Kommuneplanutvalget (KPU) - arbeid med dimensjonene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplanutvalget (KPU) - arbeid med dimensjonene"

Transkript

1 Grimstad kommune Kommuneplanen Kommuneplanutvalget (KPU) - arbeid med dimensjonene Dette notatet inneholder oversikt over alle dimensjonene som kommunestyret (sak- 016/09) har valgt for arbeidet med kommuneplanen. Planprogrammets beskrivelse av den enkelte dimensjon (fakta og utfordringer/veivalg) er kopiert inn i notatet. Notatet skal brukes som utgangspunkt for prosess-arbeidet i KPU. Dette er et dynamisk arbeidsnotat. Notatet vil derfor over tid/fortløpende endre seg som følge av innspill slik: Innspill fra arbeidet i KPU Vedtak Resultater fra prosessene Innspill fra administrasjonen Fakta Analyser Forslag KPU skal vår/høst-2009 arbeide med hver enkelt dimensjon. Hver dimensjon skal utdypes etter følgende struktur: Fakta Problemstillinger og utfordringer Mål Strategier Tiltak Kommuneplanutvalget vil i hovedsak benytte følgende arbeidsmetoder: diskutere (helst refleksjons-/dialogformen), idedugnad, swot-analyse, skalering og analyse av fordeler og ulemper. Rådgiver Ragnar Holvik vil fortløpende redigere arbeidsnotatet. NOTATET ER OPPDATERT PER:

2 Kommuneplanen : Miljø og klimautfordringer i Grimstad Oppdatert: FAKTA Utslipp av klimagasser kan føre til at gjennomsnittstemperaturen ved jordoverflaten øker. Dette vil kunne endre nedbørsmønstre og vindsystemer, forflytte klimasoner og heve havnivået. Slike endringer kan få store konsekvenser både for naturlige økosystemer og for samfunnet. Utfordringen er å stabilisere klimagassene på et nivå som forhindrer farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Norge har forpliktelser i Kyotoprotokollen om at klimagassutslippene i perioden ikke skal være mer enn 1 % høyere enn i Klimaendringene betyr nye utfordringer for kommuner og fylker. Endringene er ulike fra sted til sted, og krever lokale tilpasningsstrategier. Her er noen typiske utfordringer: Havnivå: Havnivåstigning og økt stormflo kan bety endringer for hvordan og hvor man bør bygge, bl.a. i strandsonen. Avløp: Mer intens nedbør krever større kapasitet på avløp og at overvann må håndteres på en annen måte enn tidligere. Vegtransport: I byområdene utgjør vegtransport over halvparten av utslippene og er økende. Dette skyldes byspredning og økt bilbruk. Energi: 40 prosent av energibruken er knyttet til bygningsmassen. Her ligger det store muligheter til å redusere forbruket. Avfall: Økende forbruk bidrar til store klimagassutslipp både i forhold til produksjon, transport og avfallsmengder. Det er behov for grunnleggende endringer i holdninger og vaner. Temperaturavhengige næringer: Landbruk, fiskeri, fiskeoppdrett og reiseliv er eksempler på næringer som kan få nye og endrede betingelser med et endret klima. Naturområder: Klimaendringene påvirker det biologiske mangfoldet. Fremmede arter kan lettere komme til, og andre arter vil bli utsatt for økt press. Flomsikring og skredfare: Økt og mer intens nedbør vil endre flom-mønsteret og faren for skred øker. Særlig øker risikoen for regnflom. Det blir enda viktigere å ta vare på kantvegetasjon, myrområder, åpne bekker og sideelver. Kommunestyret har bestemt at det skal lages en klima- og energiplan for Grimstad. Arbeidet vil foregå parallelt med kommuneplanarbeidet. Grimstad kommune har også meldt interesse for å ha en observatørstatus i et kommunenettverk innen energi og klimaspørsmål (GAFT- nettverket). Nettverket er organisert som del av prosjektet Livskraftige kommuner som er et samarbeidsprosjekt mellom KS og Miljøverndepartementet. Om lag 160 kommuner deltar i ulike nettverk. Arbeidet i GAFT-nettverket vil starte med en energikonferanse høsten 2008 med temaet Det klimanøytrale Sørlandet. 2

3 Netthenvisninger: Hyperkoblinger: 0904Grimstadrådhus-svein tveitdal.ppt PROBLEMSTILLINGER/UTFORDRINGER (prosess i kpu) Hvilke konsekvenser har klimautfordringen for hvor og hvordan nye bolig-, nærings- og industriområder skal bygges og utformes? Hvordan kan Grimstad kommune legge til rette for mindre bilbruk? Hvilke konsekvenser har klimautfordringen for energibruk og nye investeringer i Grimstad kommune? Hvilke konsekvenser får klimautfordringene for planlegging og dimensjonering av kommunens infrastruktur? MÅL (prosess i kpu) STRATEGIER (prosess i kpu) TILTAK (prosess i kpu) 3

