Prosjektrapport for Hempa barnehage, Antall, rom og form

Transkript

1 Prosjektrapport for Hempa barnehage, Antall, rom og form Innhold: 1

2 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Tiltak og organisering 4 Evaluering. Barn, personalet og foreldre. 5 Kvalitetsøkning på vårt arbeid? 6 Økt læringsutbytte i skolen? 7 Felles målsettinger for barnehagene i Ringsaker. 8 Videre jobbing med prosjektet. 9 Regnskapsrapport. Prosjekt i engelsk. Spørreskjema personalet. Spørreskjema foreldre. 2

3 1 Prosjektbeskrivelse. Våren 2009 var Hempa barnehage lystne på å jobbe i prosjekt. Vi avsluttet prosjekt Tilpassa opplæring i 2005 og synes nå det ville være positivt for personalgruppa å jobbe for å øke kompetansen innen noen av barnehagens fagområder. I utgangspunktet hadde vi lyst til å jobbe i prosjekt med fordypning i Sansemotorikk. Mange av oss har jobbet lenge i barnehage og har erfart viktigheten av sansemotorisk trening for å gi alle barn et godt grunnlag for all videre læring. Vi har også opplevd at flere barn har motoriske vansker og at dette skaper hindringer i læring og utvikling. Da vi våren 2009 fikk forespørsel om å delta i prosjekt, måtte vi revurdere vårt tidligere valg. Vi bestemte oss raskt for at vi ønsket å jobbe med antall, rom og form. De pedagogiske lederne diskuterte om sansemotorikk og matematikk kunne kombineres. Vi fant fort ut at her var det store muligheter. I barnehageåret , hadde vi allerede jobbet med antall, rom og form. Så å si alle i personalgruppa hadde også deltatt på kurs innen tema. Dette var et kurs kommunen arrangerte i forbindelse med skolering i ny rammeplan. Det var imidlertid ikke så stor kunnskap om sansemotorikk. Barnehagen tok derfor kontakt med Frisk barn i kommunen. Her henvises barn med ulike motoriske vansker. På vår planleggingsdag 29/4 2009, fikk hele personalgruppa en teoretisk innføring om sansemotorikk av fysioterapeutene Elin Huru og Ida Aske Solberg. Vi fikk også delta på praktiske øvelser som stimulerer de ulike sansene. 3

4 2 Prosjektplan. Hvorfor matematikk og sansemotorikk? Sansemotorikk er bevegelser som har sammenheng med sansene våre og tolkning av inntrykk gjennom dem. Matematikk: handler om å kunne systematisere, kategorisere og sortere den virkeligheten vi omgir oss med. Bare en liten del av hjernen arbeider med verbale symboler, det blir derfor ikke tilstrekkelig å kunne erfare verden gjennom samtale og ord. Vi lærer gjennom kroppen. Sansemotorikk, grunnlag for læring: Kroppslig utfoldelse er en forutsetning for at nervesystemet utvikles slik det skal. Kroppslig utfoldelse er viktig for samspillet mellom bevegelser og hjernens tolkning av stimuli. Når læring skjer gjennom bruk av sansemotorikk, skaper dette variasjon i læringen, vi treffer flere individuelle måter å lære på. Læringsstiler. Sansemotorikk har alle elementene fra matematikk i seg(antall, rom og form) Vi bruker sansene/bevegelsene til å systematisere, kategorisere og sortere den virkeligheten vi omgir oss med. Dette var tema som ble tatt opp i personalgruppa for å få kunnskap om de ulike fagområdene og for å øke forståelsen for vår måte å jobbe med Antall, rom og form på. 4

