Datagrunnlag for Boligsosial handlingsplan Vedtatt i kommunestyret 29.mars 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Datagrunnlag for Boligsosial handlingsplan 2011-2015. Vedtatt i kommunestyret 29.mars 2012"

Transkript

1 Datagrunnlag for Boligsosial handlingsplan Vedtatt i kommunestyret 29.mars

2 Innhold Forord Sammendrag Sammendrag Konkrete tiltak - vedtatte og andre Innledning Innledning Rammer for boligsosial handlingsplan Kommunens lovpålagte ansvar Vanskeligstilte på boligmarkedet Generelt Hvem er vanskeligstilte på boligmarkedet? Kartlegging av vanskeligstilte Hva oppnår man med metoden? Hvor er kartleggingen utført? Prinsipper for statlige og kommunale føringer Hva er boligsosial handlingsplan? Arbeidets gang Hovedmål for det boligsosiale arbeidet Generelt Boligsosiale mål Hvor i kommunen oppfylles mål og krav sikrest? Bygge i kommunedelsentra? Generelle utviklingstrekk i boligsosialt arbeid Situasjonsbeskrivelse Bakgrunnsdata for handlingsplanen Statlige føringer Evaluering av handlingsplan vedtatt , K. Sak 84/ Kommunal boligforvaltning Kommunens boligoppgaver Kommunale utleieboliger Tjenesteboliger Private utleieboliger Kommunalt disponerte bofellesskap i private utleieboliger Etterspørsel og tilbud Utvikling av kommunale boliger og eiendommer Innleie av boliger fra private Kjøp av boliger i borettslag Bruk av Kommuneplanen og føringer i Plan- bygningsloven Kommunal tilrettelegging av boligprosjekt Boligpriser Kartlegging av husleienivå Priser på brukte boliger generelt Omsetning av brukte boliger Priser på nye boliger

3 5. Boligsosiale virkemidler Generelt Personrettede boligvirkemidler Hva er en bolig? Boligkategorier Sosiale virkemidler Boligfinansiering og Husbankens økonomiske virkemidler Grunnlån Startlån Boligtilskudd Bostøtte Investeringstilskudd fra Husbanken til sykehjemsplasser og omsorgsboliger Kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger Vurderinger Prosjektrettede virkemidler Tomte- og bygningsressurser Framtidig arealbehov Bygg med boligpotensiale Stimulering av private boligaktører Lokalisering Fysisk og sosialt bomiljø Fra leie til eie modellen Innholdstjenester Kommunale boliger Husleie restanser/innfordring Booppfølging NAV sosialtjenesten Tiltak for rusmisbrukere, sosialt vanskeligstilte med adferdsproblematikk Boliger for personer med psykisk utviklingshemming og andre med nedsatt funksjonsevne Boligbehov for mennesker med psykiske vansker Flyktninger Kommunal samhandling/tverrfaglig koordinering Dagens organisering av boligsosialt arbeid i kommunen Utfordringer behov for endret organisering Forslag til ny organisasjonsmodell: Vedlegg Vedlegg 1: Mandat og prosjektorganisasjon for boligsosial handlingsplan Vedlegg 2: Fremdriftsplan

4 Forord Boligsosial Handlingsplan er et arbeidsverktøy for innhenting av nødvendig informasjon til hjelp i forbindelse med kommunale planprosesser innbefattet økonomiplanlegging, og et arbeidsgrunnlag for ansatte og andre som arbeider med boligsosiale gjøremål. I og med at handlingsplanen skal kunne benyttes som et verktøy i planprosesser som oppslagsbok for ansatte i kommunen og andre som arbeider med boligutvikling, og for de som vil sette seg grundigere inn i problemstillingene, har mengden av innhentet informasjon/fagstoff et relativt stort volum. På grunn av ovenstående er det ut i fra data i dette dokument(kalt Datagrunnlag for Boligsosial Handlingsplan) utarbeidet en Boligsosial Handlingsplan med korte innledninger til hvert tema, konklusjoner og forslag til tiltak. Ønskes det nærmere dokumentasjon for konklusjonene er det nødvendig å benytte datagrunnlaget. 4

5 1. Sammendrag. 1.0 Sammendrag. Boligsosial Handlingsplan er etter vedtak i Formannskapet den sak 133/10 foreslått oppgradert til en temaplan/handlingsplan etter Plan- og bygningslovens Handlingsplanen skal være retningsgivende i utformingen av boligtilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet i Stjørdal kommune. Det boligsosiale arbeidet er høyt prioritert fra statlige myndigheter og det er gitt klare signal om hvilke målgrupper som er prioritert. Det vises til Boligsosialt utviklingsprogram, , Husbanken region Midt-Norge. Arbeidet med rullering av boligsosial handlingsplan kom i gang etter tilbud fra Husbanken om deltakelse i kompetanseutviklingsprogrammet Boligsosialt arbeid og planlegging. Programmet er gjennomført i regi av Møreforskning AS, avd. Volda og Husbanken, region Midt- Norge. Rådmannen nedsatte en arbeidsgruppe og det første møtet fant sted den Forslag til plan ble oversendt styringsgruppen Det vises for øvrig til pkt. 3.2 Hovedmål for det boligsosiale arbeidet Konkrete tiltak - vedtatte og andre. Organisatoriske tiltak: 1. Organisering. Det foreslås følgende organisering av det boligsosiale arbeidet i kommunen: Det opprettes en boligtjeneste direkte underlagt Rådmannen. Boligtjenesten opprettes som et prosjekt på 2 år med egen prosjektleder/gruppe. Denne skal utrede og utprøve boligtjenestens innhold og ressursbruk. Intensjonen er at boligtjenesten bygges opp over tid, innenfor prosjektperioden. Det foreslås også at deler av boligtjenesten blir bygd opp i forhold til prosjektorganisering hvor det bestilles tjenester både i fra Etat Omsorg og Etat Teknisk Drift etter behov. Endelig forslag til organisering blir lagt fram etter evaluering av prosjektet. (Jfr. Kap. 7.1). 2. Booppfølging: Det er et stort behov for booppfølging i Stjørdal kommune. Det foreslås at det i løpet av prosjekttiden vurderes hva tilbudet skal inneholde av tjenester. Se punkt 6.2, 6.4 og Kartlegging/vurdering av den kommunale boligmassen. Det må gjennomføres en kartlegging/vurdering av den kommunale boligmassen. Det er behov for en oversikt over dagens boligmasse, og om dagens sammensetning er hensiktsmessig i forhold til dagens behov og behov i planperioden I denne 5

6 forbindelse vil kommunale trygdeboliger og kommunale gjennomgangsboliger bli vurdert sammen, benevnt som kommunale utleieboliger. Trygdeboliger og gjennomgangsboliger skilles deretter med tidsbestemte eller tidsubestemte leieavtaler, jfr. Husleielovens kapittel Brukerundersøkelse - kommunal boligmasse. I tillegg til kartlegging slik det fremgår av pkt. 14, må/bør det gjennomføres en brukerundersøkelse blant både boligsøkere og leietakere om deres oppfatning av, og forventninger til kommunal bistand i boligspørsmål. 5. Boligguide. Det må vurderes om kommunen har behov for en boligguide. En slik funksjon skal bistå personer som er varig ute av stand til å skaffe seg egen bolig eller er vanskeligstilt på boligmarkedet. Råd og veiledning, bistå ved kontakt med meglere, husverter og lignende. En slik oppgave kan inngå i arbeidsfeltet til booppfølging eller tildeling av bolig. 6. Bestiller utfører modell. Bestiller utfører -modellen må forbedres. Behov for bedre og klarere rutiner, ansvarsfordeling, - hvem gjør hva? Det er behov for bedre og tydeligere kriterier for tildeling av bolig, og disse må vedtas politisk. Nybygging, kjøp, planlegging: 7. Fosslivegen 18. Riving av eksisterende bebyggelse. Det foreslås oppført 10 nye boenheter for personer med psykiske lidelser og psykisk utviklingshemming. Oppstart av prosjekteringarbeid ca. januar 2011 og ferdigstillelse i 2015/ Husby/Evja. Vurdere muligheten for oppføring av boliger for personer med hjelpebehov på kommunal tomt ved Evja og området Husby. Området egner seg for å knytte enheter bedre sammen og unngå satellitter rundt omkring i kommunen. Det blir nærhet til enhet Remyrvegen og Husby Søndre og bidrar til bedre utnyttelse av ressurser. 9. Boligprosjekt vanskeligstilte på boligmarkedet: Videreføre kommunens vedtatte strategi om å legge til rette for utvikling av rimelige boligløsninger i kommunale boligfelt (Se vedtak senest i K.sak 112/10 i møte av ). Bidra aktivt i forbindelse med kommuneplanens arealdel for avsetting av areal til framtidig boligbygging i kommunal regi. 6

7 10. Fra leie til eie. Kommunen må vurdere å kjøpe eller bygge boliger for prosjektet Leie til eie. Jfr. Pkt i planen. 11. Salg av forsvarets eiendommer i sentrum. Kommunen må benytte tilbud om kjøp når forsvaret selger sine eiendommer. Stjørdal kommune bør kjøpe Stokmovegen når disse legges ut for salg. 12. Kjøp av boliger i borettslag. Benytte mulighetene for å kjøpe seg inn i borettslag for å erstatte Uhensiktsmessige utleieboliger. Kommunen kan kreve inntil 10% av boenhetene i borettslag. 13. Midlertidig husvære. Kommunen må framskaffe midlertidig husvære i henhold til Lov om sosiale tjenester 4-5/ Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen(nav) 15 og 27; om Kommunens ansvar for midlertidig husvære til dem som ikke klarer det selv(jfr. Pkt 6.3). Endret bruk av bestående bygningsmasse: 14. Yrkesvegen 6. Yrkesvegen 6 ønskes benyttet i sin helhet til mennesker med utviklingshemming. 20 boenheter + 1 personalbase pr. i dag. Det er behov for ytterligere 1 personalbase i 2. eller 3. etasje. 6 boenheter kan på sikt frigjøres, og kan tilbys mennesker med ulike former for funksjonsnedsettelse. Det er behov for utbedring av deler av Yrkesvegen Bergsgate Bergsgate 7 15 etableres til personer med psykiske lidelser og rusavhengighet med behov for heldøgns omsorg og pleie(hdo). 9 leiligheter og 1 leilighet som personalbase. Boligmassen krever ombygging/utbedring og det foreligger et kostnadsoverslag på 1,9 mill kr. Det kan vurderes å benytte 1 leilighet til akutt beredskap fra dag til dag. 16. Yrkesvegen 8. Eksisterende bygningsmasse består av 12 boenheter. Bygget har heis og ønskes benyttet til personer med sammensatte behov, men uten behov for heldøgns omsorg. 17. Yrkesvegen 1. 7

8 Eksisterende bygningsmasse består av 12 boenheter og ønskes benyttet til flyktninger og andre vanskeligstilte. 18. Yrkesvegen 3. Eksisterende bygningsmasse består av 6 boenheter og ønskes benyttet til flyktninger og andre vanskeligstilte. Vedtatte tiltak som gjennomføres i planperioden: 19. Fosslivegen 16. Riving av eksisterende bebyggelse. Bygget er under oppføring og påregnes ferdigstilt i januar Det oppføres 8 nye boenheter for ungdommer med funksjonsnedsettelser. 20. Thyholtv. 14: Bestående bygningsmasse rives og erstattes med 10 nye utleieboliger. Primært tilrettelagt for flyktninger. Familieboliger med improviserte (kombi-) løsninger for enslige, som senere kan overtas av familier ved familiegjenforening. Boliger med livsløpsstandard (universell uforming) gir også muligheter for gjenbruk til andre brukergrupper, når behovet for flyktningboliger evt. ikke lenger er til stede. 8

9 2. Innledning 2.0 Innledning. Boligsosial Handlingsplan er etter vedtak i Formannskapet den F. sak 133/10 foreslått oppgradert til en temaplan/handlingsplan etter Plan- og bygningslovens Handlingsplanen skal være retningsgivende i utformingen av boligtilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet i Stjørdal kommune. Planen skal ta for seg vanskeligstilte på boligmarkedet og deres problemer med å etablere seg og bli boende i bolig, innenfor en helhetlig boligpolitikk. Det er en forutsetning at planen skal sees i sammenheng med kommunens øvrige planprosesser og plandokumenter. Det boligsosiale arbeidet er høyt prioritert. Noen temaer og målgrupper som prioriteres fra statlige myndigheter er Sitat: Unge bostedsløse med psykiske problemer. Enslige mindreårige flyktninger. Vanskeligstilte familier. Innsats for forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Støtte opp under kommunenes boligsosiale arbeid(gjennom Husbankens aktivitet). Bidra til en velfungerende kommunal utleiesektor. Sitat slutt. (Jfr. Boligsosialt utviklingsprogram, , Husbanken region Midt-Norge). I prinsnippet er det 3 hovedgrupper som utgjør målgruppen for registreringen: 1. Personer uten egen eid eller leid bolig. 2. Personer som står i fare for å miste bolig. 3. Personer som bor i uegnet bolig. 9

10 3. Rammer for boligsosial handlingsplan 3.0 Kommunens lovpålagte ansvar. Kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet er regulert i lov av :Lov om sosiale tjenester(lost) 3-4, 4-5, og lov av nr. 131: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) 15 og 27. I Lov om sosiale tjenester heter det: 3-4: Boliger til vanskeligstilte Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning, og med hjelpe- og vernetiltak for den som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller andre årsaker. Husstander som faller inn under denne bestemmelsen er de som på grunn av funksjonshemming, høy alder eller andre problemer har vanskelig for å skaffe seg en egnet bolig. Det er likevel ingen forutsetning at kommunen selv skal eie og leie ut en boligmasse til disse gruppene. Kommunen kan for eksempel oppfylle sitt medvirkningsansvar ved å reservere tomter for boliger til vanskeligstilte eller stille vilkår ved salg av kommunale tomter til enkeltpersoner eller borettslag. I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen heter det: 27: Midlertidig husvære: Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv. Under denne paragrafen pålegges sosialtjenesten en plikt til å finne et midlertidig husvære for dem som ikke klarer dette selv. Bestemmelsen er ment å omfatte de som av utlike årsaker har et akutt behov for tak over hode. I Lov om kommunehelsetjenesten og forskjellige rundskriv er kommunens ansvar nærmere beskrevet. Kommunens boligpolitiske ansvar omfatter derfor i utgangspunktet alle som kommer i en akutt situasjon der de selv ikke evner å skaffe seg et akseptabelt boforhold. 3.1 Vanskeligstilte på boligmarkedet Generelt. Hvem er vanskeligstilte på boligmarkedet? Dette begrepet omfatter flere enn de som betegnes som spesielt hjelpetrengende h.h.t Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Begrepet refererer seg også til personer som av en eller annen grunn har problemer med å etablere seg i eller bli boende i en bolig. Unge i etableringsfasen kan eksempelvis regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet på grunn av høye boligpriser. Det vises for øvrig til pkt. 4.0, side

11 3.1.1 Hvem er vanskeligstilte på boligmarkedet? For at en husstand skal anses som vanskeligstilte på boligmarkedet er det tre indikatorer som er avgjørende: Bor svært dårlig. Har ikke bolig eller snart vil miste bolig. Boligen er uegnet. Egne muligheter for å skaffe bolig er små. Inntekt og formue er for lave til å etablere seg, og eller spesielle behov som gjør etablering vanskelig. Egne muligheter vil være vedvarende små, og eller at det er barn eller en person med funksjonsnedsettelse i husstanden. Hvilke grupper som er vanskeligstilte på boligmarkedet vil variere fra kommune til kommune. Faktorer som medfører at enkelte vil ha problemer med å etablere seg i eller beholde boligen er: Inngangsbilletten på boligmarkedet Inntektsnivået til ulike befolkningsgrupper Befolkningssammensetning i kommunen Generelle boforhold i kommunen Ved å beskrive disse forholdene er det meningen å anslå hvilke grupper av befolkningen som kan ha vanskeligheter på boligmarkedet. Fører eksempelvis kommunen en utbyggingspolitikk som bidrar til at boligene i kommunen blir dyre, vil ungdom og andre med lav inntekt ha problemer med å etablere seg. Er boligmassen i kommunen lite egnet for personer med bevegelsesvansker, vil dette antakelig medføre uakseptable boforhold for en del personer Kartlegging av vanskeligstilte. Vanskeligstilte på boligmarkedet som var i kontakt med kommunens tjenesteapparat i en tidsperiode på 1 måned ble registrert. Metodens svakheter: Registrering på bakgrunn av opplysninger tjenestesteder har om husstandene. Opplysningene kan være mangelfulle (mørketall). Boligløsning anbefalt av tjenestestedet. Ikke nødvendigvis i samsvar med brukers ønsker. Oppfatning om ideell boligløsning kan variere mellom faggrupper. Kartleggingen gir et øyeblikksbilde. I tillegg er det tatt med registreringer som er gjort innenfor arbeidsfelt personer med psykisk utviklingshemming. Jfr. Rundskriv fra Helsedirektoratet IS-3/2011 Opplegg for registrering av tall for personer med psykisk utviklingshemming i kommunene. Kriteriedata for inntektssystemet

12 Hva oppnår man med metoden? Kommunen får et godt tallmateriale som synliggjør vanskeligstiltes boligbehov og som igjen vil gi et utgangspunkt for planlegging av konkrete tiltak. Kartleggingsresultatet kan bidra til diskusjon og et mer bevisst forhold om gode boligtiltak for vanskeligstilte grupper. Kartleggingen kan sammenlignes på tvers av kommunegrensene. Signaler til sentrale myndigheter. Kan bidra til bedre regionale løsninger Hvor er kartleggingen utført? Kartleggingen er utført i Omsorgsetaten, og i de tjenestesteder som har ansvar for følgende målgrupper: Økonomisk vanskeligstilte Flyktninger Bevegelseshemmede Rusmiddelmisbrukere Personer med andre funksjonshemninger Psykisk utviklingshemmede Personer med psykiske lidelser Sosialt vanskeligstilte Eldre For øvrig bygger planen på erfaringer/ekspertise fra etatene i kommunen og eksterne faginstanser Prinsipper for statlige og kommunale føringer. Staten: Setter sentrale mål for og trekker opp hovedretningslinjer i boligpolitikken Fastsetter lover og rammebetingelser Tilbyr gunstige finansierings- og støtteordninger gjennom Husbanken Stimulerer til forskning og informasjon. Kommunene. Legger til rette for lokale løsninger Legger til rette for bygging av nye boliger og utvikling og fornyelse av boliger og boligområder Har i følge Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 12

13 3.1.6 Hva er boligsosial handlingsplan? Boligsosial Handlingsplan er et arbeidsverktøy for innhenting av nødvendig informasjon til hjelp i forbindelse med kommunale planprosesser innbefattet økonomiplanlegging, og et arbeidsgrunnlag for ansatte og andre som arbeider med boligsosiale gjøremål. En boligsosial handlingsplan er ikke en plan kommunen er pålagt å utarbeide, men kommunen vil få nytte av planen, da denne medfører: Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen Økt kunnskap om statlige virkemidler Mer samkjørt boligpolitikk mellom sektorene Bedre utnyttelse av kommunens boligmasse Mer målrettet og effektiv bruk av virkemidlene Større effektivitet ved å samordne ressursene. Det viktigste med utarbeidelsen av denne planen er at den skal kunne være et fundament for handling. Fire forhold vil være avgjørende for dette: Planen har en forankring i kommunens politisk og administrative ledelse. Tverrsektorielt og faglig samarbeid. Bred medvirkning i utarbeidelse av planen. Implementering av tiltak i øvrig planverk Arbeidets gang. Arbeidet med rullering av boligsosial handlingsplan kom i gang etter tilbud fra Husbanken om deltakelse i kompetanseutviklingsprogrammet Boligsosialt arbeid og planlegging. Programmet er gjennomført i regi av Møreforskning AS, avd. Volda og Husbanken, region Midt- Norge. Programmet er gjennomført i løpet av 1 år med fem fellessamlinger og interne møter. Hensikten med programmet var å gi kommunene økt plan- og prosesskompetanse innen for boligsosiale tema. Ved programmets avslutning skal kommunen ha utarbeidet boligsosialt planutkast klar til politisk behandling. Deltakelse i programmet legger vekt på en systematisk og metodisk gjennomføring av rullering av boligsosiale planer. Rådmannen nedsatte en arbeidsgruppe og det første møtet fant sted den Forslag til plan ble oversendt styringsgruppen Se for øvrig vedlagte fremdriftsplan(vedlegg 2). Arbeidet med planen har vært utfordrende og arbeidsgruppa har brukt lang tid på kartleggingsfasen. Dette skyldes manglende kartleggingsverktøy i kommunen, da husbankens BO-KART system er foreldet og ikke i bruk. Videre har det også vært utfordrende å skaffe tilstrekkelig oversikt og nødvendig fagstoff til planen. Dette gjenspeiler utfordringene som ligger i det boligsosiale arbeidet i kommunen, med utstrakt fragmentering på området. Det er et behov for en koordinerende enhet/team, hvor fagfeltene på tvers får et bedre samhandlingsgrunnlag. 13

14 3.2 Hovedmål for det boligsosiale arbeidet. Overordnet mål: En samlet plan for kommunens arbeid for at unge og vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i en bolig Generelt. Planen vil bidra til større effektivitet og mer samkjørt boligpolitikk ved å samordne ressursene i de ulike enhetene. Dermed kan en oppnå en mer målrettet bruk av statlige virkemidler, og en bedre utnyttelse av kommunens boligmasse. Planen angir tiltak innenfor en helhetlig boligpolitikk i et langsiktig perspektiv, og tar for seg bistand til etablering og bistand til å kunne bli boende i boligen. Bistand inngår i begrepet boligsosialt arbeid som er det samlede arbeid som gjøres i kommunen for å hjelpe sosialt utsatte grupper med å skaffe seg og beholde en bolig. Arbeidet inkluderer bruk av en rekke boligsosiale virkemidler, både økonomisk støtte-, låne- og tilskuddsordninger, oppfølgingstjenester og kommunale utleieboliger Boligsosiale mål. En forutsetning for en god boligsosial handlingsplan er at den tar høyde for at de faste levekostnadene skal være overkommelige for husstanden. Bo kostnader og transport/arbeidsreiseutgifter er faste poster på budsjettet. Utgifter til transport er variable størrelser, men en del generelle faktorer kan forklare hvorfor utgiftene varierer. Skal kommunen lykkes med å tilrettelegge for gode boligløsninger, må det også legges vekt på at husstandens faste driftsutgifter blir håndterbare. Løsninger som innebærer at en husstand må ha 2 biler fordi barn skal kjøres til barnehage eller skole, en forelder (eller begge) er avhengig av tog eller buss 5 km unna bolig, eller har sin arbeidsplass 15 km unna, og der offentlig transport ikke finnes, er dårlige løsninger. Også gjennom nylig vedtatt samfunnsdel til kommuneplanen og Interkommunal arealplan Trondheimsregionen IKAP er viktigheten av hensiktsmessig plassering av ny boligbygging nært kollektivakser understreket. Utbyggingsøkonomi gjennom å benytte dagens infrastruktur og ønske om lavere klimautslipp og å spare dyrka mark forsterker dette. Det er i tillegg en klar trend i markedet at bygging av eneboliger reduseres betydelig til fordel for leiligheter. Etterspørselen etter eneboliger dekkes i betydelig grad gjennom bruktmarkedet. Vi bør stille følgende krav til lokalisering av boligtiltak i boligsosial handlingsplan: - gang-/sykkelavstand til barnehage - gangavstand til grunnskole der offentlig skoleskyss ikke er etablert - gang-/sykkelavstand til sentrumsfunksjoner (i det minste dagligvareforretning) - gang-/sykkelavstand til regionale tog- og bussforbindelser - nærhet til et lokalt og mangesidig arbeidsmarked - bygging av gang-/sykkelveger De som vil bruke lite penger på nødvendige basisfunksjoner har derved frihet til å velge det. 14

15 Med god tilgjengelighet til offentlige transportmidler, helst uten fordyrende overganger, vil boligen derfor kunne være et godt førstegangs valg for ungdom, og i situasjoner der mennesker av ulike grunner må etablere seg på nytt, med sterkt redusert økonomisk bæreevne Hvor i kommunen oppfylles mål og krav sikrest? Generelt nås målsettingen trolig best i kommunesenteret. Her eier kommunen flest boliger. Disse kan være aktuelle for tilpasning, til egnede planløsninger, og regelmessig romslige utomhusareal gir mulighet for fortettinger (nybygging), eller for til- og påbygginger. Variasjonsbredden i spekteret av løsninger er størst i bysenteret og nærområdet. Mange egnede lokaliteter bør kunne finnes innafor en avstand på mellom 1 og 2,5 km fra de mål som er listet opp ovenfor, dvs. gang-/sykkelavstand. Og gitt at kommunen kan finne løsninger i sine egne bygg og på sine egne eiendommer, har kommunen god styring på basiskostnader, verdiansettelser og innsatsmidler, med stor forutsigbarhet Bygge i kommunedelsentra? Avstandskrav som premiss kan også oppfylles ved lokalisering til et kommunedelsenter, dvs. Skatval, Hell, Lånke og Hegra. Disse områdene betjenes av tog (Skatval) og lokale bussruter mot og gjennom sentrum. Men et kommunedelsenter vil bare unntaksvis kunne ha et arbeidsplasstilbud, og konkurransen om de få jobbene vil være stor. Offentlige arbeidsplasser vil hovedsakelig være skole, barnehage, eldreomsorg og primærhelsetjeneste. Privat tjenesteyting er handel, bank, bilservice, håndverk og liknende, i begrenset omfang. Jobbtilbudet vil dermed være så vidt begrenset at husstandens reisebudsjett fort kan bli av noen størrelse. Det er også slik at kommunens eiendomsportefølje er svært beskjeden i kommunedelsentrene, når en ser bort fra tomter i de kommunalt tilrettelagte boligfeltene. Her vil trolig vanlig tomtepris måtte legges til grunn. Stjørdal har et sterkt presset bolig-, tomte- og arbeidsmarked. Derfor er det tvilsomt om optimale totalløsninger vil kunne finnes i boligfelt i kommunedelsentrene. At kommunen bidrar til at det eksisterer et gunstig kollektiv transporttilbud vil gi en gunstig signaleffekt. 3.3 Generelle utviklingstrekk i boligsosialt arbeid Situasjonsbeskrivelse. Hovedutfordringen i Stjørdal er å takle et presset boligmarked og dermed høye boligpriser. Dette gjelder spesielt leiligheter. Årsaken til presset i boligmarkedet er at Stjørdal utvikler seg meget fort når det gjelder næringsutvikling og dermed stor tilflytting til kommunen. Dette har forårsaket at det er blitt vanskeligere for unge og andre i en etableringsfase å skaffe seg egnet bolig. Dette gjelder også personer som har behov for en bedre boligstandard. Disse er ofte personer med lave inntekter/midlertidige trygdeytelser, slik at de ikke oppnår boliglån. Et høyt prisnivå på det private boligmarkedet gjør at noen leietakere blir boende i kommunal bolig over svært mange år. Det vises for øvrig til pkt. 4.4 om boligpriser. 15

16 4. Bakgrunnsdata for handlingsplanen. 4.0 Statlige føringer. Husbankens viktigste oppgave er å bidra til at vanskeligstilte kan etablere seg og bli boende i en egnet bolig. I tillegg til de økonomiske virkemidlene er samarbeid, veiledning og kompetansehevende tiltak også viktige virkemidler. Visjonen til Husbanken er at "alle skal kunne bo godt og trygt". Boligens betydning for generell velferd og samfunnsdeltakelse har de senere årene fått økt fokus. Uten bolig er det vanskelig å delta i samfunnet, i arbeidslivet og i sosiale relasjoner og bolig er derfor et av fundamentene i den norske velferdspolitikken. Boligsosialt arbeid har også stått sentralt i flere statlige satsinger de siste årene f.eks. Prosjekt bostedsløse,(opptrappingsplanen i Psykisk helsearbeid). Handlingsplanen for inkludering av flyktninger m.fl. Felles for disse satsingene er at flere skal bli mest mulig selvhjulpne i egen bolig og at bolig har vært med som en del av planleggingen av ulike velferdstjenester. Hvem er de vanskeligstilte på boligmarkedet? Boligmarkedet fungerer greit for de fleste, men ikke for alle. Det finnes flere grupper som stiller svakt på boligmarkedet, og som har behov for bistand for å komme seg inn i en egnet bolig eller for å opprettholde en egnet bolig. Det kan være økonomiske, sosiale eller helsemessige årsaker til problemene eller en kombinasjon av disse. (Det vises til pkt , side 10). Definisjon på bostedsløs: Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige bo alternativ, bor midlertidig hos nære slektninger, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt. (Hentet fra rapport Bostedsløse i Norge 2008 en kartlegging. Foretatt av Norsk institutt for Byog Regionforskning på oppdrag fra Husbanken). Hva er boligsosialt arbeid? Boligsosialt arbeid omfatter alt fra kommunenes innsats for å framskaffe og tildele boliger, til tjenester og enkelttiltak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon. Framskaffelse av bolig kan være alt fra nybygging og utbedring av kommunal boligmasse til bistand til å framskaffe boliger på det private utleiemarkedet. Bistand til å mestre bo- og livssituasjonen kan være veiledning, opplæring og bistand til å utføre praktiske gjøremål i boligen, overholde sine økonomiske forpliktelser samt plikter knyttet opp mot boforholdet og til 16

17 naboer. Mange trenger også bistand til å nyttiggjøre seg andre tiltak og tjenester som ivaretar egen helse, forebygger isolasjon og bidrar til en meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. 4.1 Evaluering av handlingsplan vedtatt , K. Sak 84/06. Begrunnelsen for å utarbeide en handlingsplan var i utgangspunktet behovet for et styringsverktøy for å fremskaffe egnede boliger for vanskeligstilte. Press i boligmarkedet kombinert med kravet til de tjenester kommunen har ansvar for ble etter hvert en stor utfordring. Fra sentrale myndigheter betraktes planen nå som et etablert planverktøy i kommunene og data fra bl.a. registrering av boligsøkende brukes i sammenheng med den årlige KOSTRA- rapporteringen. Fra sentrale myndigheter blir handlingsplanarbeidet videreført i forskjellige sammenhenger. Her kan nevnes at det er etablert kommunenettverk. Det arrangeres kurs/konferanser og befaringer med forskjellige tema. Dette for å styrke boligsosialt arbeid, men også som et ledd i arbeidet for sentrale myndigheter når det gjelder prioritering av tiltak og løsninger. Tiltak som er satt i verk: - Riving av 2 leiligheter, bygging og ferdigstillelse av 8 leiligheter i Fossliveien 14 i 2008/2009. Innvilget tilskudd 2,4 mill.kr. - Riving av 6 leiligheter, bygging og ferdigstillelse av 15 leiligheter i Skolegata 15 i 2009/2010. Innvilget tilskudd 6,264 mill.kr. - Riving av 2 leiligheter, bygging og ferdigstillelse av 4 leiligheter i Prestmoveien 16 i 2009/2010. Innvilget tilskudd fra Husbanken kr ,-. - Prosjektering for riving av 4 leiligheter og bygging av 10 leiligheter i Thyholtveien 14. Omsøkt tilskudd 2,537 mill.kr. Forventet byggestart i Prosjektering for bygging av 16 leiligheter som utvidelse til Lånke Bosenter. Innvilget tilskudd 7,43 mill.kr. Byggestart i 2010 og forventet ferdigstilt i Prosjektering for riving av 4 leiligheter Fossliveien 16 og 18, og bygging av nye 16 leiligheter i Fossliveien 16. Prosjekteringen startet i 2010 med forventet byggestart i Økonomiske virkemidler tilskutt fra Husbanken: - Bevilgning av tilskudd fra Husbanken til viderefordeling i planperioden ; 8,28 millioner kroner. 17

18 - Bevilgning av tilskudd fra Husbanken til kommunale utbyggingsprosjekter i planperioden ; 24,8 millioner kroner(inkl. bosentra). I planperioden ; 17 millioner kroner (inkl. bosentra). - Ovenstående nybygging har gitt mulighet for rehabilitering av andre eldre eiendommer til spesielle formål. Fra statens side er det økt fokus på det boligsosiale arbeidet. Husbanken er regjeringens verktøy i boligpolitikken og er en koordinator på den statlige innsatsen, og skal være rådgiver for kommunene. Husbanken stiller som krav at kommunene skal ha utarbeidet en boligsosial handlingsplan for at vi i hele tatt skal bli vurdert i forhold til tilskudd til de forskjellige boligprosjekt. 4.2 Kommunal boligforvaltning Kommunens boligoppgaver. Boligpolitikken i Stjørdal kommune kan virke uklar, preget av sektorisering der flere instanser har delansvar. Tildeling av kommunale gjennomgangsboliger foregår på flere steder i omsorg. Det eksisterer flere inntaksteam/tildelingsteam. Dette kan i enkelte tilfelle være hensiktsmessig, men ofte medfører dette dobbeltarbeid og lite helhetlig oversikt. En slik oppsplitting av ansvaret kan medføre at oppgavene blir fragmenterte og personavhenging. Ikke minst kan dette være uoversiktlig for brukeren. Mangel på kommunikasjon mellom de som har ansvar for spesielle delprodukter (eks. boligbehov for eldre, omsorgsboliger) kan føre til eksempelvis følgende: Boliger blir stående tomme fordi den opprinnelige målgruppen ikke lenger har behov Kanskje brukerne i stedet for en eldrebolig er best tjent med å få tilbud om tilskudd til tilpasning av boligen? Mangel på en totaloversikt over de behov og virkemidler som eksisterer. Det bør også vurderes om forvaltningen er organisert på en hensiktsmessig måte, eller om kommunen skal gå inn for nye måter å organisere arbeidet på. Eksempler på hva som inngår i kommunens boligsosiale arbeid: Overordnet planlegging: Arealplanlegging Oversikt over generelle behov Oversikt over boligbehov for vanskeligstilte Boligfremskaffelse: Byggherrefunksjon Kontrakt med entreprenører Utbyggingsavtaler 18

19 Kjøp/innleie av kommunale boliger Boligformidler i det private marked Boligtildeling: Tildeling av kommunale boliger (gjennomgangsboliger, trygdeboliger, flykningeboliger, boliger til psykisk utviklingshemmede, tjenesteboliger etc.) Forvaltning, drift og vedlikehold: Inngåelse av husleiekontrakter Husleieinnkreving Inn-/utflytningsrutiner Vedlikehold Utbedre anmerkninger i forbindelse med pålegg fra kontrollerende organer(brann-, fyrings og el.tilsyn) Tilrettelegging og rehabilitering Booppfølging: Booppfølging Botrening Tjenesteyting, lovpålagte tjenester Boligfinansiering: Tildeling av lån- og tilskudd til utbedring av bolig Tildeling av personrettede lån og tilskudd Økonomisk rådgiving Bostøtte Sosialhjelp til boligformål Bomiljø: Nærmiljø/bomiljøprosjekter Tilrettelegging og fornyelse av boligområder Kommunale utleieboliger. Definisjon: Kommunale utleieboliger er boliger som kommunen eier. Kommunen fastsetter husleien for disse. Innleide boliger er private boliger for framleie. Kommunen fastsetter prisen for framleie, som hovedregel lik prisen for innleie. Private boliger er eid av den private utleier og leies ut direkte til leietaker. 19

20 Kommunale disponerte utleieboliger er boliger som kommunen eier, leier for framleie eller private utleieboliger som kommunen har tildelingsrett til. Under arbeidet med boligprogrammet har det ikke latt seg gjøre å sette i gang en ny omfattende gjennomgang. Ut i fra de siste års erfaringer er det behov for en ny vurdering. Bl.a. kan noen av de vedtatte solgte eiendommer i dag være verdifulle eiendommer for eventuelt rehabilitering/nybygging/strategisk salg for å dekke nye behov. Under tiltak er ny kartlegging/vurdering av den kommunale boligmassen ført opp som et prioritert tiltak. Det bør settes av tid og resurser til i planperioden fra 2011 til Aktuelle problemstillinger: Har vi nok kommunale utleieboliger? Hvor mange boliger vil det være behov for? Hvilke type boliger har vi behov for (integrerte, samlokaliserte, gruppeboliger)? Er den boligmassen vi har egnet for de behovene som eksisterer(størrelse, antall rom, tilgjengelighet)? Hva bør vi gjøre for å få en mer egnet boligmasse? Har kommunen tilfredsstillende oversikt over sine beboere? Er det behov for større gjennomgang av kontraktsforholdene? Hvilke strategier skal kommunen legge opp til for å sikre bedre/riktigere benyttelse av boligene. Er tildelingskriteriene gode nok, og hvilke tiltak kan bedre tildelingskriteriene? Er forvaltningen oversiktlig for saksbehandlere/bruker/ledelse? Er det behov for organisatoriske tilpasninger? Ved innleie av private boliger/borettslag oppfølging av eiere? Intensjonen er at dette skal gi et grunnlag for å ta stilling til om antallet kommunale boliger skal økes/reduseres og strategier for hvordan kommunen kan klare dette Tjenesteboliger. Kommunen har i forrige planperiode hatt et stadig mindre behov for tjenesteboliger, og har i denne perioden omklausulert en del av disse til gjennomgangsboliger. Økt behov for tjenesteboliger i neste planperiode bør løses ved at kommunen kjøper andeler i borettslag. Det bør være en målsetting at ansatte etter relativ kort tid skal kjøpe/skaffe seg egen bolig. Dette kan bidra til at kommunen kan omdisponere tjenesteboliger til gjennomgangsboliger, slik at en får fornyelse av gjennomgangsboligene Private utleieboliger. Kommunene oppfordres av Husbanken til å satse på et sammensatt tilbud av utleieboliger. 20

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Boligsosial handlingsplan for Stjørdal kommune 2011-2015

Boligsosial handlingsplan for Stjørdal kommune 2011-2015 Boligsosial handlingsplan for Stjørdal kommune 2011-2015 Innhold Boligsosial handlingsplan for Stjørdal kommune... 1 2011-2015... 1 Forord... 3 1. Sammendrag.... 4 1.0. Sammendrag.... 4 1.1. Konkrete tiltak

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.06. 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.06. Behandlet i styringsgruppen:

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand

Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand 22.09.16 Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken Regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle

Detaljer

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Husbanken. mål, rolle og virkemiddel, kopling til regional og kommunal planlegging

Husbanken. mål, rolle og virkemiddel, kopling til regional og kommunal planlegging Husbanken mål, rolle og virkemiddel, kopling til regional og kommunal planlegging Disposisjon Del 1: Bolig i det kommunale plansystemet Del 2: De kommunale boligoppgavene Del 3: Samarbeid med Husbanken

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1 Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT:

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT: Lørenskog kommune PUBLISERT: TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus BOLIG, RUS OG PSYKISK HELSE OMRÅDE: BOLIGSOSIALT ARBEID HELSE OG OMSORG Hvordan lykkes med en overordnet boligsosial strategi?

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Mariann Blomli, sekretariatsleder Boligsosialt utviklingsprogram 13. september 2011 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Tilskudd og lån til kommunale boliger. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren

Tilskudd og lån til kommunale boliger. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Tilskudd og lån til kommunale boliger v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Finansiering av kommunale boliger 1. Investeringstilskudd (ikke lån) Til omsorgsboliger og sykehjem mm Gjelder tiltak for personer

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2013-2016. Kvalsund kommune. Et godt sted å bo

Boligpolitisk handlingsplan 2013-2016. Kvalsund kommune. Et godt sted å bo Boligpolitisk handlingsplan 2013-2016 Kvalsund kommune Et godt sted å bo Innledning Kvalsund kommune har ikke tidligere hatt en boligpolitisk plan. Denne planen har kommet til av to grunner: 1. Statlige

Detaljer

Frokostmøte Husbanken Sør

Frokostmøte Husbanken Sør Hvordan lykkes i det boligsosiale arbeidet? Frokostmøte Husbanken Sør 14. mai 2013 Boligsosiale utfordringer - 2010 Mange fattige Høye utleiepriser Mange bostedsløse Mange truet av utkastelse Boligløft

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Oppføring av boliger med kommunal tildelingsrett på Lundskogen - valg av utbyggingsmodell og salg av tomt

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Oppføring av boliger med kommunal tildelingsrett på Lundskogen - valg av utbyggingsmodell og salg av tomt TYDAL KOMMUNE Arkiv: L71 Arkivsaksnr: 2016/103-4 Saksbehandler: Grete Sandvik Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Oppføring av boliger med kommunal tildelingsrett

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen 2007 2009 Prosjektarbeid Klar begynnelse Klart mandat Klar slutt Forankring Forankring

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Urban boligplanlegging for alle

Urban boligplanlegging for alle Urban boligplanlegging for alle Virkemidler for en god boligplanlegging Seminar, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Karin Lindgård Konst. Regiondirektør Husbanken øst «Bolig er på en måte alt men det er vanskelig

Detaljer

Husbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning

Husbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning Hva nå da? Husbanken fremover Bolig for velferd er overbygningen for det vi gjør frem til 2020 Husbanken skal være en fremoverlent boligekspert som samarbeider med kommunene og andre statlige aktører Nytenking

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Velferdsteknologi Husbankens rolle Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Husbankens tilnærming er boligpolitisk Vi skal: formidle kunnskap og erfaringer være orientert om utviklingen gi

Detaljer

Husbankkonferansen. Husbankens virkemidler for boligframskaffing

Husbankkonferansen. Husbankens virkemidler for boligframskaffing Husbankkonferansen Husbankens virkemidler for boligframskaffing Hvem er vi og hva er vi til for? Husbanken, før og nå Strategier for boligframskaffelse Virkemidler, kommune og bransje Virkemidler, individrettede

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON 1. INNLEDNING Kommunestyret i Gjøvik kommune vedtok i møtet den 28.10.2010 at kommunen skulle søke opptak i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram. Husbanken har innvilget

Detaljer

Bård Misund Morten Myking

Bård Misund Morten Myking Bård Misund Morten Myking Stjørdal 19.10.2016 Boligsosial arbeid og planlegging Molde kommune fra 2009 1. Plan- og utviklingsstyret oppnevnt som styringsgruppe i møte 03.11.09. 3b. Kommunale boliger Antall:

Detaljer

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen 2016 Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren ved siden av helse, inntekt og utdanning Bolig en

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Bodø kommunes retningslinjer for startlån

Bodø kommunes retningslinjer for startlån Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

Samling prosjektledere Fokuskommuner. 2 september 2013 V/ Husbanken

Samling prosjektledere Fokuskommuner. 2 september 2013 V/ Husbanken Samling prosjektledere Fokuskommuner 2 september 2013 V/ Husbanken Boligpolitikk - Siden sist Ny boligmelding fremlagt Helhetsperspektiv Boligmarked Kvaliteter i boligmassen Boligpolitikk som en del av

Detaljer

HAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post:

HAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post: HAMARØY KOMMUNE Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: 75 76 50 14 E-post: postmottak@hamaroy.kommune.no f r a n t z. n o HAMARØYMODELLEN 1-2-3 Et boligpolitisk kinderegg HAMARØYMODELLEN BAKGRUNN: Høsten

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre! Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Husbank-konferansen 2016 Bodø v/ Torhild Berg Skjetne

Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Husbank-konferansen 2016 Bodø v/ Torhild Berg Skjetne Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler Husbank-konferansen 2016 Bodø 11.10.16 v/ Torhild Berg Skjetne Hvem er kommunale leietakere 2 Utestengt fra boligmarkedet?

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen

Oslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen Oslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen 2007 2009 Prosjektarbeid Klar begynnelse Klart mandat Klar slutt Forankring Mål Kartlegging

Detaljer

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER OVERORDNEDE MÅLSETNINGER, JFR. TILTAK 6, TILTAKSPLANEN. OVERSENDELSE KMD OG ØVRIGE DEPARTEMENTER TIL ORIENTERING, 19.6.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Om

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: 1 Formål med sluttrapport: Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i Boligsosialt utviklingsprogram med vekt

Detaljer

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 20.10.13 i k.sak 075/13 samt justert av Rådmannen med virkning fra 15.05.14 i henhold til ny forskrift om startlån

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1

Detaljer

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER UKM 2012. Utsikten Kunstsenter. BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER Kvinesdal kommune 2016 2021 Status, utfordringer og satsingsområder Vedtatt: Innhold 1.0 Innledning 2 1.1 Mandat 2 1.2

Detaljer

KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013

KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 Metode og gjennomføring Målgruppe: Husbanken Region Midt Norges programkommuner Metode: webundersøkelse Tema for undersøkelsen: prioriterte boligsosiale oppgaver Gjennomføring:

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972

Saksframlegg. Trondheim kommune. Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972 Saksframlegg Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken om kommunens satsning på boligrådgivning

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig NAV STRAND STRAND KOMMUNE Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig Vedtatt av Strand kommunestyre 28.10.2009 sak 47/09 Utleiebolig retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling

Detaljer

Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger

Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger 2016 2017 Sak nr. 2016/1905 1 Innhold 1. Innledning..Side 3 2. Organisering, målgruppe og mål Side 4 3. Trygghet i de kommunale utleieboligene...side

Detaljer

3. Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandling

3. Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandling TRONDHEIM KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Vedtatt av Trondheim bystyre 15.12.2011 1. Virkeområde Retningslinjene skal legges til grunn ved søknadsbehandling

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Utredning om kommunale boliger

Utredning om kommunale boliger Utredning om kommunale boliger Presentasjon for komiteene (Helse og omsorg, miljø og teknisk) 13.03.2014 Sigrid Hellerdal Garthe Mandat Det arbeides for mer effektiv utnytting av eksisterende kommunale

Detaljer

Husbankkonferansen Bolig for velferd

Husbankkonferansen Bolig for velferd Husbankkonferansen 2017 Bolig for velferd Nasjonale mål for boligpolitikken Boliger for alle i gode bomiljø Trygg etablering i eid eller leid bolig Boforhold som fremmer velferd og deltakelse 2 Vanskeligstilte

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING

SAKSFRAMLEGG RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/509 Saksnr.: Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING Rådmannens forslag

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2012 1553/2012 2011/2133 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/2 Eldrerådet 23.01.2012 12/2 Råd for funksjonshemmede 24.01.2012 12/2

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Ordninger Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

«Leve hele livet i egen bolig» Husbankens virkemidler Wenche Ervig

«Leve hele livet i egen bolig» Husbankens virkemidler Wenche Ervig «Leve hele livet i egen bolig» Husbankens virkemidler Wenche Ervig Om Husbanken 317 årsverk Disponerer 20-25 mrd. i årlig utlånsramme Finansierer ca. 5000 nybygde og 2000 utbedrede boliger Disponerer årlig

Detaljer

Boligsosialt arbeid. «De e itj`no som kjæm ta seg sjøl. Naust i vårlys

Boligsosialt arbeid. «De e itj`no som kjæm ta seg sjøl. Naust i vårlys Boligsosialt arbeid «De e itj`no som kjæm ta seg sjøl Naust i vårlys Flyktninger og boligkarriere Antall ansatte på Hotellet Scandic med flyktningebakgrunn? 9 personer med flyktningebakgrunn er eller har

Detaljer

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Disposisjon Hvorfor strategi og hvilke aktører er med er i strategien Bakgrunn tidligere strategier og utfordringsbilde sett fra

Detaljer

Bolig for (økt) velferd

Bolig for (økt) velferd Bolig for (økt) velferd En målrettet innsats for at alle skal bo godt og trygt Regiondirektør Margot Telnes Boligutvalget slo fast viktige utfordringer Mange får ikke nok hjelp Vanskelig å påvise resultater

Detaljer

3.0 HOVEDUTFORDRINGER Det er totalt registrert 28 personer i Eide som har det vanskelig på boligmarkedet.

3.0 HOVEDUTFORDRINGER Det er totalt registrert 28 personer i Eide som har det vanskelig på boligmarkedet. 1.0 INNLEDNING MANDAT Det skal utarbeides boligsosial og boligstrategisk handlingsplan for flyktninger, funksjonshemmede, unge og vanskeligstilte i n. Planen skal legges frem for politisk behandling innen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL GJELDER FRA Godkjent av Kommunestyret: K-sak / den Innholdsoversikt 1. Hjemmel 2. Oversikt over hvilke

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer