Arealplanlegging/arealpolitikk og rammevilkår for kollektivtrafikken
|
|
- Cathrine Berge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Arealplanlegging/arealpolitikk og rammevilkår for kollektivtrafikken Notat av Tanja Loftsgarden Innhold 1.1 Arealplanleggingen påvirker transportbehovet og valg av transportmiddel Prinsipper for kollektivtransporten... 3 Hvordan legge til rette for kollektivtransporten?... 3 Tiltak for å øke attraktiviteten til kollektivtransporten... 3 Synergieffekt av god arealplanlegging Arealutvikling i regionen (Bergensområdet) Oppsummering... 6 Referanser... 7
2 1.1 Arealplanleggingen påvirker transportbehovet og valg av transportmiddel En oppsummering av flere undersøkelser viser at det er en sammenheng mellom arealplanlegging, transportplanlegging og trafikkvolum. Av tidligere undersøkelser kan vi f.eks nevne bl.a Newman and Kenworthy 1989, Andersson m fl 1996, Stead m.fl 2000, Strømmen 2001, Meland 2002, Næss 2006, Næss Disse studiene viser at lokalisering av boliger, arbeidsplasser, service- og næringstjenester, sammen med egenskaper ved transportsystemet, påvirker transportbehovet vårt og hvilket transportmiddel vi velger å benytte. Studiene viser en sammenheng mellom arealutvikling og transportatferd som i hovedsak dreier seg om tetthet og lokalisering. Det vil si om man bygger tett eller spredt, og hvordan man lokaliserer forskjellige typer funksjoner i strukturen og i forhold til hverandre. Konklusjonene fra studiene var at tettere bebyggelse medfører mindre transportomfang og gir bedre grunnlag for kollektivtransport, gange og sykkel. Tett utbygging gir større mulighet for å tilrettelegge og bruke kollektive transportmidler, og reduserer avstandene mellom målpunkter slik at flere kan gå og sykle. Høy befolkningstettleik gir også grunnlag for kortere avstand mellom ulike målpunkt, og gjør det mulig å legge til rette for et høgfrekvent kollektivtilbud. Tilsvarende gir samlokalisering av viktige målpunkter og boligområder samt etablering av et mangfold av funksjoner og tjenester, grunnlag for tilrettelegging og bruk av mer miljøvennlig transportmiddel. Flere av studiene så også på hvordan transportbehovet og transportmiddelvalget varierte etter avstand fra sentrum. Undersøkelsene viste at bruken av bilen var avhengig av avstand til sentrum. Dess lengre reisene var fra sentrum, desto mer nærliggende var det å bruke bilen. Tilsvarende var det flere som benyttet kollektivtransport, gange og sykkel på reiser som var nærmere sentrum. Av relevante nyere studier kan vi bl.a nevne Engebretsen og Christiansen 2011 samt Holmberg og Brundell-Freij Engebretsen og Christiansen bygger på videre analyser av den nasjonale reisevaneundersøkelsen i Norge og viste en tydelig sammenheng mellom reisemiddelvalg og målpunktets avstand til sentrum. I begge analysene var avstand til regionsentrum, avstand til tettstedsentrum, kvaliteten på kollektivtilbudet og «selvforsyningsgrad» viktige faktorer som forklarer transportomfanget og bruken av ulike transportmidler. Som i de overnevnte studiene var det en sammenheng mellom avstand til sentrum og bruken av mer miljøvennlige transportmiddel, der det var mer sannsynlig å bruke bilen dess lengre man reiste fra sentrum. Selv om disse studiene ikke kun ser på sammenhengen mellom arealplanlegging og bruk av kollektivtransport viser studiene at det er en sammenheng mellom hvordan man utformer byområdene og val av transportmiddel. Videre vil vi i neste del ta for oss nærmere hvilke rammebetingelser som er viktige forbruken av kollektivtransport, og hvordan arealplanleggingen kan legge til rette for mer bruk av kollektive transportløsninger.
3 1.2 Prinsipper for kollektivtransporten Hvordan legge til rette for kollektivtransporten? Om flere skal velge å bruke kollektivtrafikk på sine reiser, må dette være et mulig og attraktivt alternativ. Det må være mulig å reise kollektivt dit man skal, kollektivmiddelet må gå når man ønsker å reise, og det bør ikke bruke for lang tid. Et attraktivt kollektivtilbud avhenger på denne måten av faktorer som frekvens, takst, reisetid, komfort og markedsføring/informasjon (Urbanet Analyse 2007). Dette er tiltak som i utgangspunktet er knyttet til utforming av transportsystemet, men som også påvirkes av andre faktorer som arealplanleggingen samt tilrettelegging for bil. Dersom områder skal kunne betjenes effektivt av kollektivtransport, bør arealplanleggingen legge til rette for å redusere transportbehov og stimulere til at flere vil benytte kollektive transportmidler, gange eller sykkel gjennom å lokalisere fremtidige boliger og arbeidsplasser i tilknytning til eksisterende bebyggelse (se kap 1). Til tross for en konsentrert utbygging i sentrumsområder og i eksisterende byer og tettsteder, samt en styrking av kollektivtilbudet viser reisevaneundersøkelser at mange likevel velger å benytte bilen som hovedtransportmiddel. Dette tilsier at tilrettelegging for bil vil ha påvirkning på bruken av kollektivtransporten, og at det i noen tilfeller vil være nødvendig å innføre restriktive tiltak mot bil for å få flere over på mer miljøvennlige transportmidler. For at kollektivtransporten skal være konkurransedyktig i forhold til bilen, eller helst være et mer attraktivt tilbud enn bil, må reisetidsforholdet mellom bil og buss være minst mulig. For å lykkes med dette, kan man prioritere kollektivtransport framfor bilen på noen viktige traseer. I tillegg vil det være viktig å legge andre begrensinger på bilbruke i form av begrenset parkeringstilgang (færre og eller avgiftsbelagte parkeringsplasser) samt køprising (Hanssen 2002, Aas, Minken og Samstad 2009). Dette betyr at virkemiddelbruken er sammensatt, og at tiltakene må ses i sammenheng. Studier gjennomført av bl.a Hickman og Banister (2007) viser at enkelttiltak for å redusere klimagassutsleppa i transportsektoren har liten effekt. I kombinasjon kan derimot flere tiltak ha vesentlig effekt, samtidig som det reduserer problem med tilbakeslagseffekter ( rebound effects ) og andre uheldige virkninger av enkelttiltak. Tiltak for å øke attraktiviteten til kollektivtransporten Det finnes flere eksempler på hva man kan gjøre for å øke attraktiviteten til kollektivtransporten framfor bruken av bil. Under følger en kort oppsummering av noen konkrete tiltak. Disse bygger på fleire kilder men er bearbeidet av f.eks Loftsgarden m. fl Etablering av separate kollektivfelt og traseer for buss og trikk på bekostning av bilfelt. Sammenhengende kollektivtraseer mangler i Oslo, noe som fører til at bussene og trikkene blir stående i samme kø som bilene i rushtida. Det hjelper lite at bussen har kollektivfelt på deler av strekningen, når den likevel må stå i kø på resten av reisen. Forkjørsrett for buss og trikk i kryss og gjennom rundkjøringer. Det finnes fleire utenlandske eksempler på hvordan man kan gi kollektivtrafikken full framkommelighet ved å
4 ha forkjørsrett gjennom rundkjøring eller kryss. Flere sømløse reiser Bytter mellom ulike transportmidler oppleves som tungvint og vil kunne gjøre det mindre attraktivt å reise kollektivt. I tillegg kan det føre til lengre reisetid og dyrere reiser. Derfor bør man legge til rette for minst mulige bytte, og meir sømløse reiser over lengre strekninger. Hyppigere avganger Avganger hvert tiende minutt eller oftere, gjør at du kan «kaste klokka», fordi det aldri er lenge å vente. Optimal avstand mellom holdeplassene. Det bør som regel være minst meter mellom bussholdeplassene. For mange holdeplasser på kortere strekninger gir lengre reisetid enn nødvendig. Sitteplass til alle Buss og tog må framstå som et godt og behagelig tilbud, der man over lengre strekninger kan tilbyd sitteplass. Enklere rutetabeller Tilbudet må være lettfattelig og enkelt å forstå, slik at man enkelt kan ta det i bruk. Flere rutetabeller kan være så kompliserte at du må være lokalkjent eller kjenne bussjåføren for å klare å ta rett buss. Bedre informasjon om dagens tilbud Mange tror bussen er dyrere, går sjeldnere og tar lengre tid enn den i realiteten gjør. Derfor reiser de heller ikke med bussen. Synergieffekt av god arealplanlegging Arealplanlegging gir ikke bare konsekvenser for dagens transportmiddelvalg og dagens bruk av kollektivtransport. Kommunenes framtidige arealplanlegging vil også ha betydning for hvilken kvalitet man kan oppnå på et framtidig kollektivtilbud. Dette tilsier at dersom kommunene i sine arealplaner legger opp til en vekst i alle tettsteder samt spredt utbygging i store deler av kommunene, vil det være vanskelig å tilrettelegge for et attraktivt, effektivt og høyfrekvent kollektivtilbud. Dersom kommunene derimot legger til rette for at den største veksten kommer i noen sentral knutepunkt eller tettsteder, vil det være mer aktuelt å kunne investere i og tilby et høyfrekvent kollektivtilbud. God arealutnyttelse og tett utbygging gir slik mulighet for høyt kundegrunnlag og grunnlag for høykvalitet kollektivtilbud. Høyt kundegrunnlaget tilsier også at man kan forsterke /øke kvaliteten på dagens kollektivbudet, eller tilby et bedre kollektivtilbud. Dette synliggjør viktigheten i å tenke transport tidlig i etableringen av nye byggeområder, istedenfor å måtte tilrettelegge med halvgode løsninger for kollektivbetjening i etterkant av utbyggingen. Kommunene legger føringer for bolig- og næringsutvikling i kommuneplanene, noe som gir ringvirkninger for reisevaner og bruk av transportmiddel. Kommunenes arealplanlegging påvirker slik befolkningens reisevaner, og er viktig for å redusere klimagassutslippene. De fleste kommunene eller fylkeskommunene vi har studert har klare målsettinger å følge nasjonale og fylkeskommunale målsettinger om å legge til rette for konsentrert utbygging og fortetting i tilknytning til eksisterende bebyggelse eller tettsted. Dette gjelder også kommunene i Hordaland (Loftsgarden 2013). I en studie av kommuneplanen i Vestfold fant Loftsgarden og Christiansen ut at de fleste kommunene, til tross for målsettinger om samordnet areal- og transportplanlegging i plan, valgte å ta hensyn til andre faktorer i den praktiske arealplanleggingen (Loftsgarden og Christiansen 2010). Dette er trolig en følge av at man ønsker å tilrettelegge for utvikling av bolig og næring i kommunene, og at det er vanskelig å argumentere mot andre utviklingsbehov og -ønsker. Dette fører imidlertid til
5 at kommunene likevel ikke prioriterer en god og effektiv arealutnyttelse, og at gode målsettinger ikke følges opp i praktisk arealplanlegging. Vi har ikke gjort en lignende studie av alle kommuneplaner i Hordaland, og har derfor ikke grunnlag for å si om lignende praksis er gjeldende i dette fylket. I KVU en for Bergens området nevnes det imidlertid at arealutviklingen i Bergensområdet (tolv kommuner) de siste årene er preget av delvis spredt boligbygging, noe som fører til økt pendling og økende trafikkpress mot Bergen. Dette utdypes nærmere i neste del. 1.3 Arealutvikling i regionen (Bergensområdet) I arbeidet med konseptvalgutredning KVU for Bergensområdet og en regional transportplan for Hordaland (vedtatt desember 2012), som er under bearbeidelse i disse dager, er det gjennomført en rekke utredninger som beskriver arealutviklingen i regionen. Videre følger en beskrivelse av hvordan arealutviklingen er og har vært i regionen, basert på disse kildene. Geografisk avgrensing av regionen Regionen som er omtalt i KVU-arbeidet er de tolv kommunene Bergen, Fjell, Sund, Øygarden, Askøy, Meland, Lindås, Radøy, Osterøy, Vaksdal, Samnanger, og Os (figur 1.1). Bakgrunnen for denne inndelingen er at det er disse kommunene, som til sammen har innbyggere, som utgjør en felles arbeids-, bo- og serviceregion. I følge KVU-arbeidet har de elleve kommunene utenom Bergen mindre enn en times reisetid til Bergen sentrum, og en pendlingsandel til Bergen kommune på over 20 prosent. I KVUen for Bergens området sies det at det har vært liten grad av regional styring i arealpolitikken i Bergens området. Med dette menes det att man ikke har lykkes med å se utviklingen i regionen i helhet, og at mange av prioriteringene er resultat av enkeltkommuners prioriteringer og arealutvikling. Bl.a har man i regionen ikke hatt en regional fylkesdelplan for areal- og transport, slik man har hatt på Nord-Jæren og i andre regioner. I KVU en sier man også at arealutviklingen de siste årene er preget av omegnskommuner som legger til rette for delvis spredt boligbygging, noe som fører til økt pendling og økende trafikkpress mot Bergen. Også i Bergen kommune er det etablert store nye boligsatelitter og næringsaraler uten direkte tilknytning til eksisterende sentrumsområder, noen som fører til mye transport på til og fra byområdet. I tillegg til tekst hentet fra KVU-arbeidet og arbeidet med regional transportplan, har vi hentet data fra SSB som viser status på dagens befolkning i de tolv kommunene, samt hvordan befolkningen er forventet å øke i 2020 og I tillegg har vi sett på hvordan befolkningen i de tolv kommunene er bosatt ift SSBs definisjon på befolkning i tettsted. Som tabellen under viser er det i de største kommunene Bergen, Os, Askøy at det er forventet størst vekst. I disse kommunene varierer det stort hvor tett befolkningen bor. Særlig er det i Bergen og Os at befolkningen er relativ tett bosatt.
6 Kommune Befolkning (% vekst 1 ) Andel i tettsted 2012 Bergen (28%) 97 % Samnanger (10%) 44 % Os (62%) 83 % Sund (56%) 24 % Fjell (48%) 65 % Askøy (63%) 73 % Vaksdal (16%) 70 % Osterøy (35%) 33 % Meland (81%) 40 % Øygarden (23%) 0 % Radøy (30%) 34 % Lindås (34%) 46 % KVU-regionen (35%) 85 % 1.4 Oppsummering I kommunene i Bergensområdet er det stor variasjon i hvor tett befolkningen bor. Som vist i forrige del varierer andelen som bor i tettsted fra 97 % i Bergen til 0 % i Øygarden. Dette betyr at det er flere av kommunene som har til dels stor andel spredt befolkning. Dette gir store utfordringer når det gjelder å legge til rette for etablering og bruk av høyfrekvent kollektivtransport. I dette prosjektet har vi ikke sett nærmere på hvordan kommunene i Bergensområdet planlegger sin framtidige arealutvikling i sine kommuneplaner. Kommunenes arealutvikling framover vil være viktig for etablering av et framtidig kollektivtilbud. Arealutviklingen bør være i tråd med viktige prinsipper innenfor samordnet areal- og transportplanlegging, for å kunne lykkes med en offensiv kollektivsatsing. 1 Basert på SSBs alternativ MMMM (middels nasjonal vekst), som er mellomnivået for ulike alternative framskrivinger av befolkningen (middels nivå for henholdsvis fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og nettoinnvandring).
7 Referanser Andersson, W.P, Pavlo,s S. and Miller, E.J (1996): Urbane form and the environment: A review of issues, evidence and policy. Urban Studies 1996 Holmberg, B. og Brundell-Freij, K. (2012): Bebyggelsestruktur, resande och energi för persontransporter. Bulletin Lunds universitet Engebretsen, Ø. og Christiansen, P. (2011): Bystruktur og transport. TØI rapport 1178/2011. Hanssen, J. Usterud (2002): Parkeringspolitikk og bærekraftig byutvikling. TØI-rapport 615/2002. Transportøkonomisk institutt, Oslo Hickman, R. and Banister, D. (2007) Transport and reduced energy consumption: What role can urban planning play? Paper presented at the Transport Planning and Management Conference, Manchester, July. Loftsgarden, T. og Christiansen P. (2010): Bærekraftig arealutvikling i Vestfold. TØI-rapport 1089/2010 Loftsgarden, Tanja, Gustav Nielsen, Jan Usterud Hanssen og Annelene Holden Hoff (2011): Kollektivplan for Telemark. TØI rapport 1146/2011. Loftsgarden, T. (2013): Utredning for Plansamarbeidet i Oslo og Akershus. UA-notat 54/2013 Meland, S. (2002): Flytting til Statens hus i Trondheim effekter på reisevaner. SINTEF-rapport 22 A01327, Trondheim Newman, P. W. G. and J. R. Kenworthy (1989): Cities and automobile dependence. An international sourcebook. England Næss, P. (2006): Urban structure matters. Residential Location, Car Dependence and Travel Behaviour. Routhledge, London and New York Næss, P. (2000): Bærekraftig utvikling- hva kan arealplanleggerne gjøre? Planlegging og bærekraftig utvikling. Tapir Akademiske Forlag Trondheim Strømmen, K. (2001): Rett virksomhet på rett sted- om virksomheters transportegenskapende egenskaper. Doktoringeniøravhandling 2001:14 Institutt for by- og regionplanlegging. NTNU Trondheim Stead, D and Williams, J and Titheridge, H (2000): Land Use Change and the People -Identifying the Connections. In: Williams, K and Burton, E and Jenks, M, (eds.) London Urbanet Analyse (2007): Kollektivtransport. Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Aas H., Minken H. og Samstad H. (2009): Myter og fakta om køprising. TØI-rapport 1010/2009. Transportøkonomisk institutt, Oslo
8
Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.
Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan
DetaljerAreal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer
Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Seminar: Hvordan redde verden der du bor? Naturvernforbundet, Oslo, 10. mars 2018 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder
DetaljerUtfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier
Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,
DetaljerBærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold
Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold
DetaljerMobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter
DetaljerHvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?
Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Debattmøte på fylkeshuset i Sarpsborg, 22. oktober 2012 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, faggruppen for kollektivtransport,
DetaljerFremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor?
Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Byutviklingskonferansen 2011 «Bergensregionen og Monsterveksten» Fremtidens transportsystem: Litt om NTP 2014 2023 Byplanlegging
DetaljerHvordan styrke kollektivtrafikkens bidrag til en miljøvennlig utvikling av transportsektoren?
Hvordan styrke kollektivtrafikkens bidrag til en miljøvennlig utvikling av transportsektoren? Fagseminar miljøstrategi, Hordaland fylkeskommune, 5.6.2013 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder,
DetaljerMiljøeffekter av sentral knutepunktutvikling
Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Romkonferansen 2014 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI Hva er transport- og miljøeffektene
DetaljerHvordan dempe biltrafikken i en by i vekst?
Hvordan dempe biltrafikken i en by i vekst? Aud Tennøy Seniorforsker, Transportøkonomisk institutt (TØI) Stipendiat, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for landskapsplanlegging 04.04.2011
DetaljerKollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av
DetaljerKlimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)
Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Lik befolkningsmengde ulikt transportbehov Side Hvordan redusere
DetaljerReisevaner i Region sør
1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som
DetaljerParkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler
Sammendrag: Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler TØI rapport 1439/015 Petter Christiansen, Øystein Engebretsen og Jan Usterud
DetaljerBefolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?
Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor? Data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) 2009 Konferansen om miljøvennlig bytransport 28.02.13 Tempo/CIENS/TØI
DetaljerBystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder
Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster
DetaljerByrådssak 329/15. Høring - utkast til regional areal- og transportplan for Bergensområdet ESARK
Byrådssak 329/15 Høring - utkast til regional areal- og transportplan for Bergensområdet OHST ESARK-03-201500990-205 Hva saken gjelder: Hordaland fylkeskommune v/fylkesutvalget har vedtatt å sende forslag
DetaljerArbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger
Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep
DetaljerFremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef
Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger
DetaljerIntern korrespondanse
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Intern korrespondanse Saksnr.: 201301526-47 Saksbehandler: MEIV Emnekode: ESARK-03 Til: Fra: Seksjon byutvikling v/ Marit Sørstrøm Etat
DetaljerInnfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere
Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene
DetaljerArbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt
Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt, rh@toi.no Seminar 8. oktober 2015 Kulturgeografi,
DetaljerTransport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel
Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og
DetaljerStrategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Kort om presentasjonen Utfordringer i Buskerudregionen Mulige strategier for kombinert virkemiddelbruk
DetaljerBYUTREDNINGEN I NEDRE GLOMMA
BYUTREDNINGEN I NEDRE GLOMMA Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Bypakkekonferansen, Litteraturhuset Fredrikstad 2. mars 2018 Foto: Ove Töpfer/Bypakke Nedre Glomma Byvekstavtaler Verktøy for å nå nullvekstmålet
DetaljerKunnskapsgrunnlag for areal- og transportutvikling i Buskerudbyen 2025 og 2050
TØI-rapport 1020/2009 Forfatter(e): Aud Tennøy, Annelene Holden Hoff, Tanja Loftsgarden og Jan Usterud Hanssen Oslo 2009, 121 sider Sammendrag: Kunnskapsgrunnlag for areal- og transportutvikling i Buskerudbyen
DetaljerHva skal til for å redusere klimagasser fra samferdselssektoren og samtidig gjøre Tønsberg til en attraktiv by?
Hva skal til for å redusere klimagasser fra samferdselssektoren og samtidig gjøre Tønsberg til en attraktiv by? For Naturvernforbundet i Vestfold, Tønsberg, 8. november 2012 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling
DetaljerMiljøløftet Bergen! Morten Sageidet 6. desember 2017
Miljøløftet Bergen! Morten Sageidet 6. desember 2017 Byvekstavtale Bergen MÅL: Norges første byvekstavtale signert 01.09.17 Vekst i persontransport: Kollektiv, sykkel og gange (0-vekstmålet) Betre mobilitet
DetaljerHvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?
Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp
DetaljerInnledning til transportstrategier Politisk verksted den
Innledning til transportstrategier Politisk verksted den 26.09.18 Fremtidens transportløsninger illustrert fra samlingen på Elverum 30 mai Trafikkmengde (årsdøgntrafikk total) 20000 15000 10000 5000 1990
DetaljerHva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen.
Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen. Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fremtidens byer, verksted areal og transport 22. august 2008 Belønningsordningen
DetaljerTogsuksess i Hamar byutvikling og stasjonslokalisering
Togsuksess i Hamar byutvikling og stasjonslokalisering For Kommunestyret i Hamar, 29. januar 2014 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging
DetaljerSentralisering og byvekst: Problem eller løysing for nullutslepp (eller nullvekst?) i transportsektoren?
Sentralisering og byvekst: Problem eller løysing for nullutslepp (eller nullvekst?) i transportsektoren? Klimaomstilling 2018, i Sogndal 26. april 2018 Aud Tennøy Siv.ing. og PhD By- og regionplanlegging
DetaljerOslopakke 3 is it, or can it be made more sustainable? Peter Austin Byrådsavd for byutvikling, Oslo kommune
Oslopakke 3 is it, or can it be made more sustainable? Peter Austin Byrådsavd for byutvikling, Oslo kommune Konklusjon Oslopakke 3 er ment å løse vekst-utfordringer framfor klimapolitiske utfordringer.
DetaljerFortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune
Fortetting i kommuneplanens arealdel Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune Plannettverkssamling 3. februar 2016 Føringer om fortetting - statlige Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-,
DetaljerBEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?
Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN
DetaljerPlanlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art
Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art Tore Leite By- og regionutvikling det regionale nivås rolle Nettverkssamling regional planlegging 2014 Kristiansand, 17 19.06.2014
DetaljerLokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog
Lokalisering og knutepunktutvikling Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog Helt på jordet? Kilde:dronefoto.no Side 2 Eller helt etter boka? Side 3 Kvaliteten på transportsystemene Biltrafikk-mengder Reiseatferd
DetaljerForprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen
Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen
DetaljerByreiser. Sammendrag:
Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet
DetaljerByutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet?
Byutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet? Alberte Ruud Styrings- og strategistaben Vegdirektoratet TØIs Kollektivtransportforums årskonferanse 2018 5. februar 2018 Målet bak nullvekstmålet
DetaljerHvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?
Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,
DetaljerArealplanlegging og reisevaner
Fokus på Østlandet - mest Oslo tettsted, men også tall fra andre storbyområder i landet Arealplanlegging og reisevaner Byutvikling og transport utfordringer i Østlandsområdet Utfordring: Forventet tettstedsvekst
DetaljerReisens opplevelse og tilgjengelighet for alle. Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge
Reisens opplevelse og tilgjengelighet for alle Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge Prinsipper for den attraktive byen Byen skal være tilgjengelig Å transportere seg skal være en god opplevelse
DetaljerPlanforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer
3 Strategier og retningslinjer 97 3.1 Strategier og retningslinjer Strategier og retningslinjer tar for seg hvordan transportsystemet skal utvikles for å knytte sammen den regionale strukturen og fungere
DetaljerHøring Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Forslag til uttalelse.
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Notat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 16.07.2015 Saksnr.: 201500990/177 Emnekode:
DetaljerMulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene
Mulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene Alberte Ruud Styrings- og strategistaben Vegdirektoratet Frokostmøte Opplysningsrådet for vegtrafikken 8.
DetaljerReduksjon av klimagassutslipp, fortetting og bokvalitet. Aud Tennøy
Reduksjon av klimagassutslipp, fortetting og bokvalitet Aud Tennøy Areal- og transportplanlegger fra institutt for by- og regionplanlegging ved NTH Stipendiat ved UMB, ILP, by- og regionplanlegging Seniorforsker
DetaljerArbeidet med byvekstavtaler
17.06.2019 Arbeidet med byvekstavtaler Sari Wallberg Økonomi- og virksomhetsstyringsavdelingen Statens vegvesen Fra veipakker i by til helhetlige bypakker Bergen var først ut med bomring for å finansiere
DetaljerFORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den
FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den 27.11.18 Ca. 30 % av befolkningen bor 10 minutter fra sentrum med sykkel Overordnede prinsipper for et fremtidsrettet og helhetlig transportsystem Det
DetaljerTrafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland
Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300
DetaljerKompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk
Sammendrag: Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk TØI rapport 1505/2016 Forfattere: Petter Christiansen, Frants Gundersen og Fredrik Alexander Gregersen Oslo 2016 55 sider Siden 2009
DetaljerTrafikkreduserende fortetting Innlandsbykonferansen Lillehammer, 6. september 2012
Trafikkreduserende fortetting Innlandsbykonferansen Lillehammer, 6. september 2012 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, kollektivtransport, areal- og transportplanlegging ate@toi.no
DetaljerTransportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen
Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen 8. Februar 2016 Finn Aslaksen Vista Utredning AS Oppgaven Hovedpunkter: Vurdering av mulige ringveier Andre samleveier og veilenker som skal inn eller
DetaljerAREAL- OG SAMFERDSELSPLANLEGGING I VEKSTOMRÅDER
AREAL- OG SAMFERDSELSPLANLEGGING I VEKSTOMRÅDER MANIFESTASJON 29. SEPTEMBER 2016 ERIK SPILSBERG JAKTEN PÅ DET MANGFOLDIGE TILBUD I BYENE En av de viktigste globale megatrendene Har pågått lenge i Norge
DetaljerByvekstavtaler for nullvekst statens styringsverktøy
Byvekstavtaler for nullvekst statens styringsverktøy Godt grunnlag for en samordnet og helhetlig innsats i byområdene Sari Wallberg Kollektivforum 27. sep Byvekstavtaler er statens viktigste verktøy for
DetaljerByutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler
Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler Faglig nettverk for regional bolig-, areal- og transportplanlegging i Storbyregionene 4. februar 2016 Presentasjon ved Kari
DetaljerTransportmønstrene i praksis Grep for smartere og mer bærekraftige byer
Transportmønstrene i praksis Grep for smartere og mer bærekraftige byer Oslo Future Living Vulkan Oslo, 11. mai 2016 Aud Tennøy Siv.ing. og PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, kollektivtrafikk,
DetaljerByvekstavtaler i Bergensområdet. Morten Sageidet 27. September 2018
Byvekstavtaler i Bergensområdet Morten Sageidet 27. September 2018 Byvekstavtale nr.1 Forslag fremforhandlet mellom Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune i perioden
DetaljerNasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus
Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling
DetaljerNår bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?
Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Hvordan påvirkes trafikkarbeidet når vi tilrettelegger for parkering ved stasjoner, holdeplasser og fergekaier? Kollektivtransportforums
DetaljerJernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane?
Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet
DetaljerI regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil:
I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: Stimulere til utbygging rundt sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder og mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter.
DetaljerDen nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009
Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene
DetaljerOverordnede mål for Trondheims byutvikling
17.12.12 _ Idedugnad transportsystem østlige bydeler Trondheim Birgitte Kahrs_Byplankontoret Overordnede mål for Trondheims byutvikling Foto: Carl-Erik Eriksson Vekst! I 2050 er Trondheim 250.000 innbyggere
DetaljerATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK
ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på
DetaljerBehov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!
Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken
DetaljerI byen uten bilen! Hvor avhengige er vi av bilen - egentlig?
I byen uten bilen! Hvor avhengige er vi av bilen - egentlig? Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI I tette byer er vi mindre avhengig
DetaljerPrinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo
Sammendrag: Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo TØI rapport 1243/2012 Forfattere: Jan Usterud Hanssen og Petter Christiansen Oslo 2012, 97 sider Nasjonale føringer tilsier at bilbruken i
DetaljerVerdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6
Sammendrag: Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 TØI rapport 1389/2015 Forfattere: Vegard Østli, Askill Harkjerr Halse, Marit Killi Oslo 2015 48 sider Med en ny inndeling i avstandsintervaller
DetaljerStrategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering
DetaljerHvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim
Hvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim Finnes den perfekte bypakken??? «Myter og Fakta» «Vi vet hva som skal gjøres Nå er det bare å sette i gang?» «Behov for ulike doser medisin» Fra strategi
DetaljerUllensaker kommune Plan og næring
Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 223/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 24.09.2012 HØRING- UTKAST TIL LOV OM KOMMUNALT PÅLEGG OM BETALINGSPARKERING Vedtak
DetaljerByvekstavtalene og Miljøløftet
Byvekstavtalene og Miljøløftet Godt grunnlag for en samordnet og helhetlig innsats i byområdene Terje Moe Gustavsen Vegdirektør 18. 09. 2018 Transport- og logistikkdagen - Bergen 12. september 2018 Byvekstavtaler
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad UTVIKLINGEN I REISEAKTIVITET OG TRANSPORTMIDDELBRUK -
DetaljerIngeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI
Hva er den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og hva kan den brukes til? Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Agenda Hvordan gjennomføres den nasjonale reisevaneundersøkelsen? Innhold i undersøkelsen
DetaljerFremtidens transportsystemer er det mulig å ta trafikkveksten med kollektivtransport, sykkel og gange?
Fremtidens transportsystemer er det mulig å ta trafikkveksten med kollektivtransport, sykkel og gange? Kjersti Visnes Øksenholt Forsker, Avdeling for mobilitet og organisering kvo@toi.no Én av NTPs målsettinger
DetaljerHvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder
Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? Transportanalyser i byområder Tilgjengelighet Tilgjengelighet
DetaljerKollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim
Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging
DetaljerHvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet
Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing
DetaljerNorske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet
Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser
DetaljerPlan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss
Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4
Detaljer«Top down» føringer «bottom up» løsninger
Urban Idé/ Akershus fylkeskommune - konferanse 14.3.2018 Røde Kors Konferansesenter, Oslo «Top down» føringer «bottom up» løsninger Elin Børrud, professor by- og regionplanlegging NMBU Det gode liv Hvordan
DetaljerTrafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål?
Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål? Arvid Strand Transportøkonomisk institutt Kilder for all trafikkvekst som følge av befolkningsveksten
DetaljerStorbyer i utakt med Klimameldingen
Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.
DetaljerHva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?
Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i
DetaljerDe viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt
Nasjonal transportplan 2018-2029 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Høringskonferanse om samordnet areal- og transportplanlegging
DetaljerSamordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.
Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Innhold NTP 2014-23
DetaljerTilgjengelighetsanalyse
Sandnes Kommune Tilgjengelighetsanalyse Dagens situasjon og nye foreslåtte utbyggingsområder Kommuneplanrevisjon 2011-2025 Siri Jacobsen 15.12.2010 INNHOLD 1.0 METODE... 2 2.0 DAGENS SITUASJON... 4 2.1
DetaljerHvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.
Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk
DetaljerPTM (?) PÅGÅENDE ARBEID MED STORBYENE
PTM (?) PÅGÅENDE ARBEID MED STORBYENE Andre Uteng og Ole Johan Kittilsen HVA GJØR PLAN- OG TRANSPORT-METODIKKEN? Med PTM beregner vi virkninger av samferdselstiltak og arealplaner/stratgier på:: - Bosettingsmønster
DetaljerReisevaneundersøkelse for Region sør 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Region sør 0 TØI rapport / Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0 ble
DetaljerTilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene
Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for
DetaljerKunnskapsbasert plansamarbeid for å møte felles utfordringer innen areal, transport og klima
Kunnskapsbasert plansamarbeid for å møte felles utfordringer innen areal, transport og klima 2025 2050 Basert på rapport fra Transportøkonomisk institutt, okt 2009 Jomar Lygre Langeland, byplansjef Bystyrekomite
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge
Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge Ole Martin Lund AsplanViak Stavanger, tidl rådgiver Regionalplanseksjonen RFK Regionalplankonferanse 11.05.2011 Hovedutfordring Andelen av reisene med
DetaljerByutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak
Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning
DetaljerKollektivtransportens muligheter i bymiljøavtalene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt, Oslo
Kollektivtransportens muligheter i bymiljøavtalene Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt, Oslo Bymiljøavtaler og nullvekstmålet Nullvekstmålet fastsetter at veksten i persontransporten i storbyområdene
DetaljerArbeidsreiser i Oslo/Akershus
Arbeidsreiser i Oslo/Akershus Analyse av seks virksomheter i tre soner Tom Erik Julsrud tej@toi.no Hvordan kan en redusere veksten i arbeidsrelaterte bilreiser i Oslo og Akershus? Prosjektet Reisevaneendring
DetaljerBybanen og byutvikling Sammenheng?
Bybanen og byutvikling Sammenheng? Mette Svanes plansjef Bybanenettet og kommuneplanen Framtidig bybanenett i Bergensområdet Utredningens innhold Bybanens forankring i planer og vedtak Korridoranalyse,
Detaljer