4 Kommuneplanen : Grimstad i en regional sammenheng Oppdatert: FAKTA Agder består av to fylker og 30 kommuner. Grimstad har en strategisk plassering i Agderbyen mellom de store kommunene Kristiansand ( innb) og Arendal ( innb). Mindre enn 6 % av landets befolkning bor i Agder, men samtidig er noen av byregionene blant de med sterkest vekst i landet. Det arbeides for tiden med en felles strategiplan for Aust- og Vest-Agder. I innledningen til dokumentet Regionalplan Agder 2010 (mai 2008) heter det: Agderfylkene framstår i mange sammenhenger som en enhet, og har i de fleste sammenhenger felles utfordringer. Mange problemstillinger er av en slik art at de må løses på tvers av fylkesgrensa. Det tette samarbeidet mellom Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner, det kommunale samarbeidet på tvers av fylkesgrensa i Knutepunkt Sørlandet, felles organisering i Universitetet i Agder, Agderforskning, Innovasjon Norge og Sørlandet sykehus (HF), KS, NHO og en rekke andre organisasjoner som dekker begge fylkene underbygger argumentasjonen for at det er behov for felles planlegging. I forbindelse med regionreformen er sammenslåing av Agderfylkene, eller eventuell danning av en større region der begge Agderfylkene inngår, et aktuelt tema. Sørlandet som landsdel har en tiltrekningskraft som er større enn de enkelte byenes (kilde: Omdømmebarometer Sør 2007). Det som skaper attraktivitet, er først og fremst en oppfatning av at landsdelen er et godt sted å vokse opp, muligheter for å få interessante jobber og tilgang til vakker natur. Globale, nasjonale og regionale utviklingstrekk påvirker i vesentlig grad utviklingen i Grimstad. Dette synliggjøres for eksempel når stillinger ved Ericsson forsvinner og når store shippingselskaper flytter virksomhet fra Grimstad. Ny E18 vil trolig påvirke næringslivet og handlingsrommet for den enkelte innbygger i Grimstad. Kommunene på Agder, med unntak av Grimstad, inngår i fem interkommunale samarbeidsorganer. Arendal og Grimstad utgjør det østre tyngdepunktet i Agderbyen. Både når det gjelder pendling og når det gjelder interkommunalt samarbeid, forholder Grimstad seg i dag i det alt vesentlige til Arendal. Kommunestyret har sluttet seg til forprosjekt for felles areal- og transportplanlegging (ATP-prosjekt) i Arendal/Grimstad, i regi av vegvesenets Byregion-prosjekt. Ny E18 forventes imidlertid å endre situasjonen og reelt bidra til at hele Agderbyen blir ett felles bo- og arbeidsmarked. Som universitetsby har Grimstad felles interesser med Kristiansand. Noen Aust-Agder kommuner har uttrykt at de ønsker overgang til Vest- Agder dersom det ikke blir noen fylkessammenslåing. Dette vil i tilfelle også kunne få konsekvenser for Grimstads plass i det regionale bildet. 4

5 Netthenvisninger: Hyperkoblinger: PROBLEMSTILLINGER/UTFORDRINGER (prosess i kpu) Hva er Grimstads rolle i det regionale bildet? Skal Grimstad fortsette i sin posisjon mellom Knutepunkt Sør (Kristiansand) og Østre Agder 2015 (Arendal), eller skal Grimstad tydelig orientere seg i en retning? Hvilken rolle skal Grimstad ha i arbeidet med eventuell fylkessammenslåing? Hvordan kan Grimstad bidra til å styrke Agder som region i konkurranse og samarbeid med andre nasjonale og internasjonale regioner? Hvilke muligheter og utfordringer skaper ny E18 for Grimstad i et felles bo- og arbeidsmarked i Agderbyen? Hva er de viktigste utfordringene i en felles areal- og transportplan (ATPsamarbeidet) for Grimstad og Arendal? Hvordan ønsker Grimstad å markedsføre seg i en regional sammenheng? MÅL (prosess i kpu) STRATEGIER (prosess i kpu) TILTAK (prosess i kpu) 5

6 Kommuneplanen : Universitetsbyen Grimstad Oppdatert: FAKTA I 2007 endret Høyskolen i Agder sin status og ble universitet Universitetet i Agder (UiA). Nytt kampus Grimstad er under bygging og skal stå ferdig i I gjeldende kommuneplan ble området universitetet er en del av, definert som Kompetanseområdet et område for utvikling av universitetsbyen og kompetansebasert næring. I 2007 utarbeidet UiA, Grimstad kommune, Studentsamskipnaden i Agder, Grimstad Næringsråd og Ugland Eiendom en Mulighetsstudie for Kompetanseområdet. I studien heter det blant annet følgende: Fakta om Kompetanseområdet: i 2010 vil mer enn mennesker vil ha sitt daglige virke innenfor området ca studenter, hvorav ca halvparten innenfor teknologi og realfag ca kompetansearbeidsplasser, hvorav ca 250 knyttet til UiA inneholder ledende internasjonale kompetansemiljøer innen mobil kommunikasjon et strategisk område for Grimstad kommune hvor kun 1/3 er utbygd.. Fellesnevneren for universitetet og næringslivet innenfor området er at de er sterkt teknologidrevet. Det er ønskelig at dette teknologifokuset videreføres og forsterkes i fremtiden. Det langsiktige målet (20-50 år) er derfor at: Kompetanseområdet skal være et nasjonalt sentrum for anvendt teknologi. På lang TEKNOLOGI sikt bør teknologi utvikles til å gjennomsyre de andre fagområdene (jfr illustrasjonen)... En forenklet beskrivelse av sammenhengene er at dersom universitetet lykkes med å tiltrekke seg studenter, sikrer dette universitetets finansiering og muligheter for langsiktig målrettet satsing i samarbeid med næringslivet. Studenttilgangen er således den viktigste forutsetningen for å lykkes, og store krefter må settes inn for å tilrettelegge for en attraktiv studenttilværelse i Grimstad. Dette stiller også krav til Grimstad kommune både som tilrettelegger og sentral premissgiver for de som skal forme og bygge ut det fremtidige Kompetanseområdet. Ønskede utviklingstrekk for området er: Alle etableringer innenfor Kompetanseområdet skal støtte opp om universitetet En ny miljøbydel integrert i dagens sentrum utviklet etter fremtidens teknologiske løsninger på materialbruk, kommunikasjon og energibruk Urbant preg, arealøkonomisering der vekst tar utgangspunkt i eksisterende bygningsmasse (kortest mulig fysisk avstand til hverandre mangfold av møteplasser) Inneha attraktive funksjoner og tilbud som skaper aktivitet i området (døgnet rundt) TEKNOLOGI HELSE LÆRER ENERGI & ELKRAFT BYGG ANDRE 6

7 Mulighetsstudien for Kompetanseområdet skal videreføres i en rammeplan som vil inngå i kommuneplanarbeidet. Rammeplanen danner grunnlag for reguleringsplaner for området. Universitetet er en viktig aktør for kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning i regionen. En videreutvikling av et effektivt samspill mellom UiA, offentlig sektor og næringsliv, vil ha stor betydning for den regionale utviklingen (fra Regionplan Agder 2010). Netthenvisninger: Hyperkoblinger: PROBLEMSTILLINGER/UTFORDRINGER (prosess i kpu) Hva er Grimstad kommunes rolle i forhold til universitetet og hvordan kan kommunen bidra til et godt samarbeid med UiA? Hvordan kan Grimstad kommune bidra til at UiA blir et sterkt universitet og en sterk regional utviklingsaktør? Hva kan Grimstad kommune konkret gjøre for å sikre at UiA blir i Grimstad og at Grimstad bli et attraktivt sted for studenter? Hvilke funksjoner bør en legge til rette for innenfor Kompetanseområdet? MÅL (prosess i kpu) STRATEGIER (prosess i kpu) TILTAK (prosess i kpu) 7

8 Kommuneplanen : Levekår i Grimstad Oppdatert: FAKTA Grimstad har i stor grad utfordringer knyttet til levekår felles med resten av Agder/ Agderbyen. Regionplan Agder 2010 omtaler noen forhold knyttet til levekår på Agder: Levekårsindeksen viser at levekårene på Agder relativt sett har forverret seg noe siden Agder har lavere inntektsnivå enn landet. Uføretrygdgraden er høy på Sørlandet. Agder har en vedvarende bunnplassering på SSBs likestillingsindeks. Dette skyldes særlig kvinners svake tilknytning til arbeidsmarkedet. Folkehelse har globale perspektiver og livstilssykdommer dominerer i økende grad helseutviklingen i den vestlige verden. En hovedutfordring i regionen er å legge til rette for sunn livsstil. Arbeidsledigheten i innvandrerbefolkningen har gått ned i takt med synkende ledighet ellers, men er fortsatt tre ganger høyere enn i majoritetsbefolkningen. Flere kommuner på Agder har satt sterkt fokus på universell utforming for å sikre alle innbyggere god tilgjengelighet og god informasjon. Levekårsindeksen til SSB beskriver ikke levekårene generelt i befolkningen, men setter fokus på noen forhold som kan indikere at noen mennesker eller grupper av mennesker har vanskeligere levekår enn andre. For Grimstad har levekårsindeksen forbedret seg noe fra 7,9 i 2000 til 7,2 i 2007 (skala 1 til 10 hvor 10 er dårligst). På indeksene sosialhjelp, uføretrygd, attføring og arbeidsledighet, har Grimstad over mange år scoret dårligere enn landet, men har scoret bedre enn landet på utdanning. Arbeidsledigheten har i det siste gått vesentlig ned og er nå ca 1,3%. Grimstad er preget av stor mobilitet. Årlig flytter det nær personer til kommunen. Dette medfører utfordringer for sosiale nettverk. Levekårsundersøkelsen for Grimstad (1998) viste at mange i Grimstad opplever ensomhet. Andelen enslige husholdninger øker. Mange eldre er enslige. Kravet til universell utforming av boliger og bomiljøene vil øke, blant annet som følge av flere eldre. Netthenvisninger: Hyperkoblinger: PROBLEMSTILLINGER/UTFORDRINGER (prosess i kpu) 8

9 Mange opplever at Grimstad er en god by å bo og leve i, men er det slik for alle? Hva skal til for å bedre levekårene og redusere de sosiale forskjellene på Agder og i Grimstad? Hvordan kan Grimstad legge til rette for gode sosiale nettverk for sine innbyggere? Er det god samsvar mellom innbyggernes behov for tjenester fra det offentlige og det offentlige tjenestetilbudet i Grimstad? Hvordan kan Grimstad kommune legge til rette for god folkehelse og sunn livsstil? Grimstad er sykkelby. Utnytter Grimstad sitt potensiale som sykkelby? Hvordan kan universell utforming av bygg og uterom bli en selvfølgelig standard i Grimstad slik at livskvaliteten kan øke og omsorgsbehovet minke? Hvordan kan Grimstad sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge? Har kommunen sikret nok grønne rekreasjonsarealer, herunder turområder for skoler og barnehager, i tilknytning til områdene med sterkest befolkningskonsentrasjon? Hvordan kan Grimstad legge til rette for et rikt og allsidig kulturtilbud og en meningsfull fritid for sine innbyggere? Grimstad har et internasjonalt arbeidsmarked og har ansvar for integrering av flyktninger fra ulike land. Hvordan kan Grimstad bidra til god integrering og inkludere mangfoldet mennesker fra ulike land representerer på ulike arenaer? Hvordan kan Grimstad tiltrekke seg nok kompetent arbeidskraft og hvordan kan offentlig sektor bidra til å gjøre Agder og Grimstad til et enda mer attraktivt sted å bosette seg? Hvordan kan Grimstad bidra til et mer likestilt arbeids- og samfunnsliv? Hvordan kan privat og frivillig sektor bidra til å løse offentlige oppgaver? MÅL (prosess i kpu) STRATEGIER (prosess i kpu) TILTAK (prosess i kpu) 9

10 Kommuneplanen : Kultur, opplevelse og deltakelse i Grimstad Oppdatert: FAKTA Grimstad kommune har samlet lave utgifter til ulike kulturtiltak sammenlignet med andre kommuner. Det er tradisjon i Grimstad for at foreninger, organisasjoner og initiativrike enkeltpersoner står bak mye av det praktiske kulturarbeidet. Kommunens rolle er ofte å bidra til å legge forholdene til rette. På den ene siden fører denne politikken til å få fram engasjement og utvikling av talenter. På den andre siden står en i fare for å slite ut ildsjelene De daglige kulturaktivitetene skjer 0 året rundt i over 160 lag og foreninger innen idrett, religion og ulike kreative grupper. Lag og foreninger gir et rikholdig tilbud til barn og unge. Kulturskolen er her et viktig supplement Netto driftsutgifter til kultur per innbygger Grimstad 07 K-gruppe Arendal 07 Fjell 07 Stjørdal 07 Eidsvoll 07 Vestby 07 Skedsmo 07 Andre kulturaktiviteter Aktivitetstilbud barn og unge Musikkskoler Idrett Kino, museer og kunstformidling Bibliotek Musikk og kulturskole er tatt med i dette diagrammet for å gi ett utfyllende bilde. Merk imidlertid at det også er tatt med under I de siste årene har opplevelsesøkonomi og kulturbasert næring fått økt oppmerksomhet. Opplevelser produseres av bedrifter og institusjoner knyttet til kultur, kunst, natur, sport, design, events, reiseliv m.v. Opplevelser er hendelser som engasjerer mennesker på en personlig måte (Pine & Gilmore, 1999). I Norge anslås det en årlig verdiskapning innen opplevelsesnæringer utenom reiselivsnæringen på over 30 milliarder kroner. EU antar at opplevelsesbransjen vil ha en årlig vekst på 5-20% (BI-nyhetsbrev 2006). Dømmesmoen er et sted for opplevelser for mange innbyggere. Dikterne Henrik Ibsen og Knut Hamsun gir Grimstad muligheter i et opplevelsesperspektiv, men Grimstad har også naturgitte forutsetninger for en blomstrende opplevelsesøkonomi; blant annet skjærgården. Nytt bibliotek skal stå ferdig på rutebilstasjonen i 2010, samtidig med nytt Kampus Grimstad. Begrepet Dikternes by har fått nasjonal utbredelse (jfr, Omdømmebarometer Sør). Fjæreheia, Ibsen/Hamsun-dagene, Kortfilmfestivalen, Nytelsesfestivalen og Barnebokfestivalen har de siste årene blitt viktige opplevelsesarenaer. Universitetets tilstedeværelse gir muligheter til samarbeid mellom lokale kulturinstitusjoner og aktiviteter, og studentene bidrar til mangfold i lokalmiljøet. 10

11 Netthenvisninger: Hyperkoblinger: PROBLEMSTILLINGER/UTFORDRINGER (prosess i kpu) Har Grimstad en profil på kulturtilbudet som legger til rette for opplevelse og deltakelse for alle innbyggere, og har kommunen en god balanse i sine prioriteringer mellom ulike kulturaktiviteter? Hvilke muligheter har Grimstad innenfor opplevelsesøkonomien? Hva er Dømmesmoens framtid? Er profileringen av Ibsen og Hamsun først og fremst kulturøkonomisk motivert eller har den også verdimessig betydning for den enkelte innbygger? Hvordan kan Dikternes by bidra til god dannelse hos både unge og voksne i kommunen? Hvordan kan lag og foreninger bidra til utvikling av Grimstad? Hvilken betydning har kultur for trivsel og helse? MÅL (prosess i kpu) STRATEGIER (prosess i kpu) TILTAK (prosess i kpu) 11

12 Kommuneplanen : Boligmønster og boligbygging i Grimstad Oppdatert: FAKTA I kommuneplanarbeidet legges det til grunn at Grimstad får flere innbyggere innen ca og at andelen innbyggere over 60 år vil øke særlig sterkt. Plan- og bygningsloven gir kommunen mulighet til å påvirke hvor i kommunen, i hvilken boligtype og i hva slags fysisk boligmiljø nye innbyggere skal bo. Boligtyper 2007 Annet; 8 % Bygård; 5 % Tomanns; 3 % Hus i kjede; 5 % Enebolig; 79 % Husholdninger og antall personer 5+ pers; 10 % Det er ca 9000 boliger i Grimstad (2007). Grimstad er en utpreget enebolig-by. Det er bygget flere leiligheter de siste årene og andelen eneboliger av den samlede boligmassen har sunket fra 87% i 2001 til dagens 79%. På landsbasis utgjør eneboliger 49% av boligmassen (SSB). Boligstrukturen i Grimstad skaper problemer for mange; enslige, enslige forsørgere, lavinntektsfamilier og unge barnefamilier. Inngangskostnaden er høy på boligmarkedet i Grimstad pers; 14 % 3 pers; 13 % 2 pers; 28 % Befolkningsvekst og nye boliger Husholdningsstørrelse 2007 = 2,3 pers/bolig 1 pers; 35 % (HH = 2,0 gir 2600 nye) (HH = 2,3 gir 1120 nye) HH 2,0 HH 2,3 Antall personer per husholdning har sunket fra i snitt 2,8 personer i 1990 til 2,3 personer i Husbanken tror denne tendensen vil fortsette slik at det vil være ca 2,0 personer per husholdning i Grimstad i Dette har sammenheng med økningen i andelen enslige husholdninger (35% i dag). Befolkningsvekst og prognosen om færre personer per husholdning, vil medføre et behov for rundt nye boliger i Grimstad innen Perspektivet Grimstad i innbyggere vil medføre et behov for rundt nye boliger innen ca Ca husholdninger (22%) leier bolig i Grimstad. Ca leier av private, i hovedsak i sokkelleiligheter. Utleiemarkedet preges av kortvarige leieforhold, liten stabilitet i tilbudet, leieobjektene har ymse kvalitet og det er ofte familier som leier (Kilde: Husbanken). Netthenvisninger: 12

13 Hyperkoblinger: PROBLEMSTILLINGER/UTFORDRINGER (prosess i kpu) Det vil være behov for nye boliger de neste 25 årene. Hvor i kommunen skal de nye boligene bygges? Grimstad er en enebolig-by. Hvilke boligpolitiske prioriteringer kan gjøres for å få til en god sammenheng mellom boligmassen og behovene til alle grupper i befolkningen? Utbygging av boliger i og nær sentrum kan innebære konflikt i forhold til ulike interesser; landbruk, handel, grønnstruktur/rekreasjon og bevaring av særegne bygningsmiljøer. Hvordan kan en best ivareta de ulike verdiene/interessene og hvilke kontroversielle valg vil være nødvendige? Hvilken betydning vil ny E 18 mellom Grimstad og Kristiansand kunne ha for hvor nye boligområder skal ligge? I hvilken grad kan boligbygging skje gjennom fortetting med kvalitet? Hva er en fornuftig framtidig skolestruktur i Grimstad med forventet befolkningsvekst? MÅL (prosess i kpu) STRATEGIER (prosess i kpu) TILTAK (prosess i kpu) 13

14 Kommuneplanen : Grimstad bysentrum Oppdatert: FAKTA I gjeldende kommuneplan er Byutvikling en av fire satsingsområder, med følgende hovedmål; Grimstad har et variert bysentrum, som gir grobunn for utvikling i hele kommunen. På bakgrunn av dette er det utarbeidet en stedsanalysen (På jakt etter det ekte og særegne) samt en trafikkanalyse for bysentrum. Analysene danner grunnlag for Kommunedelplan for Grimstad byområde (Byplanen), som våren/sommeren 2008 har vært på høring. I byplanforslaget er det vist en skjematisk byvekstmodell som rendyrker og forsterker dagens utbyggingsmønster. Selv om Kompetanseområdet ligger utenfor planområdet, understrekes det i byplanen behovet for å se utviklingen i bysentrum og Kompetanseområdet i sammenheng. Parallelt med ovenstående har bl.a. følgende skjedd; Estetikkutvalg har utarbeidet en estetikk-veileder Det skal bygges parkering i fjell i Vardeheia Nytt bibliotek skal ligge på rutebilområdet Prosjekt sykkelby Videre har kommunestyret, med finansiering fra Husbanken, satt i gang et byutviklingsprosjekt for havneområdene fra Biodden til Grømbukt. Foreløpig er det gjennomført en interessentanalyse, et arbeidsseminar og et folkemøte. Prosjektet fremhever noen suksess-kriterier for en vellykket by- og tettstedsutvikling; At de sjønære arealene ikke utsettes for tilfeldig utbygging At ulike funksjoner/aktiviteter samlokaliseres (utdanning, boliger, handel, arbeidsplasser, underholdning/kultur, møteplasser), slik at byen lever hele døgnet At det skapes gode møteplasser inne og ute Grimstad har store utbyggingsmuligheter i sitt bysentrum, men behovene/ønskene er større enn disponible arealer. Kartlegging viser bl.a. at Grimstad har behov for nytt hotell, økte handelsarealer (Oddensenteret ønsker f.eks. en dobling av arealene) og boliger i bysentrum. Det er også behov for å vurdere trafikkhavnens framtid. 14

15 Netthenvisninger: Hyperkoblinger: PROBLEMSTILLINGER/UTFORDRINGER (prosess i kpu) Hvordan kan Grimstad skape et levende bysentrum med et allsidig tilbud av boliger, funksjoner og aktiviteter? Hvor mange boliger er det ønskelig å etablere i bysentrum? Hvordan kan Grimstad utvikle et bysentrum som ivaretar universitetsbyens behov og som gir god tilknytning til Kompetanseområdet? Bør det etablere studentboliger i bysentrum? Hvordan og hvor skal Grimstad skape gode inkluderende møteplasser i bysentrum? Grimstads bysentrum er mer eller mindre delt i en eldre og yngre del. Hvordan kan byens tradisjonelle identitet og særpreg best ivaretas? Hvordan kan handel og annen aktivitet i det historiske bysentrum styrkes? Hvordan oppnå en god trafikkavvikling for både biler og myke trafikkanter i bysentrum? Hva er framtiden for Grimstad Havn? Hvor skal nytt hotell eller nye hoteller lokaliseres? MÅL (prosess i kpu) STRATEGIER (prosess i kpu) TILTAK (prosess i kpu) 15

16 Kommuneplanen : Næringsliv i Grimstad Oppdatert: FAKTA Netthenvisninger: Hyperkoblinger: PROBLEMSTILLINGER/UTFORDRINGER (prosess i kpu) MÅL (prosess i kpu) STRATEGIER (prosess i kpu) TILTAK (prosess i kpu) 16

17 Kommuneplanen : Styringsvilje i Grimstad kommune Oppdatert: FAKTA Netthenvisninger: Hyperkoblinger: PROBLEMSTILLINGER/UTFORDRINGER (prosess i kpu) MÅL (prosess i kpu) STRATEGIER (prosess i kpu) TILTAK (prosess i kpu) 17

18 Kommuneplanen : Grimstad kommune som organisasjon og tjenesteyter Oppdatert: FAKTA Netthenvisninger: Hyperkoblinger: PROBLEMSTILLINGER/UTFORDRINGER (prosess i kpu) MÅL (prosess i kpu) STRATEGIER (prosess i kpu) TILTAK (prosess i kpu) 18

19 Kommuneplanen : Det flerkulturelle Grimstad Oppdatert: FAKTA Netthenvisninger: Hyperkoblinger: PROBLEMSTILLINGER/UTFORDRINGER (prosess i kpu) MÅL (prosess i kpu) STRATEGIER (prosess i kpu) TILTAK (prosess i kpu) 19

20 Kommuneplanen : Langsiktig arealdisponering i Grimstad Oppdatert: FAKTA Netthenvisninger: Hyperkoblinger: PROBLEMSTILLINGER/UTFORDRINGER (prosess i kpu) MÅL (prosess i kpu) STRATEGIER (prosess i kpu) TILTAK (prosess i kpu) 20

21 Kommuneplanene SWOT-analyse et strategisk hjelpemiddel. Som ledd i arbeidet med dimensjonene kommunestyret har valgt for arbeidet med Kommuneplanen , vil kommuneplanutvalget (KPU) blant annet benytte verktøyet SWOT-analyse. SWOT analyse er et verktøy for å få en rask oversikt over styrker, svakheter, muligheter og trusler knyttet til den enkelte dimensjon. Fakta og SWOT-analysen for den enkelte dimensjon, danner utgangspunkt for KPU s arbeid med dimensjonenes problemstillinger/utfordringer, mål, strategier og tiltak. I arbeidet med kommuneplanen gjør vi et skille mellom Grimstad kommune og Grimstad som samfunn. Kommuneplanen vil inneholde begge disse perspektivene, jfr. pbl. kap 11. Når det er tale om både kommunen og samfunnet Grimstad, brukes begrepet Grimstad. I skjemaet (neste side) skal den enkelte dimensjon vurderes i forhold til de andre dimensjonene. Dimensjonene, og areal og annet, er derfor listet opp øverst på analyseskjemaet (neste side). (se neste side)

22 Levekår folkehelse Klima og miljø Boligstrukturtilgang Univ.- byen LEVEKÅR OG FOLKEHELSE Kultur, opplevelse deltakelse Kommunen som org. Regional integrasjon Næringsliv Styringsvilje Sentrumsutvikling Flerkulturelt samfunn Areal Annet STYRKER : Hva er Grimstad (kommune og samfunn) gode til, får til b) SVAKHETER : Hva er Grimstad (kommune og samfunn) svake på, dårligere enn andre b) Hvilke MULIGHETER for utvikling av dimensjonen er det i Grimstad og i omgivelsene: c) Hvilke TRUSLER for utvikling av dimensjonen er det i Grimstad og i omgivelsene: c)

23 Levekår folkehelse Klima og miljø Boligstrukturtilgang Univ.- byen KLIMA OG MILJØ Kultur, opplevelse deltakelse Kommunen som org. Regional integrasjon Næringsliv Styringsvilje Sentrumsutvikling Flerkulturelt samfunn Areal Annet STYRKER : Hva er Grimstad (kommune og samfunn) gode til, får til a) SVAKHETER : Hva er Grimstad (kommune og samfunn) svake på, dårligere enn andre a) Hvilke MULIGHETER for utvikling av dimensjonen er det i Grimstad og i omgivelsene: b) Hvilke TRUSLER for utvikling av dimensjonen er det i Grimstad og i omgivelsene: b)

24 Levekår folkehelse Klima og miljø Boligstrukturtilgang Univ.- byen BOLIGSTRUKTUR OG -TILGANG Kultur, opplevelse deltakelse Kommunen som org. Regional integrasjon Næringsliv Styringsvilje Sentrumsutvikling Flerkulturelt samfunn Areal Annet STYRKER : Hva er Grimstad (kommune og samfunn) gode til, får til c) SVAKHETER : Hva er Grimstad (kommune og samfunn) svake på, dårligere enn andre c) Hvilke MULIGHETER for utvikling av dimensjonen er det i Grimstad og i omgivelsene: a) Hvilke TRUSLER for utvikling av dimensjonen er det i Grimstad og i omgivelsene: a)

25 Levekår folkehelse Klima og miljø Boligstrukturtilgang Univ.- byen UNIVERSITETSBYEN Kultur, opplevelse deltakelse Kommunen som org. Regional integrasjon Næringsliv Styringsvilje Sentrumsutvikling Flerkulturelt samfunn Areal Annet STYRKER : Hva er Grimstad (kommune og samfunn) gode til, får til d) SVAKHETER : Hva er Grimstad (kommune og samfunn) svake på, dårligere enn andre d) Hvilke MULIGHETER for utvikling av dimensjonen er det i Grimstad og i omgivelsene: d) Hvilke TRUSLER for utvikling av dimensjonen er det i Grimstad og i omgivelsene: d)

26 Levekår folkehelse Klima og miljø Boligstrukturtilgang Univ.- byen REGIONAL INTEGRASJON Kultur, opplevelse deltakelse Kommunen som org. Regional integrasjon Næringsliv Styringsvilje Sentrumsutvikling Flerkulturelt samfunn Areal Annet STYRKER : Hva er Grimstad (kommune og samfunn) gode til, får til e) SVAKHETER : Hva er Grimstad (kommune og samfunn) svake på, dårligere enn andre e) Hvilke MULIGHETER for utvikling av dimensjonen er det i Grimstad og i omgivelsene: e) Hvilke TRUSLER for utvikling av dimensjonen er det i Grimstad og i omgivelsene: e)

27 Levekår folkehelse Klima og miljø KULTUR, OPPLEVELSE OG DELTAKELSE Boligstrukturtilgang Univ.- byen Kultur, opplevelse deltakelse Kommunen som org. Regional integrasjon Næringsliv Styringsvilje Sentrumsutvikling Flerkulturelt samfunn Areal Annet STYRKER : Hva er Grimstad (kommune og samfunn) gode til, får til f) SVAKHETER : Hva er Grimstad (kommune og samfunn) svake på, dårligere enn andre f) Hvilke MULIGHETER for utvikling av dimensjonen er det i Grimstad og i omgivelsene: f) Hvilke TRUSLER for utvikling av dimensjonen er det i Grimstad og i omgivelsene: f)

Kommuneplanutvalget (KPU) - arbeid med dimensjonene

Kommuneplanutvalget (KPU) - arbeid med dimensjonene Grimstad kommune Kommuneplanen 2010 2022 Kommuneplanutvalget (KPU) - arbeid med dimensjonene Dette notatet inneholder oversikt over alle dimensjonene som kommunestyret (sak- 016/09) har valgt for arbeidet

Detaljer

Møteprotokoll Kommuneplanutvalget

Møteprotokoll Kommuneplanutvalget GRIMSTAD KOMMUNE Møteprotokoll Kommuneplanutvalget Møtedato: 07.01.10 Møtested: Grimstad Hotel Møtetid: 09:00 15:00 Møtet ble ledet av ordfører Hans Antonsen (V). Til stede: Hans Antonsen (V) Per-Egil

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR Kommuneplanutvalget

MØTEINNKALLING FOR Kommuneplanutvalget GRIMSTAD KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR Kommuneplanutvalget Møtedato: 23.04.09 Møtested: Formannskapssalen Møtetid: 12:00 Representantene innkalles herved til møtet. Forfall bes meldt snarest mulig til telefon

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann De globale utfordringene - skal vi bidra til løsningen? Menneskeskapte klimaendringer Tap av biologisk mangfold

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Prinsippskisse for utvikling av Grimstad havneområde - Muligheter og metoder for arbeidet med Reguleringsplanen for Grimstad Havneområde

Prinsippskisse for utvikling av Grimstad havneområde - Muligheter og metoder for arbeidet med Reguleringsplanen for Grimstad Havneområde Sak til orientering i Grimstad Kommunestyre 27. Oktober 2008 Prinsippskisse for utvikling av Grimstad havneområde - Muligheter og metoder for arbeidet med Reguleringsplanen for Grimstad Havneområde Bakgrunn

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Viktige drivkrefter SSB-prognoseplanlegging Arbeidsmarkedet, attraktive arbeidsplasser,

Detaljer

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING Arkivsak-dok. 11/04825-35 Saksbehandler Manuel Birnbrich Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 08.10.2012 Fylkeseldrerådet i Vest-Agder 10.10.2012 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 17.10.2012 Råd for

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Internasjonalt fagråd. Tid: 27. desember 2012 kl. 09.00 12.00 Sted: UiA, Campus Grimstad REFERAT Diskusjon av mandat, sammensetning med mer.

Internasjonalt fagråd. Tid: 27. desember 2012 kl. 09.00 12.00 Sted: UiA, Campus Grimstad REFERAT Diskusjon av mandat, sammensetning med mer. Internasjonalt fagråd Tid: 27. desember 2012 kl. 09.00 12.00 Sted: UiA, Campus Grimstad REFERAT Diskusjon av mandat, sammensetning med mer. Målet med møtet i dag Enighet om et mandat som blir førende for

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Vibeke Nenseth, Transportøkonomisk institutt Urbanisering som klimapolitikk? Urbanisering

Detaljer

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Strategisk næringsplan Drammen kommune Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Hvorfor Strategisk næringsplan? Næringsliv og verdiskaping er viktige motorer i samfunnsutviklingen Det er viktig at kommunen

Detaljer

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

Vedlegg 2: Faktagrunnlag Vedlegg 2: Faktagrunnlag Demografi Nesodden kommune hadde 17 89 innbyggere per 1.1.12 1. Nesodden er en vekstkommune selv om den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten siden 199 har vært relativt moderat

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Innledning Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil ha nærmiljø som er laget av og for enkeltmennesker og der rettferdighet,

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Utfordringsbilde for Lister 2012

Utfordringsbilde for Lister 2012 Utfordringsbilde for Lister 2012 Flertallet av innbyggerne i Lister opplever god helse og høy livskvalitet (Agderforskning 2011). Viktige industribedrifter i regionen viser evne til omstilling og innovasjon

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet

Detaljer

Folkemøte på Nordkisa

Folkemøte på Nordkisa Folkemøte på Nordkisa Ullensaker kommune Harald Espelund Johan Weydahl og Anita Veie En god fremtid i en kommune i endring Flyplassen er porten til verden. Flyplassen er porten til verden. Den gir muligheter

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Sauherad kommune 3. Søknadsbeløp: 950.000

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

STYRETS ÅRSBERETNING

STYRETS ÅRSBERETNING STYRETS 2008 ÅRSBERETNING ÅRSBERETNING 2008 1. STYRETS BERETNING 1.1 OPPRETTELSEN AV AGDERING Fusjonen mellom Sydspissen og Kompetansering Sør ble formelt gjennomført 10. mars 2008. Formålet med foreningen

Detaljer

Her finner dere et utdrag av kva de enkelte fylkespartiene i Vest-Agder har i sitt program 2011-2015 om idrett og folkehelse

Her finner dere et utdrag av kva de enkelte fylkespartiene i Vest-Agder har i sitt program 2011-2015 om idrett og folkehelse KOMMUNE OG FYLKESTINGSVALGET 2011 Her finner dere et utdrag av kva de enkelte fylkespartiene i Vest-Agder har i sitt program 2011-2015 om idrett og folkehelse Kultur Program Vest-Agder Høyre for 2011-2015

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2011/7587 / 6 Ordningsverdi: xxxx Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Områdereguleringsplan

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT I GRIMSTAD HAVNEOMRÅDE

SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT I GRIMSTAD HAVNEOMRÅDE Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 18.03.2009 2008/2976-5494/2009 / L12 Saksframlegg Saksbehandler: Kåre Kristensen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Folkevalgte Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Tone Grindland Næringssjef Vi vet hvor vi har vært, men hvor skal vi?? Hvor skal vi ikke? Eurostat Ved utgangen av september 2015 er bruttoledigheten

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Framtidens Rogaland fra fire til en region?

Framtidens Rogaland fra fire til en region? Framtidens Rogaland fra fire til en region? Regionenes konkurransekraft og effekter av Rogfast, Ryfast og dobbeltsporet sørover Befolkning og arbeidsmarked INNBYGGERE Region 2012 2040 Sum området Sysselsa7e

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Sammenlikning med 2012 Sammenlikning med gjennomsnitt andre storkommuner Hvis avvik: Er avviket uttrykk for villet politikk? 9.9.2014 1 Mange ulike funksjoner OMRÅDE

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med utviklingen. Skien er intet unntak. Vekst og investeringer skjer

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit?

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? PORSGRUNN SENTRUM Fra Strategisk sentrumsutvikling til Kreativ byutvikling. Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? Festivaler og steder 20. Juni 2006 Tore Kildal, Frøydis Straume,

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Folkehelse i kommunenes ulike roller Demokratisk arena Samfunnsutvikling Myndighetsutøvelse Tjenesteyting

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer