bladet Fysioterapeuten som vet hvordan det er å ha CP Se side 6 Tilrettelegging ved kognitive vansker Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "bladet Fysioterapeuten som vet hvordan det er å ha CP Se side 6 Tilrettelegging ved kognitive vansker Nr. 4 2010 56."

Transkript

1 CP bladet Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen Tilrettelegging ved kognitive vansker Side 36 Spasmefri under vann Side 12 Slik var det å flytte hjemmefra Side 16 Fysioterapeuten som vet hvordan det er å ha CP Se side 6

2 CP bladet Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen Fysioterapeuten som vet hvordan det er å ha CP Se side 6 Utgiver Cerebral Parese-foreningen Bergsalléen 21, 0854 Oslo Tlf: Faks: E-post: Hjemmeside: Redaktør: Solveig Espeland Ertresvaag Forsidebildet er av fysioterapeut Jarle Farstad, foto: Solveig Espeland Ertresvaag. Dykkerbildet er tatt av Frank Johannessen og viser Snorre Spilling Øvereng dykke ned til et vrak. Bildet av Terje Magnusson er tatt av Solveig Espeland Ertresvaag Grafisk design: Aase Bie Trykk: PoliNor AS Opplag: 3500 ISSN: Stoff til CP-bladet Henvendelse til CP-foreningen Frist for nr : 20. februar CP-foreningen forbeholder seg retten til å publisere innsendt og bestilt stoff på cp.no, enten i direkte eller bearbeidet form. Annonser Kontakt CP-foreningen Tlf: Annonsepriser Helside: kr Halvside: kr Kvartside: kr Tillegg for omslag: 20 % for halv og kvart side. Ikke tillegg for hel side. Rabatt ved flere innrykk av samme annonse: 25 % på alle etter første innrykk. Alle sider i bladet trykkes i fire farger. Utgis fire ganger årlig. Artikler, innlegg og annonser i bladet representerer nødvendigvis ikke Cerebral Parese-foreningens offisielle syn. Artikler og innlegg står for forfatternes egen regning. Innhold 4 side 16 Tilrettelegging ved kognitive vansker side 36 Spasmefri under vann side 12 Slik var det å flytte hjemmefra 6 10 Sommerleire Generalsekretæren har ordet... 5 Behandleren... 6 CP-konferansen CPU...12 BOLIG Ønsker en mer sosial boligpolitikk...14 Stortrives i egen leilighet...16 Fra leie til eie med støtte fra Husbanken Fikk god hjelp fra boligkontoret Enormt tidkrevende...20 Bolig rettigheter...21 Jul og andre unntakstilstander...22 Hva skjer?...24 Jubileumsmarkering på Østerlide Reisebrev fra Barcelona...28 Høvding FAG Hva har gener med CP å gjøre? Tilrettelegging ved kognitive vansker...36 CP-foreningens likemenn CP-foreningens sentralstyre CP-foreningens sekretariat CP-foreningens fylkesavdelinger REDAKTØREN HAR ORDET En egen inngangsdør «Hvorfor sier vi alltid bolig når det gjelder funksjonshemmede, mens vi i andre sammenhenger kaller det et hjem?» Slik lød en kommentar på Facebook-siden til CP-foreningen tidligere i høst. Et raskt søk på nettet ga følgende definisjon av bolig: «En bolig er en bygning eller en del av en bygning som blir benyttet til fast opphold på helårsbasis (bopel). Det viktigste kjennetegnet ved en bolig er at den har egen inngangsdør.» (Kilde: wikipedia.no). Kanskje litt pussig at akkurat inngangsdøren er det avgjørende punktet, men søker man videre, blir det uansett klart at boligbegrepet er langt mer formelt enn hjem (prøv bare å søke selv), hvor det kommer opp sangtekster, sykehjem og andre «hjemlige assosiasjoner». Det er liten tvil; det er bolig som gjelder i lovverket. Derfor er det kanskje ikke så rart at for funksjonshemmede som trenger en eller annen form for støtte fra det offentlige, handler det om bolig. På den annen side: På side 16 og utover får du treffe noen unge som har flyttet hjemmefra. Jeg vet at ikke alle har lyst eller mulighet til å eie, eller for den saks skyld lyst eller mulighet til å flytte for seg selv i det hele tatt. Men at alle som vil, skal få muligheten, må være et viktig mål. Blant dem som er særlig aktive for dette er organisasjonen Unge funksjonshemmede, som CP-foreningen også er medlem av. Det kan være vanskelig å flytte hjemmefra, og vi synes ikke det er riktig at det skal være enda vanskeligere for funksjonshemmede, sier blant annet generalsekretær Martin Kaasgaard på side 14. Ellers i dette CP-bladet får du en tydelig førjulspreget spalte av vår faste skribent Halvor Hanisch. På side 22 gir han en levende beretning om hvordan det var å dra på julehandel da polposene og kroppen ikke helt ville samarbeide. Kanskje du gjenkjenner følelsen av andres blikk fylt av fordommer og antagelser om deg som du vet ikke stemmer? Dessuten: På side 36 skriver psykolog Kristine Stadskleiv en fyldig og godt konkretisert artikkel om kognitive vansker. Dette er problemer vi vet mange med CP kan streve med i en eller annen grad, så jeg er glad for at vi nå har fått en fagperson til å formidle kunnskap om et så viktig felt, spesifikt for CP-bladets lesere. Husk at jeg tar gjerne imot tips og innspill og meninger om hva DU har lyst å lese om på Facebook-siden vår, på nettsidene våre og ikke minst i CP-bladet, på epost: God jul og godt nytt år ønskes dere alle! Solveig Espeland Ertresvaag 2 3

3 Sommerleire 2011 Også i 2011 arrangerer Cerebral Parese-foreningen tre ulike sommerleire. Leirene er for barn, unge og voksne med CP. Begge bildene er hentet fra CPforeningens ungdomsleir i Neste års sommerleire blir: Sommerleirene er veldig populære og søknadsfristen er 1. februar 2011 for samtlige leire. CP-foreningen ansetter egne hjelpere, slik at alle deltakere uansett funksjonsnivå skal kunne få kose seg på leir sammen med andre på egen alder. Felles for leirene Egenandel Hver deltaker betaler en egenandel på 4500 kroner. Innhold Leirene byr på sosialt samvær og fellesskap, treffe nye venner og friske opp gamle bekjentskaper. Leirene byr på en rekke felles aktiviteter både inne og ute. Turer, bading, båtturer, riding, dans, diskotek og film er noen av aktivitetene. Hjelp En stor del av deltakerne på alle leirene til CP-foreningen trenger hjelp til ulike ting. CP-foreningen ansetter egne hjelpere som er med gjennom hele leirperioden. Hjelperne er ansvarlige, unge og BARNELEIR år på Risøy Folkehøyskole. Risøya ligger i havet i Tvedestrand kommune. Barneleiren 2011 gjennomføres i uke 25 og 26. Deltakerne ankommer leiren fredag 24. juni fra klokken 10. Avreise fra leiren er lørdag 2. juli innen klokken 13. UNGDOMSLEIR år på Eidene: 18. til 27. juli. entusiastiske. CP-foreningen an setter hjelpere etter de behovene deltakerne melder inn, slik at alle får den nødvendige og praktiske hjelpen de trenger for å kunne være med på det de ønsker. NB! Søknadsfrist 1. februar 2011 Søknader mottatt etter fristen vil ikke bli tatt i betraktning. Dersom du er i tvil om du skal delta eller ikke, oppfordrer vi deg til å søke. Dersom du ser at du ikke kan delta, kan du svare nei hvis du får tilbud om plass. Søknadsskjema kan fås ved henvendelse til CP-foreningens sekretariat på telefon eller på mail: Cerebral Parese- foreningen gjør videre oppmerksom på følgende: Det er ikke sykepleiere eller annet medisinsk personell til stede på leirene. CP-foreningen kan ikke ta ansvar for deltakere som har spesielle medisinske behov eller som trenger personlig tilsyn 24 timer i døgnet. CP-foreningen gjør oppmerksom på at gjennomføring av leirene i 2011 er under forutsetning av at CP-foreningen også i 2011 mottar offentlige midler til dette bruk. Hvis det er flere som søker enn det er plass til, vil nye søkere bli prioritert. CP-Norden November 2010 har vært preget av nordisk samarbeid. Helgen november møttes ca. 230 deltakere på nordisk CPkonferanse i Gøteborg. Temaet for konferansen var kognisjon. Fagfolk, brukere og forskere fra Norge, Sverige og Danmark belyste temaet fra ulike vinkler og bidro til at vi som var der reiste hjem med større innsikt og forståelse. Jeg vil rette en stor takk til dem som bidro fra norsk side, dere gjorde alle en svært viktig og solid jobb. Temaet kognisjon i forhold til cerebral parese handler om hvordan hjerneskaden som har oppstått ikke bare påvirker motorikken, men hos mange også virker inn på hvordan en tenker, lærer, kommuniserer og oppfatter verden. Det gjør stort inntrykk å høre personer som selv har cerebral parese fortelle om sine erfaringer. Uten at dere er villige til å lære oss andre, kan vi ikke komme videre! CP-bladet på CD FRA GENERALSEKRETÆREN For å utvikle bedre tilbud er vi også avhengige av å ha med oss fagfolk og forskere. Så takk for at dere alltid stiller opp for oss! I Norge har både fagfolk og CP-foreningen forsøkt å få gjennomslag for at oppfølgingen av barn med cerebral parese, som nå er systematisert gjennom oppfølgingsprogrammet CPOP, også må omfatte kognisjon. Beslutningstakerne burde vært til stede på konferansen. Da hadde de skjønt hvor vesentlig det er at kognisjon inkluderes i oppfølgingstilbudet både for barn og voksne. CP-foreningen vil ta et nytt initiativ for å få forståelse for dette. Her har vi kompetente og solide fagfolk med oss, og det styrker saken. Den 12. november 2010 ble CP-Norden etablert. Stiftelsesmøtet foregikk i Gøteborg i forbindelse med den felles nordiske konferansen om cerebral parese og kognisjon. De nordiske brukerorganisasjonene har en felles plattform i den nordiske velferdsmodellen. Utfordringene som mennesker med cerebral parese og deres pårørende møter, er gjenkjennbare, selv om det også er ulikheter landene imellom. Organisasjonene har gått sammen og vil arbeide for samfunnsmessig likestilling og deltakelse, utveksling og formidling av kunnskap og erfaringsutveksling. Organisasjonene i Sverige, Danmark, Island og Norge møttes og deltok på etableringsmøtet som vi fikk støtte til fra Nordens Välferdssenter. Samarbeidet er basert på frivillighet. Cerebral Pareseforeningen i Norge har tatt på seg oppgaven med å arrangere den neste nordiske konferansen, som vil finne sted i På denne måten ønsker vi å bidra til en enda større og kraftigere felles front. Eva Buschmann Ønsker du CP-bladet innlest på CD? Gi i så fall beskjed på telefon eller Bladet innlest på CD blir sendt ut i etterkant av papirutgaven. Tjenesten er gratis. 4 VOKSENLEIR, 30 år og oppover på Eidene: 28. juli til 6. august. På ungdoms- og voksenleiren vil vi også i 2011 arrangere kurs for deltakerne i forbindelse med opphold på leiren. Kurset i 2011 er: Mestring i aktivitet og hverdag. 5

4 Tekst og foto: Solveig Espeland Ertresvaag Behandleren Her tok de godt imot meg, sier Jarle Farstad om stedet han tilfeldigvis kom til Et godt øyeblikk mellom pasient Daniel og behandler Jarle Farstad. Portrettet Navn: Jarle Farstad Alder: 54 Interesser: Jobben min og sport på tv for mange år siden; Glomfjord. Det er tungvint for dem å kom- hodet for å se om lappen er der me hit, og jeg synes det er godt eller er tatt bort. Det er ingen tvil å se noe annet enn veggene på om at Jarle er sjefen. Han leder instituttet, sier han mens han Daniel bestemt gjennom øvel- kjører langs Glomfjorden. sene. På matte, på «tjukkaspøl- Flere ganger i uken kjører han sen» og gjennom tøyingen. Den ut til sine minste pasienter, og er nok ikke så god for tiåringen, i dag er første stopp Glomfjord som ynker seg der han ligger. skole. Han svinger inn på parke- Jeg vet at dette kan være ringsplassen idet klokken runder vondt, sier Jarle. halv ti. Han er målbevisst og kjenner Fysioterapeut Farstad går sine pasienter godt. Skjønner når med vante skritt over skolegår- det er på tide å gi seg. den og inn i et rom hvor ti år På vei ut av døra etter endt Som liten gutt var Jarle Farstad sent ute med det meste. At det skyldtes CP en hans var det aldri noen som snakket om. For å sikre andre den hjelpen han selv aldri fikk, bestemte han seg for å bli fysioterapeut. gamle Daniel venter på ham sammen med lærer Lillan Westli. Daniel er multifunksjonshemmet og har ikke talespråk. Han gir likevel tydelig beskjed om hva han liker og ikke liker. økt forteller han at han tror en Innowalk (gåmaskin) hadde vært til nytte for Daniel. Snart tråkker Jarle over skoleplassen igjen, setter seg inn i bilen og setter kursen for Never- Når Jarle setter i gang med dal. Det er tidlig morgen i Glomfjord. lege holder til. I Glomfjord helse- økten, er det åpenbart at noe Det er ikke alltid så lett å Industristedet som ligger femten hus har fysioterapeut Jarle Far- er godt, noe er gøy, mens noen finne den rette balansen mellom mil fra Bodø i Nordland er om- stad kontor med utsikt mot parke- øvelser er tyngre og kan være hvor langt du skal gå det skal kranset av høye fjell og endeløst ringsplassen. Han styrer også to vonde for Daniel. kjennes at du trener, men jeg har hav. På Euro hotell er det travelt behandlingsrom, der han tar imot Jeg vet det ikke er behage- en fordel ved at jeg kjenner dem en tidlig morgen; alle de tilrei- en stadig strøm av pasienter. lig, men jeg må gjøre det, sier så godt. Da vet jeg mer om hvor sende arbeiderne skal på jobben det er satset millioner i industrien i Glomfjord de siste årene Stadig på farten En vanlig dag på jobben for fysio- Jarle, idet fingrene til Daniel strekkes ut mens han sitter på «hesten», et treningsapparat. langt jeg kan gå, sier Jarle. Armene bak hodet fabrikkene setter sitt tydelige terapeut Jarle Farstad betyr høyt Fysioterapeuten sitter bak ham I et annet eneklasserom på en preg på det lille stedet. tempo. Denne morgenen haster og støtter. Se opp, Daniel, se annen skole venter 14 år gamle Er du klar? Jarle Farstad går han ut av kontoret og setter seg opp! Jarle og læreren henger Thea Olsen. Hun har Turners i full fart mot bilen. Den står par- i volvoen. Selv om han har kontor lapper på speilet foran dem for å syndrom og er psykisk utviklings- kert utenfor Glomfjord helsehus; og behandlingsrom i helsehuset, lokke Daniel til å feste blikket og hemmet. Thea har fått påvist et samlokalisert moderne sted er han på daglige pasientbesøk holde ryggen rak. Det er intensiv KOLS og i dag har hun mye slim hvor både optiker, tannlege og rundt omkring i kommunen. trening for Daniel når han løfter i lungene. 6 7

5 Jarle får henne til å ligge over i dag unngår jeg å gå på tur. Det kroppen ved hjelp av en metall- gamle Emil Sagen fra Reipå. Emil en gymball og å strekke seg opp- er faktisk noe av det verste jeg stav, terapisonde. Denne dras har CP og setter stor pris på å over. Hun skal sitte oppreist på vet, sier han. Og forteller om en langs meridianer på kroppen og komme til en fysioterapeut som gulvet og prøve å holde ryggen tøff oppvekst, med mobbing på benyttes til lett trykk på visse «vet hvordan det er». oppe i sittende posisjon. Han tøyer og skifter stillinger med henne, mens han hele tiden lirker og småsnakker. Det er tydelig at hun ikke liker en del av øvelsene. Til slutt lener hun seg bakover og legger armene demonstrativt bak hodet. Jarle smiler. Jeg har jobbet med henne i 11 år og vet at når hun legger armene bak hodet da nytter det ikke hva jeg enn gjør. Da har hun fått nok! Etter endt økt og i bilen på vei tilbake til Glomfjord forteller Jarle om seg selv. Jeg vet mange synes jeg har en tøff stil, og det kan nok stemme, for jeg tenker ikke på pasientene mine som porselensdukker. Det skal kjennes for at resultatene skal komme. At han selv har CP mener han har mye å si skolen «fra dag én». Det var aldri lett å være den som skilte seg ut, konstaterer han. Men én ting ble han sikker på; han skulle bli fysioterapeut. Som 22-åring kom han inn på fysioterapiutdannelsen i Bergen, og deretter hadde han turnustjeneste på Hamar. Til Glomfjord kom han i 1988, etter å ha søkt seg nordover, med noen stopp både på Evenskjær, Svolvær og Sortland. Jeg ville nordover, jeg trives best med nordlendinger. De er mer direkte og uformelle, sier han med et skjevt smil. Akupunktterapi I Glomfjord er han blitt vær ende. Jeg ville jobbe med mennesker og gi dem et tilbud som jeg ikke fikk selv. akupunkturpunkter, noe som stimulerer nervene, øker blodsirkulasjonen og løser opp energiblokkeringer. Jarle Farstad opplever at mange er skeptiske til behandlingen. Noen leger nekter å godta det de foraktfullt beskriver som «pinnebehandling», men nå bryr jeg meg ikke om det lenger. Jeg hadde ikke hatt ventelister om det ikke hadde virket. Det vil si ventelister har han lite av for han jobber heller overtid. Jarle Farstad lever og ånder for jobben, så på denne helt vanlige arbeidsdagen inntas lunsjen i kantinen ved Glomfjord Industripark, sammen med Glomfjords kiropraktor og andre fysiotera- Jarle er tøff, men det funker! Jarle er rett og slett unik, sier Emil. På behandlingsbenken faller det likevel noen gloser når Jarle tøyer og bøyer som verst, men Emil bedyrer likevel: Jeg gruer meg aldri, for nå vet jeg hva jeg går til! En annen trofast pasient er Håvard Willassen, som siden 2002 har levd med Multippel Sklerose. Jeg ble anbefalt å bruke Jarle. Jeg vet jo ikke helt hvorfor han gjør det han gjør, men jeg har tillit til ham, og i dag bruker jeg lite medisiner. Når jeg går ut herfra, føles det verre, men deretter blir det bedre igjen, forteller Willassen. En annen pasient er en kvinne som ønsker å være anonym, men som ikke kan få fullrost behand- Jarle vet hvordan det er, sier 17 år gamle Emil Sagen, som har CP. Her bruker Jarle akupunktterapi på ham. tidligere. Jeg får mye aktivitet kombinere med å snakke i telefonen, forteller han. gjennom jobben, og balansen er mye bedre i dag enn før. Å være Jarle Farstad medgir at han aktiv i hverdagen er det som betyr noe. Det mange glemmer, er Men når jeg er ferdig på job- har travle dager. at vi med CP har en mye større ben, da orker jeg ikke noe særlig energibruk enn andre. Det som mer. Da synker jeg ned i sofaen, kan være en svipptur for andre, og koser meg med sport på kan være en prøvelse for folk TV en, sier han, og har også med CP. Dette vet jeg godt selv, planene klare for fremtiden: sier Jarle. Han største problem Jeg har allerede bestemt er hørselen. meg for at jeg skal jobbe til jeg Jeg hører mye dårligere enn er 62 år,og deretter gå av med før, og har utviklet en god teknikk pensjon. Da skal jeg reise ut i med å lese på munnen. Jeg har verden, sier behandleren fra et høreapparat, men det tar inn Glomfjord. n for mye støy og er vanskelig å for hvordan han behandler sine Han trives her, ikke minst fordi, peut. Ved de andre bordene sitter lingen hun får hos Jarle. pasienter. Det motiverte ham som han selv sier det, «her har menn i kjeledresser. Jeg hadde et fall og har i også til å velge fysioterapiyrket. de tatt godt imot meg». For Jarle Etter pausen bærer det tilbake ettertid vært plaget med store Jeg ville jobbe med mennes- Farstads metoder er ikke helt til helsehuset, og han holder ofte smerter og migrene. Uten be- ker og gi dem et tilbud som jeg som annen fysioterapi. Som et på til sene kvelden. Pasientene handlingene her hos Jarle hadde ikke fikk selv. Samtidig stiller jeg supplement til den vanlige be- kommer på løpende bånd. Siden jeg ikke kunnet vært i jobb, men krav til dem. De skal kjenne at de handlingen bruker han nemlig dataens oppstart har han regi- nå jobber jeg fullt, forteller hun. trener. Selv om Jarle har CP har han aldri selv fått fysioterapi. akupunktterapi, som går ut på å fordele energi via meridianene strert 2500 pasienter, og de kommer fra hele Nord-Norge. Aktiv i hverdagen CP en hans var aldri i fokus, han ble alltid bare sett på som litt ved hjelp av en metallpinne. Metoden ble godkjent av NFF Tøff, men det funker Dagen går fort, det er pasienter inn og ut i raskt tempo. Selv me- «treg». Han begynte ikke å gå i 1989, men totalt i Norge er det Noen av dem som kommer akku- ner Jarle Farstad at han i dag har før han var to år og først som kun et tyvetalls terapeuter som rat i dag synes det er litt «kleint» færre problemer med å leve med 12-åring lærte han seg å sykle. bruker metoden. å bli tatt bilde av, liggende oppå CP enn han hadde før, fordi han Jeg har mange vonde min- Akupunktterapi bygger på de behandlingsbenken. Andre synes har lært seg mer om hva kroppen ner fra det å bli gått fra på turer, samme prinsippene som aku- det er greit med både navn og hans tåler og ikke tåler. for da jeg endelig tok igjen folk, punktur, men uten nåler. Prinsip- bilde og journalistisk tilstede- Jeg er mye sterkere enn jeg gikk de bare videre. Den dag pet går ut på å fordele energi i værelse, som for eksempel 17 år var før, så balansen er bedre enn Se frem, Thea, sier Jarle, og prøver å få sin 8 14-årige pasient Thea Olsen til å samarbeide. 9

6 CP-konferansen 2011 Landsmøtet 2011 På vei mot viten Program Fagkonferanse om nyere forskning om CP Fredag 14. januar 2011 arrangerer CPforeningen den årlige landsdekkende CPkonferansen. Tema på neste års konferanse er nyere forskning om CP, med et variert og innholdsrikt program. CP-konferansen er blitt en fast begivenhet, og arrangeres i 2011 for syvende gang. CP-konferansen er først og fremst en fagkonferanse, men er åpen for alle som er interessert. Vi håper at alle som jobber med mennesker med CP eller på annen måte er i kontakt med dem, vil komme og bli oppdatert på det som skjer innen feltet, sier generalsekretær i CP-foreningen, Eva Buschmann. All informasjon om program og påmelding finner du på CP-foreningens nettsider CP-konferansen 2011 er godkjent av Norsk Ergoterapeutforbund og Norsk Fysioterapeutforbund med åtte timer. CP-foreningens landsmøte i 2011 er berammet til 4. og 5. juni 2011 på Quality Hotel og Resort Sarpsborg i Østfold. I henhold til CP-foreningens vedtekter 8.6 kan alle fylkesavdelinger sende delegater til landsmøtet, ut fra medlemstall pr foregående år: Inntil 200 medlemmer: 2 delegater medlemmer: 3 delegater medlemmer : 4 delegater 501 og flere medlemmer: 5 delegater Alle som skal delta på landsmøtet må være à jour med kontingentinnbetalingen t.o.m. landsmøteåret. Delegatene har stemmerett. I tillegg kan landsmøtet godkjenne stemmerett for lovlig antall delegater for de fylkene som møter med færre delegater enn det de har anledning til. Det vil da være en representant fra det aktuelle fylket som får benytte den/de stemmene (fullmakt). Et fylke kan ikke gi fullmakt til et annet fylke. Styret har stemmerett i alle saker unntatt styrets beretning og regnskap. Delegatene, sentralstyrets medlemmer/varamedlemmer har uttale og forslagsrett. Sekretariatets ansatte og kontrollkomiteens medlemmer har uttalerett. Landsmøtet er også åpent for øvrige medlemmer dersom det er plass, observatører må selv dekke alle kostnader i forbindelse med landsmøtet Oppmøte og registrering Velkommen Doktorgradsarbeid om CP og epidemologi. Årsaker og risikofaktorer for CP Lege Guro L. Andersen, Habiliteringstjenesten i Vestfold. Alle medlemmer kan komme med forslag til landsmøtet MR-foto hos alle prematurfødte og oppfølging gjennom første 20 leveår. Hva kan bildene vise? Årsakstidspunkt. Type CP. Hva sier oppfølgingsstudien? Forslagene må være sekretariatet i hende seks uker før Lege Jon Skranes, Universitetet i Trondheim landsmøtet finner sted PAUSE OG HJELPEMIDDELUTSTILLING Stamcelleforskning og muligheter for behandling av hjerne skader Professor Joel Glover, leder for Nasjonalt senter for stamcelleforskning, Universitetet i Oslo LUNSJ OG HJELPEMIDDELUTSTILLING Betraktninger rundt CP og forskning Thor Sandmel, brukerinnlegg Psykososiale utfordringer for barn som vokser opp med en funksjonsnedsettelse Trond H. Diseth, avdelingsoverlege, professor dr.med. Seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri, Endring av kontingent Barneavdeling for nevrofag, Kvinne og barneklinikken, Oslo universitetssykehus HF, Rikshos- pitalet Psykisk helse hos barn med CP Landsmøtet i CP-foreningen vedtok i 2010 å endre satsene for Hanne Marit Bjørgaas, barne- og ungdomspsykiater og overlege ved barnehabiliteringstjenesten kontingenten som fra 2011 heves til: ved Østerlide, Stavanger Universitetssykehus kr. 300 for enkeltmedlemskap PAUSE OG HJELPEMIDDELUTSTILLING Lost in transition helse, funksjon og deltakelse hos åringer med CP i Helse Sør-Øst kr. 350 for familiemedlemskap Reidun Jahnsen, fysioterapeut dr. philos Oslo Universitets sykehus, Rikshospitalet, Barneavdeling kr. 400 for institusjons medlemskap for nevrofag Sunnaas sykehus HF og voksne med CP: Klinisk tilbud, fagutvikling og forskning Stipendiat/lege Grethe Månum, Sunnaas Sykehus HF Avslutning 11

7 Snorre henger på kanten av Blue Corner CPU skal være et forum hvor du som ungdom kan skrive om ting du er opptatt av! Send inn ditt bidrag til maks 500 ord. Bilder MÅ være med høy oppløsning. Spasmefritt paradis Varmen, og fuktigheten slår imot oss idet vi går av flyet. Det er midten av september, og midt på natten. Lufta holder 80 prosent fuktighet, og aircondition er et must. Men for spasmene til Snorre Spilling Øvereng viste det seg å være perfekt. Etter to uker i paradis har ikke en eneste spasme vist seg, og det til tross for mange timer i vannet. lagt for handikappede, og de stedene som ikke er det, hjelper de godt til, oppsummerer Snorre. Kurs og sånn Med på turen hadde Snorre to kamerater, slik at han hadde sine egne hjelpere, og dykkebuddyer. Gull verdt, selv om de ansatte på Sam s tours er vant med å håndtere handikappede. Vi har stadig folk innom med handikap, derfor har båtene lave innganger, og vi vurderer fortløpende hvordan vi kan gjøre fasilitetene bedre, forteller sentersjef for Sam s Tours, Marc Bauman. Han og staben tok utfordringen på strak arm, da Snorre ville bli verdens første rullestolbrukende dykker som sertifiserte seg som National Geographic Diver. Dette får vi til, sa instruktør Jim Wilke, som ble imponert over hvordan gutten i rullestolen svømte fra flere andre dykkere, bare ved bruk av hansker med svømmehud mellom fingrene. Med 600 jungelkledde øyer, 30 grader både i vannet og på land, er Palau i sannhet så nærme et paradis det er mulig å komme. To og en halv time rett øst for Filippinene, ligger øyparadiset Palau. Det er her Discovery Channel spiller inn de fleste episodene til Shark-week, og det er her du finner verdens beste dykkersteder. Palau var stedet Snorre Spilling Øvereng fant ut han måtte dra til, på sitt livs dykkertur. Snorre har CP og bruker rullestol. Dette har virkelig vært en drøm som har gått i oppfyllelse, varmen er nydelig, og stedet er godt tilrettetil det måtte han demonstrere god kontroll på kroppen i vannet, kunne identifisere dyreliv og planter på et utvalgt sted og kunne teknikker for å kartlegge steder. Og han gjorde det på verdens beste dykkersted; Blue Corner på Palau. Hai overalt Blue Corner er et av stedene i Stillehavet med flest unike arter og et av få steder i verden der haiene kommer for å surfe i de næringsrike strømmene. De kommer opp fra 100 meters dyp i møtet med revet på ti meters dybde. Hekter du deg fast i revet akkurat på kanten, er du plutselig en del av havet. Det var en fisk som lekte i boblene mine, og haiene var rundt meg på alle kanter. Det var fantastisk, sier Snorre, litt drømmende når han tenker tilbake på stedet. Store grupper av forskjellige fiskeslag svømmer dovent rundt Ikke bare gull Men selv om tilretteleggingen for handikappede er synlig mange steder, er ikke alt bare fryd og gammen på øyene med innbyggere. Mange steder, spesielt de historiske plassene, er dårlig tilrettelagt. Allikevel bør ikke det føre til at du ikke reiser. Folk er utrolig blide og hjelpsomme. Det er bare å spørre, så er de ikke redde for å ta i et tak, sier Snorre. Stjerneeksemplet kom da han ville strekke litt på de normalt hvilende og sammenkrøpne beina på høvdingens øy. Jonas og Anlloyd tok meg mellom seg, og så gikk vi en tur, smiler Snorre, og viser til den ene hjelperen som var med på turen, og Anlloyd Samuel, en av kapteinene til Sam s Tours. Sammen med et par andre hjelpere bar de Snorre inn til Jellyfish Lake, en fortryllende innsjø, full av gylne, giftfrie maneter. Han fikk rett. på revet. Før du vet ordet av BILDET OVER: Mulighetene for meg som det, er du omgitt av en stim Blueholes er dype huler med hull i toppen. Snorre poserer. BILDET TIL VENSTRE: Dykkerteamet er: f.v. Jonas Eriksson, Snorre Øvereng og Jim Wilkes. rullestolbruker og dykker er begrenset. Derfor ville jeg prøve å bli en National Geographic Diver, forteller Snorre. For å få barra kudaer. Og du trenger ikke å frykte dem, de er bare nysgjerrige, akkurat som deg. TEKST OG FOTO: FRANK JOHANNESSEN (29), som til daglig jobber som journalist og fotograf i Agderposten. Han har dykket i flere år og har også laget tvprogrammer under vann

8 Tekst og foto: Solveig Espeland Ertresvaag Ønsker en mer sosial boligpolitikk Å flytte hjemmefra kan noen ganger være vanskelig. Vi mener det ikke burde være vanskeligere, fordi du er funksjonshemmet, sier generalsekretær i Unge funksjonshemmede, Martin Kaasgaard (bildet). For organisasjonen Unge funksjonshemmede er sosial boligpolitikk en viktig kampsak. I år vedtok organisasjonens generalforsamling at Tips ønskes bolig skal være ett av fire prioriteringsfelt. Det ligger mye selvstendighet rundt det å bo alene, og vi er CP-bladet ønsker å komme i kontakt med familier som har bygget ut, bygget om eller har flyttet fordi opptatt av retten til å flytte ut og bli voksne. Mange av våre medlemmer er unge som har dårlig råd, og vi ønsker en mer sosial boligpolitikk, forteller organisasjonens generalsekretær, Martin Kaasgaard. Bør øke antallet kommunale utleieboliger Med det mener han flere ting. I «Bustadpolitisk notat» står det listet opp en rekke krav som Unge funksjonshemmede mener bør iverksettes. Blant de mest sentrale er: Den statlige støtten til bygging eller kjøp av kommunale utleieboliger må økes til 50 prosent for å gi kommunene et sterkt insentiv til å etablere flere rimelige tilbud. Kommunene bør ha et mål om å øke tallet på kommunale utleieleiligheter. Husleien på kommunale utleieleiligheter bør fastsettes etter selvkostprinsippet eller lavere. Innføringen av markedsleie bør stoppes. Staten må fastsette en nasjonal standard for hvor høyt inntektskravet for å tildele startlån i kommunene maksimalt skal være. Denne standarden må ligge likt med maksimalinntektene for å få bostøtte i de ulike kommunene. Det må tildeles mer penger til Startlånordningen for å gi flere sjansen til å kjøpe egen bolig. Stortinget bør endre renteinstruksen til Husbanken. Husbankrenten må være lavere og mer stabil enn markedsrenten. Det må satses aktivt på andre tiltak i tillegg til bostøtten. Bostøtten må kunne kombineres med startlån eller grunnlån for å gjøre flere i stand til å kjøpe egen bolig. Gap mellom startlån og bostøtte Noe vi er spesielt oppmerksom på nå, er at det for en gruppe unge blir et gap mellom startlån og bostøtte. Det finnes unge uføre som ikke har god nok økonomi til å få startlån men samtidig kan ha for god økonomi til å få bostøtte. Vi vet ikke hvor mange dette gjelder, men vi ser at det er en del. Vi mener det burde vurderes en kobling til ung ufør: at du som ung ufør får rett til en form for etableringshjelp, sier Martin Kaasgaard. Han ønsker seg også flere kommunale u tleieboliger og viser til fakta som sier at Norge er svært spesielt i Europa, fordi det er et så lavt antall ikkekommersielle utleieboliger. I tillegg mener vi at vi har et stykke å gå når det gjelder helhetlig tenkning om arbeid. Vi ser at det er på gang, men det tar tid. Vi tenker at hvis man vil ha folk til å jobbe må de ha et sted å bo. Mange trenger en fleksibel arbeidsgiver og for mange er det viktig at det skapes en trygghet rundt bo- og arbeidssituasjonen. Unge skal lære seg å bo alene, kanskje jobbe alene for aller første gang. Mange kan ha vært igjennom en prosess med NAV, som ofte er interessert i alt de ikke kan og plutselig skal de overfor en arbeidsgiver fokusere på alt de kan! Her tenker jeg at vi kan gjøre en jobb med å vise frem hvor viktig boligpolitikken er, sier Kaasgaard. Han trekker frem noe han mener er et stort paradoks i dagens regelverk. I dag er det sånn at de som får bostøtte og får muligheten til å ta seg en liten deltidsjobb, fort kan ende opp med å miste bostøtten. Da bortfaller den ikke delvis, men helt, noe som fort kan føre til at det ikke lønner seg å jobbe. Det er jo lite gunstig, i hvert fall hvis man skal oppfordre folk til å jobbe. Vi mener derfor det burde være en avkorting i bostøtten enn at folk mister den helt, sier generalsekretæren i Unge funksjonshemmede. Organisasjonen er i dialog med politikere på Stortinget om boligpolitikken og deltar også på høringer i saken. Hvis du vil lese mer om de konkrete kravene de stiller til en mer sosial boligpolitikk, kan du laste ned «Bustadpolitisk notat» på Unge Funk sjonshemmede Unge funksjonshemmede er et samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge. Organisasjonen ble stiftet i 1980 og har i dag 28 medlemsorganisasjoner, deriblant CP-foreningen. Til sammen har disse rundt medlemmer. Unge Funksjonshemmede ledes av et styre. Et sekretariat i Oslo står for den daglige driften. Mer informasjon på www. ungefunksjonshemmede.no boligen ikke var tilrettelagt. Har du en erfaring du har lyst å dele eller en historie å fortelle? Ta kontakt med redaktør Solveig på tlf eller epost: 14 15

9 Tekst: Solveig Espeland Ertresvaag Stortrives i egen leilighet Fra leie til eie med støtte fra Husbanken Å eie min egen leilighet gir meg en følelse av frihet, sier Terje Magnusson (29), som i juni flyttet inn i sin splitter nye leilighet på 43 kvadratmeter. I fjerde etasje i lavblokken som ligger kloss opptil Ullevaal stadion T-banestasjon, ligger leiligheten som Terje kjøpte i mai i år. Den er ny, lys og hjemme koselig. Her stortrives Terje. Jeg føler meg mye mer selvdreven, sier den stolte innehaveren. Leiligheten er den første han har eid, men flyttet ut hjemmefra gjorde han for fire år siden. Da til en leilighet som hjemmebydelen hans, Stovner, hjalp ham med å finne. Bygget Terje flyttet inn i, er helt nytt og ligger sentralt til i Oslo. Terje synes det kan være godt å slappe av på sofaen etter en lang arbeidsdag. Hjelp tilgjengelig For veien fra foreldrenes trygge rede og ut i egen bolig har vært ganske lang (se undersak). Foreldrene har vært aktive støttespillere hele veien og engasjerte seg tidlig for å hjelpe Terje med å finne ut av hvilke muligheter han hadde. Terje har CP og epilepsi og er i dag ung ufør. At han måtte bo et sted hvor det var hjelp tilgjengelig, var derfor viktig. I boligkomplekset hvor han nå bor, er det installert en egen base hvor bydel Nordre Aker har ansatte som skal bistå de ni funksjonshemmede beboerne, som har ulike vedtak som beskriver deres hjelpebehov. Terje trenger noe praktisk hjelp, og i dag har han en primærkontakt som følger ham opp. Jeg sier fra når jeg trenger hjelp. I tillegg kommer det noen innom hver ettermiddag og spør om jeg trenger noe. Jeg har jo et vedtak om at jeg trenger hjelp til forskjellige ting. Husvask, turer i kjelleren, assistanse av forskjellig art. Han kan også be om hjelp til spesielle gjøremål, som å gå i kjelleren, gjøre storinnkjøp og så videre. Da han flyttet over i en annen bydel, ble det avholdt et såkalt «overleveringsmøte» fra gammel bydel til ny. I likhet med Sigrun (på side 19) synes han det i starten var vanskelig å akseptere at han trenger hjelp. Ja, jeg liker helst å klare meg selv, sier han med et smil. Så har da Terje også aktive dager med mye innhold. Fem dager i uken jobber han i Kirkens Bymisjons attføringsbedrift Unikum, på fruktavdelingen og i pakkeavdelingen. Der har han jobbet i sju år, og det er en jobb han liker godt. Jeg trives kjempegodt, det er hyggelige kolleger, fine arbeidsoppgaver og kjempeflotte sjefer, forteller Terje. Aktiv i idrett Også på kveldene er han aktiv, for helt siden har var liten har han vært aktiv innen Oslo handikapidrettslag. I dag trener han boccia på tirsdager, sykkeltandem i egen regi på onsdager og friidrett på torsdager. Jeg tror nok det er viktig at du prøver å engasjere deg i noe, for ellers tror jeg kveldene kan bli lange, sier Terje, som gjerne slapper av med en god film når han sitter tilbakelent i sofaen i leiligheten sin. Terje er stort sett fornøyd med sitt nye liv i ny leilighet, men det er én ting han ofte tenker på. Faren min døde i 2007, og det at han ikke får sett meg her, gjør meg trist, sier Terje, før han legger til: Men vet du hva? Faktisk føler jeg noen ganger at han er her likevel! n Før sønnen Terje kunne låse seg inn i sin splitter nye leilighet ved Ullevål stadion i Oslo, har moren hans, Mette Magnusson, gått runder med egen bydel, utbygger og lokalt boligkontor. Hvordan Terje skulle flytte hjemmefra og være sikret et godt liv, var noe mamma Mette Magnusson begynte å tenke på flere år det ble en realitet. Vi var en gjeng foreldre som kjente hverandre gjennom handikapidretten og som derfor begynte å snakke om det ville være mulig å få til noe sammen, forteller Mette Magnusson. Foreldrene tok initiativet til flere møter opp gjennom årene, ikke alle kom det nødvendigvis noe konkret ut av. Men i starten opplevde moren at bydelen deres ikke var velvillig innstilt til at Terje hadde de hjelpe behovene han hadde, og hun opplevde samarbeidet som vanskelig. Vi fikk høre at han burde klare seg uten så mye hjelp, at en støttekontakt burde holde og at han heller burde bruke fritidsklubben mer hvis han hadde behov for å finne på mer på fritiden. Det opplevde vi som så drøyt at vi engasjerte en advokat, som hjalp oss med ankesaken, forteller mor. Kort fortalt fikk bydelen pålegg om å finne et botilbud til Mette Magnussen er glad for at sønnen Terje trives i den nye leiligheten, og hun synes det er hyggelig å besøke ham. Han bor jo så sentralt, ler hun

10 Fikk god hjelp fra boligkontoret Terje, noe som førte til at han kort tid etter kunne flytte inn i en omsorgsbolig. Terje opplevde det som «greit nok», men han begynte etter hvert å få lyst til å bo mer sentralt i Oslo. Parallelt med dette ga ikke mor opp tanken om at Terje skulle kunne eie sin egen leilighet, men samtidig ha tilgang på nødvendig hjelp. I 2008 deltok «skikkelig tak» for å få dette til å gå. Vi fikk reservert en av de siste leilighetene i én uke, så da hastet det med å få finansieringen på plass. Jeg ringte boligkontoret, de var positive til å hjelpe Terje med finansiering, og etter fem dager var jeg og Terje på et møte med boligkontoret. Med den egenkapitalen jeg hadde sagt vi hadde, Sigrun Fosse Bjerke (28) har nå bodd i sin treromsleilighet på Hovseter i Oslo siden I prosessen med å finne egnet sted og få hjelp til finansiering, var boligkontoret til stor hjelp. også innvilget støtte til oppussingen, såkalt «tilskudd til oppgradering» tror jeg det het, sier Sigrun. For henne var hjelpen fra boligkontoret avgjørende. Jeg tenker nok at du er ganske avhengig av å ha et boligkontor på laget, men dessverre har jeg venner som ikke har fått noe hjelp, og da blir det tungt. Mette på et møte med mange andre foreldre hvor det var hen- hadde de da regnet ut hvor mye Terje kunne betjene av huslån. De Godt tilrettelagt tet inn fagpersoner fra ulike of- hjalp Terje til å få leiligheten ved Jeg ringte faktisk selv til bolig- Foreldre og kommune hjalp hen- fentlige etater, som Helse- og å gi personlig boligtilskudd som er kontoret og sa at de måtte hjelpe ne med å få gjort leiligheten til- velferds etaten, Husbanken etc. et rente- og avdragsfritt lån, som meg; for hjemme kunne jeg ikke gjengelig, noe som inkluderte Til stede var også en arkitekt gradvis blir mindre jo lenger Terje bo lenger! nytt bad med sklisikkert gulv, som hadde vært involvert i bor der. Dette slettes etter 20 år, Sigrun Bjerke Fosse tenker hev- og senkbar vask og ekstra etableringen av Tangerudbakken det vil si at for hvert år blir det tilbake på den gangen hun frem- stor dusj med stol, rampe ut til borettslag. 1/20-dels mindre. deles bodde hjemme hos forel- verandaen og et kjøkken med hev Vi fikk se planer over ulike nybygg som var under planleg- I tillegg fikk Terje innvilget Husbanklån som han selv betaler på, drene. På den tiden var funksjonsevnen hennes blitt verre, og og senkbare skap. Sigrun har 80 kvadratmeter å boltre seg på. Fint å ha sitt eget sted, synes Sigrun. ging, og jeg ble veldig begeistret, og som har en nedbetalingstid på det fungerte ikke lenger å bo i et Noen sier «Oi, du har 80 forteller Mette Magnusson. Pro- 30 år. Terje har også søkt og fått hus som ikke var godt nok tilret- kvadrat» og synes det er mye hemmede. I bomiljøet bor det kunne klare alt. Hun mener et sessen gikk deretter litt «frem innvilget kommunal og statlig bo- telagt. men det er det ikke når du mange personer med funksjons- tips til andre kan være å be om og tilbake», en av de andre for- støtte. Alt i alt er jeg kjempeim- Jeg fikk valget mellom at tenker på rullestoler og andre hemninger. Det synes Sigrun hjelp før du blir for sliten. eldrene hadde sett prosjektet ponert over hvordan bydelen stilte huset til foreldrene mine måtte store hjelpemidler. Husk at kan være både en fordel og en Det var utrolig vanskelig for som var under planlegging ved opp. Jeg ble veldig glad på Terjes bygges om eller å flytte. Jeg hjelpemidlene tar plass, påpeker ulempe. meg å søke om hjemmehjelp, Ullevaal stadion og hadde kon- vegne, oppsummerer Mette Mag- valgte det siste, forteller Sigrun. 28-åringen. Fordelen er at det er godt men du verden hvor utrolig deilig taktet utbygger. De stilte seg nusson. Hun mener sønnen har Hun fikk god hjelp fra boligkonto- Selv om hun nå har bodd for tilrettelagt, ikke minst når det det var å få det! sier hun. Hun positive til tanken om at noen hatt veldig godt av å flytte inn ret, som ga henne startlån fra seg selv i seks år, husker hun like- gjelder plass til å oppbevare alle har nå hatt hjemmehjelp i et par av leilighetene ble øremerket til i sin egen leilighet. Husbanken. Grunnet arv hadde vel hvordan det var å flytte ut. mulige hjelpemidler. Ingen klager år og beskriver det som fantas- funksjonshemmede og bydelen Da Terje flyttet hjemmefra, Sigrunn en del egenkapital, men Det var litt rart, egentlig, og over skitne rullestolhjul i gan- tisk. stilte seg positive til å etablere var det på «høy tid». Han flyttet boligkontoret hjalp henne til å en overgang. Det positive var at gene og så videre. Minuset er at For selvsagt kan jeg jo støv- en personalbase i tilknytning til ut som 25-åring, men var egentlig regne ut hvor mye hun kunne ingen brydde seg om at jeg rotet, det kan bli litt «opphopning», og suge, men jeg bruker enormt dem. Først ved påsketider 2010 klar for det siden han kom tilbake betjene av lån. men det var også litt ensomt. Jeg iblant tenker jeg på å flytte, sier mye krefter på det og da er det bestemte Terje seg for at han fra et folkehøyskoleår som Jeg husker at jeg også fikk var jo vant til å ha folk rundt meg Sigrun, som etter flere år på att- deilig å få hjelp til å ta det verste! ønsket å flytte fra Vestli til en 21-åring. Jeg synes det er mor- boligtilskudd. I tillegg måtte lei- og så var det bare meg, liksom, føringspenger, nylig begynte å Hun er også bevisst på å prio- av leilighetene. somt å se hvordan Terje har ut- ligheten pusses opp, og siden de sier Sigrun. jobbe. ritere å leve et aktivt liv. Hun Da gikk ting veldig raskt, viklet seg. Han er blitt veldig selv- hadde «brukt opp» min beta- Likevel fant hun seg raskt til Den største bøygen med det kjører egen bil, det er kort vei til forteller Mette, og bydelen, som stendig og klarer mye mer selv lingsevne da de regnet ut hvor rette i leiligheten på Hovseter, å klare seg på egen hånd var for t-banen og i tillegg til jobben er tidligere hadde vært skeptisk, tok enn han gjorde før, sier Mette. n mye lån jeg kunne ha, fikk jeg som er klausulert for funksjons- Sigrun å akseptere at hun ikke hun en aktiv idrettsutøver. n 18 19

11 Enormt tidkrevende Bolig rettigheter I høst flyttet Marte Broderstad Sandvik (20) og Snorre Spilling Øvereng (20) sammen i en nesten 100 kvadratmeter stor leilighet ti minutter utenfor Kristiansand. Prosessen med å gjøre den godt nok tilrettelagt, har tatt mer tid enn de noen gang hadde trodd. I CP-bladet nr skrev Marte og Snorre om prosessen med å flytte for seg selv og sammen. Begge har CP, noe som innebærer at de måtte se på begges «særegne» behov. Marte har noe dårlig gange samt en dårlig fungerende venstre arm og en del sekundære smerter i rygg og nakke på grunn av CP. Snorre bruker rullestol. I artikkelen beskrev de en lang prosess med først å skulle finne ut hvor de skulle studere, deretter begynne letingen etter egnet sted å bo. Omsider endte de opp i Kristiansand, og etter flere ukers sjekking av annonser og visninger fant de frem til leiligheten de ønsket. De overtok leiligheten 5. august og de nødvendige tilpasningene ble igangsatt. Snorre forteller imidlertid at ting ikke akkurat har gått raskt unna. Å, nei, det kan du vel si, sier han temmelig oppgitt når CP-bladet ringer for å spørre hvordan det har gått siden sist. Endelig vedtak om BPA Vi har nå fått installert elektriske døråpnere, hev- og senkskap på kjøkkenet, ramper, nytt bad, komfyr og vaskemaskin, ramser han opp. Arbeid som er blitt utført inkluderer ramper på terrassen og inngangsdøren, en midlertidig ordning med kjøkkenet, slik at Snorre bedre kunne bruke det. Blant annet har de senket en del av benkeplaten, satt ovn og koketopp på plass og tatt skapene vekk under vasken så han lettere kommer til. Jeg har også endelig fått et vedtak om BPA her i Kristiansand. De måtte nemlig foreta en ny vurdering av meg, noe som har tatt veldig lang tid. Det å ikke ha hjelp, har tært på samboeren min, som også har CP. Hun har måttet assistere meg. Det at ting har gått treigt med å få tilrettelagt leiligheten, har bidratt til at det er blitt så som så med skolen denne høsten. Jeg tror ikke det har vært en eneste lunsj hvor jeg ikke bare har slukt maten for å måtte ta alle mulige telefoner til offentlige kontorer, forteller Snorre Øvereng. Dospyler som ikke virker Han forteller at foreldrene hans har måttet ta turen fra Modum til Kristiansand nesten hver eneste helg (fem timer hver vei) for å hjelpe til med noe praktisk i huset eller gjøre ukens storhandel. Snorre er oppgitt over hvor lang tid enkelte ting har tatt. For eksempel har jeg trengt en ny dospyler. Da trenger jeg mindre hjelp fra hjemmesykepleien, men å skulle forklare at den vi har ikke er god nok, er ikke gjort i en håndvending. Jeg har til og med tilbudt meg å demonstrere hvorfor den ikke fungerer, sier Snorre og ler litt oppgitt. Bil som bare står Med et BPA-vedtak håper han imidlertid at han snart kan ha en assistent på plass, slik at han kan bli mer selvstendig. Så langt har bilen, som han har gjennom NAV, bare stått i ro. Verken han eller samboeren har (foreløpig) førerkort. Vi var virkelig ikke forberedt på at ting ville ta så lang tid, avslutter Snorre Øvereng. n «Dag Olav skal ha tomten» Dag Olav Stensland fikk tildelt selvbyggertomt av Stavanger kommune. Da kommunen oppdaget at de hadde gitt selvbyggertomt til en mann med utviklingshemning, endret kommunen regelverket og fratok Dag Olav tomten. Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) har klaget saken inn til LDO. Over har så langt meldt seg inn i støttegruppen på Facebook «Dag Olav skal ha tomten». Hvilke støtteordninger finnes? Formålet med de ulike låne- og tilskuddsordningene til bolig er politisk bestemt. Husbanken og kommunene forvalter ordningene i tråd med nasjonale forskrifter, retningslinjer og veiledere. Kommunene kan lage egne retningslinjer for hvordan de vil håndtere ordningene i praksis, forutsatt at hovedintensjonen med ordningene ivaretas. Husbanken gir lån til boliger som tilfredsstiller Husbankens kvalitetskrav knyttet til universell utforming/livsløpsstandard, miljø og byggeskikk (grunnlån). Du kan få lån og tilskudd til oppføring av ny bolig, tilpasning og ombygging. Funksjonshemmede og personer med svak økonomi er blant prioriterte målgrupper. Lån Kommunen kan gi lån til kjøp av bolig (startlån). Det gis også lån til borettslagsleiligheter. Startlån gis til dem som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet. Startlån er en ordning der Husbanken låner ut penger til kommunen som igjen låner ut til personer som skal etablere seg i egen bolig. Som hovedregel gis startlån i tillegg til banklån, dvs. at låntaker låner et beløp i egen bank (grunnfinansiering) og får låne resten i kommunen (toppfinansiering). Betingelsene og vilkårene for å kunne gi startlån, er underlagt bestemmelser i Finansavtaleloven og Husbankens retningslinjer. I tillegg har mange kommuner utarbeidet egne retningslinjer for hvordan ordningen skal praktiseres. Disse finner du på kommunens nettsider eller ved å kontakte din kommune. Det er altså kommunene som forvalter Husbankens tilskuddsordninger. For lån og tilskudd som kommunen fordeler, må kommunen søke Husbanken om midler. Bostøtte Har du lav inntekt og problemer med å betale boutgiftene kan du ha rett til statlig bostøtte. Nye regler i 2009 gjør at nå har mange flere rett til bostøtte. Bostøtte er en rettighet, og det er enkelt og ubyråkratisk å søke. Søker må ha fylt 18 år, og det stilles noen krav til boligen før bostøtte kan innvilges. Mer informasjon på Boligtilskudd Husstander med varig lav inntekt kan også søke om boligtilskudd. Boligtilskuddet skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet er strengt behovsprøvd. Boligtilskudd kan benyttes til kjøp av bolig, refinansiering av lån samt utbedring og tilpasning av boligen. Hvor mye tilskudd som blir gitt, avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger, som for eksempel bostøtte. Denne informasjonen er samlet sammen og bearbeidet av Solveig Espeland Ertresvaag. Kildene er og For mer informasjon, se disse nettstedene eller ta kontakt med boligkontoret i din egen hjemstedskommune eller bydel

12 Tekst: Halvor Hanisch Jul og andre unntakstilstander Julen handler, for de fleste, om å gjøre hyggelige ting som «hører julen til». Det vil si ting som ikke hører hver dagen til. Med andre ord ting som har mer mening, eventuelt en annen mening, nå enn ellers. Det reiser sine utfordringer for alle alle reportasjer om «stressfri jul», eller «slik får du drømmejulen» lages fordi mange mennesker er interessert i dem. Noen vil kanskje si at dette er «utfordringer», altså unødvendige luksusproblemer som folk innbiller seg er viktige. meste, og nesten like ofte for meg selv: Jeg klarer å sove lite og bære rundt på barna, selv om jeg stadig vekk kjenner hele kroppen rope. Og jeg klarer å handle tre poser mat av gangen, selv om jeg fort faller på den glatte hjemveien og jeg er helt svett med blodige knær etterpå. Det er bare slik livet er. Men det ligger likevel en «merkostnad» i dette bildet, som er Dette følelsesmessige ubehaget viser hvordan unntakstilstander høytider, reisedager, uvanlige feriedager, etc setter meg litt ut av balanse. Og dermed i bevegelse mot et ubehagelig spørsmål, som riktignok alltid har vært ubehagelig, men som er atskillig eklere nå som jeg har barn: Orker jeg dette? Også dette er sikkert noe alle kan føle, som helt sikkert ikke er spesielt for hverken funk- forhandlingen under press, og jeg får innimellom i trynet hvor sårbar den er. Det er imidlertid ikke bare jeg som får den i trynet. Med andre ord: Det at jeg vil gjøre juletingene, ting jeg heldigvis ikke ønsker å gjøre ellers i året, kan også avsløre meg overfor andre. I fjor jul ble det satt på spissen dagen etter at jeg hadde handlet den før nevnte veden. Da var mye for ham. På veien hjem betalte jeg ham for å kjøre meg hjem (det er jo det man gjør i en taxi), mens han dels virket stresset og dels fniste, mens han mumlet noe om «hallo sjef, slapp av, jeg fikser for deg» og «you like, drink drink Ikke bra!». På et øyeblikk hadde det å gjøre det «jule vanlige», istedenfor det som er «vanlig til vanlig», gjort meg til et siktemål for andres blikk, for- spesifikk for mitt liv. For mange sjonshemmede, CP-folk eller meg nemlig tiden kommet for å kjøpe dommer og aggressiv disrespekt. I mitt eget liv blir jeg plutselig opptatt av merkelige, husfaderlige ting som ellers ikke opptar meg noe særlig. For eksempel får jeg det for meg at jeg skal dra ut i verden og handle inn ved, juletre, juleøl og noen andre typisk julete ting. I det store og hele fylles hodet, for meg som for «vanlige folk», av tusen ting du skal gjøre. Siden denne spalten handler om livet med CP, og litt om livet Halvor Hanisch er utdannet sosiolog og jobber ved Høgskolen i Oslo, avdeling for som funksjonshemmet mer generelt, skulle du kanskje tro at denne lille fortellingen skal handle om ting jeg ikke kan gjøre i forbindelse med julen. Det gjør den ikke. Derimot handler den om de tingene jeg faktisk gjør, og hva de kan fortelle om mitt og andre funksjonshemmedes liv. Det er nemlig ikke slik at funksjonshemmede enten ikke kan gjøre det som vanlige gjør, eller at de bare gjør det som vanlige folk gjør. Noen ganger er det også slik at funksjonshemmede kan gjøre, og gjør, ting som «normale mennesker» også gjør, det bare koster mer. Så også i mitt eget liv. Som andre småbarnsfedre har jeg innimellom et ganske slitsomt liv, og som alle har jeg et enda litt slitsommere liv før jul. Men jeg tror faktisk, uten dermed å underkjenne andres innsats, at noen av de tingene «alle» gjør, er enda litt slitsommere for meg. I hverdagen er dette til en viss grad skjult, også for mine nær- med CP er denne merkostnaden også enda mye større enn den er for meg. I forrige uke kom den til uttrykk da jeg skulle ordne den første av mine, svært selvpålagte, «oppgaver» denne julen: handle ved til jul. Jeg kjøpte veden på en vedhandel, ringte etter taxi, og vedhandleren hjalp meg til bilen, la veden i bilen, og sjåføren hjalp meg til døra med veden. På innsiden av døra skulle jeg imidlertid få sekken opp til heisen (åtte trinn), og deretter inn hos oss. Fortsatt full av pågangsmot gikk jeg igang, men etter å ha slept sekken nesten opp til heisen med én hånd, og holdt meg i rekkverket med den andre, snublet jeg på toppen. Og vips lå jeg der, med mine store juleplaner, i bunnen av en trapp med en vedsekk oppå den ene armen. Ikke spesielt gøy. Med en ny og bedre slepemetode fikk jeg den etter hvert opp igjen, og inn i leiligheten. Dét gjorde selvfølgelig historien litt morsommere, men jeg var i grunnen litt tjukk i halsen likevel. personlig. Likevel: Selv om alle kan bli minnet om sårbarheten i sin egen levemåte, i hvordan de gjør ting, så er påminnelsene hardere og litt mer prekære for noen enn for andre. Livet med CP i spennet mellom rene funksjonsproblemer, samfunnsmessige problemer og personlig dømme- og handlekraft er en sårbar balansegang. Denne balansegangen er til en viss grad «beskyttet» i dagliglivet. Mitt dagligliv er jo ikke bare preget av at jeg står på, det er også tilrettelagt for at jeg ikke kan stå på med alt. Denne tilretteleggingen består ikke bare i at jeg vrir på praktiske betingelser sånn at jeg faktisk kan gjøre mest mulig av det jeg vil. Jeg tilrettelegger også slik at mest mulig av det jeg vil (eller ønsker meg), er ting jeg faktisk kan. For eksempel er jeg, som påfallende mange andre CP-folk jeg vet om, veldig interessert i bøker og film og musikk og sånn. I julen kommer imidlertid den litt julepålegg og litt juleøl. Jeg dro glad og fornøyd av gårde på Meny, kjøpte pålegget, og tok det med meg i en vogn bort til polet, hvor det allerede lå en del juleøl og ventet som jeg hadde bestilt og betalt for på nettet. Etter å ha hentet ølet beveget jeg meg så fort jeg kunne mot hovedutgangen til senteret, hvor det ventet en taxi som polekspeditørene hadde bestiltt for meg. En ting er at selve opptoget, en pustende og pesende cp-mann som drar på to handlevogner (en foran og en bak) i seg selv ikke akkurat er anonymt. Men når jeg da endelig kom til døra, fikk jeg ikke handlevognenes forhjul over kanten og måtte tilkalle hjelp fra forbipasserende. Avslørt stadig tydeligere som skrøpelig, snodig og rar kom jeg meg til slutt til drosjen, og sjåføren fikk (med et nokså underlig uttrykk i øynene) puttet varene bak i bilen. Jeg sliter også en del med talevansker, og blandingen av dem, den rare kroppen og polvarene ble nok for Svaret på disse to utfordringene juletiden kan både gi ubehagelige møter med sårbarhet og ubehagelige møter med andres blikk er selvfølgelig ikke å leve som om alle dager var identiske torsdager. Jeg lærer meg dette gradvis. Noen år med julefeiring kommer til å gi meg nye balanseringer, nye løsninger på hvordan jeg skal handle eller ordne forskjellige ting. Og noen av de svarene, sånn som svaret på «hvordan handler jeg litt større mengder på butikken eller Polet uten å komme så nær grensen for hva jeg orker?», er jo svar jeg vil ha stor bruk for gjennom resten av året også. Slik kan unntakstilstanden ikke bare komplisere eller avsløre normaltilstanden, men også berike og utvide den. Hverdagene blir nå engang bedre hvis det ikke er hverdag hver dag. Så «merkostnaden» er vel verdt å ta, og en god følelse i etterkant, selv om det ikke tar ubehaget helt bort. God jul! helsefag. Halvor har selv CP og er fast spaltist i CP-bladet

13 Hva skjer? Høvding 2011 BHSS arrangerer i samarbeid med CP-foreningen et opphold for voksne mennesker med Cerebral Parese. Hvem kan delta? Målgruppen er voksne personer fra 26 år med diagnosen CP. Du må være motivert til å dele dine erfaringer og samtidig være villig til å prøve ut nye aktiviteter. De som trenger assistanse til daglig stell/gjøremål, må ha med egen ledsager. Tid 10. oktober 28. oktober Søknad/inntak Brukere mottas etter søknad fra lege. Det bør vedlegges relevante epikriser og/eller informasjon fra annet fagpersonell for eksempel fysioterapeut eller sosionom. Vi benytter ikke søknadsskjema, og søknaden kan gjerne skrives i Gruppe opphold på Sunnaas sykehus Sunnaas sykehus HF tilbyr jevnlig gruppeopphold for deg som har cerebral parese av «lett til moderat grad» og som er selvhjulpen i dagliglivet. Overordnet tema er å leve med CP i et livsløp. Tid Neste gruppeopphold vil arrangeres 6. mars 11. mars Søknadsfrist er 31. januar 2011 og søknaden må gå via din fastlege. Se annonse side 26. Samlivskurs Gruppeopphold på Steffensrud Rehabiliteringssenter I 2011 er det planlagt to CP-gruppeopphold på Steffensrud Rehabiliteringsenter på Bøverbru. Steffensrud Rehabiliteringssenter AS har avtale med Helse SørØst rhf og kan nå derfor gi et rehabiliteringstilbud til voksne personer med Cerebral Parese. Gruppen er for sju personer. Målgruppen er voksne personer med CP som har klart seg godt i mange år, men som er kommet til et punkt i livet der sykdommen gir mer plager og det er fare for at han/hun ikke lenger kan være så aktivt deltagende i f.eks. arbeidslivet. Aktiv i rullestol på Beitostølen Beitostølen helsesportssenter (BHSS) tilbyr opphold med vekt på aktiv bruk av rullestol og aktiviteter tilpasset rullestolsbrukere. Tid I 2011 arrangeres det følgende to kurs: Ung og Aktiv i rullestol (10 16 år): 6. juni 24. juni Søknadsfrist 6. januar Aktiv i rullestol (over 16 år): 29. aug 16. sept Søknadsfrist 29. mars Mer informasjon på Målgruppen er personer som primært bruker manuell rullestol som forflytningshjelpemiddel. Utprøvingsopphold på Beitostølen Beitostølen helsesportssenter (BHSS) gjennomfører i løpet av 2011 to utprøvingsopphold med varighet 14 dager. Målgruppen er primært voksne med nedsatt fysisk funksjonsevne som ønsker å oppdatere seg innenfor området nye aktivitetshjelpemidler og skaffe seg impulser knyttet til aktuelle aktiviteter. Oppholdene arrangeres: Opphold 1: 9. mai 20. mai Søknadsfrist 9. desember 2010 Opphold 2: 23. mai 3. juni 2011 Søknadsfrist 23. desember brevs form. BHSS er en spesialisthelseinstitusjon. Inntak ved BHSS vurderes av inntaksteam/medisinsk ansvarlig overlege. Sentral enhet for Rehabilitering (SeR) avgjør retten til helsehjelp for søknader fra fastlege. Samlivskursene «Hva med oss» er skreddersydd for deg/dere som har ansvar for barn med nedsatt funksjonsevne. En fullstendig oversikt over alle kurs som arrangeres over hele landet, finner du på Tid Hvert opphold er på fire uker, og starttidspunktene vil bli onsdag 16. mars 2011 og onsdag 24. august 2011 Søknadsfristen Mer informasjon på Vet du om et arrangement, kurs, konferanse eller et annet tilbud som vi burde omtale i CP-bladet nr , som kommer ut i mars? Hva Send et tips til innen 20. februar. Søknadsfrist 10. mai 2011 Mer informasjon på skjer? er to måneder før start. Mer informasjon finner du på Husk søknadsfristen til CP-foreningens sommerleire for barn, ungdom og voksne sommeren Fristen for å søke plass er 1. februar For mer informasjon, se side

14 Tekst og foto: Randi Væhle Rodriguez Jubileumsmarkering I forbindelse med 50-årsjubileet, ønsket Henning Tvetene, som selv har CP, å samle de som hadde vært elever, beboere og ansatte fra «gamle dager». Han kontaktet Nils Nærland som er leder i CP-foreningen i Rogaland. I samarbeid fant de frem til en lang rekke med aktuelle personer å invitere, og resultatet var imponerende; rundt 70 deltakere møtte fram på den store dagen. Initiativtaker Henning Tvetene fortalte om minner fra den gang han var elev på skolen på Østerlide, og Nils Nærland fortalte om bakgrunnen for samlingen, og etableringen av CP-foreningen i fylket samt Røde kors og historier om etablering og hus- og tomtekjøp. Leder ved barnehabiliteringstjenesten på Østerlide, Randi Schøtt, sa litt om historien, hva som var skjedd etter 1980 og hvordan situasjonen er i dag. Logoped Asbjørn Myrset fortalte noen artige historier fra hverdagen på Østerlide på 1960-tallet og fra en sydentur med elever. CP-foreningen hadde i samarbeid med Østerlide lagt fram mange fotoalbum fra «gamle dager», og det var mange som gledet seg over å kjenne igjen seg selv og gode venner. Mange av deltakerne hadde ikke sett hverandre på 40 år, så det var mange hjertelige gjensyn. n Annonse Tidligere styreleder i Stavanger og Hetland Røde Kors, Grethe Johnsen, var initiativtager til kjøpet av Østerlide. Over: Mange satte pris på muligheten til å se på bilder og snakke om gamle dager. Her to av de tidligere elevene. på Østerlide I anledning av at Østerlide fylte 50 år i år, ble det den 12. september arrangert en jubileumsmarkering. Østerlide ble etablert som et behandlingssted, skole og barnehage for barn med CP av Røde Kors i Initiativtager Henning Tvetene. CP gruppeopphold Sunnaas sykehus HF tilbyr jevnlig gruppeopphold for deg som har cerebral parese av «lett til moderat grad» og som er selvhjulpen i dagliglivet. Overordnet tema er å leve med CP i et livsløp. Neste gruppeopphold vil arrangeres 6. mars 11. mars 2011 på klinikk for NevroRehabilitering NR 3, på Nesodden. Tilbudet er lagt opp til felles økter i gruppe og det vil ikke være anledning til individuelle vurderinger. For sistnevnte henviser vi til vårt «vurderingsopphold for voksne med CP». Tema for gruppeoppholdet Fysisk aktivitet, trening og forebygging av senfølger Ernæring Mestring Deltagelse innebærer Tilrettelagt fysisk aktivitet i gruppe Arbeidsoppgaver med aktiv egeninnsats knyttet opp til tema for kurset Forelesninger Søknadsfrist er 31. januar 2011 og søknaden må gå via din fastlege. NB! Søknaden må merkes «gruppeopphold»! Gjennomføring av gruppeoppholdet forutsetter minimum seks påmeldte. Vi gjør også oppmerksom på våre individuelle vurderingsopphold: Vurderingsopphold for voksne med lett til moderat grad av CP Vurdering av yrkesrettet arbeidsevne Vurdering av rehabiliteringspotensiale Vurdering av egnethet for å inneha førerkort Søknad sendes via fastlege. Mer informasjon finner du på mail: Margrethe Hoen: tlf Kristin Breivi: tlf PTØ-SENTRENE Opptreningssentre for barn, ungdom og voksne med skader i sentralnervesystemet (Cerebral Parese og lignende diagnoser, Parkinsons, Multippel Sklerose, slag). PTØ-Sentrene har avdelinger i HAMAR, STAVANGER, SKI OG TRONDHEIM, hvor det gis ulike treningstilbud etter konduktiv pedagogikk (petø-metoden). De regionale helseforetakene dekker utgiftene for barn, samt for voksne med CP. Reiseutgifter og opplæringspenger dekkes gjennom NAV. Andre voksne brukergrupper betaler egenandeler. Ta kontakt for mer informasjon og evt. vurdering for treningsopphold: PTØ-Senteret Hedmark Næringspark Bygg 8, 2312 OTTESTAD Tel: Mail:

15 Tekst: Birgitte Hjertaas Foto: Birgitte Hjertaas og Bente Heggø Olsen, fylkesavdelingen i Hordaland og Sogn og Fjordane Reisebrev fra Barcelona Maremagnum shoppingsenter i Port Vell - bilde tatt nedenfra og opp av et takoverbygg i speil Park Guell med verdens lengste benk (i mosaikkfliser) fant, tok imot oss med åpne armer. Der ble vi servert god mat, som riktignok kom til forskjellige tider. Men til slutt hadde vi alle fått noe å spise. Hjelpsom betjening Neste dag skulle vi på sightseeing. Vi var nå spente på bussen, men det var en ny buss med like stor kapasitet som hentet oss. Vi dro først til parken Güell, som er den eneste ordenlige parken i Barcelona. Der hadde de verdens lengste benk, som var laget av mosaikk. Etterpå dro vi til «La Familia Sacre», en kirke som har vært bygget på siden 1883 og blir kanskje ferdig i Så bar det ned på stranden og en restaurant, hvor vi fikk så mye tapas vi ville. Det var godt og vi koste oss. Været var overskyet, men vannet I september arrangerte CP-foreningen avdeling Hordaland og Sogn og Fjordane en fellestur til Barcelona. Vi var en gjeng på 25 personer som la ut på reise sørover. Åtte av oss brukte rullestol. På Bergen Lufthavn Flesland gikk det fint og raskt å komme seg om bord. Flyet var presist og en glad gjeng reiste nedover. På flyplassen i Barcelona gikk det tregere, men tilslutt var vi samlet. Vi ble møtt på flyplassen av en norsk reiseleder og bussen kom deretter. Der begynte problemet. Bussen tok mange rullestoler, men da vi skulle heise inn sistemann stoppet heisen. Etter mye var varmt. Men bading ble det ikke tid til. Etter maten dro vi opp på en utsiktsplass og fikk se mesteparten av Barcelona. Guiden Erik som vi hadde med oss, var veldig flink og hjelpsom. Vi lærte mye om Barcelona på turen. Om kvelden dro vi ut for å spise igjen, og fikk et eget rom. Fredrik Heggø Olsen og Birgitte Hjertaas på verdens lengste benk i Park Guell om og men fikk sjåføren heist inn Det var ikke noe problem med sistemann manuelt. Da vi kom til rullestoler. Betjeningen var svært hotellet, fikk vi tak i en tekniker, hjelpsom. Maten kom etter hvert men det gikk nesten to timer før som de laget den, så de første de fikk ut den elektriske rullesto- var ferdig med å spise, da de len. Kvelden var da kommet, og vi siste fikk mat. Men vi var i godt dro ut i nabogaten for å spise. selskap og koste oss. Der var det noen få restauranter. Neste dag, søndag, dro noen Vi hadde ikke bestilt på forhånd, av oss i Akvariet, mens andre dro men den første restauranten vi på shopping, og andre igjen på På havnen Port Vell Martin Haukaas og Fredrik Heggø Olsen i rullestol foran, Elena Kostovska bak

16 Tekst: Ruben André Smith, Jann Rygh Sivertsen, Inger Bille og Ewy Halseth Foto: Ruben Andre Smith en båttur med sightseeing fra sjøen. Det var deilig vær og sol hele dagen. Akvariet hadde lengre tunneler enn i Bergen med ranten om kvelden ble vi plassert inne i et lokale, hvor strømmen hadde gått tidligere og dermed hadde airconditionen sluttet å ikke å handle i taxfreebutikken i Barcelona. Flyet holdt nesten på å bli forsinket på grunn av oss, men det gikk bra. Flypersonalet Høvding 2010 Glimt fra treningsoppholdet rullebånd. Vi fikk se fisken fra virke. Men servitørene ordnet var forståelsesfulle og sa at den- alle sider og noen froskemenn som svømte i akvariet og sjekket at alt var bra. Pingvinene, stak- opp og til slutt havnet vi ute i deilig temperatur. Maten kom som vanlig i en ubestemt rekke- ne flyplassen alltid var treg. Vi kom oss om bord og dro hjem til en noe kjøligere by. Reiselederne, Dagstur til Bitihorn. Fra høyre: Ruben André Smith, idrettspedagog Yvette og praksisstudent Stian. kars, var plassert i et lite bur i følge, og noen måtte vente en som alltid synes det er kjekt å akvariet og hadde liten plass til stund. reise på disse turene, fikk en å utfolde seg. Mandagen var det litt shop- nydelig parfyme hver fra delta- Kaotisk på flyplassen ping før vi måtte dra til flyplassen. På flyplassen ble det noe kerne. Dette var virkelig hyggelig og Da alle var ferdige med det de kaotisk. Personalet visste ikke flott, da vi har stor glede av disse gjorde, spiste vi lunsj på en re- helt hvordan det skulle gjøres turene og synes det er lønn nok. staurant nær havnen og shop- med rullestolene, og beskjedene Det var en glad gjeng som ankom pingsenteret (det eneste som var gikk fram og tilbake. Heldigvis Bergen igjen. Erfaringen med åpent på en søndag). Det tok sin var guiden Erik med oss og ord- Barcelona er at de er veldig ser- tid før alle hadde fått det de had- net opp. Rullestolene måtte scan- viceinnstilt. Rullestoler er ikke de bestilt. Noen fikk en søt liten nes, og deretter måtte alle følges noe problem. Rutebussene er minihamburger, mens andre vis- til utgangen av personalet. Det tilrettelagt og elektriske stoler ste vel ikke helt hva de fikk. Der- gikk ganske tregt, så da vi andre kommer fint inn. etter dro vi hjem og hvilte til vi endelig hadde fått sjekket inn, Takk for turen! n skulle ut om kvelden. På restau- måtte vi gå rett til gaten og rakk På tur i Park Guell i rullestoler: (Foran f.v.) Fredrik Heggø Olsen, Martin Haukaas og Kai Davidsen. Bak: Bente Heggø Olsen og Birte Boland. Elena Kostovska hjelpes ut av flyet i Barcelona. Årets opphold på Beitostølen helsesportsenter (BHSS) startet med strålende sol og tilnærmet sommertemperatur. 12 voksne «Høvdinger» blant oss CP ere kikket litt forsiktig på hverandre den første dagen og registrerte at gruppen besto av mennesker med ulik alder og svært varierende funksjonsnivå. I løpet av de første dagene ble mål og forventninger hos hver enkelt kartlagt, og allerede på dag to og tre var vi i gang med felles trening, utprøving og testing av utstyr. Dette var viktig for å finne frem til et best mulig sammensatt treningsopplegg for hver enkelt. Delte erfaringer Det gikk ikke mange dagene før Høvdingene fremsto som en sammensveiset og glad gjeng som tross ulikheter opplevde et unikt samhold. Vi har delt erfaringer, gode og dårlige, våget å vise hverandre svakhet og styrke, 30 31

