Samfunnsanalyse Vestfold - Buskerud

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Samfunnsanalyse Vestfold - Buskerud"

Siri Nilsen
8 år siden
Visninger:

1 Samfunnsanalyse Vestfold - Buskerud

2 Samfunnsanalyse Hva ser vi etter? Hvordan gjennomfører vi en samfunnsanalyse? Utgangspunkt: funksjonsbasert bevaring - Identifisere samfunnsområder og særtrekk i et område; dokumentere disse. Førende: Arkivskapers funksjoner og aktiviteter i samfunnet denne opererer i

3 Bevaringsplanen Bestandsanalyse Samfunnsanalyse Målet med samfunnsanalysen: Å få kunnskap om samfunnsutviklingen på a) Nasjonalt nivå (makro) b) Regionalt nivå (mikro)

4 Nasjonalt nivå Sektorer for eksempel: 1. Landbruk og fiske 2. Råstoffutvinning 3. Industri 4. Elektrisitet-, gass-, varme- og vannforsyning 5. Bygg- og anleggsvirksomhet 6. Handel og tjenesteyting (hotell, turisme etc.) 7. Transport 8. Finansvirksomhet og eiendomshandel 9. Service

5 Samspill mellom nasjonalt og regionalt nivå De fleste sektorer finnes «overalt» - men noen sektorer er veldig dominerende i enkelte områder/regioner. Viktig at det finnes en oversikt over sentrale sektorer i en nasjonal bevaringsplan slik at man kan følge opp arbeid som skal skje regionalt. Den nasjonale samfunnsanalysen angir de geografiske tyngdepunktene ndg særlig betydningsfulle næringssektorer, de fylkesvise samfunnsanalysene konkretiserer sektorene

6 Områdespesifikke sektorer og unike aktører Virksomheter / med med et høyt antall ansatte (hjørnestensbedrifter) eksistert over lengre tid som har vært gjenstand for politisk oppmerksomhet som har vært premissleverandører for næringspol. som har nasjonal betydning Unike aktører; få eller landets eneste. Høy symbolverdi; Adax, Saba-fabrikken, Kornifabrikken Aktører med høy informasjonsverdi

7 Sektorer som særpreger området Unik aktører Aktører med høy informasjonsverdi Næringsliv og organisasjoner generelt

8 Samfunnsanalyse - Vestfold Vestfold fylke nest minst i landet- men har landets tredje største folketetthet To hovedfelter; a)kyst med skipsfartmekaniske verksteder, trelast b) innland med skog, jordbruk, grønnsaksproduksjon, småindustri

9 Strukturere informasjonen Kategorier Virksomhet Organisasjon Institusjon Person Merknad Jordbruk Skogbruk Fiske, fangst og oppdrett Produksjon av næringsmidler og drikkevarer Produksjon av tekstiler Produksjon av trelast Etc.

10 Sandefjord og Sandar Skogbruk/skogbruksre laterte næringer Jordbruk Pelsdyravl Sagbruksdrift (rundt Goksjø Svines sag, Klavenes sag) Større gårder (Sandar) Sølvrev/blårev; Skandinavias største sølvrevfarm; Viking Silver Fox (senere Det no. Sølvrev og Blårev Co.* (Sandar) Kategorier/områder Virksomhet Organisasjon Person Merknad Skipsfart -Hvalfangst, selfangst, bottlenose; rederier/selskaper - Tankskipflåtetørrlastskip; Kosmos, Thor Dahlselskapene -Skandia skipsfabrikk* Skipsverft (Grønli, Kamfjord, Framnes) Hvalfangerorganisasjoner A. Jahre, Lars Christensen, Johan Rasmussen Skips- og hvalfangstreder Thor Dahl Bryde Skogbruksorganisasjoner Landbruks-relaterte organisasjoner (landboforening, bondelag /bondekvinnelag m.fl.) Kosmos- fra rederi til mangesidig konsern. *Skandia; landets nest største produserte bla for forsvaret Det største pelsdyrselskap i Europa

11 Referansegruppene 2 3 medlemmer for hvert område Profesjonelle og amatører/frivillige - fra muséer - kulturetaten i kommunene - journalister/næringslivsjournalister - historielag - NHO Representanter fra det flerkulturelle miljøet Ungdom

12 Sandefjord og Sandar Næring: Begrunnelse: Dekningsgrad i depot: Sjøfart Hovednæring for byen og området rundt frem til tallet. Sandefjord er landets hvalfangerby. Flere store rederier. Sandefjordmuseene oppbevarer arkiver etter hvalfangstselskaper og redervirksomhet, deriblant arkivene etter Anders Jahres mangesidige virksomhet. Også en samling intervjuer av hvalfangere Næring: Begrunnelse: Dekningsgrad i depot: Skipsbygging Flere skipsverft i området. Framnæs Mek.Verksted ( ) var det største, og vokste frem gjennom tre andre verft. Middels dekningsgrad. Arkivet etter Framnæs Mek. Verksted oppbevares på Sandefjordsmuseene. Av øvrig verftsindustri er det lite bevart Næring: Begrunnelse: Dekningsgrad i depot: Jordbruk Sandar var en utpreget jordbrukskommune tett inntil Sandefjord. I området er det flere større gårder; Hotvedt, Bjørnum, Vaggestad, Gokstad, Nedre Gokstad, Hunstok, Store Bergan, Unneberg, Freberg Ikke dokumentert i depot