5 Prosjektplan: Prosjekt, Utvikle matematiske begreper gjennom sansemotoriske øvelser Innhold: 1. Innledning 2. Prosjektplan. 1 Innledning. Stortingsmelding 41, Kvalitet i barnehagen, vektlegger barnehagen som en viktig læringsarena. Hempa barnehage ønsker å delta i utvikling av den gode barnehage hvor faglig styrke i personalgruppa skal føre til økt interesse for kunnskap hos barnet. Ved å gå inn i konkrete prosjekter vil personalets fokusering og refleksjon rundt temaet føre til kontinuitet og systematisering i det pedagogiske arbeidet. All læring i barnehagealder må knyttes til lek og bevegelse og ikke minst relasjoner og godt samspill med omgivelsene. Vi velger derfor å la barnets sanseapparat med oss gjennom prosjektet med å utvikle barns matematiske forståelse. 2. Prosjektplan. PROSJEKT, Utvikle matematiske begreper gjennom sansemotoriske øvelser Hempa barnehage Prosjektplan. Problemstilling: Hvordan tilrettelegge for utvikling av matematiske begreper gjennom sansemotoriske øvelser. Mål 1. Utvikle barns matematiske begreper. Stimulere til økt matematisk kompetanse og sansemotorisk trening. Delmål: 5

6 1. Få erfaringer med matematiske begreper gjennom leker, tilrettelagte matteaktiviteter, hverdagsaktiviteter og sansemotoriske øvelser. 2. Utvikle god kroppskontroll. Forbedre bevegelsessansingen. 3. Gjøre barnet bedre på å kunne orientere seg ved å kunne få øvelser/erfaringer rettet mot alle 7 sanser. 4. Gjennom sansemotorikken bli bedre i stand til matematisk læring. Mål 2. Utvikle personalets kompetanse innen matematikk og sansemotorikk. 1. Bli kjent med ulike arbeidsmåter innen matematikk. 2. Bli kjent med ulike måter å jobbe med sansemotorikk ute og inne. 3. Øke forståelsen for hvilke utviklingsområder vi stimulerer ved bruk av ulike aktiviteter. 4. Evne til å se at det er sammenheng mellom godt samspill og anerkjennelse for å kunne oppnå ønskede resultater hos barna. Prosjektstyring: Prosjektansvarlig: Ingrid Prosjektleder: Marie Prosjektgruppe: Ledergruppa Deltagere: Alle, barn og personalet. Samhandlingspartnere: 1. Frisk barn. 2. Hempa skole 3. Andre barnehager. 4. Bruk av kompetanse i personalgruppa. sy sammen kunnskap vi har fått via kurs/foredrag innen mattematikk og sansemotorikk. Tidsavgrensning: : Utvikle mattematiske begreper gjennom sansemotoriske øvelser : Sanseintegrasjon, økt kroppsbevissthet og koordinasjon gjennom bruk av dans, sangleker og matematiske leker. Progresjon: : Vi jobber i 2 månedsbolker. September og oktober, fordypning i Vestibulærsansen(likevekt) kombinert med mattematiske begreper knyttet til mål, vekt og størrelser. I denne perioden vil stimulering av visuell sans også bli en viktig del av opplegget.. November og januar, fordypning i taktilsansen(berøring) kombinert med mattematiske begreper knyttet til form, tall, mengder. Her vil det også være naturlig å ta med stimulering av lukt- og smakssansen. Februar og mars, fordypning i kinestetisk sans(bevegelsessans) kombinert med mattematiske begreper knyttet til posisjon og plassering. Stimulering av den auditive sansen kan bli et viktig supplement til tema denne perioden : Vi jobber i 2 månedsbolker. September og oktober, økt koordinasjon med vekt på sangleker m/bevegelse, matteleker knyttet til posisjon, plassering, rekkefølger. 6

7 Oktober og januar, sanseintegrasjon med vekt på dans til ulike sjangere. Få inn rytme, telling, ulike mattematiske begreper knyttet til ulik bruk av kroppen(tung, lett.høy, lav ) Februar og mars, øke kroppsbevissthet gjennom bruk av sangleker, mattematiske leker der det legges vekt på økt evne til å orientere seg i rom og tid, samt å bygge opp bevegelsesminne. Personalmøter, må ha en bolk med skolering og utveksling av erfaringer i forhold til mattematikk og sansemotorikk. Foreldremøtene, må handle om prosjektet vårt. Skrivedans, alle 5 åringene våre deltar en gang i uka over 4 mnd. Her får vi inn mye både sansemotorikk og mattematiske begreper. Ute- og innegrupper med vekt på mattematikk og sansemotorikk. En ansatt fra hver stue får ansvar for planlegging og gjennomføring for sin gruppe. Organisering av ulik fysisk aktivitet i uteleken, 2 ganger i uka. Ansvaret rullerer. Sangleker, bruk av Røris Dokumentasjon/evaluering. Bruke ledermøtene til evaluering. Bruke barneveiledermøtene til evaluering. Bruke stuemøtene til evaluering. Gruppene kan også evaluere seg selv underveis. 3 voksne, en kan observere. Notere ned det som observeres av mattematiske utsagn, aktivitet blant barna. Alle har hver sin bok å notere i. Samle alt på hver sin Mattetavle, fylle den opp i løpet av året. Det samme kan gjøres i forhold til sansemotorikken. Ser vi barna ta i bruk noe av det de har gjort på for eksempel gruppene. Følge med på mestringsutviklingen. Ta opp en videosnutt før jul og en etter jul på ute- og innegruppa. Ta med til diskusjon og evaluering på personalmøtet. Evaluering av læringsutbytte og den voksnes rolle for oppnåelse av dette(samspill og anerkjennelse). Ved avslutning av prosjektet bør personalet evaluere eget læringsutbytte av jobbinga. Økonomi: Utstyr: og læremateriell: kr. Vikar i forbindelse med prosjektarbeid, kurs.: kr. Kurs Frisk barn: 4000 kr. Reiseutgifter: 3000 kr. Det søkes om kr. Hempa barnehage Ingrid Sveberg, barnehageleder. 7

8 3 Tiltak og organisering. Jobber på tvers av avdelinger. Samme tema over 2 mnd. Planlegging og skolering skjer på personalmøter, kurs.. En pedagogisk leder på hver gruppe. Grupper på mandager og tirsdager. Ute og inne. Aldersinndelte gr. Stasjonsjobbing, 3 grupper som rullerer på ulike aktiviteter. (ca min) Organiserte leker ute 2 ganger i uka Barn konstruerer selv sine begreper ut fra handlinger med omgivelsene og samhandling og kommunikasjon med andre. Derfor må voksne aldri tro at de kan overføre sine begreper og sin tenkning til barna. Å lære matematikk er å sosialiseres inn i menneskenes felles matematiske kultur. I leken er barnet fritt til å prøve ut alternativer, og det reflekterer over forholdet til «virkeligheten». Denne formen for lek er faktisk en av drivkreftene i utviklingen av «ren» matematikk! (Einar Jahr) Lek i matematikk: Vi har et faglig læringsmål, og velger lek ut fra dette. Matematikk i lek: Vi ser og fokuserer på matematikken i barnas lek. (Artikkel i barnehageforum) 8

9 Tiltak: Uteaktiviteter: Laget hinderløype: 1 Stor/liten stubbe klatre opp på stubbene og stå på ett bein. 2 Ti steiner på rekke(med mellomrom) løpe sikksakk mellom steinene, hoppe, balansere. 3 Buet kvist knyttet opp mellom to trær klatre over eller krabbe under 4 En rett pinne satt opp til et tre slik at det blir en trekant gå igjennom 5 Klatretreet her kan du klatre hvor høyt du vil. 6 Steinrøysa klatre over 7 Tunnel, krabbe igjennom 8 Planken balansere, hoppe, stå på et bein, gå, løpe. 9 Balansehuske av tau huske eller snurre rundt. 10 En ring mellom to trær hoppe gjennom ringen. 9

10 Blindebukkløype (balansetrening uten å se) gå langs et tau mellom to trær. Tung/lett, kjenne på vekten av steinene, hvilken er tung og hvilken er lett. Lage store og små sirkler med bjørkekvister. Samle kongler, sortere etter størrelser. Innegruppe: Bygging/konstruksjon. Bruk av begrepene høy/lav, stor/liten, mange/få, kort/lang. Vekt og mål. Bruk av bilder/objekter for å illustrere, størrelser, mengder med mer. Bruk av vekt der barna måler ulike gjenstander. Lek med svamp med og uten vann(tung/lett). Balansere på lange klosser. Kims lek med bruk av mengdebegrep/størrelse/mål og vekt. Hvem er borte, den store eller lille elefanten Følepose: finn den store bilen/lille bilen. Kropp og bevegelse. Bruk av erteposer på ulike kroppsdeler, leke Kongen befaler Vær høy som en giraff, liten som ei mus, lang som en slange. Bruke terning gjøre ulike bevegelser med kroppen, snurre på stol, snurre rompa på gulvet, rulle pølse.. Visuell sans: gjemme den lille elefanten, hjelpe den store elefanten med å finne den igjen. ( la den delvis synes, her skal oppmerksomheten styres.) Bøker, rim, regler og sanger knyttet til tema blir også brukt. 10

11 Jente 4: Du Marje, a mor skjønne mye mer enn deg. Marje: Å? Jente: ja, for hu er mye større enn deg. Gutt 4: kan de største ha på joggesko i dag? Voksen: Nei det er de minste i dag. Gutt: å, men je er itte minst. Voksen: nei du er mellomst. Gutt 4: je er mellomminst- je kan ha joggesko. Sykkelbane Konstruksjon Fuglefanger, konstruksjon Det er for tida «in» å si at matematikken er overalt i verden omkring oss. Dette leder til en uberettiget tro på at ureflektert handling leder til matematisk forståelse. Det er på tide å slå fast at matematikken er inne i menneskers hoder; det er snakk om abstraksjon og systematisering. Matematikk blir det først av det når barnet gjennom refleksjon og språk kan bruke erfaringene til å finne ut noe som ikke er erfart direkte, eller til å kunne forutsi noe interessant. For at førskolelærere skal kunne stimulere barna i deres utvikling i matematikk, må de kjenne til de grunnleggende matematiske begrepene, hvordan barn bruker matematikk i daglige aktiviteter og hvordan matematisk forståelse utvikler seg hos barn Språklige begreper sentrale i barns tidlige matematikkutvikling Språklige begreper nøkkelen også i matematikkutviklingen? (Artikkel, Bh.forum, Einar Jahr) 11

12 12 Stimulering av taktilsansen, kombinert med matematiske begreper: knyttet til, form, tall og mengder. Lukt- og smakssansen som hjelpemidler.

13 Uteaktiviteter: Former: 1 Laget ulike former med kvister. 2 konglekasting etter instruks, gjennom de ulike formene. 3 Sisten, fri når du står i en bestemt form. 4 Skattejakt, finne noe ute som er rundt, firekantet. 5 Lage former med kroppen. 6 Henge opp ulike former, instruks: løp til treet med rød firekant. Se vi fant en sirkel. 13

