. Da går jeg med en gang til skrivebordet og ser nærmere på profilene deres, hvordan de ser ut og hvordan skolen deres er. Det er mye mer sannsynlig at jeg svarer på en melding fra noen som har lagt ut et bilde av seg selv og fylt ut profi l-informasjonen, enn fra noen som ikke har gjort det. 21

22 Cees Brederveld er en hyppig bruker av postkassen: Hver gang jeg er inne på skrivebordet mitt, går jeg inn på TwinSpace for å jobbe med prosjektene mine. Deretter sjekker jeg postkassen. Postkassen min er koplet til jobb-e-posten min på skolen, så når jeg har mottatt en melding, får jeg alltid beskjed. Mange lærere nøler med å legge ut et bilde av seg selv på nettet. Vi spurte Cees hva han tenker om dette. Jeg har absolutt ingenting imot å ha bilde av meg selv på profi lsiden slik at potensielle partnere får et inntrykk av hvem jeg er. Jeg synes også det er fi nt å få et representativt inntrykk av en potensiell partner; da blir man tryggere på vedkommende. Du blir ikke 100 % sikker på at du har funnet riktig partner hvis du kun kommuniserer via e-post og andre digitale verktøy; da må du kommunisere i sanntid, og det er ikke alltid mulig. Det aller beste er å kunne møtes i sanntid, det nest beste er å sende en videopresentasjon, og det tredje beste er et bilde sammen med mer informasjon om deg selv og skolen du jobber på. Det samme gjelder for skolen; bilder av skolen gir deg tilleggsinformasjon som er fi n å ha når man skal ta kontakt. Utveksling av erfaringer: Et fellesskap med gjensidig støtte En sentral del av etwinning er muligheten til å dele arbeid, eksempler, ideer og erfaringer med andre medlemmer i fellesskapet. Dette gjøres kontinuerlig på ulike måter innenfor prosjektene, noe vi kommer tilbake til i avsnittet om nettsamarbeid. Denne verdifulle utvekslingen foregår også til enhver tid mellom lærere, både gjennom etwinning-skrivebordet og gjennom andre kanaler. Når etwinnere går inn på andre etwinneres profiler via skrivebordet, har de samtidig tilgang til nyttig informasjon om prosjekter som allerede er gjennomført. Åpne Prosjektdagbøker gjør det mulig for etwinnere å holde andre underrettet om aktiviteter, utfordringer og resultater knyttet til prosjektene. Dette er en glimrende måte å dele inspirasjon med kolleger fra andre land i Europa på, samt med de nasjonale støttetjenestene. Åpne TwinSpace-sider lar etwinnere dele arbeid både lærere OG elever har medvirket til i løpet av prosjektet. For etwinnere er dette en glimrende mulighet til å vise frem resultatene av innsatsen sin og være til inspirasjon for andre. 22

23 etwinning 2.0 Et levende nettverk av europeiske skoler Prosjektgjestebøkene er åpne oppslagstavler der etwinnere kan legge igjen kommentarer på prosjektsidene til europeiske kolleger. Hensikten er at medlemmer skal oppmuntre hverandre og bidra til nye ideer og samarbeid. Palmira Ronchi fra Italia sier følgende om det å utvikle prosjektideer: Jeg utvikler nye ideer ved å bruke Prosjektdagboken i begynnelsen av prosjektet. Der henter jeg inn kommentarer og foreløpige ideer fra andre lærere en slags nettbasert idédugnad. TwinSpace er et utrolig viktig verktøy en plattform man kan bruke for å utvikle prosjektets nettside samt administrere og utvide prosjektet og kontaktene. Brukervennligheten gjør at selv personer som ikke er spesielt datakyndige, kan delta og gjøre et viktig bidrag. Ioanna Komninou fra Hellas tilføyer: På TwinSpace fi nner jeg alt jeg trenger for å utvikle prosjektene mine på en pedagogisk måte. TwinSpace gir meg passordbeskyttet tilgang, et beskyttet lagringsområde og verktøy for administrering av informasjon som lar meg organisere informasjonen på en god måte. 2.3 Andre plattformer Anne Gilleran Alexa Joyce Riina Vuorikari Parallelt med endringene i tenkemåte som bidro til at den nye etwinning-portalen beveget seg i retning av et sosialt nettverk, har sosiale medier fått stadig større betydning på Internett. Den engelske Wikipedia-siden gir følgende beskrivelse (fritt oversatt til norsk) 4 : Utviklingen av sosiale medier gjenspeiler en endring i måten folk oppdager, leser og deler nyheter, informasjon og innhold på [...], der monolog (fra én til mange) erstattes med dialog (fra mange til mange) [...] og mennesker går fra å være lesere til å selv aktivt legge ut informasjon. De sosiale mediene er blitt svært populære fordi de gjør det mulig for mennesker å få kontakt på nettet med sikte på å opprette forbindelser med personlige, politiske og forretningsmessige formål

24 Denne definisjonen av sosiale medier stemmer godt overens med ideer fra samarbeidsbasert pedagogikk. Lærere som bruker etwinning, har entusiastisk omfavnet mange forhold ved de sosiale mediene og utforsket den følelsesmessige og sosiale dimensjonen ved samarbeidsbasert læring i et miljø med attraktive læringsmedier, slik dr. Christine Redecker beskrev det i innledningen til dette kapitlet. Noen av guruene innen sosiale medier har sammenlignet delingen av informasjon, bilder og videoklipp på nettet med tradisjonell historiefortelling. Det handler ikke bare om selve objektet, men også om å være en del av den samme historien og samarbeide rundt den. I tillegg til å bruke etwinning-skrivebordet har mange etwinnere opprettet samarbeid med utgangspunkt i sosiale medier og brukt disse brukervennlige nettverktøyene i prosjektene sine. Nedenfor følger noen eksempler på verktøy som ofte brukes i prosjektene: Blogger 5 Blogger er et svært populært verktøy som brukes i stort omfang på Internett. Det anslås at i gjennomsnitt blogginnlegg 6 legges ut verden over hvert døgn, noe som kan forklares med bloggenes brukervennlige grensesnitt. Bloggene er også populære i etwinningens verden, både i form av Prosjektdagboken og andre bloggverktøy som finnes andre steder på nettet. Ved å foreta et Google-søk avgrenset til blogger og tidsrommet fra 1. september 2008 til 1. juli 2009, får man opp 76 treff i blogger som nevner etwinning i tittelen. Bloggene brukes også av de nasjonale støttetjenestene for å kunngjøre etwinning-relaterte nyheter og begivenheter: I Storbritannia kunngjøres de nasjonale nyhetene på denne måten 7, mens Malta har en fargerik og informativ blogg 8. Mange lærere bruker blogger i prosjektarbeidet sitt, siden dette verktøyet som nevnt gir elevene mulighet til å offentliggjøre arbeid umiddelbart, samtidig som det forsterker samarbeidsaspektet ved gruppearbeid. Bloggene finnes dessuten på alle mulige språk! Vi fant ut at 45 % av de etwinning-relaterte blogginnleggene var på andre språk enn engelsk 9. En studie som omfattet 20 etwinning-prosjekter som tok i bruk sosiale medier viste at mer enn halvparten av dem brukte blogger. En tredel av disse prosjektene brukte en blogg som plattform (f.eks. Blogger 10 ) for å presentere elevenes arbeid ved hjelp av bilder og video. Et eksempel på dette er Our Earth Project 11, der både gresk og engelsk språk blir brukt. I et annet prosjekt, CookIT, TasteIT, ictit 12, ble det lagt ut bilder og video på bloggen for å dele matoppskrifter Ordet blogginnlegg viser et enkelt innlegg som legges ut og som brukere kan kommentere Informasjon fra Technorati, 9. juli

25 etwinning 2.0 Et levende nettverk av europeiske skoler Blogger ble også brukt sammen med andre verktøy som en måte å kommunisere på, f.eks. i prosjektet L Ecole Hors les Murs School Beyond The Walls 13. I dette tilfellet brukte en latvisk lærer som jobbet med små barn, blogginnleggene som en del av det overordnede prosjektet for å dele arbeidet deres. Det er interessant å se at bruken av video gjorde at selve språket ble mindre viktig. Et nytt konsept i bloggingens verden er mikroblogging. Forskjellen mellom mikroblogging og vanlig blogging kan illustreres ved å sammenligne e-post med SMS: Mens e-post lar brukeren skrive et elektronisk brev, er SMS bedre egnet for kortere beskjeder der et mindre antall tegn er tilstrekkelig. Et populært eksempel på mikroblogging er Twitter 14, et verktøy som kun tillater 140 tegn per innlegg. Dette asynkrone meldingsverktøyet er også blitt brukt av enkelte etwinning-medlemmer for å legge ut tanker og betraktninger rundt etwinning. Bilde 3. etwinning på Twitter Video og bilder Sosiale nettverk er i stor grad basert på deling av informasjon som bilder og videoklipp. YouTube 15, det populære nettstedet for deling av videoklipp, inneholder for øyeblikket hundrevis av videoklipp som er lastet opp og tagget med etwinning. Mange av dem er resultater av prosjekter, mens andre er filmet på begivenheter som kompetanseutviklingsseminarer, den årlige etwinning-konferansen og ulike nasjonale begivenheter les/blog/list?user=2q1px7360jmm

26 Det mest populære videoklippet om etwinning er fra et etwinning-seminar i Palermo 16, som er blitt vist mer enn 3300 ganger! I tillegg til videoklipp fra ulike begivenheter er det mange videoklipp som er laget av elevene selv. Et eksempel er Rigoletto 17, som ble spilt inn av elever som en oppgave i forkant av en tur til det nasjonale operahuset, der de så Rigoletto. For å kunne lage denne videoen måtte elevene først sette seg inn i operaens handling. Med denne forkunnskapen var det enklere å følge operaen underveis, siden de allerede hadde laget sin egen libretto. Et annet eksempel på bruk av video finner vi i et prosjekt som gjenspeiler det vanskelige temaet vold i skolen, der animasjonsteknikker ble benyttet 18. Når det gjelder deling av bilder, er det for øyeblikket mer enn 7000 bilder i Picasa 19 som er tagget med etwinning, mens et søk på Flickr 20 ga over 5000 treff! Et interessant poeng er at etwinnerne som bruker disse sidene, også er fl ittige brukere av sosial tagging, som gjør materialene og ressursene deres enkle å finne ved hjelp av nettsøk. Nettsamfunn Plattformer på Internett som støtter nettbasert samarbeid, kalles vanligvis nettsamfunn. etwinning er et eksempel på et enormt nettsamfunn, med etwinning-skrivebordet som hovedplattform. Det finnes mange slike plattformer på Internett der brukere kan registrere seg gratis og få tilgang til en rekke nettbaserte samarbeidsverktøy, inkludert fildeling, nettprat, diskusjonsforumer osv. De siste fem årene har mange av disse nettsamfunnsplattformene også begynt å støtte funksjoner som er kjent fra sosiale nettverk (brukere kan legge til venner på profilen sin, noe som gjør det svært enkelt å dele nyheter, tanker og bilder). Et eksempel på en slik nettsamfunnsplattform er Ning-plattformen 21. Ning, som er svært lik etwinning-gruppene, er en plattform for informasjonsdeling og sosial nettverksbygging. For øyeblikket er det 47 aktive grupper relatert til etwinning på Ning. Disse spenner fra grupper som skal være til hjelp for de nasjonale etwinning-ambassadørene, noe Storbritannia og de nordiske landene har benyttet seg av, til prosjekter som bruker Ning som et sted der de kan jobbe og utveksle aktiviteter som et supplement til TwinSpace. Andre grupper gjelder bestemte begivenheter, f.eks. en gruppe for prisvinnere som deltar på en etwinning-konferanse og en etwinning-samling ickr.com