13 Sandefjord og Sandar forts. Næring: Begrunnelse: Dekningsgrad i depot: Kjemisk industri Dominerende næringsgren i Sandefjord som hadde sitt utspring i hvalfangsten. Mest kjent Jahres kjemiske fabrikker/sandar fabrikker/ Vera Fabrikker, Pronova Oleochemicals og Pronova Biocare. Fix-fabrikker og Jotun Middels til høy dekningsgrad. Pronova (150 hm) oppbevares på Sandefjordmuseene. Jotun har eget arkivdepot Næring: Begrunnelse: Dekningsgrad i depot: Mekanisk industri Omfattende også nært knyttet til sjøfart/skipsbygging. Foruten Framnæs Mek. Verksted (over), Corneliussen Mek. Verksted, Sandefjord mekaniske industri, Sandefjord jern- og metallstøperi, Ellefsens Tendskruefabrikk m.fl. Høy dekningsgrad. Framnæs Mek. Verksted, Corneliussen Mek. Verksted og Sandefjord mek. industri er bevart, det samme er dokumentasjon etter Ellefsens virksomhet. Oppbevares på Hvalfangstmuseet. Næring: Begrunnelse: Dekningsgrad i depot: Produksjon av næringsmidler og drikkevarer Flere mineralvannsprodusenter. I dag mest kjent Grans bryggeri (1899-). Hval sjokoladefabrikk en merkevare for byen/området. Sandefjord Margarinfabrikk (nedlagt 1988) Ikke dokumentert i depot.

14 Områder og depotinstitusjoner Svelvik Strømm Sande Holmestrand Botne Svelvik komm. Sande historielag Botne historielag Berger Museumsforening Holmestrand Mus. Vestfoldarkivet IKA Kongsberg

15 Samfunnsanalysen avdekket: Sjøfart (trelasthandel) og sjøfartsrelaterte næringer (Svelvik, Strømm og Holmestrand) Produksjon av tekstiler (Svelvik, Strømm) Produksjon av papirmasse, papir (Svelvik, Sande) Aluminiumsindustri (Holmestrand) Produksjon av meierivarer (Holmestrand) Produksjon av trelast og trevarer (Holmestrand, Botne, Sande) Hagebruk/fruktdyrking (Svelvik, Strømm, Sande) Jordbruk (Sande, Botne)

16 Arkiver i depot: Sjøfart 0 Tekstilprod. 6 Papirprod. 7 Hermetikkind. 0 Næringsm.prod. 0 Aluminiumsind. 10 Trelastprod. 1 Hagebruk/frukt 0 Jordbruk 0,5

18 Buskerud fra Hurum til Hardangervidda

19 Øvre Buskerud/Hallingdal: 3-delt bevaringsplan Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes og Ål. Samarbeidspartner: Hol lokalhistoriske arkiv. Ressurser: God magasinkapasitet, forskriftsmessige magasiner, men for øvrig få ressurser ndg personale (1 hel stilling + 50 %) Midtre Buskerud: Hole, Ringerike Krødsherrad, Modum og Sigdal. Kongsbergområdet: Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag Samarbeidspartner: Statsarkivet i Kongsberg Ressurser: gode Nedre Buskerud: Drammen, Hurum, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Røyken Samarbeidspartner: Byarkivet i Drammen Ressurser: gode (ikke god magasinkapasitet)

20 Organisering - ansvarsfordeling Nasjonal koordinator; Riksarkivaren/seksjon for privatarkiv Fylkeskoordinator Øvre Buskerud: Stedsansvarlig: Hol lokalhistorisk arkiv Midtre Buskerud: Stedsansvarlig: Statsarkivet i Kongsberg Nedre Buskerud: Stedsansvarlig: Byarkivet i Drammen

21 Gjennomføring Sette ned en referansegruppe for hver av de 3 regionene Referansegruppene ledes av stedsansvarlig institusjon Fylkeskoordinator har overordnet ansvar, også for referansegruppens sammensetning Utarbeide en samfunnanalyse basert på referansegruppenes kompetanse og sekundærlitteratur. Nasjonale og regionale publikasjoner

22 Fylkeskoordinator 3 stedsansvarlige institusjoner Områder samfunnsanalyse Referansegrupper

Like dokumenter

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Buskerud m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet