6-19 Tema: beite. dyrker kunnskap og inspirasjon. Hva inneholder kraftfôret? Side 20. Gårdsreportasje fra Søre Skogen. Side 30

Transkript

1 dyrker kunnskap og inspirasjon Nr 2, mai Årgang Tema: beite Hva inneholder kraftfôret? Side 20 Gårdsreportasje fra Søre Skogen. Side 30

2

3 Innhold Leder... 5 Tema beite Lett å kombinere robot og beiting... 6 Ta vare på naturbeitemarkene... 8 Lov og rett kring beiting og gjerder Stor fôrverdi med god beitestrategi Velg gode beiteplanter...16 Gjødsling av beitet...18 Mjølkekvalitet...19 Andre artikler 20...Vet du hva som er i kraftfôret? 25...Kroken på veksthusdøra 26...Ta det onde ved roten Pløying er positivt Livsstilsbruk med ekte hestekrefter Ny satsing på gammel kulturjord Stiller avlingsnedgangen til veggs God kvalitet på bordet med Bor Fem bøker om humler...39 Tepperør virker også...40 Livets forutsetning...41 Meieri i kontainer...43 NLR - satsar på økologisk...47 Nytt frå Bioforsk...48 Medlemsblad: Lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving med økologisk rådgivingstilbud. Utgiveradresse: Økologisk Landbruk SA, Skjåkvegen 8, 2690 Skjåk Tlf: hege.sundet@lr.no Ansvarlig redaktør: Hege Sundet Redaksjon: Rådgivere i medeiende lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Utgivelser og pris: Bladet kommer ut med 4 nummer i året. Medlemmer i medeiende enheter i NLR kan abonnere gjennom lokal enhet. Andre kan abonnere direkte via redaksjonen for 370 kr/år. Layout: Rønnaug Mona Trykkeri: Birkeland Trykkeri, miljøfyrtårn. Stoffrist nr 3-: 25. august. Opplag: Annonsepriser (kr): Farge 1/1 side: /2 side: /4 side: /8 side: 1500 Adresseside kr/år 1500 Framsidebilde: Maud Grøtta 3

4 Økologisk kraftfôr til drøvtyggarar Natura Drøv 16 Passar godt til grovfôr med middels til høgt proteininnhald (typisk andre slått). Inneheld ca. 16,5 % protein. Natura Drøv 19 Passer godt til grovfôr med middels til lågt proteininnhald (typisk første slått) og i besetningar som ønskar høgare avdråttsnivå. Og egna til dyr i vekst. Inneheld ca. 19,5 % protein. Natura Drøv 17 m/ 5 % melasse Denne blandinga inneheld 5 % melasse for å ha betre smakelegheit. Spesielt for kyr i robotfjøs. Natura Sau Eige sauekraftfôr som inneheld ca. 17 % protein på hausten / vinteren, men aukast i februar for betre tilpassing til lamminga. Mineralinnhaldet er tilpassa bruk i heile landet. Natura Drøv Protein Proteinkonsentrat som nyttast til alle drøvtyggarar som treng meir protein i rasjonen. Besøk oss på 4

5 leder Ja, elskar vi dette beitet? Det norske kulturlandskapet er ei forteljing om utstrakt beitebruk i generasjonar. Attgroing og brakklegging av marginal mark fortel oss at noko ikkje heng på greip. Berre 3 prosent av Noregs landareal er dyrkbar og berre 1 prosent er eigna for kornproduksjon. Mykje av dette kornarealet burde også vera mellombels grasmark som motor i eit berekraftig vekstskifte. Noregs befolkning veks og treng meir mat, medan den globale utviklinga er prega av klimakrise og aukande konfliktnivå i sentrale kornområde. Sjølvforsyningsgraden er nede på 40 prosent. Noreg har ikkje råd til å la desse ressursane stå ubrukte. Verst av alt er at lokal forankra kunnskap for god beiteskjøtsel går tapt. Likevel fortset den norske politikken med å skapa føringar for ytterleg «effektivisering» på jakt etter endå billegare mat. Eg kan ikkje anna enn å tolka dette som manglande agronomisk kunnskap para med sviktande forståing av samfunnsmessige konsekvensar. Norske bønder ser diverre ut til fortsatt å vera viljuge til å ta desse føringane til følgje framføre å bruka sunn bondevit og la vera. Dermed aukar kraftfôrforbruket og avhengigheit av den ustabile internasjonale marknaden. Det etiske dilemma knytt til storslått import av kraftfôrråvare, ser ikkje ut til å skapa dårleg samvit slik det burde. ein klimasmart måte, dvs. med noko, men lite kraftfôr. Det er nesten utruleg at ikkje Noreg er spydspiss på verdsbasis når det gjeld beitenæringa. Tvert imot er den fortsatt på tilbakegang, og det kallast for framtidsretta. Me må heilt til USA og Australia for å finne denne spisskompetansen. Utgåva du held i hendene har beite som tema. God og riktig beiting treng eit løft, og det krev kunnskap me håper du finn her. I tillegg finn du enda meir på heimesida vår I artikkelen om «Management intensive grazing» (MIG) frå utgåve nr 2 i 2012, kan du lese om at intensivt skjøtsel av beite gjev opp til 40 prosent meir avling, ikkje fôrtap, høgare energi-, mineral- og proteininnhald i graset, auka avdrått, gratis gjødsling, redusert smittepress av snyltarar, redusert jordpakking frå både køyring og tråkk og større plantemangfald i eng og beite. Det blir rett og slett grønare beite på di side av gjerde. Beiting er god agronomi, god klimapolitikk, bidrar til samfunnsberedskap når det gjeld matsikkerheit, men er også eit viktig bidrag til norsk kultur. Lite er så gildt som å sjå landskap opne seg opp igjen når dyra beiter. Det skapar heilt nye perspektiv. Hausting og konservering av gras er både arbeids- og energikrevjande og skadar jordsmonnet. Utkøyring av gjødsla likså. Det let seg berre gjennomføra på dei best arronderte areala. Heile opplegget med innefôring er lite effektiv. Målretta og godt planlagt beiting derimot er eit uhyre effektivt og billeg alternativ som også kan dra nytte av mindre «effektive» areal. Det krev mindre bruksstorleik. Her kolliderer den teknologiske utviklinga me opplev i det moderne landbruket med den naturgitte realitet i Noreg. Flinke bønder i Sveits har bevist at det er mogleg med avdrått nær 9000 liter EKM utan bruk av kraftfôr. Opp til eit avdrått på 6500 liter har fôring med kraftfôr positiv, dvs. reduserande verknad, på klimagassutslepp i frå kuas mage. Noreg burde altså vera i stand til å produsera nok mjølk og storfekjøtt basert på eigne resursar og på Alexander Rügert-Raustein styrets leiar 5

6 tema Lett å kombinere robot og beiting Horneman har flere års erfaring med beiting i kombinasjon med robotfjøs. Han sier det fungere bra, men det forutsetter at det legges til rette for beiting. Foto: Elin Thorbjørnsen. Beiting er i følge Hans Henrik Horneman på Rein Kloster gård en etisk plikt du har som melkeprodusent. Kyrene gir bonden noen muligheter, og igjengjeld må vi gi dyra noen valgmuligheter. Elin Torbjørnsen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Rins Kloster blei lagt om til økologisk da Hans Henrik Horneman tok over gården i 2000 og i 2002 stod et nytt lausdriftfjøs med melkerobot og treinnredning klart til innflytting. Kvota var da på liter, i dag er den på liter. Dette er i meste laget å produserer både i forhold til forgrunnlag, men også i forhold til hva som fungerer optimalt i fjøset. Horneman har derfor bestemt seg for å legge seg på omtrent liter framover. Reins Kloster er en av de eldste gårdene i Rissa, og kan føre historien sin tilbake til vikingetida og Hertug Skule som startet et nonnekloster på gården sin. Dagens drivere er sterkt opptatt av dyrevelferd og har tatt noen spennende valg i drifta for å få tid til å drive med det de liker best. Nyter utelivet Det er ikke vanskelig å se at dyrene liker å komme ut i sola. De blir aldri jaget ut på beite, men får velge selv. Dersom det er veldig varmt en dag velger de ofte å gå inn etter en rask rekognoseringstur ute på beitet. Det samme gjelder ofte de dagene det regner. Dyrene fôres altså alltid inne i tillegg til å kunne gå ut på beitet. Dette holder melkemengden oppe også de periodene om sommeren som beiting er lite trivelig for dyrene, i tillegg til at det gir kyrene en reell valgmulighet. Beiting må tilrettelegges Mange mener at robotfjøs og beiting er en vanskelig kombinasjon. I følge Horneman som har drevet beiting i flere år nå med robot går dette bra, men du må legge til rette for beitinga. Dyrene får ikke vann på beitet, slik at de må inn for å drikke, og det ligger alltid godt grovfôr på fôrbrettet. Med dette opplegget er melkefrekvensen på over tre gjennom sommeren, og en avdrott på over 9000 liter tyder jo også på at det går bra. Horneman presiserer at det er forholdsvis lettvint hos han, han har ikke maks kutall i forhold til roboten, dermed er det lettere å unngå kø og han er ikke avhengig av at det melkes konstant. Påkrevd med nok areal Med om lag 55 dyr på beite gjennom sommeren kreves det mye areal. På grunn av arrondering og behov for vinterfôr kan det hvert år settes av 50 til 70 dekar 6

7 Gårdsfakta 45 melkekyr Driver 782 dekar Snaut 80 dekar er permanent kvigebeite dekar er fulldyrka beite til melkekyr liter i kvote Avdrott på 9100 liter per årsku i prosent FE kraftfor pr EKM Produserer i tillegg Reins Kloster Iskrem og Reins Øl Tips til beiting Slipp kuene ut, det er lettere enn man tror. Ikke gi vann på beitet dersom du har robot, de trenger en motivasjon for å gå inn. Ha alltid godt grovfôr på fôrbrettet, det gir dyrene en reell valgmulighet og holder produksjonen oppe de dagene det er dårlige beiteforhold eller så vått på beitet at dyrene bare tråkker i stykker enga. Puss beitet! Det viktigste er at de kommer seg ut, det er lett å se at de trives i sola. Øl og is har blitt en del av gårdens virksomhet. Foto: Elin Torbjørnsen. fulldyrka areal til beite for melkekyrene. Dette er litt lite, men det går. Beitet deles opp i 3-4 skifter. Ideelt sett burde det vært 7-8 skifter, men det er en avveining opp i mot å få nok vinterfôr. De første rundene på beite går melkemengden opp. Utover sommeren blir tilveksten svakere og mere gras blir vraket på grunn av tilgrising og lignende og melkemengden synker. Beitepussing Beitesesongen på Rein Kloster varer fra midten av mai og til midten av september avhengig av været. I starten av sesongen pusser han over skiftene etter hver avbeiting. Det er spesielt for å holde ugraset nede, men også for å holde kvaliteten på graset oppe. Utover i sesongen gir rotugraset litt opp, og dermed pusser han beitet mindre. Mekanisering Horneman har valgt å leie inn en god God dyrevelferd er viktig for gårdbrukerne på Rein Kloster gård. Foto: Elin Torbjørnsen. del arbeid. Han har fast avtale med en kar som tar på seg pløying, såing og rundballepressing. For som Horneman sier, det er bedre at han putter litt penger i en god plog og en som kan å pløye, enn at han skal gjøre en halvgod jobb med en sliten plog. De har også en avtale om at samme mannen presser alt av rundballer ca 1200 baller i året. Dette gjør at han kommer langt fram i køa når det skal presses. I tillegg er han bevisst på at han ikke kan forvente at de kommer og presser på minuttet. Derfor tar han alltid kontakt med entreprenøren når det nærmer seg slått, og den siste uka før det blir slått legger de planer og diskuterer værmeldinga i lag. De bruker åtte lag med plast og ikke ensileringsmiddel etter to dager med fortørk. Is og øl Horneman har i tillegg til gårdsdrifta fått tid til å utvikle og produsere økologisk is i lag med en anna økologisk melkeprodusent i kommunen under merkenavnet Reins Kloster Iskrem. Horneman har selv laget oppskriftene til isen, og i 2013 solgte de om lag 2,5 tonn is. De kjøper fløte i fra Rørosmeieriet, og økologiske egg fra Hovde gård på Ørlandet. De produserer i dag syv typer is; sjokolade, jordbær, vanilje, kaffe, safran med pinjekjerner, sviske og konjakk og karamell. Videre har de nå fått inn øl i Rein Kloster sitt sortimentet. Det produseres tre typer økologisk øl; Ale, Port og Ipa type. Det blir dessuten snart økologisk fruktbrus inne i dette sortimentet. elin.torbjørnsen@lr.no 7

8 tema Ta vare på naturbeitemarkene Naturbeitemarker er en av flere kulturbetingede naturtyper som regnes som truet naturtype. En tredel av artene på den nasjonale rødlista hører til i kulturlandskapet og mange av disse har ugjødsla beitemark som sitt leveområde. Ved å ta vare på naturbeitemarkene kan vi ta vare på mange truede arter. Maud Grøtta Landbruk Nordvest SA Naturbeitemarkene er dannet etter langvarig hevd som beite ved bruk av lite eller ingen gjødsel. Det er stor variasjon i naturbeitemarkene etter vokseforholdene på stedet slik som jordsmonn og klima, men også etter påvirkning gjennom bruk. Viktige skiller går mellom utforminger på kalkrik og kalkfattig mark, mellom fuktig og tørr mark, og mellom utforminger i lavlandet og i seterregionen. Husdyrart og beitepress vil også påvirke innholdet av arter i enga. Med økende gjødsling får man en gradvis overgang til kunstmarkseng. Beitemarkene er mer dominert av gras enn tradisjonelle slåttemarker, men kan også ha et stort innslag av urter, særlig på kalkrik grunn. Disse urtene har gjerne en krypende voksemåte som gjør at de tåler beiting, det kan også være planter som overlever fordi de ikke blir beitet. I sterk tilbakegang I det førindustrielle jordbruket var kulturmarksenga og utmarksbruken forutsetningen for matproduksjonen på åkeren. Man trengte husdyrgjødsel til denne produksjonen, mens slått og beite i stor grad foregikk på ugjødsla semi- Engbakkesøte trives i naturbeitemarker, men er blitt sjelden fordi levestedene forsvinner. Den finnes fremdeles i alle fylker i Sør-Norge, på rødlista har den status nær trua (NT). Foto: Geir Gaarder. 8

9 naturlig mark, dvs. kulturmarkseng, i inn- og utmark. Moderniseringen av jordbruket har medført en konsentrasjon av både mat- og fôrproduksjon til dyrka mark. I tillegg brukes i stadig større grad dyrka mark også til beite. Kulturmarkseng som fortsatt brukes til beite blir ofte gjødslet og mister dermed sin kvalitet i forhold til biologisk mangfold og må omdefineres til kunstmark. Den største trusselen mot de områdene vi har igjen av artsrik naturbeitemark og det biologiske mangfoldet de representerer, er at de tas ut av bruk med den følge at de gror til med skog. Flere steder har gjengroingen blitt påskyndet ved at det har blitt plantet skog. Andre trusler er gjødsling, oppdyrking og utbygging. I sjeldnere tilfeller er overbeiting en trussel mot artsmangfoldet i beitemarkene. Den største utbredelsen av naturbeitemarker har vi nå i seterdaler og i beiteområder ved kysten. Tilbakegangen kan illustreres ved at antall setrer på midten av 1800-tallet var , mens bare jordbruksbedrifter fortsatt hadde egen seter eller del i seter i I 2007 var antall jordbruksbedrifter med seter ytterligere redusert til i underkant av Langs kysten blir mange naturbeitemarker nå holdt i hevd av et økende antall besetninger av rasen Gammelnorsk sau. Dette gjør at tilbakegangen er noe bremset på kysten i forhold til innlandet. Sopp er en del av mangfoldet Naturbeitemarker i god hevd er en svært artsrik naturtype. Mange planter, sopp og insekter er typiske for disse beitemarkene. Det er kjent rundt 150 arter av beitemarksopp i Norge, og disse finner vi helst i ugjødsla beitemarker og slåttemarker. I en gjennomgang av artsfunn i registrerte naturbeitemarker i Norge ble det laget en oversikt over rødlistede karplanter og beitemarksopp, denne inneholder 85 karplanter og 104 beitemarksopp. Dette betyr at 70 prosent av beitemarksoppene er rødlistet. Mange av beitemarksoppene er små og unnselige. Her er stanknarrevokssopp som er vurdert til å være sårbar (VU) på rødlista. Foto: Geir Gaarder. Eksempel på truede karplanter som har naturbeitemarker som viktig levested er flere arter marinøkler og søter. Møkkbillene sliter I naturbeitemarkene finner vi også sjeldne insekter, bl.a. møkkbiller som er i dramatisk tilbakegang. Dyremøkk utgjør karakteristiske elementer på beitemark, og er et svært viktig livsmiljø for mange insektarter. Det er særlig ugjødslede naturbeitemarker, samt sanddynemark og strandenger i kystnære strøk i lavlandet på Øst- og Sørlandet som utgjør de viktigste naturtypene for rødlistede møkkbiller. Nesten halvparten av alle norske møkkbiller er på rødlista fordi de er svært sårbare for miljøendringer. Mange arter har gått sterkt tilbake de siste 100 år som følge av endringer i landbrukspraksis. Det er observert 69 møkklevende billearter i Norge, hvor hele 13 av artene er betraktet som regionalt utryddet (RE) på rødlista, dvs. at 20 prosent av dette artsmangfoldet trolig har forsvunnet fra Norge. Naturbeitemarkene er dessuten viktige områder for næringssøk for mange arter, bl.a. for stær som har blitt en sjelden fugl, bokstavelig talt, den er oppført på rødlista med status nær trua (NT). Sett opp et gjerde Ta vare på beitemarka der du bor. Det Ord Rødlista: liste over truede arter i Norge, finnes på www. artsdatabanken.no Kulturmarkseng: eng som er formet av langvarig, moderat intensiv landbruksdrift dvs beite og slått, men ikke pløying eller gjødsling. Begrepet kulturmarkseng står i motsetning til naturmarkseng som er svært lite påvirket av menneskelig aktivitet og kunsteng som er sterk påvirket av menneskelig aktivitet slik som pløying, innsåing av nye arter, gjødsling eller bruk av sprøytemidler. Naturbeitemarker: kulturmarkseng som blir brukt til beite koster å rydde beiter, sette opp og holde i stand gjerder. I mange kommuner blir SMIL-midler prioritert bl.a. til rydding og inngjerding av gammel beitemark. Dette er en fin mulighet for den som vil utnytte og ta vare på naturbeitemarkene. Man må da sette opp et kostnadsoverslag for materialer og arbeidstimer. Erfaringsmessig vil tilskuddet ofte dekke 9

10 tema kostnadene til materialer, mens arbeidet må gardbrukeren koste selv. Gevinsten får man i fôrenheter, glade dyr og i et fint kulturlandskap og kanskje gleden av å være vert for noen sjeldne arter. maud.grotta@lr.no Kilder - DN-håndbok Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. - ww.artsdatabanken.no Bratli, H., Jordal, J.B., Stabbetorp, O.E. & Sverdrup-Thygeson, A., Naturbeitemark et hotspot-habitat, Sluttrapport under ARKO-periode II. NINA Rapport 714: 85 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Oslo. ISBN, ISSN (Sammendrag på - Ødegaard, F., Hanssen, O. & Sverdrup-Thygeson, A., Dyremøkk et hotspot-habitat, Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. NINA Rapport 715: 42 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim. ISBN, ISSN (Sammendrag på - Geir Gaarder, pers. med. Sandgjødselgraver er en sterkt truet bille som lever i ugjødslede beitemarker. Den er avhengig av sandjord og husdyrgjødsel, og sannsynligvis må gjødsla være av den gammeldagse sorten som er fast, for billen lager en kule av møkk som den tar med ned i jorda og legger eggene sine på. Sandgjødselgraver finnes i Telemark og Østfold. Foto: Hallvard Holtung. Vil du finne ut om det er noen registrerte naturbeitemarker der du bor? Du kan finne lister over registrerte lokaliteter ved å bruke nettstedet naturbase.no. Et stykke ned på sida finner du teksten Søk i Naturbase. Derunder velger du lenken Lage lister frå Naturbase. Hak av for naturtyper og velg kommune. Trykk på naturbasenummer for å få fram mer informasjon. Du kan også finne naturbeitemarkene på nettstedet gislink.no eller tilsvarende nettsted som brukes i ditt fylke. Her må man hake av for Naturtyper etter klasser og derunder kulturbetingede naturtyper. Man får da opp figurer på kartet som man kan høyreklikke på for å få fram mer informasjon om lokaliteten. Naturbeitemarker var vanlige over hele landet før, men finnes nå mest i seterdaler og langs kysten. Hvilke husdyrarter som beiter, vil være med å påvirke hvilke arter som finner sitt levested i beitemarka. Foto: Maud Grøtta. 10

11 Lov og rett kring beiting og gjerder Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet i Noreg, der berre fire prosent av arealet er dyrka, og hovuddelen er skog og vidde. Vi ynskjer meir bruk av beite og det er støtteordningar for det. Men, det er og ein del utfordringar knytta til beiting. Dagfinn Ystad Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Målsettinga i Stortingsmelding 9 om framtidig landbruk frå , er at «Noreg skal fortsatt vera eit husdyr- /beiteland der utmarksbeita dannar grunnlag for næring, busetting og kulturlandskap». I husdyrhaldet har beitebruken gått ned dei siste ti-åra grunna endringar i struktur og driftsopplegg i landbruket. Det er blitt større driftseiningar og auka krav til effektivitet. Den nye regjeringa vil forsterke denne utviklinga. Men kva vil fleirtalet? Meir jobb på færre Tidlegare var det vanleg at dei same Sau på haustbeite er eit vakkert syn. Beitedyr og solid gjerding gir eit vakkert kulturlandskap. Alle foto: Dagfinn Ystad bruka nytta utmarksbeite og samstundes dreiv planteproduksjon på innmark. Her har det skjedd ei endring når mange avviklar husdyrhaldet. No er det færre gardbrukarar med beitedyr, og færre eigarar som er interesserte i å halde gjerder. Vi får meir attgroing og ny utnytting av utmarka gjennom hytteutbygging og liknande. I dei fleste tilfella er det nok utmarksbeite. Reguleringar og avgrensingar Det å ha god kontroll på dyra ein slepp på beite er avgjerande i praktisk beitedrift. Dette har vore nedfelt og utvikla i norsk lovverk i meir enn 1000 år. I dei fleste tilfelle trengst gjerding, også om dyra blir gjeta. Beiterett Historisk vart ein gard utan beiterett sett på som verdilaus, og i utgangspunktet har alle bruk ein beiterett som er ein del av grunneigedomsretten. Men beiteretten kan òg vere ein bruksrett på annan manns grunn ein kan ha åleine eller saman med andre (sameige), lagt til i eit bestemt område med ein rett til å sleppe eit visst tal dyr. Beiteretten er oftast ikkje kartfesta eller avklara geografisk, ikkje matrikkelført og har ofte uavklart storleik. Den blir heller ikkje borte om han ikkje blir nytta, eller ved ei omregulering av areal som t.d. hytteutbygging. Då kan retten bli erstatta eller avløyst. Ulike reguleringar Beiterett på framand grunn er regulert på ulike måtar. Grunnlag for beiterett 11

12 tema kan vere: Avtale, hevd, alderstidsbruk og lokal sedvane. Streifbeiting er beiting på tvers av beiterettsgrenser og er ikkje omfatta av noko lovverk. Dyr må derimot sleppast der eigar har beiterett. Gjerdeskipnad mellom eigedommar står ved lag så lenge ikkje anna er fastsett ved gjerdeskjønn eller anna. Det å ha god kontroll på dyra ein slepper på beite er avgjerande i praktisk beitedrift, også geita har respekt for gjerding. Oppsett og vedlikehald bør utførast av kompetent personell. Ansvarleg for vedlikehald bør vere definert. Vaktarplikt Fram til 1860 galdt prinsippet: «Kvar fredar si innmark». Etter den tid er prinsippet endra og er no regulert av to lovar frå 1961 som i praksis ikkje er samstemte og dels opplevast motstridande; - beiteloven og gjerdeloven. Dette har ført til ufred og mange tvistar som har gitt løn til mange advokatar. Hovudregelen i beitelova er at husdyreigar har plikt til å sørgje for at dyra ikkje oppheld seg på stader dei ikkje har rett til å vere, altså ei vaktarplikt. Brot på denne plikta kan føre til erstatningsansvar og dyreeigaren kan bli bøtlagt for dei skadane dyra har gjort, om det har skjedd med forsett eller i vanvare. Gjerding og vedlikehald Gjerdelova handlar om retten til å sette opp og plikta til halde gjerde. Alle har rett til å sette opp eller oppretthalde gjerde mot granneeigendom dersom ein kostar det sjølv. Gjerdeplikt gjeld når gjerde er til nytte for begge partar. I tillegg må summen av nytte for begge eigedomar overstige kostnadene ved oppsetting. Men lova omhandlar òg plikt til å vedlikehalde gjerde, sjølv om ein sluttar med dyr. Vilkåret er at kostnadene er mindre enn nytta for begge eigedomane til saman, uavhengig av om berre den eine har økonomisk nytte av gjerdet. Med nytte i loven meiner ein: For dyre eigar; reduserte utgifter til vakthald, redusert fare for erstatningsansvar. For innmarkseigar; reduserte skadar på åker/ eng, hindrar tråkk av uvedkommande. For bustadeigar; markerar eigedomsgrensa, hindrar innsyn, hindrar trakk av uvedkommande, auka marknadsverdi. Gjerdelova gjeld òg for beiterettsgrenser, men ikkje for sperregjerder. For å minske konfliktar Jordskiftelova frå 1979 er resultatorientert og eit verktøy for å få til praktiske løysingar mellom to eller fleire partar i landbruket. Får ein til løysingar her utanom det ordinære rettsapparatet, vil ein kunne minske konfliktar og spare store summar. 12

13 Her er nokre stikkord: - Jordskifteretten gir hjelp ; i tvist om rettar, -når ein er usamd om tiltak, til bistand til rettsavklaring/organisering. - Jordskifteretten har verkemiddel til; rettsfastsetting, avklare grenser og beiterett, rettsendring til fellestiltak som sperregjerde og bruksordning/reglar om beitebruk utan endring av eigedomstilhøva - Saksgangen i jordskifte; avklare beiteretten, avklare gjerdeplikta, fastsette beitebonitet, vurdere eigna trase for gjerde, vurdere kostnader og ulemper ved etablering og vedlikehald av gjerde og nytteverdi. Utfordringar Hovudutfordringa er oftast den praktiske beitebruken som fører til utfordringar og konfliktar: Dyra vandrar meir, dyra beitar eller oppheld seg på områder dei ikkje har rett til å vere Lite beitetrykk Einsidig beitetrykk Det er ofte dei beste beita som fyrst vert omregulert til andre formål enn beiting, t.d. hyttebygging, ofte utan at beiteretten er avløyst Tilsåing langs vegar og hytter dreg til seg beitedyr Inngjerding sperrar etablerte og naturlige dyretråkk Lokalt store rovdyrplager Færre dyrehaldarar aukar arbeidspresset m.o.t. tilsyn for dei som er att Redusert kunnskap og forståing om beitebruk og gjeldande lovverk Konflikt med jakt og sank av dyr i utmark Skader på dyrkamark og skog Viktige gjerdingsmoment Gjerding handlar om kvalitet, kunnskap og tilsyn. Oppsett og vedlikehald bør utførast av kompetent personell. Ansvarleg for vedlikehald bør vere definert. Gjerdehald vert regulert gjennom m.a. gjerdelova, men også dyrevelferdslova. Lovene inneheld reglar om utføring, oppsetting og vedlikehald av gjerder samt rettar og plikter for grunneigar og husdyreigar. Gjerde skal vere slik at dyr ikkje vert utsette for unødige påkjenningar og belastningar. Den ansvarlege skal føre naudsynt tilsyn og gjennomføre naudsynte tiltak «for å kunne oppdage, førebygge og avhjelpe fare for unødige påkjenningar og belastningar.» Gjerde med sjeldan tilsyn bør vere av typen permanent gjerde utan straum. Lov om dyrevelferd Dyrevernlova vart i 2009 erstatta av Lov om dyrevelferd. Etter lova sin 15 er det forbod med piggtråd i gjerde for å regulere dyr sin ferdsel. Lova har ikkje tilbakeverkande kraft. Eksisterande piggtrådgjerder som er i forskriftsmessig stand, kan vedlikehaldast og piggtråd kan framleis nyttast på desse gjerda. Det vart i 2013 utarbeida nye interne retningslinjer av mattilsynet for bruk av piggtråd i eksisterande gjerder, og vedlikehald av desse. dagfinn.ystad@lr.no Tørrgjødselspreiar Tilskot til gjerding Det er tre mogelege søknadskjelder: Tilskot til tiltak i beiteområder Fylkesmannen(FM) Tilskot til førebyggjande tiltak mot rovvilt skader og konfliktdempande tiltak FM Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Kommunane I tillegg kan nokre kommunar ha sine støtteordningar. Ny offentleg forskrift har slikt formål: legge til rette for best mogeleg utnytting av beite i utmark redusere tap av dyr på utmarksbeite fremje fellestiltak i beiteområda Vilkåra er at tilskot kan bli gitt til lag eller foreiningar (beitelag, grunneigarlag mv.) føretaket må vere registrert i Enhetsregisteret føretak som har rett til produksjonstilskot der det ikkje ligg til rette for samarbeid Ta elles kontakt med lokalt landbrukskontor for informasjon og hjelp til søknad. Maksimal utnytting av sau, geit, fjørfegjødsel og talle! Direkte på eng - heile sesongen! Kutter og spreier 3-20 meter! Også ut i terreng som Ikkje er kjørbart! Sprei frå veg, opp og ned skråning og i terreng! Galvanisert sveitsisk kvalitet! Gjødsla frå dei fem hønsehusa på Rovde krev effektivitet og rett utnytting! Med Gafner har vi sikra nettopp det. Ei av våre beste investeringar! Paul Sindre Vedeld Rovde på Sunnmøre Gafnerimportør i Norge, 6856 Sogndal Tlf

14 tema Stor fôrverdi med god beitestrategi For kort hviletid gir dårlig tilvekst og produksjon sesongen sett under ett. Foto: Solveig Goplen. Mye av fôret tas opp på beite i sommerhalvåret. Beitemetodene spenner fra den mest ekstensive formen med kontinuerlig beiting, til den mest intensive formen med stripebeiting. Her tenker vi spesielt på melkeku, men mye av det samme gjelder for andre drøvtyggere Solveig Goplen Tine Stein Jørgensen Hedmark Landbruksrådgiving Når man skal velge beitesystem er det en del momenter å tenke gjennom. Hvor mange dyr skal det slippes ut, størrelse og kvalitet på beitearealet og hvor arealet ligger i forhold til driftsbygningen. I tillegg må man tenke over opplegg for tilleggsfôring, hvilke krav og ønsker man har til arbeidsbehov og investeringer. Det er også mulig å kombinere arealet med slått. Kontinuerlig beiting Her går dyra og beiter på ett eller to skifter hele beitesesongen. Dette er en beiteform som gir lavere utnyttelse av beitet og ofte lavere fôropptak. Grastilgangen og næringsinnholdet er god den første eller de to første månedene av beitesesongen. Utover sommeren blir tilgjengelig grasmengde mindre, og kvaliteten dårligere. Dersom slikt beite skal brukes til høytytende kyr, må det gis tilleggsfôr utover i beitesesongen. Slikt beite passer best til kviger, sinkyr og kyr som har passert topplaktasjonen. Ved bruk av utmarksbeite til mjølkeku er det svært viktig med tidlig nok beiteslipp. Produksjonen og kvaliteten på graset er stor tidlig i sesongen. Legg vekt på tidlig seterflytting og ta heller kyrne hjem før på høsten. Det kan det være nødvendig å kjøre noen rundballer til fjells for å ha tilleggsfôr. Skiftebeiting Er en intensiv beitemetode som gjør det mulig å oppnå god utnyttelse av beitearealet. Beitet deles opp i skifter og kyrne beiter kortere perioder på hvert skifte. Helst bør en ha seks til syv skifter, alt etter dyretall, beitetid og hviletid. Ideelt sett bør beitetiden være to til tre dager på hvert skifte og hviletiden to til tre uker. Er dette vanskelig å gjennomføre, kan tre eller fire større skifter med tilsvarende lengre beiteperiode og fire 14

15 til seks dager per skifte, være aktuelt. For kort hviletid gir dårlig tilvekst og produksjon sesongen sett under ett. Utover sommeren vil veksten avta og da må tiden mellom avbeitingen på skiftene økes til minst tre uker. På fulldyrket eng må en regne at arealbehovet er halvannen gang så stort på ettersommeren og høsten som det er om våren. Systemet er egnet for høytytende mjølkekyr. Stripebeiting Dette er den mest intensive beitemetoden. Kyrne beiter skifter som ved skiftebeiting, men i tillegg brukes et flyttbart gjerde for å dele opp i dagsrasjoner. Kyrne beiter graset helt ned hver dag, slik at variasjonen fra første til siste beitedag på skiftet ikke blir så stor som ved skiftebeite. Dette gjør at de kan ha et svært høgt fôropptak på beitet. Denne beitemetoden passer for kyr i høglaktasjonen. Høstbeiting Engplanter som skal overvintre må ha tid til å samle opplagsnæring, noe som betyr at plantene må ha fred i innvintringa. Fredningsperioden er fra første frostnatt om høsten og varer tre til fire uker, avhengig av været. Lange kjølige netter fremmer innvintring. Varierende og stigende temperaturer trigger veksten igjen og innvintringsperioden vil således forlenges. Lokale variasjoner kan avstedkomme og egne erfaringer på gården vil derfor være nyttige. Perioden med fredning kommer ofte i konflikt med hjemmebeiting etter fjelleller skogsbeiting. Dette kan du løse ved å beite arealer som ikke skal overvintre eller arealer med grønnfôrvekster. Fôropptak Beiting er krevende, men potensialet for høgt grovfôropptak, sparte høsteutgifter og sparte kraftfôrkostnader er mulig for den som er god på management. På godt kulturbeite på vår og forsommer kan opptaket være så stort at det går an å produsere kilogram mjølk uten tillegg av kraftfôr. På topp beite på dyrket mark kan potensialet være kilogram mjølk. Utfordringa er pussing av beitet, gjødsling og passelig beitetrykk Vi må jobbe på lag med fotosyntesen. for å unngå vrakgras. Første runde med beiting fungerer veldig fint med lite gras som vrakes. Når kyrne kommer igjen i de påfølgende beiterundene så er utfordringa større, det å få spredd utover kumøkkrukene er viktig. Kombinasjon av beite og slått er et godt knep. Faktorer knyttet til klima, sesongen og selve dyret avgjør hvor stort opptaket blir. Generelt kan vi si at opptaket stiger med næringsbehovet. Vi bør derfor gruppere dyra slik at de med størst næringsbehov får tilgang på de beste beitene. Fôropptaket blir også bestemt av faktorer som knyttes til selve beitet. Tilgjengelig beitemasse per dyr og dag, fordøyelighet av beitemassen. Det er særlig knyttet til utviklingstrinn på beiteplantene, smakelighet, protein- og mineralinnhold, mineralbalanse og andel planter med innhold av skadelige stoffer er faktorer som påvirker fôropptaket på beitet. Tilleggsfôring Kvaliteten på tilleggsfôr er viktig. Surfôr av første slått høstet tidlig er smakfullt og er godt grovfôr som kyrne gjerne har god appetitt på. Fôret har og såpass med struktur at det sikrer et godt vommiljø. Samtidig er det energirikt og kyrne spiser store menger av det. Tilleggsfôr skal være på fôrbrettet når kyrne bare beiter dag eller natt. Det passer og godt i et opplegg med robot og beiting. Bufferfôring Bufferfôr er et fôr som skal sikre et godt vommiljø ved ubegrenset tilgang på beite. Tørr rundballesilo, høy eller halm kan være gode eksempler på bufferfôr. Bufferfôr i en fôrhekk med tak kan være en ide. I et båsfjøs passer det å gi bufferfôr under mjølking. I et løsdriftsfjøs kan kyrne oppmuntres til å ta en viss mengde bufferfôr ved at de tas inn i god tid før de skal mjølkes. I et opplegg der kyrne har tilgang på kraftfôrstasjonene døgnet rundt passer det og godt å gi tilbud om fristende tilleggsfôr døgnet rundt. Tilskuddsfôr og salt Når kyrne tar opp små rasjoner med Slik blir beitinga effektiv Slipp kyrne sultne på beite, da beiter de mer effektivt. Innefôringsdager gjør at kyrne tror de skal få servert fôr, og det kan gå noen dager å lære dem å beite effektivt igjen. Kvadratiske skifter gir roligere kyr og mindre opptråkking langs gjerdene. Et beite tåler ofte beiting under våte forhold bare det får nok hvile etterpå. Driv ikke kyrne gjennom avbeitede beiter til et nytt, driv de heller over ubeitet gras. Graset tåler bedre tråkking når det er ubeitet. Lag flere åpninger til skiftene og varier inn- og utdriving mellom dem. Det gir mindre slitasje på graset. Logistikken er viktig. God logistikk gir mindre opptråkking og lavere tidsforbruk til driving. Å kjenne kuas atferd på beite er viktig. Så mye gras per munnfull som mulig, og så mange jafs som mulig per skritt. 12 til 15 centimeter gjennomsnittlig graslengde gir høyest inntak per ku. Rotér mellom mindre skifter, bytt til et nytt skifte annen hver dag. Et for stort beiteareal gjør at kua ikke beiter ned, som gjør at tilveksten på beitet blir dårligere. Ideell nedbeiting for best mulig tilvekst på beitet er cirka 1/3 av graslengden. Slipp antall dyr etter tilveksten på beitet: Seks kyr per ti dekar på forsommeren, tre kyr per 10 dekar på ettersommeren. Avpussing trigger graset til å vokse bedre og det gir en sterkere grasmatte som tåler mer tråkk, samtidig som du tar en del ugras. kraftfôr er det viktig å passe på forsyninga av mineraler. Alle beitedyr bør ha tilgang på saltstein eller havsalt. Arealbehov Vær realistisk på hva beitet kan produsere. Hvis ei ku skal ta opp ti fôrenheter med beite hver dag trenger hver ku i løpet 15

16 tema Tabell 1. Daglig grovfôropptak i FEm på beite av voksne kyr (levende vekt 550 kg) som får moderate mengder kraftfôr og grovfôr etter appetitt (Lunnan m. fl. 1999). Beitetype Opptak, FEm/ku Godt vårbeite Sommerbeite supplert med grønnfôr 9-12 Utmarksbeite 6-9 Tabell 2. Anbefalte grashøyder og hviletid ved beiting til mjølkekyr for ulike perioder i beitesesongen. Anbefalt grashøyde, cm Anbefalt hviletid Før beiting Etter beiting Uker Mai-juni (1.beiterunde) Juni-juli Juli-august September-oktober av beitesesongen på 120 dager 1200 fôrenheter beite. I tillegg trenger samme kua to fôrenheter bufferfôr per dag. Om du velger en strategi med tilleggsfôring med 50 prosent opptak på beite og 50 prosent opptak av topp grovfôr inne reduseres arealbehovet tilsvarende. For god utnyttelse av beitearealet er det viktig at beitegraset har «riktig» lengde ved begynnende og avsluttende beiting, se tabell 2. Dessuten må det til en hvileperiode før dyrene kommer igjen på ny avbeiting. Hvor lang hviletid beitet trenger, kommer an på hvor i sesongen vi er. Tidlig på våren og sommeren vokser graset raskere enn senere i sesongen. I et økologisk driftsopplegg er det viktig å ha fokus på å få til stort opptak ute på beite. Det er lurt å spe på med mer areal etter første slått eller ta med arealer med ettårig raigras. Det er viktig for produksjon av beitegras at «hviletida» overholdes. Vi må jobbe på lag med fotosyntesen. Å utnytte kraftfôret Det er en utfordring med ubegrenset tilgang på friskt grønt gras i finvær den ene dagen og kyr som vegrer seg for å forlate fjøset når det regner neste dag. Her er det bruk for den smarte bonden som klarer å finne systemer som sikrer kua god tilgang på fôr hver eneste dag. Det handler om å tilpasse kraftfôrmengde og tilleggsfôr i forhold til vær og beitetilgang. En metode som er noe brukt i andre land er flat tilleggsfôring. Det betyr at en går ut fra at fôrtilgangen av topp fôr er ubegrenset enten i form av friskt beitegras eller i form av mer enn nok tilleggsfôr av topp kvalitet. Dermed har kanskje ikke kyrne nytte av mer enn seks kilo kraftfôr. Kyrne får likevel nok fôr til stor produksjon og vomma fungerer som den skal. En annen måte kan være å sette kyrne på en ganske romslig rasjon i kraftfôrstasjonene for å gi kua mulighet til å utligne dager med ulik beitetilgang og vær. De fleste kyr har vett på å la være å ete store mengder kraftfôr når det er rikelig med godt beite av gras eller raigras. Det er sjelden en snarvei til høgt TSinnhold i mjølk og stort volum. Det å pleie vomma slik at vom-mikrobene vokser er noe av hemmeligheten. Stikkord her er nok struktur, små kraftfôrrasjoner per gang, mjuke fôroverganger og ikke minst nok og godt beite og tilleggsfôr. Følg med på tankbil-lappen og se etter signaler! Går melkemengden, eller ureaverdien opp, er det endringer i fettprosent eller proteinprosent. Ofte vil det være rett å velge kraftfôrblandinger med høg energikonsentrasjon og lav PBV når beitet er av topp kvalitet. Et annet alternativ kan være å bruke en rasjon med bygg i botn, og supplere med annet kraftfôr på toppen. Legg vekt på erfaringer fra tidligere år og ta med det beste. Avføringa er et svært viktig kusignal. Ta deg og tid til å se etter frekvens av drøvtygging og vomfylling. Vann Det er viktig at tilgangen på vann på beitet er bra, og at det minst er to drikkepunkter som også gir mulighet for dyr med lavere rang tilgang på vann. Gangavstanden fra beiteområdet til drikkepunktene bør ikke være mer enn meter. Vann er viktig for fordøyelsen og mjølkesyntesen. Mjølkekyr på beite har behov for rundt 100 liter vann per dag. Hold drikkepunktene rene og etterse vanntilførselen regelmessig. Det er viktig at vannet har en god hygienisk kvalitet. Er tilgangen på vann dårlig, vil det bli trengsel og knuffing rundt drikkekaret. Grastilgangen og næringsinnholdet er god de to første månedene av beitesesongen. Arkivfoto solveig.goplen@tine.no stein.jorgensen@lr.no 16

17 Velg gode beiteplanter Evnen til å buske seg og tåle kontinuerlig beiting er viktig for valg av beiteplanter. Velfundert stell i form av gjødsling og ugrashåndtering må og på plass for at du skal få mye ut av beitene dine. Stein Jørgensen Hedmark Landbruksrådgiving Skal arealet bare beites, bør en bruke gode beitearter i blandinga. Det vil si arter som flerårig raigras, engrapp og kvitkløver, kanskje rødsvingel og rødkløver. Skal det brukes en kombinasjonsblanding anbefales det å ha med timotei og engsvingel. I de beste strøk kan flerårig raigras være aktuell. Flerårig raigras er et smakelig og yterikt gras med høyt energiinnhold. Hundegras kan også beites, det har bedre overvintring enn raigras, men er mindre smakelig. Arten er i tillegg utsatt for sopp og kan fort bli for gammelt. God kvalitet krever god styring og intensiv beiting. Sortsvalg og stell Sortsvalg bestemmes av lokalt klima og dyrkingsbetingelser. Det er også et valg om hva slags omløp du har. Ved korte omløp velges ofte de yterike artene som har kort levetid. Frøblandinger bestemmer hva vi finner i enga, men de ulike artenes andel påvirkes lite av deres andel i blandinga. Større betydning har stell av beitet, gjødsling og avbeitingsintervall. Kvitkløver Kvitkløver har røtter som vokser horisontalt og som kryper inn og dekker åpninger i enga. Rotutløperne er flerårige og vokser videre selv om bladrosetten og rota dør. De er avhengig av kalium og fosfor for å utvikle seg. Kvitkløver har et større varmekrav enn de beitegras vi bruker. Derfor starter tilveksten seinere om våren sammenlignet med graset. Ved god temperatur på sommeren vokser kvitkløveren derimot meget godt. Kløverandelen øker derfor fra våren og utover sommeren, for deretter å gå ned noe når temperaturen synker igjen Kløverrikt beite har en jevnere tilvekstkurve enn grasdominert, med lågere avling på våren og høyere på sommeren. Foto: Magne Heddan. Tabell. Oversikt over beiteplanters egenskaper. Art Vokseform Smaklighet Til surfôr Til beite Timotei Strågras Svært godt Meget god God/mindre god Engsvingel Bladgras God God Meget god Hundegras Bladgras Middels Meget godt God/ meget god Engrapp Bladgras God God Meget god Engkvein Strågras Middels God God Eng raigras Bladgras Svært god Meget god Meget god Raisvingel Bladgras God/middels Meget god God Rødkløver Høytvoks. God Meget god God/mindre god Hvitkløver Krypende God God Meget god om høsten. Det er når temperaturen er lav, under 10 C, at kløveren er mest følsom for konkurranse fra graset. Kløverrikt beite har en jevnere tilvekstkurve enn grasdominert, med lågere avling på våren og høyere på sommeren. Raigras Italiensk raigras stripebeites tre-fire ganger utover sommeren og høsten. Det er en fordel å ha en del belgvekster sammen med raigraset, for eksempel kvitkløver eller perserkløver. Blandingen såes om våren og setter ikke mange stengler i såingsåret. Grønnfôr som beite Det viktigste formålet med grønnfôr er å skaffe næringsrikt og billig tilskuddsfôr til de flerårige beitene etter hvert som kvaliteten på disse avtar utover ettersommeren og høsten. Utnyttelse kan skje ved direkte beiting eller ved høsting og transport til dyra. Grønnfôrnepe Man gir dyra så smale striper at de må beite under tråden, dette for å unngå nedtråkking. Det beste er å beite på utvokst bestand, da får kyrne med seg rota. Den såes ofte på ettersommeren som en andregrøde eller tidlig på året for å gi tidlig tilskuddsfôr. Den såes med passende glissen frøavstand og tynnes ikke. Fôrraps Fôrraps egner seg godt til stripebeiting. Fôrraps, raigras og kløver kan sås fram til slutten av juli, gjerne etter første engslåtten. stein.jorgensen@lr.no 17

18 tema Gjødsling og stell av beitet Formål med pussing av beiter Bli kvitt vraka gras Spre gjødselruker Stimulere planter til vegetativ vekst Beitet bør pusses etter hver avbeiting, og må senest starte etter andre avbeiting og før første slått Fulldyrka areal i god produksjon trenger ca. 0,75-1 kg nitrogen per dekar og uke. Arkivfoto. Forventninger til avling og ønsket beiteregime setter rammene for hvordan du gjødsler beite. Stein Jørgensen Hedmark Landbruksrådgiving Som en tommelfingerregel regner vi ei gjødsling på ca. 0,75-1 kilo nitrogen per dekar og uke på fulldyrka areal i god produksjon. For eldre og mindre yterikt beite eller kløverrike beiter ligger gjødslingsbehovet på 0,5-0,75 kilo nitrogen per dekar og uke. Det blir da tre til fire kilogram nitrogen ved gjødsling en gang i måneden på fulldyrka beite. Det tilsvarer ca kilo med Grønn 8K per måned. I tilfelle med gjødselslaget Grønn 8K må du huske fristen på 21 dager fordi gjødsla inneholder kjøttbeinmel. Gjødselmengden gir jevn grasvekst og jevn kvalitet på graset. Ved beitestart kan det være behov for mer fôr enn det beitet gir. Da kan man med fordel gi litt ekstra i en periode, til veksten på beite er godt i gang. Det er viktig å ikke beite for langt ned, det vil gi mindre gras senere. Rett mengde i tide Husdyrgjødsel kan tilføres med inntil to tonn per dekar. Det vil i de fleste tilfeller gi tilstrekkelig med fosfor og kalium. Husdyrgjødsel skal kjøres på tre til fire uker før beiting, og den bør være tynn. Gylle er best. For å få best mulig avling er det viktig med god lagring av gjødsla, og jevn spredning på riktig tidspunkt. Det er viktig å tilføre gjødsel gjennom hele sesongen, og det er viktig at den blir jamnt fordelt. Lag gylle Tørr gjødsel kan være vanskelig å spre jevnt uten tilpasset spredeutstyr, og vi anbefaler ikke å spre det på annet en på åpenpåker areal. Unngå derfor at gjødsla ligger og tørker i store hauger i kjelleren. En mulighet er å tilsette vann til gjødsla eller tallen og lage blautgjødsel eller gylle, og kjøre på med slange / stripespreder. Det gir minst søl på plantene. Det er en fordel å pusse beite før gjødsling. I tillegg bør det tas prøver av husdyrgjødsla, slik at man har kontroll på hvilke mengder N som blir kjørt på. Tøff gjødsling På eldre beite/kulturbeite er behovet 3-4,5 kilo nitrogen og gjødsling hver sjette uke. Det er viktig ikke å overstige fem kilo nitrogen på beite med tanke på nitratforgifting, og for ikke å få en altfor kraftig tilvekst som går fra oss kvalitetsmessig. Nitratforgiftning kan skje når tilvekstbetingelsene er optimale. Planten tar opp mye nitrogen, men rekker ikke å omdanne det til protein og det blir en høg nitratkonsentrasjon i planten. I økologisk drift er som regel ikke dette noe tema, men jeg tar det med som informasjon. Graskrampe Graskrampe er en reaksjon på magnesiummangel, eventuelt på grunn av store mengder kalium- eller nitratgjødsel. Ugrasfrie beiter Grøfting Kalking Unngå fôrrester med ugrasfrø Vekstskifte Godt gjenlegg Unngå pakke, kjøre - og trakkeskader Vedlikeholdssåing Tidlig beiteslipp Sambeiting Hyppig pussing og luking, også langs kanter Oppdelt gjødsling Graskrampe oppstår når forholdet mellom kalium og kalsium /magnesium blir for stort. Dette vil si at graset tar opp for mye kalium i forhold til kalsium og magnesium. Ved redusert energiopptak, høyt innhold av protein i fôret, dårlig vær ved beiting, brunst, stort opptak av nitrogen og lavt innhold av natrium i fôret, øker risikoen for graskrampe. Det er generelt størst fare for graskrampe ved beiteslipp om våren. Ugraskamp i beitet Forebyggende tiltak er viktigst i kampen mot uønskte planter i beite. Et stort innhold av ugras er symptom å at voksevilkåra ikke er tilfredsstillende for kulturvekstene. På fulldyrka beite ligger det normalt godt til rette for å kalke, gjødsle og drenere jorda slik at de sådde vekstene kan konkurrere godt mot ugrasa. I tillegg er det viktig å legge opp beitedrifta slik at beiteplantene ikke blir utarma og møter dårlig forberedt til vinteren. Som et direkte tiltak kan det være lønnsomt å kjøre beitepusser etter hver avbeiting, det gjøres for å holde nede vraka planter og ugras i tillegg får man spredd gjødselruker. stein.jorgensen@lr.no 18

19 Mjølkekvalitet Følg med på avføring, hold og vomfylling. Elisabeth Gjems og Thomas French på Rena tar seg tid til å se på den enkelte kua. Foto: Solveig Goplen. For å levere mjølk av god kvalitet også når kyrne beiter, er faktorer som jurhelse, sporer og smaksfeil noe du skal være spesielt oppmerksom på. Solveig Goplen Tine Det er viktig å unngå at jord kommer over i mjølk. Det vil gi problemer med aerobe sporer som forårsake søtkoagulering av mjølkeprodukter. Vær derfor nøye med reinhold av jur og spener. Sørg og for at kugutua er framkommelig slik at kyrne ikke må vasse i gjørme og møkk. Celletall i sommervarmen Erfaringer kan tyde på at varme og fuktige perioder gir ekstra belasting for jurhelsa. Sørg for god ventilasjon av fjøset, kyr plages fort av varmestress. Tiltak kan være beiting bare om natta. Kyrne kan da være inne på dagtid under forutsetning av at fjøset ventileres godt. Sørg og for å ta inn kyrne når de står ved gjerdet og henger slik at de ikke legger seg ned i møkka. Vær nøye med å ta ut mjølkeprøver slik at du har et klart bilde av utviklinga på kucelletall på den enkelte kua gjennom sommeren. Nok og rent drikkevann er viktig for å sikre god dyrevelferd. Smaksfeil ved beiting Kløver og spesielt luserne inneholder i frisk tilstand primære smaksstoffer som går direkte over i mjølka uten noen forutgående spalting i fordøyelseskanalen. Smaksstoffene blir nedbrutt i juret etter 3-4 timer. Ved kraftig kløver - eller luserne beite, vil det være en fordel å ta kyrne vekk fra beitet, eller la de spise annet fôr den siste tida før mjølking. Noen grasarter kan også inneholde smaksstoffer, som kan gå over i mjølka sjøl om dette ikke er like utpreget som for belgvekstene. Beite som inneholder ugras kan være en årsak til smaksfeil på mjølk. Dette fordi mange ugrasplanter i frisk tilstand inneholder smaksstoffer som kan gå over i mjølka. Arter vi skal se opp for er vinterkarse, pengeurt, engsoleie, krypsoleie, balderbrå, kamille, prestekrage, reinfann, malurt, ryllik, gjøksyre, stormaure og myrsnelle. Vi kan forhindre smaksfeil ved å holde beitet fritt for disse. På beitet blir de fleste av disse vraket på grunn av dårlig smakelighet. solveig.goplen@tine.no Disse fire artiklene av Solveig Goplen og Stein Jørgensen har vært publisert i Buskap nr 3, men er omarbeidet for å tilpasses økologisk drift. 19

20 kraftfôr - Vet du hva som er i kraftfôret? I økologisk fôr er det ikke lov med Narasin, urea, heksan-ekstrahert fett eller vombeskyttet fett. I fôr til drøvtyggere er det heller ikke syntetiske aminosyrer eller aroma og appetittvekkere. Foto: Anita Land. Før kjøpte bønder kraftfôr i sekker, med innholdsdeklarasjoner de kunne studere i ro og mak. I dag leveres fôret i bulk, og bonden kan sjekke ingrediensene på nett via et batchnummer. Vi lurte på hva det egentlig er de små, blanke fôrbitene og hvor råstoffene er fra? Og hva er forskjellen på økologisk og konvensjonelt kraftfôr? Steffen Adler og Anne-Kristin Løes Bioforsk Økologisk Bøndene har i økende grad blitt avhengig av fôrinnkjøp for en effektiv husdyrproduksjon. Tilgang til et bredt spekter av norske og importerte fôrkomponenter har gitt fôrprodusentene nye muligheter til å komponere resepter tilpasset ulike produksjoner. Samtidig gjør endringer i tilgang og priser av råvarer fra norsk produksjon og på verdensmarkedet at reseptene må justeres kontinuerlig for å kunne tilby så jevn kjemisk sammensetning som mulig. Animalske restriksjoner Norske forordninger, som i stor grad er basert på regler i EU, setter strenge krav for å bruke komponenter av animalsk opprinnelse i fôr til husdyr. Spesielt viktig er det å unngå at dyr får servert fôr som kommer fra sin egen dyreart. Foranledningen til fokuset på dette er kugalskapen på 1990-tallet, da et betydelig antall mennesker ble smittet med prioner og utviklet Creutzfeldt-Jakobs sykdom, en degenerativ nervesykdom med dødelig utgang. For vegetabilske råstoffer finnes det en liste over tillatte fôrkomponenter (EU-forskrift 68/2013), men ansvaret for at råvarene kan brukes ligger hos fôrprodusenten. Åtte blandinger Felleskjøpet tilbyr et bredt spekter av fôrblandinger, og er en viktig leverandør til økologisk husdyrproduksjon. Vi skal se litt nærmere på innholdsstoffene i åtte kraftfôrblandinger fra april. Det gjelder tre blandinger til fjørfe, to blandinger til svin og tre blandinger til drøvtyggere (tabell 1). Utvalget omfatter fem konvensjonelle og tre økologiske fôrblandinger. For fjørfe og svin er fôret komponert for å være eneste fôrslag, mens for drøvtyggere er blandingene et tilskudd til grovfôret. Prosentvis andel for hver ingrediens oppgis ikke, men ingrediensene listes opp etter minkende andel. Felleskjøpet oppgir ikke hvor råvarene i de åtte fôrslagene kommer fra, men statistikk for norsk produksjon av fôrråvarer fra Statistisk sentralbyrå (SSB, ) sammenholdt med omfang av import (FAOSTAT, ; SLF, ) gir en viss pekepinn (tabell 2). Nyeste tilgjengelige tall fra FAOSTAT er fra Produksjon av pellets Fullfôr og tilskuddsfôr distribueres ofte som pellets. Under produksjonen 20