Videreutdanning i vurdering, forebygging og behandling av diabetesfoten

Transkript

1 Videreutdanning i vurdering, forebygging og behandling av diabetesfoten Further Education in Assessment, Prevention and Treatment of the Foot in Diabetes 10 studiepoeng Deltid Etablering godkjent av dekan ved Fakultet for helsefag Emneplan godkjent av studieutvalget ved Fakultet for helsefag Fakultet for helsefag Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag Institutt for sykepleie Emneplanen gjelder fra høst 2014

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og organisering Studiets arbeids- og undervisningsformer Arbeidskrav Vurdering Pensum... 7

3 DIAFO6000 Vurdering, forebygging behandling av diabetesfoten Engelsk navn Assessment, Prevention and Treatment of the Foot in Diabetes Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk Type studie Videreutdanning 1. Innledning Fotterapeuter møter hyppig personer med diabetes som er utsatt for å få senkomplikasjoner i nyrer, øyne og føtter. Personer med diabetes kan utvikle nevropati (nerveskade) og iskemi (mangel på blodtilførsel) som er hovedårsakene til fotsår og benamputasjoner. Forskning har vist at mange med diabetes frykter senkomplikasjoner i føttene. Det er også vist at personer med diabetes og fotsår rapporterer lav livskvalitet og dårlig fysisk funksjon. Forskning har også vist at en god fotomsorg kan forebygge fotproblemer og amputasjoner, og at fotterapeuter med kompetanse på diabetesfoten er viktige i dette arbeidet. Fotterapi for personer med diabetes innebærer blant annet identifisering av risikofoten, beskjæring av kallositeter (hard hud) for å redusere trykk, behandling av negler og negleproblemer, samt tilvirkning av nødvendig avlastninger for å korrigere feilstillinger, redusere trykk, kallositeter og fotsår. Helseveiledning og støtte er også en viktig del av behandlingen. De fleste fotterapeuter arbeider i dag selvstendig i private klinikker. Det er derfor viktig at de selv innehar den nødvendige kompetanse for å kunne behandle personer med diabetes som er utsatt for fotproblemer. Fotterapeuten må inneha kunnskap om diabetes, komplikasjoner relatert til sykdommen og hvilke behandlingstiltak de kan gjennomføre for å forebygge fotproblemer. Fotterapeuten skal også vite når det er nødvendig å innhente annen kompetanse eller henvise videre til lege eller andre yrkesgrupper som de samarbeider med. En videreutdanning vil også kunne bidra til bedre samhandling mellom fotterapeuter og annet helsepersonell, som leger, fysioterapeuter, sykepleiere og ortopediingeniører. Mange sykehus mangler i dag tverrfaglige diabetesteam med tilknyttet fotterapeut. Fotterapeutforbundet ser en positiv trend der antall fotterapeuter tilknyttet denne type diabetesteam har økt de siste årene. Samtidig har forbundet registrert at stadig flere fotterapeuter deltar i ulike tverrfaglige nettverk i kommunene som en følge av Samhandlingsreformen. En videreutdanning i diabetes er et viktig tilskudd i en slik positiv utvikling. Formålet med videreutdanningen er å bidra til en styrket fotomsorg i Norge og en bedret livskvalitet for personer med diabetes. Fotterapeutene vil kunne tilby forebyggende og behandlende tiltak til de som er utsatte for å utvikle fotproblemer og gi støtte gjennom opplæring og helseveiledning til egen-behandling. Videreutdanningen er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Videreutdanningen er et samlingsbasert deltidsstudium (3 samlinger á 3 dager) finansiert med studieavgift.

4 2. Målgruppe Målgruppen er fotterapeuter som ønsker fordypning i vurdering, forebygging og behandling av personen med diabetes og «diabetesfoten». 3. Opptakskrav Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg kreves autorisasjon og minimum 2 års praksis som fotterapeut. Søkere må ha tilgang til pasienter med diabetes i studietiden. Emnet kan også tilbys som etterutdanning, uten studiepoeng. 4. Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om patologi knyttet til diabetes og diabetesfoten kan forklare årsaker (etiologi) til fotkomplikasjoner, symptomer og relatert behandling av risikofoten har kunnskap om degenerative prosesser som nevropati (nerveskade og redusert følsomhet) i foten, perifer karsykdom, fotsår og fotinfeksjon kan forklare hvordan diabetes og fotsår kan påvirke psykososiale forhold og livskvaliteten til personer med diabetes kan gjøre rede for behandlingsprinsipper og bruk av utstyr og materialer har kunnskap om fottøy og bruk av avlastning har kunnskap om teoribasert helseveiledning og egen-behandling (self-management) kan gjøre rede for rolle- og ansvarsfordeling i det tverrfaglige team kan gjøre rede for fotterapeutens rolle- og ansvarsområde som selvstendig yrkesutøver har kunnskap om lovverk, nasjonale retningslinjer og pasienters rettigheter knyttet til hjelpemidler Ferdigheter Studenten kan kartlegge pasientens psykososiale og fysiske tilstand og behov gjennomføre en vurdering av diabetesfoten identifisere redusert følsomhet i foten ved å gjennomføre en nevropatisk undersøkelse med stemmegaffel (vibrasjonssans) og monofilament (følsomhet) identifisere arteriell insuffisiens av føttene ved palpasjon av puls i foten, og ved måling av blodstrømmen i arteria dorsalis pedis og arteria tibialis posterior ved hjelp av ultralyd-doppler forebygge fotsår med forebyggende tiltak og helseveiledning beskjære kallositeter (hard hud) for å redusere trykk, behandle negler og negleproblemer behandle personer med filt- og silikonavlastning gi råd om fottøy støtte personen gjennom helseveiledning og opplæring

5 reflektere over valg av tiltak basert på personens behov velge kostnadseffektive tiltak dokumentere og journalføre observasjoner, vurderinger og tiltak Generell kompetanse Studenten kan kommunisere med personer fra ulike miljøer og ulike kulturer identifisere behov for behandling utover eget kompetanseområde, og vite når man skal henvise videre til annet samarbeidende helsepersonell samarbeide i tverrfaglig team oppsøke og ha innsikt i relevant faglitteratur utøve en kunnskapsbasert praksis 5. Studiets innhold og organisering Videreutdanningen er organisert som et samlingsbasert deltidsstudium over to semestre. Studiet er lagt opp med 3 samlinger á 3 dager (totalt 9 dager). Samlingene arrangeres normalt i forbindelse med helg. I tillegg til samlingene kommer egen praksis. Studiet avsluttes med eksamen. Studiet fokuserer på kunnskap og ferdigheter som kan knyttes til diabetesfot innenfor fotterapeuters fagområder. Innholdet er etiologi og patologi innen diabetes, pasient anamnese, klinisk fotundersøkelse, valg av forebyggende og behandlende tiltak, lokal sårbehandling, tverrfaglig teamarbeid, kunnskapsbasert praksis, helseøkonomi og lover og regelverk. Tema / hovedområde Anatomi, fysiologi og patologi Psykososiale forhold Praktiske ferdigheter i fotterapi Kunnskapsbasert praksis, kommunikasjon og helseveiledning, helse- og sosialpolitikk Omfang 2 studiepoeng 2 studiepoeng 3 studiepoeng 3 studiepoeng Samlet gir studiet 10 studiepoeng ved bestått eksamen. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Gjennom hele studiet vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Det veksles mellom forelesninger, seminarer, ferdighetstrening, gruppearbeid, praksis og selvstudium. Forelesninger Forelesninger benyttes for å synliggjøre sammenhenger, trekke frem hovedelementer innenfor et tema og formidle relevante problemstillinger. Seminarer Her skal studentene presentere fagstoff som grunnlag for diskusjoner hvor også faglærer deltar. Slike fagdebatter skal utfordre studentene til å tydeliggjøre egen førforståelse og gir dem muligheten til å se gyldigheten av egen og andres kunnskapsforståelse. Det gir dem

6 trening i å formulere seg, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne holdninger og handlinger. Ferdighetstrening Ferdighetstrening har fokus på to hovedelementer: kliniske ferdigheter og relasjonelle ferdigheter. Kliniske ferdigheter omfatter bruk av observasjon og manuelle ferdigheter ved undersøkelser og behandling og oppøves gjennom simulering og ved bruk av web-basert undervisning. Relasjonelle ferdigheter læres gjennom undervisning i kommunikasjon og helseveiledning. Ferdighetstreningen foregår på samlingene. Gruppearbeid Gjennom ideutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og annet samarbeid skal studentene stimulere hverandres læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger og handlinger. Praksis Klinisk praksis er nødvendig for å kunne trene på aktuelle ferdigheter og er et viktig grunnlag for teoretisk analyse og drøfting. Før oppstart av studiet må studentene derfor ha sikret tilgang til pasienter med diabetes som har utviklet, eller står i fare for å utvikle, fotsår. Studentene skal gjennomføre minimum 20 pasientbehandlingstimer i løpet av studietiden. De skal skrive logg fra egen praksis, og studentenes erfaringer vil bli trukket inn i undervisning og diskusjoner på samlingene. Praksis er ikke veiledet. 7. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen 80 % tilstedeværelse på seminar og ferdighetstrening (inkludert simuleringslab) Skriftlig logg fra egen praksis, omfang cirka 3500 ord Dersom loggen ikke blir godkjent, må det leveres en ny og forbedret versjon innen en frist som fastsettes av faglærer. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering av arbeidskravet ikke godkjennes, må studenten gjennomføre arbeidskravet ved neste gjennomføring av videreutdanningen. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel individuelle skriftlige oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten følge neste gjennomføring av videreutdanningen. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

7 8. Vurdering Vurdering gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Vurderingform: Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe (2-4 studenter) over 4 dager (inklusive helg). Oppgaven består av en case. Omfang er 2500 ord +/- 10 %. Sensorordning: En ekstern og en intern sensor vurderer minimum 25 % av besvarelsene. De øvrige vurderes av to intern sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle besvarelsene til gode. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Sensuren kan påklages, jf. jf. universitets- og høyskoleloven 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-3 punkt 2. Ved gruppeeksamen vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. 9. Pensum Med forbehold om endringer før oppstart av studiet. Omfanget av pensumlitteratur er på cirka 700 sider. Bakker K & Schaper NC (2012) The development of global consensus guidelines on the management and prevention of the diabetic foot 2011, Diabetes/Metabolism Research and Reviews, 28(suppl 1), , 3 sider Goreckia C, Lamping D, Browna JM, Madillc A, Firthd J & Nixona J (2010) Development of a conceptual framework of health-related quality of life in pressure ulcers: A patient-focused approach, International Journal of Nursing Studies, 47(12), , 9 sider Haas L, Maryniuk M, Beck J, Cox CE, Duker P, Edwards L, Fisher EB, Hanson L, Kent D, Kolb L, McLaughlin S, Orzeck E, Piette JD, Rhinehart AS, Rothman R, Sklaroff S, Tomky D & Youssef G, (2013) National standards for diabetes self-management education and support, Diabetes Care, 36(suppl 1):S100-S108, [doi: /dc13-S100], 5 sider Helsedirektorat (2009) Nasjonale faglige retningslinjer diabetes: Forebygging, diagnostikk og behandling Helsedirektorat, tilgengelig fra sider Langøen A (red) (2002) Sårbehandling og hudpleie, Gyldendal Norsl Forlag AS (bok og elektronisk), Kapittel 6, 60 sider + elektronisklæreverk (ikke sideantall) Nortvedt MW, Jamtvedt G, Graverholt B, Nordheim LV & Reinar LM (2012) Jobb kunnskapsbasert! En arbeidsbok, Akribe AS, Kapittel 1, 2, 3, 4, 5 & 6, 182 sider

8 Skafjeld A, Graue M (2011) Forebygging, oppfølging og behandling, Akribe AS, Del 1, Del 2, Del 3 (264 sider) Van Scoyoc EE & DeWalt DA (2010) Interventions to Improve Diabetes Outcomes for People With Low Literacy and Numeracy: A Systematic Literature Review, Diabetes Spectrum, 4, , 9 sider