14 Inneaktiviteter : Former: 1 Følelek: finn ulike former i posen. 2 Kim`s lek med former. 3 Lek: hente ulike former som er lagt ut over gulvet. 4 Lek: gå fra en side av rommet til en annen, bare ved å tråkke på for eksempel sirkler. 5 Lek: Alle barna får en form hver. Barna bytter former, mens musikk spilles. Når musikken stopper,finner alle med lik form sammen. 6 Lek: Det spilles musikk. Når musikken stopper går barna til den formen de får beskjed om. 7 Tegne og klippe ulike former. Hvilken sirkel ble det? Tall og mengder. 1 Bruke telleregler og tellesanger. 2 Bruke terning med øyne, tallsymbol 3 Lek: gjøre ulike aktiviteter ettersom hva terningen/tallet viser. 4 Lek: Bruke masse korker/knapper. Barnet plukker så mange korker som terningen viser. 5 Lek: Nissen eller tyven. Barnet får en viss mengde korker. Barnet går ut av rommet. Nissen gir flere korker, tyven tar. Hvem har vært her? 6 Kongen befaler: hent tre kopper, to biler.. 7 Lek: når terningen viser for eksempel to, skal to barn gå sammen. 8 Lek: Viser et tall, barna løper til så mange trær, steiner som tallet viser. 9 Lek/antall/gjenkjennelse: Fordel ulike gjenstander, med ulikt antall på ulike steder. Det skal være like gjenstander i hver gruppe, men antallet kan være det samme. Det kan for eksempel være tre biler, tre klosser. Barna skal erfare at selv om gjenstandene er ulike så er antallet det samme. Barna trekker et tallsymbol og går til det stedet som har det samme antall som tallet viser. 14

15 Taktilsansen: 5 Kjenne på ting som er varme, kalde osv. 6 Kjenne på forskjellige stoffer: mykt, hardt, glatt, ru 7 Leke med leire, snø, pappmache, lim, vann, fingermaling. 8 Kjenne på kamerat med bind for øynene og gjette hvem det er. 9 Kileleker. 10 En ligger med lukkede øyne, den andre plasserer gjenstander på kroppen, hvorpå kroppen? 11 I tilegg til taktilsansen, har vi også hatt smaks- og lukteleker. 12 Jobbet med trolldeig. 13 Laget tallsymboler med plastelina. 14 To og to følger etter hverandre. Stimulering av taktilsans. Samarbeid. Gutt 4:Du Bente jeg tror det er plass til 4 her på krakken. (antall) Gutt 4 : Du Marie vet du at 5 og 3 er 8? Marie: Å hvordan vet du det? Gutt: Fordi jeg har telt før og da husker jeg det. (antall) Gutt 5: Du, 5 tallet og 2 tallet er ganske likt. (tallsymbol) To krangler om fordeling av spillebrett. Gutt 5: Nå slutter dere å krangle, fordeler spillebrettene mellom barna. Gutt: Se nå har dere likt. Barn 3 år, ber om agurk. Tar en skive. Gutt 3 år som sender sier: vil du ha 2? Gutt 5:Du Marie pepperkaker er sprø og harde.(taktilsans) Gutt 4: Hvor er Odin? Voksen: han er ikke i barnehagen, han er ikke helt i form. Gutt: joda han er i form, han er helt firekanta. 2 små vil gå på 1 ski. Voksen sier at de kan ta på seg 2 eller 3 ski. det går ikke an å ha 3 ski! Jo! Sier en gutt på 5 år Jeg har treski hjemme på veggen. Gutt 4, hvis jeg hadde 3 bein, da hadde jeg løpt fortere enn alle. 15

16 Tema: fordypning i kinestetisk sans(bevegelsessansen)kombinert med matematiske begreper knyttet til posisjon og plassering. Auditiv sans(hørsel) som hjelpemiddel. I hvilken rekkefølge står dyra? Hvem står først..? Vi skal gå etter lyden, ikke se. Orientering i rommet. Kinestetisk sans: Speiling, to og to går sammen og speiler hverandres bevegelser, stilling. Lukke øynene bli instruert om kroppstillinger Trillebår Orientering i rommet. Følge jon Du halling. Bryting. Ta halen Alle får en hale som de fester i bukselinningen, på signal/musikk skal alle prøve å nappe halen til hverandre. Snipp og Snapp Barna blir delt i snipper og snapper. Alle sitter ned eller står stille. En voksen gir ordre til snippene eller snappene. Alle snippene løper til. Hopper, rygger fotografiet En tar bilde, går ut av rommet. Det gjøres endring i bildet (i rekkefølgen, stilling, plassering ) Hva har skjedd mens fotografen var ute? Knutemor. Lage knute med hverandre. Spindelvev, lage spindelvev, ikke lov å røre spindelvevet. 16

17 Aktiviteter knyttet til de matematiske begrepene: foran, bak, ved siden av, mellom, først, sist, første, andre, over, under, øverst, nederst. Kongen befaler: legg elefanten i øverste hylle, nederste skuff (bruk begrepene) Ta inn en stol, gi barna beskjed om å sette seg bak, forran, ved siden osv. Tampen brenner. Gjemme noe høyt, lavt, midt i mellom. Stå på rekke Den eldste skal stå først Den lengste skal stå lengst til venstre Det samme kan f.eks gjøres med ulike skostørrelser med mer. Lage møstre. En gutt, en jente.. to elefanter, en løve.dette er også en fin aktivitet i forming, begynne på et mønster og la barna fortsette. For eksempel. Trykke med hendene i maling, to grønne hender, en gul, en rød.. Fallskjermen er fin å bruke både inne og ute. Eks. Alle jenter går under skjermen, alle gutter bytter plass.. Vi har uendelig mange sanger,leker og eventyr som kan brukes her. Aktiviteter knyttet til auditive sans og kinestetiske sans: Bevegelse til musikk. Bruk av rytme, slå rytmen, bruke tromme, bevegelse etter rytme. Gå etter lyd med bind for øynene. Bevege seg etter musikk, stoppe/fryse stillingen når musikken stanser. Bevege seg etter musikk 2: sette ut ulike gjenstander som barna skal bevege seg mellom/ikke røre. La barna lytte og bevege seg til ulike typer musikk, gjerne med bind foran øynene. Dramatisk musikk, trist, lett, glad, romantisk 17

18 De 3 små griser, eller var det flere? Vi lager skulptur, først, sist.. Mattetavle, hvor står frosken? Vi lager mønstre, tre gule, en blå.kopier. To gutter på ski, 3 år. Den gutten som går bakerst begynner å gråte fordi han vil være først. Når gutten som er først når igjen sistemann, kommer kommentaren: Nå er jeg først!!! 18

19 4 Evaluering, barn, personalet og foreldre. Vurdering: Etter gjennomføring av tema ble mestring både motorisk og i forhold til matematiske begreper, testet i gruppene. I hinderløypa mestret samtlige av barna de motoriske aktivitetene. De eldste viste at de forsto de ulike begreper vi hadde vært innom i løpet av barnehageåret. De yngste viste økt forståelse, brukte de matematiske begrepene mer. Masse praksisfortellinger er registrert. Det blir litt liten tid for planlegging i hverdagen. Prosjektleder lager forslag til aktiviteter som kan brukes de neste månedene. De voksne opplever stort læringsutbytte både hos barn og seg selv. ( Tilbakemeldinger muntlig og skriftlig underveis, spørreskjema delt ut) Barna er blitt mer observante og interesserte i forhold til former, tall og mengder. Foreldrene har kommet med positive tilbakemeldinger. (spørreskjema er delt ut, tilbakemelding i det daglige, foreldremøte). Kaldt vær har gjort at vi har måttet endre litt på utegruppene våre. Vi har brukt skolen, andre stuer på disse dagene. Etter hver 2 månedersbolk, har personalet gitt skriftlig tilbakemelding om hva de har gjort, organisering, hvordan det har fungert, læringsutbytte hos barn og voksne. Vi har til nå ikke tatt i bruk noe kartleggingsverktøy, men har vært innom noen skjemaer som vi har fått via kursdeltagelse. 19

20 5 Kvalitetsøkning på vårt arbeid? Vi har uten tvil fått økt vår kompetanse innen områdene matematikk og sansemotorikk. Hele personalgruppa har fått kurs i Mattelek, hele personalgruppa har deltatt på kurs med Sansemotorikk i fokus. 1 fra personalgruppa har deltatt på MIO kurs. 3 har deltatt på kurs med tittelen Matematikk i barnehagen. 3 har vært på besøk på Vitensenteret på Gjøvik, samt besøkt en barnehage på Gjøvik som tidligere har jobbet med matte i prosjekt. 3 har besøkt Veldre barnehage som også jobber med Antall, rom og form og engelsk. Vi har bestilt Minirøris et gymprogram som fint kan brukes som supplement i de sansemotoriske mattegruppene. Vi har også hatt besøk fra en barnehage som bruker dette programmet og besøkt denne barnehagen. Vi er blitt vist i praksis de ulike øvelsene. Planleggingsdager og personalmøter har inneholdt skolering i tema. Fremvisning av PowerPoint, med oppsummering av prosjekt for hele gruppa. Vi har samlet utrolig mange leker og aktiviteter der vi stimulerer til kompetanseheving innen ulike mattematiske begreper. 6 Økt læringsutbytte i skolen? Den 3. mars hadde vi samarbeidsmøte med Hempa skole, der vi utvekslet ulike satsingsområder. Skolen la frem hvordan de jobbet med EYLP, stasjonsjobbing i matte og norsk. Barnehagen holdt en powerpoint fremvisning om hvordan vi har jobbet med prosjektet vårt: Prosjekt, Utvikle matematiske begreper gjennom sansemotoriske øvelser Lærerne synes det var spennende å høre hvordan vi hadde jobbet. De mente at mye av det vi holdt på med var grunnleggende kompetanse å ha med seg når barna starter på skolen. Vår stasjonsjobbing, ville også barna få på skolen. De ville være kjent med denne måten å jobbe på. 20

21 Noen ga også utrykk for at de kunne hente ideer fra det vi hadde gjort av ulike aktiviteter. Skoleleder var spent på om de ville merke noen læringseffekt på de elevene som kom fra oss til høsten. Prosjektrapport, vil bli oversendt skolen. Vi er overbeviste om at våre barn har fått økt sin kompetanse. Særlig har vi sett fremgang på en del av de barna som har vært umodne i forhold til matematisk kompetanse. Skolen var på ingen måte redde for at barna skulle kunne for mye, når de startet på skolen. Vi kommer til å holde kontakten med skolen, for å høre om de merker noen endring på våre barn i forhold til læringsutbytte i skolen. 7 Felles målsettinger for barnehagene i Ringsaker. MÅL: Barna skal få oppleve mestring og glede i møte med matematikk i barnehagen, og få grunnleggende begrepsforståelse innenfor dette fagområdet. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barn sin matematiske kompetanse. Barnehagen skal oppmuntre til barns egen utforsking og legge til rette for tidlig og god stimulering. De voksne må være bevisste på å venne seg til heller å stille åpne spørsmål og utforske problemet sammen med ungene, i stedet for å gi svarene, sier Gerd Åsta Bones. Når læring skjer gjennom bruk av sansemotorikk, skaper dette variasjon i læringen, vi treffer flere individuelle måter å lære på. Læringsstiler. Sansemotorikk har alle elementene fra matematikk i seg(antall, rom og form) Vi bruker sansene/bevegelsene til å systematisere, kategorisere og sortere den virkeligheten vi omgir oss med. Forskning gjennomført i 3 barnehager i Sverige viser at systematisk tilrettelegging 20 minutter hver dag gir stor effekt.( Bones. ) 4 hovedområder i matematikk som det bør legges vekt på: 1. Tall og antall 2. Former og mønstre 3. Rom og retning 4. Målinger 21

22 8 Videre jobbing med prosjektet. Vi har brukt dette året til å jobbe på tvers av stuene. Vi har fått samlet masse aktiviteter både med tanke på matte og sansemotorikk. Vi hadde i utgangspunktet allerede laget en videre plan for neste år. Vi kommer til å gå noe bort ifra denne planen, da barnegruppene blir annerledes(mange småbarn). Vi har også gjennom kurs, besøk etc. fått mange ideer på hvordan vi kan jobbe med matte i hverdagsaktiviteter i barnehagen. Dette vil vi ta med oss. Til høsten blir det mer stasjonsjobbing inne på avdeling. Vi bringer der videre de aktivitetene vi har samlet i dette barnehageåret. Det kan hende vi velger å trekke ut de eldste på egen Mattegruppe en dag i uka. Dette på lik linje med Skrivedansen vår. Vi går nå også inn i prosjekt med engelsk, dette tilsier også at vi må forenkle dagens opplegg noe. Engelsken vil vi ta med inn i matematikken, hverdagsaktiviteter, samling etc. Viktig i fremtiden å jobbe for økt bemanning i barnehagen, for å skape motivasjon til å jobbe med matte, engelsk med mer. I tilegg til det faglig pedagogiske innholdet i barnehagen, kommer masse praktiske arbeidsoppgaver. Du trenger ikke masse dyrt materiell for å jobbe med matte, men du trenger folk!!! 22

23 Prosjekt i engelsk. Vi ser for oss å bruke engelsk som en del av aktiviteten i: Antall, rom og form. Vi øver på å telle til ti på engelsk. Vi øver på ulike kroppsdeler Vi utnytter engelsk i forbindelse med måltider, lærer navn på matvarer, frukt.. Vi tar i bruk høflighetsfraser som: Hello, good morning, goodbye, thank you, please. Vi øver på yes/no og boy/girl. Gjennom enkle engelske sanger/regler kan vi lære navn på dyr, gjenstander, farger med mer. Forslag på sanger: 23 Bæ, bæ lille lam: Baa, baa, black sheep, Have you any wool? Yes sir, yes sir, Three bags full. One for the master, One for the dame, And one for the little boy Who lives down the lane.

24 Hode skulder kne og tå: Head and shoulder knees and toes. Head, shoulders, knees and toes, Knees and toes, Head, shoulders, knees and toes, Knees and toes, And eyes, and ears and mouth and nose, Head, shoulders, knees and toes, Knees and toes, Ro ro ro din båt: Row, Row, Row Your Boat Gently down the stream. Merrily, merrily, merrily, merrily. Life is but a dream! Fader Jakob: Are you sleeping, are you sleeping, Brother John, brother John, Morning bells are ringing, Morning bells are ringing Ding ding dong, ding ding dong. 24

25 Lille petter edderkopp: The itsy bitsy spider went up the water spout, Down came the rain and washed the spider out. Out came the sun that dried up all the rain, And the itsy bitsy spider climbed up the spout again. Regle/Rim: PUSSY CAT, PUSSY CAT Pussy cat, pussy cat, where have you been? I've been to London to visit the queen. Pussy cat, pussy cat, what did you there? I frightened a little mouse under the chair, 25

26 One, two, three,four, five: One 1, two 2, three 3, four 4, five 5, Once I caught a fish alive. Six 6, seven 7, eight 8, nine 9, ten 10, But I let it go again. Why did I let it go? Because it bit my finger so. Which finger did it bite? The little one upon the right. 26

27 Hvilke holdninger har du til å jobbe med Matte i barnehagen? Hvordan har du likt vår måte å jobbe med prosjektet på? Organisering, grupper, aktiviteter.. Spørreskjema for personalet. Hvilket læringsutbytte har du hatt? Hvilket læringsutbytte tror du barna har hatt? 27

28 Er det noe vi kunne gjort annerledes? Forslag på hvordan vi kan jobbe til høsten? Har barnet formidlet noe fra Mattegruppene Hjemme? Ja Spørreskjema for foreldre. Nei Lite Hva? Mål, vekt og størrelser. (Tung, lett, stor, liten, kort, lang, høy, lav.) Form, tall og mengder. (Telling, former..) Posisjon og 28

29 plassering. (først, sist, under,over Sansemotoriske øvelser,leker. Har barnet formidlet engelsk hjemme? Leveres barnehagen snarest mulig, da barnehagen skal levere inn prosjektrapport. 29