17 Høvding 2010 fant sted i august/september. Også svette og tårer men mest av alt; gode historier, latter og glede. Gjennom disse ukene har mange av oss fått kjenne på egne begrensninger og fordommer i det tette samspillet med andre med en annen type funksjonsnedsettelse enn sin egen. Det har skolen i Oslo. Derfor var også flere studenter med i treningsopplegget for oss i Høvdinggruppen for å lære noe vi også synes er svært viktig. Mange av oss opplevde at det var krevende å finne balansen mellom det å være «læremestere» for studen- nye treningsapparater. Disse apparatene er enkle å benytte og har gitt god treningseffekt. Datteren til Mari i gruppen, lille Siri Kristine på syv måneder, var en stor inspirasjon for oss der hun krabbet rundt og utforsket rullestolhjul i treningsrommet! vi trent på koordinasjon, fått opplæring i treningslære og deltatt på avspenningsøvelser. Samlet sett synes vi at opplegget har vært bra med en fleksibel og god balanse mellom aktivitet og hvile. De fleste har hatt stor effekt av treningen og erfart at neste år planlegges det et slikt opphold, denne gangen fra 10. oktober 28. oktober Søknadsfristen er i mai. Les mer om Høvding på side 24 eller på nettstedet Skattefradrag på gaver vært utfordrende og krevende, ten, og samtidig ivareta våre Mange av deltakerne har fått intensiv trening og bevegelse men også svært lærerikt og nyttig. Det å komme til ferdig dekket bord og slippe å tenke på praktiske gjøremål som hverdagen ellers krever av oss, har gjort det enklere å konsentrere seg om egen mestring. Fagpersoner på BHSS har etter hvert tilegnet seg mye teoretisk kunnskap om senvirkninger av CP. Denne kompetansen jobber de også aktivt for å spre videre til blant annet studenter ved linjen Fysisk aktivitet for funksjonshemmede (FAF) ved Idrettshøg- egne behov. Vi ser et tydelig behov for at våre erfaringer i treningssituasjonene blir tatt på alvor og systematisert slik at dette kan komme til nytte for andre voksne med CP i tilsvarende rehabiliteringstilbud. Tydelige på egne behov Å starte dagen med bassengtrening har vært bra for stiv og spastisk muskulatur, og gunstig for videre trening utover dagen. Vi har hatt gode økter i treningsrommet hvor det nå er mange prøve ut ulike typer tilpassede sykler, blant annet to nye «liggesykler» som fungerte godt for flere. Disse var svært ettertraktete. Vi ønsker oss flere, gjerne med elektromotor! Andre aktiviteter har vært felles gym med blant annet sirkeltrening i intervaller, pigging i rullestol, turgåing, ridning, bordtennis, båtaktiviteter og klatring. Én i gruppen utfordret egne krefter maksimalt ved å bestige Bitihorn, 1607 meter over havet en tur som tok totalt åtte timer. I tillegg har over tid gjør oss godt. Noen av oss kunne ønsket mer individuell faglig oppfølging, men forstår at dette handler om ressurser. Høvdinggruppen besto av bevisste og ressurssterke personer som var tydelige på egne behov. Derfor ble vi kanskje opplevd som en krevende gjeng i enkelte situasjoner. Tilbudet om kurset «Livsstyrketrening» ble benyttet av de fleste i gruppen. Dette handlet blant annet om å bli bevisst på hva som tar og gir energi i ulike relasjoner. Dette har vært lærerikt og inspirerende. Det sosiale samværet og naturopplevelsene som vi har hatt i området omkring senteret, har gitt oss mye. På en av våre turer på fritiden har noen av oss til og med sett svevende kongeørn en fantastisk opplevelse. Vi har oppnådd økt fysisk og psykisk styrke og selvinnsikt i tråd med målene for oppholdet. Vi oppfordrer andre voksne med CP å benytte seg av tilbudet Høvding n Husk at gaver til Cerebral Pareseforeningen kan trekkes fra i inntekten på selvangivelsen. Gaver til CP-foreningen kan gi fradrag i inntekt og dermed lavere skatt. Inntektsfradrag kan kreves når gavebeløpet utgjør minst 500 kroner i året gaven er gitt, maksimum kroner pr. år. Bidrag kan betales til bankgiro: OBS! Personnummer til giver MÅ opplyses på giroen ellers faller grunnlaget for fradraget bort! Mari Svartveit sykler. Magne Midtbø og aktivitetsleder Jon henger opp fuglekasser. Katry Skårdal, Magne Midtbø, Ruben André Smith, Jann Rygh Sivertsen, Jonas Granås og Camilla Thomsen

18 Tekst: Espen Lien, Guro L. Andersen og Torstein Vik Hva har gener med cerebral parese å gjøre? Dersom du har barn med CP som er født mellom 1996 og 2003 og som er registrert i CP-registeret, CP-registeret og NTNU i Trondheim starter i januar 2011 en ny studie av sammenhengen mellom CP og gener. Målet er å se på sammenhengen mellom noen spesielle gener og graden av CP. Før trodde man at oksygenmangel under fødselen var hovedårsaken til CP. Nå vet vi at oksygenmangel kanskje bare er forklaringen hos en mindre andel av de barna som får CP, selv om oksy- funn som er forenlige med at barnets individuelle disposisjon kan spille en viktig rolle. Nå ønsker vi i CP-registeret i Norge og ved NTNU å bidra til kunnskapen om disse forholdene ved å starte Vi ønsker oss prøver fra barnet, mor, far og hvis mulig et søsken som ikke har CP. Prøvene kan enkelt tas av foreldre eller barnet selv med en liten svamppinne fra innsida av kinnet. Slike pinner vil vil du trolig på nyåret bli spurt om å delta i et nytt forskningsprosjekt som skal undersøke sammenhengen mellom noen genmangel under fødselen er en viktig risikofaktor. En annen viktig risikofaktor er for tidlig fødsel. Men hvorfor er det bare noen få en studie av sammenhengen mellom noen spesielle gener og graden av cerebral parese. En kan få inntrykk av at tilsyne- bli sendt i posten, og det vil følge med en detaljert instruksjon om hvordan prøvene skal tas. Deltakelse i studien vil ikke medføre spesielle gener og graden av CP. Ansvarlig for studien er barnelege av de mest for tidlig fødte barna som får CP, og hvorfor er det bare noen få av de barna som har hatt oksygenmangel under fødselen som får CP? Og hvorfor latende samme påkjenning for fosteret kan gi vidt forskjellig resultat. Noen kan få en alvorlig CP, andre får bare lett nedsatt bevegelsesevne. Hos andre kan mer enn å avgi en celleprøve fra innsida av kinnet Prøvetakinga er ikke plagsom, og vi håper at så mange som mulig vil bidra med prøver. Espen Lien ved St. Olavs Hospital, overlege Guro L. Andersen ved CPregisteret og professor får noen barn en mer alvorlig CP-form enn andre? Det kan se svangerskap og fødsel være helt uten bekymringsfulle hendelser, Opplysninger som finnes i CP-registeret om barnets CP blir Torstein Vik ved NTNU. ut som om noen barn er mer sår- likevel viser det seg at barnet har så samkjørt med svaret på gen- bare enn andre, og her kan gener CP. Vi vil gjerne prøve å finne ut analysene for å se om vi kan spille en rolle, ifølge noen helt mer om hva som skjer og om finne noen sammenhenger. nye studier, særlig fra Australia. mekanismene bak dette. Interessante funn Celler fra innsiden av kinnet Så langt har en ikke klart å finne I CP-registeret har vi først og noen bestemte gener som er fremst data på barn født i perio- vanligere hos dem som har CP, den , men også på eller som har alvorlig CP, men noen barn født seinere. Dere som jo mer vi leter etter årsakene har barn mellom 7 og 14 år og til CP og mekanismene bak, jo som er registrert i CP-registeret, tydeligere blir det at det er et vil over nyttår få en forespørsel intrikat samspill mellom genetisk om å være med i forskningspro- utgangspunkt, det vil i denne sjektet. Målet er å se på sammen- sammenhengen si fosterets evne hengen mellom noen spesielle til å tåle påkjenningene ved svan- gener og graden av CP. For å få gerskap og fødsel, mor og miljøet materiale til studien trenger vi rundt. celler fra innsida av kinnet hos Gjennom de dataene vi har barn med CP og noen familie- Genene våre ligger i DNA-molekylet. Nå skal forskere se på om det kan være en sammenheng mellom noen spesielle gener og graden av CP. samlet inn i CP-registeret, har vi allerede gjort en del interessante medlemmer. Disse cellene brukes til DNA-analyse, dvs. genanalyse. Barnelege Espen Lien ved St. Olavs Hospital (t.v.), overlege Guro L. Andersen ved CP-registeret og professor Torstein Vik ved NTNU

19 Tekst: Kristine Stadskleiv Tilrettelegging ved kognitive vansker Barn, ungdom og voksne med cerebral parese er en sammensatt gruppe med store individuelle forskjeller når det gjelder omfang og typer av kognitive vansker, på samme måte som det er store variasjoner i omfang og typer av bevegelsesvansker. Hvilke kognitive vansker den enkelte har, gir føringer for hvilke tiltak som bør settes inn i hjem, barnehage, skole og arbeidsliv. I denne artikkelen blir det ikke anledning til å gi en fullstendig oversikt over alle tiltak som kan være aktuelle for alle som har cerebral parese. Dette fordi omfanget av kognitive vansker spenner vidt; og dermed også hva slags type intervensjon som er best egnet. På bakgrunn av at jeg de siste årene har fått arbeide med barn med cerebral parese som hver har hatt sin unike profil når det gjelder grad av kognitive og kommunikative utfordringer, sammen med høyst ulikt omfang av motoriske utfall, Kristine Stadskleiv er psykolog ved Seksjon for vil jeg likevel forsøke å gi noen konkrete eksempler på tiltak om kan være aktuelle i forhold til kognitive vansker som forekommer relativt hyppig i CP-gruppa. Eksemplene omhandler barn, men mange av tiltakene vil også kunne være aktuelle for ungdom og voksne. Utredning det første viktige tiltaket Som gruppe har mennesker med cerebral parese en økt risiko for å ha en eller annen form for kognitiv vanske. Det er en tendens i retning av at barn med de mest omfattende bevegelsesvanskene også har størst kognitive vansker. Likevel må man alltid huske at det ikke er noen absolutt sammenheng mellom omfanget av de kognitive vanskene og omfanget av bevegelsesvanskene. Kognitive vansker forekommer både i den gruppen som har få motoriske vansker og i den gruppen som har omfattende bevegelsesvansker (Sigurdardottir et al, 2008). Det er også stor variasjon innad i CP-gruppen med hensyn til hva slags type kognitive vansker den enkelte har, da dette kan dreie seg om alt fra mer begrensede vansker på ett område (spesifikke lærevansker) til generelle vansker (psykisk utviklingshemning). På bakgrunn av den store variasjonen er det viktig å foreta en utredning av den enkelte før man planlegger hvilke tiltak som skal iverksettes (Aagaard, 1999). Barn med CP følges i fylkenes habiliteringsteam, og i denne oppfølgingen bør det inngå en tverrfaglig utredning som også omfatter en formell vurdering av kognitivt funksjonsnivå (nevropsykologisk utredning), se gjerne anbefaling i «Referanseprogrammet for cerebral parese», utarbeidet av habiliteringssenteret i Vestfold i En utredning vil gi svar på hva den enkelte har vansker med, noe som er nødvendig å vite noe om for å kunne tilpasse opplæring og arbeid på en best mulig måte. I tillegg vil en utredning også gi svar på hvilke ressurser den enkelte har og hvordan man på best mulig måte kan kompensere for de kognitive vanskene. I forhold til all tiltaksplanlegging er det viktig å huske på at barn med CP først og fremst er barn, med samme behov for å bli sett, få utfolde seg og få hjelp som alle andre barn har. Prinsipper for tiltak ved kognitive vansker Når et barn, ungdom eller en voksen har kognitive vansker, kan man i prinsippet tenke seg fire mulige måter å forholde seg til disse vanskene på; trening, kompensering, tilrettelegging og fokus på mestring. Ved å trene på det som er vanskelig er formålet å bedre, og om mulig normalisere, funksjonen på dette området. Et eksempel på dette kan være å benytte seg av databaserte treningsprogrammer for å oppøve minnespennskapasiteten. En annen innfallsvinkel er å forsøke å kompensere for det som er vanskelig, med det formål at vanskene skal få færrest mulig negative konsekvenser. Et eksempel på dette kan være at barn som strever med å lære seg gangetabellen, får bruke kalkulator når klassen arbeider med matematikk, slik at barnet klarer å holde følge med klassens progresjon i matematikkfaget på tross av automatiseringsvansker. Tilrettelegging i forhold til kognitive vansker handler om å ta hensyn til konsekvensene av de kognitive vanskene og tilrettelegge innhold og omfang av arbeidsoppgaver på en slik måte at vanskene får så få ringvirkninger som mulig. Et eksempel på dette er å kutte ut de delene av et pensum som er minst viktig for barn som har nedsatt arbeidstempo. I tillegg til de tre tiltakene som er nevnt ovenfor, er det svært viktig at det også legges vekt på å skape situasjoner der det enkelte barn opplever å mestre en oppgave. Dette gjøres enklest ved å sørge for at de oppgavene som gis har et vanskelighetsnivå som er tilpasset det enkelte barnets kognitive funksjonsnivå samt å ha vekt på at barnet skal få vist frem sine sterke sider. Å oppleve mestring, det å strekke til og at ens innsats verdsettes, vil igjen kunne ha positive ringvirkninger for selvfølelse og læringslyst, noe som i sin tur påvirker utviklingsmulighetene på en god måte. Tiltak ved ulike typer kognitive vansker Når det gjelder tiltak ved ulike typer kognitive vansker er det viktig å skille mellom spesifikke Å oppleve mestring, det å strekke til og at ens innsats verdsettes vil igjen kunne ha positive ringvirkninger for selvfølelse og læringslyst lærevansker og generelle kognitive vansker. I tillegg vil barnets alder, motoriske vansker og temperament ha betydning for hvilke tiltak som blir riktige for det enkelte barn. Barn med CP har ofte andre vansker, som epilepsi, smerter, spiseog ernæringsvansker og synsvansker (Andersen et al, 2008). Dette er det naturligvis også svært viktig å ta hensyn til. Hovedprinsippet for tiltak er derfor at de må tilpasses individuelt til hvert enkelt barn. Dersom barnet trenger tiltak i skolen som går ut over den tilretteleggingen som skoler gir som en del av det ordinære tilbudet, må barnet henvises til kommunens Pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT). PPT vurderer så barnets behov og skriver en sakkyndig uttalelse om behovet for spesialpedagogisk hjelp (for barn under skolealder) eller spesialundervisning (for barn i skolealder). Ettersom PPT er en førstelinjetjeneste kan foreldre henvende seg direkte, uten henvisning fra skole/barnehage eller fastlege. Det er imidlertid hensiktsmessig om foresatte og barnehage/skole Nevrohabilitering, Oslo 36 Universitetssykehus 37

20 samarbeider om henvisningen, barn. Dette må det tas hensyn til Vi vet at psykisk utviklingshem- på det nivået som svarer til den barn som ikke har like omfat- språklige lærevansker (Christie da tiltakene som regel skal iverk- i skolesammenheng ved at pen- ning forekommer oftere hos barn mentale alderen. Videre er det tende kognitive vansker har og Dalen, 2004), men kan også settes på disse arenaene. PPTs sum- og leksemengde tilpasses med cerebral parese enn i den viktig å huske på at også barn behov for. Et godt hjelpemid- skyldes en kombinasjon av andre ansvar og oppgaver er definert i ved å velge ut hva det er viktigst øvrige barnepopulasjonen. Disse som har en psykisk utviklings- del for å skape oversikt og faktorer som oppmerksomhets- Opplæringslova (Kunnskapsde- at barna lærer seg og ved at de kognitive vanskene er også hyp- hemning, har et utviklingspoten- forutsigbarhet er visuelle vansker og automatiseringsvan- partementet, 1998). får lengre tid på oppgaveløsning pigere forekommende hos barn sial barnet vil hele tiden utvikle dagsplaner med bilder/symbo- sker. For barn som har vansker i Generelt om tiltak når barn med cerebral parese har kognitive vansker De fleste tiltakene som iverksettes når et barn med cerebral parese har kognitive vansker vil være de samme typene tiltak som iverksettes når barn har til- (eksempelvis utvidet tid på prøver). En del barn med omfattende motoriske vansker har erfart at det er lite de kan utføre på Det er viktig at det pedagogiske opplegget tilrettelegges slik at også barn med CP får vist hva de kan. med omfattende bevegelsesvansker enn hos barn med mindre omfattende cerebral parese, men det er langt fra alle som har omfat- seg i positiv retning. Dette er det viktig å holde fast i, selv om utviklingen går saktere enn den gjør for jevnaldrende. Pedagogiske prinsipper som mange barn med psykisk utviklingshemning har glede av, er: Planmessighet: Opplæringen må ta utgangspunkt i barnets ler eller konkreter. Det kan være viktig at barnets atferd blir forstått og møtt på samme måte på alle arenaer, og hjelpemidler som kan bidra til dette er eksempelvis kontaktbøker og oversikter over hvordan barnets uttrykk skal forstås og matematikkfaget er det derfor viktig at dette utredes nærmere, slik at man finner ut akkurat hva i matematikkfaget som er vanskelig for det enkelte barnet. Dersom barnet har non-verbale lærevansker har de ofte en svak tall- og mengdeforståelse samt problemer med å forstå de svarende kognitive vansker uten egen hånd og at tende motoriske funksjonsnivå og det må være responderes på. mest visuelt baserte delene av å ha cerebral parese. Det er imidlertid et par forhold som skiller seg ut når det foreligger en CP- de er avhengige av hjelp til det meste. Dette kan på sikt få uhel- vansker som også har omfattende kognitive vansker. en plan for hvordan barnet skal komme et skritt videre i sin utvikling. Forslag til tiltak ved spesifikke lærevansker matematikken (slik som geometri og bruk av grafer/tabeller) (Rasmussen og Tvedt, 2002). tilstand og som det er viktig å ta dige følger for barnets syn på Det er viktig å huske på at det Repetisjoner: Barn med en Barn med cerebral parese er i en særlig hensyn til: seg selv og sin egen evne til å er svært store forskjeller i funk- psykisk utviklingshemning har risikogruppe for å utvikle spesi- Aktuelle tiltak kan være: Barn med CP har ofte en lang mestre. Det er derfor viktig at sjonsnivå innenfor psykisk utvi- behov for at det de skal lære, fikke kognitive vansker, slik som Å hjelpe barnet til en trygg responstid. Dette innebærer at barnet oppfordres på en positiv klingshemningsgruppen. Barn gjentas mange ganger og non-verbale lærevansker og lese- mengde- og tallforståelse selv om barnet vet svaret på en måte til å ta initiativ og ha tro på som har en alvorlig psykisk utvi- gjerne også at samme tema og skrivevansker. Nedenfor er gjennom å arbeide med å mat- oppgave, vil de ofte ikke klare å egen mestringsevne. Et eksempel klingshemning, har som regel presenteres fra ulike innfalls- foreslått tiltak i forhold til områ- che mengder og matche tall- svare så raskt som omgivelsene på dette er å tilrettelegge for at glede av helt andre leker og akti- vinkler og i ulike modaliteter. dene matematikk og språk. I til- symboler og mengder. forventer. Dette kan føre til at barn med motorisk betingede viteter enn barn med en lett psy- Sakte progresjon: Barn med legg er det foreslått tiltak i for- Å bruke praktiske eksempler andre svarer for dem eller at det kommunikasjonsvansker får et kisk utviklingshemning. Selv for psykisk utviklingshemning har hold til skrivemotoriske vansker, fra hverdagslivet og forklare antas at barnet ikke vet svaret kommunikasjonsopplegg der de erfarne klinikere kan det være behov for en sakte nok progre- da dette er et område mange med et hverdagslig språk hva selv. For noen barn kan det i til- kan snakke om det de ønsker og vanskelig å estimere hvor omfat- sjon til at de hele veien får med CP strever med. matematiske operasjoner som legg bli vanskeligere å svare når de gjerne vil, da ufrivillige beve- ikke være avhengige av å svare «ja» eller «nei» på spørsmål som tende et barns generelle kognitive vansker er, slik at det også oppgaver som de opplever å mestre. Matematikkvansker addisjon og subtraksjon er (gjerne samtidig som dette gelser kan hindre dem i å utføre stilles dem. for denne gruppen blir viktig med Konkret og erfaringsnær opp- Forekomsten av matematikkvan- illustreres ved at man benytter de bevegelsene de ønsker. Det er derfor viktig at det pedagogiske opplegget tilrettelegges slik at Forslag til tiltak ved generelle kognitive vansker en utredning av hvert enkelt barn. Resultatet fra en slik utredning kan gjengis som et estimat læring: I opplæring av barn med psykisk utviklingshemning er det en fordel å benytte sker er høyere hos barn med CP enn i barnepopulasjonen for øvrig. Det er funnet at så mange konkreter). Å være nøye med å gi gode verbale forklaringer på de vi- også barn med CP får vist hva de Når et barn har en generell kog- av mental alder, som handler om mange konkrete hjelpemidler som en fjerdedel av barn med suelle og grafiske fremstillin- kan. nitiv vanske, medfører dette at hvor vanskelige oppgaver vi kan samt å legge vekt på læring cerebral parese har spesifikke gene som brukes i faget. Som en følge av lang respons- barnet har vansker på alle kogni- forvente at et barn skal mestre gjennom lek og praktisk lærevansker i matematikk, på Å benytte digital klokke frem- tid og at de bruker krefter på tive områder, slik som språk, og ha glede av. erfaring. tross av et normalt evnenivå for for analog. ufrivillige motoriske bevegelser, tenkning, hukommelse, læring og Det aller viktigste tiltaket når Forutsigbarhet og god struk- øvrig (Frampton, Yude og Good- Å kutte ut de mest visuelt kre- har de fleste barn med CP en oppmerksomhet. Diagnostisk sett et barn har en psykisk utviklings- tur: Barn med psykisk utvi- man, 1998). Matematikkvanskene vende delene av matematikk- generelt langsom arbeidsstil og betegnes slike generelle vansker hemning er å gi barnet mulighet klingshemning trenger ofte at kan være uttrykk for at barnet faget. blir også fortere slitne enn andre som psykisk utviklingshemning. for lek, erfaringer og oppgaver dette gjøres mer eksplisitt enn har det som betegnes som ikke

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Hjelpemidler gjør hverdagen enklere!

Hjelpemidler gjør hverdagen enklere! Hjelpemidler gjør hverdagen enklere! På kurset om spinale muskelatrofier som ble arrangert på Frambu i januar, fortalte far Einar Robert Naas om livet med Emma med SMA 2 og hvordan familien har tenkt rundt

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Saksnummer: 10/2291 Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 A hevder at han ble diskriminert av Skibotnsenteret da han

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter Tilpasning av bolig Finansieringsmuligheter Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Tilskudd til tilpasning av bolig side 3 Tilskudd (NAV hjelpemiddelsentralen) side 3 Prosjekteringstilskudd side

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Gi oss et liv! Tekst: Bente N. Owren Foto: Jarle Eknes og Randi Tyvold

Gi oss et liv! Tekst: Bente N. Owren Foto: Jarle Eknes og Randi Tyvold «Døgnet har mange timer, året har mange dage» Arbeidskonferanse i Bergen 4. 5. november 2010 Gi oss et liv! Tekst: Bente N. Owren Foto: Jarle Eknes og Randi Tyvold «endelig er Helga i nærheten av et godt

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM for på UNN VÅREN 2015 PROGRAM Erik Hardeng Kristin Jensen «Da mannen min var innlagt på sykehuset var det så fint for meg og ha en plass og gå til. Nå er han borte og livet mitt er halvt. Heldigvis er

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer

Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Sommer 2011. Tilbud til deg mellom 9 og 18 år, bosatt i Bydel Stovner. www.stovnerungdom.no

Sommer 2011. Tilbud til deg mellom 9 og 18 år, bosatt i Bydel Stovner. www.stovnerungdom.no Oslo kommune Bydel Stovner Enhet for ungdom, kultur og nærmiljø Sommer 2011 Tilbud til deg mellom 9 og 18 år, bosatt i Bydel Stovner www.stovnerungdom.no Dagsturer Tusenfryd UKE 26 TIRSDAG 28.6 Oppmøte

Detaljer

Gründertrening. ofte stilte spørsmål

Gründertrening. ofte stilte spørsmål Gründertrening ofte stilte spørsmål SPØRSMÅL OG SVAR OM HVEM GRÜNDER- TRENING PASSER FOR Kan jeg være med selv om jeg ikke er klar til å starte bedriften ennå? JA! Du kan være med hvis du VIL STARTE din

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

«Det skal være godt å være barn»

«Det skal være godt å være barn» «Så gøy det er med oppmerksomhet!» Synne sjarmerer oss alle. Tekst og foto: Sølvi Linde «Det skal være godt å være barn» Uttrykket er hentet fra Årsrapporten til Berg Gård barnehage og er barnehagens hovedmålsetning.

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer