Ung i Oslo 2012: ende 32,2 prosent har begge foreldrene født f

Transkript

1 Ung i Oslo 2012: Svarprosent 72 Utvalg i underkant av Niende, tiende og første f videregående ende 32,2 prosent har begge foreldrene født f i et annet land. Disse betegnes som unge med innvandrerbakgrunn Tidligere Ung i Oslo undersøkelser i 1996 og 2006 Videre nasjonale tall basert på p Ungdata Her er temaet tredelt: bruk av rusmidler, bydelsforskjeller og endring

2 Hvor ofte den enkelte drikker noen form for alkohol kontrollert for kjønn 44 41,6 42,8 21,6 21,3 21,5 18,7 16,9 17, ,5 12,8 6 4,4 5,2 Gutter Jenter Alle Ch Sq 31,4 DF=4 p=,000 Aldri Av og til, men ikke så ofte som månedlig Bruker alkohol hver uke Har bare smakt noen få ganger Bruker alkohol nokså jevnt 1-3 ganger i måneden Flere gutter drikker aldri, - men det er også flere gutter som drikker hver uke

3 De som drikker jevnlig: 18 prosent av de unge har utvikla det vi kan kalle et regelmessig alkoholbruk Det vil si at de drikker månedlig m eller oftere Hvilke fordelinger finner vi når n r vi ser på p dette jevne eller regelmessige alkoholforbruket?

4 Andel som drikker alkohol månedlig eller oftere kontrollert for kjønn og etnisitet 22,4 24,3 23,3 17,5 18,3 17,9 7,1 5,3 6,2 Gutter Jenter Alle Gutter Jenter Alle Gutter Jenter Alle Alle Norske Innvandrere Alle: Ch Sq 1,1 DF=1 p=,295 Norske: Ch Se 3,3 DF=1 p=,069 Innv.: Ch Sq 4,3 DF=1 p=,037 Norske jenter drikker mest, jenter med innvandrerbakgrunn drikker minst Forskjellene mellom gutter og jenter er små

5 Andel som drikker alkohol månedlig eller oftere kontrollert for klassetrinn og etnisitet 40,7 31,2 19,9 15,6 9 6,9 2,7 6,5 9,2 9.ende 10.ende 1.videregående Alle: Ch Sq 656,0 DF= 2 p=,000 Norske Ch Sq 629,4 DF=2 p=,000 Innv.: Ch Sq 37,4 DF=2 p=,000 Alle Norske Innvandrere

6 Bruk av ulike typer alkohol: Andel som har drukket ulike typer alkohol siste 30 dager kontrollert for kjønn 31,7 28,2 29,9 24, ,6 23,8 22,3 17,5 15,6 12,6 14 Øl Rusbrus Vin Brennevin Øl: Ch Sq 13,3 DF=1 p=,000 Rusbrus: Ch Sq 65,8 DF=1 p=,000 Vin: Ch Sq 13,4 DF=1 p=,000 Brennevin: Ch Sq 16,5 DF=1 p=,000 Gutter Jenter Alle Den største forskjellen mellom gutter og jenter er at langt flere jenter 24,4 prosent mot 17,5 prosent har drukket rusbrus siste måned

7 Andel som har drukket ulike typer alkohol siste 30 dager kontrollert for klassetrinn 45,3 35,6 16,4 13,6 11,9 7,6 27,8 22,2 19,6 12,9 27,2 21,6 9.ende 10.ende 1.videregående Øl: Ch Sq 621,3 DF=2 p=,000 Rusbrus: Ch Sq 173,5 DF=2 p=,000 Vin: Ch Sq 512,5 DF=2 p=,000 Brennevin: Ch Sq 250,1 DF=2 p=,000 Øl Rusbrus Vin Brennevin Med økende alder og klassetrinn styrker ølet sin stilling som den foretrukne alkoholformen i ungdomsmiljøene

8 Beruselse: En nærliggende n konsekvens av å drikke alkohol er å bli beruset eller full Å bli full er sterkt knytta til hvor ofte og regelmessig den enkelte drikker Blant de som svare at de aldri drikker alkohol er det likevel 1,2 prosent som svarer at de det sist år r har drukket seg tydelig beruset Blant de som drikker månedlig m eller oftere er det rundt 93 prosent som svarer at de har drukket seg tydelig beruset det siste året.

9 Andel som oppgir at de en eller flere ganger har drukket seg tydelig beruset det siste året fordelt på kjønn og etnisitet 27,5 30,2 28,9 34,1 38,9 36,6 13,3 11,3 12,3 Gutter Jenter Alle Gutter Jenter Alle Gutter Jenter Alle Alle Norske Innvandrere Kjønn: Ch Sq 8,3 DF=1 p=,004 Etnisitet: Ch Sq 601,0 DF=1 p=,000 IGJEN: Norske jenter topper mens innvandrerjenter i minst grad drikker seg fulle

10 Andel som oppgir at de en eller flere ganger har drukket seg tydelig beruset det siste året - ut fra klassetrinn 57,7 35,3 28,3 45,3 16,1 12,9 6,5 13, ende 10.ende 1.videregående Alle: Ch Sq 817,6 DF=2 p=,000 Norske: Ch Sq 810,5 DF=2 p=,000 Innv.: Ch Sq 54,4 DF=2 p=,000 Alle Norske Innvandrere Økningen er mest markert blant de norske

11 KILDER OG DRIKKESTED: I Norge er aldersgrensa for å kjøpe øl l og vin 18 år, mens den er 20 år r for å kjøpe brennevin Det er heller ikke lovlig å skjenke, selge eller utlevere øl l og vin til personer under 18 år, og tilsvarende 20 år r for brennevin Hvor og hvordan får f r de unge tak i den alkoholen som de drikker?

12 Hvor eller hvordan unge som drikker alkohol av og til, månedlig eller ukentlig, får tak i alkohol Kjøper selv ved bruk av falsk legitimasjon 11,9 Kjøper på utested 8 Lager selv 3,3 Fått tak i alkohol i utlandet 9,3 Får av andre voksne, eller voksne kjøper for meg 21,3 Tar hjemme 29,1 Får av foreldrene Kjøper på vinmonopolet 8,6 7,6 Får av venner, eller venner kjøper for meg 71,7 Kjøper smuglervarer eller hjemmebrent 13,4 Kjøper selv i butikk 27, Den viktigste kilden er andre unge

13 Hvor unge, som drikker alkohol av og til, månedlig eller ukentlig, drikker alkohol noen ganger eller ofte Hjemme hos andre 71 På fest for videregående 36,3 Andre steder 35,7 Andre steder utendørs 22,8 På fest for ungdomsskolen 18,9 Hjemme 17,6 I sentrum 12,6 I en bar eller på pub På turer med idrettslag eller andre lag og foreninger I en ungdomsklubb 6,4 8,6 8,3 De unge drikker mest hjemme hos andre. Drikking i denne aldersgruppa er en sosial aktivitet.

14 Andel som har hatt ulike problemer eller negative opplevelser siste år ut fra hvor ofte de drikker alkohol 47,4 48,9 52,1 51,2 36,3 41,4 9,8 19,7 14,9 23, ,7 25, ,1 Kommet opp i slåsskamp, oppført deg dårlig eller gjort andre noe vondt Vært borte fra skolen Plutselig befunnet deg på et sted og ikke husket hvordan du kom dit Alle disse sammenhengene er sterkt signifikante Hatt en trist periode Blitt fortalt av en venn eller nabo at du burde slutte eller begrense drikkingen Drikker av og til, men ikke månedlig Drikker 1-3 ganger i måneden Bruker alkohol hver uke Denne typen problemer øker sterkt med omfanget av drikkingen. Det går ikke bare pent og pyntelig for seg.

15 Hva med bruk av andre rusmidler? Det er i første f omgang sett på p hasj og marihuana, andre narkotiske stoffer og sniffing (f.eks. lim)

16 Andel som siste år har brukt noen av følgende stoffer kontrollert for kjønn og etnisitet 11,6 9,9 9,1 6,6 7,2 4,8 3,9 4,1 5 4,4 6,3 5,8 5,5 7,3 6 Hasj eller marihuana Andre narkotiske stoffer Sniffet (for eksempel lim) Gutter Jenter Norske Innvandrere Alle Gutter bruker mer hasj. Ellers bare mindre forskjeller

17 Andel som siste året har brukt noen av følgende stoffet kontrollert for klassetrinn 14 7,7 4,4 3,8 8,5 6,6 5,1 3,8 3,6 9.ende 10.ende 1.videregående Hasj marihuana: Ch Sq 184,6 DF=2 p=,000 Narkotika: Ch Sq 10,0 DF=2 p=,007 Sniffet: Ch Sq 51,5 DF=2 p=,000 Hasj eller marihuana Andre narkotiske stoffer Sniffet (for eksempel lim)

18 Endringer: UIO 1996, UIO2006, UIO2012: Bruk av ulike rusmidler det siste året (9.ende, 10.ende og 1.videregående) 45,2 38,6 28,8 13,4 2,6 4,6 6, ,1 3,2 4,4 Sniffet Drukket deg tydelig beruset Brukt hasj eller marihuana Brukt andre narkotiske stoffer Reduksjonen i bruk av alkohol samsvarer med nasjonale trender

19 Alternativ innfallsvinkel: Spørsm rsmålet er: Hvor ofte har du brukt noen av de følgende f stoffene? Svaralternativene går g r fra aldri til 40 ganger eller mer.. Her er det altså ikke lagt noen begrensning til siste året I følgende f fordeling som viser andel som oppgir at de noen gang har bruk av ulike typer stoffer, er de som har svart 40 ganger eller mer på p alle er luka ut Det utgjør r 1,1 prosent av hele utvalget

20 Andel som noen gang har brukt noen av følgende stoffer eller preparater ut fra kjønn Sovepiller eller beroligende Hasj eller marihuana Hjemmebrent Sniffestoffer Kokain Amfetamin Ecstasy Anabole stereoider Fleinsopp Heroin LSD 3,5 3,7 3,9 1,2 1,9 2,7 1,3 1,9 2,5 1 1,7 2,4 1 1,7 2,5 1 1,6 2,3 0,9 1,5 2,2 0,9 1,5 2, ,4 7,8 9,6 12,4 13,4 16,6 19, Med unntak av hjemmebrent og sniffestoffer er alle kjønnsforskjeller signifikante på 99 prosent nivå Gutter Jenter Alle Sniffing kommer ut med lavere verdi

21 Andel som noen gang har brukt noen av følgende stoffer ut fra klassetrinn 16,9 17,2 15, ,3 8,7 7 3,9 4 4,4 4,1 2,4 2,2 1,7 1,8 1,9 1,9 1,9 1,8 1, ,6 1,6 1,5 1,6 1,7 1,3 1,6 1,3 1,51,61,4 Sovepiller eller beroligende Hasj eller marihuana Hjemmebrent Sniffestoffer Kokain Amfetamin Ecstasy Anabole stereoider Endringen er signifikant på 99 prosent nivå for hasj/marihuana, hjemmebrent og sniffing Fleinsopp Heroin LSD 9.ende 10.ende 1.videregående Vi finner også her at bruk av ulike narkotiske stoffer med unntak av hasj - flater ut eller går ned med økende klassetrinn.

22 Blandingsbruk: I hvor stor grad er det slik at de som bruker ulike stoffer for eksempel LSD og heroin - også bruker andre stoffer For en del av disse stoffene kan det her være v en alderseffekt - slik at unge bruker mer hasj og marihuana, men drikker seg også oftere fulle med økende klassetrinn For å unngå denne effekten er det i følgende f tabell bare sett på p elever i første f videregående ende

23 Elever i første videregående som noen gang har brukt ulike narkotiske stoffer, ut fra om de siste år har drukket seg tydelig beruset, brukt hasj/marihuane eller annen narkotika 93,6 66,7 4,3 29, ,2 20,9 16,5 16,7 13,2 6,2 7,1 4,7 5,1 1,22,2 1,22,4 1,21,8 0,81,8 0,91,4 3,2 4,4 0,91,7 Brukt has/marihuana noen gang Brukt kokain noen gang Brukt amfetamin noen gang Brukt ecstasy noen gang Brukt fleinsopp noen gang Brukt heroin noen gang Brukt LSD noen gang Ikke beruset siste år Druket seg beruset siste år Har brukt hasj siset år Her brukt annen narkotika siste år

24 Elever i første videregående som noen gang har brukt ulike preparater, ut fra om de siste år har drukket seg tydelig beruset, brukt hasj/marihuane eller annen narkotika 39,6 36,7 31,9 25,4 20,4 21,8 18,7 11,7 13,5 2,4 6,9 3,6 1,3 1,1 1,7 3,7 Brukt sovepiller eller beroligende noen gang Brukt hjemmebrent noen gang Brukt sniffestoffer noen gang Brukt anabole stereoider noen gang Ikke beruset siste året Drukket seg beruset siste år Har brukt hasj siste år Har brukt annen narkotika siste år DE som siste året har brukt annen narkotika har også en tendens til å stappe i seg andre typer preparater

25 Oslo og Norge - Ungdata: Kommuner der klassetrinn er oppgitt: Sørum, Nittedal, Ullensaker, Hamar, Stange, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Gran, Nordre Land, Skien, Tinn, Tvedestrand, Lyngdal, Sandnes, Stavanger, Klepp, Time, Gjesdal, Sola, Randaberg, Strand, Suldal, Tysvær, Tysnes, Kvinnherad, Kvam, Fusa, Austevoll, Øygarden, Hyllestad, Askvoll, Fjaler og Hammerfest (34 kommuner) Inkludert Oslo ungdomsskoleelever på p niende og tiende klassetrinn.

26 Andel som har drukket så mye siste år at de har følt seg tydelig beruset Oslo mot resten av landet kontrollert for kjønn og klassetrinn 51,1 48,6 53,5 45,3 42,5 48,5 30,3 28,3 32,3 28,3 27,8 28,9 15,2 15,2 15,2 12,9 12,1 13,5 4,7 5,8 3,6 Alle Gutter Jenter Alle Gutter Jenter Norge (ikke Oslo) Norge: Ch Sq 2829,6 DF=3 p=,000 Oslo: Ch Sq 817,6 DF=2 p=,000 8.ende 9.ende 10.ende 1.videregående Generelt ikke bare i Oslo drikker jenter noe mer. Oslo hadde kommet mindre gunstig ut om det hadde vært kontrollert for etnisitet Oslo

27 Andel som siste år har brukt hasj eller marihuana Oslo mot resten av landet kontrollert for kjønn og klassetrinn ,2 11,3 8,4 8,5 5,4 3,6 1,9 2,6 4,7 6,8 2,5 1,2 4 5,9 4,4 6,5 2,2 6,1 Alle Gutter Jenter Alle Gutter Jenter Norge (ikke Oslo) Oslo Norge Ch Sq 219,6 DF=3 p=,000 Oslo 184,6 DF=2 p=,000 8.ende 9.ende 10.ende 1.videregående Nivåene i Oslo er høyere spesielt gjelder det guttene. Også tilgjengeligheten er større i Oslo

28 Andel som siste år har brukt andre narkotiske stoffer Oslo mot resten av landet kontrollert for kjønn og klassetrinn 6,2 6 4,5 3,7 3,3 2,4 4,6 4,2 3,1 2,9 2,9 2,4 1,8 3,7 5,2 3,8 4,1 4,1 3,2 4,4 3,6 Alle Gutter Jenter Alle Gutter Jenter Norge (ikke Oslo) Oslo Norge: Ch Sq 30,2 DF=3 p=,000 Oslo: Ch Sq 10,0 DF=2 p=,007 8.ende 9.ende 10.ende 1.videregående IKKE vesentlige forskjeller

29 Andel som siste år har sniffet (for eksempel lim) - Oslo mot resten av landet kontrollert for kjønn og klassetrinn 6 7,57,3 4,6 8,68,5 7,5 5,1 6,5 6,1 4,4 4,1 7,7 7,9 7,4 6,6 6,7 6,5 4 3,6 3,2 Alle Gutter Jenter Alle Gutter Jenter Norge (ikke Oslo) Oslo Norge: Ch Sq 34,2 DF=3 p=,000 Oslo: Ch Sq 51,5 DF=2 p=,000 8.ende 9.ende 10.ende 1.videregående Vi finner nokså sammenfallende mønster med en klar nedgang i første videregående

30 Bydelsforskjeller: Oppvekstvilkår r og levekår r varierer betydelig mellom ulike bydeler Det er gammelt nytt I denne framstillingen skal det tentativt tas utgangspunkt i en tredeling av byen i østkant, vestkant og sentrum Dersom det i tillegg til geografi og himmelretning - også legges historiske og tradisjonelle føringer, f er det mulig å komme opp med følgende f fordeling:

31 Østkant, vestkant og sentrum: Til vestkanten er det naturlig å regne Vestre Aker, Ullern, Frogner, Nordre Aker, Nordstrand og til en viss grad Østensjø. Østkantbydelene er Søndre S Nordstrand, Grorud, Stovner,, Alna, og Bjerke Til sentrumsbydelene regnes Gamle Oslo, Grünerl nerløkka, Sagene og St. Hanshaugen.. Slik sentrum her er avgrensa ville det være v minst like korrekt å kalle dette området sentrum-øst st.

32 Andel unge der begge foreldrene er født i et annet land - fordelt på bydel Alna Gamle Oslo Stovner Søndre Nordstrand Grurud Bjerke Grünerløkka Sagene St.Hanshaugen Østensjø Frogner Nordstrand Ullern Vestre-Aker Nordre-Aker 6,6 6 7,2 14,4 12,4 19, ,9 45,9 45,5 62,2 57,7 57,5 54,1 51,4 Det er et tydelig skille mellom St. Hanshaugen til Østensjø

33 Alkohol og bydel: Andel unge der minst en av foreldrene drikker alkohol så ofte som "daglig" eller "flere ganger i uka" - mot bydel Frogner Vestre-Aker Ullern St.Hanshaugen Grünerløkka Nordre-Aker Nordstrand Sagene Østensjø Søndre Nordstrand Gamle Oslo Bjerke Grurud Stovner Alna 7,2 6, ,2 11,2 13, ,9 22,6 21,4 20, ,2 17,8 26, Foreldrene drikker mest på vestkanten og i sentrum

34 Andel som siste år har drukket seg tydelig beruset - ut fra bydel (vekta) Vestre-Aker Ullern Frogner 42,4 43,4 43,4 Nordre-Aker 35,6 Nordstrand 33,6 St.Hanshaugen Grünerløkka 29,4 31,1 Østensjø 26,3 Sagene Grorud Bjerke Gamle Oslo 24 22,5 22,4 21,3 Alna Søndre Nordstrand Stovner 18,1 17,7 17, DE unge drikker mest på vestkanten og minst på østkanten

35 Unge der den ene eller begge foreldrene er født i Norge. Andel som har drukket seg tydelig beruset mot bydel (vekta) Vestre-Aker Frogner Ullern Grünerløkka St.Hanshaugen Nordre-Aker Gamle Oslo Nordstrand Bjerke Alna Sagene Grorud Østensjø Søndre Nordstrand Stovner 36,1 35,9 35,5 33,7 32,4 31,7 29,7 29,1 27,8 27, ,7 45,3 44,9 44, Utslagene på bydel blir svekka. Det drikkes mest på vestkanten og i sentrum

36 Andel som sist år har brukt hasj eller marihuana - ut fra bydel (vekta) St.Hanshaugen Frogner Sagene 16 16,2 16,7 Ullern 12,2 Grünerløkka Gamle Oslo Vestre-Aker 10,9 10,7 10,6 Alna Søndre Nordstrand 7,9 7,9 Nordre-Aker Stovner Grorud Nordstrand Bjerke Østensjø 7,4 7,2 7,2 6,9 6,9 6, Mest hasjbruk i sentrum og på vestkanten

37 Andel som siste året har brukt "andre narkotiske stoffer" (ikke hasj/marihuana) mot bydel (vekta) St.Hanshaugen Gamle Oslo Grorud Frogner Sagene Stovner Ullern Alna Vestre-Aker Nordre-Aker Grünerløkka Bjerke Søndre Nordstrand Østensjø Nordstrand 3,7 3,6 3,6 3,4 3,3 3,2 4,5 4,5 4,4 4,1 4,9 5,3 5,5 6,5 8, SENTRUM kommer dårlig ut

38 Andel som siste året har sniffet (for eksempel lim) mot bydel (vekta) St.Hanshaugen Søndre Nordstrand Grorud Sagene Gamle Oslo Ullern Stovner Alna Østensjø Bjerke Nordstrand Vestre-Aker Grünerløkka Frogner Nordre-Aker 4,3 4,3 3,9 3,8 3,6 5,4 5,3 6,6 6,4 7,9 7,7 7,7 7,7 7,6 12, Minst sniffing på vestkanten

39 Bydelsforskjeller: Rus og tobakk Vestkant Sentrum Østkant Foreldrenes drikking Drikker mest Drikker mest Andel unge som sist år har drukket seg tydelig beruset Om den enkelte siste året er tilbudt hasj eller marihuana Andel som sist år har brukt hasj eller marihuana Bruk av andre narkotiske stoffer Andel som sist år har sniffet Flest har drukket seg tydelig beruset Størst tilbud Høyest andel Sniffer minst Størst tilbud Høyest andel Mest vanlig Røyking Røyker mest Røyker mest Beruser seg minst Snusing Snuser mest Snuser minst

40 Foreldre og familie: Sosiale forskjeller Relasjoner foreldre barn

41 Om foreldrene har utdanning på universitets eller høgskole 60 53, ,6 20, Ja, begge Ja, den ene av dem Nei ingen Langt flere av foreldrene i Oslo har utdanning på universitet eller høgskolenivå sammenliknet med resten av landet. Dette er en viktig grunn til at elevene i Osloskolene gjør det bedre på nasjonale prøver.

42 Andel av foreldre der begge har utdanning på universitet eller høyskolenivå mot bydel Vestre-Aker Ullern Nordre-Aker Frogner Nordstrand St.Hanshaugen Østensjø 52,3 57,6 65,6 71,3 77,3 80,5 84,1 Bjerke Sagene Grünerløkka Søndre Nordstrand Stovner Grorud Gamle Oslo Alna 42, ,6 34,5 33,3 31, Her er svært store forskjeller mellom de ulike bydelene.

43 Forskjellene holder seg men blir noe dempa når det kontrolleres for etnisitet Unge der den ene elle begge foreldrene er født i Norge. Andel av foreldre der begge har utdanning på universitet eller høysolenivå Vestre-Aker Ullern Nordre-Aker Frogner St.Hanshaugen Nordstrand 85,8 83,2 78,8 73,5 71,5 70,7 Bjerke Østensjø Grünerløkka Stovner Sagene Søndre Nordstrand 58,7 57,3 54, ,9 51,9 Gamle Oslo Grorud Alna 39, ,

44 Hvor mange bøker det er "hjemme hos dere" - ut fra etnisk bakgrunn , ,4 29, , ,3 18,2 16, ,8 6,3 4,4 3,8 1 Ingen Mindre enn til til til 1000 Mer enn 1000 Norske Innvandrerbakgrunn

45 Andel som mener det er 100 eller flere bøker "hjemme hos dere" - mot bydel Vestre-Aker Nordre-Aker Ullern Frogner Nordstrand Østensjø St.Hanshaugen Sagene Søndre Nordstrand Grünerløkka Bjerke Grorud Gamle Oslo Stovner Alna 42,8 41,7 41,6 37,2 52,7 49,6 48,3 47,7 61,5 63,6 88,4 85,1 82,8 82,2 78, Unge som bor på vestkanten, har klart flest bøker hjemme. Færrest bøker er det på østkanten og i sentrum.

46 Om familien har hatt god eller dårlig råd de siste to åra mot etnisk bakgrunn ,7 43,1 48, ,3 31, Vi har hatt god råd hele tida Vi ha stort sett hatt god råd 18,5 14,3 15,6 Vi har verken hatt god eller dårlig råd Ch Sq = 85,67 DF=4 p=,000 Norske Innvandrerbakgrunn Alle 3 3,7 3,2 1 2,5 Vi har stort sett hatt dårlig råd 1,5 Vi har hatt dårlig råd hele tida Fattigdom opplevd som en subjektiv størrelse, gir ikke spesielt store forskjeller

47 Andel som mener at familien de siste to åra "stort sett har hatt dårlig råd", eller hatt "dårlig råd hele tida" - mot bydel St.Hanshaugen Gamle Oslo Sagene 8,8 10,1 11,3 Grünerløkka Alna Stovner Søndre Nordstrand 5,2 5,3 5,1 8 Grorud Bjerke Østensjø Nordstrand Ullern 3, ,8 Nordre-Aker Frogner 2,6 3,4 Vestre-Aker Flest fattige unge i sentrum og færrest på vestkanten

48 Andel som mener det passer ganske dårlig eller svært dårlig at foreldrene pleier å vite hvor jeg er og hvem jeg er sammen med på fritida (vekta) Gamle Oslo St.Hanshaugen Frogner Sagene Stovner Søndre Nordstrand Grünerløkka Grorud Alna Bjerke Østensjø Ullern Vestre-Aker Nordre-Aker Nordstrand 5,9 5,8 5,1 4,8 4,8 6,8 10,3 10,2 9,5 9,2 9,1 8,6 8,1 12,8 15,1 Spesielt i enkelte av sentrumsbydelene er det mange som rapporterer at foreldrene mangler oversikt over hvor de unge oppholder seg og hvem de er sammen med på fritida

49 Utsagnet: Mine foreldre kjenner foreldrene til mine venner. Andel som mener det passer ganske godt eller svært godt ut fra bydel (vekta) Vestre-Aker Nordstrand Nordre-Aker Ullern Frogner Bjerke Østensjø Grorud Stovner Søndre Nordstrand Sagene Gamle Oslo St.Hanshaugen Grünerløkka Alna 56,9 56,7 55,6 55,2 55,2 54,6 53,8 61,4 63, ,4 69,8 68,2 67,3 74,5 Det er mest vanlig at foreldrene kjenner foreldrene til mine venner på vestkanten, og minst vanlig i sentrum.

50 Utsagnet: Jeg stoler på mine foreldre. Andel som mener det passer ganske dårlig eller svært dårlig ut fra bydel (vekta) St.Hanshaugen 9,7 Bjerke 7,3 Gamle Oslo Søndre Nordstrand Sagene Stovner Grorud Nordstrand Frogner Grünerløkka Alna Vestre-Aker Østensjø 7 6,7 6,6 6,5 6,2 6,1 5,9 5,7 5,6 5,5 5,3 Ullern Nordre-Aker 4 3,8 Flest unge har mangelfull tillit til sine foreldre på østkanten og i sentrum

51 Andel som svarer "svært gjerne" eller "gjerne" på spørsmål om "du" kunne tenke seg "å la dine barn vokse opp i det nærområdet der du selv bor" - kontrollert for kjønn og etnisk bakgrunn ,5 71, ,6 67,7 63,1 65, ,3 50, Norske Innvandrerbakgrunn Alle Gutter Jenter Alle

52 ENDRING FRA 1996 til 2012: Unge der den ene eller begge foreldrene er født i Norge. Om den enkelte vil la egne barn vokse opp i strøket der de bor 49,2 39,8 34,7 35,2 31,3 25,6 18,8 16,6 13,3 7,6 7,8 7,7 3,7 4 4,6 Svært gjerne Gjerne Verken ja eller nei Nei, helst ikke Nei, ikke i det hele tatt SPØRSMÅLET BLEI IKKE STILT til unge med innvandrerbakgrunn i 1996

53 Om den enkelte "svært gjerne" eller gjerne" kunne tenke seg å "la dine barn vokse opp i det nærområdet der du selv bor" - ut fra bydel (vekta) Nordre-Aker Vestre-Aker Ullern Nordstrand Frogner Østensjø St.Hanshaugen Grünerløkka Sagene Gamle Oslo Bjerke Alna Søndre Nordstrand Stovner Grorud 43,2 49,3 48, ,9 55,2 58,6 58,7 63,8 71,9 82,4 80,9 79,2 78,5 85, Flest på vestkanten

54 Unge med begge eller den ene av foreldrene født i Norge. Andel som "svært gjerne" eller "gjerne" kunne tenke seg å "la dine barn vokse opp i det nærområdet der du selv bor" - ut fra bydel (vekta) Nordre-Aker Vestre-Aker Ullern Nordstrand Frogner St.Hanshaugen Østensjø Gamle Oslo Sagene Grünerløkka Bjerke Stovner Alna Grorud Søndre Nordstrand 42,5 41,6 44,4 48,6 64,1 63,5 62,5 59,9 73,2 86,5 83, ,5 79,2 76, Fordelingen endrer seg lite om det korrigeres for etnisitet. Her er det tydelig at det er bydel og ikke etnisitet som er avgjørende.

55 Bydelsforskjeller: Foreldre og sosial bakgrunn: Andel av foreldre som har utdanning på universitet eller høgskole Antall bøker hjemme Dårlig familieøkonomi Foreldrenes oversikt over hva de unge foretar seg på fritida og hvem de er sammen med Om foreldrene kjenner foreldrene til mine venner Om de unge stoler på sine foreldre Om de unge kjenner foreldrene til sine venner Om den enkelte kunne tenke seg å la egne barn vokse opp der de nå bor Vestkant Sentrum Østkant Klart flest Klart flest Best familieøkonomi Best oversikt Klart mest vanlig Flest stoler på p sine foreldre Best kjennskap til vennenes foreldre Klart flest Dårligst familieøkonomi Minst oversikt Minst vanlig Klart færrest

56 SKOLE: HER GÅR G R VI RETT PÅ P KONKLUSJONENE

57 Bydelsforskjeller: Skole og utdanning: Tid brukt på lekser Karakterer Andel unge som trives dårlig på skolen Om den enkelte ofte gruer seg til å ga på skolen Om den enkelte kjeder seg på skolen Om den enkelte lærer mye spennende på skolen Om den enkelte opplever skolearbeidet som meningsløst Ulike konfliktsituasjoner med skolen eller lærerne Konsentrasjonsvansker Vestkant Sentrum Østkant Minst tid på lekser Høyest karaktersnitt Færrest trives dårlig Færrest gruer seg Kjeder seg minst Lærer mest spennende I minst grad som meningsløst Minst konflikter Lærer mest spennende Størst konsentrasjon svansker Fravær på grunn av skulk Skulker minst Skulker mest Kjeder seg mest

58 UTAGERENDE eller ANTISOSIAL ATFERD:

59 Ulike kriminelle eller antisosiale handlinger siste år - mot kjønn Lastet eller kopiert ned filer ulovlig fra nettet 42,5 49,3 56,3 Lurt deg fra å betale på buss, kino m.m 39,8 39,7 40 Klort eller lugget noen 19 21,6 16,2 Vært i slåsskamp hvor du har brukt slag eller spark 10,1 18,6 27,5 Stjålet penger eller ting fra noen i familien din Vært borte en hel natt uten at foreldrene dine visste hvor du var 14,1 15,6 12,5 12,3 11,8 12,7 Tatt med deg varer fra butikk uten å betale 9,5 6,9 12,3 Med vilje ødelagt vindusruter, postkasser, busseter e.l. (gjort hærverk) 7,5 4,4 10,7 Sprayet eller tagget ulovlig 5,2 4,2 6,2 Pint eller plaget dyr 3,1 2 4,1 Truet til deg penger eller ting 2,8 1,6 4,1 Stjålet penger eller ting fra en venn eller nær bekjent 2,8 2,2 3,5 Vært i slåsskamp hvor du har brukt våpen 2,5 1,1 4 Brutt deg inn for å stjele noe 2 1,2 2,7 Gutter Jenter Alle

60 Kommentarer: I overstående ende figur er alle som har kryssa av for maks verdi - 11 ganger eller mer - på samtlige spørsm rsmål l fjerna Det utgjør r 0,7 prosent slik at snittet for hver enkelt handling blir 0,7 prosent lavere enn det ellers ville blitt Vanligst er de minst alvorlige hendelsene Minst vanlig er de klart kriminelle handlingene

61 Basert på faktoranalyse inngår følgende klart kriminelle handlinger i samlemål for kriminalitet: Vært i slåsskamp hvor du har brukt våpen (for eksempel kniv) Truet til deg penger eller ting Brutt deg inn for å stjele noe Med vilje ødelagt eller knust vindusruter, busseter, postkasser eller lignende (gjort hærverk) Pint eller plaget dyr Sprayet eller tagget ulovlig på vegger, bygninger, tog, buss eller lignende Samlemålet er bygget opp slik at for hver enkelt handling gir 0 ganger 0, 1 gang gir 1 og 2 eller flere ganger gir 2 (maks 12) 86,8 prosent har ikke begått noen slike handlinger siste år

62 Verdien på samlemål for kriminalitet mot kjønn og etnisitet 0,77 0,48 0,2 0,34 0,43 0,6 0,57 0,27 0,42 Gutter Jenter Alle Gutter Jenter Alle Gutter Jenter Allen Norske Innvandrere Alle Ut fra dette målet er unge med innvandrerbakgrunn mer kriminelle. Det gjelder både for gutter og jenter

63 Verdien på samlemål for kriminalitet fordelt på bydel (vekta) St.Hanshaugen Gamle Oslo Alna Stovner Grorud Søndre Nordstrand Sagene Grünerløkka Frogner Bjerke Østensjø Nordstrand Ullern 0,42 0,37 0,33 0,32 0,29 0,29 0,59 0,58 0,57 0,51 0,5 0,67 0,86 Vestre-Aker Nordre-Aker 0,17 0,22 Mest kriminalitet er det i sentrum og på østkanten og minst på vestkanten. Forskjellene er til dels betydelige.

64 Unge der den ene eller begge foreldrene er født i Norge. Verdien på samlemålet for kriminalitet fordelt på bydel (vekta) Gamle Oslo St.Hanshaugen Stovner Grünerløkka Alna Søndre Nordstrand Grorud Sagene Frogner Østensjø Ullern Bjerke Nordstrand Vestre-Aker Nordre-Aker 0,16 0,19 0,28 0,27 0,26 0,35 0,34 0,42 0,41 0,41 0,57 0,56 0,55 0,69 0,68 Mønsteret holder seg med minst kriminalitet på vestkanten. De etniske forskjellene kan langt på veg forklares som en bydelseffekt

65 Endring fra 1996 til 2012: Ulike krimineller eller antisosiale handlinger (9.ende, 10.ende og 1.videregående) 64,8 52,1 40,4 26 6,9 4,8 4,9 3,12,3 3,6 2,9 3,7 4,75,9 2,7 3, ,2 12,8 12,9 12,2 9,6 10,3 8,2 Truet til deg penger eller ting Brutt deg inn for å stjele noe Vært i slåsskamp hvor du har brukt våpen Sprayet eller tagget ulovlig Med vilje ødelagt eller knust vindusruter, busseter, postkasser e.l. Vært borte er hel natt uten at foreldrene visste hvor du var Tatt med deg varer fra butikk uten å betale Sneket på buss, tog, kino o.s.v

66 OSLO og NORGE Ulike kriminelle eller antisosiale handlinger siste år (9.ende og 10.ende klassetrinn Lastet eller kopiert ned filer ulovlig fra nettet 45,7 53 Klort eller lugget noen 21,4 28,2 Lurt deg fra å betale på buss, kino m.m. Vært i slåsskamp hvor du har brukt slag eller spark Stjålet penger eller ting fra noen i familien din Tatt med deg varer fra butikk uten å betale Vært borte en hel natt uten at foreldrene dine visste hvor du var Med vilje ødelagt eller knust vindusruter, busseter, postkasser e.l. (gjort Hærverk) Sprayet eller tagget ulovilg Stjålet penger eller ting fra en venn eller nær bekjent Pint eller plaget dyr Truet til deg penger eller ting Vært i slåsskamp hvor du har brukt våpen Brutt deg inn for å stjele noe 9,8 13,3 9,2 12,1 7,7 12,1 5,2 7,9 3 3,6 3,4 3,3 2,6 3,2 2,1 2,6 1,8 2,4 24,2 19,7 23,9 14,9 18,3 41,8 Ungdata Oslo

67 Konklusjoner: Her er andel som har kryssa av for 11 ganger eller mer på p alle fjerna. Det gjelder 0,5 prosent i Ungdatamaterialet og 0,9 prosent i Oslomaterialet Generelt ser de unge ut til å være noe mer lovlydige i Oslo Unntaket er å lure seg fra å betale på p buss, kino o.s.v.

68 Mobbing: Her er brukt følgende f definisjoner: Å Mobbe: : Hender det at du er med på p plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på p skolen eller i fritida? Å bli Mobba: : Blir du selv utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på p skolen eller i fritida?

69 Om den enkelte enten sjøl blir mobba, eller utsetter andre for mobbing , ,9 2,3 1,8 1,1 1,1 0,8 3,3 1,5 0 Ja, flere ganger i uka Ja, en gang i uka Ja, omtrent hver 14 dag Ja, omtrent en gang i måneden Nesten aldri Blir sjøl mobba Mobber andre Omfanget av mobbing viser lave tall

70 Andel som er utsatt for mobing så ofte som hver 14. dag - fordelt på bydel (vekta) Stovner St.Hanshaugen Gamle Oslo Frogner Alna Grünerløkka Grorud Bjerke Søndre Nordstrand Nordstrand Vestre-Aker Østensjø Sagene Ullern Nordre-Aker 2,7 3,7 4,6 4,5 4,7 5,3 7,1 6,9 6,8 6,7 6,4 6,2 7,8 9 9, Tendensen er klar i retning av at det er minst mobbing på vestkanten

71 Bydelsforskjeller: Utagerende eller negativ atferd Samlemål basert på klart kriminelle handlinger Mobbing Opplevd vold Utøvelse av vold Vestkant Sentrum Østkant Minst kriminalitet Minst mobbing Minst opplevd vold Minst utøvelse av vold Mest opplevd vold Mest utøvelse av vold

72 Fritid: Vi går g r rett på p konkusjonene

73 Bydelsforskjeller: Fritid Medlemsskap i organisasjoner, klubber eller lag Antall kvelder i sentrum siste uke Antall dager i sentrum siste uke Antall netter (etter klokka 24.00) i sentrum siste uke Friluftsrelaterte aktiviteter Vestkant Sentrum Østkant Klart mest vanlig Færrest kvelder Færrest netter Mest vanlig Flest kvelder Flest dager Flest netter Færrest dager

74 Helserelaterte tema:

75 Psykiske plager og problemer: Andel som sist uke har vært "veldig mye" eller "ganske mye" plaget av ulike psykiske belastninger - ut fra kjønn Bekymret deg for mye om ting 32,6 43,3 53,5 Følt deg stiv eller anspent 22 28,4 34,6 Følt håpløshet med tanke på framtida 20 26,5 32,4 Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert 17,5 26,8 35,5 Hatt søvnproblemer 31,2 35,4 39,5 Følt at alt er et slit 35,3 43, Gutter Jenter Alle Nivåene er til dels skremmende høye

76 Samlemål l for psykiske plager: Det er på p enkleste måte m laget et samlemål for psykiske plager. Målet går g r fra 0 til 6 etter antall symptomer som den enkelte oppgir. Det vil si etter antall ganger den enkelte har kryssa av for veldig mye eller ganske mye plaget på disse 6 spørsm rsmåla.

77 Samlemål for psykiske plager - ut fra kjønn og etnisitet 3 2,5 2 2,57 2,08 2,23 1,92 2,47 2,03 1,5 1,56 1,59 1,57 1 0,5 0 Norske Innvandrerbakgrunn Alle Gutter Jenter Alle Jentene og spesielt de norske kommer dårligst ut

78 Samlemål for psykiske plager fordelt på bydel (vekta) Grünerløkka Frogner Gamle Oslo Sagene St.Hanshaugen Søndre Nordstrand Nordstrand Østensjø Ullern Bjerke Grorud Stovner Alna Vestre-Aker Nordre-Aker 2,01 2 1,99 1,95 1,93 1,92 1,92 2,2 2,16 2,14 2,12 2,12 2,1 2,09 2,31 Det er vanskelig å finne noe samlende mønster ut fra tematikken østkant, sentrum og vestkant

79 ENDRINGER FRA 1996 til 2006: Ulike psykiske plager og problemer: Andel som er "veldig mye" eller "ganske mye plaget" (9.ende 10.ende og 1.videregående) ,3 43, ,6 35, , ,424,5 28,4 26,5 26, ,121,3 24,4 21, ,6 10 Bekymret deg for mye om ting Følt deg stiv eller anspent Følt håpløshet med tanke på framtida Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert Hatt søvnproblemer Følt at alt er et slit

80 Oslo og resten av landet: Om den unge i løpet av siste uke har vært veldig mye eller ganske mye plaget av noe av dette (9.ende og 10.ende klassetrinn) Norge mot Oslo Bekymret deg for mye om ting 34,8 41,5 Følt deg stiv eller anspent 23,1 26,4 Følt håpløshet med tanke på framtida 21 25,7 Følt deg ulykkelig trist eller deprimert 22,3 25,6 Hatt søvnproblemer 26,3 34,3 Følt at alt er et slit 35,7 42,5 Ungdata Oslo Nivåene er klart høyere i Oslo

81 Så til noe helt annet: Hvor ofte den enkelte er så fysisk aktiv at han eller hun blir andpusten eller svett - mot kjønn 58,3 49,7 41,6 37,8 33,3 28,6 6,1 9,2 7,7 8,3 6,6 4,7 2,3 3 2,7 Minst tre ganger i uka 1-2 ganger i uka Et par ganger i måneden Sjelden Aldri Gutter Jenter Alle

82 Andel som er så fysisk aktiv at han eller hun blir andpusten eller svett minst 3 ganger i uka mot kjønn og etnisitet. 61,3 51,7 58, ,9 49,7 41,6 38,2 25,1 Gutter Jenter Alle Norske Innvandrerbakgrunn Alle Det er betydelige forskjeller ut fra etnisitet. Spesielt jenter med innvandrerbakgrunn er lite fysisk aktive!!!

83 Bydelsforskjeller: Helse og helserelatert atferd Andel som vurderer helsa til å være dårlig Psykiske plager Gode matvaner Vestkant Sentrum Flest opplever å ha dårlig helse Ikke tydelig mønster Best matvaner Fysisk aktivitet Mest fysisk aktive Østkant Flest opplever å ha dårlig helse Matvaner handler om å spise frokost, middag m.m. regelmessig og ofte

84 TIL SLUTT oppsummert: Til tross for store forskjeller mellom ulike bydeler og etniske grupper i Oslo, er det generelt forbausende små forskjeller mellom Oslo og resten av landet Unge i Oslo bruker mer tid på p lekser og det ser ut til at de i større grad prioriterer skole og utdanning Det er en tendens i retning av at unge i Oslo bruker mer hasj eller marihuana, men at de er noe mindre kriminelle Unge i Oslo rapporterer i klart større grad om ulike psykiske plager og problemer